MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura.

Transkript

1 MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Hana Kučerová «AIKKAA EI OLE PALJON» Kvensk i Norge språkskifte eller språkbevaring? Magisterská diplomová práce Vedoucí práce: Eira Söderholm 2010

2 PROHLÁŠENÍ Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury. V Brně dne. 2

3 TAKK Jeg vil først og fremst takke min veileder Eira Söderholm, førsteamanuensis ved UiT, for verdifulle råd og kommentarer. Takk, Eira! Kiitoksii! Videre ønsker jeg å takke alle som har hjulpet meg, for deres innsats både under skrivingen og i den hektiske perioden før innleveringen. 3

4 INNHOLD 1 Innledning Den kvenske minoriteten i Norge Teoretisk bakgrunn Flerspråklighet Flerspråklig individ Flerspråklighet i samfunnet diglossi Språkskifte, språkdød eller språkbevaring? Språkskifte og asymmetriske maktforhold Språkskifte og språkdød. Språkbevaring Truete språk klassifikasjon Språklig økologi Språklig revitalisering Metodisk tilnærming Fishmans GIDS Giles, Bourhis og Taylors etnolingvistiske vitalitetsmodell UNESCO Language Vitality vs. Endangerment modell Hyltenstam, Stroud og Svonnis modell Kvensk språkbytte eller språkbevaring? Faktorer på samfunnsnivå kvener i storsamfunnet Storsamfunnets ideologi den norske minoritetspolitikk Politisk-juridiske forhold minoritetens rettigheter og deres implementering Utdanningsmessige forhold kvensk i skoler Økonomiske forhold Faktorer på gruppenivå kvener som minoritetsgruppe Demografiske forhold Næring Språkforhold Homogenitet/heterogenitet Etnopolitisk mobilisering og intern organisasjon

5 5.2.6 Institusjoner Medier Kultur og kulturelle ytringer «Aikkaa ei ole paljon» Resumé Kilder Primære kilder Internett Sekundære kilder Internett

6 1 Innledning Ifølge forskere er minst halvparten av verdens språk i fare for å forsvinne i løpet av kort tid. Omtrent 90 % av alle språk kan bli erstattet av de dominante språkene de fleste stedene ved slutten av det 21. århundre. 1 Språkskifte fra ett språk til et annet og språkdød er belagt i større omfang enn tidligere. Det lingvistiske mangfoldet er truet nå, mener mange, noe som får konsekvenser som går utenfor de rent lingvistiske rammene: The extinction of each language results in the irrecoverable loss of unique cultural, historical, and ecological knowledge. Each language is a unique expression of the human experience of the world. [...] Every time a language dies, we have less evidence for understanding patterns in the structure and function of human language, human prehistory, and the maintenance of the world`s diverse ecosystem. Above all, speakers of these languages may experience the loss of their language as a loss of their original ethnic and cultural identity. 2 For å reversere pågående språkskifteprosesser og bevare den lingvistiske og kulturelle diversiteten for kommende generasjoner, har man begynt med revitaliseringsarbeid flere steder i verden. I min mastergradsoppgave vil jeg fokusere på språkskifte og språkbevaring i konteksten av revitalisering av truete språk. 3 Jeg vil eksemplifisere denne problematikken med hensyn til kvensk og drøfte forskjellige aspekter som påvirker prosessene bak språkskifte og/eller språkbevaring i det kvenske språksamfunnet. Kvener/kväänit/kainulaiset er en norsk minoritet med en historisk tilknytning til Nord- Norge. Kvenene har bebodd de to nordligste fylkene, Troms og Finnmark tradisjonelt siden deres forfedre kom fra de finskspråklige områdene i dagens Nord-Sverige og Nord-Finland. Deres språk, kvensk/kväänin/kainun kieli, har vært et offisielt minoritetsspråk i Norge siden UNESCO Expert Group. Language Vitality and Endangerment. Paris, 2003, s. 2. [online]. Lastet ned < 2 Ibid. Med henvisning til BERNARD, Russel H. Preserving language diversity. Human organization 51 (1), 1992, s HALE, Ken. On endangered languages and the importance of linguistic diversity. I: Endangered Languages: Language loss and community response. Ed. Leonore A. Grenoble, Lindsay J. Whaley. Cambridge: Cambridge University Press, 1998, s Språkskifte er en følge av en språkkontaktsituasjon der en gruppe begynner å bruke språket til en annen gruppe. Derimot når en gruppe holder fast ved å bruke sitt språk til tross for at omstendighetene tilsier et språkskifte, snakker vi om språkbevaring. Begrepet språkdød brukes for å gi uttrykk for at det ikke lenger finnes noen språkbrukere av det aktuelle språket. Språket dør ut sammen med det siste mennesket som bruker språket. Språklig revitalisering er derimot et forsøk på å stoppe språkbyttet og få språket tilbake i bruk blant folk. Språkskifte og språkdød anvendes også som synonymer noen ganger. Jf. Kap og

