Meløy kommune. Vedlegg til energi- og klimaplan
|
|
- Didrik Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Meløy kommune Vedlegg til energi- og klimaplan
2 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Innholdsfortegnelse: VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV MELØY KOMMUNE GEOGRAFI, LANDSKAP OG NATUR FOLKEMENGDE I KOMMUNEN KOMMUNIKASJON NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN BYGNINGSMASSE I KOMMUNEN... 8 VEDLEGG 2: STATUS FOR ENERGIFORBRUK OG KLIMAUTSLIPP I MELØY ENERGIFORBRUK Stasjonært energiforbruk i kommunen Mobilt energiforbruk i kommunen Energiforbruk i egne kommunale bygg- og anlegg UTSLIPP AV KLIMAGASSER OG AVFALL CO 2 - ekvivalenter CO 2 (Karbondioksyd) CH 4 (Metan) N 2 O (Lystgass) Avfall VEDLEGG 3: STATISTIKK FOR ENERGIFORBRUK I KOMMUNEN STASJONÆR FORBRENNING I SALTEN TOTALT (GWH) : STASJONÆR FORBRENNING I SALTEN TOTALT PR INNBYGGER (MWH) : MOBIL FORBRENNING I SALTEN VEITRAFIKK (GWH) : MOBIL FORBRENNING I SALTEN VEITRAFIKK PR INNBYGGER (MWH) : VEDLEGG 4: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN CO 2 EKV UTSLIPP AV KLIMAGASSER I ALT, CO 2 EKVIVALENTER 1000 TONN, UTSLIPP AV KLIMAGASSER I ALT, CO 2 EKVIVALENTER PR INNBYGGER TONN, : VEDLEGG 5: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN CO UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - STASJONÆR FORBRENNING TONN, : UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - STASJONÆR FORBRENNING KG/INNBYGGER, : UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - MOBIL FORBRENNING, 1000 TONN, ETTER KILDE, : UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - MOBIL FORBRENNING, KG/INNBYGGER, : VEDLEGG 6: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN CH 4 (METAN) UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CH 4 - KG/INNBYGGER, : VEDLEGG 7: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN N 2 O (LYSTGASS) UTSLIPP AV KLIMAGASSEN N 2 O - KG/INNBYGGER, : VEDLEGG 8: STATISTIKK FOR AVFALL I SALTEN VEDLEGG 9: ORDFORKLARINGER Side 2 av 31
3 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Figurer: Figur 1: Meløy kommune - Kart over kommunen...4 Figur 2: Meløy kommune Befolkningsutvikling mot 2030 (alternativ MMMM -SSB)...5 Figur 3: Meløy kommune Bosettingsmønster...6 Figur 4: Meløy kommune Befolkningssammensetning pr , SSB...6 Tabeller: Tabell 1: Meløy kommune Spredt bosetting 2009, ( Tabell 2: Meløy kommune Befolkningstilvekst , ( Tabell 3: Meløy kommune Utvikling i sammensetning av sysselsettingen (kilde:ssb)...7 Tabell 4: Meløy kommune Antall boliger etter bygningstype...8 Tabell 5: Meløy kommune Utbyggingsplaner med mulige endringer i energibehov...9 Tabell 6: Meløy kommune Totalt energibruk for hele kommunen...10 Tabell 7: Meløy kommune Mobil energiforbruk...11 Tabell 8: Meløy kommune Energibruk i kommunale bygg og anlegg i Tabell 9: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter...13 Tabell 10: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter...14 Tabell 11: Meløy kommune Mobilt utslipp av CO Tabell 12: Meløy kommune Utslipp av CH Tabell 13: Meløy kommune Utslipp av N 2 O...15 Side 3 av 31
4 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Vedlegg 1: Beskrivelse av Meløy kommune Meløy er den nordligste kommunen på Helgeland og har et landareal på 873,2 km 2 (innsjøer medregnet). Meløy grenser til Rødøy og Rana i sør, Beiarn i øst og Gildeskål i nord. Landskapsmessig er kommunen variert med 755 øyer, flere fjorder omkranset av et bratt og alpint fjellandskap, kulturlandskap og isbreer. Kommunen har en kystlinje på 514 km. 1.1 Geografi, landskap og natur Kart over kommunen: Figur 1: Meløy kommune - Kart over kommunen 1.2 Folkemengde i kommunen Meløy har i 2009 en spredt bosetting og består av flere grender: Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km 2 8,3 6,5 16,0 Andel bosatte i tettbygde strø. (%) Tabell 1: Meløy kommune Spredt bosetting 2009, ( Folketallet per 1. januar 2010 var innbyggere. Befolkningstettheten er 8,3 innbyggere per kvadratkilometer. Dette er høyere enn snittet for Nordland fylke, som er 6,5 innbyggere per km 2. Andelen bosatte i tettbygde strøk er 49 %. Dette er lavere enn snittet for Nordland fylke, som er 68 %. Side 4 av 31
5 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Meløy har en spredt bosetting og mange relativt befolkningsrike kretser: Befolkningsmengde i kretsene i Meløy kommune 1. januar 2010 Reipå 702 Engavågen 875 Ørnes 1776 Meløy 193 Neverdal 787 Bolga 111 Glomfjord 1157 Støtt 34 Ågskardet 122 Uoppgitt 94 Halsa 788 I alt 6639 Befolkningsprognose: Kommunen har hatt en nedgang i folketallet på 470 personer i perioden Statistisk sentralbyrås framskriving av folketallet mot 2030 viser en nedgang på 416 personer, som vil gi en folkemengde til personer. Pr 2010 har kommunen en befolkning på personer. Figur 2: Meløy kommune Befolkningsutvikling mot 2030 (alternativ MMMM -SSB) Befolkningstilvekst Fødselsoverskudd Nettoflytting (x) Folketilvekst Tabell 2: Meløy kommune Befolkningstilvekst , ( Side 5 av 31
6 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Bosettingsmønster i kommunen: Figur 3: Meløy kommune Bosettingsmønster Befolkningssammensetning i kommunen: Figur 4: Meløy kommune Befolkningssammensetning pr , SSB Befolkningssammensetningen i kommunen har noenlunde lik fordeling mellom kvinner og menn, med noe overvekt av menn i enkelte aldersgrupper. Av figuren kan vi se at antall eldre vil øke kraftig i de nærmeste 20 årene (eldrebølge). Side 6 av 31
7 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Kommunikasjon Ørnes er trafikknutepunkt for buss- og båtforbindelser. Hurtigruta anløper Ørnes daglig på nord- og sørgående. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen, som går mellom Bodø og Sandnessjøen, anløper Bolga, Grønøy, Ørnes og Støtt daglig på nord- og sørgående. Det er hurtigbåt- og fergeforbindelse mellom Ørnes og de bosatte øyene, samt søndre del av kommunen. Det er bussforbindelse to ganger daglig til Bodø. Riksvei 17 er hovedfartsåre for veitrafikken gjennom kommunen. 1.4 Næringslivet i kommunen Meløy kommune har et variert næringsliv med betydelig virksomhet innen industri, primærnæring, turisme og offentlig- og privat tjenesteyting. Kommunen hadde sysselsatte i fjerde kvartal Sysselsatte Andel (%) (%) Alle næringer % 6,5 % Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 % 5,5 % Sekundærnæringer ,9 % 11,4 % Tjenesteytende næringer ,3 % 6,0 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr ,4 % -7,6 % Undervisning ,3 % 20,2 % Helse- og sosialtjenester ,0 % 0,3 % Andre sosiale og personlige tjenester ,7 % -7,8 % Uoppgitt ,5 % -30,4 % Tabell 3: Meløy kommune Utvikling i sammensetning av sysselsettingen (kilde:ssb) Sterkest vekst: Undervisning, 20,2 % Sterkest reduksjon: Andre - uoppgitte, -30,4 % Primærnæringen Primærnæringene jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske og oppdrett utgjør 9,3 % av sysselsettingen. Kommunen har 70 gårdsbruk, som hovedsakelig driver med melkeproduksjon, storfe og sau. I 2008 var det dekar jordbruksareal i drift. Meløy har dekar utmark som kan produsere skog. Av disse er dekar naturskog og dekar kulturskog. Meløy utgjør deler av to reinbeitedistrikt. Grensen mellom disse går inn i Glomfjorden og sørover over Svartisen. Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt og Saltfjellet reinbeitedistrikt består av totalt ti sidaandeler med totalt 47 personer direkte tilknyttet. 92 personer er registrert som heltids fiskere (blad B) og 25 personer registrert som fiskere på deltid (blad A). Meløy har gjennom mange år vært en oppdrettskommune, hovedsakelig innenfor oppdrett av laks. De siste årene er det gitt flere konsesjoner på oppdrett av torsk, og per mars 2009 er ett anlegg satt i drift. Side 7 av 31
8 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Sekundærnæringen Sekundærnæringene industri og håndverk utgjør 32,3 % av sysselsettingen. I Glomfjord har det vært en betydelig utvikling de siste årene, med etablering av flere nye industribedrifter og mange nye ansatte. Mer enn 800 personer har sitt daglige virke i Glomfjord Industripark. På Halsa er det satset på marin industrivirksomhet, som har om lag 50 ansatte. Tertiærnæringen Tertiærnæringene handel og tjenesteyting - utgjør 57,7 % av sysselsettingen. Kommunesenteret Ørnes er trafikknutepunkt for buss- og båtforbindelser og har et godt utbygd offentlig og privat tjenesteytende næringsliv. Svartisen har vært kommunens største turistattraksjon siden tidlig på 1900 tallet og blir årlig besøkt av om lag turister. Pendling: I Meløy har sysselsatte sitt bo- og arbeidssted i kommunen (4. kvartal 2007). 245 personer med bosted i kommunen pendler til andre nordlandskommuner. Ytterligere 238 personer pendler til andre deler av landet, inkl. offshorevirksomhet. 231 personer bosatt i andre nordlandskommuner pendler til arbeidssted i Meløy. 50 personer pendler til Meløy fra sitt bosted i andre fylker. 1.5 Bygningsmasse i kommunen Boliger etter bygningstype: Boliger Andel 09 (%) Enebolig ,0 Tomannsbolig ,4 Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,5 Boligblokk ,2 Bygning for bofellesskap ,5 Andre bygningstyper ,3 Totalt: ,0 Tabell 4: Meløy kommune Antall boliger etter bygningstype Meløy kommune har en andel på 76,0 % eneboliger i kommunen. Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Side 8 av 31
9 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Planer for utvidelse og etablering/avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Krets Utbyggingsplaner Reipå Flere mindre tiltak i Reipå havn Forretningsbygg Reipå sentrum Ørnes Ørnes sentrum utbygging på ny fylling med rundkjøring, forretninger, boliger, renseanlegg m.m. Vollvikrabben 18 eneboliger og 11 leiligheter Ørnes Panorama 28 leiligheter Lamarkgården 22 leiligheter + forretninger Neverdal Ingen større utbyggingsplaner Glomfjord Glomfjord Industripark nye fabrikkanlegg og infrastruktur er under bygging Leiligheter ved Lille Glomvatnet (B508) - 14 leiligheter Halsa Utvidelse Ewos fabrikkanlegg (I601) Motorsportanlegg Æsøya (A601) Hytteområde Forøya (H601) tidlig planfase Ågskardet Ingen større utbyggingsplaner Engavågen Nordtun boligområde tidlig planfase Grønøy havn (HA801) Hyttefelt H802 Grønøy Hyttefelt H107 Åmøya tidlig planfase Hyttefelt Åmøyhavn + Jektholmen småbåthavn (HA102) Meløya Tre prosjekter i ulike planfaser på Ytre Meløy med selveierhytter, utleiehytter og rorbuanlegg, til sammen om lag 50 enheter. Bolga Ingen utbyggingsplaner Støtt Ingen utbyggingsplaner Tabell 5: Meløy kommune Utbyggingsplaner med mulige endringer i energibehov Side 9 av 31
10 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Vedlegg 2: Status for energiforbruk og klimautslipp i Meløy Statusområdene for kartlegging i egen kommune er følgende: Energiforbruk (stasjonært - og i egne bygg og anlegg og mobilt) Utslipp av klimagasser og avfall (stasjonært og mobilt) 2.1 Energiforbruk Faktorer som påvirker etterspørsel og forbruk i kommunen Det er flere faktorer som vil påvirke energiforbruket og utviklingen av de forskjellige energibærerne. I det følgende er det satt opp noen eksempler. Energipriser har hatt en økende tendens og er høyere i andre land i Europa. Det er sannsynlig at prisene vil holde seg på et høyt nivå sammenlignet med historiske priser. Prisforskjellene mellom ulike energibærere. Prisforskjellen mellom ulike energibærere vil påvirke fordelingen mellom disse. Økonomiske konjekturer. Rentenivå, kronekurs og levestandard vil påvirke både pris på energi og forbruket av energi. Befolkningsutvikling. Befolkningsutviklingen vil påvirke forbruket. Rammebetingelser. Rammebetingelsene for ulike energibærere vil påvirke satsingen og prisnivået på disse. Teknologisk utvikling. Utviklingen i teknologi vil påvirke energieffektiviteten, men også utviklingen i bruk av flere teknologiske hjelpemidler som har behov for energi. Endring i bebyggelse. Endret boforhold vil påvirke forbruket. Større andel av hytter, overgang til rekkehus/leiligheter og færre personer pr. boenhet (unge flytter og de eldre blir igjen) vil påvirke utvikling av forbruket Stasjonært energiforbruk i kommunen Totalt energiforbruk for hele kommunen: Meløy Kommunen (GWh) Pr.innbygger (MWh) Energikilde: Elektrisitet 325,8 313,4 334,3 48,2 46,7 50,2 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 16,2 16,2 14,9 2,4 2,4 2,2 Gass 8,5 9,1 8,4 1,3 1,4 1,3 Bensin, parafin 15,4 14,8 14,1 2,3 2,2 2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 57,4 66,1 64,3 8,5 9,8 9,7 Tungolje og spillolje 1,6 2,9 2,2 0,2 0,4 0,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 424,9 422,5 438,2 62,9 62,9 65,8 Tabell 6: Meløy kommune Totalt energibruk for hele kommunen Stasjonært energiforbruk i kommunen - i Salten - kan ses på side 16. Stasjonær energiforbruk i kommunen - pr innbygger i Salten - kan ses på side 17. Side 10 av 31
11 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Mobilt energiforbruk i kommunen Meløy Kommunen (GWh) Pr.innbygger (MWh) Energikilde: Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 13,3 12,8 12,1 2,0 1,9 1,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 14,4 15,7 17,4 2,1 2,3 2,6 Tungolje og spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 27,7 28,5 29,5 4,1 4,2 4,4 Tabell 7: Meløy kommune Mobil energiforbruk Grafisk presentasjon av Salten: Mobilt energiforbruk, veitrafikk - i Salten - kan ses på side 18. Mobilt energiforbruk, veitrafikk pr innbygger i Salten - kan ses på side Energiforbruk i egne kommunale bygg- og anlegg Energiforbruket i kommunale bygg i Meløy utgjorde nærmere ti mill. kilowattimer i Skjemaet under viser en grovkartlegging av energiforbruket i en del kommunale bygg i Meløy. Her er bare tatt med offentlig bygg som Enova har normtall for, det vil si skoler, barnehager, sykehjem og kontorbygg. Enovas normtall er noe forenklet og hentet fra Enova håndbok 2004 Manual for Enøk normtall. Basert på alder, areal og energiforbruk i 2008 er det gjort en beregning av sparepotensialet. I flere av barnehagene er det et betydelig sparepotensiale i forhold til Enovas normtall. Utover dette er det rimelig sikkert at det er et sparepotensiale i store deler av kommunens bygningsmasse. I det videre arbeidet må det gjøres mer nøyaktige beregninger for hvert enkelt bygg. Ingen av kommunens bygg benytter fyringsolje, kun elektrisitet. Side 11 av 31
12 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Energiforbruk i egne kommunale bygg og anlegg; Bygg / anlegg Byggeår Areal Normtall Sparepot. BTA kwh kwh/m2 kwh/m2 % Reipå skole , Ørnes skole , Spildra skole , / Neverdal skole , / 166 * Glomfjord skole , Halsa skole , / 122 * Enga skole , Meløy skole , / Bolga skole , Sum skoler Reipå barnehage , Fjøshaugen barnehage , Spildra barnehage , Neverdal barnehage , Glomfjord barnehage , / 134 * Halsa barnehage , Vall barnehage , Sum barnehager Ørnes sykehjem , Vall alders- og sykehjem , Sum sykehjem Meløy rådhus , Meløy gamle rådhus , Sum kontorbygg * = Deler av bygget har ulike byggeår og derfor ulike normtall. Energiforbruk, normtall og eventuell sparepotensiale må vurderes nærmere i de ulike deler av bygget. Tabell 8: Meløy kommune Energibruk i kommunale bygg og anlegg i 2008 Side 12 av 31
13 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune Utslipp av klimagasser og avfall Inneholder følgende undertema: CO 2 -ekvivalenter CO 2 (Karbondioksyd) CH 4 (Metan) N 2 O (Lystgass) Avfall CO 2 - ekvivalenter CO 2 -ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO 2 har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensiale (GWP-verdi) enn CO 2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO 2 - ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. Meløy kommune har hatt følgende utslipp i perioden : Meløy Kommunen (1000 tonn) Pr. innbygger (tonn) Energikilder: Sum Co2- ekvivalenter ,9 83,3 91,2 85,4 72,1 65,4 Tabell 9: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter Grafisk presentasjon av Salten: Utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) - i Salten - kan ses side 20. Utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) pr innbygger i Salten - kan ses side 21. I Salten er de to industrikommunene Meløy og Sørfold som har størst utslipp av klimagasser. Utslippstallene er hentet fra SSB og viser utslipp av klimagassene karbondioksid CO 2, metan CH 4 og lystgass N 2 O, omregnet i CO 2 -ekvivalenter. Meløy kommunes totale utslipp i 2007 var 436 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter. Mer enn 90 % av dette utslippet er relatert til prosessutslipp av tonn lystgass fra industri, som omregnet med en faktor på 310 utgjør om lag 402 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter. For Meløys vedkommende er det en klar nedgang i utslippene fra 1991 til De siste utslippstallene for 2008 viser en ytterligere reduksjon til 325 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter, se figuren under Side 13 av 31
14 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune CO 2 (Karbondioksyd) CO 2 -utslipp ved stasjonær forbrenning: Meløy Kommunen (1000 tonn) Pr. innbygger (kg) Energikilder: Olje- og gassutvinning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri og bergverk 8,0 6,0 10,0 8,0 9,0 8,0 1129,6 857,1 1471,5 1183,6 1340,3 1200,7 Andre næringer 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 141,2 142,9 147,1 148,0 148,9 150,1 Private husholdninger 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 141,2 142,9 147,1 148,0 148,9 150,1 Forbrenning av avfall og deponigass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 10,0 8,0 12,0 10,0 11,0 10,0 1412,0 1142,9 1765,7 1479,5 1638,1 1500,8 Tabell 10: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter Grafisk presentasjon av Salten: Utslipp av CO 2 v/stasjonær forbrenning - i Salten - kan ses på side 22. Utslipp av CO 2 v/stasjonær forbrenning pr innbygger i Salten - kan ses på side 23. Mobilt CO 2 utslipp i kommunen CO 2 -utslipp ved mobilt forbrenning (veitrafikk): Meløy Kommunen (1000 tonn) Pr. innbygger (kg) Mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin 4,0 4,0 4,0 3,0 3,0 3,0 564,8 571,4 588,6 443,9 446,8 450,2 Tunge kjøretøy: bensin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lette kjøretøy: diesel etc. 1,0 1,0 1,0 2,0 2,0 3,0 141,2 142,9 147,1 295,9 297,8 450,2 Tunge kjøretøy: diesel etc. 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 282,4 285,7 294,3 295,9 297,8 300,2 Motorsykkel - moped 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Innenriks luftfart 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skip og båter 2,0 2,0 3,0 3,0 3,0 3,0 282,4 285,7 441,4 443,9 446,8 450,2 Annet 2,0 3,0 3,0 3,0 4,0 4,0 282,4 428,6 441,4 443,9 595,7 600,3 Utenriks sjøfart 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utenriks luftfart 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 11,0 12,0 13,0 13,0 14,0 15,0 1553,2 1714,3 1912,9 1923,4 2084,9 2251,2 Tabell 11: Meløy kommune Mobilt utslipp av CO 2 Grafisk presentasjon av Salten: Utslipp av CO 2 v/mobil forbrenning - i Salten - kan ses på side 24. Utslipp av CO 2 v/mobil forbrenning pr innbygger i Salten - kan ses på side 25. Side 14 av 31
15 Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune CH 4 (Metan) Meløy kommune registrerer følgende utslipp av klimagassen Metan (CH 4 ) CH 4 -utslipp kommune: Meløy Kommunen (tonn) Pr. innbygger (kg) Energikilder: Sum kommune ,7 47,7 52,1 46,5 43,8 45,0 Tabell 12: Meløy kommune Utslipp av CH 4 Grafisk presentasjon av hele Salten: Utslipp av CH 4 - i Salten pr innbygger - kan ses på side N 2 O (Lystgass) N 2 O-utslipp kommune: Meløy Kommunen (tonn) Pr. innbygger (kg) Energikilder: Sum kommune ,0 256,4 279,6 261,7 217,9 196,9 Tabell 13: Meløy kommune Utslipp av N 2 O Grafisk presentasjon av hele Salten: Utslipp av N 2 O - i Salten pr innbygger - kan ses på side Avfall Kommunen er tilknyttet en felles interkommunal renovasjonsordning, gjennom Iris Salten Iks. Alle 9 kommunene i Saltenregionen er med i denne ordningen. Nasjonalt ser vi en økning i generert avfallsmengde på ca 30 % fra år 2000 til Størst økning fra år 2000 til 2008 er farlig avfall med 63 % (se vedlegg 8 på side 28, for nærmere info). For kommunene i Salten ser vi en enda kraftigere økning fra 2001 til 2009 på ca 45 %, og da spesielt de 2 siste årene (2006/2007). Pr innbygger har kommunene i Salten økt sitt husholdningsavfall fra 300 kg til ca 438 kg i perioden (se vedlegg 8 på side 28, for nærmere informasjon om den enkelte kommune). Deponiforbudet fra 1 juli 2009, som medfører at det vil være forbudt å deponere nedbrytbart avfall vil på sikt redusere utslipp av CH 4 (metan) fra deponiet. Pr i dag samles metangassen opp og avfakles på anlegget. Side 15 av 31
16 Vedlegg 3: Statistikk for energiforbruk i kommunen 3.1 Stasjonær forbrenning i Salten totalt (GWh) : (tilbake) Kilde: SSB Side 16 av 31
17 3.2 Stasjonær forbrenning i Salten totalt pr innbygger (MWh) : (tilbake) Kilde: SSB Side 17 av 31
18 3.3 Mobil forbrenning i Salten Veitrafikk (GWh) : (tilbake) Kilde: SSB Side 18 av 31
19 3.4 Mobil forbrenning i Salten Veitrafikk pr innbygger (MWh) : (tilbake) Kilde: SSB Side 19 av 31
20 Vedlegg 4: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen CO 2 ekv. 4.1 Utslipp av klimagasser i alt, CO 2 ekvivalenter 1000 tonn, (tilbake) Kilde: SSB Side 20 av 31
21 4.2 Utslipp av klimagasser i alt, CO 2 ekvivalenter pr innbygger tonn, : (tilbake) Kilde: SSB Side 21 av 31
22 Vedlegg 5: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen CO Utslipp av klimagassen CO 2 - stasjonær forbrenning tonn, : (tilbake) Kilde: SSB Side 22 av 31
23 5.2 Utslipp av klimagassen CO 2 - stasjonær forbrenning kg/innbygger, : (tilbake) Kilde: SSB Side 23 av 31
24 5.3 Utslipp av klimagassen CO 2 - mobil forbrenning, 1000 tonn, etter kilde, : (tilbake) Kilde: SSB Side 24 av 31
25 5.4 Utslipp av klimagassen CO 2 - mobil forbrenning, kg/innbygger, : (tilbake) Kilde: SSB Side 25 av 31
26 Vedlegg 6: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen CH 4 (Metan) 6.1 Utslipp av klimagassen CH 4 - kg/innbygger, : (tilbake) Kilde: SSB Side 26 av 31
27 Vedlegg 7: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen N 2 O (Lystgass) 7.1 Utslipp av klimagassen N 2 O - kg/innbygger, : (tilbake) Kilde: SSB Side 27 av 31
28 Vedlegg 8: Statistikk for avfall i Salten (tilbake) Husholdningsavfall totalt pr kommune: Kilde SSB Side 28 av 31
29 Husholdningsavfall i kommune pr innbygger: Kilde: SSB Side 29 av 31
30 Vedlegg 9: Ordforklaringer Biobrensel Bioenergi Biogass Brukstid CO2- ekvivalenter Drivhuseffekten Effekt Energi Energibruk Energibærer Energieffektivitet Energikilde Energiplaner Energisparing Enøk Energitekniske definisjoner Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan foreligge i fast, flytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets, briketter, flis, bark, biodiesel etc Energi fra fornybare ressurser som ved, tre, flis, halm, avfall (den delen av avfallet som er biologisk materiale: mat, papir etc.) CO2 utslipp ved forbrenning av bioenergi regnes ikke med i klimagassutslipp fordi bioenergi er fornybar. Gass som dannes ved nedbryting av organisk avfall uten oksygentilgang, f. eks i et avfallsdeponi eller i egne råtnetanker. Hovedbestanddel er metan (CH4). Forholdet mellom energibruk eller produksjon per år (kwh) og maksimal effekt (kw). Uttrykkes som ekvivalent antall timer pr år ved full kapasitetsutnyttelse. Klimagassene har ulike evne til å varme opp atmosfæren. For å kunne sammenligne bidraget til økning av drivhuseffekten fra de ulike klimagassene, regnes de om til CO2-verdier, og mengdene kalles da CO2 ekvivalenter. Omregningsfaktor for de vanligste klimagassene er: Karbondioksid CO2 1 Metan NH4-21 Lystgass N2O Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekt. Arbeid eller energi per tidsenhet. Målenheten er Joule/sekund = Watt Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kwh) eller joule (J). Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc. Bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, f.eks et byggs eller en bedrifts energibruk. Med det menes den totale energien som objektet benytter seg av og bruker til å avgi varme eller utføre arbeid av ulike slag. Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull og gass kan også være energibærere. Et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energibruket. Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Fellesbetegnelse på ulike planer for kartlegging av framtidig oppdekking av energibehovet i et nærmere definert geografisk område. Knyttet til tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert ytelse. Senking av romtemperaturen er et typisk sparetiltak. Energiøkonomisering oppfattes gjerne som den delen av energieffektivisering som er lønnsom. Dersom etterisolering reduserer energiutgiftene så mye at de dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det som enøk. 1 watt-time (Wh) = 3600 wattsekunder (Ws) 1 kilowatt-time (kwh) = 1000 Wh 1 megawatt-time (MWh) = 1000 kwh 1 gigawatt-time (GWh) = 1000 MWh Side 30 av 31
31 Enova Fjernvarme Fornybare energikilder Fossilt brensel / fossil energi Klimagasser Klimanøytral Konsesjon Mobilt forbruk og utslipp Normtall Nye fornybare energikilder Prosessutslipp Spillvarme Stasjonært forbruk og utslipp SFT SSB Tariff Vannbåren varme Varmepumpe 1 terawatt-time (TWh) = 1000 GWh Enova SF ble etablert i 2001 for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De tar initiativ til og fremmer mer effektiv energibruk, økt produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Dette gjøres hovedsakelig gjennom programmer rettet mot de områdene hvor det kan dokumenteres størst effekt i form av spart, omlagt eller produsert energi. Enovas virksomhet finansieres gjennom et energifond, og Enovas energifond finansieres med påslag på nettariffen som etter 1. juli 2004 er på 1 øre per kwh. Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Fjernvarme kan forsyne tettsteder, deler av byer eller en hel by fra en eller flere varmesentraler. Solenergi, vannkraft, bioenergi, vindkraft, bølgekraft, jordvarme. Alle disse har sin kilde i solenergien og har et kort kretsløp og fornyelsestid. Fossilt brensel / fossil energi er fellesnavnet for karbonholdige materialer med biologisk opprinnelse og som har gjennomgått omdannings- og lagringssprosser i jordskorpen og som kan utnyttes som brensel. Olje, bensin, parafin, kull, propangass, naturgass osv. Fossilt brensel / fossil energi er ikke fornybart, i motsetning til bioenergi. Gasser som påvirker klimasituasjonen: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF6) og hydrofluorkarboner (HFK). Gassene slipper gjennom inngående solvarme, men tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorden. De fleste klimagassene finnes naturlig, og livet på jorden er avhengig av denne prosessen som også kalles drivhuseffekten. Redusere klimagassutslippene til et absolutt minimum, for så å betale klimakvoter for det som eventuelt står igjen. Tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller fjernvarmeanlegg. Forbruk i mobile kilder; typisk biler, lastebiler, traktorer, lystbåter og yrkesbåter etc. og utslipp fra disse. Angir hvilket energibehov det er mulig å oppnå (kwh/m2) etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. Omfatter solenergi, bioenergi, vindenergi, bølgeenergi m.fl. Begrepet brukes for å skille ut storskala vannkraft. Selv om dette i høyeste grad er en fornybar energiform, regnes teknologien som fullt kommersielt utviklet. Omfatter alle utslipp til luft som ikke er knyttet til forbrenning. Det er industriprosesser, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, m.v. Her overskuddsvarme fra kjølevann Forbruk i bygninger og produksjonsprosesser. Eksempelvis olje- og gassfyrkjeler, i større bygninger, i villaer, i industriprosesser eller parafinovner til oppvarming av bolig. Statens forurensningstilsyn Statistisk Sentralbyrå Tariff er det samme som pris. Tariffen for elektrisk strøm består av tre ledd: nettleie (overføring), kraftpris (energi) og offentlige avgifter. Varme (energi) som utveksles mellom varmt og kaldere vann/andre medier og luft. Eksempelvis vannrør i gulv. En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca 3 ganger så mye varme som den mengden elektrisitet som tilføres. Side 31 av 31
Fauske kommune. Vedlegg til Energi og klimaplan
Fauske kommune Vedlegg til Energi og klimaplan 30.09.2010 Innholdsfortegnelse: 1 BESKRIVELSE AV FAUSKE KOMMUNE... 4 1.1 GEOGRAFI, LANDSKAP OG NATUR... 4 1.2 FOLKEMENGDE I KOMMUNEN... 5 1.3 KOMMUNIKASJON...
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Gol kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 4. Innhold. Energi- og klima klimainformasjon og begreper
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimainformasjon og begreper Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimainformasjon og begreper... 1 Kort om aktuelle energiformer... 3 Energi
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerByggsektorens klimagassutslipp
Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
Detaljer1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)
VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerLokal Energiutredning 2009 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerSørfold kommune-plan. Energi- og klimaplan Sørfold kommune Kurt P Hjelvik
Sørfold kommune-plan Energi- og klimaplan 2011-2014 Sørfold kommune 7.2.2011 Kurt P Hjelvik Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Klimautfordringen... 3 1.2 Statlige føringer... 3 1.3 Kommunale vedtak...
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerStatistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen
Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.
DetaljerLokal energiutredning Nord-Aurdal kommune
Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerNorske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss
Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerEnergi- og klimaplan
Herøy kommune Energi- og klimaplan Visjon: Kommunen for vekst og utvikling, bygd på trivsel, trygghet og miljøbevisthet. Foto: Erlend Haarberg Foto: Erlend Haarberg Vedtatt av Herøy kommunestyre i møte
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerEnergi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon
Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerKlima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908
Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og
DetaljerLokal Energiutredning 2007 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerGiske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sykkylven Ørskog Ålesund. Energi- og klimaplan Del 1- Status 2009
Giske Haram Norddal Sandøy Skodje Stordal Stranda Sykkylven Ørskog Ålesund Energi- og klimaplan Del 1- Status 2009 Utarbeidet av: Norconsult AS Juni 2009 Revisjon 1-07.12.2009 Side:2 av 107 Innhold 1 Faktagrunnlag
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
Detaljer23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020
23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og
DetaljerStatistikk. Folkemengde totalt
Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerEnergikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet
Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner
DetaljerKLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007
KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerVedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Sortland kommune
Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
Detaljer9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)
Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)
DetaljerBioenergidag for Glåmdalsregionen
Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet
DetaljerLokal energiutredning Øystre Slidre kommune
Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerGruppe 4 Bygg og anlegg
Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerEnergiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap
Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-
DetaljerKlimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no
Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune
DetaljerProduksjon av bioenergi i Telemark
Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerLokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005
Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerBARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT
BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT Statistikkdokument for kommuneplan samfunnsdelen Relevant statistikk er hentet primært fra SSB sin statistikkbank. I tillegg foreligger en del statistikk i forskjellige
DetaljerStatistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.
HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens
Detaljer