MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura."

Transkript

1 MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Hana Kučerová «AIKKAA EI OLE PALJON» Kvensk i Norge språkskifte eller språkbevaring? Magisterská diplomová práce Vedoucí práce: Eira Söderholm 2010

2 PROHLÁŠENÍ Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury. V Brně dne. 2

3 TAKK Jeg vil først og fremst takke min veileder Eira Söderholm, førsteamanuensis ved UiT, for verdifulle råd og kommentarer. Takk, Eira! Kiitoksii! Videre ønsker jeg å takke alle som har hjulpet meg, for deres innsats både under skrivingen og i den hektiske perioden før innleveringen. 3

4 INNHOLD 1 Innledning Den kvenske minoriteten i Norge Teoretisk bakgrunn Flerspråklighet Flerspråklig individ Flerspråklighet i samfunnet diglossi Språkskifte, språkdød eller språkbevaring? Språkskifte og asymmetriske maktforhold Språkskifte og språkdød. Språkbevaring Truete språk klassifikasjon Språklig økologi Språklig revitalisering Metodisk tilnærming Fishmans GIDS Giles, Bourhis og Taylors etnolingvistiske vitalitetsmodell UNESCO Language Vitality vs. Endangerment modell Hyltenstam, Stroud og Svonnis modell Kvensk språkbytte eller språkbevaring? Faktorer på samfunnsnivå kvener i storsamfunnet Storsamfunnets ideologi den norske minoritetspolitikk Politisk-juridiske forhold minoritetens rettigheter og deres implementering Utdanningsmessige forhold kvensk i skoler Økonomiske forhold Faktorer på gruppenivå kvener som minoritetsgruppe Demografiske forhold Næring Språkforhold Homogenitet/heterogenitet Etnopolitisk mobilisering og intern organisasjon

5 5.2.6 Institusjoner Medier Kultur og kulturelle ytringer «Aikkaa ei ole paljon» Resumé Kilder Primære kilder Internett Sekundære kilder Internett

6 1 Innledning Ifølge forskere er minst halvparten av verdens språk i fare for å forsvinne i løpet av kort tid. Omtrent 90 % av alle språk kan bli erstattet av de dominante språkene de fleste stedene ved slutten av det 21. århundre. 1 Språkskifte fra ett språk til et annet og språkdød er belagt i større omfang enn tidligere. Det lingvistiske mangfoldet er truet nå, mener mange, noe som får konsekvenser som går utenfor de rent lingvistiske rammene: The extinction of each language results in the irrecoverable loss of unique cultural, historical, and ecological knowledge. Each language is a unique expression of the human experience of the world. [...] Every time a language dies, we have less evidence for understanding patterns in the structure and function of human language, human prehistory, and the maintenance of the world`s diverse ecosystem. Above all, speakers of these languages may experience the loss of their language as a loss of their original ethnic and cultural identity. 2 For å reversere pågående språkskifteprosesser og bevare den lingvistiske og kulturelle diversiteten for kommende generasjoner, har man begynt med revitaliseringsarbeid flere steder i verden. I min mastergradsoppgave vil jeg fokusere på språkskifte og språkbevaring i konteksten av revitalisering av truete språk. 3 Jeg vil eksemplifisere denne problematikken med hensyn til kvensk og drøfte forskjellige aspekter som påvirker prosessene bak språkskifte og/eller språkbevaring i det kvenske språksamfunnet. Kvener/kväänit/kainulaiset er en norsk minoritet med en historisk tilknytning til Nord- Norge. Kvenene har bebodd de to nordligste fylkene, Troms og Finnmark tradisjonelt siden deres forfedre kom fra de finskspråklige områdene i dagens Nord-Sverige og Nord-Finland. Deres språk, kvensk/kväänin/kainun kieli, har vært et offisielt minoritetsspråk i Norge siden UNESCO Expert Group. Language Vitality and Endangerment. Paris, 2003, s. 2. [online]. Lastet ned <http://www.unesco.org/culture/ich/doc/src/00120-en.pdf> 2 Ibid. Med henvisning til BERNARD, Russel H. Preserving language diversity. Human organization 51 (1), 1992, s HALE, Ken. On endangered languages and the importance of linguistic diversity. I: Endangered Languages: Language loss and community response. Ed. Leonore A. Grenoble, Lindsay J. Whaley. Cambridge: Cambridge University Press, 1998, s Språkskifte er en følge av en språkkontaktsituasjon der en gruppe begynner å bruke språket til en annen gruppe. Derimot når en gruppe holder fast ved å bruke sitt språk til tross for at omstendighetene tilsier et språkskifte, snakker vi om språkbevaring. Begrepet språkdød brukes for å gi uttrykk for at det ikke lenger finnes noen språkbrukere av det aktuelle språket. Språket dør ut sammen med det siste mennesket som bruker språket. Språklig revitalisering er derimot et forsøk på å stoppe språkbyttet og få språket tilbake i bruk blant folk. Språkskifte og språkdød anvendes også som synonymer noen ganger. Jf. Kap og

7 Jeg vil gjennomføre en analyse av forholdene på makronivå og problematisere forholdet mellom majoritet og minoritet i forbindelse med språkskifte og språkbevaring. Jeg vil prøve å finne ut hva som står bak språkskiftet fra kvensk, og hvilke faktorer som styrker og svekker språkbevaringen eller heller hvordan det står til med det kvenske språket akkurat nå. Målet med denne avhandlingen er å undersøke situasjonen innenfor det kvenske språksamfunnet og peke dermed på utfordringer som revitaliseringsarbeidet kan møte. Min problemstilling er derfor følgende: Hvilke faktorer styrker/svekker språkbevaring av kvensk blant det kvenske språksamfunnet? Det kan virke rart at jeg har valgt å skrive om kvensk når jeg studerer nordisk. Kvensk er sammen med blant annet samisk et finsk-ugrisk språk innenfor den uralske språkfamilien, helt forskjellig fra både norsk, svensk og dansk som hører til den germanske gruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Kvensk er også ett av verdens truete minoritetsspråk. Det har pågått et omfattende språkskifte til norsk. Det er i hovedsak bare eldre folk som kan snakke kvensk i dag. Likevel eller heller akkurat derfor har jeg bestemt meg for å skrive masteroppgave i nordisk om kvensk. Kvensk sammen med andre minoritetsspråk i Norge er en del av den norske kultur og historie. Norge har heller ikke tidligere vært et homogent samfunn, og det gjelder særlig for strøkene helt nordpå hvor kvensk hører hjemme. Nord-Norge og hele Nordkalotten har vært en spennende møteplass for språk og kulturer lenge. Kvensk har oppstått som resultat av en langvarig kontakt mellom kvener, nordmenn og samer, og markerer den spesifikke språklige utviklingen til den opprinnelig østersjøfinskspråklige befolkningen som har slått seg ned i Nord-Norge siden 1500-tallet. Om bruk av kven og kvensk i arbeidet Kvenbegrepet er et omdiskutert og sensitivt emne. Verken fagfolk eller lekfolk er enige om hvilken benevning denne minoritetsgruppen skulle ha. Kven er en gammel utgruppebenevning som ble mest brukt av nordmenn til å omtale den finsktalende befolkningen i Nord-Norge på og 1800-tallet. I løpet av fornorskningsperioden fikk dette ordet en negativ konnotasjon og ble stigmatisert for mange generasjoner framover både innenfor minoritets- og majoritetsgruppen. I mellomkrigstida åpnet det seg en diskusjon om kvenbegrepet blant 7

8 tilhengere av kven, kvensk på den ene siden og finsk, finlender på den andre. På og 1960-tallet var ikke kven mye i bruk på grunn av tidligere begrepsmisbruk. Først på tallet opplevde kvenbegrepet en slags rehabilitering. Nå for tiden anvendes kven som politisk nøytralt fra norske myndigheters side. Likevel er det ikke uvanlig å møte finne, finsk, finskætta ved siden av kven. 4 Akkurat som det ikke finnes et entydig og generelt akseptert begrep overfor den etniske gruppen, er det heller ikke uproblematisk å benevne dens språk. Fra til begynnelsen av 1900-tallet ble språket kalt kvensk i offisielle sammenhenger. Dette endret seg ved begynnelsen av 1900-tallet, og i stedet for kvensk ble finsk brukt etter hvert. 5 I dag bruker de norske myndigheter kvensk igjen eller dobbelformen kvensk/finsk. I dette arbeidet anvender jeg kven og kvensk med både bevissthet om og respekt for at det også er andre betegnelser i bruk som inngruppebenevnelser. 4 HYLTENSTAM, Kenneth, MILANI, Tommaso. Kvenskans status. Rapport for Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur-og kirkedepartementet i Norge. Oslo, 2003, s [online]. Lastet ned fra <http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kkd/rap/2003/0001/ddd/pdfv/ kvenrapport_hyltenstam_slutversion_oktober.pdf> 5 SEPPOLA, Bjørnar. Opplæringa i finsk i norsk grunnskole. I: Leena Niiranen (red.). Ymmärys, kom frem! Alta, 1999, s

