Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Transkript

1 Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 1 Energi og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG Energi og klima i all samfunnsutvikling Etablere fjern / nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil Handling Effekt Tilleggseffekt Økt bruk av mer CO 2 nøytralt drivstoff Handling Effekt Energi og klimafokus i kommunens virksomhet Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Handling Resultatmåling Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg Handling Resursmåling Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Handling Øke kommunens kunnskap og interesse for energi og klimaspørsmål D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 1 av 15

2 2.4.1 Handling Resultatmåling Effekt Redusere gass, el og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Handling Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling Tilleggshandling Resultatmåling Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Handling Effekt Redusere bruk av elektrisitet i private bygg Handling Resultatmål D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 2 av 15

3 1. Energi- og klima i all samfunnsutvikling 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Skolene i Karlsøy kommune oppvarmes i hovedsak kun med elektrisk kraft. Kommunen vil se på alternative løsninger knyttet til energibruk, oppvarming (energieffektivisering) for skolebygningene. Kommunen vil med energieffektivisering, redusert lokalt utslipp nå målsettingen om 20 % reduksjon i det lokale klimautslippene innen Kommunen har sammen med konsulenter gjennomgått kommunal bygningsmasse og vurdert ulike tiltak basert på ENØK. Kommunen er nødt til å se dette i en sammenheng med økonomi og energireduksjon og har ut fra undersøkelse funnet frem til en lokal forankret prioritering. Prioriteringen er satt sammen med et potensial for effektiv energieffektivisering. Forslag til prioriteringen er fremlagt i kapittel 15 og bør søkes utredet. Kommunen vil i løpet av 2009 kartlegge muligheter for energiproduksjon i flere av kommunens elver/ vassdrag for minikraftverk/ mikrokraftverk i henholdsvis X vassdraget og Y. Kommunen skal også utrede muligheten for jordvarme, bergvarme i kombinasjon med annen alternativ miljøvennlig energi. Et slikt tiltak vil medføre ny miljøvennlig kraftproduksjon til en kommune som i dag importerer all energi. Karlsøy kommune vil kartlegge mulighetene for kombinasjon fra hovedvannforsyningen og kraftproduksjon fra X. I en kombinasjon vil kommunen oppgradere kvaliteten tilknyttet vannforsyningene. Gruppen har sett på kommunens største bygningsmasse og har ut fra beregninger kommet frem til at disse har et potensial på byggteknisk energieffektivisering på hele X %. Da er det sett bort fra tiltak som andre fornybare energikilder. Gruppen vil med denne planen iverksette kartlegging av fornybare kilder for ytterligere energieffektivisering. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 3 av 15

4 1.2 Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Dato: 19. mai 2010 Karlsøy kommune har en viktig rolle innenfor energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp. Avfallsdeponiet i Tromsø er f.eks den største punktutslipskilden av klimagasser for Tromsø kommune. Mulige tiltak som vil kunne redusere utslippene fra avfall i regionen er utnyttelse av energien i avfallet og en reduksjon av transportene. Et Nordnorsk energigjennvinningsanlegg for organisk avfall og slamm vil kunne føre til bedre utnyttelse av ressursene. Kommunen bør også utrede muligheten for bedre håndtering av avfall sammen med Troms Fylkeskommune, Tromsø kommune, andre nærliggende kommuner. Kommunen har en økning i levert husholdningsavfall på ca. 328 kg pr innbygger siden Troms har i kg pr. innbygger, Nordland 339 kg. Pr innbygger, landsgjennomsnittet ligger på 429 kg. Pr innbygger. Økningen i innlevert avfall Karlsøy kommune, kan skyldes at innbyggere er blitt flinkere til å benytte seg av normal avfallshåndtering og økt næringsaktivitet. Karlsøy kommune har selvkost på avfallet. Mye av hytteavfallet er usortert avfall. Nye metoder for håndtering av hytteavfall er under behandling. Husholdningsavfall (kg pr. innbygger Karlsøy kommune) År Kg pr. person Diff Som stor innkjøper og samfunnsaktør har kommunen også mulighet å påvirke energibruken og klimagassutslippene i kommunen. Karlsøy kommune kan med sitt eierskap i X jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Miljø og energiaspektene skal være sentrale ved kommunens innkjøp. Tallene er justert for innblanding av næringsavfall i husholdningsavfallet og for direktelevert grovavfall fra husholdningene. De kommunefordelte tallene er justert for antall hytteabonnenter. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mengden husholdningsavfall per person økte med 5 prosent fra 2007 til Dette er er den laveste økningen fra vi har hatt i den perioden SSB har tall for. En gjennomsnittsnordmann kastet 434 kg i Dette er 62 prosent mer enn i Nordlendinger kaster minst, østlendinger kaster mest. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 4 av 15

5 Som stor innkjøper og samfunnsaktør har kommunen også mulighet å påvirke energibruken og klimagassutslippene i kommunen. K a r l s Husholdningsavfall (kg pr. innbygger Karlsøy kommune) Datasettet omfatter avfall fra normal virksomhet i en husholdning (matrester, emballasje, papir, kasserte møbler mm), også større gjenstander. Datasettet viser også andel utsortert til gjenvinning, dvs. det avfallet som husholdningene sorterer ut i hjemmet eller somblir sortert på avfallsplassen. Datasettet fremskaffes gjennom årlig rapportering fra kommunene (KOSTRA) og interkommunale selskaper. øy kommune kan med sitt eierskap i X jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Miljø og energiaspektene skal være sentrale ved kommunens innkjøp. Kommunen skal også se på løsninger tilknyttet reduksjon av reklame til lokalbefolkningen og næringen. Reduksjon i reklame vil bidra sterkt til klimareduksjon både lokalt, Nasjonalt og internasjonalt. Kommunen vil utrede en løsning hvor man merker postkassene med jeg vil ikke ha reklame og se på effekten av dette i periode frem mot I 2007 utgjorde metanutslipp fra deponier ca. 2 prosent av de norske klimagassutslippene. Som et av flere tiltak for å redusere disse utslippene, ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall fra 1. juli Forbudet gjelder avfall som inneholder mer enn 10 prosent nedbrytbart materiale. Det betyr blant annet at restavfall fra husholdninger ikke lenger kan deponeres. Figuren viser at materialgjenvinning er den vanligste behandlingsformen idag. Materialgjenvinning utgjør vel halvparten av den totale gjenvinningen, mens energigjenvinning utgjør en tredejedel. Resten ble gjenvunnet enten ved biologisk behandling eller bruk av masser til oppfyllingsformål eller dekkmasser på deponi. Farlig avfall og avfall til annen eller uspesifisert håndtering holdes utenom beregningene. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 5 av 15

6 1.3 Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil Transport er en stor kilde for utslipp av klimagassen CO2. Dersom bruken av personbiler reduseres, vil utslippene reduseres tilsvarende Handling a) Arbeide for sammenhengende sykkelveinett gjennom hele/ deler av Karlsøy kommune hvor det vil være hensiksmessig. Med spessielt fokus i nærheten/ tilknyttning til skoler og sentrumsnære områder Effekt a) CO2 reduksjon, forbedret trivsel og helsetilstand Aktuell spørreundersøkelse for kommunen: Sykling i kommunen: Har husstanden sykler i familien Sykler dere daglig Sykler dere til jobb Sykler dere til skole Fortturer: Går dere fotturer hver dag Går dere til jobb eller skole Velger dere bilen, bussen, sykkelen eller går dere i fm handel Kollektivtilbudet: Tar dere bussen hver dag og evt hvor mange ganger i uken Er kollektivtilbudet godt nok for deg i kommunen Tilleggseffekt a) Bedre helsetilstand i befolkningen. Kan bidra til kostnadskutt helseutgifter og sykefravær. b) Kostnadskutt bilutgifter = bedre privatøkonomi D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 6 av 15

7 1.4 Økt bruk av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Det finnes muligheter for å bruke alternative drivstoffer som bioetanol og biodiesel. Bioetanol krever en spesielt utstyrt motor, mens biodiesel kan brukes på mange typer ordinære dieselbiler Handling a) Kommunen tar initiativet til å påvirke eksisterende bensinstasjoner til få etablert nødvendig utstyr for å imøtekomme energieffektive/ miljøvennlige kjøretøy. b) Kommunen skal utrede muligheten for CO2 nøytralt drivstoff på alle sine tjenestebiler/ maskiner fortest mulig, og seinest innen Ved utskifting av biler og maskiner skal disse være tilrettelagt for alternative driftstoffer Effekt a) CO2 reduksjon (kommunenes eget forbruk kan begrenses) b) Positiv signaleffekt ovenfor kommunens innbyggere c) God reklame for Karlsøy kommune utad. Bioetanol: Bioetanol og etanol er samme stoff, og det er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Bioetanol blandes ofte med bensin for å lettere kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om å kjøre på biodrivstoffet. I Norge i dag finnes det kun et fåtall bensinstasjoner som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men dette er for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel og bensin. Biodiesel: Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN standarden EN Noen olje selskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs "B2" (2 % biodiesel 98 % fossilt diesel) "B5" (5 % biodiesel 95 % fossilt diesel). Kun 100 % biodiesel er B100. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men er en fornybar energikilde. Kilde: Wikipedia D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 7 av 15

8 2 Energi- og klimafokus i kommunens virksomhet 2.1 Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Innen 2020 skal olje og elektrisitet fases ut som hovedoppvarmingskilde. Oljeforbruket i kommunale bygg var i 2007 på ca liter fyringsolje. Det meste av dette brukes i dag til oppvarming av skole og basseng. Stimulere til økt bruk av miljøvennlige kjøretøy og ladde stasjoner for bla El biler Handling a) Utarbeide en plan for utskifting av olje som oppvarmingskilde i private og offentlige bygg hvor dette måtte være kilde. Det er et mål å ferdigstille planen innen utgangen av Midler for gjennomføring av planen søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan og års budsjett, første gang i økonomiplan Arbeidet er igangsatt. b) Søke Enova om støtte til utarbeidelse av plan samt konvertering fra olje og el til nye fornybar energi. Søknad forprosjekt er iverksatt. c) Installere bio- kjeler eller varmepumper som hovedoppvarming, evt. Nærvarmeanlegg, bergvarme, sjøvarme, solenergi eller annen miljøvennlig energi. Utrede muligheter og iverksette egent kraftproduksjon som bla. Mikro, mini, vannkraft, vindkraft produksjon. d) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres. e) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres Resultatmåling Kommunens egen oversikt viser hvor mange bygg som blir konvertert, og hvor mange liter oljeforbruket reduseres med. Eksempel på utfasing av olje i kommune; En kommune med et oljeforbruk i dag med CO 2 utslipp på l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = 26,7 tonn CO 2 Propangass slipper ut 234 gram CO 2 /kwh, mens fyringsolje slipper ut 267 gram CO 2 /kwh. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 8 av 15

9 2.2 Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg I kommunes eide og leide bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra Denne målsettingen gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon. I kommunale anlegg, som gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA anlegg m.v., skal også energibruken reduseres. TK ønsker å utrede mulige leverandører av energibesparende belysning inn og ute. Energisparende lys skal på sikt erstatte dagens belysning inne, langs vei og andre belyste kommunal eiendom. Slike lys vil kunne redusere energiforbruket med %. Kommunen vil også se på alternativer tilknytet geovarme for å få redusert energibruk iht oppvarming Handling a) Sentral driftsstyring (SD-anlegg) i aktuelle kommunale bygg. b) Revidert ENØK- og vedlikeholdsplaner, gjennomføre tiltak etter prioriteringsliste c) Kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager, samt motivere til holdningsskapende arbeid. d) Samarbeid med bl.a. lokal kraftleverandør og avfallsdistributør i tilknytning til holdningsskapende arbeid Resursmåling Kommunens energioversikt vil vise om forbruket går ned, og eventuelt hvor mye. Måles i kwh på anlegg og i kwh/m 2 i bygg. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 9 av 15

10 2.3 Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Kjøp av varer og tjenester innebærer også utslipp av klimagasser, både i forbindelse med produksjon av varen og transport. Et eksempel på dette er produkter kjøpt i andre verdensdeler, kontra egenproduserte, lokale produkter. Elektrisitet kjøpt på Nordpool kan ha opprinnelse fra norske vannkraftverk, utenlandske kullkraftverk, kjernekraftverk osv. Dette medfører at elektrisitetsbruken gir en viss grad CO utslipp. Gjennom kjøp av opprinnelsessertifikater kan man 2 være garantert at strømmen som kjøpes utelukkende kommer fra fornybar energi. Gjennom egen miljøvennlig energiproduksjon garanterer man for ytterligere reduksjon Handling a) Kommunen setter fokus på miljøvennlige innkjøp etter nærmere gitte vurderingskriterier. Eksempel: Kortreist mat prioriteres til institusjoner, kantiner osv. Bruk av resirkulert papir, emballasje/plast, miljøfyrtårnsertifisering e.l. vektlegges før valg av leverandører. b) Kommunen vil søke å kjøpe all energi med opprinnelsesgaranti fra fornybar energi f.o.m 2010 og vil arbeide for et evt innkjøpssamarbeidet med andre nærliggende kommuner. c) Kommunen vil bl.a. gjennom sitt eierskap i avfallsselskap påvirke at utslipp av klimagasseer ved avfallshåndteringen reduseres. Potensial for utslippsreduksjoner basert på nasjonal tiltaksanalyse, og en skjønnsmessig vurdering av kommunenes ansvarsområder og grad av påvirkningsmulighet gjennom eksisterende virkemidler. Kilde: SFT, D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 10 av 15

11 2.4 Øke kommunens kunnskap og interesse for energi- og klimaspørsmål. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder. De skal også få økt kunnskap om hvordan de kan redusere sitt klimagassutslipp i sitt daglige liv. For å utløse handling, er det nødvendig med kunnskap Handling a) Holdningskampanje og informasjon til skoleelever og barn i barnehage. Benytte Enovas Regnmakerne eller b) Benytte seg av Newton Teknologirom til kunnskap og informasjon til barn og ungdom. c) Ha linker til klima- og energirelaterte internettsider på kommunens internettside, for eksempel: d) Mediedekning av relevante prosjekter/saker. e) En link på kommunens hjemmeside i forhold til ENØK- tiltak og informasjon. f) Fortsette med informasjon til innbyggerne, på biblioteket eller lignende. g) Oppdatering og informasjon i Nordlys og annen media. h) Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Miljøforumet. i) Gjennom kommunenes innkjøpssamarbeid; arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall Resultatmåling Spørreundersøkelser før og etter Effekt Større interesse og kunnskap for klima og energisparing. Miljøbevisste innbyggere, som over tid fører til lavere klimagassutslipp og energiforbruk. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 11 av 15

12 2.5 Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Det er et betydelig potensial for å redusere el og oljeforbruket innenfor alle deler av næringslivet i kommunen. Næringsbygg har ofte et større behov for elektrisitet enn boliger, pga stor behov for både lys og kjøling. På gårdsanlegg er varmebehovet som regel stort. Det finnes flere støtteordninger for konvertering fra olje til bioenergi på gårdsanlegg. Støtteordningene til gårdsanlegg, veksthus mv. bør utnyttes bedre Handling a) Informere og oppfordre til bruk av energieffektiv belysning. b) Ta i bruk LED lys i kommunale bygg, veibelysning og idrettsannlegg. c) Fase ut oljefyr i skoler med andre alternative miljøvennlige energitiltak. d) Informere og oppfordre til konvertering fra el til bioenergianlegg, metangassanlegg, solenergi eller varmepumpe, vannbåren varme. e) Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen. f) Implementere vannbåren varme, bergvarme til oppvarming. g) Velge kvalitetsprodukter grunnet holdbarhet og sikkerhet. Bilde: Bergvarme. Energibrønn i fjell med lukket kollektor. Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra m. En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske. Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. Det er tre geologiske forhold som påvirker investeringskostnaden for denne type anlegg. Dette er: Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten Temperaturen i grunnen Berggrunnens varmeledende egenskaper Ved bruk av Geovarme (bergvarme) kan man få en energireduksjon på oppvarming på ca %. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 12 av 15

13 2.6 Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling a) Undersøke muligheter for støtte til infokampanje og til investeringene. b) Starte tiltak med mål om utskifting av oljefyrer og parafinovner med anen miljøvennlig energiproduksjon. Jfr. også forskriftskrav som fra forbyr installering av olje som energikilde, gjelder ved nybygg og total- restaurering. c) Iverksette støtteordninger for vannbåren varme evt annen miljøvennlig oppvarmingskilde. d) Sikkerheten ved strømbrudd må ivaretas Tilleggshandling Fjerning av gamle nedgravde parafin og oljetanker med potensiell forurensningsfare. Kommunen skal være behjelpelig med informasjon om løsninger for å uskadeliggjøre tankene der de ligger. Kartlegge støtteordninger fra ENOVA og tilby dette til private aktører Resultatmåling Kommunen kan holde oversikt dersom det etableres en støtteordning, premiering eller lignende. Fyringsanlegg er meldepliktige, men det er ikke varmepumpeinstallasjoner. Redusert utslipp. Klimagassutslipp i Norge utvikling mellom 1990 og 2007 samt en framskrivning til 2030, fordelt på kildegrupper. Kilde: Sammenstilt av Civitas på grunnlag av SSB, 2009; SFT, 2007; Regjeringens perspektivmelding D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 13 av 15

14 2.7 Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Landbruket står for en stor del av utslippet av lystgass i kommunen. En betydelig del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Reduseres utslippene av nitrogenforbindelser til luft og vann reduseres også lystgassutslippene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av utslippene fra landbruket. Dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord. Utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, med kun små svingninger. Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet både med hensyn til utslippenes størrelse og dermed effekten av tiltak samt manglende virkemidler er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger av utslippene er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Det er mulig å redusere lystgassutslippet fra landbruket vesentlig ved å gjennomføre blant annet disse tiltakene: a) Senking av nitrogeninnholdet i for og forbedret foring av alle husdyr b) Redusert nitrogengjødsling av jordbruksareal Handling a) Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/hydrotekniske tiltak, reduserareal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås. b) Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser Effekt a) Utslipp av lystgass i kommunen vil gå ned, men det vil være vanskelig å beregne effekten av tiltak nøyaktig. Dette skyldes den store usikkerheten knyttet til utslippenes størrelse. Det er behov for å forbedre beregningsmetodikken for klimagassutslipp fra jordbruket da disse er svært usikre (spesielt relatert til lystgass hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 59 % for lystgass samlet, og enda mer for jordbruk på landsbasis). Dette gjør videre at effekten av eventuelle tiltak også blir svært usikre, og kostnads vurderinger av tiltak for å redusere lystgasstap blir tilsvarende usikre. (Kilde: Stortingsmelding ) D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 14 av 15

15 2.8 Redusere bruk av elektrisitet i private bygg For å redusere el- avhengigheten er det viktig at bygget har den nødvendige energifleksibilitet. Dette betyr i mange tilfeller et vannbåren varmeanlegg, eller andre løsninger hvor vedovn, pelletskamin, varmepumpe, solenergi og lignende dekker det vesentligste av energiforbruket Handling a) Informere om: ENØK- tiltak, alternative energikilder, støtteordninger til husstander og næringsliv i kommunen, lavenergibygg, ENØK- tiltak/ energieffektivitet m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse byggsak, nærvarmeløsninger, støtteordninger m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse reguleringssak. b) Vurdere lokale klimaforhold i forhold til plassering av bygg. c) Kreve at alternative energiløsninger utredes. d) Vurdere krav til løsninger i forbindelse med reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. e) I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet energi tas opp som en fast rutine. f) Saksbehandlernes kompetanse på området styrkes, og de skal ha tilstrekkelig kunnskap om ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder for å følge opp kommunens målsettinger i forhold til den enkelte bygg sak. g) Det etableres og videreføres en rutine hvor; 1) Energispørsmål tas opp med tiltakshaver på forhåndskonferansen 2) Det overleveres brosjyrer og annen informasjon om emnet 3) Byggherre skal få informasjon om energi og ENØK i byggsaksbehandlingen. Byggsaksbehandlingen fra forhåndskonferansen og videre er viktig mht. til å legge premissene for den enkelte bygg sak og derigjennom følge opp kommunens målsettinger når det gjelder energibruk. I forhåndskonferansene har man anledning til å informere byggherre på et tidlig stadium. 4) Det skal utarbeides et informasjonsskriv til alle tiltakshavere Resultatmål a) Vanskelig målbar el- statistikk må i så fall justeres for oppvarmet areal, graddags tall m.v. hvilket blir omfattende og likevel upålitelig. b) Byggesaksavdelinga kan antagelig ha oversikt over valgte løsninger, men ikke energiforbruk. c) Eventuelle føringer og løsninger er dokumentert i kommunen. Fra ble det vedtatt nye energikrav til nybygg, med overgangsordning til Her står det at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. Med dette menes cirka halvparten, minimum 40 prosent, av beregnet netto energibehov til rom oppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann. Har bygget et netto varmebehov på mindre enn kwh/år gjelder ikke dette. Mer informasjon på D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 1.docx Side 15 av 15