Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring"

Transkript

1 Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk i Norge på 1800-tallet med spesiell vekt på fornorskingspolitikken overfor kvener/norskfinner. På bakgrunn av arbeid med forskjellig kildemateriale skal elevene drøfte hvordan oppbyggingen av Norges nasjonale og kulturelle samhørighet i første halvdel av 1800-tallet hadde innvirkning på kvenene/norskfinnene. De skal kjenne til ulike tiltak igangsatt av staten og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Elevene oppfordres også til å se sammenhenger med dagens samfunn og vurdere om datidens holdninger kan gjenfinnes i dag. Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide momenter til hva som kjennetegner en god drøfting. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere arbeidet. Kompetansemål Historie Vg3: drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger. Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. I de nordlige delene av Norge har det i århundrer vært vanlig å beherske flere språk, som kvensk, finsk, samisk og russisk. Nyere innvandring har ført til at mange bruker og forholder seg til flere språk. Noen av de nasjonale minoritetene har også andre morsmål enn norsk og bruker dette daglig i tillegg til norsk. Oppgaven til elevene: Lag en presentasjon som viser kvenenes/norskfinnenes historie. Legg ekstra vekt på tiltak som ble satt inn som en følge av fornorskingspolitikken og drøft en av følgende problemstillinger: 1. Nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse 2. Drøft i hvilken grad assimilasjonspolitikken overfor kvener/norskfinner i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen. Diskusjonsoppgave Som en avslutning kan klassen i fellesskap diskutere følgende: Pia Lane snakker om å lære av historien om fornorskningen av kvenene/norskfinnene, og at nyere innvandring har tatt den plassen i

2 samfunnet kvenene/ norskfinnene hadde tidligere. Hva kan vi lære av historien når vi ser på nyere innvandring? På nettstedets elevside vil elevene finne ulike kilder som kan være med å gi et bilde av fornorskingspolitikken kvenene/norskfinnene ble utsatt for fra midten av 1800-tallet og helt fram til 1960-åra. Det er laget spørsmål som skal hjelpe elevene til å sette seg inn i kildene samtidig som de får innsikt i den politikken som ble ført overfor kvener/norskfinner i denne tidsperioden. Arbeid med begreper og førforståelse Aktivere forkunnskaper Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å kunne løse oppgaven. Elevene bør ha noe Det er viktig å arbeide med noen sentrale begreper slik at alle elevene kan få mulighet til samme forståelse. Følgende begreper er aktuelle: fornorsking, nasjonal minoritet, nasjonalisme, minoritet og assimilering. Her finner du tips og ideer til arbeid med ord og begreper, blant annet begrepskort som elevene kan bruke når de skal jobbe med begrepene. Begrepskortene hører til temaet diskriminering. kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene. Dette kan gjøres på ulike måter. Under finner du noen forslag. Førforståelse - nasjonsbygging Siste halvdel av 1800-tallet var en periode hvor nasjonsbygging og framheving av nasjonal kultur var viktig. Norge hadde i 1814 løsrevet seg fra Danmark, og selv om landet nå var i union med Sverige, var det likevel en forskjell i hvordan landet ble styrt. I forbindelse med begivenhetene i 1814 fikk nordmennene ikke bare en egen stat som ramme for en norsk identitet, de fikk også en rekke nye felles symboler som fortsatt er helt sentrale i norsk nasjonal identitet (Frydenlund, 2015). Skolen spilte en viktig rolle for nasjonsbyggingen. En allmueskole var blitt innført allerede på 1700-tallet, men utover på 1800-tallet ble skolesystemet bygd kraftig ut. Dette gjorde at stadig flere nordmenn kunne lese og skrive og oppsøke informasjon. Særlig fra annen halvdel av 1800-tallet ble undervisning og lærebøker preget av nasjonale verdier og nasjonalistiske ideer (Hagemann, 2015). Reflekter over disse spørsmålene i små grupper: Nasjonalismen var sentral i Norge på 1800-tallet og spilte en stor rolle for demokratiseringen. Hvordan blir uttrykket «nasjonalisme» oppfattet i dag? Begrunn svaret. Nordmenn var opptatt av å skape en norsk nasjonal identitet basert på felles verdier som språk, kultur og historie. Kan du gi eksempler på hva som forbindes med norsk nasjonalitet fra denne perioden?

3 Se filmen Typisk norsk? og tenk over om det finnes noen symboler som fortsatt er viktige for det norske. Om kilder og kildekritikk Oppgavene nedenfor er knyttet til ulike historiske kilder, og det er nødvendig at elevene tilegner seg kunnskap om denne type kilder før de tas i bruk. Prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i ulike kilder er et godt grunnlag for å undervise om hvordan vi kan identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav. Presentasjonen ligger på nettstedet og viser de nasjonale minoritetene i kilder som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Bilde 4 handler om kildekritikk. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene og bildene som omhandler kvenene/norskfinnene (s ). Elevene kan også lese et intervju med historikeren Johanne Bergkvist ved Oslo byarkiv for å få hjelp med disse spørsmålene. For å illustrere hvordan innhold kan gå tapt eller forandres ved første- og andrehåndskilder på en morsom måte, kan klassen for eksempel bruke et sitat fra kildematerialet til denne oppgaven og leke hviskeleken. Tips For å sikre at alle deltar og er muntlig aktive underveis i prosessen, kan man for eksempel starte diskusjonen i mindre grupper, deretter kan man slå sammen to grupper og be elevene fortelle hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan man ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned noe av det de har snakket om. Læreren kan samle noen gode poenger/utsagn fra diskusjonen (for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform) som kan fungere som inspirasjon til skrivingen. Bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnene Forelesning med Pia Lane For mer bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnenes situasjon kan du for eksempel la elevene se en forelesning med Pia Lane, språkforsker ved Universitetet i Oslo (se fra 1: ). Forelesningen tar for seg historien til kvenene/norskfinnene fram til dagens situasjon, med vekt på språkpolitikken som en sentral del av fornorskingsprosessen (Lane, 2015). Tiltak i fornorskingspolitikken Gjennom ulike kilder introduseres elevene for en politikk som hadde til hensikt å gjøre alle som var bosatt i Finnmark og Troms så norske som mulig. Det bør settes av god tid, slik at elevene kan granske kildene nøye.

4 Forslag til elevoppgaver: Kildene Wexselsen-plakaten (Kirke og undervisningsdepartementet, 1898) og Søknader om tilskudd fra Finnefondet 1 (Statsarkivet, s. Tromsø) Oppgave til kildene Hva er hovedbudskapet i den såkalte Wexselsen-plakaten? Hva slags kilde er Wexselsen-plakaten? Hva var hensikten med Finnefondet? Hvilke historiske opplysninger kan vi lese ut av søknadene om tilskudd? Hvilke holdninger hadde staten til kvenene/norskfinnene på 1800-tallet? Finnes lignende holdninger i dagens samfunn? Utdyp. Hvilke tiltak satte staten i gang for at kvenene/norskfinnene skulle bli mest mulig norske? Hvorfor mente staten at det var nødvendig med slike tiltak? Et eget språk og en felles kultur var viktig når nasjonalstaten Norge skulle bygges. Hvordan kan dette forklare politikken som ble igangsatt overfor kvener/norskfinner? Kan du finne eksempler i historien på at skolen har blitt brukt bevisst som et ledd for å bygge opp det nasjonale? Konsekvenser av fornorskingspolitikken Se filmtraileren til The secret language (Lightsource-Productions-Film) og les utdraget fra Min Bestefars bibel (Lane, Min bestefars bibel, u.d.), samt avisartikkelen Kan jeg få lov å gå ut, av Olav Beddari (Beddari, 1987). The secret language og utdraget fra «Bestefars bibel». Da Beddari var barn, lekte barna at de var norske, snakket norsk og hadde «fine» yrker. Hvilke holdninger i samfunnet kunne dette gjenspeile? Beddari lærte seg å lese norsk på skolen. Hvilke reaksjoner fikk han på dette hjemme? Hvordan tenker Beddari som voksen om å kunne både finsk og norsk? Hvilke konsekvenser fikk fornorskingspolitikken for språket til kvenene/norskfinnene? Hvilke konsekvenser tror dere fornorskingspolitikken hadde for det kvenske/norskfinske folkets opplevelse av sitt eget språk og kulturelle tradisjoner? Hvorfor valgte mange foreldre å slutte å snakke kvensk eller finsk til barna sine? Hva er barnas beste? Må barn velge mellom å lære seg norsk og beholde morsmålet sitt? Pia Lane forteller at mange kalte sitt eget språk for «skrotfinsk». Diskuter om noen varianter av et språk «bedre» enn andre. Hvordan tror dere situasjonen for kvener/norskfinner i Norge ville vært i dag om deres eget språk og tradisjoner var akseptert og verdsatt? For ytterligere refleksjon og fordypning av tema kan læreren for eksempel legge opp til en filosofisk samtale i klasserommet der elevene reflekterer rundt språk og identitet 1

5 Kilder Beddari, O. (1987). Kan jeg få lov å gå ut. I LNU, Eplet og blyanten. J.W. Cappelen forlag A.S. Frydenlund, B. (2015, november 25.). Mysteriet Hvordan kunne det skje? Hentet fra norgeshistorie.no: Hagemann, G. (2015, ). norgeshistorie.no. Hentet fra Kunnskap og utdanning: Kirke og undervisningsdepartementet. (1898). Fornorskingsinstruksen. Landsskolelovens 73, 2 ledd. (V. A. Wexselsen, Red.) Kristiania. Lane, P. (Artist). (2015, 5 5). Kvensk språk og identitet: Tidligere fornorskningspolitikk. HL-senteret, Oslo. Lane, P. (u.d.). Min bestefars bibel. Hentet fra hf.uio/multiling: uri-(red.)-(nesten)-alt-du-trenger-a-vite-om-norsk.-kunnskapsforlaget-2005.pdf Lightsource-Productions-Film (Regissør). (u.d.). The secret language [Film]. Minde, H. (2005). Samisk skolehistorie. Hentet fra Skuvla.info: Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra Tromsø. Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra Tromsø.

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging I ettertid Forslag til årsplan: historie påbygging Til slutt i årsplanen for Vg2 og Vg3 er det gitt eksempler og råd knyttet til fagartikkel, presentasjon av historisk person og miniprøver. I disse planene

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell

Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene på

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell

Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene på

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere. Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG3. Kapittel 12 Fornuftens lys

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG3. Kapittel 12 Fornuftens lys I ettertid Forslag til årsplan i historie VG3 Antall Kompetansemål Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform uker 5 Elevene skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder

Detaljer

2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:

2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne: 2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne: 2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er

Detaljer

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2

Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter på udir.no http://www.udir.no/spesielt-for/nasjonale-minoriteter/informasjonsmateriell/

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 FORFATTERE: Cecilie Thorsen og Hege Dahl Unnerud FORLAG: Cappelen Damm

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring.

Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal kunne drøfte hvordan tankene om nasjonal og kulturell

Detaljer

Arbeidshefte. Eldre Norsk Historie og Nyere Historie

Arbeidshefte. Eldre Norsk Historie og Nyere Historie Arbeidshefte Eldre Norsk Historie og Nyere Historie Arbeidshefte: nyere historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.

Detaljer

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole?

Kompetanse for mangfold. Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole? Kompetanse for mangfold Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole? Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvordan forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med foresatte Problemstilling 2: Hvordan tilpasse

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og SH Trinn: 8. trinn Skoleår: 2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI 33-35 RETT OG GALT 36-38 - presentere noen betydningsfulle filosofer

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017 UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig

Detaljer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan Årstrinn: Lærer: Samfunnsfag 2015 2016 5. årstrinn Kjetil Kolvik og Eli Aareskjold Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Engelsk årsplan 10. trinn Vår 2017

Engelsk årsplan 10. trinn Vår 2017 Engelsk årsplan 10. trinn Vår 2017 A Cold War Januar-februar Den kalde krigen bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne i forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2013/14. RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2013/14. RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Obj108 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Samfunnsfag for 6.-7. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER 34-36 Si det med symbole r Elevene skal: - Vite om ulike former

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei

Detaljer

Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet

Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet Oppgaven Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene du finner

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 Utarbeida av: Jostein Dale Bokmål Læreverk: Vi i verda 7 Cappelen forlag Uke 34 TEMA: Bli kjent med boka Mål: Bli kjent i boka. Innhold: Hele boka. Sjå på: -innholdsliste

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER 34-39 Hinduismen Kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

8. trinn GAUTESETE skole 2016/2017 ARBEIDSPLANEN UKE Tema: Mot sommer Respekttema: Ansvar UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22

8. trinn GAUTESETE skole 2016/2017 ARBEIDSPLANEN UKE Tema: Mot sommer Respekttema: Ansvar UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22 8. trinn GAUTESETE skole 2016/2017 ARBEIDSPLANEN UKE 22 25 : Mot sommer Respekttema: Ansvar Navnet mitt UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22 23 2. pinsedag Verdt å huske 24 25 www.minskole.no/gautesete

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn Bjørg Skråmestø Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn På 1. trinn har vi jobbet med geometriske figurer på forskjellige måter. Vi har lagt vekt på at barna skulle få bli kjent med figurene gjennom

Detaljer

Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område

Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område Grad Kortere studier/kurs Studiepoeng 30 Varighet To semestre Heltid/deltid Deltid Studiested Universitetet i Nordland Studieprogramansvarlig Anders

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Følg med på læringen underveis

Følg med på læringen underveis Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon

Detaljer