7 Jeg vil gjennomføre en analyse av forholdene på makronivå og problematisere forholdet mellom majoritet og minoritet i forbindelse med språkskifte og språkbevaring. Jeg vil prøve å finne ut hva som står bak språkskiftet fra kvensk, og hvilke faktorer som styrker og svekker språkbevaringen eller heller hvordan det står til med det kvenske språket akkurat nå. Målet med denne avhandlingen er å undersøke situasjonen innenfor det kvenske språksamfunnet og peke dermed på utfordringer som revitaliseringsarbeidet kan møte. Min problemstilling er derfor følgende: Hvilke faktorer styrker/svekker språkbevaring av kvensk blant det kvenske språksamfunnet? Det kan virke rart at jeg har valgt å skrive om kvensk når jeg studerer nordisk. Kvensk er sammen med blant annet samisk et finsk-ugrisk språk innenfor den uralske språkfamilien, helt forskjellig fra både norsk, svensk og dansk som hører til den germanske gruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Kvensk er også ett av verdens truete minoritetsspråk. Det har pågått et omfattende språkskifte til norsk. Det er i hovedsak bare eldre folk som kan snakke kvensk i dag. Likevel eller heller akkurat derfor har jeg bestemt meg for å skrive masteroppgave i nordisk om kvensk. Kvensk sammen med andre minoritetsspråk i Norge er en del av den norske kultur og historie. Norge har heller ikke tidligere vært et homogent samfunn, og det gjelder særlig for strøkene helt nordpå hvor kvensk hører hjemme. Nord-Norge og hele Nordkalotten har vært en spennende møteplass for språk og kulturer lenge. Kvensk har oppstått som resultat av en langvarig kontakt mellom kvener, nordmenn og samer, og markerer den spesifikke språklige utviklingen til den opprinnelig østersjøfinskspråklige befolkningen som har slått seg ned i Nord-Norge siden 1500-tallet. Om bruk av kven og kvensk i arbeidet Kvenbegrepet er et omdiskutert og sensitivt emne. Verken fagfolk eller lekfolk er enige om hvilken benevning denne minoritetsgruppen skulle ha. Kven er en gammel utgruppebenevning som ble mest brukt av nordmenn til å omtale den finsktalende befolkningen i Nord-Norge på og 1800-tallet. I løpet av fornorskningsperioden fikk dette ordet en negativ konnotasjon og ble stigmatisert for mange generasjoner framover både innenfor minoritets- og majoritetsgruppen. I mellomkrigstida åpnet det seg en diskusjon om kvenbegrepet blant 7

8 tilhengere av kven, kvensk på den ene siden og finsk, finlender på den andre. På og 1960-tallet var ikke kven mye i bruk på grunn av tidligere begrepsmisbruk. Først på tallet opplevde kvenbegrepet en slags rehabilitering. Nå for tiden anvendes kven som politisk nøytralt fra norske myndigheters side. Likevel er det ikke uvanlig å møte finne, finsk, finskætta ved siden av kven. 4 Akkurat som det ikke finnes et entydig og generelt akseptert begrep overfor den etniske gruppen, er det heller ikke uproblematisk å benevne dens språk. Fra til begynnelsen av 1900-tallet ble språket kalt kvensk i offisielle sammenhenger. Dette endret seg ved begynnelsen av 1900-tallet, og i stedet for kvensk ble finsk brukt etter hvert. 5 I dag bruker de norske myndigheter kvensk igjen eller dobbelformen kvensk/finsk. I dette arbeidet anvender jeg kven og kvensk med både bevissthet om og respekt for at det også er andre betegnelser i bruk som inngruppebenevnelser. 4 HYLTENSTAM, Kenneth, MILANI, Tommaso. Kvenskans status. Rapport for Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur-og kirkedepartementet i Norge. Oslo, 2003, s [online]. Lastet ned fra < kvenrapport_hyltenstam_slutversion_oktober.pdf> 5 SEPPOLA, Bjørnar. Opplæringa i finsk i norsk grunnskole. I: Leena Niiranen (red.). Ymmärys, kom frem! Alta, 1999, s

9 2 Den kvenske minoriteten i Norge Etter Einar Niemis definisjon er kvenene etterkommere etter det finskspråklige folket som kom til Ishavskysten i Nord-Norge før den andre verdenskrig. Den kvenske befolkningen har vært dokumentert i Nord-Norge siden 1500-tallet, men de fleste kom fra dagens Finland og Nord-Sverige i noen innvandringsbølger på og 1800-tallet. Den første hovedstrømmen kom allerede på 1700-tallet, og i hovedsak til Alta som var kvenenes sentrum på denne tida. I områdene mellom Nord-Troms i vest og Tanadalen i øst finnes den eldste kvenske bosetningen i Nord-Norge. 6 Fig. 1. Kart over den kvenske innvandringen 7 6 NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss." I: Anne Torekoven Strøm (red.). Kvenene en glemt minoritet? Seminarrapport. Tromsø: UiT, 1994, s SKARSTEIN, Sigrid, MALINIEMI, Helena. Kven i går kven i dag? Utstillingshefte. Varanger museum, avdeling Vadsø museum Ruija museum, 2004/2007, s

10 Det tradisjonelle kvenske bosetningsområdet strekker seg fra Lyngen i Nord-Troms vestpå til Varangerfjorden østpå. De viktigste sentrene er Skibotn, Nordreisa og Kvænangen i Nord- Troms og Alta og Porsanger-området med Lakselv og Børselv i Vest-Finnmark. I Øst- Finnmark er det bygdene Bugøynes, Neiden og Pasvik i Sør-Varanger og Vestre Jakobselv, Vadsø og Skallev i Nord-Varanger, Tana og andre små tettsteder. 8 Fig. 2. Kart over den kvenske bosetningen 9 Forfedrene til dagens kvener som begynte å slå seg ned i fjordstrøkene i Nord-Norge i den første fasen, kom som del av en gammel bondekolonisasjon fra områdene rundt Bottenviken. De drev fe- og jordsbruk, og i tillegg fisket de i havet. Kolonisasjonen fant sted allerede fra senmiddelalderen, og var et resultat av jordhunger i Nord-Sverige og Nord-Finland på den tida. Området var langt fra folketomt. Inne i fjordene og i innlandet levde samer, mens nordmenn som kom til Nord-Norge i middelalderen, bebodd kysten. 10 Grensene nordpå var uklare da, grensen mellom Norge og Sverige ble fastlagt først i 1751, grensen mellom Norge og Russland enda senere i Norske myndigheter ønsket den 8 HYLTENSTAM, Kenneth, MILANI, Tommaso. Kvenskans status, s. 2-3 med henvisning til KARIKOSKI, Elin, PEDERSEN, Aud-Kirsti. Kvenane/dei finskætta i Noreg. Språk, kultur og tilhøvet til nyinnvandrarar. Institutt for språk og litteratur, UiT i Tromsø, 1996, s HYLTENSTAM, Kenneth, MILANI, Tommaso. Kvenskans status, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig. I: Einar Niemi, Ottar Brox, Odd Mathis Hætta, Kjell Jacobsen, Hans K. Eriksen (red.). Trekk fra Nord-Norges historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1978, s

