Energiutredning Notodden 2011

Transkript

1 Energiutredning Notodden 2011 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål Sammendrag Kort om kommunen Generelt Folketall og bosetting Energiplanlegging i kommunen Infrastruktur for energi Infrastruktur for elektrisitet Infrastruktur for fjernvarme Energibruk Forbehold med SSB-tallene Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk Totalt energiforbruk Elektrisitet Fossilt brensel Bioenergi Energibruk fordelt på sektorer Totalt energibruk i Notodden Energibruk i husholdninger og hytter Energibruk i industrien Energibruk i tjenesteyting Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tilgjengelige energiressurser for Notodden Generelt Vannkraftressurser Bioenergiressurser Solenergi Varmepumper Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Bakgrunn for valg av områder Aktuelle bygg/områder Kort om aktuelle teknologier Generelt Enøk Fjernvarme / nærvarme Varmepumper Bioenergi Gass Solenergi Støtteordninger Enova SF Husbanken Innovasjon Norge Andre myndigheter Kommunens virkemidler i fht energi Hva kan en utbygger gjøre Faktaopplysninger Referanseliste

3 1 Bakgrunn og formål Lokal energiutredning Notodden 2011 I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av elektrisitet, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra nye fornybare kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen

4 2 Sammendrag Status Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Notodden. Elnettet er solid og har overveiende god kapasitet i alle områder, spesielt i sentrum. Det er investert mye i ombygging fra linje til jordkabelanlegg med tanke på å redusere antall avbrudd. Ser vi bort fra industrien har Notodden kommune hatt et jevnt økende energiforbruk gjennom de siste år, selv om folketallet har vært forholdsvis stabilt. Totalt stasjonært energibruk (dvs. elektrisitet, fjernvarme, bioenergi og fossilt brensel) var ca.545 GWh i 2009, og industriens andel er på ca. 57 % av det totale forbruket i Notodden. Thermokraft bygger ut sitt fjernvarmeanlegg år for år og er nå oppe i en varmeleveranse på om lag 13 GWh (2010). Dette var tidligere energi basert på spillvarme fra Becromal. Bcromal har nå flyttet sin virksomhet til Island, men Thermokraft igangsatte høsten 2011 en flisfyr som heretter leverer hovedandelsen av varmen. Det er ytterligere to flisfyrte anlegg i kommunen, Tinnoset Sag og Gransherad skole. Det er så vidt man vet minst 6 gardsvarmeanlegg på vedfyrt kjel og flere er under planlegging. Det er ikke forventet større endringer i den alminnelige energibruken i Notodden, det er antatt en beskjeden vekst i sammenheng med en forventet gradvis økning i innbyggertallet. Becromal flyttet ut sin produksjon i 2010 og det er derfor forventet et vesentlig lavere energiforbruk i denne sektoren i framtiden. Muligheter Notodden kommunes muligheter til å påvirke energibruken i en bærekraftig retning med større bruk av lokale energikilder og lokal verdiskaping, knytter seg først og fremst til eksisterende bygningsmasse og en langsiktig plan for videre utbygginger slik at man sikrer at de har den nødvendige energifleksibilitet, hvilket i praksis vil si av byggene utstyres med vannbåren varme. Thermokraft har områdekonsesjon for store deler av sentrumsområdet og det er gitt tilknytningsplikt (se kart side 9 Avgrensing fjernvarmeområde ) gjeldende for nybygg over 250 m2 og bygg som renoveres. Utover dette kan eksisterende bygninger konverteres fra panelovner til vannbåren varme (radiatorer og lignende) og knyttes til fjernvarmeanlegget etter avtale med Thermokraft. Utenfor fjernvarmeanlegget er det naturlig å se nærmere på muligheter for konvertering fra strøm og fyringsolje til bioenergi eller varmepumper. Byggene på Sætreområdet er de mest interessante i så måte og blir trolig tilknyttet fjernvarmeanlegget i løpet av Det kan også være muligheter på Tuven næringsområde og i enkelte større bygg i kommunen. Det bør være muligheter for å skape en større markedsandel for lokale energiressurser enn tilfellet er i dag, ved en langsiktig planlegging. Det bør legges større vekt på utnyttelse av enøk-potensialet. Gjennomføring av bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10 %, eller ca 22 GWh, utenom industrien, til en verdi av ca kr. 15 mill/år. 4

5 3 Kort om kommunen Lokal energiutredning Notodden Generelt Notoddens nyere utvikling har vært basert på utnyttelse av de store vannkraftressursene og etableringen av den første bedrift i verden som fremstilte syntetisk salpetergjødning ved Birkeland-Eyde-metoden. "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab" ble stiftet 2. desember 1905 med hovedsete på Notodden. Før Norsk Hydro kom i gang med industri og kraftutbygging hadde Tinfos utnyttet vannfallet til strømproduksjon allerede i Næringslivet i dag er mer variert, Norsk Hydro har trappet ned sin produksjon og andre har kommet til. Industrien har alltid vært basert på stor tilgang på elektrisk kraft. For øvrig er kommunen en landkommune med tradisjonelt landbruk og store skogsområder. 3.2 Folketall og bosetting Notodden kommune er en by og land kommune, med største delen av befolkningen bosatt i og rundt Notodden bysenter, slik kartet nedenfor viser. Notodden har et areal på 914,7 km 2 og hadde et innbyggertall pr på Figur 3-1: Kilde: SSB 5

6 3.3 Energiplanlegging i kommunen Klima- og energiplan Notodden har laget en klima- og energiplan som ble vedtatt høsten Målet med planen er å finne fram til tiltak for effektiv ressursbruk i kommunen og samtidig gi kommunen større innvirkning på prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Tiltak som skal redusere utslipp og redusere bruk av energi i Notodden. Planen har flere mål og tiltak blant annet: Utvide fjernvarmenettet til nye områder. Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen Redusere totalforbruket av elektrisitet i husholdningene med 10 % innen 2015, med 2008 som basisår. Redusere totalforbruket av elektrisitet i næringslivet med 10 % innen 2015, med 2008 som basisår. Nye bygg skal (fortrinnsvis) bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Støtte opp under fjernvarmeanlegget ved utvikling av Vannfronten og fortetting i sentrum Nye bygg skal ha gode energiløsninger, helst passivhus / lavenergihus Kommuneplanen Notodden har satt noen politiske føringer i kommuneplanen, hvor aktuelle målsettinger i kommuneplanens langsiktige del : Mål for utviklingen er: Del 1 Samfunnsdelen: - Utvikle Notodden som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. - Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser - Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier - Del 2 Kommunal strategi: Aktuelle retningslinjer som berører temaet energi / nye utbygginger: - Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling. - Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. - Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. - Utvikle gode, attraktive boligområder hvor miljøkrav settes høyt Status energibruk kommunens egne bygg og anlegg 1 Fjernvarmen har blitt tilknyttet mange kommunale bygg i sentrumsområdet, senest Rådhuset som i 2011 konverterte fra panelovner til radiatorer. Store deler av sentrum har gatevarme. Videre er det planlagt at teknisk bygg Ramsflog knyttes til i forbindelse med nytt ventilasjonvarmeanlegg før høsten Av andre miljøvennlige prosjekter kan det nevnes at Gransherad skole og barnehage kjøper ferdig varme fra privat flisfyrt anlegg, nye Heddal ungdomskole har fått installert luft/vann varmepumpe. Det er utført betydelige enøktiltak i Rådhuset, med etterisolering og utskifting av vinduer. Blues-huset planlegges forbredt for fjernvarme-tilknytning. Ny brannstasjon planlegges med borehulls-varmepumpe. 1 Kilde: Notodden kommune driftsavdeling. 6

7 Strøm til kommunens bygg er kraft kjøpt fra den nordiske elektrisitetsmiks. Dvs. ikke vannkraft med opprinnelsesgarantier som ren kraft, og derfor med en andel indirekte utslipp av klimagasser fra importert fossilprodusert kraft. For nordiske elektrisitetsmiks tilsvarer dette om lag 100g/kWh. Opprinnelsesgarantier vil koste kommunen ca 0,5 øre/kwh. Selv om man greit kan redusere energikostnadene i Notodden kommune med om lag 10% - 20% / kr. 2-4 mill årlig, har man i likhet med mange andre kommuner begrenset kapasitet til å gjennomføre enøktiltak. Barrierer her er bemanning, kompetanse og finansiering. På den annen side ligger det store økonomiske gevinster i å få ned de årlige energikostnadene fortest mulig. Disse økonomiske gevinstene kan utløses dersom kommunen selv øker sin gjennomføringskapasitet, eller om man alternativt velger å sette det bort i form av et anbud og en kontrakt om Sparefinansiering med entreprenør. Notodden kommune har tidligere hatt energioppfølging på kommunale bygg. På grunn av presset økonomi og manglende intern bemanning, er dette arbeidet ikke fulgt opp i senere år. Totalt representerer energiforbruket et utslipp på 1675 tonn CO2 pr år Totalt energiforbruk pr. kvm i bygninger (90.000m2) =210 kwh/m2 Kommunens anlegg omfatter gatelys, lys i idrettsanlegg, VA-anlegg og pumpestasjoner samt kommunens tre renseanlegg: Ramsflog, Gransherad og Bolkesjø. Totalt energiforbruk 2010: 5,6 GWh. Dette tilsvarer ca 560 tonn CO2, lagt til grunn en Nordisk elmiks 7

8 4 Infrastruktur for energi 4.1 Infrastruktur for elektrisitet Lokal energiutredning Notodden Infrastruktur for elektrisitet: Hovednett og distribusjonsnett Det elektriske kraftnettet i landet er inndelt i et landsomfattende hovednett og et par hundre distribusjonsnett. Hovednettet består av et sentralnett og flere regionalnett. Distribusjonsnettene er tilknyttet nettselskapene som har områdekonsesjon for å bygge og drive slike lokale høyspenningsnett. Notodden Energi har områdekonsesjon for eldistribusjon i Notodden kommune. Distribusjonsnettet i Notodden er tilknyttet regionalnettet for Telemark og Vestfold. Skagerak Energi er systemansvarlig (og utredningsansvarlig) for dette. Pga kraftverkene i Tinnåa, er Notodden tilknyttet et meget sterkt hovednett (såkalt kortreist kraft ). Innmatings-kapasiteten ligger derfor langt over behovet. Innføringsstasjonene har god kapasitet og bra reservemuligheter. Dette gjelder spesielt mot sentrum. Distribusjonsnettet består av to atskilte deler, Gransherad med tilknytning mot Årlifoss og Notodden by og omegn som er knyttet mot Svelgfoss. Begge disse punktene har kraftstasjoner og tilknytning mot regionalnettet Distribusjonsnettet tilknyttet byområdet Innmatingen skjer svært nær belastningene i byen. Dette gjelder stasjonene Lienveien, Lienfoss, A10 i Hydroparken og Sam-Eyde. Disse stasjonene kan tilføre 150 MW (transformatorene på Sam-Eyde har en kapasitet aleine på ca. 100 MW). Byområdet er i stor grad bygd opp som et sterkt maskenett. Nettet kan med noen begrensninger tilpasses/utvides for ny virksomhet med forholdsvis rimelige midler. Begrenset kapasitet på lang sikt har den østlige delen av byområdet. Nettkapasiteten er mer begrenset i bygdene og spesielt i utkantene. For å beregne ledig kapasitet, må en innhente dagens belastning som er tilgjengelig for hver nettstasjon. Bygdenettet er delvis ombygd for å heve spenningsnivået fra 11 til 22 kv, bl.a. for å få ned tapene. Det gjenstår relativt mye av dette arbeidet i Heddal. En dobling av spenningen fordobler også kapasiteten. Nettet kan derfor også tåle ny virksomhet i utkantene. Det investeres økt linje- og kabelkapasitet samt flere nettstasjoner. Vi bygger også om lavspenningsanleggene fra luftledninger til oppdimensjonert jordkabelanlegg for bl.a. å øke kapasiteten og redusere tapene. Ca 200 hytter på Notodden-sida av Meheia er forsynt fra Kongsberg. Høyspenningslinje fra Notodden (Goasholt) er ikke økonomisk forsvarlig uten betydelig utvidelse. Også nær grensa til Bø forsynes et skianlegg og noen hytter og boliger fra naboverket, Midt-Telemark Energi. Høyspenningslinje fra Yli kan bli et alternativ til å benytte naboverket. Notodden-nettet har også reserveforbindelser til Sauherad (Granli nettstasjon) og til Hjartdal (Omnesfossen). 8

9 4.1.3 Distribusjonsnettet tilknyttet Gransherad Innmatingen til Gransherad-nettet skjer i Moen innføringsstasjon som ligger nær Årlifoss kraftstasjon. Herfra går det fem linjer i tillegg til lokalforsyning - to mot øst (Bolkesjø), GØ1 og GØ2, to mot vest (Gransherad sentrum), GV1 og GV2, samt en til Grønvollfoss. Se oversiktskart for høyspenningsnettet i Gransherad og Årlifoss/Grønvollfoss. Gransheradnettet er bedre forberedt for overgang til 22 kv enn Heddalsnettet og tåler derfor utvida behov for elkraft. Det er mulig å etablere reserveforbindelser til Kongsberg (Jondalen) og Tinn (Hovin), men foreløpig ikke økonomisk forsvarlig og heller ikke teknisk fordelaktig Driftsavbrudd Oversikten over driftsavbrudd er hentet fra Årsberetningen Infrastruktur for fjernvarme Thermokraft AS bygger og driver et fjernvarmeanlegg for Notodden by, opprinnelig med basis i spillvarme fra Becromal Norway AS. Becromal la ned driften vinteren 2010/11. Etter en periode med oljefyring, ble et nytt flisfyringsanlegg igangsatt i november Thermokraft AS har konsesjon for levering av varme innenfor et nærmere angitt konsesjonsområde i sentrumsområdet. I sept har Thermokraft søkt NVE om utvidelse, til også å omfatte øvre deler av Notodden, dvs. Sætreanleggene og områder i nærheten. 9

10 Fjernvarmenettet besørger oppvarmingen av hele Notodden Næringspark, Notodden Videregående skole og diverse bygninger i sentrum. Thermokraft leverer gatevarme i store deler av Storgata og holder denne fri for snø og is i vinterhalvåret. Det er også trukket en fjernvarmeledning over til vestsiden av Tinnelva, hvor varme leveres til Notodden Sykehus samt flere mindre bygninger, kunstgressbanen og svømmehallen på Tinfos. Thermokraft vil fortsette å investere i utvidelse av fjernvarmenettet og varmesentral i årene framover. Figur 4-1: Registrert forbruk av fjernvarme i GWh i Notodden. Kilde Thermokraft Leveransene av fjernvarme passerte 13 GWh i En stor del av fjernvarmen erstatter bruk av strøm og fyringsolje i bygningene og er således et glimrende miljøtiltak. Kart over fjernvarmenettet i Notodden Figur 4-2:Kilde: Thermokraft 10

11 5 Energibruk 5.1 Forbehold med SSB-tallene Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2011 har man statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket hentet fra SSBs energistatistikk, og er nøyaktige data som tidligere er rapportert inn av Notodden energi, til NVE. 5.2 Graddagstall Graddagstall er et mål på oppvarmingsbehovet. (Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima.) Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser nedenfor er graddagstallene for Notodden mindre enn det som regnes som normalen, med unntak av Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over fyringssesongen har vært høyere enn normalt. År Normal Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur i fyringssesongen. Temperaturen for årene har vært mildere enn normalt (middel målt over 30 års periode, ), og 2009 var ganske nøyaktig en normalvinter. Tabell 5-1 Temperaturkorrigert energiforbruk i Notodden. Kilde: SSB og Meteorologisk institutt Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4261 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh 11

12 5.4 Totalt energiforbruk Vi har valgt å vise totalt forbruk for årene 2001 til I 2001 ble det registrert en betydelig økning i strømforbruket i kommunen, og årsaken til dette var at Notodden Energi overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i Næringsparken, noe som også innbefattet elektrisitetsforbruket til Becromal. Fra 2001 til 2007 økte samlet stasjonært energiforbruk (elektrisitet, fjernvarme, bioenergi, fossilt brensel) betydelig, og var i 2009 ca 610 GWh. Industrien brukte nærmere 75% av dette i form av elektrisitet. Becromal forbrukte mye av denne energien, og spillvarmen fra Becromal ga grunnlag for Thermokrafts fjernvarmeleveranse i Notodden. Med nedleggelsen av Becromal forsvant også spillvarmeleveransen, dette resulterte i at Thermokraft bygget et flisfyringsanlegg på Næringsparken (satt i drift høsten 2011). Thermokraft leverte varme for ca 13 GWh i Dette erstatter bruk av fyringsolje og elektrisitet. Figur 5-1: Kilde: SSB Forbruket av de øvrige energislag blir beskjedne i forhold til elektrisitet, men representer like fullt et betydelig energiforbruk. Det totale forbruket av fossile brensler (fyringsolje, parafin og gass ) var i 2009 ca 21 GWh og forårsaker direkte utslipp av klimagasser. Bruken av fossile brensler har en nedadgående trend. Det totale forbruket av bioenergi har vist en jevn økning i mange år, fra om lag 20 GWh midt på 90-tallet, til et nivå omkring GWh senere år. Dette skyldes økt bruk av vedfyring i husholdningene. Tallene er imidlertid usikre. Dette forbruket er klimanøytralt. Tallene er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårsforbruk. 12

13 Figur 5-2: Kilde: SSB Ser man bort fra industrien, framgår det av figuren over at det var en økning i alminnelig energiforbruk på 60 GWh / 34 % i perioden 1991 til 2009, opp til ca 235 GWh var et relativt kaldt år og det er en av grunnene til at forbruket økte ekstra mye da. Husholdningene er største sektor (etter industrien) med om lag 147 GWh i forbruk, tjenesteyting bruker om lag 77 GWh. Primærnæringene er registrert med svært lavt forbruk. Våningshusene er registrert som husholdninger og en del forbruk på låver o.l. går nok inn under dette. 5.5 Elektrisitet Elektrisitet er den dominerende energibæreren i alle sektorer og står for ca 90 % av det totale stasjonære energiforbruket. Elforbruket i industrien økte betydelig de siste årene pga. Becromals økte forbruk. Fra 2007 til 2009 sank forbruket til Becromal. I husholdningene, privat- og offentlig sektor har elforbruket vært stabilt de senere år. Unntaket var 2003 hvor det var en nedgang i elforbruket, noe som sannsynligvis skyldes høye strømpriser vinteren 2002/2003. De siste årene har det totale strømforbruket ligget på mellom 400 og 560 GWh. Ser vi bort fra industrien er forbruket på mellom 150 og 170 GWh i året. 13

14 Figur 5-3: Kilde SSB 5.6 Fossilt brensel Fossilt brensel er gass, parafin og fyringsolje, men i Notodden brukes det nesten utelukkende fyringsolje og parafin. Totalt forbruk av fossile brensler har gått nedover de siste årene og var i 2009 på litt over 20 GWh. Industrien har hatt et varierende forbruk av fyringsolje de siste årene, men ser vi bort fra industrien har forbruket av fossilt brensel minket nokså jevnt fra 1991 til Fra 2008 til 2009 økte forbruket til husholdninger og tjenesteyting noe, mest sannsynlig på grunn av en kald vinter. Husholdningene brukte om lag 9 GWh, dernest tjenesteyting med ca 7 GWh. Forbruket i industrien var 4,4 GWh i Figur 5-4: Kilde SSB 14

15 Fyringsolje Fyringsolje har tradisjonelt vært et alternativ til elektrisitet i bygg med fyrhus og vannbåren varme. Fyringsolje leveres vesentlig til industrien, næringsbygg og noen større bygårder. Prisvariasjoner mellom el og olje er antagelig årsaken til at bruken av fyringsolje varierer kraftig i industrien, i en viss grad gjelder dette også husholdninger og næring. Tjenesteyting er nå største forbruker av fyringsolje med 6,5 GWh. Husholdningene bruker ca. 2 GWh fyringsolje. Figur 5-5: Kilde SSB Parafin Blir brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden (parafinkaminer). Forbruket varierer tradisjonelt noe med prisnivå og temperatur, men har de siste årene hatt en klar nedadgående tendens. I hht. SSBs folke- og boligtelling fra 2001var det ca 1340 husstander som hadde mulighet til å fyre med parafin. Figur 5-6: Kilde SSB 15

16 Gass Gass leveres vesentlig til industrien. Prisvariasjoner mellom gass og el / olje er antagelig årsaken til at bruken av fyringsolje varierer en god del. 5.7 Bioenergi Vedfyring er dominerende ved bruk av bioenergi i Notodden og er svært utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Høy strømpris fører til økt bruk av ved. Det er et par flisfyringsanlegg i kommunen: Tinnoset Sag har installert en flisfyrt kjele og bruker flis av bakhon til oppvarming av tørka. Forbruk om lag 2 GWh/år. Gransherad skole har installert flisfyring, Tinnoset Sag eier og drifter denne. Forbruk om lag 0,2 GWh/år Det er foreløpig 6 gardsvarmeanlegg i drift og flere er under planlegging. Dette er vedfyrte kjeler. SSB-tallene for bioenergi er noe usikre, men bruken av ved økte jevnt gjennom 90-årene. Deretter har bruken av ved avtatt noe, og er seneste år på ca GWh - tilsv. ca tonn ved per år (ca 4 kwh per kg). Fra Fylkesskogsjefen er det oppgitt et volum på til sammen 3911m 3 lauv- og barved avvirket i Notodden kommune i Dette tilsvarer om lag 10 GWh, når brennverdien er satt til 2500kWh/m 3. Figur 5-7: Kilde SSB 16