9 2 Den kvenske minoriteten i Norge Etter Einar Niemis definisjon er kvenene etterkommere etter det finskspråklige folket som kom til Ishavskysten i Nord-Norge før den andre verdenskrig. Den kvenske befolkningen har vært dokumentert i Nord-Norge siden 1500-tallet, men de fleste kom fra dagens Finland og Nord-Sverige i noen innvandringsbølger på og 1800-tallet. Den første hovedstrømmen kom allerede på 1700-tallet, og i hovedsak til Alta som var kvenenes sentrum på denne tida. I områdene mellom Nord-Troms i vest og Tanadalen i øst finnes den eldste kvenske bosetningen i Nord-Norge. 6 Fig. 1. Kart over den kvenske innvandringen 7 6 NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss." I: Anne Torekoven Strøm (red.). Kvenene en glemt minoritet? Seminarrapport. Tromsø: UiT, 1994, s SKARSTEIN, Sigrid, MALINIEMI, Helena. Kven i går kven i dag? Utstillingshefte. Varanger museum, avdeling Vadsø museum Ruija museum, 2004/2007, s

10 Det tradisjonelle kvenske bosetningsområdet strekker seg fra Lyngen i Nord-Troms vestpå til Varangerfjorden østpå. De viktigste sentrene er Skibotn, Nordreisa og Kvænangen i Nord- Troms og Alta og Porsanger-området med Lakselv og Børselv i Vest-Finnmark. I Øst- Finnmark er det bygdene Bugøynes, Neiden og Pasvik i Sør-Varanger og Vestre Jakobselv, Vadsø og Skallev i Nord-Varanger, Tana og andre små tettsteder. 8 Fig. 2. Kart over den kvenske bosetningen 9 Forfedrene til dagens kvener som begynte å slå seg ned i fjordstrøkene i Nord-Norge i den første fasen, kom som del av en gammel bondekolonisasjon fra områdene rundt Bottenviken. De drev fe- og jordsbruk, og i tillegg fisket de i havet. Kolonisasjonen fant sted allerede fra senmiddelalderen, og var et resultat av jordhunger i Nord-Sverige og Nord-Finland på den tida. Området var langt fra folketomt. Inne i fjordene og i innlandet levde samer, mens nordmenn som kom til Nord-Norge i middelalderen, bebodd kysten. 10 Grensene nordpå var uklare da, grensen mellom Norge og Sverige ble fastlagt først i 1751, grensen mellom Norge og Russland enda senere i Norske myndigheter ønsket den 8 HYLTENSTAM, Kenneth, MILANI, Tommaso. Kvenskans status, s. 2-3 med henvisning til KARIKOSKI, Elin, PEDERSEN, Aud-Kirsti. Kvenane/dei finskætta i Noreg. Språk, kultur og tilhøvet til nyinnvandrarar. Institutt for språk og litteratur, UiT i Tromsø, 1996, s HYLTENSTAM, Kenneth, MILANI, Tommaso. Kvenskans status, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig. I: Einar Niemi, Ottar Brox, Odd Mathis Hætta, Kjell Jacobsen, Hans K. Eriksen (red.). Trekk fra Nord-Norges historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1978, s

11 nye befolkningen velkommen av økonomiske, men også politiske grunner. Kolonisasjon av grenselandet var et viktig argument for den dansk-norske stat i striden om disse områdene. 11 En annen viktig drivkraft i migrasjonen var havfiske. Folk hadde deltatt i sesongfiske ved Ishavet i generasjoner, og myten om havet fullt av fisk og landet der man kunne skjære gull med trekniv spredte seg raskt. Mange fra innlandet dro på vinterfiske nordover. 12 Fra slutten av 1700-tallet fikk pomorhandelen med fiske økt betydning, og særlig på 1800-tallet var den en avgjørende faktor i økonomiske forhold. 13 Den andre bølgen fant sted på 1800-tallet da karakteren til den kvenske migrasjonen endret seg. Det var fremdeles en sterk befolkningsvekst og økonomiske og demografiske kriser samt hungersnød på 1860-tallet som bidro til utvandringen, men den kvenske migrasjonen på 1800-tallet ble i hovedsak styrt av andre mekanismer. 14 Arbeidsmarkedkrefter i moderne forstand begynte å virke. Hånd i hånd med økende fiskekonjunktur ble det utviklet fiskeindustri, og fiskeværene i Øst-Finnmark vokste. De første gruveanleggene ble åpnet. Bedriftene vokste fram, og med dem økte etterspørselen etter arbeidskraft. 15 Samtidig nådde migrasjonen Øst-Finnmarks kyst i større grad, den nye kvenske hovedstaden ble Vesisaari/Vadsø. De gamle bostedene var overbefolkete, og Øst-Finnmark og Varangerfjorden tilbydde store muligheter for jordbruk. 16 Hvem som helst kunne bosette seg og dyrke opp jorda. Det varte til 1860-tallet da den første reguleringen ble innført, og allerede mot slutten av århundret var det bare norskspråklige som kunne skaffe seg jord, som en del av fornorskningstiltakene som ble satt i gang på den tida. 17 Fra 1850-tallet fram til 1940-tallet ble den kvenske og samiske befolkningen nordpå utsatt for en hard assimilasjonspolitikk som førte til et omfattende språkskifte til norsk. I dag er antall aktive talerne i kvensk lavt, særlig blant barn og unge mennesker. Fornorskningspolitikken hadde sine røtter i nasjonalismen og voksende nasjonale følelser i det norske samfunnet som ble forsterket etter 1905 da den norsk-svenske union ble oppløst og den norske staten ble etablert. Det var også grunnen til at denne strenge 11 NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere. I: Reidun Mellem (red.). Innsyn i kvensk historie, språk og kultur. Seminarrapport. Norske Kveners Forbund, 2002, s NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig, s NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere, s NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig, s

12 assimilasjonspolitikken fortsatt ble gjennomført i den første halvdelen av det 20. århundre, altså i perioden da denne harde politiske linjen i andre land etter hvert ble forlatt. 18 Kvenene som tradisjonelt har bebodd grensetraktene mot Finland og Russland, ble betraktet som en sikkerhetsrisiko for Norge. 19 Myndighetene fryktet den russiske og finske fare. Med sin finske herkomst og forbindelse med Finland representerte kvenene ifølge norske myndigheter en slags femtekolonne og forlengde russiske armer. Situasjonen ble tilspisset etter at den norske nasjonalismen ble konfrontert med den finske. 20 I etterkrigstiden har det blitt åpnet vei mot en pluralistisk minoritetspolitikk. Holdninger til minoritetene generelt har blitt endret litt etter litt, i det minste når det gjelder myndighetene. Hallvard Tjelmeland skriver at innvandringsstopp i 1975 paradoksalt medførte en vending i minoritetspolitikken fra assimilasjon mot pluralisme. 21 Norge gikk bort fra fornorskningspolitikken. Ifølge Einar Niemi ble på den ene siden den harde fornorskningspolitikken ikke lenger gjennomført som statens offisielle politikk, men det ble heller ikke definert noen ny. 22 Samtidig begynte myndighetene å føre én politikk overfor samer og en annen overfor kvener. Kvener ble usynliggjort i det offentlige, mens samer fikk en spesifikk gruppeoppmerksomhet. 23 Marjut Anttonen skriver at kvenene ble oppfattet som assimilert allerede etter krigen og dermed oversett. 24 På og 1970-tallet ble kvenene gjenoppdaget av forskningen og kulturminnevernet. Først på 1980-tallet begynte kvenenes etnopolitiske mobilisering for alvor. Som gjennombruddet for den kvenske etnopolitikken regnes etableringen av Norske Kveners Forbund i Årene 1998 og 2005 betyr et vendepunkt for den kvenske minoriteten og dens status i det norske samfunnet. Kvenene ble erklært som nasjonal minoritet og deres språk fikk status som eget språk, men konsekvensene av assimilasjonspolitikken som språk- og identitetstap er ikke borte. 18 NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s ERIKSEN, Knut Einar. Gjensyn med den finske fare. I: Reidun Mellem (red.). Innsyn i kvensk historie, språk og kultur. Seminarrapport. Norske Kveners Forbund, 2002, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s TJELMELAND, Hallvard. Nyinnvandring til norske lokalsamfunn etter Kulturmøter. Lokalsamfunnet, lokalhistorie og møtet med det fremmede. Red. Ola Alsvik. Oslo: Norsk lokal institutt, 2004, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s ANTTONEN, Marjut. Etnopolitikk i Nord-Norge. Sammendrag på norsk. Etnopolitiikkaa Ruijassa. Suomalaislähtöisen väestön identiteettien politisoituminen 1990-luvulla. Helsinki: Suomalaisen kirjallisuuden seura, 1999, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s

13 3 Teoretisk bakgrunn Det oppstår noen sentrale spørsmål i sammenheng med språkbytte og språkbevaring: Hvorfor dør språkene ut? Hvordan finner man ut at et språk kommer til å dø ut? Hvordan kan man hindre at et språk dør? Eller omvendt: Hvilke faktorer styrker/svekker språkbevaring? Det har blitt utarbeidet modeller som prøver å svare på disse spørsmålene og beskrive mekanismer bak språkskifte og språkbevaring. Jeg vil se på dem kort i det neste kapitlet. Men først vil jeg rette oppmerksomheten mot to- og flerspråklighet. Jeg vil drøfte morsmålbegrepet og to- og flerspråklighet som individ- og samfunnsfenomen. Siden vil jeg gjøre rede for sentrale aspekter ved språkskifte og den motsatte tendensen, språkbevaring, på et mer generelt nivå. 3.1 Flerspråklighet Det finnes noen strategier man kan velge når man er i kontakt med to og flere språk. Én av dem er at man går over til å bruke språket til en annen gruppe. Det som skjer ved et språkskifte, er at man blir tospråklig i en fase før man blir enspråklig i det andre språket. Forutsetningen for at man bytter språk er tospråklighet. Tospråklighet eller flerspråklighet 26 i tilfeller der to eller flere språk er involvert, kan man beskrive ut fra to synsvinkler, på individplan (to- eller flerspråklig individ) og samfunnsplan (to eller flere språk i ett språksamfunn på et geografisk område) Flerspråklig individ Det finnes ulike typer flerspråklighet: 27 - Primær og sekundær - Additiv og subtraktiv Når man lærer språk uformelt, det betyr vanligvis i familien, er det snakk om primær flerspråklighet, i en formell situasjon (f.eks. i skolen) om sekundær. Additiv flerspråklighet er 26 I det følgende vil jeg bruke begrepet flerspråklighet i alle tilfeller der mer enn ett språk er involvert, altså også i stedet for tospråklighet. Begge begrepene blir anvendt synonymt. 27 BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten. Tvåspråkighet och kontaktligvistik. Lund: Studentlitteratur, [2001] 2007, s

14 når alle språk som barn lærer, har en lik posisjon til forskjell fra subtraktiv flerspråklighet der forholdet mellom språkene er disproporsjonalt. Det er ofte tilfelle barna fra språklige minoriteter. De lærer andrespråk på bekostning av deres morsmål. Et resultat av en slik innlæringsprosess er at ett språk (morsmålet) etter hvert blir erstattet av et annet (andrespråk). 28 En annen term som har blitt brukt om flerspråklighet, er halvspråklighet. Den refererer til en ufullstendig beherskning av språkene i flerspråklige miljø. Den har blitt presentert i sammenheng med en undersøkelse av språkforholdene blant samisk- og finsktalende barn i Sverige ved slutten av 1960-tallet. Begrepet har tjent som motargument i diskusjoner om flerspråklig oppdragelse og opplæring. Börestam og Huss understreker at termen ikke har noen vitenskapelig begrunnelse, og sier at termen ikke lenger er i bruk i seriøs forskning. Det finnes intet motsetningspar av helspråklighet og halvspråklighet, argumenterer de Morsmål Et grunnleggende spørsmål er: Hva er morsmål? Det er lett å svare på, kan det synes. Det er jo det språket man lærer av sin mor, dvs. det første språket man tilegner seg. Men det er bare ett av flere kriterier som man kan anvende når man vil definere hva morsmålet er. Ifølge Ulla Börestam of Leena Huss er morsmål: 30 - språket man lærer først og/eller - språket som man bruker mest og/eller - språket som man behersker best og/eller - språket man identifiserer seg med. De fire kriteriene som forfatterne går ut fra, opphav, kompetanse, funksjon og holdninger, baserer seg på Tove Skutnabb-Kangas og hennes forskning på tospråklighet. 31 Den ideelle morsmålsdefinisjonen kan altså være følgende: Morsmålet er språket man lærer først, bruker mest, behersker mest og samtidig identifiserer seg med. Men ikke alltid må alle kriteriene gjøre seg gjeldende. Man kan f.eks. identifisere seg med et språk som sitt morsmål uten å 28 BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet. Lund: Studentlitteratur, 1981, s Se den følgende tabellen. 14

15 beherske det, som i et språksamfunn med et påbegynt språkskifte der språket kan symbolisere gruppetilhørighet, som Börestam og Huss påpeker. 32 Kjennetegnet på førstespråksinnlærning er at man lærer ett eller flere språk på en uformell måte i familien. Når man vokser opp i et flerspråklig miljø, kan man få flere morsmål. Andrespråk eller L2 (language 2) er derimot det språket man lærer etter at førstespråket er etablert. 33 Det kan skje både på en uformell og formell måte, det betyr f.eks. i familien og i skolen. Med fremmedspråk forstås språket man lærer i formelle situasjoner utenfor land eller områder der språket brukes. Man kan ha flere morsmål, flere andrespråk og kunnskap i flere fremmedspråk, skriver Börestam og Huss Hvem er flerspråklig? Hvem er da flerspråklig? Det finnes flere måter å definere flerspråklighet på. En av de mest siterte definisjonene kommer fra Tove Skutnabb-Kangas. Skutnabb-Kangas 35 definerer flerspråklighet (på samme måte som morsmål) ut fra forskjellige kriterier: - Opphav - Kompetanse - Funksjon - Identitet I den følgende tabellen kan man se nærmere hvordan det er mulig å definere to- resp. flerspråklighet i samsvar med morsmåldefinisjonen. Tab. 1. Morsmål og to-, resp. flerspråklighet: 36 Kriterium Ursprung Modersmålet är det språk som man Har lärt sig först (har etablerat sina första långvariga språkliga kontakter på) Den er tvåspråkig som a. Har lärt sig två språk i familjen av infödda talare ända från början b. Har använt två språk parallellt som kommunikationsmedel ända från början 32 BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s

16 Kompetanse Färdighetsnivå behärskning Funktion Användning Attityder Identitet och identifikation Behärskar bäst Använder mest a. Identifierar sig med b. Identifieras av andra som innfödd talare av a. Behärskar två språk fullständigt b. Behärskar två språk som en (motsvarende) infödd c. Behärskar två språk lika bra d. Kan produvera fullständiga meningsfulla yttranden på det andra språket e. Har åtminstone någon kännedom om och kontroll av det andra språkets grammatiska struktur f. Har kommit i kontakt med ett annat språk a. Använder (eller kan använda) två språk (i de flesta situationer) (i enlighet med sina egna önskemål och samhällets krav) a. Identifierar sig själv som tvåspråkig/med två språk och/eller två kulturer (eller delar av dem) b. Av andra identifieras som tvåspråkig/som infödd talare av två språk Ideell tospråklighet ifølge Tove Skutnabb-Kangas 37 ser slik ut: Tvåspråkig är den som har möjlighet att fungera på två (eller flera) språk, antigen i enspråkiga eller tvåspråkiga samfund i enlighet med de sociokulturella krav på en individs kommunikativa och kognitiva kompetens som dessa samfund och individen själv ställer, på samma nivå som infödda talare, samt en möjlighet att identifisera sig positivt med båda (eller alla) språkgrupperna (och kulturerna) och delar av dem. Skutnabb-Kangas viser fire typer mulige scenario når man blir tospråklig. Hun skiller mellom: - elitetospråklige, - barn fra språklige majoriteter, - barn fra tospråklige familier og - barn fra språklige minoriteter. 37 SKUTNABB-KANGAS, TAove. Tvåspråkighet, s. 93, i BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s

17 Hun gjør oppmerksom på at det er store forskjeller i enkelte tilfeller både når det gjelder type krav på å bli tospråklig, forutsetninger og metoder for å bli tospråklig og konsekvenser når man ikke blir tospråklig. Elitetospråklige og barn fra språklige majoriteter kan stort sett velge selv om de vil bli tospråklige. Derimot er valg av barn fra tospråklige familier, dvs. fra familier der foreldre har ulik språklig bakgrunn, og barn fra språklige minoriteter begrenset. Deres valg er bestemt av ytre vilkår som f.eks. familien og/eller samfunnet. 38 Skutnabb-Kangas påpeker at barna fra språklige minoriteter er i en helt spesiell posisjon. For dem er det livsviktig å oppnå tospråklighet både på sitt morsmål og majoritetsspråket: Risken för misslyckanden i att försöka bli tvåspråkiga är större för minoritetsbarnen än för någon av de övriga gruppernas barn, och följderna av ett misslyckande kan vara katastrofala [...] 39 uansett om barnet blir enspråklig på morsmålet, enspråklig majoritetsspråket eller klarer ikke å lære språkene fullstendig Metoder for å bli tospråklig. Tospråklig opplæring Et viktig språksosialiseringssted er familien. Det er i familien at barna tilegner seg språket (eller språkene) primært. En naturlig overføring av språket (eller språkene) er en forutsetning for språkbevaring i det aktuelle språksamfunnet. Et annet sted som er avgjørende for språkbevaring eller språkskifte i det moderne samfunnet, er skole. Morsmål spiller en essensiell rolle under barnas utvikling. Thor Ola Engen og Lars Anders Kulbrandstad 41 argumenterer for morsmålsopplæring for minoritesspråklige barn med at tospråklig opplæring støtter barnas skoleframgang, majoritetsspråktilegnelse og sosialisering og skaper og bevarer positiv selvoppfatning. De minner også om at det har økonomiske fordeler i dagens samfunn å beherske to og flere språk. Tospråklig opplæring, dvs. opplæring som fremmer tospråklighet eller opplæring for tospråklige minoritetsbarn, 42 realiseres i flere former med ulike formål. I det følgende skal jeg gi en oversikt over tospråklige opplæringsmodeller som tar utgangspunkt i Colin Bakers 38 SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal, 2004, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s

18 typologi 43. Han skiller mellom svake og sterke programmer. Svake programmer har enspråklighet og assimilering som formål, mens sterke sikter mot tospråklighet og bevaring. Tab. 2. Weak forms of education for bilingualism: 44 Type of program Submersion (structured immersion) Submersion with withdrawal classes Segregationist Transitional Mainstream with foreign language teaching Separatisme Typical type of child Language minority Language minority Language minority Language minority Language majority Language minority Language of the classroom Majority language Majority language with pull-out L2 lessons Minority language (forced, no choice) Moves from minority to majority language Majority language with L2/FL lessons Minority language (out of choice) Societal and educational aims Assimilation Assimilation Apartheid Assimilation Limited enrichment Aims in language outcome Monolingualism Monolingualism Monolingualism Relative Monolingualism Limited bilingualism Detachment/autonomy Limited bilingualism Overgangsmodell (transitional) er et svakt program for språklige minoriteter der formålet er overgang fra minoritets- til majoritetsspråket. Ved starten blir minoritetsspråket brukt til barna klarer å følge undervisningen på majoritetsspråket. Til svake programmer for minoritetsbarn hører også språkdrukning (submersion) der undervisningen bare er på majoritetsspråket, og språkdrukning med overgangsstøtte der barna får en særskilt opplæring i majoritetsspråket en kort periode utenfor klassen. Forskjellen mellom overgangsmodell og språkdrukning er at overgangsmodellen ikke har enspråklighet som primært mål. Likevel er resultatet relativ 43 BAKER, Colin. Foundations of bilingual education and bilingualism. Clevedon: Multilingual Matters, [1996] Etter ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s BAKER, Colin. Foundations of bilingual education and bilingualism. 18

19 enspråklighet på majoritetsspråket. Desto lengre barna har kontakt med morsmålet, jo større er sjansen for at de blir tospråklige. 45 Andre typer programmer for språklige minoriteter er separatisme og segregasjon. Ved separatisme velger minoriteten enspråklig opplæring på minoritetsspråket, mens ved segregasjon har minoriteten ingen valg, og opplæringen fører til enspråklighet på minoritetsspråket. Ved separatisme blir en grad av tospråklighet dessuten nådd på grunn av påvirkningen av majoritetsspråket utenfor skolen. 46 Tab. 3. Strongs forms of education for bilingualism: 47 Type of program Immersion Maintenance/herit age language Two-way/dual language Bilingual education in majority languages Typical type of child Language majority Language minority Mixed language minority vs. majority Language majority Language of the classroom Bilingual with initial emphasis on L2 Bilingual with emphasis on L1 Minority and majority Two majority languages Societal and educational aims Pluralism and enrichment Maintenance, pluralism and enrichment Maintenance, pluralism and enrichment Maintenance, pluralism and enrichment Aims in language outcome Bilingualism and biliteracy Bilingualism and biliteracy Bilingualism and biliteracy Bilingualism and biliteracy Sterke modeller er derimot opplæringsmodeller som fremmer tospråklighet. Bevaringsmodellen (maintenance) er bestemt for minoritetsspråklige barn. Undervisningen foregår på begge språkene med fokus på minoritetsspråk. To-vei-programmet (Two-Way) er et annet sterkt program som fremmer tospråklighet hos barn både fra majoriteten og minoriteten. Det benytter både majoritets- og minoritetsspråkene likt fordelt i opplæringen. Til sterke programmer hører også språkbad (immersion) som er bestemt for majoritetsbarn med formålet å utvikle tospråklighet både i majoritets- og minoritetsspråk. Undervisningsspråket er minoritetsspråket. Det første språkbadet ble satt i gang i Canada i 45 ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s BAKER, Colin. Foundations of bilingual education and bilingualism. 19

20 1965 som et eksperiment for engelskspråklige barn med formålet å gjøre dem tospråklige i engelsk og fransk. 48 En annen type sterke opplæringsprogrammer er språkreir. 49 Språkreir bygger på det samme prinsippet som språkbad, men målgruppen er barna med minoritetsbakgrunn som ikke behersker morsmålet til sine forfedre. Språkreir ble forsøkt for første gang på Ny Zealand blant maoriene på slutten av 1980-tallet. Det ble opprettet maorispråklige barnehager der de voksne som ennå behersket maori, snakket til barna på språket hele tida. Metoden har blitt brukt også i Irland og i Finland med skolte- og enaresamisk, med lule- og sørsamisk i Norge og Sverige og med karelsk i Russland. Jeg har prøvd å framstille språkreir-modellen etter Baker: Tab. 4. Språkreir: Programtype Vanlig type elev Opplæringssprå k Samfunns- og utdanningsmål Mål for språklig resultat Språkreir Minoritetsbarn med majoritetsspråk som førstespråk Minoritetsspråk (Re)vitalisering Tospråklighet Sterke modeller representerer en god løsning i opplæring av barn med flerspråklig bakgrunn. Internasjonal forskning viser positive resultater ved innføring av sterke tospråklige modeller i skoler og morsmålsopplæring 50 til tross for visse utfordringer som de sterke modellene møter i praksis ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s PASANEN, Annika. Språkreir. Kvensk institutt, [online]. Lastet ned fra <http://www.kvenskinstitutt.no/sprak/flerspraklighet/sprakreir?page=0,0> 50 HVISTENDAHL, Rita. Elever fra språklige minoriteter i norsk skole. I: Rita Hvistendahl (red.). Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s

Bull, Tove/Kusmenko, Jurij/Rießler, Michael (Hg.): Språk og språkforhold i Sápmi. Berlin: Nordeuropa-Institut, 2007

Bull, Tove/Kusmenko, Jurij/Rießler, Michael (Hg.): Språk og språkforhold i Sápmi. Berlin: Nordeuropa-Institut, 2007 BERLINER BEITRÄGE ZUR SKANDINAVISTIK Titel/ title: Autor(in)/ author: Kapitel/ chapter: Språk og språkforhold i Sápmi Torkel Rasmussen»Hvordan måler man en språksituasjon?«in: Bull, Tove/Kusmenko, Jurij/Rießler,

Detaljer

Likeverd og flerspråklighet Bente Ailin Svendsen ILN, Universitetet i Oslo Undervisningen i Almueskolen bør saavidt mulig meddeles paa Børnenes eget Talemaal. 1878. Johan Sverdrup The Language of My Heart

Detaljer

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Det flerspråklige Sør-Varanger. Av Annikki Komeros

Det flerspråklige Sør-Varanger. Av Annikki Komeros Det flerspråklige Sør-Varanger Av Annikki Komeros FIN -3901 Mastergradsoppgave i finsk språk Institutt for språkvitenskap Det Humanistiske fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 2 INNHOLDSREGISTER

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

VISJON OG VIRKELIGHET Noen bemerkninger om samisk språk i Norge

VISJON OG VIRKELIGHET Noen bemerkninger om samisk språk i Norge BRÜNNER BEITRÄGE ZUR GERMANISTIK UND NORDISTIK 16 / 2011 / 1 2 JANA PRUŠKOVÁ VISJON OG VIRKELIGHET Noen bemerkninger om samisk språk i Norge Abstract: This paper deals with the Saami Language in Norway.

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

VISJON OG VIRKELIGHET MAGISTERSKÁ DIPLOMOVÁ PRÁCE

VISJON OG VIRKELIGHET MAGISTERSKÁ DIPLOMOVÁ PRÁCE MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Jana Prušková VISJON OG VIRKELIGHET Revitaliseringen av samisk språk i skole og barnehage

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Pensumliste HIF 2030 Språkskifte og språkrevitalisering: Introduksjon - 5 stp. elisabeth.scheller@uit.no

Pensumliste HIF 2030 Språkskifte og språkrevitalisering: Introduksjon - 5 stp. elisabeth.scheller@uit.no Pensumliste HIF 2030 Språkskifte og språkrevitalisering: Introduksjon - 5 stp 1. Emnekode og navn HIF 2030 Språkskifte og språkrevitalisering: Introduksjon - 5 stp 2. Undervisningssemester og -år HØST

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING KVENSK I BARNEHAGE HVORDAN FORELDRE, BARNEHAGEANSATTE OG REPRESENTANTER FOR KOMMUNEADMINISTRASJON SER PÅ REVITALISERING AV KVENSK I BARNEHAGE I TO KOMMUNER I NORD-NORGE LEENA NIIRANEN, UIT INNHOLD Revitalisering

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt

Flerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt Flerspråklig utvikling 1 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge

Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge Prosjekt nr 151026/S20: Language use in a bilingual setting: Towards a language shift? Emel Türker, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Bruken av norsk og tyrkisk hos

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

OBSERVASJONER. Hvordan har vi skaffet oss materialet? (!!!!!)

OBSERVASJONER. Hvordan har vi skaffet oss materialet? (!!!!!) Denne rapporten handler om utfordringer knyttet til norskopplæring for nyinnvandrerbarn i skolepliktig alder. Rapporten har fokus på didaktiske utfordringer knyttet til denne typen språkopplæring. Den

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom

Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende tiltak i samiske områder? Anne Silviken Psykolog/forsker Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk

Detaljer

Fagterminologiske miljøer

Fagterminologiske miljøer Fagterminologiske miljøer Nina Zandjani, Standard Norge Innledning Først vil jeg få takke for at jeg har fått anledning til å holde et innlegg på Norsk språkråds dagsseminar i denne avgjørende fasen. Det

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa-

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa- MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato: Fredag 23. mai 2008 Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Marjatta Norman (leder) (marjatta.norman@hum.uit.no )

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ Hvordan kan vi best tilrettelegge kurs for deltakere som har tatt Norskprøve 3, men ønsker å gå videre? Hva bør et kurs på B2- nivå innebære, og kan det være nyttig å skille mellom et ordinært B2-kurs

Detaljer

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Samling for barnehagemyndighetene i Østfold Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Utgangspunkt for

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer