Energiutredning Notodden 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Notodden 2005"

Transkript

1 Energiutredning Notodden 2005 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland. Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Perpetum Energi og Miljø AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn Sammendrag Kort om kommunen Infrastruktur for energi Energibruk Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tilgjengelige energiressurser for Notodden Generelt Vannkraftressurser Bioenergiressurser Kort om aktuelle teknologier Generelt Enøk Fjernvarme / nærvarme Varmepumper Bioenergi Gass Solenergi Støtteordninger Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Generelt Kommunens virkemidler Bakgrunn for valg av områder Bygg med vannbåren varme (elkjeler / oljefyr) Aktuelle bygg / områder Skoleområdet på Sætre Fjernvarmeområde / Thermokraft Andre bygg og områder

3 1. Bakgrunn Lovgrunnlag I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på et offentlig møte. Første energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005, og skal deretter oppdateres årlig. Hensikt Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til beslutninger på energiområdet. Arbeidet skal blant annet bidra til å etablere en møteplass hvor man kan diskutere energiløsninger og få økte kunnskaper om energiforsyning og lokale energimuligheter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer. Sentrale aktører i tillegg til nettselskap er derfor kommuner, fjernvarmeselskap, større byggherrer, større energibrukere, med flere. Utredningen må også sees på som et ledd i å oppfylle nasjonale målsettinger på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til et mer bærekraftig energisystem : Begrense veksten i energiforbruket. Øke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheten og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energiforbruk på nye fornybare energikilder. Øke bruken av naturgass. Konkrete mål frem til 2010: 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

4 2 Sammendrag Status. Notodden kommune har hatt et jevnt økende energiforbruk gjennom de siste år, på tross av en liten nedgang i folketallet. Tall fra Statisstisk Sentralbyrå (SSB) for olje, parafin, bioenergi m.v. finnes bare fram til 2003, mens elforbruket har man også for 2004, fra Notodden Energi. Energiforbruket har økt betydelig i de siste årene med økning i Becromals produksjon, basert på elektrisitet. En del av spillvarmen fra bedriften utnyttes i Thermokrafts fjernvarmeanlegg i Notodden. Totalt, stasjonært energibruk i Notodden var i 2003 ca. 451 GWh og ser ut til å bli ca 500GWh i Økningen skyldes økt bruk av elektrisitet i produksjon ved Becromal. Industriens andel av totalforbruket er ca 265 GWh i 2004, hvor Becromal står for det vesentligste. All annen stasjonær energibruk (inkl.olje og ved) uten industri forventes å være ca 235 GWh i 2004 Elforbruket utenom industrien har økt fra 148 GWh til 157 GWh (6%) fra 2003 til Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Notodden. Elnettet er solid og har overveiende god kapasitet i alle områder, spesielt i sentrum. Det er ikke forventet større endringer i energibruken i Notodden. Innbyggertallet forventes å holde seg noenlunde stabilt i årene framover, men det planlegges utbygginger i nedre del av sentrum, Vannfronten, ved Heddalsvatnet. Prosjektet er langsiktig og styres av et eget kommunalt eiendomsutviklingsselskap Vannfronten Eiendom AS. Uten at det er gjort nærmere undersøkelser om dette, forventer Notodden Energi at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på nogenlunde samme nivå som i dag, men det er signaler om at Becromal øker sitt energiforbruk ytterligere. Muligheter. Notodden kommunes muligheter til å påvirke energibruken i en bærekraftig retning med større bruk av lokale energikilder og lokal verdiskaping, knytter seg først og fremst til eksisterende bygningsmasse og en langsiktig plan for videre utbygginger slik at man sikrer at de har den nødvendige energifleksibilitet. Det må bygges videre på Thermokrafts fjernvarmeanlegg i sentrumsområdet. Her må kommunen kreve at forholdene legges til rette ved nye utbygginger, foruten at Thermokraft ser nærmere på tilknytning av flere eksisterende bygg. Det er naturlig å se nærmere på muligheter for konvertering fra bruk av el og olje til bioenergi, i bygg med vannbåren oppvarming utenfor fjernvarmeområdet. Byggene på Sætre skoleområdet er de mest interessante i så måte. Det kan også være muligheter på Tuven næringsområde. Det bør være muligheter for å skape en større markedsandel for lokale energiressurser enn tilfellet er i dag, ved en langsiktig planlegging. Det bør legges større vekt på utnyttelse av enøk-potensialet. Gjennomføring av bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10%, eller ca 22 GWh, utenom industrien, til en verdi av ca kr mill / år. 4

5 3.0. Kort om kommunen Notodden kommune er en by og land kommune, med største delen av befolkningen bosatt i og rundt Notodden bysenter, slik kartet nedenfor viser. Notodden har et areal på 914,7 km 2 og hadde et innbyggertall pr på Notoddens nyere utvikling har vært basert på utnyttelse av de store vannkraftressursene og etableringen den første bedrift i verden som fremstilte syntetisk salpetergjødning ved Birkeland-Eyde-metoden. "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab" ble stiftet 2. desember 1905 med hovedsete på Notodden. Før Norsk Hydro kom i gang med industri og kraftutbygging hadde Tinfos utnyttet vannfallet til strømproduksjon allerede i I 1990 forsynte de Carbidfabrikken med strøm. Birkeland og Eyde måtte i 1904 leie 2000 hk fra Tinfos. Næringslivet i dag er mer variert, Norsk Hydro har trappet ned sin produksjon og andre har kommet til, men industrien har alltid vært basert på stor tilgang på elektrisk kraft. For øvrig er kommunen en landkommune med tradisjonelt landbruk og store skogsområder. 5

6 3.1 Infrastruktur for energi Notodden Energi AS har sitt elnett spredt over hele kommunen, med ulike overføringskapasiteter slik kartene på side 8 og 9 viser. I tillegg har Thermokraft gjennom de siste årene bygget ut et fjernvarmenett for den nedre del av sentrum. Infrastruktur for elektrisitet: - Hovednett og distribusjonsnett. Det elektriske kraftnettet i landet er inndelt i et landsomfattende hovednett og et par hundre distribusjonsnett. Hovednettet består av et sentralnett og flere regionalnett. Distribusjonsnettene er tilknyttet nettselskapene som har områdekonsesjon for å bygge og drive dem. Notodden Energi har områdekonsesjon for eldistribusjon i Notodden kommune. Distribusjonsnettet i Notodden er tilknyttet regionnettet for Telemark og Vestfold. Skagerak Energi er systemansvarlig (og utredningsansvarlig) for dette. Pga kraftverkene i Tinnåa, er Notodden tilknyttet et meget sterk hovednett, se figur på neste side. Innmatnings-kapasiteten ligger derfor langt over behovet. Heller ikke innføringsstasjonene er noen begrensning, i alle fall ikke i byområdet. Distribusjonsnettet består av to atskilte deler, Gransherad med innmatning fra Årlifoss og Notodden by og omegn som mates fra Svelgfoss. Distribusjonsnettet tilknyttet byområdet. Innmatningen skjer svært nær belastningene i byen. Dette gjelder stasjonene Lienveien, Lienfoss, A10 i Næringsparken og Sam-Eyde. Disse stasjonene kan tilføre 130 MW (kan utvides til 180 MW). Byområdet skiller seg også ut med å ha et sterkt maskenett. Nettet kan tilpasses/utvides for ny virksomhet med forholdsvis rimelige midler. Nettkapasiteten er mer begrenset i bygdene og spesielt i utkantene. Av oversiktskartet for høg-spenningsnettet i Heddal, Lisleherad og Tinnegrend, framgår det hvilken kapasitet nettet har. For å beregne ledig kapasitet, må en innhente dagens belastning som er tilgjenglig (fra kundeinformasjonssystemet) for hver nettstasjon. Bygdenettet er delvis ombygd for å heve spenningsnivået fra 11 til 22 kv, bl.a. for å få ned tapene. En dobling av spenningen fordobler også kapasiteten. Nettet tåler derfor ny virksomhet også i bygdene. Ca 200 hytter på Notodden-sida av Meheia er forsynt fra Kongsberg. Høyspenningslinje fra Notodden (Goasholt) er ikke økonomisk forsvarlig uten betydelig utvidelse. Også nær grensa til Bø forsynes et skianlegg og noen hytter og boliger fra naboverket, Midt-Telemark Energi. Høyspennigslinje fra Yli kan bli et alternativ til å benytte naboverket. Notodden-nettet har også reserve forbindelser til Sauherad (Granli nettstasjon) og til Hjartdal (Omnesfossen). Distribusjonsnettet tilknyttet Gransherad. Innmatningen til Gransherad-nettet skjer i Moen innføringsstasjon som ligger nær Årlifoss kraftstasjon. Herfra går det fem linjer i tillegg til lokalforsyning - to mot øst (Bolkesjø), GØ1 og GØ2, to mot vest (Gransherad sentrum), GV1 og GV2, samt en til Grønvollfoss. Se oversiktskart for høgspenningsnettet i Gransherad og Årlifoss/Grønvollfoss. Gransherad-nettet er enda mer forberedt på overgang til 22 kv enn Heddalsnettet og tåler derfor utvida behov for elkraft. Det er mulig å etablere reserveforbindelser til Kongsberg (Jondalen) og Tinn (Hovin), men foreløpig ikke økonomisk forsvarlig og heller ikke teknisk fordelaktig. 6

7 Prinsippskisse krafttilførsel og elnett : HOVED- NETT KRAFTTILGANG I NOTODDEN Rjukan 132 KV Skien KRAFTVERKER DISTRIBUSJONSNETT MOEN 6 MW ALMINNELIG FORSYNING: 5 MW GRANS HERAD INKL. BOLKESJØ, GRØNVOLLFOSS, HOVIN, BUSNES OG RUDSGREND BEGRENSET NETTKAPASITET INNFØRINGS- STASJONER LIENFOSS: SVELGF/LIENV SVELGF/A10: SAM-EYDE: ALMINNELIG FORSYNING: BECROMAL: NOTODDEN BYEN INKL. TUVEN, TVEITEN, HØGÅS, SKOGEN,TINNESMOEN HEDDAL, LISLEHERAD, TINNEGREND OG MEHEIA 10 MW 40 MW 30 MW 50 (+50) 45 MW 35 MW PRODU- KSJON FOR- BRUK KONGSBERG HJARTDAL SAUHERAD KONGSBERG 7

8 Kart over elnettet Høgspenningsnettet i Heddal, Lisleherad og Tinngrend 8

9 Høgspenningsnettet i Gransherad og i Årlifoss / Grønvollfoss 9

10 Infrastruktur for fjernvarme Thermokraft AS bygger og driver nett for vannbåren varme med basis i spillvarme fra Becromal Norway AS. Dette nettet besørger oppvarmingen av hele Notodden Næringspark, Notodden Videregående skole og andre bygninger i sentrum, opp til Storgt. 54, (Ernst & Young). Thermokraft leverer gatevarme i store deler av Storgata og holder denne fri for snø og is i vinterhalvåret. Det er også trukket en fjernvarmeledning over til vestsiden av elva hvor varme foreløpig leveres til enkelte bygninger og kunstgressbanen på Tinfos. Videre planer: Thermokraft har lagt til rette for fjernvarme til kommunens arealer på det tidligere jernverksområdet (Vannfronten) med tanke på nyetableringer. Thermokraft arbeider også for å øke kundegrunnlaget i eksisterende nett i sentrum, (Storgata) blant annet vil Profiérs nye kjøpesenter benytte fjernvarme på 1.etg. plan. Thermokraft regner med å levere varme til svømmehallen i 2006 og vurderer varmeleveranser til sykehuset. Det vurderes også å gå videre oppover mot Storgt. 68 (Domus) dersom NBBL-utbygging visa-vis realiseres. Det er liten mulighet for å føre nettet videre oppover forbi Domus, pga. trykkforhold og stor avstand til neste bygningsmasse med vannbåren varme (Solhaug Borettslag, Tinnes Videregående skole og Sentrum skole ). Det økte kundegrunnlaget man forventer i framtiden medfører at Thermokraft vil gjøre betydelige investeringer i fjernvarmenett og varmesentral i årene framover. Bilder fra utbygging av nettet i Storgata. (Foto: Thermokraft) Registrert forbruk og behov for fjernvarme i GWh i Notodden: År Næringsparken 0,626 4,285 4,516 4,5 4,5 Videregående skole 0,187 0,546 0,524 0,5 0,5 Nedre Storgt (N. kommune) 0,092 0,533 0,560 0,6 0,5 E&Y, Sentrumsb., øvre Storgt ,0 kollektivterminalen Totalt 0,905 5,364 5,600 5,6 7,5 Prognose for fjernvarmeleveransene for 2005 er ca 7,0GWh, dvs. en liten nedgang fra 2004 pga. noe høyere gjennomsnittstemperatur. 10

11 11

12 3.2 Energibruk Usikkerhet og forbehold med hensyn til SSB-tallene. Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2005 har man statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Notodden Energis statistikk t.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Notodden har i årene fra økt jevn fra ca 200 til 250GWh, men fra år har samlet energiforbruk økt kraftig til ca 500GWh pga. Becromals økte forbruk. Ser man på samlet forbruk uten industri, har det vært en økning på ca 40GWh i perioden Spillvarmen fra Becromal gir grunnlag for Thermokrafts fjernvarmeleveranse i Notodden sentrum. Thermokraft leverte varme for ca 7,5 GWh i 2004, dette erstatter bruk av fyringsolje og elektrisitet. Det alminnelige forbruket av el har økt jevnt og trutt i 90-årene, men ser ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene på omkring 155 GWh. Det har vært et forholdsvis stabilt forbruk av fyringsolje og parafin i senere år, begge på omkring GWh. Bioenergi har økt fra om lag 20GWh midt på 90-tallet, til et stabilt nivå omkring 36 GWh senere år. Dette skyldes økt bruk av vedfyring i husholdningene. Tallene er imidlertid usikre. Graddagstall Notodden Normal Tallene i figurene nedenfor er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårs-forbruk. Graddagstallene for Notodden viser at det har vært forholdsvis mildt de senere årene, uten store forskjeller. GWh I alt Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Fyringsolje Parafin Gass Fjernvarme Tungolje Totalt energiforbruk, Notodden GWh 250 Uten industri, totalt energiforbruk Notodden I alt Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Fyringsolje Parafin Gass Fjernvarme

13 Elektrisitet Elektrisitet er den dominerende energibæreren i alle sektorer og står for ca 80 % av det totale stasjonære energiforbruket. Elforbruket i industrien har økt betydelig de siste årene pga. Becromals økte forbruk. I husholdningene, privat- og offentlig sektor har elforbruket vært ganske stabilt de senere år. Unntaket er 2003 hvor det var en nedgang i elforbruket til 148 GWh, noe som sannsynligvis skyldes svært høye strømpriser vinteren I 2004 har elforbruket økt igjen til 157GWh, som er på linje med tidligere år. GWh I alt Husholdninger Industri, bergverk Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Elektrisitet Elektrisitet, Notodden Fyringsolje Fyringsolje har tradisjonelt vært et alternativ til elektrisitet i bygg med fyrhus. Fyringsolje leveres vesentlig til industrien, næringsbygg og noen større bygårder. Boliger med sentralvarmeanlegg er i fåtall. Prisvariasjoner mellom el og olje medfører at bruken av fyringsolje varierer kraftig i industrien, i mindre grad gjelder dette også husholdninger og næring. Fyringsolje og parafin distribueres i hovedsak av 3 lokale leverandører som har en noenlunde stabil kundemasse. Det alminnelige salget tok seg opp vinteren 2003 pga. høye strømpriser, anslagsvis 15-20% økning iflg. lokal forhandler, men var vinteren 2004 tilbake på tilnærmet normalt nivå GWh 5 0 I alt Privat tjenesteyting Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Husholdninger Primær-næringer Fyringsolje Notodden Kald vinter Høy strømpris

14 Parafin Parafin er i hovedsak brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden (parafinkaminer). Forbruket varierer noe med prisnivå og temperatur. Det har vært en økning på omkrnig 10% de siste år, trolig grunnet økende strømpris. I hht. SSB er det ca 1340 husstander som har mulighet til å fyre med parafin. Gjennomsnitt 2003 pr. husstand: ca 8400kWh parafin. GWh I alt Husholdninger Privat tjenesteyting Parafin Notodden Gass Bruken av gass i industrien er nede på et normalt nivå, etter en topp i 2001 som skyldes bruk i industrien. GWh I alt Husholdninger Industri, bergverk Privat tjenesteyting Gass, Notodden Tungolje Det har vært lite bruk av tungolje i industrien i Notodden. Forbruket har variert mellom 0-2 GWh og ser pr ut til å være faset ut. I alt GWh Industri, bergverk 2,5 Privat tjenesteyting 2,0 Offentlig tjenesteyting 1,5 1,0 0,5 0,0 Tungolje Notodden

15 Bioenergi Vedfyring er den dominerende bruk av bioenergi i Notodden og er svært utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Høy strømpris fører til økt bruk av ved. Det er ikke registrert bruk av annen form for bioenergi av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende ). SSB-tallene er noe usikre, men bruken av ved synes å ha stabilisert seg på omkring 36 GWh. ( tilsv. ca 9000 tonn ved pr. år. Ca 4 kwh pr. kg. ) Fra Fylkesskogsjefen er det oppgitt et volum på til sammen 3911m 3 lauv- og barved avvirket i Notodden kommune i Dette tilsvarer om lag 10 GWh, når brennverdien er satt til 2500kWh/m 3. GWh 50 I alt Husholdninger 40 Industri, bergverk 30 Privat tjenesteyting Ved, treavfall, avlut, Notodden Fjernvarme. Fjernvarmens energikilde er spillvarmen fra bedriften Becromal Norway AS. Spillvarmeressursen er på om lag 20GWh /år. Deler av dette varmeoverskuddet fra bedriftens industriprosess, blir på denne måten benyttet på en svært positiv måte. Den øvrige overskuddsvarmen sendes ut i Heddalsvannet. Fjernvarmen distribueres til ulike oppvarmingsformål i Notodden og erstatter der bruk av fyringsolje og elektrisitet. GWh I alt Privat tjenesteyting Fjernvarme, Notodden Offentlig tjenesteyting Prognosen for leveranse av fjernvarme i 2005 er om lag som for

16 Energibruk fordelt på sektorer Basert på energiforbrukstall fra SSB 1991, 1995, og eltallene fra Notodden Energi, kan utviklingen av energiforbruket anskueliggjøres. Tallene blir ikke helt nøyaktige, men skulle gi et godt bilde av utviklingen og fordelingen av energibruken : SSB-tallene er brutt ned fra fylkesnivå, dvs. ikke direkte registrert i kommunen. Mellom tallene for årene 1991 og 1995 samt 1995 og 2000 er det trukket en rett strek, dvs. jevn utvikling. Fordelingen av el-tallene baserer seg på samme sektor-fordeling som i Tallene på sektoren industri baserer seg i stor grad på innrapporterte tall direkte fra den konsesjonsbelagte industrien i kommunen. Totalt energiforbruk i Notodden har vist en jevn økning i perioden.. Industrien står for ca 52% av all energibruk i Notodden i 2003 og er nå dominerende på energibruk i forhold til andre sektorer. Husholdningene står for ca 31% av det totale energiforbruket i 2003, og har økt jevnt på 90-tallet. Forbruket ser ut til å stabilisert seg de senere år og har hatt en nedadgående tendens, noe en høy strømpris i 2003 har forsterket. Privat og offentlig tjenesteyting står for hhv. 11 og 6 %, forbruket ser ut til å ha stabilisert seg etter å ha økt på 90-tallet. Primærnæringer er registrert med et ubetydelig forbruk, dette skyldes at for elektrisitetens vedkommende går det meste inn under husholdninger. GWh I alt Husholdninger Industri, bergverk Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Primær-næringer Totalt energiforbruk alle sektorer, Notodden GWh I alt Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. parafin fyringsolje Gass Husholdninger, Notodden

17 GWh I alt Elektrisitet fyringsolje Gass Tungolje Ved, treavfall, avlut. Industri, Notodden GWh I alt Elektrisitet fyringsolje Fjernvarme parafin Ved, treavfall, avlut. Privat tjenesteyting, Notodden I alt GWh Elektrisitet 30 fyringsolje 25 Fjernvarme Offentlig tjenesteyting, Notodden GWh 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 I alt Elektrisitet fyringsolje Primærnæring, Notodden 0,

18 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Av kapittel 3 framgår det at utviklingen i energibruken i Notodden er vesentlig knyttet til utviklingen i befolkningsmengde og i den energikrevende industrien. Av figuren nedenfor ser vi at antall innbyggere i Notodden har gjennom 90-tallet gått noe ned for så å øke litt etter Notodden kommune har ikke satt seg tallfestede mål for utviklingen, men vil selvsagt bestrebe seg på å opprettholde og helst øke innbyggertallet og antall arbeidsplasser Befolkningsutvikling Notodden , kilde SSB og Notodden kommune Befolkning I Mål for utviklingen står: strategisk gjennomtenkt markedsføring av Notodden som bo-, arbeids- og utdanningskommune legge til rette tomtearealer for næringsliv og boligbygging Kommunen har god tilgang på ledige tomter. SSB har ulike prognoser for utviklingen i Notodden. Kurven i figuren nedenfor er basert på alternativet MMMM 1 (middels nasjonal vekst). Det forventes ut fra dette at innbyggertallet framover mot 2020 blir værende noen lunde stabilt på omtrent kwh Pr. innbygger i husholdninger+priv.og off. tjeneste+primærnæring Pr. innbygger, bare i husholdninger Energibruk pr. innbygger i Notodden Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlands flyttenivå og Middels nettoinnvandring, det vil si det midtre hovedalternativet, kalt Middels nasjonal vekst. 18

19 Av figuren over ser vi at energibruk pr. innbygger (uten industri ) har økt jevnt perioden fra med totalt ca 28 %, men at forbruket pr. innbygger har stabilisert seg i de senere år. De tre siste årene har vært ganske like mht. klima, jfr. tabell. På bakgrunn av senere års utvikling i energiforbruket i husholdningene og forventninger om stabilt folketall i årene framover, antar man at energiforbruket i denne sektoren vil forbli ganske stabilt i årene framover. 19 Graddagstall Notodden Normal 4360 Industri og næring I Mål for utviklingen : står det: Bidra til byfornyelse, allsidig aktivitet og økt trivsel for å utvikle Notodden til et attraktivt regionalt handels- og servicesenter Videre utbygging av et sterkt og allsidig næringsliv både innenfor eksisterende og nye næringsområder Ser man bort fra Becromal, har industrien økt energiforbruket i perioden 1991 til 2001 med drøyt 30%. Det vil si ca 2,8 % p.a. i gjennomsnitt. Energibruken i industri og næring følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således avhengig av markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og bestreber seg derfor på å redusere energibruk pr. produsert enhet, - dersom dette har en vesentlig betydning i kostnadsbildet. Energiprisene er således viktig faktor for energieffektiviteten i bedriftene. Elektrisitet er den helt dominerende energibæreren for industrien i Notodden, også når man ser bort fra Becromal. Elektrisitet i produksjonen er fritatt for forbruksavgift for de fleste bransjer, men el til oppvarming har forbruksavgift (9,88øre/kWh) og Enova-avgift (1 øre/kwh) til sammen 10,88øre/kWh eks. mva. Utover prisendringer på energi kan endringer i produksjonen i de større bedriftene gi utslag i den totale energibruken i industri og næring. Hvis vi ikke regner med Becromal, forventes det at energibruken til industri og næring framover mot 2020 blir noenlunde stabilt. De usikre faktorene er: Klimatiske forhold; en kald vinter ( høyt graddagstall) vil gi økt energiforbruk. Energipriser ; høye energipriser vil utløse en viss energisparing (enøk). Nye næringsetableringer som medfører tilflytting, økt folketall og høyere energiforbruk. Avvikling av næringsvirksomhet, utflytting og lavere energiforbruk. Elektrisitet er den dominerende energibærer. Andelen elektrisitet vil variere noe på bakgrunn av prisnivået mellom el / ved / olje-parafin, men el vil i uoverskuelig framtid være dominerende, også til oppvarming. Fjernvarme kan erstatte el- og oljeforbruk på inntil 20GWh i sentrumsnære bygg i årene framover. Det er planer om å øke bruken av fjernvarme ved å koble til sykehuset og flere bygg i sentrumsområdet. Det finnes pr. i dag ingen konkrete planer for økning i bruken av bioenergi i kommunen, utover muligheten man har i Sætre-området.

20 5. Tilgjengelige energiressurser for Notodden 5.1 Generelt Notodden kommune er svært rik på energiressurser, særlig vannkraft. Vannkraften har skapt grunnlaget for utviklingen av kommunen de siste 100 år. Noe av elektrisiteten brukt i den energikrevende industrien får man tilbake i form av spillvarme, som Thermokraft utnytter til oppvarming i Notodden sentrum. Notodden har også betydelige bioenergiressuser innenfor sine områder. Grovt anslår man at Notodden har 10% av Telemarks totale skogsressurser. Notodden har en solrik beliggenhet og mange soltimer, som hittil bare blir utnyttet i form av passiv solvarme - kfr. omtale solenergi i eget avsnitt. Notodden har gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien, som er basert på gratis varme fra omgivelsene (luft, vann, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene knapt utnyttet. Utover dette har man energiressurser i halm fra landbruket, avfall, slam og deponi som pr. i dag ikke er utnyttet. Utnyttelse av lokale energiressurser er et spørsmål om lønnsomhet, kompetanse og tradisjoner. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. I kap. 7 følger en oversikt over aktuelle teknologier for utnyttelse av energien. 5.2 Vannkraftressurser Eksisterende kraftverk Notodden utnytter allerede det meste av sine vannkraftressurser, disse er: Kraftverk Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Årlifoss Grønvollfoss Tinfos Svelgfoss Sum kraftproduksjon Potensielt utnyttbare vannfall Den senere tids økning av kraftprisene har gjort det interessant å utnytte mindre vannfall i kommunen til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Aktuelle vannfall er: Vannfall Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Status Mjella 0,35 1,4 Under utbygging Fulldøla 4 14 Miljøstudie under utarbeidelse. Søknad om utbyggingskonsesjon sendes 1.kv.06 20

21 5.3 Bioenergiressurser Generelt Av Telemarks totale skogsressurser på bioenergi utnyttes kun brøkdeler, da først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikke oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kommer andre bioenergiressurser som halm, kornavrens og avfall som rivingsvirke, slam (metangassprod.) og metangass fra deponier. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av fraværende etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. Vedproduksjonen ansees å være på et forholdsvis høyt nivå, men kan også tenkes videreutviklet. Energi fra skogen Basert på rapporterte tall fra kommunens skogbruksjef kan ved-produksjonen for salg i Notodden i 2004 anslås til 3911m3 og representerer således en energimengde på om lag 8,2 GWh dvs kWh ( 2100kWh/m3). Det totale forbruket av ved er imidlertid i hht. SSB på om lag hele 36 GWh, dvs. fire ganger så stort. Det er ikke etablert annen form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende) i Notodden kommune. Sammendraget nedenfor viser ressursmengder i Telemark basert på en undersøkelse gjort av AT Treutvikling AS. I tallene inngår også vedproduksjonen. Alle tall er i fastkubikkmeter dersom annet ikke er nevnt. Type råstoff Volum Brennverdi Tot. brenn- Kommentar M3 kwh/m3 verdi GWh Furuslip Vurdert praktisk mulig volum Lauvtreslip Vurdert praktisk mulig volum Annet rundvirke Avvirket snitt 2002/03 Tynning Svært teorietisk/ antatt Kulturpleie/jordekanter Antatt Grotvirke Løs-m3, 10% benyttet. Sum Antatt årlig energiressurs. Selv om tallene er svært usikre og avhenger av mange forhold, som : Energipriser, virkespriser, offentlige rammebetingelser, transportavstander, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikten at bioenergiressursene i fylket er betydelige. Det kan grovt anslås at ca 10% av dette (73GWh) er innen Notodden kommunes grenser. Tinnoset Sag er den eneste trebearbeidingsbedrift av noen størrelse i kommunen. Fra produksjonen fåes i hovudsak to biprodukter: Sagspon og høvelflis som leveres til landbruk og hestehold til rimelig god pris. Bakhon, ca 1000fm3/år, som transporteres til kunde i Vennesla. Bakhon kan være en aktuell ressurs for videre bearbeiding til brensel lokalt, for eksempel flis. I tørket tilstand representerer bakhons-kvantumet en energimengde på ca 2,2 GWh, til en råstoffpris på ca 5øre/kWh. 21

22 Energi fra landbruket Halm Halm er en energiressurs som nær sagt ikke utnyttes i Norge. Halm er imidlertid til en viss grad benyttet som brensel i andre land, for eksempel Danmark. Årsaken til at den ikke er benyttet i Norge, ligger i problematikk rundt lønnsomhet, at logistikken rundt lagring og tørking av halm er spesiell, og at halm har spesielle aske-problemer ved forbrenning som må taes hensyn til. En gjennomsnittlig avling på 400,- kg korn pr daa tilsvarer en produksjon på ca. 320 kg halm pr. daa. Dersom en trekker fra noe svinn ved høsting, i stubb osv. kan man regne ca. 300 kg halm i gjennomsnitt pr. daa. I en rapport om bioenergianlegg i Bø, framkom følgende oversikt over halmressursene i regionen: GWh Nome Bø Sauherad Notodden Totalt Halmressursen i Notodden representerer en energimengde på om lag 6 GWh. Kornavrens. Kornavrens er bøss, halmstubb, lettkorn snerp og jord som er avfallet etter rensing av korn. Som eksempel nevnes at årlige mengder kornavrens fra Felleskjøpet Øst /Vest avdeling Bø tilsvarer ca. 250 tonn. Kornavrenset kan pelleteres og benyttes som brensel. Kornavrens har en brennverdi på ca. 4 kwh/kg og årlig mengde på 250 tonn fra Felleskjøpet tilsvarer en energimengde på ca. 1 GWh per år. Felleskjøpet Øst/Vest avdeling Bø har gjort en femårig avtale med TeleAnlegg AS om levering av kornavrens til kompostering/jordforbedring. Felleskjøpet må i dag betale for å levere kornavrens til TeleAnlegg AS. Når avtalen opphører kan det være interessant å vurdere andre muligheter for utnyttelse av bedriftens kornavrens som forbrenning med energiutnyttelse. 22

23 Avfall Avfall er en ressurs, både til materialgjenvinning og til energigjenvinning. Det er imidlertid strenge restriksjoner på forbrenning av avfall, både når det gjelder utslipp av forurensninger til luft og energiutnyttelse. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i fbm. større fjernvarmeanlegg og i anlegg med jevn energietterspørsel året rundt, for eksempel prosessindustri. Utsortert hvitt rivingsvirke kan imidlertid brennes på lik linje med rein flis og ved. I Notodden har IRMAT ansvaret for avfallsbehandlingen. Det sorteres ut papir/papp/kartong, plast, metaller, spesialavfall, våtorganisk avfall og treavfall / rivingsavfall. Det resterende blir deponert på Goasholt avfallsplass. Aktuelle fraksjoner for energigjenvinning: Restavfall som kan brennes direkte eller videreforedles. Rivingsavfall kan knuses/kuttes til flis. Våtorganisk avfall ( matrester, slam og lignende) kan brukes for produksjon av metangass i spesielle råtnetanker. IRMAT DA opplyser i sin årsberetning for 2004 følgende mengder fra eierkommunene : Restavfall fra privathusholdninger og hytter: 4283 tonn (deponi) Restavfall fra industri og næring 7677 tonn (deponi) Treverk 1254 tonn (eksport) Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall) 1704 tonn (eksport) Mottak av råslam 2831 tonn (kompost) Avfallsmengdene over representerer betydelige energimengder, man regner ca 3,5kWh / kg næringsavfall og ca 2,4kWh / kg husholdningsavfall. Det eksporterte treavfallet representer om lag 5 GWh. (4kWh/kg) Fra deponiet er det tatt ut og avbrent m3 deponigass ( ca 45% metaninnhold), dvs. ca 84 tonn metangass 220N/m3, tilsvarende 1,1 GWh og en klimagassreduksjon på ca 1630 tonn CO2 ekvivalenter. IRMAT arbeider høsten 2004 med planer om å bygge et behandlingsanlegg for det våtorganiske avfallet, som pr. i dag kjøres til Odda. IRMAT vil da kunne få ut betydelige mengder metangass som vil brukes til drift av gassgenerator og produksjon av miljøvennlig elektrisitet. Kapasiteten er anslått til 1,8GWh elproduksjon pr. år, i tillegg kommer en betydelig mengde spillvarme. Pr. i dag har man ikke egnede formål hvor denne energien kan utnyttes. IRMAT er sterkt inne i prosjektet Grønn Hydrogen, hvor hensikten er å forbrenne avfallet i Notodden og bruke energien/varmen til å produsere hydrogen, via elektrisitet. Hydrogenet er først og fremst tiltenkt transportformål. 23

24 6.0 Kort om aktuelle teknologier. 6.1 Generelt I kap. 5 er det redegjort for de energiressurser Notodden-samfunnet har tilgang på, utover de mest utbredte i dag; elektrisitet, olje, parafin, gass, og ved. I dette kapitelet tar man for seg aktuelle teknologier for å utnytte de nye lokale energimulighetene. Den desidert mest brukte energiform i kommunen er elektrisitet. Dette skyldes Norges spesielle situasjon med alle vannfallene og stor satsing på å utnytte disse gjennom de siste 100 år. De senere år har videre utbygging av vannkraft stoppet opp og Norge som nasjon er ikke lenger 100% selvforsynt med elektrisitet i et normalår. Det har derfor blitt et politisk vedtatt mål å redusere avhengigheten av elektrisitet og øke utnyttelsen av lokale energikilder. Alle energiformer er ikke like anvendelige, i Norge har vi i utstrakt grad benyttet den mest anvendlige av alle, -elektrisitet, - til de fleste formål. Elektrisitet brukes til alt fra lys, motorer, apparater, til romoppvarming og varmtvann. Vi kan vanskelig bruke noen annen energiform enn elektrisitet til lys, motorer, apparater, og lignende, men vi kan bruke mange andre energiformer til å framskaffe den ønskede romtemperatur og varmtvann. Bruk av elektrisitet til oppvarming blir derfor hevdet å være sløsing med høykvalitets energi, som kunne vært erstattet av energi med lavere kvalitet, for eksempel bioenergi som vi har mye av. Fordelene med den ønskede energiomleggingen er flere: Redusert knapphet på elektrisitet og mindre prisvariasjoner i et fleksibelt energimarked. Bedre utnyttelse av elnettet og på lang sikt lavere nettleie. Utnyttelse av lokale energikilder gir lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Import av forurensende kullkraft kan snus til eksport av ren vannkraft. All produksjon av energi fører til miljøulemper av et eller annet slag, tabellen nedenfor viser utslipp av CO2 fra fossile brensler ved forbrenning. (Kilde SSB og NP) 0,350 Utslipp av CO2 kg CO2 /kwh tilført energi 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0,000 LPG Lett fyringsolje Tungolje Naturgass Kull (LPG = Liquiefied Petroleum Gases, dvs. propangass. 24

25 6.2 Enøk Fra og med opphørte everkenes ansvar for enøk-arbeidet i kommunene, ved at ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova SF i Trondheim. Enova finansieres ved at alle abonnenter betaler en Enova-avgift på 1øre/kWh (eks. mva.) Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur og tilstrekkelig ventilasjon. Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende. Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50% økning i energiprisene. Enøk i boliger Boligene står for en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen. Boligmassen består av store eneboliger, leiligheter og hybeler, - i alle aldersklasser og tilstander. På landsbasis er det samlede potensial for enøk i bygningsmassen er anslått til ca 19% i Eldre hus har gjerne større sparepotensiale enn nyere hus, noe tabellen nedenfor viser. Tabell over fordelingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår. % Bygg oppført før Bygg oppført Bygg oppført Av diagrammet framgår det at oppvarmingen står for over 40% av energibruken i boligene, for eldre hus er denne andelen enda større. Vannoppvarming står for ca 24%. Den eksisterende bygningsmassen er derfor viktig i enøk sammenheng i forbindelse med rehabilitering. Hvis større enøk-tiltak ikke gjennomføres i forbindelse med rehabilitering, vil samfunnets samlede enøk-muligheter reduseres betydelig. Nedenfor følger en rekke sparetips som for den vanlige beboer kan gi en besparelse på 10-30% av energikostnadene. Husholdningene i Notodden har et forbruk på om lag 150GWh. En besparelese på 20%= 30 GWh i reduksjon Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing. Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Hold innetemperaturen på C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø. Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer. En motorvarmer trenger ikke stå på mer enn maks. 2 timer. Svartelefon-tjenesten for enøkråd hos Enova ( ) er gratis. 25

26 Enøk i næringsbygg Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består for en stor del av større enheter som forvaltes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har gjerne omfattende og kompliserte systemer for blant annet oppvarming og ventilasjon. Derfor kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet for å sikre optimal drift med hensyn til energiforbruket. I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge: Energiforbruk Enøkpotensiale (TWh) (TWh) Kontor og forretningsbygg 15 3,9 Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1 Hotell og helsebygg 4 0,7 Industri- og lagerbygg 6 1,2 Samlet 30 6,8 1 TWh = GWh Enøkpotensialet er i snitt ca 23%. Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er det samme i denne kommunen. Privat og offentlige tjenesteytende næringer i Notodden har trolig et bedriftsøkonomisk lønnsomt sparepotensiale på om lag 16 GWh / år, til en verdi av om lag 9-10.mill. NOK / år. For å redusere energiforbruket vil det for kommuner og andre byggeiere kreves: Engasjement - Målsettinger Enøkplan - Økonomi Tiltak : Energiledelse. Et organisatorisk tiltak som vil si å etablere ansvar, rutiner, oppfølging og rapportering i forhold til energibruk. Energioppfølgingsystem (EOS). Fortrinnsvis PC-basert, mer avansert via SD-anlegg eller lignende. Opplæring og informasjon. Dette er svært viktig i forhold til å inneha den nødvendige kompetanse og motivasjon for å drifte byggene optimalt mht. energibruk. Disse administrative tiltakene alene vil ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer. kwh/m 2 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Spesifikt energiforbruk i kommunens bygninger Enøkplan. En overordnet plan som samler hele bygningsmassen, vurderer energibruk i forhold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver strategi, tiltak og økonomisk satsing innenfor enøkarbeidet i en kommune eller annen større eiendomsbesitter ,0 0,0 Revetal ungdomsskole Ramnes barneskole Fon skole Kirkevoll skole Ramnes idrettshall Adm.bygg Legekontor Ramnes sykehjem Eksempel fra Enøkplan Retek

27 Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak. Bygninger med høyt energiforbruk prioriteres, i hht. Enøkplanen. Rangering av aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid. Gjennomførnig av lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av produkt-leverandør (eks. SD-anlegg) eller finansiert av tredjepart. Enova SF har støtteordninger for å etablere energiledelse i kommuner og hos større byggeiere samt støtte til enøkinvesteringer i hht. Egne regler. (Kfr. Kap. 6.8) Tabellen nedenfor viser hvilke områder som særlig er aktuelle for enøktiltak : Type tiltak Automatikk for energistyring Isoleringstiltak Varme- og ventilasjonsanlegg Ufordelt (vannsparing/annet) Kilde. NOU 1998:11 Endret brukeradferd: Slå av lyset, PC n, skjermen, kopimaskinen, printeren, osv. Passe på utlufting / oppvarming Senke temperatur? Nattsenking. Tidsstyringer Energiriktige innkjøp. Konkurranser -premiering? Involvér elevene på skolene! Nybygging Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå overfor større muligheter til å begrense energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i terrenget, utforming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige nivå på energiforbruket. Energivennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og byggherrer er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energi-økonomi i bygninger. Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeradferd. Disse holdnings-tiltakene er nesten gratis å gjennomføre. 27

28 6.3 Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann, lagt som infrastruktur på samme måte som elektrisitet, vann og avløp. Fjernvarmeanlegg er større distribusjonssystemer eksempelvis i byer, mens nærvarmeanlegg er mer lokalt avgrenset i eksempelvis et bygdesenter, et industri eller boligområde eller mellom noen bygninger. For bygninger er det en stor fordel å kunne knytte seg til et fjernvarme- / nærvarmeanlegg fordi man da er sikret en problemfri varmekilde til en rimelig pris, konkurransedyktig med olje og elektrisitet. Man slipper også store investeringer i egne fyrhusinstallasjoner samt drift og vedlikehold. Fjernvarme- / nærvarmeanlegg gir gode muligheter for levering av miljøvennlig energi på grunn av installasjonens størrelse, mer effektiv drift og muligheter for støtte fra Enova. Det kreves imidlertid forholdsvis stor varmetetthet for å oppnå lønnsomhet, dvs. korte rørstrekk og store energileveranser. Et komplett fjernvarme- / nærvarmeanlegg består av : Varmesentral, med produksjon av varme basert på ulike typer energibærere. Her kan mulighetene være mange (spillvarme, deponigass, bioenergi, olje, elektrisitet, varmepumpe m.v.) Bildet viser en pelletsfyrt varmesentral med en pelletssilo på ca 60m3. Varmeleveranse ca 2,5 GWh/år. Distribusjonsystem for transport av varmtvann. Dette er godt isolerte rør som legges i grunne grøfter fram til den enkelte kunde. Rørene kan være i stål, kobber eller plast (pex), avhengig av dimensjoner, trykkforhold, temperatur og kostnader. Kundesentraler hos den enkelte forbruker. Den består som regel av en varmeveksler som skiller distribusjonsystemet fra byggets interne varmesystem (eks. radiatorsystem og varmtvannbereder), og utstyr for energimåling og avregning av levert energi til kunde. Kundesentralen bekostes og eies som regel av varmeleverandøren. 28

29 6.4 Varmepumper Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. En varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varmepumper fungerer i prinsippet på samme måte. Når vi snakker om ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde som man henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir vesentlig redusert for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og varmemottagere med høye temperaturer ( over C). Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger. I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare: Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken. Varme fra innsjøer og elver. Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe) Varme fra ventilasjonsluft i bygninger. Varmepumper krever en større investering, men gir betydelig lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten og driftsforhold må vurderes særskilt for hvert tilfelle. 29

30 6.5 Bioenergi Bioenergi er en betydelig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. De viktigste brenselsproduktene er ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, skogsflis, bark, halm ). Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: Erstatning for olje i eksisterende fyrhus. Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus. Varmesentral i fjernvarmeanlegg. Oppvarming av boliger med vannbåren varme. Punktoppvarming i boliger. Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Ved Punktvarme. Ca 60 øre 1800kr/favn, eik/bjørk.virkn.gr.0,7 Flisprodukter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Pellets villa-kjel Prinsippskisse, eksempel på biobrensel i større fyrhus. Pellets 30

31 6.6 Gass Gass har i de senere årene blitt en mer benyttet energibærer. Mest utbredt og tilgjengelig er propangass, men i spesielle områder kan det være aktuelt med metangass (fra deponi eller råtnetanker ) eller naturgass. Hver type gass har spesielle egenskaper, men i forhold til forbrenning og energiutnyttelse er de forholdsvis like. Gass kan benyttes til en rekke formål i boliger og bygninger, blant annet : Erstatning for olje i eksisterende fyrhus Boligoppvarming med vannbåren varme. Varmtvann. Gasskomfyr. Gasspeis. Propangassanlegg i villa. Forbrenningen er svært ren, effektiv og gir lave utslipp av forurensninger til luft i forhold til andre brensler, men propan og naturgass gir CO2-utslipp. Gass krever en merinvestering i forhold til panelovner, men er billigere enn elektrisitet og åpner muligheter for andre bruksområder som gasskomfyr, gasspeis og lignende. Gasspeis Gasskomfyr 31

32 6.7 Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1kW W/ m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 70-80W/m2, og i for hold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 7-800W/m2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varme-anlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold grunnet liten solinnstråling midtvinters når behovet er størst. På høsten og om våren er det imidlertid lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til romoppvarming. Likevel er det bruksområder med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmtvann i hoteller etc, som er spesielt gunstige for solvarmeutnyttelse. Dessuten vil byggtyper med helårlig stort varmtvanns- behov være interessante (sykehjem, institusjoner, vaskerier, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også utnytte solenergien relativt bra, besparelse kan bli kwh/år for et solfangerareal på 20-25m2 Oversikt over de ulike anvendelsesområder for solfangere Solenergi, Energiutnyttelse, Mulig formål bruksområde m 2 solfangerareal Enebolig kWh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Sykehjem, hotell, vaskeri kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Camping kwh/m 2 år Varmtvann Badeanlegg kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann 32

Energiutredning Notodden 2007

Energiutredning Notodden 2007 Energiutredning Notodden 2007 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland. Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Energiutredning Notodden 2011

Energiutredning Notodden 2011 Energiutredning Notodden 2011 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer