Energiutredning Notodden 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Notodden 2007"

Transkript

1 Energiutredning Notodden 2007 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland. Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn Sammendrag Kort om kommunen Infrastruktur for energi Energibruk Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tilgjengelige energiressurser for Notodden Generelt Vannkraftressurser Bioenergiressurser Kort om aktuelle teknologier Generelt Enøk Fjernvarme / nærvarme Varmepumper Bioenergi Gass Solenergi Støtteordninger Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Generelt Kommunens virkemidler Bakgrunn for valg av områder Bygg med vannbåren varme (elkjeler / oljefyr) Aktuelle bygg / områder Skoleområdet på Sætre Fjernvarmeområde / Thermokraft Andre bygg og områder

3 1. Bakgrunn I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5. Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå 3

4 2 Sammendrag Status. Notodden kommune har hatt et jevnt økende energiforbruk gjennom de siste år, på tross av en liten nedgang i folketallet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for olje, parafin, bioenergi m.v. finnes bare fram til 2005, mens elforbruket har man også for 2006, fra Notodden Energi. Energiforbruket har økt betydelig i de siste årene med økning i Becromals produksjon, basert på elektrisitet. En del av spillvarmen fra bedriften utnyttes i Thermokrafts fjernvarmeanlegg i Notodden. Totalt stasjonært energibruk var ca. 520 GWh i Økningen skyldes økt bruk av elektrisitet i produksjon ved Becromal. Industriens andel står nå for mer enn 50 % av det totale forbruk. Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Notodden. Elnettet er solid og har overveiende god kapasitet i alle områder, spesielt i sentrum. Det er ikke forventet større endringer i energibruken i Notodden. Innbyggertallet forventes å holde seg noenlunde stabilt i årene framover. I tillegg til det nyoppførte Profier-bygget, planlegges ytterligere utbygginger i nedre del av sentrum ved Heddalsvannet ( Vannfronten ). Prosjektet er langsiktig og styres av et eget kommunalt eiendomsutviklingsselskap Vannfronten Eiendom AS. Uten at det er gjort nærmere undersøkelser, forventes en ytterligere økning av energibruken i industri og næring fram mot Muligheter. Notodden kommunes muligheter til å påvirke energibruken i en bærekraftig retning med større bruk av lokale energikilder og lokal verdiskaping, knytter seg først og fremst til eksisterende bygningsmasse og en langsiktig plan for videre utbygginger slik at man sikrer at de har den nødvendige energifleksibilitet, hvilket i praksis vil si av byggene utstyres med vannbåren varme. Notoddens kommuneplan sier følgende : Notodden skal utvikles som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. 1.3 Begrense bruk av ikke- fornybare ressurser. 2.2.A Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. Thermokraft har søkt områdekonsesjon for deler av sentrumsområdet. Det betyr at større bygg vil ha tilknytningsplikt til fjernvarmenettet i henhold til kommunal arealplan. Det er naturlig å se nærmere på muligheter for konvertering fra bruk av el og olje til bioenergi, i bygg med vannbåren oppvarming utenfor fjernvarmeområdet. Byggene på Sætreområdet er de mest interessante i så måte. Det kan også være muligheter på Tuven næringsområde. Det bør være muligheter for å skape en større markedsandel for lokale energiressurser enn tilfellet er i dag, ved en langsiktig planlegging. Det bør legges større vekt på utnyttelse av enøk-potensialet. Gjennomføring av bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10 %, eller ca 22 GWh, utenom industrien, til en verdi av ca kr mill / år. Notodden kommune er i gang med sin enøksatsing og viderefører denne i

5 3.0. Kort om kommunen Notodden kommune er en by og land kommune, med største delen av befolkningen bosatt i og rundt Notodden bysenter, slik kartet nedenfor viser. Notodden har et areal på 914,7 km 2 og hadde et innbyggertall pr på Notoddens nyere utvikling har vært basert på utnyttelse av de store vannkraftressursene og etableringen av den første bedrift i verden som fremstilte syntetisk salpetergjødning ved Birkeland-Eyde-metoden. "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab" ble stiftet 2. desember 1905 med hovedsete på Notodden. Før Norsk Hydro kom i gang med industri og kraftutbygging hadde Tinfos utnyttet vannfallet til strømproduksjon allerede i I 1990 forsynte de Carbidfabrikken med strøm. Birkeland og Eyde måtte i 1904 leie 2000 hk fra Tinfos. Næringslivet i dag er mer variert, Norsk Hydro har trappet ned sin produksjon og andre har kommet til. Industrien har alltid vært basert på stor tilgang på elektrisk kraft. For øvrig er kommunen en landkommune med tradisjonelt landbruk og store skogsområder. 5

6 3.1 Infrastruktur for energi Notodden Energi AS har sitt elnett spredt over hele kommunen, med ulike overføringskapasiteter slik kartene på side 8 og 9 viser. I tillegg har Thermokraft gjennom de siste årene bygget ut et fjernvarmenett for den nedre del av sentrum. Infrastruktur for elektrisitet: - Hovednett og distribusjonsnett. Det elektriske kraftnettet i landet er inndelt i et landsomfattende hovednett og et par hundre distribusjonsnett. Hovednettet består av et sentralnett og flere regionalnett. Distribusjonsnettene er tilknyttet nettselskapene som har områdekonsesjon for å bygge og drive dem. Notodden Energi har områdekonsesjon for eldistribusjon i Notodden kommune. Distribusjonsnettet i Notodden er tilknyttet regionnettet for Telemark og Vestfold. Skagerak Energi er systemansvarlig (og utredningsansvarlig) for dette. Pga kraftverkene i Tinnåa, er Notodden tilknyttet et meget sterk hovednett, se figur på neste side. Innmatnings-kapasiteten ligger derfor langt over behovet. Heller ikke innføringsstasjonene er noen begrensning, i alle fall ikke i byområdet. Distribusjonsnettet består av to atskilte deler, Gransherad med innmatning fra Årlifoss og Notodden by og omegn som mates fra Svelgfoss. Distribusjonsnettet tilknyttet byområdet. Innmatningen skjer svært nær belastningene i byen. Dette gjelder stasjonene Lienveien, Lienfoss, A10 i Næringsparken og Sam-Eyde. Disse stasjonene kan tilføre 130 MW (Sam- Eyde er utvidet til 180 MW). Byområdet skiller seg også ut med å ha et sterkt maskenett. Nettet kan tilpasses/utvides for ny virksomhet med forholdsvis rimelige midler. Nettkapasiteten er mer begrenset i bygdene og spesielt i utkantene. Av oversiktskartet for høg-spenningsnettet i Heddal, Lisleherad og Tinnegrend, framgår det hvilken kapasitet nettet har. For å beregne ledig kapasitet, må en innhente dagens belastning som er tilgjenglig (fra kundeinformasjonssystemet) for hver nettstasjon. Bygdenettet er delvis ombygd for å heve spenningsnivået fra 11 til 22 kv, bl.a. for å få ned tapene. Det gjenstår relativt mye i Heddal. En dobling av spenningen fordobler også kapasiteten. Nettet tåler derfor ny virksomhet også i bygdene. Det investeres i flere nettstasjoner, samt at vi bygger om lavspenningsanlegget fra luftledninger til oppdimensjonert jordkabelanlegg for bl.a. å redusere tapet. Ca 200 hytter på Notodden-sida av Meheia er forsynt fra Kongsberg. Høyspenningslinje fra Notodden (Goasholt) er ikke økonomisk forsvarlig uten betydelig utvidelse. Også nær grensa til Bø forsynes et skianlegg og noen hytter og boliger fra naboverket, Midt-Telemark Energi. Høyspenningslinje fra Yli kan bli et alternativ til å benytte naboverket. Notodden-nettet har også reserve forbindelser til Sauherad (Granli nettstasjon) og til Hjartdal (Omnesfossen). Distribusjonsnettet tilknyttet Gransherad. Innmatningen til Gransherad-nettet skjer i Moen innføringsstasjon som ligger nær Årlifoss kraftstasjon. Herfra går det fem linjer i tillegg til lokalforsyning - to mot øst (Bolkesjø), GØ1 og GØ2, to mot vest (Gransherad sentrum), GV1 og GV2, samt en til Grønvollfoss. Se oversiktskart for høgspenningsnettet i Gransherad og Årlifoss/Grønvollfoss. Gransheradnettet er enda mer forberedt på overgang til 22 kv enn Heddalsnettet og tåler derfor utvida behov for elkraft. Det er mulig å etablere reserveforbindelser til Kongsberg (Jondalen) og Tinn (Hovin), men foreløpig ikke økonomisk forsvarlig og heller ikke teknisk fordelaktig. 6

7 Prinsippskisse krafttilførsel og elnett : HOVED- NETT KRAFTTILGANG I NOTODDEN Rjukan 132 KV Skien KRAFTVERKER DISTRIBUSJONSNETT MOEN 6 MW ALMINNELIG FORSYNING: 5 MW GRANS HERAD INKL. BOLKESJØ, GRØNVOLLFOSS, HOVIN, BUSNES OG RUDSGREND BEGRENSET NETTKAPASITET INNFØRINGS- STASJONER LIENFOSS: SVELGF/LIENV SVELGF/A10: SAM-EYDE: ALMINNELIG FORSYNING: BECROMAL: NOTODDEN BYEN INKL. TUVEN, TVEITEN, HØGÅS, SKOGEN,TINNESMOEN HEDDAL, LISLEHERAD, TINNEGREND OG MEHEIA 10 MW 40 MW 30 MW 50 (+50) 45 MW 35 MW PRODU- KSJON FOR- BRUK KONGSBERG HJARTDAL SAUHERAD KONGSBERG 7

8 Kart over elnettet Høgspenningsnettet i Heddal, Lisleherad og Tinngrend 8

9 Høgspenningsnettet i Gransherad og i Årlifoss / Grønvollfoss 9

10 Infrastruktur for fjernvarme Thermokraft AS bygger og driver nett for vannbåren varme med basis i spillvarme fra Becromal Norway AS. Dette nettet besørger oppvarmingen av hele Notodden Næringspark, Notodden Videregående skole og bygninger i sentrum, opp til Storgt. 54, (Ernst & Young). Thermokraft leverer gatevarme i store deler av Storgata og holder denne fri for snø og is i vinterhalvåret. Det er også trukket en fjernvarmeledning over til vestsiden av elva hvor varme leveres til Notodden Sykehus samt flere mindre bygninger, kunstgressbanen og svømmehallen på Tinfos. Thermokraft har lagt til rette for fjernvarme til kommunens arealer på det tidligere jernverksområdet (Vannfronten) med tanke på nyetableringer Videre planer: Thermokraft arbeider kontinuerlig med å øke kundegrunnlaget i eksisterende nett i sentrum og har søkt om konsesjjon for et nærmere angitt område, se pkt Det er nå besluttet videre utbygging av nettet oppover Storgata til Trudvang. Kommunen vil samtidig skifte VA- ledninger på denne strekningen. Man vil også etablere en overføringsledning over til Notodden Omsorgsenter. Nye kunder blir blant andre Sentrumskolen, Tinnes VGS, eldresenterne, omsorgsboliger - til sammen ca 2,25 GWh. Det vil dessuten bli levert noe gatevarme. Det økte kundegrunnlaget man forventer i framtiden medfører at Thermokraft vil gjøre betydelige investeringer i fjernvarmenett og varmesentral i årene framover. Bilder fra utbygging av nettet i Storgata. (Foto: Thermokraft) Registrert forbruk og behov for fjernvarme i GWh i Notodden: GWh Fjernvarme, Notodden I alt Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting 10

11 Kart over fjernvarmenettet i Notodden. 11

12 3.2 Energibruk Usikkerhet og forbehold med hensyn til SSB-tallene. Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2007 har man statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Notodden Energis statistikk t.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Notodden har i årene fra økt jevnt fra ca 200 til 250GWh. Fra 2001 har samlet energiforbruk økt betydelig, og er i dag over 500 GWh. Årsaken til dette var at Notodden Energi overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i Næringsparken, noe som også innbefattet elektrisitetsforbruket til Becromal. Ser man på samlet forbruk uten industri, har det vært en økning på ca 40GWh i perioden Spillvarmen fra Becromal gir grunnlag for Thermokrafts fjernvarmeleveranse i Notodden sentrum. Thermokraft leverte varme for ca 7,5 GWh i 2004, dette erstatter bruk av fyringsolje og elektrisitet. Det alminnelige forbruket av el har økt jevnt og trutt i 90-årene, men ser ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene på omkring 155 GWh. Det har vært et forholdsvis stabilt forbruk av fyringsolje og parafin i senere år, begge på omkring GWh. Bioenergi har økt fra om lag 20GWh midt på 90-tallet, til et stabilt nivå omkring GWh senere år. Dette skyldes økt bruk av vedfyring i husholdningene. Tallene er imidlertid usikre. Tallene i figurene nedenfor er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårs-forbruk. Graddagstallene for Notodden viser at det har vært forholdsvis mildt de senere årene, uten store forskjeller. Graddagstall Notodden Normal 4360 GWh TOTALT ENERGIFORBRUK Fjernvarme Ved, treavfall, avlut. Gass Parafin Fyringsolje Tungolje Elektrisitet I alt ÅR 12

13 GWh Fjernvarme Ved, treavfall, avlut. Gass Parafin Fyringsolje Tungolje Elektrisitet I alt Totalt energiforbruk uten industri, Notodden Elektrisitet Elektrisitet er den dominerende energibæreren i alle sektorer og står for ca 80 % av det totale stasjonære energiforbruket. Elforbruket i industrien har økt betydelig de siste årene pga. Becromals økte forbruk. I husholdningene, privat- og offentlig sektor har elforbruket vært ganske stabilt de senere år. Unntaket var 2003 hvor det var en nedgang i elforbruket til 148 GWh, noe som sannsynligvis skyldes svært høye strømpriser vinteren I 2004, -05 og -06 har elforbruket vært på ca 155GWh. GWh 600 ELEKTRISITET ÅR sum el Primær-næringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Husholdninger Fyringsolje Fyringsolje har tradisjonelt vært et alternativ til elektrisitet i bygg med fyrhus. Fyringsolje leveres vesentlig til industrien, næringsbygg og noen større bygårder. Boliger med sentralvarmeanlegg er i fåtall. Prisvariasjoner mellom el og olje medfører at bruken av fyringsolje varierer kraftig i industrien, i mindre grad gjelder dette også husholdninger og næring. 13

14 Fyringsolje og parafin distribueres i hovedsak av 3 lokale leverandører som har en noenlunde stabil kundemasse. Foorbrukete av fyringsolje har økt jevnt de siste årene, med unntak av en liten nedgang i 2004, antagelig grunnet stor prisforskjell på el og dyr olje det året. Økningen ligger hos industrien og i privat tjenesteyting, industrien er nå størst av sektorene med drøyt 11 GWh. GWh FYRINGSOLJE I alt Primær-næringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Husholdninger ÅR Parafin Parafin er i hovedsak brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden (parafinkaminer). Forbruket varierer tradisjonelt noe med prisnivå og temperatur, men er i har de siste par årene hatt en klar nedadgående tendens. I hht. SSB er det ca 1340 husstander som har mulighet til å fyre med parafin. Gjennomsnitt 2003 pr. husstand: ca 8400kWh parafin. GWh PARAFIN ÅR I alt Primær-næringer Industri, bergverk Produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Husholdninger 14

15 Bruken av gass har økt betydelig i industrien, men er likevel på et beskjedent nivå, ca 3,2 GWh. GWh GASS 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 I alt Industri, bergverk Privat tjenesteyting Husholdninger 0,5 0, ÅR Tungolje Det har vært lite bruk av tungolje i industrien i Notodden. Forbruket har variert mellom 0-2 GWh og ser pr ut til å være faset ut. GWh TUNGOLJE 2,5 2,0 1,5 1,0 I alt Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting 0,5 0, ÅR Bioenergi Vedfyring er den dominerende bruk av bioenergi i Notodden og er svært utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Høy strømpris fører til økt bruk av ved. Det er ikke registrert bruk av annen form for bioenergi av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende ). SSB-tallene er noe usikre, men bruken av ved synes å øke fortsatt, og er nå på ca 40 GWh. ( tilsv. ca tonn ved pr. år. Ca 4 kwh pr. kg. ) 15

16 Fra Fylkesskogsjefen er det oppgitt et volum på til sammen 3911m 3 lauv- og barved avvirket i Notodden kommune i Dette tilsvarer om lag 10 GWh, når brennverdien er satt til 2500kWh/m 3. Fjernvarme. Fjernvarmens energikilde er spillvarmen fra bedriften Becromal Norway AS. Spillvarmeressursen er på om lag 20GWh /år. Deler av dette varmeoverskuddet fra bedriftens industriprosess, blir på denne måten benyttet på en svært positiv måte. Den øvrige overskuddsvarmen sendes ut i Heddalsvannet. Fjernvarmen distribueres til ulike oppvarmingsformål i Notodden og erstatter bruk av fyringsolje og elektrisitet. GWh Fjernvarme, Notodden I alt Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting 16

17 Energibruk fordelt på sektorer Basert på energiforbrukstall fra SSB 1991, 1995, og eltallene fra Notodden Energi, kan utviklingen av energiforbruket anskueliggjøres. Tallene blir ikke helt nøyaktige, men skulle gi et godt bilde av utviklingen og fordelingen av energibruken : SSB-tallene er brutt ned fra fylkesnivå, dvs. ikke direkte registrert i kommunen. Mellom tallene for årene 1991 og 1995 samt 1995 og 2000 er det trukket en rett strek, dvs. jevn utvikling. Fordelingen av el-tallene baserer seg på samme sektor-fordeling som i Tallene på sektoren industri baserer seg i stor grad på innrapporterte tall direkte fra den konsesjonsbelagte industrien i kommunen. GWh Totalt energiforbruk alle sektorer, Notodden I alt Husholdninger Industri, bergverk 200 Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Primær-næringer Totalt energiforbruk i Notodden har vist en jevn økning i perioden.. Industrien har økt videre og står for ca 69% av all energibruk i Notodden i 2005 og er nå dominerende på energibruk i forhold til andre sektorer. Husholdningene står for ca 18% av det totale energiforbruket i 2005, og har økt jevnt på 90-tallet. Forbruket ser ut til å stabilisert seg de senere år. Privat og offentlig tjenesteyting står for hhv. 8 og 4 %, forbruket ser ut til å ha stabilisert seg etter å ha økt på 90-tallet. Primærnæringer er registrert med et ubetydelig forbruk, dette skyldes at for elektrisitetens vedkommende går det meste inn under husholdninger. GWh Industri, Notodden I alt Elektrisitet fyringsolje Gass Tungolje Ved, treavfall, avlut

18 GWh Husholdninger I alt Ved, treavfall, avlut. Gass parafin fyringsolje Elektrisitet År GWh Elektrisitet fyringsolje Fjernvarme parafin Ved, treavfall, avlut. Privat tjenesteyting, Notodden GWh I alt Elektrisitet fyringsolje Fjernvarme Offentlig tjenesteyting, Notodden

19 GWh 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 I alt Elektrisitet fyringsolje Primærnæring, Notodden Notodden kommune har i 2006 startet opp en enøk-satsing og det er i økonomiplanen bevilget kr årlig til dette arbeidet. Fra årsbudsjett 2006, økonomiplan og handlingsprogram : Eiendomsforvaltning Det er lagt inn 0,5 mill kr i økte ressurser til eiendomsforvaltning i investeringsbudsjettet. Alle energikostnader er også flyttet til virksomheten for å se denne utgiften i sammenheng med de forslag til investeringer som er knyttet til energiøkonomiseringstiltak. 19

20 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Av kapittel 3 framgår det at utviklingen i energibruken i Notodden er vesentlig knyttet til utviklingen i befolkningsmengde og i den energikrevende industrien. Av figuren nedenfor ser vi at antall innbyggere i Notodden har gjennom 90-tallet gått noe ned for så å øke litt etter Notodden kommune har ikke satt seg tallfestede mål for utviklingen, men vil selvsagt bestrebe seg på å opprettholde og helst øke innbyggertallet og antall arbeidsplasser Befolkningsutvikling Notodden , kilde SSB og Notodden kommune Befolkning I Mål for utviklingen står: strategisk gjennomtenkt markedsføring av Notodden som bo-, arbeids- og utdanningskommune Legge til rette tomtearealer for næringsliv og boligbygging Kommunen har god tilgang på ledige tomter. SSB har ulike prognoser for utviklingen i Notodden. Kurven i figuren nedenfor er basert på alternativet MMMM 1 (middels nasjonal vekst). Graddagstall Notodden Normal 4360 Det forventes ut fra dette at innbyggertallet framover mot 2020 blir værende noen lunde stabilt på omtrent kwh Energibruk pr. innbygger i Notodden Pr. innbygger i husholdninger+priv.og off. tjeneste+primærnæring Pr. innbygger, bare i husholdninger Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlands flyttenivå og Middels nettoinnvandring, det vil si det midtre hovedalternativet, kalt Middels nasjonal vekst. 20

21 Av figuren over ser vi at energibruk pr. innbygger (uten industri) har økt jevnt perioden fra med totalt ca 28 %, men at forbruket pr. innbygger har stabilisert seg i de senere år. De tre siste årene har vært ganske like mht. klima, jfr. tabell. På bakgrunn av senere års utvikling i energiforbruket i husholdningene og forventninger om stabilt folketall i årene framover, antar man at energiforbruket i denne sektoren vil forbli ganske stabilt i årene framover. Industri og næring I Mål for utviklingen : står det: Bidra til byfornyelse, allsidig aktivitet og økt trivsel for å utvikle Notodden til et attraktivt regionalt handels- og servicesenter Videre utbygging av et sterkt og allsidig næringsliv både innenfor eksisterende og nye næringsområder Ser man bort fra Becromal, har industrien økt energiforbruket i perioden 1991 til 2001 med drøyt 30 %. Det vil si ca 2,8 % p.a. i gjennomsnitt. Energibruken i industri og næring følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således avhengig av markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og bestreber seg derfor på å redusere energibruk pr. produsert enhet, - dersom dette har en vesentlig betydning i kostnadsbildet. Energiprisene er således viktig faktor for energieffektiviteten i bedriftene. Elektrisitet er den helt dominerende energibæreren for industrien i Notodden, også når man ser bort fra Becromal. Elektrisitet i produksjonen er fritatt for forbruksavgift for de fleste bransjer, men el til oppvarming har forbruksavgift (10,23 øre/kwh) og Enova-avgift (1 øre/kwh) til sammen 11,23 øre/kwh eks. mva. (2007) Utover prisendringer på energi kan endringer i produksjonen i de større bedriftene gi utslag i den totale energibruken i industri og næring. Hvis vi ikke regner med Becromal, forventes det at energibruken til industri og næring framover mot 2020 blir noenlunde stabilt. De usikre faktorene er: Klimatiske forhold; en kald vinter (høyt graddagstall) vil gi økt energiforbruk. Energipriser; høye energipriser vil utløse en viss energisparing (enøk). Nye næringsetableringer som medfører tilflytting, økt folketall og høyere energiforbruk. Avvikling av næringsvirksomhet, utflytting og lavere energiforbruk. Elektrisitet er den dominerende energibærer. Andelen elektrisitet vil variere noe på bakgrunn av prisnivået mellom el / ved / olje-parafin, men el vil i uoverskuelig framtid være dominerende, også til oppvarming. Fjernvarme kan erstatte el- og oljeforbruk på inntil 20GWh i sentrumsnære bygg i årene framover. Det finnes pr. i dag ingen konkrete planer for økning i bruken av bioenergi i kommunen, utover muligheten man har i Sætre-området og at Tinnoset Sag bruker egen flis til sin tørkeprosess. 21

22 5. Tilgjengelige energiressurser for Notodden 5.1 Generelt Notodden kommune er svært rik på energiressurser, særlig vannkraft. Vannkraften har skapt grunnlaget for utviklingen av kommunen de siste 100 år. Noe av elektrisiteten brukt i den energikrevende industrien får man tilbake i form av spillvarme, som Thermokraft utnytter til oppvarming i Notodden sentrum. Notodden har også betydelige bioenergiressuser innenfor sine områder. Grovt anslår man at Notodden har 10 % av Telemarks totale skogsressurser. Notodden har en solrik beliggenhet og mange soltimer, som hittil bare blir utnyttet i form av passiv solvarme - kfr. omtale solenergi i eget avsnitt. Notodden har gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien, som er basert på gratis varme fra omgivelsene (luft, vann, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene knapt utnyttet. Utover dette har man energiressurser i halm fra landbruket, avfall, slam og deponi som pr. i dag ikke er utnyttet. Utnyttelse av lokale energiressurser er et spørsmål om lønnsomhet, kompetanse og tradisjoner. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. I kap. 7 følger en oversikt over aktuelle teknologier for utnyttelse av energien. 5.2 Vannkraftressurser Eksisterende kraftverk Notodden utnytter allerede det meste av sine vannkraftressurser, disse er: Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Årlifoss Grønvollfoss Tinfos Svelgfoss Sum kraftproduksjon Potensielt utnyttbare vannfall Økning i kraftprisene den seinere tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammebetingelsene er avklart, etter flere år med usikkerhet har regjeringa gått inn på en støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vannkraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Aktuelle vannfall er: Vannfall Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Status Mjella/Juvkraft 0,2 1,0 I drift fra November Fulldøla 4 15 Miljøstudie under utarbeidelse. Søknad om utbyggingskonsesjon sendes 1.kv.07 Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt 22

23 Behandlingsrutiner offentlige myndigheter: NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkes-mannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Det er utarbeida veiledere i fbm. Småkraftverk: NVE-Veileder nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Veileder Behandling etter vannressursloven Det er mye anna informasjon om småkraftverk å finne på NVEs heimesider Der kan ein og finne oversikt over kraftverk-potensialet, linken er (http://atlas.nve.no). 23

24 5.3 Bioenergiressurser Generelt Av Telemarks totale skogsressurser på bioenergi utnyttes kun brøkdeler, da først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikke oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kommer andre bioenergiressurser som halm, kornavrens og avfall som rivingsvirke, slam (metangassprod.) og metangass fra deponier. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av fraværende etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. Vedproduksjonen ansees å være på et forholdsvis høyt nivå, men kan også tenkes videreutviklet. Notodden Biovarme AS er under etablering med skogeierne i kommunen, Notodden Utvikling, AT Skog og Notodden Energi på eiersiden. Selskapet vil tilby ferdig varme basert på flis eller pellets hovedsakelig til større bygg. De første kundene forhandles om å bli kommunen og høyskolen. Man regner med en løsning i 1. kvartal Det vil bli et anlegg på ca. 3,2 GWh. Energi fra skogen Basert på rapporterte tall fra kommunens skogbruksjef kan ved-produksjonen for salg i Notodden i 2004 anslås til 3911m3 og representerer således en energimengde på om lag 8,2 GWh dvs kWh ( 2100 kwh/m3). Det totale forbruket av ved er imidlertid i hht. SSB på om lag hele 36 GWh, dvs. fire ganger så stort. Det er ikke etablert annen form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende) i Notodden kommune. Sammendraget nedenfor viser ressursmengder i Telemark basert på en undersøkelse gjort av AT Treutvikling AS. I tallene inngår også vedproduksjonen. Alle tall er i fastkubikkmeter dersom annet ikke er nevnt. Type råstoff Volum Brennverdi Tot. brenn- Kommentar M3 kwh/m3 verdi GWh Furuslip Vurdert praktisk mulig volum Lauvtreslip Vurdert praktisk mulig volum Annet rundvirke Avvirket snitt 2002/03 Tynning Svært teorietisk/ antatt Kulturpleie/jordekanter Antatt Grotvirke Løs-m3, 10% benyttet. Sum Antatt årlig energiressurs. Selv om tallene er svært usikre og avhenger av mange forhold, som : Energipriser, virkespriser, offentlige rammebetingelser, transportavstander, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikten at bioenergiressursene i fylket er betydelige. Det kan grovt anslås at ca 10% av dette (73GWh) er innen Notodden kommunes grenser. 24

25 Tinnoset Sag er den eneste trebearbeidingsbedrift av noen størrelse i kommunen. Fra produksjonen fåes i hovudsak to biprodukter: Sagspon og høvelflis. Bakhon, ca 1500 fm3/år. Bedriften har installert en flisfyrt kjele på 1,1 MW, og bruker flis fra noe av bakhona til tørking av tømmer, ca 3-5 m3 flis pr. døgn. Flisa hugges av ekstern entreprenør. Avhengig av tilgang på råstoff, er det mulighet til å hugge mer flis samt å lagre denne på området. I tørket tilstand representerer bakhons-kvantumet en energimengde på ca 3 GWh. Energi fra landbruket Halm Halm er en energiressurs som nær sagt ikke utnyttes i Norge. Halm er imidlertid til en viss grad benyttet som brensel i andre land, for eksempel Danmark. Årsaken til at den ikke er benyttet i Norge, ligger i problematikk rundt lønnsomhet, at logistikken rundt lagring og tørking av halm er spesiell, og at halm har spesielle aske-problemer ved forbrenning som må taes hensyn til. En gjennomsnittlig avling på 400,- kg korn pr daa tilsvarer en produksjon på ca. 320 kg halm pr. daa. Dersom en trekker fra noe svinn ved høsting, i stubb osv. kan man regne ca. 300 kg halm i gjennomsnitt pr. daa. I en rapport om bioenergianlegg i Bø, framkom følgende oversikt over halmressursene i regionen: GWh Nome Bø Sauherad Notodden Totalt Halmressursen i Notodden representerer en energimengde på om lag 6 GWh. Kornavrens. Kornavrens er bøss, halmstubb, lettkorn snerp og jord som er avfallet etter rensing av korn. Som eksempel nevnes at årlige mengder kornavrens fra Felleskjøpet Øst /Vest avdeling Bø tilsvarer ca. 250 tonn. Kornavrenset kan pelleteres og benyttes som brensel. Kornavrens har en brennverdi på ca. 4 kwh/kg og årlig mengde på 250 tonn fra Felleskjøpet tilsvarer en energimengde på ca. 1 GWh per år. 25

26 Avfall Avfall er en ressurs, både til materialgjenvinning og til energigjenvinning. Det er imidlertid strenge restriksjoner på forbrenning av avfall, både når det gjelder utslipp av forurensninger til luft og energiutnyttelse. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i fbm. større fjernvarmeanlegg og i anlegg med jevn energietterspørsel året rundt, for eksempel prosessindustri. Utsortert hvitt rivingsvirke kan imidlertid brennes på lik linje med rein flis og ved. I Notodden har IRMAT ansvaret for avfallsbehandlingen. Det sorteres ut papir/papp/kartong, plast, metaller, spesialavfall, våtorganisk avfall og treavfall / rivingsavfall. Det resterende blir deponert på Goasholt avfallsplass. Aktuelle fraksjoner for energigjenvinning: Restavfall som kan brennes direkte eller videreforedles. Rivingsavfall kan knuses/kuttes til flis. Våtorganisk avfall ( matrester, slam og lignende) kan brukes for produksjon av metangass i spesielle råtnetanker. IRMAT DA opplyser i sin årsberetning for 2006 følgende mengder fra eierkommunene : Restavfall fra privathusholdninger og hytter: 5453 tonn (deponi) Restavfall fra industri og næring 2728 tonn (deponi) Treverk 958 tonn (eksport) Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall) 1770 tonn (eksport) Mottak av råslam 1689 tonn (kompost) Utsortert restavfall til energigjenvinning 666 tonn (eksport) Avfallsmengdene over representerer betydelige energimengder, man regner ca 3,5kWh / kg næringsavfall, ca 2,4kWh / kg husholdningsavfall og ca 4kWh / kg trevirke. Det eksporterte treavfallet representer om lag 5 GWh. (4kWh/kg) Det eksporterte restavfallet representer om lag 1,7 GWh. (3kWh/kg) Fra deponiet blir det tatt ut og avbrent om lag m3 deponigass (ca 45% metaninnhold) dvs. ca 63 tonn metangass 220N/m3, tilsvarende 0,95 GWh og en klimagassreduksjon på ca 1400 tonn CO2 ekvivalenter. Varmen søkes nyttet til komposteringprosess på sikt. IRMAT hadde planer om å bygge et behandlingsanlegg for det våtorganiske avfallet, som pr. i dag kjøres til Odda. IRMAT kunne da ut betydelige mengder metangass og bruke dette til drift av gassgenerator og produksjon av miljøvennlig elektrisitet. Kapasiteten var anslått til 1,8 Wh elproduksjon pr. år, i tillegg til en betydelig mengde spillvarme. Prosjektet ble etter omfattende utredninger skrinlagt i 2007, grunnet manglende lønnsomhet. Lave elpriser, utilstrekkelige støtteordninger, ikke egnede formål hvor denne spillvarmen kan utnyttes og usikkerhet med avfallmengdene var hovadårsaker til at prosjektet måtte skrinlegges. 26

27 6.0 Kort om aktuelle teknologier. 6.1 Generelt I kap. 5 er det redegjort for de energiressurser Notodden-samfunnet har tilgang på, utover de mest utbredte i dag; elektrisitet, olje, parafin, gass, og ved. I dette kapitelet tar man for seg aktuelle teknologier for å utnytte de nye lokale energimulighetene. Den desidert mest brukte energiform i kommunen er elektrisitet. Dette skyldes Norges spesielle situasjon med alle vannfallene og stor satsing på å utnytte disse gjennom de siste 100 år. De senere år har videre utbygging av vannkraft stoppet opp og Norge som nasjon er ikke lenger 100% selvforsynt med elektrisitet i et normalår. Det har derfor blitt et politisk vedtatt mål å redusere avhengigheten av elektrisitet og øke utnyttelsen av lokale energikilder. Alle energiformer er ikke like anvendelige, i Norge har vi i utstrakt grad benyttet den mest anvendlige av alle, -elektrisitet, - til de fleste formål. Elektrisitet brukes til alt fra lys, motorer, apparater, til romoppvarming og varmtvann. Vi kan vanskelig bruke noen annen energiform enn elektrisitet til lys, motorer, apparater, og lignende, men vi kan bruke mange andre energiformer til å framskaffe den ønskede romtemperatur og varmtvann. Bruk av elektrisitet til oppvarming blir derfor hevdet å være sløsing med høykvalitets energi, som kunne vært erstattet av energi med lavere kvalitet, for eksempel bioenergi som vi har mye av. Fordelene med den ønskede energiomleggingen er flere: Redusert knapphet på elektrisitet og mindre prisvariasjoner i et fleksibelt energimarked. Bedre utnyttelse av elnettet og på lang sikt lavere nettleie. Utnyttelse av lokale energikilder gir lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Import av forurensende kullkraft kan snus til eksport av ren vannkraft. All produksjon av energi fører til miljøulemper av et eller annet slag, tabellen nedenfor viser utslipp av CO2 fra fossile brensler ved forbrenning. (Kilde SSB og NP) 0,350 Utslipp av CO2 kg CO2 /kwh tilført energi 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0,000 LPG Lett fyringsolje Tungolje Naturgass Kull (LPG = Liquiefied Petroleum Gases, dvs. propangass. 27

28 6.2 Enøk Fra og med opphørte everkenes ansvar for enøk-arbeidet i kommunene, ved at ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova SF i Trondheim. Enova finansieres ved at alle abonnenter betaler en Enova-avgift på 1øre/kWh (eks. mva.) Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur og tilstrekkelig ventilasjon. Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende. Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50% økning i energiprisene. Enøk i boliger Boligene står for en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen. Boligmassen består av store eneboliger, leiligheter og hybler, - i alle aldersklasser og tilstander. På landsbasis er det samlede potensial for enøk i bygningsmassen anslått til ca 19% i Eldre hus har gjerne større sparepotensiale enn nyere hus, noe tabellen nedenfor viser. Tabell over fordelingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår. % Bygg oppført før Bygg oppført Bygg oppført Av diagrammet framgår det at oppvarmingen står for over 40% av energibruken i boligene, for eldre hus er denne andelen enda større. Vannoppvarming står for ca 24%. Den eksisterende bygningsmassen er derfor viktig i enøk sammenheng i forbindelse med rehabilitering. Hvis større enøk-tiltak ikke gjennomføres i forbindelse med rehabilitering, vil samfunnets samlede enøk-muligheter reduseres betydelig. Nedenfor følger en rekke sparetips som for den vanlige beboer kan gi en besparelse på 10-30% av energikostnadene. Husholdningene i Notodden har et forbruk på om lag 150GWh. En besparelese på 20%= 30 GWh i reduksjon Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing. Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Hold innetemperaturen på C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø. Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer. En motorvarmer trenger ikke stå på mer enn maks. 2 timer. Svartelefon-tjenesten for enøkråd hos Enova ( ) er gratis. 28

29 Enøk i næringsbygg Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består for en stor del av større enheter som forvaltes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har gjerne omfattende og kompliserte systemer for blant annet oppvarming og ventilasjon. Derfor kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet for å sikre optimal drift med hensyn til energiforbruket. I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge: Energiforbruk Enøkpotensiale (TWh) (TWh) Kontor og forretningsbygg 15 3,9 Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1 Hotell og helsebygg 4 0,7 Industri- og lagerbygg 6 1,2 Samlet 30 6,8 1 TWh = GWh Enøkpotensialet er i snitt ca 23%. Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er det samme i denne kommunen. Privat og offentlige tjenesteytende næringer i Notodden har trolig et bedriftsøkonomisk lønnsomt sparepotensiale på om lag 16 GWh / år, til en verdi av om lag 9-10.mill. NOK / år. For å redusere energiforbruket vil det for kommuner og andre byggeiere kreves: Engasjement - Målsettinger Enøkplan - Økonomi Tiltak : Energiledelse. Et organisatorisk tiltak som vil si å etablere ansvar, rutiner, oppfølging og rapportering i forhold til energibruk. Energioppfølgingsystem (EOS). Fortrinnsvis PC-basert, mer avansert via SD-anlegg eller lignende. Opplæring og informasjon. Dette er svært viktig i forhold til å inneha den nødvendige kompetanse og motivasjon for å drifte byggene optimalt mht. energibruk. Disse administrative tiltakene alene vil ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer. kwh/m 2 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Spesifikt energiforbruk i kommunens bygninger Enøkplan. En overordnet plan som samler hele bygningsmassen, vurderer energibruk i forhold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver strategi, tiltak og økonomisk satsing innenfor enøkarbeidet i en kommune eller annen større eiendomsbesitter ,0 0,0 Revetal ungdomsskole Ramnes barneskole Fon skole Kirkevoll skole Ramnes idrettshall Adm.bygg Legekontor Ramnes sykehjem Eksempel fra Enøkplan Retek

30 Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak. Bygninger med høyt energiforbruk prioriteres, i hht. Enøkplanen. Rangering av aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid. Gjennomførnig av lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av produkt-leverandør (eks. SD-anlegg) eller finansiert av tredjepart. Enova SF har støtteordninger for å utarbeide forprosjekt på enøktiltakene i kommunen, samt støtte til enøkinvesteringer i hht. Egne regler. (Kfr. Kap. 6.8) Tabellen nedenfor viser hvilke områder som særlig er aktuelle for enøktiltak : Type tiltak Automatikk for energistyring Isoleringstiltak Varme- og ventilasjonsanlegg Ufordelt (vannsparing/annet) Kilde. NOU 1998:11 Endret brukeradferd: Slå av lyset, PC n, skjermen, kopimaskinen, printeren, osv. Passe på utlufting / oppvarming Senke temperatur? Nattsenking. Tidsstyringer Energiriktige innkjøp. Konkurranser -premiering? Involvér elevene på skolene! Nybygging Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå overfor større muligheter til å begrense energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i terrenget, utforming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige nivå på energiforbruket. Energivennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og byggherrer er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energi-økonomi i bygninger. Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeradferd. Disse holdnings-tiltakene er nesten gratis å gjennomføre. 30

31 6.3 Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann, lagt som infrastruktur på samme måte som elektrisitet, vann og avløp. Fjernvarmeanlegg er større distribusjonssystemer eksempelvis i byer, mens nærvarmeanlegg er mer lokalt avgrenset i eksempelvis et bygdesenter, et industri eller boligområde eller mellom noen bygninger. For bygninger er det en stor fordel å kunne knytte seg til et fjernvarme- / nærvarmeanlegg fordi man da er sikret en problemfri varmekilde til en rimelig pris, konkurransedyktig med olje og elektrisitet. Man slipper også store investeringer i egne fyrhusinstallasjoner samt drift og vedlikehold. Fjernvarme- / nærvarmeanlegg gir gode muligheter for levering av miljøvennlig energi på grunn av installasjonens størrelse, mer effektiv drift og muligheter for støtte fra Enova. Det kreves imidlertid forholdsvis stor varmetetthet for å oppnå lønnsomhet, dvs. korte rørstrekk og store energileveranser. Et komplett fjernvarme- / nærvarmeanlegg består av : Varmesentral, med produksjon av varme basert på ulike typer energibærere. Her kan mulighetene være mange (spillvarme, deponigass, bioenergi, olje, elektrisitet, varmepumpe m.v.) Bildet viser en pelletsfyrt varmesentral med en pelletssilo på ca 60m3. Varmeleveranse ca 2,5 GWh/år. Distribusjonsystem for transport av varmtvann. Dette er godt isolerte rør som legges i grunne grøfter fram til den enkelte kunde. Rørene kan være i stål, kobber eller plast (pex), avhengig av dimensjoner, trykkforhold, temperatur og kostnader. Kundesentraler hos den enkelte forbruker. Den består som regel av en varmeveksler som skiller distribusjonsystemet fra byggets interne varmesystem (eks. radiatorsystem og varmtvannbereder), og utstyr for energimåling og avregning av levert energi til kunde. Kundesentralen bekostes og eies som regel av varmeleverandøren. 31

32 6.4 Varmepumper Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. En varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varme-pumper fungerer i prinsippet på samme måte. Når vi snakker om ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde som man henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir redusert for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og varmemottagere med høye temperaturer ( over C). Jordvarmen gir stabil varme, sier Halvor Sem. Foto Kjell Aulie, Varden Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger. I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare: Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken. Varme fra innsjøer og elver. Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe) Varme fra ventilasjonsluft i bygninger. Varmepumper krever en større investering, men gir betydelig lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten og driftsforhold må vurderes særskilt for hvert tilfelle. Statistikk fra Norsk Varmepumpeforening, salg i Norge 32

33 6.5 Bioenergi Bioenergi er en betydelig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. De viktigste brenselsproduktene er ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, skogsflis, bark, halm ). Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: Erstatning for olje i eksisterende fyrhus. Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus. Varmesentral i fjernvarmeanlegg. Oppvarming av boliger med vannbåren varme. Punktoppvarming i boliger. Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensler varierer avhengig av, foredlingsgrad, kvalitet, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. I Notodden valgte familien Gumø pelletsfyr i sitt nye hus i Kaasa Terrasse og sparer ca kr.5000 pr. år i fht. strøm Foto Kjell Aulie, Varden Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Ved Punktvarme. Ca 60 øre 1800kr/favn, eik/bjørk.virkn.gr.0,7 Flisprodukter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Pellets villa-kjel Prinsippskisse, eksempel på biobrensel i større fyrhus. 33 Pellets

34 6.6 Gass Gass har i de senere årene blitt en mer benyttet energibærer. Mest utbredt og tilgjengelig er propangass, men i spesielle områder kan det være aktuelt med metangass (fra deponi eller råtnetanker ) eller naturgass. Hver type gass har spesielle egenskaper, men i forhold til forbrenning og energiutnyttelse er de forholdsvis like. Gass kan benyttes til en rekke formål i boliger og bygninger, blant annet : Erstatning for olje i eksisterende fyrhus Boligoppvarming med vannbåren varme. Varmtvann. Gasskomfyr. Gasspeis. Propangassanlegg i villa. Forbrenningen er svært ren, effektiv og gir lave utslipp av forurensninger til luft i forhold til andre brensler, men propan og naturgass gir CO2-utslipp. Gass krever en merinvestering i forhold til panelovner, men er billigere enn elektrisitet og åpner muligheter for andre bruksområder som gasskomfyr, gasspeis og lignende. Gasspeis Gasskomfyr 34

35 6.7 Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1kW W/ m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 70-80W/m2, og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 7-800W/m2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varme-anlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold grunnet liten solinnstråling midtvinters når behovet er størst. På høsten og om våren er det imidlertid lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til romoppvarming. Likevel er det bruksområder med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmtvann i hoteller etc, som er spesielt gunstige for solvarmeutnyttelse. Dessuten vil byggtyper med helårlig stort varmtvanns- behov være interessante (sykehjem, institusjoner, vaskerier, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også utnytte solenergien relativt bra, besparelse kan bli kwh/år for et solfangerareal på 20-25m2 Oversikt over de ulike anvendelsesområder for solfangere Solenergi, bruksområde Energiutnyttelse, m 2 solfangerareal Mulig formål Enebolig kWh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Sykehjem, hotell, vaskeri kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Camping kwh/m 2 år Varmtvann Badeanlegg kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann 35

36 6.8 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: 1. Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som øker Enovas midler med ca 50 % i 2007 og øker til ca 1,6 mrd / år fra Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Varme, foredling av biobrensel, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging a. Varme Alle prosjekteiere som mottar støtte fra programmet må kontraktsfeste en energileveranse, basert på produksjon fra fornybare energikilder. Programmets formål: Å fremme leveranse av varmeenergi til bygningsoppvarming og prosessvarme, i lokale energisentraler eller i fjernvarmesystemer i Norge. Varmeleveransen skal være basert på fornybare energikilder, som jomfruelige biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell spillvarme og varmepumper. Programmet godtar varmeenergi i form av prosessvarme, varme, kjøling og termisk produsert elektrisitet. Prosjekter som støttes må representere varig leveranse av fornybar varmeenergi. Enova ønsker å rette programmet mot prosjekter med en fornybar energileveranse større enn 0,5 GWh/år. Målgrupper: Aktører i energi-, avfalls-, og skogbransjen som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen varmeleveranser til bygningsoppvarming og industriell prosessvarme. Byggeiere som ønsker å bygge lokale energisentraler i tilknytning til egen bygningsmasse. Aktører som ønsker å utvikle en portefølje av mindre lokale energisentraler Prosjekter som prioriteres: Kostnadseffektive prosjekter med høyt fornybart energiutbytte per støttekrone Nye fjernvarmeprosjekter Prosjekter som er nær realisering og kan dokumentere gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan, eksempelvis ved å fremlegge betinget styrevedtak om igangsettelse, bygge- og utslippstillatelser, konsesjon etc. Samarbeidsprosjekter som bidrar til lokal utnyttelse av energikilder og/eller bidrar til å løse et avfallsproblem Prosjekter som leverer energi til energieffektive bygninger og prosesser Prosjekter der det foreligger intensjonsavtaler om salg av varme/kjøp av brensel Prosjekter som kan dokumentere betydelige ringvirkninger, eksempelvis ytterligere energileveranser og miljøforbedringer som følge av prosjektet Støttebeløp: Enovas støtte skal være utløsende for prosjektet. Prosjekter som allerede er igangsatt er dermed ikke støtteberettiget Enova kan støtte prosjekter slik at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen. 36

37 b. Varme, foredling av biobrensel Målgrupper: Aktører som ønsker å utvikle langsiktig næringsvirksomhet innenfor verdikjeden for foredling og handel med biobrensel. Prosjekter som prioriteres: Anleggsutstyr for uttak fra skog, transport og foredling av biobrensel med en årlig produksjonskapasitet som overstiger henholdsvis: 10 GWh for uttak av skogsvirke 60 GWh for foredling av pellets og briketter. Kostnadseffektive prosjekter fra søkere som kan vise til gjennomføringsevne fra relevante prosjekter. Prosjekter som benytter best tilgjengelige teknologi og følger beste praksis. Støttebeløp: Inntil 40 % støtte til anleggsutstyr for uttak fra skogen, transport, flishogging, terminal, tørking og lager. Inntil 25 % støtte til anleggsutstyr til videreforedling til pellets og briketter. c. Energibruk bolig, bygg og anlegg Bakgrunn: Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, veilys, jernbane, veksthus, VAR-sektor og idrett. Søknader fra kommuner kan omfatte bygg, VAR-sektor og veilys. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppe: Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer med mål om energisparing eller omlegging til fornybar energi Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Prioritering av prosjekter: Prosjekter som har en plan for oppnåelse av kontraktsfestet energiresultat. Prosjekter som har en plan for gjennomføring av konkrete tiltak for å redusere behovet til elektrisk oppvarming og/eller overgang til fornybare energikilder. Prosjekter med ledelsesforankring i prosjektaktivitetene. Prosjekter med dokumentasjon som viser muligheter for indirekte energiresultater. Støttebeløp: Programmet er delt inn tre delprogrammer med ulike støttekriterier. Støtter inntil 40 % av merkostnadene ved planlegging og utvikling av energieffektive bygg. Vanligvis 0,2 til 0,5 kr/spart kwh (eller kwh omlagt til fornybar energi) d. Energistyring bedrifter i nettverk Programmets formål: Under dette programmet kan bedrifter eller bedriftsgrupper som opptrer i prosjektrettede bedriftsnettverk søke om utløsende finansieringsstøtte for: Enøkanalyser Etablering av energioppfølgings- /styringssystem Målgruppe: Små og mellomstore bedrifter med årlig energibruk over 0,5 GWh pr. år. 37

38 Prosjekter som prioriteres: Kostnadseffektive prosjekter med høyt energiutbytte per støttekrone Prosjekter som kan sikre direkte energireduksjon over 10 % av bedriftens totale energibruk og/eller som innebærer konvertering til nye fornybare energikilder. Prosjekter hvor redusert energibruk/energiomlegging er etterprøvbare Prosjekt som planlegges fulgt opp av aktiv energiledelse i bedriften Støttekriterier: Som forutsetning for støtte fra programmet legger Enova opp til kontraktsfestede måltall for redusert energibruk for de prosjekt som innvilges støtte. Dessuten forventes det at bedrifter som innvilges støtte rapporterer relevante energidata til det webbaserte registeret nevnt over, én gang per år i minst 5 år etter endt prosjektperiode. Støttebeløp: Kan maksimalt utgjøre 50 % av godkjente og dokumenterte prosjektkostnader. e. Kommunal energi- og miljøplanlegging Bakgrunn: Gjennom dette programmet gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Energiutredningene gir et utmerket utgangspunkt for utarbeidelse av kommunale energiplaner eller varmeplaner. Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å videreføre ideer og prosjekter som har blitt identifisert gjennom energiutredningen Målgrupper: Kommuner, interkommunale selskaper og eventuelt andre kommunale/regionale interessefellesskap. Støttebeløp: Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. f. Program for lokale energisentraler (kommer i 2008) De siste to årene har Enova bevilget ca 620 millioner kroner til varmeutbygging gjennom program Varme. Den overveiende andelen av midlene har gått til fjernvarmeprosjekter. I forbindelse med revisjonen av sine programmer ønsker Enova å etablere et eget program rettet mot mindre varmeprosjekter. Målet er å øke antall installasjoner av lokaleenergisentraler. Det vil være løpende søknadsbehandling. Det er ikke bestemt hvordan støttebeløpet skal beregnes. Prosjekter som ikke får støtte er: Områder med fjernvarme Der det er søkt om konsesjon Konkrete planer om fjernvarme innen 3 år Distribusjonssystemer internt i bygg Allerede igangsatte prosjekter Det blir ingen nedre grense på 0,5 GWh, men forskjellige program for privat og næring. Mer informasjon på Det er opprettet en gratis svartjeneste for privatpersoner, tlf , og for næring på tlf

39 2. Støtteordning for fornybar elektrisitet (Fra OED ) Fra 2008 kommer det en ny støtteordning for elektrisitet fra fornybare energikilder. Etter godkjent søknad vil det bli utbetalt produksjonsstøtte for ny kraftproduksjon de første 15 år når produksjon dokumenteres ved utstedelse av elektroniske opprinnelsesgarantier. OED la frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Høringsfristen er satt til Hovedpunktene er: Ordningen vil tre i kraft så snart den er godkjent i forhold til EØS-avtalen, tidligst 1. januar All ny produksjon er berettiget til støtte i 15 år. Produksjonsavbrudd i perioden gir ikke rett til forlenget støtteperiode. Anlegg skal godkjennes av NVE og det skal inngås avtale med Enova som har ansvaret for å utbetale støtte. Støtte utbetales kvartalsvis. Produksjon dokumenteres ved at Statnett utsteder opprinnelsesgarantier og det er antall utstedte garantier som avgjør hvor stort energivolum det utbetales støtte for. Støttebeløpet fastsettes av Stortinget og er foreløpig fastsatt til: Vannkraft: 4 øre/kwh. Maksimalt støttevolum pr vannkraftverk er begrenset til 12 GWh/år. Vindkraft: 8 øre/kwh Annen kraftproduksjon basert på fornybare energikilder: 10 øre/kwh Støttebeløpet vil avkortes med 0,6 øre/kwh for hvert øre årsgjennomsnittet for NordPool systempris overstiger 45 øre/kwh. Biokraftanlegg og kraftverk delvis basert på fornybare energikilder vil bare motta støtte for den andel av produksjonen som er basert på fornybare energikilder. Antall kontrakter Enova kan inngå avhenger av støtteordningens budsjettramme. Er rammen for liten til å dekke alle søkere, vil kraftverkene bli prioritert etter godkjenningsdato hos NVE. Forskriften definerer følgende kraftproduksjon som ny og støtteberettiget: Anlegg som hadde byggestart etter 1. januar 2004 Anlegg som ble tatt ut av drift etter 1. januar 2003 og ved ny idriftsettelse har vært ute av drift i minst 5 år Anlegg som ble tatt ut av drift før 1. januar 2003 og ny idriftsettelse skjer etter 1. januar 2004 Produksjonsøking som følge av varig øking av produksjon etter 1. januar Biokraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 vil også være støtteberettiget, men ikke før Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra kroner, avhengig av tiltak. Det gis dessuten tillegg for miljøsatsing til boligprosjekt med særlig høye miljøambisjoner, f.eks. lavenergiboliger. Slike prosjekter vil bli skjønnsmessig premiert. 4. Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Satsingsområde er brenselsleveranser og verdiskaping basert på råstoff fra landbruket, alt fra uttak av skog til videreforedling av brensel til leveranser av ferdig varme. Du kan søke om midler fra Bioenergiprogrammet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. 39

40 Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere Mer informasjon på Telemark Fylkeskommune, - regionale utviklingsmidler. Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på og Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene i Telemark Kommunene i Vestfold og Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Mer informasjon på kommune).kommune.no/ 40

41 Kommunenes virkemidler Generelt Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven. 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling/la21-arbeidet. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret i en overordnet kommuneplan. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om bruk av vannbåren varme annet enn i egne bygg, men en kan sette krav til at ulike energiløsninger skal vurderes, og at det skal være gode grunner til at det ikke blir bygget med vannbårene oppvarmingssystem. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. f. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 5. Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. 41

42 b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører som for eksempel Skagerak Varme, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge Bondevarmeprogrammet. 42

43 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 7.1 Generelt Notodden har, som i Norge forøvrig, -en høy andel boliger oppvarmet direkte elektrisk. Eksisterende boligmasse er derfor lite interessant i forhold til omlegging av hovedenergikilde, med mindre man foretar en omlegging i forbindelse med rehabilitering. Mulige alternative løsninger kan imidlertid være å finne i større bygninger med vannbåren varme og i nye utbyggingsområder hvor man kan planlegge alternative varmeløsninger fra starten av. I byområdet vil det være svært viktig å bygge videre på Thermokrafts fjernvarmenett og få et større kundegrunnlag. Thermokraft satser betydelige ressurser på konvertering til vannbårne varmeanlegg i eksisterende bygninger, for tilkobling til nettet Oppvarmingsystemer, boliger i Notodden, 2001 (SSB) 247 Vannbåren varme Antall boliger med ulik oppvarming Elektrisk, evt +ved/parafin I Notoddens nye kommuneplan for framgår følgende : Notodden skal utvikles som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. Pkt. 1.3 Begrense bruk av ikke- fornybare ressurser. 2.2.A Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. 7.2 Kommunens virkemidler 2 Kommunene har det overordnede ansvar for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven. (PBL) 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. 2 NVE Veileder for lokale energiutredninger, vedlegg I 43

44 Kommuneplanen. I kommuneplanen kan energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling / LA21-arbeidet. De mål kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil ha betydning for hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekter, dersom dette er forankret i en overordnet kommuneplan. Reguleringsplaner. I forbindelse med utbyggingsprosjekter er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke sendes til behandling i kommunestyret før dette er tilfredstillende. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om bruk av vannbåren varme, men det kan kreves at ulike energiløsninger vurderes. Utbyggingsavtaler. Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, hvor også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer følges opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger i samsvar med kommunens mål. Temaplaner. Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan, miljøplan er eksempler på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Tilknytningsplikt fjernvarme. Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen ved vedtekt ( 66a i PBL) vedta tilknytningsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. (Grense 10MW for konsesjonsplikt) Notodden kommune har gjennom revidering av arealplan for sentrumsområdet vedtatt tilknytningsplikt forutsatt at Thermokraft, som fjernvarmeleverandør, får områdekonsesjon. Eierrolle nettselskap. Kommunen, som eier av nettselskapet, kan sette opp klare mål for bedriften. Ett av hovedmålene kan være at nettselskapet skal bidra til en bærekraftig utvikling i kommunen. Nettselskapet kan påvirkes til å utvide sin virksomhet som energileverandør til også å gjelde levering av varme, for eksempel via nær- eller fjernvarmenett, eller til enkeltstående større bygg / virksomheter. Forutsetningen må hele tiden være at det er bedrifts- og samfunnsøkonomisk fornuftig innenfor et visst tidsperspektiv. Everket kan også være den rette instans til å gjennomføre en enøksatsing i kommunen. 44

45 Revidering av Teknisk Forskrift Bygningsteknisk etat (BE) har revidert Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Kravene gjøres gjeldende fra , men med en overgangsordning til Mer detaljert innfor finnes på Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. ( EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg 45

46 7.3 Bakgrunn for valg av områder Notodden har både enkeltbygg og områder som kan være egnet for alternative varmeløsninger. Følgende kategorier er interessante: Bygninger som har et relativt stort energibehov og har luft- eller vannbåren oppvarming. Bygninger hvor det skal foretas en gjennomgripende rehabilitering, fordi man da har en gylden anledning til å etablere vannbåren oppvarming og alternativ energikilde. Bygninger i nærheten av Termokrafts fjernvarmenett, er svært interessante for tilkobling til nettet. Det er viktig at det i bygg i grensesonen ikke investeres i oppvarmingsutstyr (eloppvarming, varmepumpe, fyrhus og lignende) uten at tilkobling til nettet er grundig vurdert. Områder med større bygninger som har luft- eller vannbåren oppvarming og som ligger i rimelig nærhet til hverandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av en felles varmesentral kan man ved å fase ut eksisterende fyrhus, oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssiden og få muligheter til å etablere rimeligere energiforsyning (for eksempel bioenergi). Nye, planlagte utbyggingsområder hvor mulighetene til å etablere infrastruktur som også omfatter nærvarmeanlegg, er tilstede. Dette kan være næring eller bolig, hovedsaken er at man har en viss varmetetthet, dvs. et visst varmebehov innenfor at avgrenset område, slik at investeringene i infrastruktur står i forhold til varmesalget og inntjeningen på samme måte som annen obligatorisk infrastruktur. 46

47 7.4 Bygg med vannbåren varme (elkjeler / oljefyr) Notodden Energi har oppgitt følgende tall for uprioritet overføring i 2006, dvs. til fyrhus med elkjeler og oljefyr (forbruket vil variere avhengig av pris) sette inn. I industrien: 3,8 GWh I privat tjenesteyting: 1,9 GWh I offentlig tjenesteyting: 4,6 GWh Totalt uprioritet overføring; 10,3 GWh I tillegg kan det være: bygg med kun elkjel, dvs. at de har et fastkraft-abonnement bygg med kun oljekjel ( fyringsolje). SSB oppgir et forbruk av fyringsolje i 2005 på dobbelsjekk disse tallene I industrien: 11,3GWh(kan være til mange formål utenom vannbåren varm) I privat tjenesteyting: 6,7 GWh (kan være noen varmluftsaggregater) I offentlig tjenesteeyting: 0,0 GWh (trolig mest i fyrhus med vannbåren varme) I husholdninger: 0,8 GWh (trolig mest i fyrhus med vannbåren varme) Totalt forbruk fyringsolje 18,9GWh 47

48 7.5 Aktuelle bygg / områder Fjernvarmeområde / Thermokraft. Utover nettets leveringsområde pr. i dag, har Thermokraft lagt til rette for bruk av fjernvarme på kommunens arealer på det tidligere jernverksområdet. Videre har Thermokraft ført fjernvarmerør over elva til Tinfos-hallen, kunstgressbane m.v. og sykehuset. Videre utbyggingsplaner: Utbygging oppover Storgata til Ramberghjørnet og over E134 til omsorgsentret. Øke kundemassen i sentrum. Ivareta oppvarmingsbehovet for Vannfronten Notodden Energi har i samarbeid med Thermokraft har søkt og fått konsesjon ( ) for fjernvarmedistribusjonen i Notodden, innenfor et nærmere angitt område, se kart nedenfor. Når fjernvarmeselskapet har fått område-konsesjon for dette området, tar kommunen sikte på å utforme vedtekt med tilknytningsplikt for nybygg iflg. plan- og bygningslovens 66a. ( jfr. kommunedelplan sentrum ) Avgrensning fjernvarmeområde Når tilknytningsplikt er gitt, blir det også krav om vannbåren varme i nye bygg og bygg som rehabiliteres. Vanligvis gjelder dette for bygg over m2. 48

49 7.5.2 Sætreområdet Området på Sætre er vurdert av AT skog som et interessant område for alternativ energiforsyning av flere grunner: Det er flere store bygg, som skoler og idrettshall, med vannbåren varme. Samlet energiforbruk ca. 2,7 GWh. Området har også friidrett/skøytebane og fotballbane. Avstanden mellom byggene og banene er akseptabel og terrengforholdene indikerer at grave-kostnadene kan bli rimelige. Det er et rehabiliteringsbehov i flere av fyrhusene. Statsbygg og Notodden kommune er eiere av byggene, mens Notodden kommune eier banene. Det foreligger en forprosjekt-rapport fra april 2005 som vurderer forhold rundt et flisfyrt nærvarmeanlegg. Betingelsen for å få lønnsomhet i et slikt prosjekt, er at: Flisfyren kan legges inntil Høgskolens fyrhus, og benytte dette til reserve og spisslast. Alle påtenkte kunder (byggene) kobler seg på, slik at kundegrunnlaget blir 2,7GWh. Høgskolens bygg A,B,C og D, Sætre skole og Idrettshallen. Dette ville bety at øvrige eksisterende fyrhus kan erstattes av enkle varmevekslere og benytte miljøvennlig varme basert på lokale bioressurser. Fra idrettsforeningen Snøgg har det kommet et innspill på kunstfrossen skøytebane, og Notodden Fotballklubb har ønske om oppvarmet dekke på fotballbanen. Kunstisbanen vil avgi en del varme i forbindelse med fryseprosessen, dvs. særlig senhøstes etter oppstart og utover senvinteren, men også periodevis gjennom vinteren dersom det blir mildvær (over frysepunktet). For prosjektets lønnsomhet blir det avgjørende at det i nærheten er avtagere av varmen til et gitt (lavt) temperaturnivå, slik at man kan få inntekter av varmesalget. Status høsten 2007 er at det er usikkerhet mht. finansieringen av prosjektet (tippemidler) og at lønnsomheten ikke er avklart. Høsten 2007 er det derfor usikkert hva som kommer til å bli den framtidige energiløsningen på Sætre og aktørene avventer videre framdrift til bruken av området er avklart. 49

50 7.5.3 Tuven- området. Tuven næringsområde vest for Notodden sentrum har både handelsvirksomhet (dagligvarebutikker, varehus og lignende ) og produksjonsbedrifter. De mest interessante bedriften i forhold til alternativ energi er NCT og Nopro. Det er også planer om nybygging i nærheten, dette kan øke varmeleveransen en del. For øvrig har de fleste bedriftene på Tuven elektrisk oppvarming. Bruk av fjernvarme betyr at oppvarmingen må konverteres til vannbåren varme. Det er også en del av butikkene som har et stort kjølebehov og mindre behov for varmen. 50

51 7.5.3 Andre bygg og områder. På IRMATs avfallsanlegg er det nå planer om å utnytte deponigassen og produsere mer metangass på basis av det våtorganiske avfallet. Disse gassene vil bli brukt i en gassgenerator for produksjon av strøm. Det vil imidlertid bli en betydelig mengde spillvarme fra motordriften som kan utnyttes til oppvarming av bygninger, tørkeprosesser m.v. Kommunen og IRMAT bør derfor vurdere om nærliggende industri eller nye virksomheter nær IRMATs område kan tenkes å benytte denne overskuddsvarmen. I forbindelse med nye reguleringsplaner for byggeområder bør kommunen ta opp spørsmålet om energiforsyning med tiltakshaver og kreve at tiltakshaver utreder alternative energiløsninger. I forbindelse med forhåndskonferansen og byggesaksbehandling bør kommunen ta opp spørsmålet om energiforsyning med tiltakshaver og informere om alternativer til tradisjonell oppvarming. 8 Faktaopplysninger 51

Energiutredning Notodden 2005

Energiutredning Notodden 2005 Energiutredning Notodden 2005 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland. Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Perpetum Energi og Miljø AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Energiutredning Notodden 2011

Energiutredning Notodden 2011 Energiutredning Notodden 2011 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer