Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK"

Transkript

1 Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 1 Energi og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG Energi og klima i all samfunnsutvikling Etablere fjern / nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil Handling Effekt Tilleggseffekt Økt bruk av mer CO 2 nøytralt drivstoff Handling Effekt Energi og klimafokus i kommunens virksomhet Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Handling Resultatmåling Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg Handling Resursmåling Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Handling Øke kommunens kunnskap og interesse for energi og klimaspørsmål D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 1 av 15

2 2.4.1 Handling Resultatmåling Effekt Redusere gass, el og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Handling Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling Tilleggshandling Resultatmåling Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Handling Effekt Redusere bruk av elektrisitet i private bygg Handling Resultatmål D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 2 av 15

3 1. Energi- og klima i all samfunnsutvikling 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Skolene i Karlsøy kommune oppvarmes i hovedsak kun med elektrisk kraft. Kommunen vil se på alternative løsninger knyttet til energibruk, oppvarming (energieffektivisering) for skolebygningene. Kommunen vil med energieffektivisering, redusert lokalt utslipp nå målsettingen om 20 % reduksjon i det lokale klimautslippene innen Kommunen har sammen med konsulenter gjennomgått kommunal bygningsmasse og vurdert ulike tiltak basert på ENØK. Kommunen er nødt til å se dette i en sammenheng med økonomi og energireduksjon og har ut fra undersøkelse funnet frem til en lokal forankret prioritering. Prioriteringen er satt sammen med et potensial for effektiv energieffektivisering. Forslag til prioriteringen er fremlagt i kapittel 15 og bør søkes utredet. Kommunen vil i løpet av 2009 kartlegge muligheter for energiproduksjon i flere av kommunens elver/ vassdrag for minikraftverk/ mikrokraftverk i henholdsvis X vassdraget og Y. Kommunen skal også utrede muligheten for jordvarme, bergvarme i kombinasjon med annen alternativ miljøvennlig energi. Et slikt tiltak vil medføre ny miljøvennlig kraftproduksjon til en kommune som i dag importerer all energi. Karlsøy kommune vil kartlegge mulighetene for kombinasjon fra hovedvannforsyningen og kraftproduksjon fra X. I en kombinasjon vil kommunen oppgradere kvaliteten tilknyttet vannforsyningene. Gruppen har sett på kommunens største bygningsmasse og har ut fra beregninger kommet frem til at disse har et potensial på byggteknisk energieffektivisering på hele X %. Da er det sett bort fra tiltak som andre fornybare energikilder. Gruppen vil med denne planen iverksette kartlegging av fornybare kilder for ytterligere energieffektivisering. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 3 av 15

4 1.2 Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Dato: 19. mai 2010 Karlsøy kommune har en viktig rolle innenfor energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp. Avfallsdeponiet i Tromsø er f.eks den største punktutslipskilden av klimagasser for Tromsø kommune. Mulige tiltak som vil kunne redusere utslippene fra avfall i regionen er utnyttelse av energien i avfallet og en reduksjon av transportene. Et Nordnorsk energigjennvinningsanlegg for organisk avfall og slamm vil kunne føre til bedre utnyttelse av ressursene. Kommunen bør også utrede muligheten for bedre håndtering av avfall sammen med Troms Fylkeskommune, Tromsø kommune, andre nærliggende kommuner. Kommunen har en økning i levert husholdningsavfall på ca. 328 kg pr innbygger siden Troms har i kg pr. innbygger, Nordland 339 kg. Pr innbygger, landsgjennomsnittet ligger på 429 kg. Pr innbygger. Økningen i innlevert avfall Karlsøy kommune, kan skyldes at innbyggere er blitt flinkere til å benytte seg av normal avfallshåndtering og økt næringsaktivitet. Karlsøy kommune har selvkost på avfallet. Mye av hytteavfallet er usortert avfall. Nye metoder for håndtering av hytteavfall er under behandling. Husholdningsavfall (kg pr. innbygger Karlsøy kommune) År Kg pr. person Diff Som stor innkjøper og samfunnsaktør har kommunen også mulighet å påvirke energibruken og klimagassutslippene i kommunen. Karlsøy kommune kan med sitt eierskap i X jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Miljø og energiaspektene skal være sentrale ved kommunens innkjøp. Tallene er justert for innblanding av næringsavfall i husholdningsavfallet og for direktelevert grovavfall fra husholdningene. De kommunefordelte tallene er justert for antall hytteabonnenter. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mengden husholdningsavfall per person økte med 5 prosent fra 2007 til Dette er er den laveste økningen fra vi har hatt i den perioden SSB har tall for. En gjennomsnittsnordmann kastet 434 kg i Dette er 62 prosent mer enn i Nordlendinger kaster minst, østlendinger kaster mest. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 4 av 15

5 Som stor innkjøper og samfunnsaktør har kommunen også mulighet å påvirke energibruken og klimagassutslippene i kommunen. K a r l s Husholdningsavfall (kg pr. innbygger Karlsøy kommune) Datasettet omfatter avfall fra normal virksomhet i en husholdning (matrester, emballasje, papir, kasserte møbler mm), også større gjenstander. Datasettet viser også andel utsortert til gjenvinning, dvs. det avfallet som husholdningene sorterer ut i hjemmet eller somblir sortert på avfallsplassen. Datasettet fremskaffes gjennom årlig rapportering fra kommunene (KOSTRA) og interkommunale selskaper. øy kommune kan med sitt eierskap i X jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Miljø og energiaspektene skal være sentrale ved kommunens innkjøp. Kommunen skal også se på løsninger tilknyttet reduksjon av reklame til lokalbefolkningen og næringen. Reduksjon i reklame vil bidra sterkt til klimareduksjon både lokalt, Nasjonalt og internasjonalt. Kommunen vil utrede en løsning hvor man merker postkassene med jeg vil ikke ha reklame og se på effekten av dette i periode frem mot I 2007 utgjorde metanutslipp fra deponier ca. 2 prosent av de norske klimagassutslippene. Som et av flere tiltak for å redusere disse utslippene, ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall fra 1. juli Forbudet gjelder avfall som inneholder mer enn 10 prosent nedbrytbart materiale. Det betyr blant annet at restavfall fra husholdninger ikke lenger kan deponeres. Figuren viser at materialgjenvinning er den vanligste behandlingsformen idag. Materialgjenvinning utgjør vel halvparten av den totale gjenvinningen, mens energigjenvinning utgjør en tredejedel. Resten ble gjenvunnet enten ved biologisk behandling eller bruk av masser til oppfyllingsformål eller dekkmasser på deponi. Farlig avfall og avfall til annen eller uspesifisert håndtering holdes utenom beregningene. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 5 av 15

6 1.3 Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil Transport er en stor kilde for utslipp av klimagassen CO2. Dersom bruken av personbiler reduseres, vil utslippene reduseres tilsvarende Handling a) Arbeide for sammenhengende sykkelveinett gjennom hele/ deler av Karlsøy kommune hvor det vil være hensiksmessig. Med spessielt fokus i nærheten/ tilknyttning til skoler og sentrumsnære områder Effekt a) CO2 reduksjon, forbedret trivsel og helsetilstand Aktuell spørreundersøkelse for kommunen: Sykling i kommunen: Har husstanden sykler i familien Sykler dere daglig Sykler dere til jobb Sykler dere til skole Fortturer: Går dere fotturer hver dag Går dere til jobb eller skole Velger dere bilen, bussen, sykkelen eller går dere i fm handel Kollektivtilbudet: Tar dere bussen hver dag og evt hvor mange ganger i uken Er kollektivtilbudet godt nok for deg i kommunen Tilleggseffekt a) Bedre helsetilstand i befolkningen. Kan bidra til kostnadskutt helseutgifter og sykefravær. b) Kostnadskutt bilutgifter = bedre privatøkonomi D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 6 av 15

7 1.4 Økt bruk av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Det finnes muligheter for å bruke alternative drivstoffer som bioetanol og biodiesel. Bioetanol krever en spesielt utstyrt motor, mens biodiesel kan brukes på mange typer ordinære dieselbiler Handling a) Kommunen tar initiativet til å påvirke eksisterende bensinstasjoner til få etablert nødvendig utstyr for å imøtekomme energieffektive/ miljøvennlige kjøretøy. b) Kommunen skal utrede muligheten for CO2 nøytralt drivstoff på alle sine tjenestebiler/ maskiner fortest mulig, og seinest innen Ved utskifting av biler og maskiner skal disse være tilrettelagt for alternative driftstoffer Effekt a) CO2 reduksjon (kommunenes eget forbruk kan begrenses) b) Positiv signaleffekt ovenfor kommunens innbyggere c) God reklame for Karlsøy kommune utad. Bioetanol: Bioetanol og etanol er samme stoff, og det er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Bioetanol blandes ofte med bensin for å lettere kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om å kjøre på biodrivstoffet. I Norge i dag finnes det kun et fåtall bensinstasjoner som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men dette er for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel og bensin. Biodiesel: Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN standarden EN Noen olje selskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs "B2" (2 % biodiesel 98 % fossilt diesel) "B5" (5 % biodiesel 95 % fossilt diesel). Kun 100 % biodiesel er B100. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men er en fornybar energikilde. Kilde: Wikipedia D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 7 av 15

8 2 Energi- og klimafokus i kommunens virksomhet 2.1 Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Innen 2020 skal olje og elektrisitet fases ut som hovedoppvarmingskilde. Oljeforbruket i kommunale bygg var i 2007 på ca liter fyringsolje. Det meste av dette brukes i dag til oppvarming av skole og basseng. Stimulere til økt bruk av miljøvennlige kjøretøy og ladde stasjoner for bla El biler Handling a) Utarbeide en plan for utskifting av olje som oppvarmingskilde i private og offentlige bygg hvor dette måtte være kilde. Det er et mål å ferdigstille planen innen utgangen av Midler for gjennomføring av planen søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan og års budsjett, første gang i økonomiplan Arbeidet er igangsatt. b) Søke Enova om støtte til utarbeidelse av plan samt konvertering fra olje og el til nye fornybar energi. Søknad forprosjekt er iverksatt. c) Installere bio- kjeler eller varmepumper som hovedoppvarming, evt. Nærvarmeanlegg, bergvarme, sjøvarme, solenergi eller annen miljøvennlig energi. Utrede muligheter og iverksette egent kraftproduksjon som bla. Mikro, mini, vannkraft, vindkraft produksjon. d) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres. e) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres Resultatmåling Kommunens egen oversikt viser hvor mange bygg som blir konvertert, og hvor mange liter oljeforbruket reduseres med. Eksempel på utfasing av olje i kommune; En kommune med et oljeforbruk i dag med CO 2 utslipp på l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = 26,7 tonn CO 2 Propangass slipper ut 234 gram CO 2 /kwh, mens fyringsolje slipper ut 267 gram CO 2 /kwh. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 8 av 15

9 2.2 Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg I kommunes eide og leide bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra Denne målsettingen gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon. I kommunale anlegg, som gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA anlegg m.v., skal også energibruken reduseres. TK ønsker å utrede mulige leverandører av energibesparende belysning inn og ute. Energisparende lys skal på sikt erstatte dagens belysning inne, langs vei og andre belyste kommunal eiendom. Slike lys vil kunne redusere energiforbruket med %. Kommunen vil også se på alternativer tilknytet geovarme for å få redusert energibruk iht oppvarming Handling a) Sentral driftsstyring (SD-anlegg) i aktuelle kommunale bygg. b) Revidert ENØK- og vedlikeholdsplaner, gjennomføre tiltak etter prioriteringsliste c) Kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager, samt motivere til holdningsskapende arbeid. d) Samarbeid med bl.a. lokal kraftleverandør og avfallsdistributør i tilknytning til holdningsskapende arbeid Resursmåling Kommunens energioversikt vil vise om forbruket går ned, og eventuelt hvor mye. Måles i kwh på anlegg og i kwh/m 2 i bygg. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 9 av 15

10 2.3 Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Kjøp av varer og tjenester innebærer også utslipp av klimagasser, både i forbindelse med produksjon av varen og transport. Et eksempel på dette er produkter kjøpt i andre verdensdeler, kontra egenproduserte, lokale produkter. Elektrisitet kjøpt på Nordpool kan ha opprinnelse fra norske vannkraftverk, utenlandske kullkraftverk, kjernekraftverk osv. Dette medfører at elektrisitetsbruken gir en viss grad CO utslipp. Gjennom kjøp av opprinnelsessertifikater kan man 2 være garantert at strømmen som kjøpes utelukkende kommer fra fornybar energi. Gjennom egen miljøvennlig energiproduksjon garanterer man for ytterligere reduksjon Handling a) Kommunen setter fokus på miljøvennlige innkjøp etter nærmere gitte vurderingskriterier. Eksempel: Kortreist mat prioriteres til institusjoner, kantiner osv. Bruk av resirkulert papir, emballasje/plast, miljøfyrtårnsertifisering e.l. vektlegges før valg av leverandører. b) Kommunen vil søke å kjøpe all energi med opprinnelsesgaranti fra fornybar energi f.o.m 2010 og vil arbeide for et evt innkjøpssamarbeidet med andre nærliggende kommuner. c) Kommunen vil bl.a. gjennom sitt eierskap i avfallsselskap påvirke at utslipp av klimagasseer ved avfallshåndteringen reduseres. Potensial for utslippsreduksjoner basert på nasjonal tiltaksanalyse, og en skjønnsmessig vurdering av kommunenes ansvarsområder og grad av påvirkningsmulighet gjennom eksisterende virkemidler. Kilde: SFT, D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 10 av 15

11 2.4 Øke kommunens kunnskap og interesse for energi- og klimaspørsmål. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder. De skal også få økt kunnskap om hvordan de kan redusere sitt klimagassutslipp i sitt daglige liv. For å utløse handling, er det nødvendig med kunnskap Handling a) Holdningskampanje og informasjon til skoleelever og barn i barnehage. Benytte Enovas Regnmakerne eller b) Benytte seg av Newton Teknologirom til kunnskap og informasjon til barn og ungdom. c) Ha linker til klima- og energirelaterte internettsider på kommunens internettside, for eksempel: d) Mediedekning av relevante prosjekter/saker. e) En link på kommunens hjemmeside i forhold til ENØK- tiltak og informasjon. f) Fortsette med informasjon til innbyggerne, på biblioteket eller lignende. g) Oppdatering og informasjon i Nordlys og annen media. h) Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Miljøforumet. i) Gjennom kommunenes innkjøpssamarbeid; arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall Resultatmåling Spørreundersøkelser før og etter Effekt Større interesse og kunnskap for klima og energisparing. Miljøbevisste innbyggere, som over tid fører til lavere klimagassutslipp og energiforbruk. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 11 av 15

12 2.5 Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Det er et betydelig potensial for å redusere el og oljeforbruket innenfor alle deler av næringslivet i kommunen. Næringsbygg har ofte et større behov for elektrisitet enn boliger, pga stor behov for både lys og kjøling. På gårdsanlegg er varmebehovet som regel stort. Det finnes flere støtteordninger for konvertering fra olje til bioenergi på gårdsanlegg. Støtteordningene til gårdsanlegg, veksthus mv. bør utnyttes bedre Handling a) Informere og oppfordre til bruk av energieffektiv belysning. b) Ta i bruk LED lys i kommunale bygg, veibelysning og idrettsannlegg. c) Fase ut oljefyr i skoler med andre alternative miljøvennlige energitiltak. d) Informere og oppfordre til konvertering fra el til bioenergianlegg, metangassanlegg, solenergi eller varmepumpe, vannbåren varme. e) Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen. f) Implementere vannbåren varme, bergvarme til oppvarming. g) Velge kvalitetsprodukter grunnet holdbarhet og sikkerhet. Bilde: Bergvarme. Energibrønn i fjell med lukket kollektor. Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra m. En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske. Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. Det er tre geologiske forhold som påvirker investeringskostnaden for denne type anlegg. Dette er: Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten Temperaturen i grunnen Berggrunnens varmeledende egenskaper Ved bruk av Geovarme (bergvarme) kan man få en energireduksjon på oppvarming på ca %. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 12 av 15

13 2.6 Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling a) Undersøke muligheter for støtte til infokampanje og til investeringene. b) Starte tiltak med mål om utskifting av oljefyrer og parafinovner med anen miljøvennlig energiproduksjon. Jfr. også forskriftskrav som fra forbyr installering av olje som energikilde, gjelder ved nybygg og total- restaurering. c) Iverksette støtteordninger for vannbåren varme evt annen miljøvennlig oppvarmingskilde. d) Sikkerheten ved strømbrudd må ivaretas Tilleggshandling Fjerning av gamle nedgravde parafin og oljetanker med potensiell forurensningsfare. Kommunen skal være behjelpelig med informasjon om løsninger for å uskadeliggjøre tankene der de ligger. Kartlegge støtteordninger fra ENOVA og tilby dette til private aktører Resultatmåling Kommunen kan holde oversikt dersom det etableres en støtteordning, premiering eller lignende. Fyringsanlegg er meldepliktige, men det er ikke varmepumpeinstallasjoner. Redusert utslipp. Klimagassutslipp i Norge utvikling mellom 1990 og 2007 samt en framskrivning til 2030, fordelt på kildegrupper. Kilde: Sammenstilt av Civitas på grunnlag av SSB, 2009; SFT, 2007; Regjeringens perspektivmelding D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 13 av 15

14 2.7 Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Landbruket står for en stor del av utslippet av lystgass i kommunen. En betydelig del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Reduseres utslippene av nitrogenforbindelser til luft og vann reduseres også lystgassutslippene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av utslippene fra landbruket. Dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord. Utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, med kun små svingninger. Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet både med hensyn til utslippenes størrelse og dermed effekten av tiltak samt manglende virkemidler er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger av utslippene er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Det er mulig å redusere lystgassutslippet fra landbruket vesentlig ved å gjennomføre blant annet disse tiltakene: a) Senking av nitrogeninnholdet i for og forbedret foring av alle husdyr b) Redusert nitrogengjødsling av jordbruksareal Handling a) Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/hydrotekniske tiltak, reduserareal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås. b) Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser Effekt a) Utslipp av lystgass i kommunen vil gå ned, men det vil være vanskelig å beregne effekten av tiltak nøyaktig. Dette skyldes den store usikkerheten knyttet til utslippenes størrelse. Det er behov for å forbedre beregningsmetodikken for klimagassutslipp fra jordbruket da disse er svært usikre (spesielt relatert til lystgass hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 59 % for lystgass samlet, og enda mer for jordbruk på landsbasis). Dette gjør videre at effekten av eventuelle tiltak også blir svært usikre, og kostnads vurderinger av tiltak for å redusere lystgasstap blir tilsvarende usikre. (Kilde: Stortingsmelding ) D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 14 av 15

15 2.8 Redusere bruk av elektrisitet i private bygg For å redusere el- avhengigheten er det viktig at bygget har den nødvendige energifleksibilitet. Dette betyr i mange tilfeller et vannbåren varmeanlegg, eller andre løsninger hvor vedovn, pelletskamin, varmepumpe, solenergi og lignende dekker det vesentligste av energiforbruket Handling a) Informere om: ENØK- tiltak, alternative energikilder, støtteordninger til husstander og næringsliv i kommunen, lavenergibygg, ENØK- tiltak/ energieffektivitet m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse byggsak, nærvarmeløsninger, støtteordninger m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse reguleringssak. b) Vurdere lokale klimaforhold i forhold til plassering av bygg. c) Kreve at alternative energiløsninger utredes. d) Vurdere krav til løsninger i forbindelse med reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. e) I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet energi tas opp som en fast rutine. f) Saksbehandlernes kompetanse på området styrkes, og de skal ha tilstrekkelig kunnskap om ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder for å følge opp kommunens målsettinger i forhold til den enkelte bygg sak. g) Det etableres og videreføres en rutine hvor; 1) Energispørsmål tas opp med tiltakshaver på forhåndskonferansen 2) Det overleveres brosjyrer og annen informasjon om emnet 3) Byggherre skal få informasjon om energi og ENØK i byggsaksbehandlingen. Byggsaksbehandlingen fra forhåndskonferansen og videre er viktig mht. til å legge premissene for den enkelte bygg sak og derigjennom følge opp kommunens målsettinger når det gjelder energibruk. I forhåndskonferansene har man anledning til å informere byggherre på et tidlig stadium. 4) Det skal utarbeides et informasjonsskriv til alle tiltakshavere Resultatmål a) Vanskelig målbar el- statistikk må i så fall justeres for oppvarmet areal, graddags tall m.v. hvilket blir omfattende og likevel upålitelig. b) Byggesaksavdelinga kan antagelig ha oversikt over valgte løsninger, men ikke energiforbruk. c) Eventuelle føringer og løsninger er dokumentert i kommunen. Fra ble det vedtatt nye energikrav til nybygg, med overgangsordning til Her står det at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. Med dette menes cirka halvparten, minimum 40 prosent, av beregnet netto energibehov til rom oppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann. Har bygget et netto varmebehov på mindre enn kwh/år gjelder ikke dette. Mer informasjon på D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 15 av 15

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Tjeldsund kommune 2010-2020

Tjeldsund kommune 2010-2020 R17 HØRINGSUTKAST Kommunedelplan Energi- og klimaplan for Tjeldsund kommune 2010-2020 Planen er utformet etter mal fra veiledere i ENOVA og er basert på godkjent søknad/ tilskudd fra ENOVA. Tjeldsund kommune

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

RE KOMMUNE. ny og varm. Klima- og energiplan. for. Re kommune

RE KOMMUNE. ny og varm. Klima- og energiplan. for. Re kommune RE KOMMUNE ny og varm Klima- og energiplan for Re kommune Vedtatt av kommunestyret, sak 009/08, 5. februar 2008 1 INNHOLD HOVEDMÅLSETTING: 4 INNLEDNING 5 FØRINGER FOR KOMMUNENS ENERGIPOLITIKK 7 STRATEGI

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer