RE KOMMUNE. ny og varm. Klima- og energiplan. for. Re kommune

Transkript

1 RE KOMMUNE ny og varm Klima- og energiplan for Re kommune Vedtatt av kommunestyret, sak 009/08, 5. februar

2 INNHOLD HOVEDMÅLSETTING: 4 INNLEDNING 5 FØRINGER FOR KOMMUNENS ENERGIPOLITIKK 7 STRATEGI 8 A: KLIMA- OG ENERGIPLAN: MÅL OG HANDLINGER 9 MÅL 9 1 KLIMA- OG ENERGIFOKUS I ALL SAMFUNNSUTVIKLING ETABLERE FJERN-/NÆRVARMEANLEGG BASERT PÅ NYE FORNYBARE ENERGIKILDER TILRETTELEGGING FOR FERDSEL TIL FOTS OG SYKKEL OG REDUSERE BRUK AV PRIVATBIL ØKE BRUKEN AV MER CO 2 -NØYTRALT DRIVSTOFF 14 2 KLIMA- OG ENERGIFOKUS I KOMMUNENS VIRKSOMHET FASE UT OLJE OG EL SOM HOVEDOPPVARMINGSKILDE I KOMMUNALE BYGG REDUSERE ENERGIBRUKEN I KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG KOMMUNEN SKAL VELGE MILJØVENNLIGE VARER OG TJENESTER I SIN VIRKSOMHET KOMPENSERE EGNE KLIMAGASSUTSLIPP VED KJØP AV UTSLIPPSKVOTER 18 3 REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP HOS NÆRINGSLIV OG I PRIVATE HUSHOLDNINGER ØKE NÆRINGSLIVETS OG INNBYGGERNES KUNNSKAP OG INTERESSE FOR KLIMA- OG ENERGISPØRSMÅL REDUSERE GASS-, EL- OG OLJEFORBRUKET I NÆRINGSLIVETS BYGG OG ANLEGG FASE UT PARAFIN OG FYRINGSOLJE I PRIVATE BYGG REDUSERE UTSLIPP AV LYSTGASS (N 2 O) I LANDBRUKET REDUSERE BRUK AV ELEKTRISITET I PRIVATE BYGG 23 B: KLIMA- OG ENERGIFAKTA 24 4 FAKTA OM KLIMAGASSUTSLIPP CO 2 -UTSLIPP LYSTGASS (N 2 O), UTSLIPP METANGASS (CH 4 ), UTSLIPP MILJØKOSTNAD VED UTSLIPP AV KLIMAGASSER FORKLARING TIL UTSLIPP AV KLIMAGASSER 26 5 STATUS KLIMAGASSUTSLIPP 27 2

3 5.1 KLIMAGASSUTSLIPP I VIRKSOMHETEN RE KOMMUNE TOTALT KLIMAGASSUTSLIPP I RE 27 6 STATUS ENERGIBRUK ENERGIFORBRUK I VIRKSOMHETEN RE KOMMUNE TOTALT ENERGIFORBRUK I SAMFUNNET RE KOMMUNE ELFORBRUK STASJONÆRT ENERGIFORBRUK EKS. ELEKTRISITET MOBIL FORBRENNING OPPVARMINGSSYSTEMER LOKAL ENERGIPRODUKSJON VANNBÅREN VARME GRADDAGSTALL INDIKATOR FOR ENERGIBRUK 30 7 ORDFORKLARINGER 32 8 REFERANSER OG KILDER 36 VEDLEGG 1: REVETAL UNGDOMSKOLE I RE KOMMUNE 37 VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER ANLEGG SOM HAR SENTRAL DRIFTSTYRING (SD- ANLEGG) I RE PER VEDLEGG 3: OPPRINNELSESGARANTI 39 VEDLEGG 4: TABELLER OVER KLIMAGASSUTSLIPP 40 VEDLEGG 5: KLIMAGASSUTSLIPP I RE 42 VEDLEGG 6: ENERGIBRUK I RE 45 VEDLEGG 7: TABELL OVER ENERGIFORBRUK I RE KOMMUNE 48 3

4 Hovedmålsetting: Re kommune, som samfunn og bedrift, skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser og stortingets vedtak. 4

5 Innledning Re kommune har utarbeidet denne klima- og energiplan som en oppfølging av tidligere plan Energipolitikk for Re kommune fra Den reviderte planen er utvidet til også å omfatte klima.. Det forventes at planen og arbeidet med denne vil gi flere fordeler. Her kan nevnes lavere driftsutgifter, større mulighet for statlig støtte til lokale energiprosjekter, økt kunnskap om energispørsmål, økt lokal verdiskapning gjennom utnyttelse av lokale energikilder, lavere CO 2 -utslipp, mindre lokal forurensning og et bedre miljørenommé. I tillegg nevnes også grunnlag for bedre planlegging av fremtidens energisystemer med bl.a. større evne til å stå i mot fremtidig høyere priser på el og olje. Re kommune ønsker med dette å ta et større ansvar i forbindelse med en stadig sterkere diskusjon og fokus på bl.a. global oppvarming. Klima- og energiplanen er delt inn i to deler: A: Mål og handlinger, og B: Klima- og energifakta. I del A er det satt opp en rekke mål og handlinger som skal bidra til at Re kommune reduserer sine klimautslipp i tråd med Norges forpliktelser og stortingets vedtak. Målene er delt opp i tre kategorier: Samfunnsutvikling, Kommunens egen virksomhet og Næringsliv og private husholdninger. For en del av tiltakene vil det være kurant å kvantifisere effekten av tiltakene i antall tonn redusert CO 2 utslipp, antall GWh spart elektrisitet eller tilsvarende. For andre tiltak kan det være vanskelig og beheftet med stor usikkerhet å beregne virkningen av tiltakene som er satt opp. Dette er på grunn av at utslippstallene, utregnet av statistisk sentralbyrå (SSB), ikke er nøyaktige nok på kommunenivå til at eventuelle endringer i utslippsmengden fra Re kommune registreres eksakt. Del B er en faktadel der forskjellige klima- og energiuttrykk blir forklart, og det blir gjort rede for Re kommunes klimagassutslipp og energiforbruk de siste 15 årene. Det er hentet fram en rekke diagrammer og grafer, som viser denne utviklingen. Tabellene bak disse ligger som vedlegg. For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, har vi benyttet nettstedene til Miljøstatus og Statistisk sentralbyrå (SSB). Skagerak Energi har også bistått med faktatall. Planen er utarbeidet i samarbeid med Norsk Enøk og Energi A/S, Tønsberg. Under avsnittet Føringer for kommunens energipolitikk omtales Re kommune som Grønn energikommune (utpekt 2007). I skrivende stund er ikke den videre framdrift i prosjektet avklart. Det antas at flere av tiltakene i denne plan også vil inngå i arbeidet i Grønne energikommuner. Av den grunn er det ikke knyttet detaljerte framdriftsplaner ellers ressursbehov til alle tiltak i denne plan, dette vil bli avklart etter hvert. Flere tiltak er en videreføring av allerede igangsatt arbeid. Planen er rettet mot tiltak innen Re som samfunn og bedrift. Gjennom plan samt deltakelse i Grønne energikommuner bør kommunen også søke å påvirke statlige myndigheter til å etablere best mulig rammevilkår til beste for gjennomføring av de ulike tiltak. Planen er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe med virksomhetsleder Vidar Vallumrød som prosjektansvarlig og ing. Dag Hjelm-Johnsen som prosjektleder. Norsk Enøk og Energi AS, Tønsberg, har bistått kommunen i arbeidet med planutkastet. Planarbeidet er støttet av Enova med kr

6 Bakgrunn Foregående energiplan Re kommune var med i pilotprosjektet NVE Kommunal energiforvaltning i 2001, da som de kommunene Våle og Ramnes. Hver kommune vedtok planen Energipolitikk for Re kommune i kommunestyrene Her ble det fastsatt 8 hovedmål med tilhørende tiltak for å nå disse målene. Disse 8 hovedmål var: 1. I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet energi tas opp som en fast rutine. 2. Byggherrer skal få informasjon om energi og enøk i byggesaksbehandlingen. 3. Kommunen skal være en pådriver for etableringen av fjernvarme på Revetal. 4. Kommunens egne bygg og leide arealer skal den totale energibruken pr. m 2 reduseres med 10 % innen 2005, 20 % innen Basis er årsforbruket for Kommunen skal være et forbilde på riktig energibruk, ved å sette krav til energifleksibilitet i egne bygg og leide lokaler. 6. Kommunen skal være en pådriver for lokal næringsutvikling ved utnyttelse av lokale energikilder. 7. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til enøk, vannbåren varme og lokale energikilder. 8. Kommunen skal i tråd med Fylkesplanen arbeide for opprettelsen av et energifond for Vestfold. Fondets formål er å støtte investeringer i alternative energikilder for å oppnå Fylkesplanens mål om at Vestfold skal bli et foregangsfylke innenfor bærekraftig energibruk. Status Gjennomført, og er innarbeidet og videreført i dagens oppgaver. 2. Delvis gjennomført, og får mye sterkere satsing i og med nye byggeforskrifter. 3. Prosjektet ble lagt på is pga dårlig lønnsomhet, men ble likevel bygd nærvarmeanlegg for skole og barnehage. 4. Gjennomført: 10 % reduksjon ble nådd innen 2005, 20 % innen 2012 er fortsatt målet. 5. Gjennomført i den forstand at vi har energifleksibilitet. Denne planen går videre mht riktig energibruk. 6. Delvis gjennomført. 7. Prosjekt gjennomført, men nye tiltak og prosjekter bør igangsettes 8. Ikke gjennomført, da dette viste seg å bli urealistisk, jfr. regionale myndigheter. 6

7 Føringer for kommunens energipolitikk Av viktige føringer for arbeidet med kommunens energipolitikk kan nevnes: Nasjonale mål og mål i Fylkesplanen for Vestfold legges til grunn. Tilslutningen til Lokal Agenda 21. Overordnede føringer fra kommuneplanen : - Re kommune, som samfunn og bedrift, skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser og Stortingets vedtak. - Det skal opprettes et eget miljøforum for Re med medlemmer fra offentlige myndigheter, representanter fra næringslivet og innbyggerne. Miljøforumet skal ha ansvaret for at det utarbeides en overordnet miljøstrategi for Re kommune, hvor energi- og klimaplanen inngår som et av de prioriterte områdene. Miljøforumet følger opp miljøarbeidet i Re fortløpende. - Klima- og energiplanen skal revideres minimum hvert 4. år. - Kommunen skal ved all energiplanlegging, også for eldre bygg, ta utgangspunkt i nye fornybare energiløsninger. Andre valg enn dette skal begrunnes særskilt. Ikke bare økonomiske, men også miljømessige verdier, skal inngå i vurderingene. - I kommunens egne bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % innen Denne målsetting gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon på vel 10 % fra 2002 til De siste 10 % reduksjon er de vanskeligste og vil derfor kreve tunge investeringer. - Det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger for dette søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov (PBL) skal kommunens myndighet til å bestemme energiløsninger, også i private felt, vurderes i hvert enkelt tilfelle. - Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk. Re kommune ble i mai 2007 utpekt som Grønn energikommune i forbindelse med besøk av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Re er en av 22 kommuner, herav én fylkeskommune. Målet med grønne energikommuner er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, fornybar energi, som bioenergi, og å få ned klimagassutslippene i sine kommuner. Kommunene skal, gjennom nettverksarbeid ledet av prosjektledere fra Kommunenes Sentralforbund, blant annet: Forankre satsingen i kommunenes overordnede planlegging og integrere satsingen i kommunens ordinære plan- og styringssystem. Utarbeide energi- og miljøplan, eller sørge for at dette temaet blir innarbeidet i kommunens planarbeid (for Re kommune er dette allerede i gang). Fastsette konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunen. Dokumentere at de har iverksatt konkrete tiltak innen energi- og klimaplanlegging, samt hvilke effekter disse tiltakene har hatt. Formidle sine erfaringer gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. Re kommunestyre vedtok i juni 2007 å etablere et miljø- og klimafond på 5 mill. kroner. Formålet med fondet er å sikre bl.a. utvikling av alternativ/fornybar energi i samarbeid med bl.a. utbyggere og gründere i tråd med kommunens klimamålsettinger. Det er vedtatt egne retningslinjer for fondet. 7

8 Strategi Aktiv og bevisst Kommunen skal aktivt bruke de virkemidler man rår over til å utvikle bruken av og bevisstheten om lokale energikilder i hele kommunen. Årlig oppfølging Rådmannen skal rapportere til hovedutvalget Drift, eiendom og næring og kommunestyret, samt til Re miljøforum. Involvering og verdiskapning Kommunen vil konsentrere seg om realistisk oppnåelige mål, som er etterprøvbare og som har finansiell og ressursmessig dekning. Kommunen vil forsøke å skape bredde i mål og tiltak, slik at ulike grupper blir involvert. Tiltak som kan gi lokal næringsvirksomhet og verdiskapning vektlegges. Informasjon Det er viktig å sikre oppfølging og informere om utviklingen, både internt og eksternt. Rapporteringen skal inngå i kommunens årsrapport og informasjon til innbyggerne. Feie for egen dør Kommunen vil framstå som et godt eksempel og feie for egen dør. 8

9 A: Klima- og energiplan: mål og handlinger Mål 1. KLIMA- OG ENERGIFOKUS I ALL SAMFUNNSUTVIKLING 1.1 Etablere fjern-/nærvarmeanlegg basert på nye fornybare energikilder 1.2 Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel og redusere bruk av privatbil 1.3 Øke bruken av mer CO 2 -nøytralt drivstoff 2. KLIMA- OG ENERGIFOKUS I KOMMUNENS VIRKSOMHET 2.1 Fase ut olje og el som hovedenergikilde i kommunale bygg innen Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg 2.3 Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet 2.4 Kompensere egne klimagassutslipp ved kjøp av utslippskvoter 3. REDUSERT KLIMAGASSUTSLIPP HOS NÆRINGSLIV OG PRIVATE HUSHOLDNINGER Kommunen har her en påvirkerrolle hvor man ønsker å fokusere på følgende områder: 3.1 Øke næringslivets og innbyggernes kunnskap og interesse for klima- og energispørsmål 3.2 Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg 3.3 Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg innen Redusere utslipp av lystgass (N2O) i landbruket 3.5 Redusere bruk av elektrisitet i private bygg 9

10 1 Klima- og energifokus i all samfunnsutvikling 1.1 Etablere fjern-/nærvarmeanlegg basert på nye fornybare energikilder På Revetal Ungdomskole er oppvarmingen konvertert fra elektrisk og olje til pelletsfyring. Kommunen er godt fornøyd med resultatet av konverteringen. Kommunens CO 2 - utslipp er på grunn av dette redusert med ca 267 tonn/år. For mer informasjon; se vedlegg 1. Et fjernvarmeprosjekt i Revetal sentrum ble grundig gjennomgått og forsøkt realisert i 2001, men prosjektet ble ikke realisert pga. dårlig lønnsomhet. Dette hadde først og fremst sin årsak i datidens energipriser og et begrenset kundegrunnlag. Det var også få bedrifter med kompetanse på etablering og drift av biofyrt fjernvarme. Situasjonen 6 år senere er annerledes: andre rammebetingelser, høyere energipriser, større kundegrunnlag, videre utviklingsmuligheter i Revetal, og flere firmaer som har fjernvarme som forretningsområde. Det finnes planer om boligprosjekter i Re der det kan være aktuelt å etablere nærvarmeanlegg. Skjeggestadåsen er det største av disse, der det planlegges å bygge ca. 250 boliger fram til ca Det forventes start av reguleringsarbeid, etappe 1, i Elektrisitet fra nye fornybare energikilder vil fra 2008 få en produksjonsstøtte på 10 øre/kwh. Disse nye forutsetningene kan medføre at en biofyrt energisentral med produksjon av damp, elektrisitet og fjernvarme kan være lønnsomt. Den naturlige løsningen er å overlate etablering og drift av fjernvarmeanlegg til profesjonelle aktører i markedet. Det kan være hensiktsmessig å etablere en arbeidsgruppe for å arbeide med fjernvarme på Revetal. Det vises til omtale foran av kommunestyrets vedtak/etablering av miljø- og klimafond på 5 mill. kroner. Kommunen vil med dette kunne bidra aktivt til støtte for ulike prosjekter, også anlegg omtalt under punkt 1.1. Det er utarbeidet egne retningslinjer for disponering av fondet Handling 1. Gjøre en begrenset sondering med involverte parter og videre en mulighetsvurdering hvor avgjørende faktorer avklares, bl.a. lønnsomhet og finansiering. 2. Utarbeide forprosjekter hvor alle konsekvenser, investeringer, lønnsomhet og organisering blir klarlagt. 3. Politisk behandling. 4. Evt. gjennomføring av prosjektet. Anbud m.v. 5. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner vil kommunen benytte de virkemidler man har i hht. PBL for å legge til rette for fjernvarme og vannbåren varme. 6. Kommunen skal være aktiv med hensyn til å selge inn prosjektet til potensielle eiere og drivere av fjernvarmeanlegg. Dette kan om nødvendig også innebære å fremskaffe den nødvendige dokumentasjon om investeringskostnader, energipotensial og lønnsomhetsvurderinger for potensielle eiere. 10

11 1.1.2 Effekt Utfasing av fyringsolje o Redusert olje- og elforbruk, som fører til redusert CO 2 -utslipp Lokal verdiskaping o Det vil bli behov for trevirke til anleggene, og kan skape nye arbeidsplasser i kommunen 11

12 1.2 Tilrettelegging for ferdsel til fots og sykkel og redusere bruk av privatbil Transport er en stor kilde for utslipp av klimagassen CO 2. Dersom bruken av personbiler reduseres, vil utslippene reduseres tilsvarende Handling Tilrettelegging for mer bruk av buss til arbeidsog fritidsreiser. Samarbeid med Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) om infokampanje, busstilbud og løsninger. Øke kollektivtilbudet fra kommunens tettsteder inn til Revetal sentrum og fra Revetal til nærliggende byer. Arbeide for sammenhengende sykkelveinett gjennom hele Re til sentrumsfunksjoner og videre til nærliggende byer. Styrke sikkerheten til myke trafikkanter og legge til rette for at flere velger å sykle eller gå til jobb, skoler og fritidsaktiviteter. Lage trygge og gode sammenhengende gang- og sykkelveier. Legge til rette for trygg sykkelparkering. Starte ny sykkelkampanje. Kameratkjøring. Kommunen tilrettelegger for en møteplass på sin hjemmeside, hvor interesserte kan melde inn sine transporttilbud eller behov og gjøre avtaler om kameratkjøring. Dette reduserer også pendlerkostnadene for den enkelte betydelig. Flere tjenestebiler til disposisjon for kommunalt ansatte, slik at de ikke behøver sin egen bil i jobbsammenheng, og derfor kan sykle til jobb Over: Gjennomsnittelig reisetid. Under: Reisemåter Kilde: RVU 2005 Hovedresultater for Vestfoldbyen- SINTEF Effekt CO 2 - reduksjon Tilleggseffekt Bedre helsetilstand i befolkningen. (Kostnadskutt helseutgifter og sykefravær) Kostnadskutt bilutgifter = bedre privatøkonomi. Mye av transportbehovet er knyttet til arbeidsreiser: Det var i 2005 registrert sysselsatte bosatt i Re kommune: 41 % arbeider i hjemkommunen. Av de som pendler fra Re til annen kommune er ca 59 % av alle sysselsatte mellom år. 48 % av disse pendler til en annen Vestfoldkommune personer pendler til Re kommune, ca 90 % av disse bor i en annen Vestfoldkommune, og ca 10 % bor utenfor Vestfold (Vestfoldstatistikken, 2005). 12

13 Under følger resultater fra spørreundersøkelse gjort i Vestfoldbyen (Horten, Tønsberg, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Sandefjord og Larvik). Re er ikke representer, men det er sannsynlig at situasjonen i Re kommune ikke skiller seg vesentlig ut i forhold til de landkommunene som er med i statistikken: Sykling i kommunene: I følge reisevaneundersøkelsen fra 2005: 4 av 5 personer i Vestfoldbyen har tilgang til sykkel. Totalt for Vestfoldbyen oppgir 16 % av befolkningen at de sykler daglig. På kommunenivå ligger Horten, Tønsberg og Nøtterøy høyest (18-20 %), og Stokke lavest (11 %). I snitt gjør hver innbygger i Vestfoldbyen 0,21 turer med sykkel hver dag. I 2001 var tilsvarende antall 0,22, og i 1997/98; 0,18. På kommunenivå ligger Horten høyest (0,35), og Stokke og Tjøme lavest (0,12-0,13). Fotturer: I snitt gjør hver innbygger i Vestfoldbyen hver dag 0,62 turer der de går til fots hele veien. I 2001 var antallet 0,51. I 1997/98 lå antallet på dagens nivå: 0,61 fotturer per person og dag. På kommunenivå ligger Horten høyest (0,80), og Stokke lavest (0,40). I sentrumsområdene i Horten, Tønsberg og Sandefjord er antallet oppe i over 1, mens bosatte i de øvrige områdene er nede i mindre enn 0,8 gangturer per person og dag. Over halvparten av turene beboerne i Vestfoldbyen gjør i løpet av en gjennomsnittsdag, utføres av bilfører. Kollektivtilbud: Nesten halvparten av de spurte hadde én eller færre bussavganger per time. (RVU 2005 Hovedresultater for Vestfoldbyen SINTEF) 13

14 1.3 Øke bruken av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Det finnes muligheter for å bruke alternative drivstoffer som bioetanol og biodiesel. Bioetanol krever en spesielt utstyrt motor, mens biodiesel kan brukes på mange typer ordinære dieselbiler Handling Kommunen tar initiativ til å få etablert pumpe med biodrivstoff på bensinstasjonene på Revetal og Svinevoll. Kommunen skal bruke CO 2 -nøytralt drivstoff på alle sine tjenestebiler/maskiner fortest mulig, og seinest innen Ved utskifting av biler og maskiner skal disse være tilrettelagt for alternative drivstoffer Effekt CO 2 - reduksjon. (Kommunens eget forbruk kan beregnes) Positiv signaleffekt ovenfor kommunens innbyggere God reklame for Re kommune utad Bioetanol: Bioetanol og etanol er samme stoff, og det er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Bioetanol blandes ofte med bensin for å lettere kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om å kjøre på biodrivstoffet. I Norge i dag finnes det kun et fåtall bensinstasjoner som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men dette er for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel og bensin. Biodiesel: Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN Noen oljeselskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs - "B2" (2% biodiesel 98% fossilt diesel) - "B5" (5% biodiesel 95% fossilt diesel). Kun 100 % biodiesel er B100. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men er en fornybar energikilde. Kilde: Wikipedia 14

15 2 Klima- og energifokus i kommunens virksomhet 2.1 Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunale bygg Innen 2015 skal olje og elektrisitet fases ut som hovedoppvarmingskilde. Det er i dag 10 fyrhus med oljekjel (se vedlegg 2). Oljeforbruket i kommunale bygg var i 2005 på ca liter olje. Det meste av dette brukes i dag på Røråstoppen skole og Brårsenteret. Kirkevoll skole går i 2007 over fra olje til gass Handling Utarbeide en plan for utskifting av olje og el. som hovedoppvarmingskilde. Det er et mål å ferdigstille planen i Midler for gjennomføring av planen søkes innarbeides i kommunens økonomiplan og årsbudsjett, første gang i økonomiplan Arbeidet er igangsatt. Søke Enova om støtte til utarbeidelse av plan samt konvertering fra olje og el til nye fornybar energi. Installere biokjeler eller varmepumper som hovedoppvarming, evt. nærvarmeanlegg eller solenergi. Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres Resultatmåling Kommunens egen oversikt viser hvor mange bygg som blir konvertert, og hvor mange liter olje forbruket reduseres med. Totalt resulterer kommunens oljeforbruk i dag et CO 2 utslipp på: l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = 133,5 tonn CO 2 Kirkevoll skole gikk over til propangass i 2007, og dette vil føre til et redusert utslipp av CO 2 på ca 9 tonn. Propangass slipper ut 234 gram CO 2 /kwh, mens fyringsolje slipper ut 269 gram CO 2 /kwh. 15

16 2.2 Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg I kommunens eide og leide bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra 2007 til Denne målsettingen gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon på vel 10 % fra 2002 til I kommunale anlegg, som gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA-anlegg m.v., skal også energibruken reduseres Handling - Sentral driftsstyring (SD-anlegg) i aktuelle kommunale bygg (se vedlegg 2). - Revidere enøk- og vedlikeholdsplaner, gjennomføre tiltak etter prioriteringsliste. - Kompestanseheving av ansatte i skoler og barnehager, og motivere til holdningskapende arbeid Den siste 10 %-reduksjon er den tyngste og vil derfor kreve høyere investeringer Resultatmåling Kommunens energioversikt vil vise om forbruket går ned, og eventuelt hvor mye. Måles i kwh på anlegg og i kwh/m 2 i bygg. 16

17 2.3 Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Kjøp av varer og tjenester innebærer også utslipp av klimagasser, både i forbindelse med produksjon av varen og transport. Et eksempel på dette er produkter kjøpt i andre verdensdeler, kontra egenproduserte, lokale produkter. Elektrisitet kjøpt på Nordpool kan ha opprinnelse fra norske vannkraftverk, utenlandske kullkraftverk, kjernekraftverk osv. Dette medfører at elektrisitetsbruken gir en viss grad CO 2 -utslipp. Gjennom kjøp av opprinnelsessertifikater kan man være garantert at strømmen som kjøpes utelukkende kommer fra fornybar energi Handling - Kommunen setter fokus på miljøvennlige innkjøp etter nærmere gitte vurderingskriterier. Eksempel: Kortreist mat prioriteres til institusjoner, kantiner osv. Bruk av resirkulert papir, emballasje/plast, miljøfyrtårnsertifisering e.l. vektlegges før valg av leverandører. - Kommunen vil søke og kjøpe all energi med opprinnelsesgaranti fra fornybar energi f.o.m 2008 og vil arbeide for at innkjøpssamarbeidet i Vestfold gjør det samme. Se vedlegg 3. - Kommunen vil bl.a. gjennom sitt eierskap i VESAR påvirke at utslipp av klimagasseer ved avfallshåndteringen reduseres. 17

18 2.4 Kompensere egne klimagassutslipp ved kjøp av utslippskvoter 1 Internasjonalt finnes det kvoteordninger for CO 2 -utslipp, slik at man kan realisere utslippsreduserende tiltak andre steder i stedet for å kutte i egne utslipp. Dette er rasjonelt dersom kutt i egne utslipp er uforholdsmessig kostbart eller upraktisk/ikke gjennomførbart. Eksempler på at dette gjøres er: Staten, diverse bedrifter/organisasjoner, noen kommuner Handling Kommunen kjøper utslippskvoter for tjenestereiser med fly. Kommunen kjøper utslippskvoter tilsvarende sitt utslipp fra kommunal mobil virksomhet (kjøring, maskiner og utstyr) Det forutsettes at det finnes tilfredsstillende ordninger, som gir sikkerhet for at midlene går dit de skal og blir brukt riktig Resultatmåling Kommunen lager en oversikt over egne CO 2 utslipp, og sammenligner denne år for år, for å registrere reduserte utslipp. 1 Forutsetter gode ordninger, med sikkerhet for at midlene går dit de skal. 18

19 3 Redusere klimagassutslipp hos næringsliv og i private husholdninger 3.1 Øke næringslivets og innbyggernes kunnskap og interesse for klima- og energispørsmål Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til enøk, vannbåren varme og lokale energikilder. De skal også få økt kunnskap om hvordan de kan redusere sitt klimagassutslipp i sitt daglige liv. For å utløse handling, er det nødvendig med kunnskap Handling - Holdningskampanje og informasjon til skoleelever og barn i barnehage. Benytte Enovas Regnmakerne eller Miljolare.no - Ha linker til klima- og energirelaterte internettsider på kommunens internettside, for eksempel: Mediadekninger av relevante prosjekter/saker. - Fortsette med informasjon til innbyggerne, på biblioteket eller lignende. - Oppdatering og informasjon i Renytt. - Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Re Miljøforum. - Gjennom bl.a. VESAR og kommunenes innkjøpssamarbeid arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger - i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall Resultatmåling Spørreundersøkelser før og etter Effekt Større interesse og kunnskap for klima og energisparing. Miljøbevisste innbyggere, som igjen, over tid, fører til lavere klimagassutslipp og energiforbruk. 19

20 3.2 Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Det er et betydelig potensial for å redusere el- og oljeforbruket innenfor alle deler av næringslivet i kommunen. Næringsbygg har ofte et større behov for elektrisitet enn boliger, pga stor behov for både lys og kjøling. På gårdsanlegg er varmebehovet som regel stort. Det finnes flere støtteordninger for konvertering fra olje til bioenergi på gårdsanlegg. Støtteordningene til gårdsanlegg, veksthus mv. bør utnyttes bedre Handling - Informere og oppfordre til bruk av energieffektiv belysning - Informere og oppfordre til konvertering fra el til biofyringsanlegg, metangassanlegg, solenergi eller varmepumpe - Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen 20

21 3.3 Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Fase ut parafin og fyringsolje som energikilde i eksisterende private bygg og boliger innen Handling - Undersøke muligheter for støtte til infokampanje og til investeringene. - Starte kampanjer/enovaprosjekt med mål om utskifting av oljefyrer og parafinovner med fliskjeler, pelletskjeler, pelletskaminer eller varmepumper. Jfr. også forskriftskrav som fra forbyr installering av olje som energikilde, gjelder ved nybygg og totalrestaurering Tilleggshandling Fjerning av gamle nedgravde parafin- og oljetanker med potensiell forurensningsfare. Kommunen skal være behjelpelig med informasjon om løsninger for å uskadeliggjøre tankene der de ligger Resultatmåling Kommunen kan holde oversikt dersom det etableres en støtteordning, premiering eller lignende. Fyringsanlegg er meldepliktige, men det er ikke varmepumpeinstallasjoner. 21

22 3.4 Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Landbruket står for en stor del av utslippet av lystgass i kommunen ( tonn av tonn). En betydelig del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Reduseres utslippene av nitrogenforbindelser til luft og vann reduseres også lystgassutslippene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av utslippene fra landbruket. Dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord. Utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, med kun små svingninger. Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet både med hensyn til utslippenes størrelse og dermed effekten av tiltak samt manglende virkemidler er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger av utslippene er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Det er mulig å redusere lystgassutslippet fra landbruket vesentlig ved å gjennomføre blant annet disse tiltakene: Senking av nitrogeninnholdet i fôr og forbedret foring alle husdyr Redusert nitrogengjødsling av jordbruksareal Handling - Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene. Andre tiltak som kan redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/hydrotekniske tiltak, redusert areal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås - Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser Effekt Utslipp av lystgass i kommunen vil gå ned, men det vil være vanskelig å beregne effekten av tiltak nøyaktig. Dette skyldes den store usikkerheten knyttet til utslippenes størrelse. Det er behov for å forbedre beregningsmetodikken for klimagassutslipp fra jordbruket da disse er svært usikre (spesielt relatert til lystgass hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 59 % for lystgass samlet, og enda mer for jordbruk på landsbasis). Dette gjør videre at effekten av eventuelle tiltak også blir svært usikre, og kostnadsvurderinger av tiltak for å redusere lystgasstap blir tilsvarende usikre. (Kilde: Stortingsmelding ) 22