Tjeldsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjeldsund kommune 2010-2020"

Transkript

1 R17 HØRINGSUTKAST Kommunedelplan Energi- og klimaplan for Tjeldsund kommune Planen er utformet etter mal fra veiledere i ENOVA og er basert på godkjent søknad/ tilskudd fra ENOVA. Tjeldsund kommune har i samarbeid med Norsk Gründerutvikling utformet søknader og planverk i tilknytning til Energi- og klimaplan for kommunen. Dr. Gt Narvik Mob: Revideringsarbeid: Satt inn følgende: Revidert etter fremleggelse i Formannskapet C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 1 av 52

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Tjeldsund kommune Hva er energi- og klimaplan Hvorfor en slik plan Oppbygningen av planen Bakgrunn Bakgrunn og overordnet målsetning Nøkkeltall for Tjeldsund kommune (Basis fra 2007) Grafisk fremstilling utslipp og energibruk Oversikt kommunal bygningsmasse Oversikt potensiell ENØK- besparelse Prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål Føringer for utviklingen av kommunens energipolitikk Forankring Informasjon og kompetansebygging i Tjeldsund kommune Overgang til fornybar energi Utredning av energi- og klima for fremtiden i Tjeldsund kommune ENØK i kommunens bygningsmasse Energi- og klima i all samfunnsutvikling Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil Handling Effekt Tilleggseffekt Økt bruk av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Handling Effekt Energi- og klimafokus i kommunens virksomhet Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Handling Resultatmåling Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg Handling Resursmåling Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Handling Øke kommunens kunnskap og interesse for energi- og klimaspørsmål Handling Resultatmåling Effekt Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Handling Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling Tilleggshandling Resultatmåling Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 2 av 52

3 7.20. Handling Effekt Redusere bruk av elektrisitet i private bygg Handling Resultatmål Landbruk Status Metan fra jordbruket/ landbruket Lystgass fra jordbruket/ landbruket Tiltak i jordbruket/ landbruket Skogbruket Skogbruk og klimaregnskapet Skogbruket i Tjeldsund kommune Tiltak i skogbruket Status klimagassutslipp Klimagassutslipp i virksomhetene Tjeldsund kommune Totalt klimagassutslipp i Tjeldsund kommune Status energibruk Energiforbruk i virksomheten Tjeldsund kommune Totalt energiforbruk i samfunnet Tjeldsund kommune El forbruk Stasjonær energiforbruk eks. elektrisitet Mobil forbrenning Oppvarmingssystemer Lokal energiproduksjon Mini-, mikro- og småkraftverk Vindkraft Bioenergi Fjernvarme Geovarme Sjøvarme Områdevurdering Gradtall Indikator for energibruk Anbefalte tiltak Holdninger og kunnskap Fjernvarme og vannbåren oppvarmingssystem Lokale energiressurser Reguleringsplaner Energibruk i bygninger Transport Landbruk, skogforvaltning og biobrensel Avfall Havbruksnæringen Handlingsplan Energi- & klimaplan Tiltaksplan ENØK, kommunal bygningsmasse Vedlegg, Energi- & klimaplan Klimainformasjon Kort om aktuelle energiformer Energi- og klimafakta Fakta om klimagassutslipp C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 3 av 52

4 CO 2 - utslipp Lystgass (N 2 O) utslipp Metangass (CH 4 ) utslipp Miljøkostnader ved utslipp av klimagasser Forklaring til utslipp av klimagasser CO 2 - ekvivalenter Registrering av utslipp Ordforklaringer Arealplan Biobrensel Bioenergi Biogass Brukstid Drivhuseffekten Energi Energibærer Energitekniske definisjoner/ kraftuttrykk Effekt Energi Spenning Trykk Gassenhet Omregning fra GWh til SM Energikvalitet Energiledelse Energiplan Energiressurs Energistrategi Enova Fjernvarme Forbrenning Fornybare energikilder Fossilt brensel Klimagasser LA Nye fornybare energikilder Nyttiggjort energi Mobilt forbruk og utslipp Prosessutslipp SD-anlegg SD-anlegg kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Små kraftverk SFT SSB Tariff Vannbåren varmeanlegg Virkningsgrad Referanser og kilder C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 4 av 52

5 1. Innledning 1.1. Tjeldsund kommune Tjeldsund kommune ble i år. Kommunen har ca innbyggere og har et landareal på 317,3 km 2. Kommunen har full barnehagedekning og et godt oppvekstmiljø. Kommune har hatt noe nedgang i folketallet og iverksetter tiltak for å snu denne trend (reduksjon på ca. 1,2 % siden 1990). Tjeldsund kommune har i kommunestyrevedtak av 24/02/09 (vedlagt) vedtatt å utarbeide en kommunedel plan for energi og klima med sentrale målsettinger og en handlingsplan for konkrete tiltak. Denne planen har som målsetting å sikre en mer effektiv ressursbruk i kommunen og øke kommunens egeninnsikt for prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Innbyggerne må i størst mulig grad føle eierskap til denne delen av den kommunale utviklingen og er nøkkelen til at Tjeldsund kommune skal lykkes med dette arbeidet. Planen er fremarbeidet av en tverrpolitisk gruppe med deltakelse fra administrasjonen tilpasset lokalsamfunnet. Planprosessen er gjennomført med stor politisk bredde for å sikre en god forankring for videre implementering av planen på tvers av de fremtidige kommunale planprosesser og vedtak som skal fattes. Kommunen har gjennom energi- og klimaplan et godt verktøy for å nå sine energi- og klimamål. For videre å kunne nå målene er det essensielt viktig at man kontinuerlig i saksprosesser og i vedtak sørger for at denne planen implementeres mot kommunens plansaker. Planen må også på overordnet vis speiles i alle enkeltsaker som i dag ligger til de enkelte/fremtidige kommunedelplaner, hvor en kan se at vedtaket vil ha innvirkning på energi- og klimaspørsmål for kommunen. Ovenfor befolkningen i kommunen er det viktig med åpenhet og samspill for å nå de konkrete mål i planen. I tidlig fase er det viktig med rikelig informasjon til lokalmiljøet som bl.a. skoler, barnehager, organisasjoner og næringslivet. Det er viktig å tilrettelegge og påvirke aktivt for å øke kunnskapen blant innbyggerne. Informasjonen bør gi lokalbefolkningen mulighet til å kunne aktivt bidra med innspill til løsninger i samarbeid med kommunen for å nå de vedtatte energi- og klimamål i planen. En av de viktigste målsettinger i planen er å redusere energikostnadene for kommunen i driftsfasen frem mot Det er da viktig å se på de investeringer som må foretas innen energibesparende tiltak som langsiktige. En av de viktige hovedmålsettingene er at kommunen skal legge til rette for å kunne bli selvforsynt med energi innen En viktig forutsetning for å lykkes med å gjøre de riktige investeringer er å foreta grundige analyser av de potensielle tiltakene som er satt opp i handlingsplanen som energibesparende tiltak og potensielle kilder for energiproduksjon i Tjeldsund kommune og/eller i samarbeid med andre. Det er viktig å gripe fatt i de allerede innarbeidede samarbeidsrelasjoner med andre omkringliggende kommuner og Nordland fylke. Videre er det viktig å inngå/videreutvikle samarbeid med kompetansearenaer innen energi- og klima. Arbeidsgruppa vil her trekke frem det samarbeidet kommunen har opparbeidet med Hålogaland kraft, Nordland fylke, HRS, Enova, NVE, SFT og Norsk Gründerutvikling AS under utviklingen av denne planen. Uten disse hadde sammensetningen av energi- og klimaplan vært vanskelig og i verste fall ikke blitt gjennomført. For at planen skal bli et godt kommunalt redskap for å nå energi- og klimamålene frem mot 2012 og 2020 er det viktig at kommunens innbyggere inviteres og inspireres til å delta på denne dugnaden på et bredest mulig grunnlag. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 5 av 52

6 1.2. Hva er energi- og klimaplan Energi og klimaplan skal belyse kommunens forhold knyttet til energi og klimagassutslipp, hvilket betyr: Klimagassutslipp og energibruk i ulike sektorer Tilgang på fornybare energiressurser Vurdering av fremtidige energi- og klimaløsninger Energieffektiviseringer i kommunen Tiltaks- og handlingsplan Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. Det kan være direkte utslipp fra transport, avfallsbehandling og landbruk, og indirekte utslipp fra innkjøp Hvorfor en slik plan Global oppvarming som følge av menneske skapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken, og det er bred politisk enighet om at dette skal prioriteres. Drivhuseffekten oppstår når jorda, etter å absorbere kortbølget stråling fra sola, sender ut langbølget stråling som absorberes av klimagassene i atmosfæren. Det forventes at planen og arbeidet med denne vil gi flere fordeler. Her kan nevnes lavere driftsutgifter, større mulighet for statlig støtte til lokale energiprosjekter, økt kunnskap om energispørsmål, økt lokal verdiskapning gjennom utnyttelse av lokale energikilder, lavere CO 2 -utslipp, mindre lokal forurensning og et bedre miljørenommé. I tillegg nevnes også grunnlag for bedre planlegging av fremtidens energisystemer med bl.a. større evne til å stå i mot fremtidig høyere priser på el og olje Oppbygningen av planen Planen starter med kartlegging av kommunens tekniske innhold og detaljinnhold, deretter konkrete tiltak og en handlingsplan for kommunen. Siste sider er forklarende iht til ulike begreper, fakta og referanser. Basistallene for utredningen er satt til årstallet C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 6 av 52

7 2. Bakgrunn 2.1. Bakgrunn og overordnet målsetning Hovedmålet med planen er å få et kommunalt redskap som plattform med fokus på energi og klimautfordringer. Denne forankres i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Gjennom å etablere en Kommunedelplan for energi og miljø vil vi påvirke valg som blir gjort i lokalsamfunnet for å sikre energieffektive og miljørettede løsninger Der finnes ca 635 boenheter i kommunen og 360 fritidsboliger. Kommunens bygningsmasse benytter kun elektrisitet til oppvarming. Parallelt med Energi- og klimaplanen vil kommunen iverksette ENØK tiltak i prioriterte kommunale bygg. Kommunen skal kartlegge og energieffektivisere kommunale byggingsmasse og tilpasse private byggingsmasse. Kommunen har totalt 47 kommunale bygg med en verdi på om lag kr. 439 mill. Kommunen har et utslipp på ca tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Tjeldsund kommune har som hovedmål å følge Nasjonale mål og bidra til reduksjon i utslipp lokalt med 20 % innen 2012 og videre bli karbonnøytral i.h.t nasjonale mål. I henhold til folketellinger i perioden økte folketallet fram mot ca 1970 før det så har blitt jevnt redusert til dagens nivå på 1352 innbyggere. Flest innbyggere hadde kommunen i 1965 med 2095 innbyggere. Reduksjon i innbyggertallet har vært på 1,2 % årlig siden I følge SSBs fremskriving av folkemengden i Tjeldsund fra 2005 til 2020 vil innbyggertallet reduseres mot et forventet folketall på ca 1115 personer i Dette tilsier en årlig reduksjon på ca 1,4 %. Tjeldsund kommune vil aktiv gå inn for å redusere fraflyttingen med bla å legge til rette for prosjekter som gir økt syselsetting på kort og lang sikt. Tjeldsund kommune vil iverksette holdnings skapende arbeid i kommunen og med intensjon å iverksette tiltak i skoler og barnehager for å frembringe kunnskap om energi og miljø. Kommunen iverksetter idédugnad i styringsgruppen for å frembringe lokale forslag som kan forankres i den lokale energi og miljøplan. Tjeldsund kommune har ingen kraftproduksjon i kommunen (underdekning i år 2006 på 58,3 GWh/år), men iverksetter nå kartleggingsarbeidet. Kommunen vil se på mulighetene for utbygging av vannkraftverk, minikraftverk, mikrokraftverk og bergvarme. Kommunen har en klar intensjon om tilrettelegging for dette. Kommunen har noe dårlig vannkvalitet i perioder av året og ønsker derfor å se på mulighetene til en finansieringsløsning ved å kombinere et nytt vannverk med et vannkraftanlegg. Samtidig vil kommunen kartlegge muligheter for annen type klimavennlig energiproduksjon som solceller, vindmøller, jordvarme, bioenergianlegg, bergvarme og evt. andre energikilder. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 7 av 52

8 3. Nøkkeltall for Tjeldsund kommune (Basis fra 2007) Nøkkeltall: Areal (km 2 ) Innb. Innb. Pr. km2 Samlet Energiforbruk (GWh/år) Underdekning/ overskudd (GWh/år) Gatelys (stk) Tjeldsund kommune 317, ,3 59,0 0,0-59, ,6 Energibruk (2007) Samlet energibruk pr. innbygger Husholdningsrelatert energibruk Bruk av elektrisk kraft- % Energitetthet (GWh/km2) Estimert energipris Oljeforbruk oppvarming (tonn CO2) Tjeldsund kommune KWh/år KWh/år KWh/år KWh/år 84 % 66 % 0,18 66,75 ENØK (forslag) - folketall etter MMMM, 60øre/kWh Energibruk (KWh/ år) Energiproduksjon Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Reduksjonspotensial - passivt (Byggteknisk) Reduksjonspotensial aktivt (Geovarme) Energiforbruk etter passivt og aktivt tiltak (Oppvarming) Reduksjonspotensial (Belysning) Totalt energiforbruk etter stipulert besbarelse (KWh/år) Estimert energifor-bruk etter tiltak i (kr) Estimert i % Rådhuset kr ,08 54 % Rødskolen kr ,83 58 % Gulskolen kr ,62 37 % Kongsvik skole kr ,29 52 % summert i kwh/år summert i kr/ år kr ,60 kr ,83 53 % Alle kommunale b Alle kom. B. i kr kr ,60 kr ,05 53 % Utebelysning kr , kr ,00 80 % Lokale utslipp Metangass CH 4 (tonn) Karbondioksid CO 2 (tonn) CO 2 - ekvivalenter (tonn) Lystgass N 2 O (tonn) Totale utslipp 48,3 6786,5 8813,6 3,3 Type energiform Mini- mikro og småkraft Aktuelle omr. For ny fornybar energi Estimert potensial 2,5 GWh/ år Stasjonær forbrenning 3,2 570,8 645,4 0,0 Vindkraft Tjeldøya 60 GWh/ år Prosessutslipp 44,3 39,3 1741,5 2,5 Bioenergi Kongsvik, Fjelldal, Hol 15 GWh/ år Mobile Kilder 0,9 6176,4 6426,7 0,7 Geovarme Ramsund, Fjelldal, Hol, Kongsvik 20 GWh/ år Pr innbygger 0,036 5,0 6,5 0,0024 Sjøvarme Ramsund, Fjelldal, Hol, Kongsvik 15 GWh/ år Marginalkost pr. inbygger (se s47) kr 150,04 kr 1 003,92 kr 1 303,79 kr 151,33 Forventet utvikling i lokale utslipp frem mot 2020 (folketall etter MMMM) Metangass CH4 (tonn) Karbondioksid CO2 (tonn) Kongsvikelva, Mykkelbovassdraget, Tjeldsund hovedvannforsyning CO2- ekvivalenter (tonn) Lystgass N2O (tonn) Estimert energipotensial 130 GWh/ år Samlet areal "oversikt kommunal bygningsmasse m2 Spesifikt forbruk gjennomsnitt (kwh/m2 år) Estimert potensial Spesifikt forbruk (kwh/m2 år) Totale utslipp ,3 8979,9 3, Estimert utslipp pr. inbygger 0,043 6,0 7,8 0,0028 Arealfordeling Størrelse (daa) Tilvekst i kwh Landbruk Antall dyr Antall bruk Jordbruk dyrket mark 3740 Sau Produktiv skogbruk Storfe/ kyr Skogkledd areal Ammeku 80 3 Plantet gran og tilveks se kap. 9 Slaktegris Bosetning og boforhold 2002 Befolkning pr km2 Antall bosatt i tettbebygd strøk (%) Antall bosatte i boligbygg etter 1961 (%) Andeler Andel energiforsyning Bolirelatert energibruk Kommune Fylket Landet 4,4 6,5 14, ,0 69,8 71,1 70,3 Tjeldsund Landet 85 % 66 % 35 % høyere en landsgjennomsnittet (ref. Skånland kommune, SFT, SSB, Lokal energiutredning) Inbyggerutvikling basert etter MMMM (middels vekst) C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 8 av 52

9 3.1. Grafisk fremstilling utslipp og energibruk tonn Utslipp CO2-ekvivalenter Stasjonæ r forbrenn ing Prosessu tslipp Mobile Kilder Totale utslipp Tjeldsund kommune ,4 1741,5 6426,7 8813,6 tonn Utslipp Karbondioksid CO2 0 Stasjonær forbrenning Prosessutslip p Mobile Kilder Totale utslipp Tjeldsund kommune ,8 39,3 6176,4 6786,5 Utslipp Metangass CH4 Utslipp Lystgass N2O 60 3, tonn tonn 2,5 2 1, ,5 0 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile Kilder Totale utslipp 0 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile Kilder Totale utslipp Tjeldsund kommune ,2 44,3 0,9 48,3 Tjeldsund kommune ,5 0,7 3,3 Utslippene i Tjeldsund kommune utgjør ca 0,3 % av Nordland Fylket s totale utslipp. Tabellene vil oppdateres når ny data fremlegges fra SFT/ Klimakalkulator. energi Import av energi (GWh/år) Energibruk kwh/år 2007 Produsert energi (GWh/år) Samlet energibruk pr. innbygger (kwh/år) Landsgjenno m-snittet (kwh/år) Husholdning s- relatert energibruk (kwh/år) Landsgjenno m-snittet (kwh/år) Tjeldsund kommune , Husholdningsrelatert energibruk i Tjeldsund er noe høyere en lands gjennomsnittet. Kommunen vil iverksette ENØK- tiltak for å påvirke til reduksjon. Ser vi på det samlet energibruk ligger dette noe lavere en lands gjennomsnittet. Kommunen har ingen energiproduksjon, men iverksetter tiltak for å bli selvforsynt med energi innen perioden frem mot Les mer om energi i kapitel 12. Se kapitel 12 C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 9 av 52

10 3.2. Oversikt kommunal bygningsmasse OVERSIKT KOMMUNAL BYGNINGSMASSE Kommune: Tjeldsund Kommunenr: Energi- og klimaplan: Fylke: Kontaktperson: Foreligger en kommunal energi- og klimaplan? Navn: Mailadr.: Telefon: Dersom nei, er planen under utarbeidelse? Kjetil H. Danielsen Har kommunen vedtatt at plan skal utarbeides? Type bygg Byggeår Areal (m2) Totalt energiforbruk (kwh/år) Spesifikt forbruk (kwh/m2, år) Energikilder oppvarming Andel vannbåren varme (0-100%) Planlagte/kartlagte tiltak Skolebygg: Ramsund skole Gulskolen Strøm Utrede tiltak, geovarme- annet, Led lys Ramsund skole Rødskolen Strøm Utrede tiltak, geovarme- annet, Led lys Fjelldal skole 1955 (1999) strøm Utrede tiltak, geovarme- annet, Led lys Kongsvik skole m/ basseng 1956, Barnehage: Kongsvik Barnehage ( strøm Vurdere nye tiltak Kanutten Barnehage 1988 (2006) strøm Vurdere nye tiltak Ramsund barnehage (77) strøm Vurdere nye tiltak Helsebygg: Tjeldsund omsorgsenter vann/vann Vurdere tiltak som; Vannbårn varme og LED lys Kløverheimen 1982(87) Strøm ventilasjon Legekontor Fjelldal strøm Vurdere tiltak Administrasjonsbygg: Rådhuset strøm Utrede tiltak etter plan Skaret/ verkstedet strøm Ikke aktuelt Kongsvik samfunnshus strøm Utredes Kultur-/idrettsbygg: Stokkestua 1956(94) strøm Ikke aktuelt Museet ( strøm Vurdere tiltak Idrettshallen og gymbygg 1960 og strøm 4 stk varmepumper Fjelldal samfundshus strøm Utrede tiltak etter plan Hol kirke ( strøm Utrede tiltak etter plan Svømmehall Ramsund basseng strøm Basengtrekk, vurdere geovarme og LED SUM C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 10 av 52

11 3.3. Oversikt potensiell ENØK- besparelse En samlet vurdering ut fra estimatet i forprosjektet ENØK viser at kommunen har et potensial for å redusere energiforbruket med opp til 1,5 GWh/ år, som utgjør en reduksjon fra 2,69 GWh/år til på ca. 1,26 kwh/ år. For mer informasjon rund ENØK- potensial og tiltak, se egen rapport Forprosjekt ENØK. Enkelte av tiltakene er vedlagt Energi- og klimaplanen kapitel 3 og 14. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 11 av 52

12 4. Prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål 4.1. Føringer for utviklingen av kommunens energipolitikk Av viktige føringer for arbeidet med kommunens energipolitikk kan nevnes; A. Nasjonale mål og mål i Fylkesplanen for Nordland legges til grunn. B. Overordnede føringer til kommuneplanen Tjeldsund kommune, som samfunn og bedrift, skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser og Stortingets vedtak. 2. Det skal opprettes en egen klimagruppe for Tjeldsund kommune med medlemmer fra offentlige myndigheter, kommuneadministrasjon, representanter fra næringslivet og skogeiere/ bønder. Klimagruppen oppnevnes og strater sitt arbeide når energi- og klimaplanen er vedtatt. Utvalget skal ha ansvaret for oppfølling og utvikling av strategien for Tjeldsund kommunes energi- og klimaplan med fokus på planens prioriterte områder. 3. Energi- og klimaplanen skal revideres hvert år. Nye punkter tilknyttet planen må minimum opp til behandling i formannskapet for godkjennelse. 4. Kommunen skal ved all energiplanlegging, også for eldre bygg, ta utgangspunkt i nye fornybare energiløsninger. Andre valg enn dette skal begrunnes særskilt. Miljø- og klimamessige verdier skal også inngå i vurderingene på linje med de økonomiske vurderingene. 5. I kommunens egne bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % innen utgangen av Denne målsetting gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon av igangsatte tiltak. De siste 10 % reduksjon er de vanskeligste og vil derfor kreve tyngre investeringer. Det skal i arbeidet iverksettes et forprosjekt som kartlegger de konkrete tiltak. Prosjekter og tiltak søkes finansiert gjennom støtteordninger fra bla. ENOVA. 6. Det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger for dette søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov (PBL) skal kommunens myndighet så langt det er mulig bestemme energiløsninger ved regulering av nye bygg i kommunen. 7. Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk. 8. Kartlegge energiforbruket i kommunens bygningsmasse og utrede ENØK- tiltak som kan søkes tilskudd for hos ENOVA. 9. Påvirkningsarbeid og kunnskapsformidling ovenfor kommunens innbyggere spesielt mot barn og ungdom. Tjeldsund kommunestyre vedtok i juni 2009 å etablere en Klima- og energigruppe. Formålet med gruppen er å sikre bl.a. utvikling av alternativ/fornybar energi i samarbeid med bl.a. utbyggere og gründere i tråd med kommunens klimamålsettinger. Det er vedtatt egne retningslinjer for gruppens arbeid. Prosjektgruppen har med bruk av konsulenter fra Norsk Gründerutvikling AS innsendt søknad til ENOVA i.h.t. prosjektstøtte. Denne søknaden er innvilget. Tjeldsund kommune har i tillegg innledet samarbeid med Høgskolen i Narvik og andre kompetanseinstitusjoner innen miljø- og klimaarbeid. Målet med kommunedelplaner er å få kommunen til å satse på energieffektivisering, fornybar energi (som f.eks. bioenergi) for å få ned klimagassutslippene til kommunen. Kommunen bør i samarbeid med kompetansenettverket, blant annet: 1. Forankre satsingen i kommunenes overordnede planlegging og integrere satsingen i kommunens ordinære plan- og styringssystem. 2. Videreutvikle/følge opp energi- og miljøplan og sørge for at dette temaet blir fokusert og innarbeidet i kommunens videre planarbeid. 3. Følge opp de fastsatte konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunen. 4. Dokumentere at de har iverksatt konkrete tiltak innen energi- og klimaplanlegging, samt hvilke effekter disse tiltakene har. 5. Formidle erfaringer gjennom læringsnettverket. 6. Kartlegge og legge til rette for energieffektivisering i offentlige og private bygg. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 12 av 52

13 5. Forankring For å kunne holde et høyt fokus på energi- og klimautfordringene vil energi- og klimaplanen fungere som en god plattform og et godt redskap for dette arbeidet. Denne skal forankres i forhold til de overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Kommunen skal i tråd med Fylkesplanen arbeide for opprettelsen av et energifond. Fondets formål er å støtte investeringer i alternative energikilder for å oppnå Fylkesplanens mål om å bli et foregangsfylke innenfor bærekraftig energibruk. De nasjonale målsettinger er en reduksjon i utslipp lokalt med 20 % innen 2012, samt en målsetting om karbonnøytralitet i.h.t. nasjonale mål innen Tjeldsund kommune fastsetter 4 målområder med tilhørende tiltak; 5.1. Informasjon og kompetansebygging i Tjeldsund kommune a. Byggherrer skal få informasjon om energi og ENØK i byggesaksbehandlingen. b. Kommunen iverksetter kompetanse- og påvirkningsarbeid i egen organisasjon i c. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til ENØK, vannbåren varme, bergvarme og lokale energikilder. d. Kommunen skal være en pådriver for å fremme interessen hos næringslivet for utvikling av bedrifter og organisasjoner til miljøfyrtårn Overgang til fornybar energi a. Kommunen skal være en pådriver for etableringen av fjernvarme, spillvarme og geovarme. b. Innen kommunens egne bygg og leide arealer skal total energibruk pr. m 2 reduseres 10 % innen 2012 og 20 % innen 2015 ut fra årsforbruket i c. Kommunen skal ha redusert sine klimautslipp med 20 % innen d. Kommunen skal være klimanøytral innen e. Kommunen skal legge til rette for egen kraftproduksjon innen 2020, samt arbeide for å bli selvforsynt med energi. f. Kommunen skal være en pådriver til lokal næringsutvikling for utnyttelse av lokale energikilder Utredning av energi- og klima for fremtiden i Tjeldsund kommune a. Kommunen bør ha utredet en konsekvensanalyse før 2016 iht konsekvenser med klimaendringene og økt havnivå. b. Kommunen skal iverksette konkrete tiltak for å endre rutiner tilknyttet transport av kommunalt personell. Kommunen vil med dette utrede mulighetene for implementering av miljøvennlige kjøretøy som kommunalt transportmiddel. c. I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet klima og energi tas opp som en fast rutine. d. Kommunen skal utarbeide en helhetlig kommunal plan som ivaretar energi- og klimaplan, bo mønster/ tetthet, næringsområder, energibehov, energikilder, industri, miljø, transport, vei osv ENØK i kommunens bygningsmasse a. Kommunen skal være et forbilde på riktig energibruk gjennom å sette krav til energifleksibilitet og energieffektivisering i egne bygg og leide lokaler. b. Kommunen skal legge til rette for strakstiltak innen ENØK. c. Kommunen iverksetter kartlegging av energieffektiviserende tiltak og iverksetter strakstiltak. d. Kommune skal utrede muligheten for konvertering til rimeligere belysning inne og ute. e. Kommunen skal vurdere nye og mer moderne styringssystemer for å redusere kommunens energikostnader. f. Bygg testes for energitetthet (termograferes) før de utbedres og etter gjennomførte tiltak. Nye bygg anbefales testet når de er reist. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 13 av 52

14 6. Energi- og klima i all samfunnsutvikling 6.1. Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Skolene i Tjeldsund kommune oppvarmes i hovedsak kun med elektrisk kraft. Kommunen vil se på alternative løsninger knyttet til energibruk, oppvarming (energieffektivisering) for skolebygningene. Kommunen vil med energieffektivisering, redusert lokalt utslipp nå målsettingen om 20 % reduksjon i det lokale klimautslippene innen Kommunen har sammen med konsulenter gjennomgått kommunal bygningsmasse og vurdert ulike tiltak basert på ENØK. Kommunen er nødt til å se dette i en sammenheng med økonomi og energireduksjon og har ut fra undersøkelse funnet frem til en lokal forankret prioritering. Prioriteringen er satt sammen med et potensial for effektiv energieffektivisering. Forslag til prioriteringen er fremlagt i kapittel 15 og bør søkes utredet. Kommunen vil i løpet av 2009 kartlegge muligheter for energiproduksjon i flere av kommunens elver/ vassdrag for minikraftverk/ mikrokraftverk i henholdsvis Myklebostadvassdraget og Spannbogen. Kommunen skal også utrede muligheten for jordvarme, bergvarme i kombinasjon med annen alternativ miljøvennlig energi. Et slikt tiltak vil medføre ny miljøvennlig kraftproduksjon til en kommune som i dag importerer all energi. Tjeldsund kommune vil kartlegge mulighetene for kombinasjon fra hovedvannforsyningen og kraftproduksjon fra Sandsvatnet/ Trollvatnet. I en kombinasjon vil kommunen oppgradere kvaliteten tilknyttet vannforsyningene. Gruppen har sett på kommunens største bygningsmasse og har ut fra beregninger kommet frem til at disse har et potensial på byggteknisk energieffektivisering på hele 28 %. Da er det sett bort fra tiltak som andre fornybare energikilder. Gruppen vil med denne planen iverksette kartlegging av fornybare kilder for ytterligere energieffektivisering Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Som deleier av HRS og Hålogaland kraft har Tjeldsund kommune en viktig rolle innenfor energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp. Avfallsdeponiet ved Dypvik i Narvik er f.eks den største punktutslipskilden av klimagasser for Narvik kommune. Mulige tiltak som vil kunne redusere utslippene fra avfall i HRS- regionen er utnyttelse av energien i avfallet og en reduksjon av transportene. Et Nordnorsk energigjennvinningsanlegg for organisk avfall og slamm vil kunne føre til bedre utnyttelse av ressursene. Kommunen bør også utrede muligheten for bedre håndtering av avfall sammen med HRS. Kommunen har en økning levert husholdningsavfall på ca. 115 kg pr innbygger siden Økningen kan skyldes at innbyggere er blitt flinkere til å benytte seg av normal avfallshåndtering og økt næringsaktivitet. Husholdningsavfall (kg pr. innbygger Tjeldsund kommune) År Kg pr. person Diff Som stor innkjøper og samfunnsaktør har kommunen også mulighet å påvirke energibruken og klimagassutslippene i kommunen. Tjeldsund kommune kan med sitt eierskap i HRS jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Miljø og energiaspektene skal være sentrale ved kommunens innkjøp C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 14 av 52

15 6.3. Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil 6.4. Handling Transport er en stor kilde for utslipp av klimagassen CO2. Dersom bruken av personbiler reduseres, vil utslippene reduseres tilsvarende. a) Arbeide for sammenhengende sykkelveinett gjennom hele/ deler av Tjeldsund kommune hvor det vil være hensiksmessig. Med spessielt fokus i nærheten/ tilknyttning til skoler og sentrumsnære områder Effekt a) CO2- reduksjon, forbedret trivsel og helsetilstand Aktuell spørreundersøkelse for kommunen: Sykling i kommunen: Har husstanden sykler i familien Sykler dere daglig Sykler dere til jobb Sykler dere til skole Fortturer: Går dere fotturer hver dag Går dere til jobb eller skole Velger dere bilen, bussen, sykkelen eller går dere i fm handel Kollektivtilbudet: Tar dere bussen hver dag og evt hvor mange ganger i uken Er kollektivtilbudet godt nok for deg i kommunen 6.6. Tilleggseffekt a) Bedre helsetilstand i befolkningen. Kan bidra til kostnadskutt helseutgifter og sykefravær. b) Kostnadskutt bilutgifter = bedre privatøkonomi C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 15 av 52

16 6.7. Økt bruk av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Det finnes muligheter for å bruke alternative drivstoffer som bioetanol og biodiesel. Bioetanol krever en spesielt utstyrt motor, mens biodiesel kan brukes på mange typer ordinære dieselbiler Handling a) Kommunen tar initiativet til å påvirke eksisterende bensinstasjoner til få etablert nødvendig utstyr for å imøtekomme energieffektive/ miljøvennlige kjøretøy. b) Kommunen skal utrede muligheten for CO2- nøytralt drivstoff på alle sine tjenestebiler/ maskiner fortest mulig, og seinest innen Ved utskifting av biler og maskiner skal disse være tilrettelagt for alternative driftstoffer 6.9. Effekt a) CO2- reduksjon (kommunenes eget forbruk kan begrenses) b) Positiv signaleffekt ovenfor kommunens innbyggere c) God reklame for Tjeldsund kommune utad. Bioetanol: Bioetanol og etanol er samme stoff, og det er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Bioetanol blandes ofte med bensin for å lettere kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om å kjøre på biodrivstoffet. I Norge i dag finnes det kun et fåtall bensinstasjoner som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men dette er for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel og bensin. Biodiesel: Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN- standarden EN Noen olje- selskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs - "B2" (2 % biodiesel 98 % fossilt diesel) - "B5" (5 % biodiesel 95 % fossilt diesel). Kun 100 % biodiesel er B100. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men er en fornybar energikilde. Kilde: Wikipedia C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 16 av 52

17 7. Energi- og klimafokus i kommunens virksomhet 7.1. Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Innen 2020 skal olje og elektrisitet fases ut som hovedoppvarmingskilde. Oljeforbruket i kommunale bygg var i 2007 på ca liter fyringsolje. Det meste av dette brukes i dag til oppvarming av skole og basseng. Stimulere til økt bruk av miljøvennlige kjøretøy og ladde stasjoner for bla El- biler Handling a) Utarbeide en plan for utskifting av olje som oppvarmingskilde i private og offentlige bygg hvor dette måtte være kilde. Det er et mål å ferdigstille planen innen utgangen av Midler for gjennomføring av planen søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan og års budsjett, første gang i økonomiplan Arbeidet er igangsatt. b) Søke Enova om støtte til utarbeidelse av plan samt konvertering fra olje og el til nye fornybar energi. Søknad forprosjekt er iverksatt. c) Installere bio- kjeler eller varmepumper som hovedoppvarming, evt. Nærvarmeanlegg, bergvarme, sjøvarme, solenergi eller annen miljøvennlig energi. Utrede muligheter og iverksette egent kraftproduksjon som bla. Mikro, mini, vannkraft, vindkraft produksjon. d) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres. e) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres Resultatmåling Kommunens egen oversikt viser hvor mange bygg som blir konvertert, og hvor mange liter oljeforbruket reduseres med. Eksempel på utfasing av olje i kommune; En kommune med et oljeforbruk i dag med CO 2 utslipp på l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = 26,7 tonn CO 2 Propangass slipper ut 234 gram CO 2 /kwh, mens fyringsolje slipper ut 267 gram CO 2 /kwh. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 17 av 52

18 7.4. Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg I kommunes eide og leide bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra Denne målsettingen gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon. I kommunale anlegg, som gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA- anlegg m.v., skal også energibruken reduseres. TK ønsker å utrede mulige leverandører av energibesparende belysning inn og ute. Energisparende lys skal på sikt erstatte dagens belysning inne, langs vei og andre belyste kommunal eiendom. Slike lys vil kunne redusere energiforbruket med %. Kommunen vil også se på alternativer tilknytet geovarme for å få redusert energibruk iht oppvarming Handling a) Sentral driftsstyring (SD-anlegg) i aktuelle kommunale bygg. b) Revidert ENØK- og vedlikeholdsplaner, gjennomføre tiltak etter prioriteringsliste c) Kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager, samt motivere til holdningsskapende arbeid. d) Samarbeid med bl.a. lokal kraftleverandør og HRS i tilknytning til holdningsskapende arbeid Resursmåling Kommunens energioversikt vil vise om forbruket går ned, og eventuelt hvor mye. Måles i kwh på anlegg og i kwh/m 2 i bygg Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Kjøp av varer og tjenester innebærer også utslipp av klimagasser, både i forbindelse med produksjon av varen og transport. Et eksempel på dette er produkter kjøpt i andre verdensdeler, kontra egenproduserte, lokale produkter. Elektrisitet kjøpt på Nordpool kan ha opprinnelse fra norske vannkraftverk, utenlandske kullkraftverk, kjernekraftverk osv. Dette medfører at elektrisitetsbruken gir en viss grad CO -utslipp. Gjennom kjøp av 2 opprinnelsessertifikater kan man være garantert at strømmen som kjøpes utelukkende kommer fra fornybar energi. Gjennom egen miljøvennlig energiproduksjon garanterer man for ytterligere reduksjon Handling a) Kommunen setter fokus på miljøvennlige innkjøp etter nærmere gitte vurderingskriterier. Eksempel: Kortreist mat prioriteres til institusjoner, kantiner osv. Bruk av resirkulert papir, emballasje/plast, miljøfyrtårnsertifisering e.l. vektlegges før valg av leverandører. b) Kommunen vil søke å kjøpe all energi med opprinnelsesgaranti fra fornybar energi f.o.m 2010 og vil arbeide for et evt innkjøpssamarbeidet med andre nærliggende kommuner. c) Kommunen vil bl.a. gjennom sitt eierskap i HRS påvirke at utslipp av klimagasseer ved avfallshåndteringen reduseres. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 18 av 52

19 7.9. Øke kommunens kunnskap og interesse for energi- og klimaspørsmål. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder. De skal også få økt kunnskap om hvordan de kan redusere sitt klimagassutslipp i sitt daglige liv. For å utløse handling, er det nødvendig med kunnskap Handling a) Holdningskampanje og informasjon til skoleelever og barn i barnehage. Benytte Enovas Regnmakerne eller b) Benytte seg av Newton Teknologirom til kunnskap og informasjon til barn og ungdom. c) Ha linker til klima- og energirelaterte internettsider på kommunens internettside, for eksempel: d) Mediedekning av relevante prosjekter/saker. e) En link på kommunens hjemmeside i forhold til ENØK- tiltak og informasjon. f) Fortsette med informasjon til innbyggerne, på biblioteket eller lignende. g) Oppdatering og informasjon i Fremover og Harstad tidene. h) Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Miljøforumet. i) Gjennom kommunenes innkjøpssamarbeid; arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall Resultatmåling Spørreundersøkelser før og etter Effekt Større interesse og kunnskap for klima og energisparing. Miljøbevisste innbyggere, som over tid fører til lavere klimagassutslipp og energiforbruk. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 19 av 52

20 7.13. Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Det er et betydelig potensial for å redusere el- og oljeforbruket innenfor alle deler av nærings-livet i kommunen. Næringsbygg har ofte et større behov for elektrisitet enn boliger, pga stor behov for både lys og kjøling. På gårdsanlegg er varmebehovet som regel stort. Det finnes flere støtteordninger for konvertering fra olje til bioenergi på gårdsanlegg. Støtteordningene til gårdsanlegg, veksthus mv. bør utnyttes bedre Handling a) Informere og oppfordre til bruk av energieffektiv belysning. b) Ta i bruk LED lys i kommunale bygg, veibelysning og idrettsannlegg. c) Fase ut oljefyr i skoler med andre alternative miljøvennlige energitiltak. d) Informere og oppfordre til konvertering fra el til bioenergianlegg, metangassanlegg, solenergi eller varmepumpe, vannbåren varme. e) Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen. f) Implementere vannbåren varme, bergvarme til oppvarming. g) Velge kvalitetsprodukter grunnet holdbarhet og sikkerhet. Bilde: Bergvarme. Energibrønn i fjell med lukket kollektor. Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra m. En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske. Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. Det er tre geologiske forhold som påvirker investeringskostnaden for denne type anlegg. Dette er: 1. Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten 2. Temperaturen i grunnen 3. Berggrunnens varmeledende egenskaper Ved bruk av Geovarme (bergvarme) kan man få en energireduksjon på oppvarming på ca %. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 20 av 52

21 7.15. Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling a) Undersøke muligheter for støtte til infokampanje og til investeringene. b) Starte tiltak med mål om utskifting av oljefyrer og parafinovner med anen miljøvennlig energiproduksjon. Jfr. også forskriftskrav som fra forbyr installering av olje som energikilde, gjelder ved nybygg og total- restaurering. c) Iverksette støtteordninger for vannbåren varme evt annen miljøvennlig oppvarmingskilde. d) Sikkerheten ved strømbrudd må ivaretas Tilleggshandling Fjerning av gamle nedgravde parafin- og oljetanker med potensiell forurensningsfare. Kommunen skal være behjelpelig med informasjon om løsninger for å uskadeliggjøre tankene der de ligger. Kartlegge støtteordninger fra ENOVA og tilby dette til private aktører Resultatmåling Kommunen kan holde oversikt dersom det etableres en støtteordning, premiering eller lignende. Fyringsanlegg er meldepliktige, men det er ikke varmepumpeinstallasjoner. Redusert utslipp Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Landbruket står for en stor del av utslippet av lystgass i kommunen. En betydelig del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Reduseres utslippene av nitrogenforbindelser til luft og vann reduseres også lystgassutslippene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av utslippene fra landbruket. Dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord. Utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, med kun små svingninger. Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet både med hensyn til utslippenes størrelse og dermed effekten av tiltak samt manglende virkemidler er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger av utslippene er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Det er mulig å redusere lystgassutslippet fra landbruket vesentlig ved å gjennomføre blant annet disse tiltakene: a) Senking av nitrogeninnholdet i for og forbedret foring av alle husdyr b) Redusert nitrogengjødsling av jordbruksareal C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 21 av 52

22 7.20. Handling a) Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/hydrotekniske tiltak, reduserareal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås. b) Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser Effekt a) Utslipp av lystgass i kommunen vil gå ned, men det vil være vanskelig å beregne effekten av tiltak nøyaktig. Dette skyldes den store usikkerheten knyttet til utslippenes størrelse. Det er behov for å forbedre beregningsmetodikken for klimagassutslipp fra jordbruket da disse er svært usikre (spesielt relatert til lystgass hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 59 % for lystgass samlet, og enda mer for jordbruk på landsbasis). Dette gjør videre at effekten av eventuelle tiltak også blir svært usikre, og kostnadsvurderinger av tiltak for å redusere lystgasstap blir tilsvarende usikre. (Kilde: Stortingsmelding ) Redusere bruk av elektrisitet i private bygg For å redusere el- avhengigheten er det viktig at bygget har den nødvendige energifleksibilitet. Dette betyr i mange tilfeller et vannbåren varmeanlegg, eller andre løsninger hvor vedovn, pelletskamin, varmepumpe, solenergi og lignende dekker det vesentligste av energiforbruket Handling a) Informere om: ENØK- tiltak, alternative energikilder, støtteordninger til husstander og næringsliv i kommunen, lavenergibygg, ENØK- tiltak/ energieffektivitet m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse byggsak, nærvarmeløsninger, støtteordninger m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse reguleringssak. b) Vurdere lokale klimaforhold i forhold til plassering av bygg. c) Kreve at alternative energiløsninger utredes. d) Vurdere krav til løsninger i forbindelse med reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. e) I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet energi tas opp som en fast rutine. f) Saksbehandlernes kompetanse på området styrkes, og de skal ha tilstrekkelig kunnskap om ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder for å følge opp kommunens målsettinger i forhold til den enkelte bygg sak. g) Det etableres og videreføres en rutine hvor; C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 22 av 52

23 1) Energispørsmål tas opp med tiltakshaver på forhåndskonferansen 2) Det overleveres brosjyrer og annen informasjon om emnet 3) Byggherre skal få informasjon om energi og ENØK i byggsaksbehandlingen. Byggsaksbehandlingen fra forhåndskonferansen og videre er viktig mht. til å legge premissene for den enkelte bygg sak og derigjennom følge opp kommunens målsettinger når det gjelder energibruk. I forhåndskonferansene har man anledning til å informere byggherre på et tidlig stadium. 4) Det skal utarbeides et informasjonsskriv til alle tiltakshavere Resultatmål a) Vanskelig målbar el- statistikk må i så fall justeres for oppvarmet areal, graddags tall m.v. hvilket blir omfattende og likevel upålitelig. b) Byggesaksavdelinga kan antagelig ha oversikt over valgte løsninger, men ikke energiforbruk. c) Eventuelle føringer og løsninger er dokumentert i kommunen. Fra ble det vedtatt nye energikrav til nybygg, med overgangsordning til Her står det at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. Med dette menes cirka halvparten, minimum 40 prosent, av beregnet netto energibehov til rom- oppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann. Har bygget et netto varmebehov på mindre enn kwh/år gjelder ikke dette. Mer informasjon på C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 23 av 52

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 1 Energi og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1. Energi og klima i all samfunnsutvikling... 3 1.1 Etablere fjern

Detaljer

Energi- og klimaplan for

Energi- og klimaplan for Energi- og klimaplan for Evenes kommune 2010-2020 Planen er utformet etter mal fra veiledere i ENOVA og er basert på godkjent søknad/ tilskudd fra ENOVA. Evenes kommune har i samarbeid med Norsk Gründerutvikling

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Karlsøy kommune 2010-2020

Karlsøy kommune 2010-2020 R06 UTKAST Kommunedelplan Energi- og klimaplan for Karlsøy kommune 2010-2020 Planen er utformet etter mal fra veiledere i ENOVA og er basert på godkjent søknad/ tilskudd fra ENOVA. Karlsøy kommune har

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

RE KOMMUNE. ny og varm. Klima- og energiplan. for. Re kommune

RE KOMMUNE. ny og varm. Klima- og energiplan. for. Re kommune RE KOMMUNE ny og varm Klima- og energiplan for Re kommune Vedtatt av kommunestyret, sak 009/08, 5. februar 2008 1 INNHOLD HOVEDMÅLSETTING: 4 INNLEDNING 5 FØRINGER FOR KOMMUNENS ENERGIPOLITIKK 7 STRATEGI

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til handling Kjersti Gjervan, Enova Ås, 3. desember 2009 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer