Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring
|
|
- Håvar Karlsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk i Norge på 1800-tallet med spesiell vekt på fornorskingspolitikken overfor kvener/norskfinner. På bakgrunn av arbeid med forskjellig kildemateriale skal elevene drøfte hvordan oppbyggingen av Norges nasjonale og kulturelle samhørighet i første halvdel av 1800-tallet hadde innvirkning på kvenene/norskfinnene. De skal kjenne til ulike tiltak igangsatt av staten og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. Elevene oppfordres også til å se sammenhenger med dagens samfunn og vurdere om datidens holdninger kan gjenfinnes i dag. Elevene og læreren kan i samarbeid utarbeide momenter til hva som kjennetegner en god drøfting. Disse kjennetegnene kan elevene og lærerne etterpå bruke når de skal vurdere arbeidet. Kompetansemål Historie Vg3: drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger. Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. I de nordlige delene av Norge har det i århundrer vært vanlig å beherske flere språk, som kvensk, finsk, samisk og russisk. Nyere innvandring har ført til at mange bruker og forholder seg til flere språk. Noen av de nasjonale minoritetene har også andre morsmål enn norsk og bruker dette daglig i tillegg til norsk. Oppgaven til elevene: Lag en presentasjon som viser kvenenes/norskfinnenes historie. Legg ekstra vekt på tiltak som ble satt inn som en følge av fornorskingspolitikken og drøft en av følgende problemstillinger: 1. Nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse 2. Drøft i hvilken grad assimilasjonspolitikken overfor kvener/norskfinner i andre halvdel av 1800-tallet var en konsekvens av den norske nasjonalismen. Diskusjonsoppgave Som en avslutning kan klassen i fellesskap diskutere følgende: Pia Lane snakker om å lære av historien om fornorskningen av kvenene/norskfinnene, og at nyere innvandring har tatt den plassen i
2 samfunnet kvenene/ norskfinnene hadde tidligere. Hva kan vi lære av historien når vi ser på nyere innvandring? På nettstedets elevside vil elevene finne ulike kilder som kan være med å gi et bilde av fornorskingspolitikken kvenene/norskfinnene ble utsatt for fra midten av 1800-tallet og helt fram til 1960-åra. Det er laget spørsmål som skal hjelpe elevene til å sette seg inn i kildene samtidig som de får innsikt i den politikken som ble ført overfor kvener/norskfinner i denne tidsperioden. Arbeid med begreper og førforståelse Aktivere forkunnskaper Grundig forarbeid med temaet er en forutsetning for å kunne løse oppgaven. Elevene bør ha noe Det er viktig å arbeide med noen sentrale begreper slik at alle elevene kan få mulighet til samme forståelse. Følgende begreper er aktuelle: fornorsking, nasjonal minoritet, nasjonalisme, minoritet og assimilering. Her finner du tips og ideer til arbeid med ord og begreper, blant annet begrepskort som elevene kan bruke når de skal jobbe med begrepene. Begrepskortene hører til temaet diskriminering. kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene. Dette kan gjøres på ulike måter. Under finner du noen forslag. Førforståelse - nasjonsbygging Siste halvdel av 1800-tallet var en periode hvor nasjonsbygging og framheving av nasjonal kultur var viktig. Norge hadde i 1814 løsrevet seg fra Danmark, og selv om landet nå var i union med Sverige, var det likevel en forskjell i hvordan landet ble styrt. I forbindelse med begivenhetene i 1814 fikk nordmennene ikke bare en egen stat som ramme for en norsk identitet, de fikk også en rekke nye felles symboler som fortsatt er helt sentrale i norsk nasjonal identitet (Frydenlund, 2015). Skolen spilte en viktig rolle for nasjonsbyggingen. En allmueskole var blitt innført allerede på 1700-tallet, men utover på 1800-tallet ble skolesystemet bygd kraftig ut. Dette gjorde at stadig flere nordmenn kunne lese og skrive og oppsøke informasjon. Særlig fra annen halvdel av 1800-tallet ble undervisning og lærebøker preget av nasjonale verdier og nasjonalistiske ideer (Hagemann, 2015). Reflekter over disse spørsmålene i små grupper: Nasjonalismen var sentral i Norge på 1800-tallet og spilte en stor rolle for demokratiseringen. Hvordan blir uttrykket «nasjonalisme» oppfattet i dag? Begrunn svaret. Nordmenn var opptatt av å skape en norsk nasjonal identitet basert på felles verdier som språk, kultur og historie. Kan du gi eksempler på hva som forbindes med norsk nasjonalitet fra denne perioden?