17 6 Energibruk fordelt på sektorer Lokal energiutredning Notodden Totalt energibruk i Notodden Basert på tall for energibruken fra SSB fram til og med 2009 og el-tallene fra Notodden Energi, kan utviklinga i energiforbruket vises. Tallene er ikke graddagskorrigerte, men gir et godt bilde av utviklinga og fordelinga av energibruken på de ulike sektorene. Totalt energiforbruk i Notodden har vist en jevnt økende tendens: Husholdningene står i 2009 for ca 27 % av det totale energiforbruket. Tjenesteyting øker sitt energiforbruk noe og er på om lag 77 GWh. Primærnæringer er registrert med et ubetydelig forbruk, dette skyldes at for elektrisitetens vedkommende går det meste inn under husholdninger. Figur 6-1: Kilde SSB 6.2 Energibruk i husholdninger og hytter Forbruk i husholdningene i Notodden har variert litt over de siste årene. Dette kan skyldes usikkerhet i tallgrunnlaget, men sammenligner vi med befolkningsutviklingen ser vi at det også her var en nedgang. Befolkningsveksten de siste årene har ikke økt i tilsvarende grad som energiforbruket og vi kan derfor konkludere med at forbruket per innbygger har økt. Dette ser vi også ut av statistikken for forbruk per innbygger. Bruken av elektrisitet varierer noe fra år til år, men holder seg nokså stabil på 100 GWh per år. Bruken av ved (bioenergi) økte mye fram til 2001, men har etter det ligget stabilt på mellom 30 og 40 GWh i året. Elektrisitet utgjør 71 % Bioenergi utgjør 23 % 17

18 Figur 6-2: Kilde SSB Notodden er ingen stopr hyttekommune, strømforbruket utgjør kun 2,5-3 GWh. Figur 6-3: Kilde SSB 18

19 Energibruk per innbygger i husholdningene Energibruken per innbygger er redusert litt siden 2001 men er på vei opp igjen. Dette gjelder både totalt energiforbruk og forbruket av strøm. Energibruken også inkluderer strømforbruket til hyttene i Notodden kommune. Andelen strøm vil variere litt på bakgrunn av prisnivået på strøm kontra ved og parafin, men strøm vil også i lang framtid være dominerende også til oppvarming, siden energifleksibiliteten i eksisterende hus er liten. Figur 6-4: Kilde SSB 6.3 Energibruk i industrien Notodden Energi overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i Næringsparken i 2001, noe som også innbefattet elektrisitetsforbruket til Becromal. Becromal flyttet ut sin produksjon i Kraftforbruket i gjenværende industri vil være på et betydelig lavere nivå. Figur 6-5: Kilde SSB 19

20 6.4 Energibruk i tjenesteyting Energiforbruket i tjenesteyting har hatt en vekst de siste åra. Det er strømforbruket som øker, men forbruket av fyringsolje går gradvis nedover. Elforbruket står nå for 90 %, mens fyringsolje er nede i 8,4 % av forbruket. Figur 6-6: Kilde SSB 20

21 7 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Store sektorer på energibruk i Notodden er: Husholdningene, inkl. hytter, ca 140 GWh Tjenesteytende næringer ca 80 GWh, inkl. fjernvarmen (ca 10 GWh) Industrien Utviklingen i hver av disse sektorene har betydning for samlet energiforbruk i kommunene i årene framover. Primærnæringen har et veldig lavt energiforbruk, slik at vi ser bort fra dette. Energibruk per innbygger For tjenesteytende næringer, husholdninger og hytter, kan man forvente at energibruken stort sett følger befolkningsutviklingen. Gitt at energibruken pr. innbygger er konstant 2 for årene framover, vil altså energiforbruket følge befolkningsutviklingen. Av fig. 6-3 ser vi at energiforbruket pr. innbygger har økt noe de siste årene, men det legges til grunn at forbruket stabiliseres. Befolkningsutvikling Av figuren ser vi at antall innbyggere i Notodden gjennom 90-tallet og fram til 2009 har vært ganske stabilt. Folketallet vil i følge befolknings-framskrivningen fra SSB stige svakt de neste 20 årene fram mot SSB har ulike prognoser for utviklingen i Notodden. Kurven i figuren nedenfor er basert på alternativet MMMM 3 (middels nasjonal vekst). Figur 7-1: Kilde SSB Folkemengde og framskrevet Industri Energimessig har Notodden tradisjonelt vært preget av store industribedrifter. Den siste store energibaserte produksjonsindustrien, representert ved Becromal, la gradvis ned produksjonen på Notodden fra 2009 og flyttet denne til Island i Gjenværende industri/småindustri er betydelig mindre energimessig. Energibruken i industrien følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således også avhengig av markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og bestreber seg derfor på å redusere energibruk pr. produsert enhet, - dersom dette har en vesentlig betydning i kostnadsbildet. Nivået på framtidige energipriser er av flere grunner viktige i forhold til framtidig energibruk. Av overnevnte sammenhenger er det derfor vanskelig å se hvilken utvikling energibruken i industrien får i årene framover. I fremskrivingen velger vi derfor å holde energibruken i industrien konstant, i tråd med anbefalingen i NVEs veileder. Energibærere Elektrisitet er den dominerende energibærer og vil forbli det i mange år framover. Energifleksibiliteten i eksisterende bygningsmasse er liten. 2 Ref. til NVEs veileder for lokale energiutredninger,nr.1, 2005 s

22 Det er en tendens til at forbruket av fossilt brensel avtar. Andelen elektrisitet vil variere noe på bakgrunn av prisnivået mellom strøm / ved / olje/ parafin, men el vil i uoverskuelig framtid være dominerende, også til oppvarming. Fjernvarmen kan erstatte el- og oljeforbruk på inntil 20GWh i sentrumsnære bygg i årene framover. Det finnes få andre planer for økning i bruken av alternativ energi i kommunen, utover muligheten man har i Sætre-området for flisvarme / fjernvarme, dette representerer om lag 2 GWh. Fjernvarmen legges om fra spillvarmetil bioenergi. I 2010 og 2011 vil man ha et par mellomår med større bruk av fyringsolje, inntil flisfyren er klar. Samlet prognose, utvikling i energiforbruk I og med at Becromal er lagt ned, og det ikke forventes at det kommer en ny energikrevende industri til Notodden, blir prognosen for energibruk lavere enn dagens energibruk i kommunen. Prognosen tyder på at det fortsatt vil bli en jevn økning i energiforbruket i 10-årene framover, fra et nivå på om lag 226 GWh til om lag 236 GWh. Prognosen legger til grunn SSBs prognose for befolkningsvekst i kommunen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle økende energipriser, enøktiltak, m.v. Det er antatt at økningen i energiforbruket vil komme i forbindelse med nye utbygginger som Vannfronten, Tuven-området og planlagte boligområder. Figur 7-2: Kilde SSB 22

23 8 Tilgjengelige energiressurser for Notodden 8.1 Generelt Notodden kommune er svært rik på energiressurser, særlig vannkraft. Vannkraften har skapt grunnlaget for utviklingen av kommunen de siste 100 år. Litt av elektrisiteten brukt i den energikrevende industrien fikk man tilbake i form av spillvarme, som Thermokraft utnyttet til oppvarming i Notodden sentrum fram til Notodden har også betydelige bioenergiressuser innenfor sine områder. Grovt anslår man at Notodden har 10 % av Telemarks totale skogsressurser. Notodden har dessuten en solrik beliggenhet og mange soltimer, som hittil bare blir utnyttet i form av passiv solvarme - kfr. omtale solenergi i eget vedlegg. Notodden har gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien, som er basert på gratis varme fra omgivelsene (luft, vann, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene bare utnyttet i beskjeden grad. Utover dette har man en del energiressurser i rivingsvirke, restavfall, slam og deponigass, som pr. i dag ikke er utnyttet lokalt. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. I vedlegg følger en oversikt over aktuelle teknologier for utnyttelse av energien. 8.2 Vannkraftressurser Eksisterende kraftverk Notodden utnytter allerede det meste av sine vannkraftressurser, disse er: Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Årlifoss Grønvollfoss Tinfos Svelgfoss Mjella/Juvkraft 0,2 1,0 Rekåa kraftverk 0,6 Ca 3 Sum kraftproduksjon Potensielt utnyttbare vannfall Økning i kraftprisene den seinere tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammebetingelsene er avklart, etter flere år med usikkerhet har regjeringa gått inn på en støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vannkraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Aktuelle vannfall er: Vannfall Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Status Fulldøla 4 15 Status ukjent Esperåa Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt 23

24 Behandlingsrutiner offentlige myndigheter: NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkes-mannen i utbygging-sområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Det er utarbeida veiledere i fbm. Småkraftverk: NVE-Veileder nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Veileder Behandling etter vannressursloven Det er mye annen informasjon om småkraftverk å finne på NVEs hjemesider Der kan man også finne oversikt over kraftverk-potensialet, linken er ( 8.3 Bioenergiressurser Generelt Av Telemarks totale skogsressurser på bioenergi utnyttes kun brøkdeler, da først og fremst til vedproduksjon. I tillegg kommer andre bioenergiressurser som rivingsvirke, restavfall, gjødsel og slam(metangassproduksjon) samt deponigass. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av lav etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. Vedproduksjonen er betydelig, men kan også tenkes videreutviklet. Fra vinteren 2011 vil forbruket av flis øke betydelig, når Thermokrafts flisfyr igangsettes. 24

25 Det er tatt i bruk flisfyring på Tinnoset Sag og Granherad skole. Utover dette er det så vidt man vet etablert 6-7 gardsvarmeanlegg, dette er vedfyrte kjeler med magasin og vannbåren varme inn i byggene. Flere anlegg er under planlegging. Energi fra skogen Basert på skogtakster er den årlige tilveksteni Notodden på om lag fm3 pr. år. Dette representerer grovt regnet en total energimengde på 500 GWh inkl. greiner, rot og topp. Hogsten er på om lag halvparten av tilveksten og energimengden deretter. Figur 8-1: Kilde Jan Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet. Tinnoset Sag er den eneste trebearbeidingsbedrift av en viss størrelse i kommunen. Fra produksjonen fås i hovedsak to biprodukter: Sagspon og høvelflis. Bakhon, ca 1500 fm 3 /år. Bedriften har installert en flisfyrt kjele på 1,1 MW, og bruker flis fra noe av bakhon til tørking av tømmer, ca 3-5 m3 flis pr. døgn. Flisa hugges av ekstern entreprenør. Avhengig av tilgang på råstoff, er det mulighet til å hugge mer flis samt å lagre denne på området. I tørket tilstand representerer bakhons-kvantumet en energimengde på ca 3 GWh. Det er ikke etablert annen form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende) i Notodden kommune. I forbindelse med Thermokrafts flisbehov, arbeides det med planer om etablering av en flisterminal. Energi fra landbruket Halmressursen i Notodden representerer en energimengde på om lag 6 GWh, i tillegg kommer kornavrens på ca 1 GWh. Halm er først og fremst en ressurs for de gårdsbrukene som har et forholdsvis stort energibehov til egne bygninger, korntørke, varmekrevende produksjon (gris, fjørfe, veksthus). Investeringen i fyringsutstyr er relativt høy, men energien er billig. Så vidt man vet er det p.t. ingan gardsbruk som benytter halm på Notodden. 25

26 Avfall Avfall er en ressurs, både til materialgjenvinning og til energigjenvinning. Det er imidlertid strenge restriksjoner på forbrenning av avfall, både når det gjelder utslipp av forurensninger til luft og energiutnyttelse. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i fbm. større fjernvarmeanlegg og i anlegg med jevn energietterspørsel året rundt, for eksempel prosessindustri. I Notodden har IRMAT ansvaret for avfallsbehandlingen. Det sorteres ut papir/papp/kartong, plast, metaller, spesialavfall, våtorganisk avfall og treavfall / rivingsavfall. Aaktuelle fraksjoner for energigjenvinning: Restavfallet ble fram til 1.juli 2010 deponert på Goasholt avfallsplass, men etter den tid har restavfallet blitt sendt til forbrenning (energigjenvinning) i Klemetsrudanlegget i Oslo. Rivingsavfall kan knuses/kuttes til flis. Utsortert hvitt rivingsvirke kan brennes på lik linje med rein flis og ved. Rivingsavfallet sendes til forbrenning utenbys. Våtorganisk avfall (matrester, slam og lignende) kan brukes for produksjon av metangass i spesielle råtnetanker. P.t. leveres dette avfallet til Lindum AS i Drammen. Som omdanner avfallet til kompostjord. Jord som benyttes i hager osv. IRMAT DA opplyser i sin årsberetning for 2006 følgende mengder fra eierkommunene: Restavfall fra privathusholdninger og hytter: tonn (deponi) Restavfall fra industri og næring 2728 tonn (deponi) Treverk 3601 tonn (eksport) Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall) 1770 tonn (eksport) Mottak av råslam 1689 tonn (kompost) Utsortert restavfall til energigjenvinning 666 tonn (eksport) Vare Restavfall fra industri og næring Treverk Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall) Mottak av råslam Utsortert restavfall til energigjenvinning År 2006 tonn 2728 tonn (deponi) 3601 tonn (eksport) 1770 tonn (eksport) 1689 tonn (kompost) 666 tonn (eksport) Avfallsmengdene over representerer betydelige energimengder, man regner ca 3,5kWh / kg næringsavfall, ca 2,4kWh / kg husholdningsavfall og ca 4kWh / kg trevirke. Det eksporterte treavfallet representer om lag 5 GWh. (4kWh/kg) Restavfallet som legges i deponi representer om lag 1,7 GWh. (3kWh/kg) Etter må denne deponeringen opphøre og restavfallet blir da sannsynligvis sendt til forbrenning Fra deponiet blir det tatt ut og avbrent om lag m 3 deponigass (ca 45 % metaninnhold) dvs. ca 63 tonn metangass 220N/m 3, tilsvarende 0,95 GWh og en klimagassreduksjon på ca 1400 tonn CO 2 ekvivalenter. Varmen søkes nyttet til komposteringsprosess på sikt. IRMAT har utredet bygging av et behandlingsanlegg for det våtorganiske avfallet hvor man kunne ta ut betydelige mengder metangass for produksjon av elektrisitet og varme. Prosjektet ble skrinlagt i 2007, grunnet manglende lønnsomhet. 26

27 8.4 Solenergi Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år. På en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² per dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Dette er mindre enn i syden, men fullt på høyde med hva man har av solinnstråling i Sverige, Danmark, nord-tyskland m.v. Mulighetene for utnyttelse av solenergi på Notodden, er meget gode. Dette gjelder særlig boliger, sykehjem og bygninger /virksomheter som har et stort helårig vannforbruk. Dette kan være solfangere plassert på stativer på flate tak, eller integrert i sydvendte takflater, eller i sydvendte vegger slik bildet viser. Hvilket praktisk potensiale for solenergi man har på Notodden, lar seg imidlertid vanskelig beregne eller anslå. 8.5 Varmepumper Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger, men miljøvennlig kjøling fra borehull og innsjøer er også blitt mer aktuelt. I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare: Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken. Varme fra innsjøer og elver. Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe) Varme fra ventilasjonsluft i bygninger. Hvilket praktisk potensiale for bruk av varmepumper man har på Notodden, lar seg imidlertid vanskelig beregne eller anslå. 27

28 9 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Generelt Notodden har, som i Norge forøvrig, -en høy andel boliger oppvarmet direkte elektrisk. Eksisterende boligmasse er derfor lite interessant i forhold til omlegging av hovedenergikilde, med mindre man foretar en omlegging i forbindelse med rehabilitering. Mulige alternative løsninger kan imidlertid være å finne i større bygninger med vannbåren varme og i nye utbyggingsområder hvor man kan planlegge alternative varmeløsninger fra starten av. I byområdet vil det være svært viktig å bygge videre på Thermokrafts fjernvarmenett og få et større kundegrunnlag. Thermokraft satser betydelige ressurser på konvertering til vannbårne varmeanlegg i eksisterende bygninger, for tilkobling til nettet Oppvarmingsystemer, boliger i Notodden, 2001 (SSB) 247 Vannbåren varme 5315 Elektrisk, evt +ved/parafin Figur 9-1: Kilde SSB Oppvarmingsystemer i boliger. I Notoddens nye kommuneplan for framgår følgende: Notodden skal utvikles som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. 1.3 Begrense bruk av ikke- fornybare ressurser. 2.2.A Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. 9.1 Bakgrunn for valg av områder Notodden har både enkeltbygg og områder som kan være egnet for alternative varmeløsninger. Følgende kategorier er interessante: Bygninger som har et relativt stort energibehov og har luft- eller vannbåren oppvarming. Bygninger hvor det skal foretas en gjennomgripende rehabilitering, fordi man da har en gylden anledning til å etablere vannbåren oppvarming og alternativ energikilde. Bygninger i nærheten av Termokrafts fjernvarmenett, er svært interessante for tilkobling til nettet. Det er viktig at det i bygg i grensesonen ikke investeres i oppvarmingsutstyr (eloppvarming, varmepumpe, fyrhus og lignende) uten at tilkobling til nettet er grundig vurdert. Områder med større bygninger som har luft- eller vannbåren oppvarming og som ligger i rimelig nærhet til hverandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av en felles varmesentral kan man ved å fase ut eksisterende fyrhus, oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssiden og få muligheter til å etablere rimeligere energiforsyning (for eksempel bioenergi). Nye, planlagte utbyggingsområder hvor mulighetene til å etablere infrastruktur som også omfatter nærvarmeanlegg, er tilstede. Dette kan være næring eller bolig, hovedsaken er at man har en viss varmetetthet, dvs. et visst varmebehov innenfor at avgrenset område, slik at investeringene i infrastruktur står i forhold til varmesalget og inntjeningen på samme måte som annen obligatorisk infrastruktur. 28

29 9.2 Aktuelle bygg/områder Fjernvarmeområde/Thermokraft Utover nettets leveringsområde pr. i dag, har Thermokraft lagt til rette for bruk av fjernvarme på kommunens arealer på det tidligere jernverksområdet. Videre har Thermokraft ført fjernvarmerør over elva til Tinfos-hallen, kunstgressbane m.v. og sykehuset. Videre utbyggingsplaner: Utbygging oppover Storgata til Ramberghjørnet og over E134 til omsorgssentret. Øke kundemassen i sentrum. Levere fjernvarme til Sætreområdet og evt. andre bygg i området. ( Planlagt 2012) Ivareta oppvarmingsbehovet for Vannfronten 29

30 Sætreområdet Området på Sætre er vurdert som et interessant område for alternativ energiforsyning av flere grunner: Det er flere store bygg, som skoler og idrettshall, med vannbåren varme. Samlet energiforbruk ca. 2,7 GWh. Området har også friidrett/skøytebane og fotballbane. Avstanden mellom byggene og banene er akseptabel og terrengforholdene indikerer at grave-kostnadene kan bli rimelige. Det er et rehabiliteringsbehov i flere av fyrhusene. Statsbygg og Notodden kommune er eiere av byggene, mens Notodden kommune eier banene. Thermokraft her fått utvidet sittkonsesjonsområde til også å omfatte Sætre, og det foreligger planer om å utvide fjernvarmenettet opp til området i Tuven- området Tuven næringsområde vest for Notodden sentrum har både handelsvirksomhet (dagligvarebutikker, varehus og lignende ) og produksjonsbedrifter. De mest interessante bedriften i forhold til alternativ energi er NCT og Nopro. Det er også planer om nybygging i nærheten, dette kan øke varmeleveransen en del. For øvrig har de fleste bedriftene på Tuven elektrisk oppvarming. Bruk av fjernvarme betyr at oppvarmingen må konverteres til vannbåren varme. Det er også en del av butikkene som har et stort kjølebehov og mindre behov for varmen. 30

31 Andre bygg og områder: Lokal energiutredning Notodden 2011 IRMAT har ønske om å utnytte energien i deponigassen isteden for å fakle denne. Etablering av ny virksomhet på området kan gi nye muligheter. Næringsområdet Rossebu, ovenfor IRMAT, er gjort klart for nyetableringer. Energiløsninger bør sees i sammenheng med IRMATs gassressurser og muligheter flisfyring, varmepumpe eller tilsvarende. Planlagte boligområder: Med bakgrunn iklima- og energiplanen for Notodden 2011, ønsker kommunen å kreve at mulige energiløsninger vurderes som del av reguleringsplanen. Nybuåsen / Høgås: ca 100 boenheter - mot Høgås. Felles nærvarme er antagelig vanskelig, men bør vurderes undersøkt. Det er antagelig mest nærliggende å oppfordre tiltakshavere til å finne gode individuelle energiløsninger, eller satse på lavenergi / passivhus. Gjestrud: ca 80 boenheter Tveiten : Felles nærvarme er antagelig vanskelig, men bør vurderes undersøkt. Det er antagelig mest nærliggende å oppfordre tiltakshavere til å finne gode individuelle energiløsninger, eller satse på lavenergi / passivhus. Ingolfsrud: ca 31 boenheter Nordbygda : Felles nærvarme er antagelig vanskelig, men bør vurderes undersøkt. Det er antagelig mest nærliggende å oppfordre tiltakshavere til å finne gode individuelle energiløsninger, eller satse på lavenergi / passivhus. 31

32 kg CO2 /kwh tilført energi Lokal energiutredning Notodden Kort om aktuelle teknologier Generelt I kap. 8 er det redegjort for de energiressurser Notodden-samfunnet har tilgang på, utover de mest utbredte i dag; elektrisitet, olje, parafin, gass, og ved. I dette kapitelet tar man for seg aktuelle teknologier for å utnytte de nye lokale energimulighetene. Den desidert mest brukte energiform i kommunen er elektrisitet. Dette skyldes Norges spesielle situasjon med alle vannfallene og stor satsing på å utnytte disse gjennom de siste 100 år. De senere år har videre utbygging av vannkraft stoppet opp og Norge som nasjon er ikke lenger 100% selvforsynt med elektrisitet i et normalår. Det har derfor blitt et politisk vedtatt mål å redusere avhengigheten av elektrisitet og øke utnyttelsen av lokale energikilder. Alle energiformer er ikke like anvendelige, i Norge har vi i utstrakt grad benyttet den mest anvendlige av alle, -elektrisitet, - til de fleste formål. Elektrisitet brukes til alt fra lys, motorer, apparater, til romoppvarming og varmtvann. Vi kan vanskelig bruke noen annen energiform enn elektrisitet til lys, motorer, apparater, og lignende, men vi kan bruke mange andre energiformer til å framskaffe den ønskede romtemperatur og varmtvann. Bruk av elektrisitet til oppvarming blir derfor hevdet å være sløsing med høykvalitets energi, som kunne vært erstattet av energi med lavere kvalitet, for eksempel bioenergi som vi har mye av. Fordelene med den ønskede energiomleggingen er flere: Redusert knapphet på elektrisitet og mindre prisvariasjoner i et fleksibelt energimarked. Bedre utnyttelse av elnettet og på lang sikt lavere nettleie. Utnyttelse av lokale energikilder gir lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Import av forurensende kullkraft kan snus til eksport av ren vannkraft. All produksjon av energi fører til miljøulemper av et eller annet slag, tabellen nedenfor viser utslipp av CO2 fra fossile brensler ved forbrenning. (Kilde SSB og NP) 0,350 Utslipp av CO2 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 LPG Lett fyringsolje Tungolje Naturgass Kull 0,000 (LPG = Liquiefied Petroleum Gases, dvs. propangass. 32

33 10.2 Enøk Fra og med opphørte everkenes ansvar for enøk-arbeidet i kommunene, ved at ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova SF i Trondheim. Enova finansieres ved at alle abonnenter betaler en Enova-avgift på 1øre/kWh (eks. mva.) I tillegg kommer bevilgninger over statsbudsjettet. Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur og tilstrekkelig ventilasjon. Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende. Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50% økning i energiprisene. Enøk i boliger Boligene står for en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen. Boligmassen består av store eneboliger, leiligheter og hybler, - i alle aldersklasser og tilstander. På landsbasis er det samlede potensial for enøk i bygningsmassen anslått til ca 19% i Eldre hus har gjerne større sparepotensiale enn nyere hus, noe tabellen nedenfor viser. Tabell over fordelingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår. % Bygg oppført før Bygg oppført Bygg oppført Av diagrammet framgår det at oppvarmingen står for over 40% av energibruken i boligene, for eldre hus er denne andelen enda større. Vannoppvarming står for ca 24%. Den eksisterende bygningsmassen er derfor viktig i enøk sammenheng i forbindelse med rehabilitering. Hvis større enøk-tiltak ikke gjennomføres i forbindelse med rehabilitering, vil samfunnets samlede enøk-muligheter reduseres betydelig. Nedenfor følger en rekke sparetips som for den vanlige beboer kan gi en besparelse på 10-30% av energikostnadene. Husholdningene i Notodden har et forbruk på om lag 150GWh. En besparelese på 20%= 30 GWh i reduksjon Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing. Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. 33

34 Hold innetemperaturen på C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø. Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer. En motorvarmer trenger ikke stå på mer enn maks. 2 timer. Svartelefon-tjenesten for enøkråd hos Enova ( ) er gratis. Enøk i næringsbygg Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består for en stor del av større enheter som forvaltes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har gjerne omfattende og kompliserte systemer for blant annet oppvarming og ventilasjon. Derfor kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet for å sikre optimal drift med hensyn til energiforbruket. I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge: Energiforbruk Enøkpotensiale (TWh) (TWh) Kontor og forretningsbygg 15 3,9 Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1 Hotell og helsebygg 4 0,7 Industri- og lagerbygg 6 1,2 Samlet 30 6,8 1 TWh = GWh Enøkpotensialet er i snitt ca 23%. Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er det samme i denne kommunen. Privat og offentlige tjenesteytende næringer i Notodden har trolig et bedriftsøkonomisk lønnsomt sparepotensiale på om lag 16 GWh / år, til en verdi av om lag 9-10.mill. NOK / år. For å redusere energiforbruket vil det for kommuner og andre byggeiere kreves: Engasjement - Målsettinger Enøkplan - Økonomi Tiltak : Energiledelse. Et organisatorisk tiltak som vil si å etablere ansvar, rutiner, oppfølging og rapportering i forhold til energibruk. Energioppfølgingsystem (EOS). Fortrinnsvis PC-basert, mer avansert via SD-anlegg eller lignende. Opplæring og informasjon. Dette er svært viktig i forhold til å inneha den nødvendige 34

35 kompetanse og motivasjon for å drifte byggene optimalt mht. energibruk. Disse administrative tiltakene alene vil ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer. Enøkplan. En overordnet plan som samler hele bygningsmassen, vurderer energibruk i forhold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver strategi, tiltak og økonomisk satsing innenfor enøkarbeidet i en kommune eller annen større eiendomsbesitter. Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak. Bygninger med høyt energiforbruk prioriteres, i hht. Enøkplanen. Rangering av aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid. Gjennomføring av lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av produkt-leverandør (eks. SD-anlegg) eller finansiert av tredjepart. Enova SF har støtteordninger for å utarbeide forprosjekt på enøktiltakene i kommunen, samt støtte til enøkinvesteringer i hht. egne regler. (Kfr eget kapittel om dette) Tabellen nedenfor viser hvilke områder som særlig er aktuelle for enøktiltak : Type tiltak Automatikk for energistyring Isoleringstiltak Varme- og ventilasjonsanlegg Ufordelt (vannsparing/annet) Kilde: NOU 1998:11 Endret brukeratferd: Slå av lyset, PC n, skjermen, kopimaskinen, printeren, osv. Passe på utlufting / oppvarming Senke temperatur? Nattsenking. Tidsstyringer Energiriktige innkjøp. Konkurranser -premiering? Involvér elevene på skolene Nybygging Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå overfor større muligheter til å begrense energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i terrenget, utforming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige nivå på energiforbruket. Energivennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og byggherrer er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energi-økonomi i bygninger. Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeradferd. Disse holdnings-tiltakene er nesten gratis å gjennomføre. 35

36 10.3 Fjernvarme / nærvarme Lokal energiutredning Notodden 2011 Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann, lagt som infrastruktur på samme måte som elektrisitet, vann og avløp. Fjernvarmeanlegg er større distribusjonssystemer eksempelvis i byer, mens nærvarmeanlegg er mer lokalt avgrenset i eksempelvis et bygdesenter, et industri eller boligområde eller mellom noen bygninger. For bygninger er det en stor fordel å kunne knytte seg til et fjernvarme- / nærvarmeanlegg fordi man da er sikret en problemfri varmekilde til en rimelig pris, konkurransedyktig med olje og elektrisitet. Man slipper også store investeringer i egne fyrhusinstallasjoner samt drift og vedlikehold. Fjernvarme- / nærvarmeanlegg gir gode muligheter for levering av miljøvennlig energi på grunn av installasjonens størrelse, mer effektiv drift og muligheter for støtte fra Enova. Det kreves imidlertid forholdsvis stor varmetetthet for å oppnå lønnsomhet, dvs. korte rørstrekk og store energileveranser. Et komplett fjernvarme- / nærvarmeanlegg består av : Varmesentral, med produksjon av varme basert på ulike typer energibærere. Her kan mulighetene være mange (spillvarme, deponi-gass, bioenergi, olje, elektrisitet, varmepumpe m.v.) Bildet viser en pelletsfyrt varmesentral med en pelletssilo på ca 60m3. Varmeleveranse ca 2,5 GWh/år. Distribusjonsystem for transport av varmtvann. Dette er godt isolerte rør som legges i grunne grøfter fram til den enkelte kunde. Rørene kan være i stål, kobber eller plast (pex), avhengig av dimensjoner, trykkforhold, temperatur og kostnader. Kundesentraler hos den enkelte forbruker. Den består som regel av en varmeveksler som skiller distribusjonsystemet fra byggets interne varmesystem (eks. radiatorsystem og varmtvannbereder), og utstyr for energimåling og avregning av levert energi til kunde. Kundesentralen bekostes og eies som regel av varmeleverandøren. 36

37 10.4 Varmepumper Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. En varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varme-pumper fungerer i prinsippet på samme måte. Når vi snakker om ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde som man henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir redusert for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og varmemottagere med høye temperaturer ( over C). Jordvarmen gir stabil varme, sier Halvor Sem. Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Foto Kjell Aulie, Varden Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger. I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare: Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken. Varme fra innsjøer og elver. Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe) Varme fra ventilasjonsluft i bygninger. Varmepumper krever en større investering, men gir betydelig lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten og driftsforhold må vurderes særskilt for hvert tilfelle. Statistikk fra Norsk Varmepumpeforening, salg i Norge 37

38 10.5 Bioenergi Bioenergi er en betydelig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. De viktigste brenselsproduktene er ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, skogsflis, bark, halm ). Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: Erstatning for olje i eksisterende fyrhus. Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus. Varmesentral i fjernvarmeanlegg. Oppvarming av boliger med vannbåren varme. Punktoppvarming i boliger. Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensler varierer avhengig av, foredlingsgrad, kvalitet, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. I Notodden valgte familien Gumø pelletsfyr i sitt nye hus i Kaasa Terrasse og sparer ca kr.5000 pr. år i fht. strøm Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Ved Flisprodukter Briketter Pellets Punktvarme. Ca 60 øre 1800kr/favn, eik/bjørk.virkn.gr.0,7 Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Pellets villakjel Prinsippskisse, eksempel på biobrensel i større fyrhus 38

39 10.6 Gass Gass har i de senere årene blitt en mer benyttet energibærer. Mest utbredt og tilgjengelig er propangass, men i spesielle områder kan det være aktuelt med metangass (fra deponi eller råtnetanker ) eller naturgass. Hver type gass har spesielle egenskaper, men i forhold til forbrenning og energiutnyttelse er de forholdsvis like. Gass kan benyttes til en rekke formål i boliger og bygninger, blant annet : Erstatning for olje i eksisterende fyrhus Boligoppvarming med vannbåren varme. Varmtvann. Gasskomfyr. Gasspeis. Propangassanlegg i villa. Forbrenningen er svært ren, effektiv og gir lave utslipp av forurensninger til luft i forhold til andre brensler, men propan og naturgass gir CO2-utslipp. Gass krever en merinvestering i forhold til panelovner, men er billigere enn elektrisitet og åpner muligheter for andre bruksområder som gasskomfyr, gasspeis og lignende. Gasspeis Gasskomfyr 39

40 10.7 Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1kW W/ m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 70-80W/m2, og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 7-800W/m2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varme-anlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold grunnet liten solinnstråling midtvinters når behovet er størst. På høsten og om våren er det imidlertid lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til romoppvarming. Likevel er det bruksområder med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmtvann i hoteller etc, som er spesielt gunstige for solvarmeutnyttelse. Dessuten vil byggtyper med helårlig stort varmtvanns- behov være interessante (sykehjem, institusjoner, vaskerier, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også utnytte solenergien relativt bra, besparelse kan bli kwh/år for et solfangerareal på 20-25m2 Oversikt over de ulike anvendelsesområder for solfangere Solenergi, bruksområde Energiutnyttelse, m 2 solfangerareal Mulig formål Enebolig kWh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Sykehjem, hotell, vaskeri kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Camping kwh/m 2 år Varmtvann Badeanlegg kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann 40

41 11 Støtteordninger Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: 11.1 Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i forbindelse med lavkonjukturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse ( Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling.programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk 41

42 søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Lokale energisentraler Program for lokale energisentraler skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder. Kun registrerte foretak kan søke. Program for lokale energisentraler er en investeringsstøtteordning. Investeringer i varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve, askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og anleggsarbeider. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Investeringskalkulatoren er basert på delvis forhåndsdefinerte verdier, herunder økonomisk levetid, kalkulasjonsrente og alternativ energipris Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. b. Energibruk bolig, bygg og anlegg Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan 42

43 søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kwh redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Det er tre delprogrammer: Prosjekt med energimål over 2 GWh/år Prosjekt med energimål mellom 0,5 og 2 GWh/år Forbildeprosjekt (minimum energimål 50 % i forhold til dagens praksis). Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av tre delprogrammer: støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Større kommuner med innbyggertall over , og fylkeskommuner, vil kunne få tildelt et større støttebeløp til utarbeidelse av energi- og klimaplan hvis behov, begrenset oppad til kr Støtte til forprosjekt er også for disse kommunene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. d. Støtteordninger for fornybar elektrisitet OED la frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Intensjonen var at det fra 2008 skulle komme en ny støtteordning for elektrisitet fra fornybare energikilder. Denne ordningen ansees nå som uaktuell. Isteden jobbes det med en ny ordning for grønne sertifikater i samarbeid med svenske myndigheter. Planen er at dette skal avklares høsten I mellom tiden er mulighetene som følger: e. Vindkraft: eget program hos Enova: Søknadene vil bli rangert etter kostnadseffektivitet. Investeringstøtten fra Enova skal være utløsende for at parken bygges og skal gi aktøren en 43

44 rimelig avkastning på investeringen. På grunnlag av søknaden vil Enova foreta en kontantstrømanalyse basert på avkastningskrav (8 % reelt før skatt), levetid (byggetid + 20 år produksjon), kraftpris (gjennomsnittlig siste 6 mnd 3-årsforward observert på Nordpool ved dato for søknadsfrist) og inntekt (kraftpris x forventet energiproduksjon) f. Bio-kraft: del av Enovas varmeprogram (i forbindelse med fjernvarme; se over) Vannkraft og annen kraftproduksjon: ingen støtte Regjeringen har varslet at det kommer alternative støtteordninger basert på investeringsstøtte i statsbudsjettet til høsten i påvente av en ordning med sertifikater Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra kroner, avhengig av tiltak. Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet for tilskudd og lån på inntil 80-90% av kostnadene Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Man kan søke om midler fra programmet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Både privatpersoner og foretak kan søke. Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere 44

45 Mer informasjon på Lokal energiutredning Notodden Andre myndigheter Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. for å være en pådriver for bruk av bioenergi i fylket. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Telemark Bioenergiforum er opprettet med eget sekretariat. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet (Innovasjon Norge har ansvaret for disse). Mer informasjon på Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene i Telemark Kommunene i Telemark har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. Mer informasjon på kommune).kommune.no/ 45

46 12 Kommunens virkemidler i fht energi Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble revidert i 2007, og hadde en overgangsordning til I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. 46

47 Mer detaljert informasjon finnes på Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. ( EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF gir støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 47

48 13 Hva kan en utbygger gjøre En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som for eksempel fornybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå. a. Kontakte kommunen Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i forhåndskonferansen bør emnet energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer for regulering / godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om 50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde. b. Kontakte en energirådgiver En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter for bruk av ulike energikilder, samt lage en lønnsomhetsberegning for aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har sentral godkjenning, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge. c. Kontakte Enova SF Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten for få økonomisk støtte til prosjektet på bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall må kommunen stå som søker. d. Finne en samarbeidspartner Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral og fordelingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å selge prosjektet til en profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med større aktører, mens mindre prosjekter kan være best egnet for aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i Innovasjon Norge «Bioenergiprogrammet. 48

49 14 Faktaopplysninger Lokal energiutredning Notodden