11 nye befolkningen velkommen av økonomiske, men også politiske grunner. Kolonisasjon av grenselandet var et viktig argument for den dansk-norske stat i striden om disse områdene. 11 En annen viktig drivkraft i migrasjonen var havfiske. Folk hadde deltatt i sesongfiske ved Ishavet i generasjoner, og myten om havet fullt av fisk og landet der man kunne skjære gull med trekniv spredte seg raskt. Mange fra innlandet dro på vinterfiske nordover. 12 Fra slutten av 1700-tallet fikk pomorhandelen med fiske økt betydning, og særlig på 1800-tallet var den en avgjørende faktor i økonomiske forhold. 13 Den andre bølgen fant sted på 1800-tallet da karakteren til den kvenske migrasjonen endret seg. Det var fremdeles en sterk befolkningsvekst og økonomiske og demografiske kriser samt hungersnød på 1860-tallet som bidro til utvandringen, men den kvenske migrasjonen på 1800-tallet ble i hovedsak styrt av andre mekanismer. 14 Arbeidsmarkedkrefter i moderne forstand begynte å virke. Hånd i hånd med økende fiskekonjunktur ble det utviklet fiskeindustri, og fiskeværene i Øst-Finnmark vokste. De første gruveanleggene ble åpnet. Bedriftene vokste fram, og med dem økte etterspørselen etter arbeidskraft. 15 Samtidig nådde migrasjonen Øst-Finnmarks kyst i større grad, den nye kvenske hovedstaden ble Vesisaari/Vadsø. De gamle bostedene var overbefolkete, og Øst-Finnmark og Varangerfjorden tilbydde store muligheter for jordbruk. 16 Hvem som helst kunne bosette seg og dyrke opp jorda. Det varte til 1860-tallet da den første reguleringen ble innført, og allerede mot slutten av århundret var det bare norskspråklige som kunne skaffe seg jord, som en del av fornorskningstiltakene som ble satt i gang på den tida. 17 Fra 1850-tallet fram til 1940-tallet ble den kvenske og samiske befolkningen nordpå utsatt for en hard assimilasjonspolitikk som førte til et omfattende språkskifte til norsk. I dag er antall aktive talerne i kvensk lavt, særlig blant barn og unge mennesker. Fornorskningspolitikken hadde sine røtter i nasjonalismen og voksende nasjonale følelser i det norske samfunnet som ble forsterket etter 1905 da den norsk-svenske union ble oppløst og den norske staten ble etablert. Det var også grunnen til at denne strenge 11 NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere. I: Reidun Mellem (red.). Innsyn i kvensk historie, språk og kultur. Seminarrapport. Norske Kveners Forbund, 2002, s NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig, s NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere, s NIEMI, Einar. Kvenene fra innvandrere til utvandrere, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig, s NIEMI, Einar. Trekk fra Nord-Norges historie til og med 2. verdenskrig, s

12 assimilasjonspolitikken fortsatt ble gjennomført i den første halvdelen av det 20. århundre, altså i perioden da denne harde politiske linjen i andre land etter hvert ble forlatt. 18 Kvenene som tradisjonelt har bebodd grensetraktene mot Finland og Russland, ble betraktet som en sikkerhetsrisiko for Norge. 19 Myndighetene fryktet den russiske og finske fare. Med sin finske herkomst og forbindelse med Finland representerte kvenene ifølge norske myndigheter en slags femtekolonne og forlengde russiske armer. Situasjonen ble tilspisset etter at den norske nasjonalismen ble konfrontert med den finske. 20 I etterkrigstiden har det blitt åpnet vei mot en pluralistisk minoritetspolitikk. Holdninger til minoritetene generelt har blitt endret litt etter litt, i det minste når det gjelder myndighetene. Hallvard Tjelmeland skriver at innvandringsstopp i 1975 paradoksalt medførte en vending i minoritetspolitikken fra assimilasjon mot pluralisme. 21 Norge gikk bort fra fornorskningspolitikken. Ifølge Einar Niemi ble på den ene siden den harde fornorskningspolitikken ikke lenger gjennomført som statens offisielle politikk, men det ble heller ikke definert noen ny. 22 Samtidig begynte myndighetene å føre én politikk overfor samer og en annen overfor kvener. Kvener ble usynliggjort i det offentlige, mens samer fikk en spesifikk gruppeoppmerksomhet. 23 Marjut Anttonen skriver at kvenene ble oppfattet som assimilert allerede etter krigen og dermed oversett. 24 På og 1970-tallet ble kvenene gjenoppdaget av forskningen og kulturminnevernet. Først på 1980-tallet begynte kvenenes etnopolitiske mobilisering for alvor. Som gjennombruddet for den kvenske etnopolitikken regnes etableringen av Norske Kveners Forbund i Årene 1998 og 2005 betyr et vendepunkt for den kvenske minoriteten og dens status i det norske samfunnet. Kvenene ble erklært som nasjonal minoritet og deres språk fikk status som eget språk, men konsekvensene av assimilasjonspolitikken som språk- og identitetstap er ikke borte. 18 NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s ERIKSEN, Knut Einar. Gjensyn med den finske fare. I: Reidun Mellem (red.). Innsyn i kvensk historie, språk og kultur. Seminarrapport. Norske Kveners Forbund, 2002, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s TJELMELAND, Hallvard. Nyinnvandring til norske lokalsamfunn etter Kulturmøter. Lokalsamfunnet, lokalhistorie og møtet med det fremmede. Red. Ola Alsvik. Oslo: Norsk lokal institutt, 2004, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s ANTTONEN, Marjut. Etnopolitikk i Nord-Norge. Sammendrag på norsk. Etnopolitiikkaa Ruijassa. Suomalaislähtöisen väestön identiteettien politisoituminen 1990-luvulla. Helsinki: Suomalaisen kirjallisuuden seura, 1999, s NIEMI, Einar. Kvenene og staten et historisk riss, s

13 3 Teoretisk bakgrunn Det oppstår noen sentrale spørsmål i sammenheng med språkbytte og språkbevaring: Hvorfor dør språkene ut? Hvordan finner man ut at et språk kommer til å dø ut? Hvordan kan man hindre at et språk dør? Eller omvendt: Hvilke faktorer styrker/svekker språkbevaring? Det har blitt utarbeidet modeller som prøver å svare på disse spørsmålene og beskrive mekanismer bak språkskifte og språkbevaring. Jeg vil se på dem kort i det neste kapitlet. Men først vil jeg rette oppmerksomheten mot to- og flerspråklighet. Jeg vil drøfte morsmålbegrepet og to- og flerspråklighet som individ- og samfunnsfenomen. Siden vil jeg gjøre rede for sentrale aspekter ved språkskifte og den motsatte tendensen, språkbevaring, på et mer generelt nivå. 3.1 Flerspråklighet Det finnes noen strategier man kan velge når man er i kontakt med to og flere språk. Én av dem er at man går over til å bruke språket til en annen gruppe. Det som skjer ved et språkskifte, er at man blir tospråklig i en fase før man blir enspråklig i det andre språket. Forutsetningen for at man bytter språk er tospråklighet. Tospråklighet eller flerspråklighet 26 i tilfeller der to eller flere språk er involvert, kan man beskrive ut fra to synsvinkler, på individplan (to- eller flerspråklig individ) og samfunnsplan (to eller flere språk i ett språksamfunn på et geografisk område) Flerspråklig individ Det finnes ulike typer flerspråklighet: 27 - Primær og sekundær - Additiv og subtraktiv Når man lærer språk uformelt, det betyr vanligvis i familien, er det snakk om primær flerspråklighet, i en formell situasjon (f.eks. i skolen) om sekundær. Additiv flerspråklighet er 26 I det følgende vil jeg bruke begrepet flerspråklighet i alle tilfeller der mer enn ett språk er involvert, altså også i stedet for tospråklighet. Begge begrepene blir anvendt synonymt. 27 BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten. Tvåspråkighet och kontaktligvistik. Lund: Studentlitteratur, [2001] 2007, s

14 når alle språk som barn lærer, har en lik posisjon til forskjell fra subtraktiv flerspråklighet der forholdet mellom språkene er disproporsjonalt. Det er ofte tilfelle barna fra språklige minoriteter. De lærer andrespråk på bekostning av deres morsmål. Et resultat av en slik innlæringsprosess er at ett språk (morsmålet) etter hvert blir erstattet av et annet (andrespråk). 28 En annen term som har blitt brukt om flerspråklighet, er halvspråklighet. Den refererer til en ufullstendig beherskning av språkene i flerspråklige miljø. Den har blitt presentert i sammenheng med en undersøkelse av språkforholdene blant samisk- og finsktalende barn i Sverige ved slutten av 1960-tallet. Begrepet har tjent som motargument i diskusjoner om flerspråklig oppdragelse og opplæring. Börestam og Huss understreker at termen ikke har noen vitenskapelig begrunnelse, og sier at termen ikke lenger er i bruk i seriøs forskning. Det finnes intet motsetningspar av helspråklighet og halvspråklighet, argumenterer de Morsmål Et grunnleggende spørsmål er: Hva er morsmål? Det er lett å svare på, kan det synes. Det er jo det språket man lærer av sin mor, dvs. det første språket man tilegner seg. Men det er bare ett av flere kriterier som man kan anvende når man vil definere hva morsmålet er. Ifølge Ulla Börestam of Leena Huss er morsmål: 30 - språket man lærer først og/eller - språket som man bruker mest og/eller - språket som man behersker best og/eller - språket man identifiserer seg med. De fire kriteriene som forfatterne går ut fra, opphav, kompetanse, funksjon og holdninger, baserer seg på Tove Skutnabb-Kangas og hennes forskning på tospråklighet. 31 Den ideelle morsmålsdefinisjonen kan altså være følgende: Morsmålet er språket man lærer først, bruker mest, behersker mest og samtidig identifiserer seg med. Men ikke alltid må alle kriteriene gjøre seg gjeldende. Man kan f.eks. identifisere seg med et språk som sitt morsmål uten å 28 BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet. Lund: Studentlitteratur, 1981, s Se den følgende tabellen. 14

15 beherske det, som i et språksamfunn med et påbegynt språkskifte der språket kan symbolisere gruppetilhørighet, som Börestam og Huss påpeker. 32 Kjennetegnet på førstespråksinnlærning er at man lærer ett eller flere språk på en uformell måte i familien. Når man vokser opp i et flerspråklig miljø, kan man få flere morsmål. Andrespråk eller L2 (language 2) er derimot det språket man lærer etter at førstespråket er etablert. 33 Det kan skje både på en uformell og formell måte, det betyr f.eks. i familien og i skolen. Med fremmedspråk forstås språket man lærer i formelle situasjoner utenfor land eller områder der språket brukes. Man kan ha flere morsmål, flere andrespråk og kunnskap i flere fremmedspråk, skriver Börestam og Huss Hvem er flerspråklig? Hvem er da flerspråklig? Det finnes flere måter å definere flerspråklighet på. En av de mest siterte definisjonene kommer fra Tove Skutnabb-Kangas. Skutnabb-Kangas 35 definerer flerspråklighet (på samme måte som morsmål) ut fra forskjellige kriterier: - Opphav - Kompetanse - Funksjon - Identitet I den følgende tabellen kan man se nærmere hvordan det er mulig å definere to- resp. flerspråklighet i samsvar med morsmåldefinisjonen. Tab. 1. Morsmål og to-, resp. flerspråklighet: 36 Kriterium Ursprung Modersmålet är det språk som man Har lärt sig först (har etablerat sina första långvariga språkliga kontakter på) Den er tvåspråkig som a. Har lärt sig två språk i familjen av infödda talare ända från början b. Har använt två språk parallellt som kommunikationsmedel ända från början 32 BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s

16 Kompetanse Färdighetsnivå behärskning Funktion Användning Attityder Identitet och identifikation Behärskar bäst Använder mest a. Identifierar sig med b. Identifieras av andra som innfödd talare av a. Behärskar två språk fullständigt b. Behärskar två språk som en (motsvarende) infödd c. Behärskar två språk lika bra d. Kan produvera fullständiga meningsfulla yttranden på det andra språket e. Har åtminstone någon kännedom om och kontroll av det andra språkets grammatiska struktur f. Har kommit i kontakt med ett annat språk a. Använder (eller kan använda) två språk (i de flesta situationer) (i enlighet med sina egna önskemål och samhällets krav) a. Identifierar sig själv som tvåspråkig/med två språk och/eller två kulturer (eller delar av dem) b. Av andra identifieras som tvåspråkig/som infödd talare av två språk Ideell tospråklighet ifølge Tove Skutnabb-Kangas 37 ser slik ut: Tvåspråkig är den som har möjlighet att fungera på två (eller flera) språk, antigen i enspråkiga eller tvåspråkiga samfund i enlighet med de sociokulturella krav på en individs kommunikativa och kognitiva kompetens som dessa samfund och individen själv ställer, på samma nivå som infödda talare, samt en möjlighet att identifisera sig positivt med båda (eller alla) språkgrupperna (och kulturerna) och delar av dem. Skutnabb-Kangas viser fire typer mulige scenario når man blir tospråklig. Hun skiller mellom: - elitetospråklige, - barn fra språklige majoriteter, - barn fra tospråklige familier og - barn fra språklige minoriteter. 37 SKUTNABB-KANGAS, TAove. Tvåspråkighet, s. 93, i BÖRESTAM, Ulla, HUSS, Leena. Språkliga möten, s

17 Hun gjør oppmerksom på at det er store forskjeller i enkelte tilfeller både når det gjelder type krav på å bli tospråklig, forutsetninger og metoder for å bli tospråklig og konsekvenser når man ikke blir tospråklig. Elitetospråklige og barn fra språklige majoriteter kan stort sett velge selv om de vil bli tospråklige. Derimot er valg av barn fra tospråklige familier, dvs. fra familier der foreldre har ulik språklig bakgrunn, og barn fra språklige minoriteter begrenset. Deres valg er bestemt av ytre vilkår som f.eks. familien og/eller samfunnet. 38 Skutnabb-Kangas påpeker at barna fra språklige minoriteter er i en helt spesiell posisjon. For dem er det livsviktig å oppnå tospråklighet både på sitt morsmål og majoritetsspråket: Risken för misslyckanden i att försöka bli tvåspråkiga är större för minoritetsbarnen än för någon av de övriga gruppernas barn, och följderna av ett misslyckande kan vara katastrofala [...] 39 uansett om barnet blir enspråklig på morsmålet, enspråklig majoritetsspråket eller klarer ikke å lære språkene fullstendig Metoder for å bli tospråklig. Tospråklig opplæring Et viktig språksosialiseringssted er familien. Det er i familien at barna tilegner seg språket (eller språkene) primært. En naturlig overføring av språket (eller språkene) er en forutsetning for språkbevaring i det aktuelle språksamfunnet. Et annet sted som er avgjørende for språkbevaring eller språkskifte i det moderne samfunnet, er skole. Morsmål spiller en essensiell rolle under barnas utvikling. Thor Ola Engen og Lars Anders Kulbrandstad 41 argumenterer for morsmålsopplæring for minoritesspråklige barn med at tospråklig opplæring støtter barnas skoleframgang, majoritetsspråktilegnelse og sosialisering og skaper og bevarer positiv selvoppfatning. De minner også om at det har økonomiske fordeler i dagens samfunn å beherske to og flere språk. Tospråklig opplæring, dvs. opplæring som fremmer tospråklighet eller opplæring for tospråklige minoritetsbarn, 42 realiseres i flere former med ulike formål. I det følgende skal jeg gi en oversikt over tospråklige opplæringsmodeller som tar utgangspunkt i Colin Bakers 38 SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s SKUTNABB-KANGAS, Tove. Tvåspråkighet, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal, 2004, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s

18 typologi 43. Han skiller mellom svake og sterke programmer. Svake programmer har enspråklighet og assimilering som formål, mens sterke sikter mot tospråklighet og bevaring. Tab. 2. Weak forms of education for bilingualism: 44 Type of program Submersion (structured immersion) Submersion with withdrawal classes Segregationist Transitional Mainstream with foreign language teaching Separatisme Typical type of child Language minority Language minority Language minority Language minority Language majority Language minority Language of the classroom Majority language Majority language with pull-out L2 lessons Minority language (forced, no choice) Moves from minority to majority language Majority language with L2/FL lessons Minority language (out of choice) Societal and educational aims Assimilation Assimilation Apartheid Assimilation Limited enrichment Aims in language outcome Monolingualism Monolingualism Monolingualism Relative Monolingualism Limited bilingualism Detachment/autonomy Limited bilingualism Overgangsmodell (transitional) er et svakt program for språklige minoriteter der formålet er overgang fra minoritets- til majoritetsspråket. Ved starten blir minoritetsspråket brukt til barna klarer å følge undervisningen på majoritetsspråket. Til svake programmer for minoritetsbarn hører også språkdrukning (submersion) der undervisningen bare er på majoritetsspråket, og språkdrukning med overgangsstøtte der barna får en særskilt opplæring i majoritetsspråket en kort periode utenfor klassen. Forskjellen mellom overgangsmodell og språkdrukning er at overgangsmodellen ikke har enspråklighet som primært mål. Likevel er resultatet relativ 43 BAKER, Colin. Foundations of bilingual education and bilingualism. Clevedon: Multilingual Matters, [1996] Etter ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s BAKER, Colin. Foundations of bilingual education and bilingualism. 18

19 enspråklighet på majoritetsspråket. Desto lengre barna har kontakt med morsmålet, jo større er sjansen for at de blir tospråklige. 45 Andre typer programmer for språklige minoriteter er separatisme og segregasjon. Ved separatisme velger minoriteten enspråklig opplæring på minoritetsspråket, mens ved segregasjon har minoriteten ingen valg, og opplæringen fører til enspråklighet på minoritetsspråket. Ved separatisme blir en grad av tospråklighet dessuten nådd på grunn av påvirkningen av majoritetsspråket utenfor skolen. 46 Tab. 3. Strongs forms of education for bilingualism: 47 Type of program Immersion Maintenance/herit age language Two-way/dual language Bilingual education in majority languages Typical type of child Language majority Language minority Mixed language minority vs. majority Language majority Language of the classroom Bilingual with initial emphasis on L2 Bilingual with emphasis on L1 Minority and majority Two majority languages Societal and educational aims Pluralism and enrichment Maintenance, pluralism and enrichment Maintenance, pluralism and enrichment Maintenance, pluralism and enrichment Aims in language outcome Bilingualism and biliteracy Bilingualism and biliteracy Bilingualism and biliteracy Bilingualism and biliteracy Sterke modeller er derimot opplæringsmodeller som fremmer tospråklighet. Bevaringsmodellen (maintenance) er bestemt for minoritetsspråklige barn. Undervisningen foregår på begge språkene med fokus på minoritetsspråk. To-vei-programmet (Two-Way) er et annet sterkt program som fremmer tospråklighet hos barn både fra majoriteten og minoriteten. Det benytter både majoritets- og minoritetsspråkene likt fordelt i opplæringen. Til sterke programmer hører også språkbad (immersion) som er bestemt for majoritetsbarn med formålet å utvikle tospråklighet både i majoritets- og minoritetsspråk. Undervisningsspråket er minoritetsspråket. Det første språkbadet ble satt i gang i Canada i 45 ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s BAKER, Colin. Foundations of bilingual education and bilingualism. 19

20 1965 som et eksperiment for engelskspråklige barn med formålet å gjøre dem tospråklige i engelsk og fransk. 48 En annen type sterke opplæringsprogrammer er språkreir. 49 Språkreir bygger på det samme prinsippet som språkbad, men målgruppen er barna med minoritetsbakgrunn som ikke behersker morsmålet til sine forfedre. Språkreir ble forsøkt for første gang på Ny Zealand blant maoriene på slutten av 1980-tallet. Det ble opprettet maorispråklige barnehager der de voksne som ennå behersket maori, snakket til barna på språket hele tida. Metoden har blitt brukt også i Irland og i Finland med skolte- og enaresamisk, med lule- og sørsamisk i Norge og Sverige og med karelsk i Russland. Jeg har prøvd å framstille språkreir-modellen etter Baker: Tab. 4. Språkreir: Programtype Vanlig type elev Opplæringssprå k Samfunns- og utdanningsmål Mål for språklig resultat Språkreir Minoritetsbarn med majoritetsspråk som førstespråk Minoritetsspråk (Re)vitalisering Tospråklighet Sterke modeller representerer en god løsning i opplæring av barn med flerspråklig bakgrunn. Internasjonal forskning viser positive resultater ved innføring av sterke tospråklige modeller i skoler og morsmålsopplæring 50 til tross for visse utfordringer som de sterke modellene møter i praksis ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s PASANEN, Annika. Språkreir. Kvensk institutt, [online]. Lastet ned fra < 50 HVISTENDAHL, Rita. Elever fra språklige minoriteter i norsk skole. I: Rita Hvistendahl (red.). Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget, s ENGEN, Thor Ola, KULBRANDSTAD, Lars Anders. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning, s