3 Se filmen Typisk norsk? og tenk over om det finnes noen symboler som fortsatt er viktige for det norske. Om kilder og kildekritikk Oppgavene nedenfor er knyttet til ulike historiske kilder, og det er nødvendig at elevene tilegner seg kunnskap om denne type kilder før de tas i bruk. Prezi-presentasjonen om de nasjonale minoritetene i ulike kilder er et godt grunnlag for å undervise om hvordan vi kan identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav. Presentasjonen ligger på nettstedet og viser de nasjonale minoritetene i kilder som folketellinger, fanteregisteret, finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto og statlige dokumenter. Bilde 4 handler om kildekritikk. Læreren kan velge å vise hele presentasjonen om de nasjonale minoritetene eller hente fram de seks første bildene og bildene som omhandler kvenene/norskfinnene (s ). Elevene kan også lese et intervju med historikeren Johanne Bergkvist ved Oslo byarkiv for å få hjelp med disse spørsmålene. For å illustrere hvordan innhold kan gå tapt eller forandres ved første- og andrehåndskilder på en morsom måte, kan klassen for eksempel bruke et sitat fra kildematerialet til denne oppgaven og leke hviskeleken. Tips For å sikre at alle deltar og er muntlig aktive underveis i prosessen, kan man for eksempel starte diskusjonen i mindre grupper, deretter kan man slå sammen to grupper og be elevene fortelle hverandre hva de har snakket om. Til slutt kan man ha en plenumsdiskusjon. I løpet av diskusjonen kan gruppene notere ned noe av det de har snakket om. Læreren kan samle noen gode poenger/utsagn fra diskusjonen (for eksempel på tavla eller en elektronisk plattform) som kan fungere som inspirasjon til skrivingen. Bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnene Forelesning med Pia Lane For mer bakgrunnskunnskap om kvenene/norskfinnenes situasjon kan du for eksempel la elevene se en forelesning med Pia Lane, språkforsker ved Universitetet i Oslo (se fra 1: ). Forelesningen tar for seg historien til kvenene/norskfinnene fram til dagens situasjon, med vekt på språkpolitikken som en sentral del av fornorskingsprosessen (Lane, 2015). Tiltak i fornorskingspolitikken Gjennom ulike kilder introduseres elevene for en politikk som hadde til hensikt å gjøre alle som var bosatt i Finnmark og Troms så norske som mulig. Det bør settes av god tid, slik at elevene kan granske kildene nøye.
4 Forslag til elevoppgaver: Kildene Wexselsen-plakaten (Kirke og undervisningsdepartementet, 1898) og Søknader om tilskudd fra Finnefondet 1 (Statsarkivet, s. Tromsø) Oppgave til kildene Hva er hovedbudskapet i den såkalte Wexselsen-plakaten? Hva slags kilde er Wexselsen-plakaten? Hva var hensikten med Finnefondet? Hvilke historiske opplysninger kan vi lese ut av søknadene om tilskudd? Hvilke holdninger hadde staten til kvenene/norskfinnene på 1800-tallet? Finnes lignende holdninger i dagens samfunn? Utdyp. Hvilke tiltak satte staten i gang for at kvenene/norskfinnene skulle bli mest mulig norske? Hvorfor mente staten at det var nødvendig med slike tiltak? Et eget språk og en felles kultur var viktig når nasjonalstaten Norge skulle bygges. Hvordan kan dette forklare politikken som ble igangsatt overfor kvener/norskfinner? Kan du finne eksempler i historien på at skolen har blitt brukt bevisst som et ledd for å bygge opp det nasjonale? Konsekvenser av fornorskingspolitikken Se filmtraileren til The secret language (Lightsource-Productions-Film) og les utdraget fra Min Bestefars bibel (Lane, Min bestefars bibel, u.d.), samt avisartikkelen Kan jeg få lov å gå ut, av Olav Beddari (Beddari, 1987). The secret language og utdraget fra «Bestefars bibel». Da Beddari var barn, lekte barna at de var norske, snakket norsk og hadde «fine» yrker. Hvilke holdninger i samfunnet kunne dette gjenspeile? Beddari lærte seg å lese norsk på skolen. Hvilke reaksjoner fikk han på dette hjemme? Hvordan tenker Beddari som voksen om å kunne både finsk og norsk? Hvilke konsekvenser fikk fornorskingspolitikken for språket til kvenene/norskfinnene? Hvilke konsekvenser tror dere fornorskingspolitikken hadde for det kvenske/norskfinske folkets opplevelse av sitt eget språk og kulturelle tradisjoner? Hvorfor valgte mange foreldre å slutte å snakke kvensk eller finsk til barna sine? Hva er barnas beste? Må barn velge mellom å lære seg norsk og beholde morsmålet sitt? Pia Lane forteller at mange kalte sitt eget språk for «skrotfinsk». Diskuter om noen varianter av et språk «bedre» enn andre. Hvordan tror dere situasjonen for kvener/norskfinner i Norge ville vært i dag om deres eget språk og tradisjoner var akseptert og verdsatt? For ytterligere refleksjon og fordypning av tema kan læreren for eksempel legge opp til en filosofisk samtale i klasserommet der elevene reflekterer rundt språk og identitet 1
5 Kilder Beddari, O. (1987). Kan jeg få lov å gå ut. I LNU, Eplet og blyanten. J.W. Cappelen forlag A.S. Frydenlund, B. (2015, november 25.). Mysteriet Hvordan kunne det skje? Hentet fra norgeshistorie.no: Hagemann, G. (2015, ). norgeshistorie.no. Hentet fra Kunnskap og utdanning: Kirke og undervisningsdepartementet. (1898). Fornorskingsinstruksen. Landsskolelovens 73, 2 ledd. (V. A. Wexselsen, Red.) Kristiania. Lane, P. (Artist). (2015, 5 5). Kvensk språk og identitet: Tidligere fornorskningspolitikk. HL-senteret, Oslo. Lane, P. (u.d.). Min bestefars bibel. Hentet fra hf.uio/multiling: uri-(red.)-(nesten)-alt-du-trenger-a-vite-om-norsk.-kunnskapsforlaget-2005.pdf Lightsource-Productions-Film (Regissør). (u.d.). The secret language [Film]. Minde, H. (2005). Samisk skolehistorie. Hentet fra Skuvla.info: Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra Tromsø. Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra Tromsø.
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK
HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger
DetaljerLÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging
I ettertid Forslag til årsplan: historie påbygging Til slutt i årsplanen for Vg2 og Vg3 er det gitt eksempler og råd knyttet til fagartikkel, presentasjon av historisk person og miniprøver. I disse planene
DetaljerUndervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk
Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerEuroparådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring
Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets
DetaljerFAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN
UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere. Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerPrezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell
Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene på
DetaljerPrivatistinformasjon for historie. Onsdag
Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie
DetaljerPrezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell
Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene på
DetaljerUndervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess
Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes
DetaljerOppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?
1 Oppgave Hva skal vi lære bort om 22. juli? 1 "Hva skal vi lære bort om 22. juli?" Historieformidling og historiebevissthet Historie er ikke uforanderlig eller statisk, og er alltid noens fortelling.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:
2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerLæreplan i finsk som 2. språk
Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerFilosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole
livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er
Detaljer2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerLast ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned
Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad Last ned Forfatter: Frøydis Oma Ohnstad ISBN: 9788202470722 Antall sider: 167 Format: PDF Filstørrelse:37.67 Mb Lærere stilles daglig overfor spørsmål
DetaljerLast ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad. Last ned
Last ned Profesjonsetikk i skolen - Frøydis Oma Ohnstad Last ned Forfatter: Frøydis Oma Ohnstad ISBN: 9788202470722 Antall sider: 167 Format: PDF Filstørrelse:36.48 Mb Lærere stilles daglig overfor spørsmål
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerInformasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet
Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til
DetaljerNorsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerFlerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?
Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Nafo 19.november 2018 Kirsten Palm Den norske konteksten Opplæringsloven 2.8 Elevenes morsmål utnyttes i liten grad
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerLæreplan i samisk historie og samfunn - programfag
Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerJødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring.
Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal kunne drøfte hvordan tankene om nasjonal og kulturell
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerNordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013
ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerDiagnostisk undervisning
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostisk undervisning Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostisk undervisning Lærebøker har tradisjonelt lagt
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:
MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24
DetaljerÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5
ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5 FORFATTERE: Cecilie Thorsen og Hege Dahl Unnerud FORLAG: Cappelen Damm
DetaljerHvordan Skrive Argumenterende Tekst
Hvordan Skrive Argumenterende Tekst 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Hvordan Skrive Argumenterende Tekst 1 beid og samfunnsliv (LK06, 2014). ene hjelp til å. er som åk. eiledning gjennom hele er er kommet så langt i.
DetaljerÅrsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37
DetaljerLÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan i historie VG3. Kapittel 12 Fornuftens lys
I ettertid Forslag til årsplan i historie VG3 Antall Kompetansemål Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurderingsform uker 5 Elevene skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder
DetaljerÅrsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule
Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2013/14. RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
Obj108 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Samfunnsfag for 6.-7. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER 34-36 Si det med symbole r Elevene skal: - Vite om ulike former
DetaljerForord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15
Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
Detaljer17. mai Hva vil det si å være norsk?
Undervisningsopplegg om norskhet, kultur og nasjonal identitet, 5. 7. trinn 17. mai Hva vil det si å være norsk? Til lærer: I forbindelse med 17. mai har Solaris utviklet et undervisningsopplegg for 5.
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.
Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerFormål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerEksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2
Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter på udir.no http://www.udir.no/spesielt-for/nasjonale-minoriteter/informasjonsmateriell/
DetaljerSamfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk
Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
DetaljerÅrsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole
Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,
DetaljerLæreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket
Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og SH Trinn: 8. trinn Skoleår: 2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI 33-35 RETT OG GALT 36-38 - presentere noen betydningsfulle filosofer
DetaljerSAMFUNNSFAG KOMPETANSEMÅL OG OPPGAVER
SAMFUNNSFAG KOMPETANSEMÅL OG OPPGAVER FATEN MAHDI AL-HUSSAINI formulere en aktuell samfunnsfaglig problemstilling og skriv en drøftende tekst ved å bruke fagbegrep, variert kildetilfang og kjeldetilvisingar
DetaljerKvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?
Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerArbeidshefte. Eldre Norsk Historie og Nyere Historie
Arbeidshefte Eldre Norsk Historie og Nyere Historie Arbeidshefte: nyere historie Dette er et enkelt arbeidshefte som tar sikte på å hjelpe dere med å strukturere arbeidet frem mot eksamen. En vanlig misforståelse
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerRelevant og yrkesrettet opplæring
Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerUNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag
UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:37.20 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:32.40 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER 5 Hinduismen Kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier
DetaljerKommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det
Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
Detaljer