Kvifor er staving så vanskeleg?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kvifor er staving så vanskeleg?"

Camilla Hoff
7 år siden
Visninger:

1 Kvifor er staving så vanskeleg? Astrid Skaathun

3 Ortografiske bokstavsekvensar Mor; saft; kamerat Hjul; eld; jeg Yoghurt; scene; psykologi; diesel

4 Staving - omgrepsavklaring Spelling Skriftleg/munnleg staving Staving = koma fram til bokstavsekvens Lydering = ta utgangspunkt i bokstavsekvens Skriftleg staving = ordskiving Staveutvikling/utvikling av rettskrivingsferdigheit/ tileigning av ortografi

5 Er staving vanskeleg? Tidleg i skriftspråklæringa: Staving er lettare å læra enn ordgjenkjenning (lesing) Seinare i skriftspråklæringa: Ordgjenkjenning (lesing) er lettare enn staving Stavevanskar er meir vedvarande og meir resistente mot intervensjon enn lesevanskar Kvifor er det så vanskeleg å læra staving til dei som slit?

6 Fakta frå eige arbeid Skaathun, A. (2007). Staveferdigheit. Ei undersøking av stavetileigning i norsk barneskole Staveferdigheit etter eitt års opplæring predikerer staveferdigheit gjennom heile barneskolen

8 Frekvensanalyse av ord i skolestilar 22 ord: 10/22 alfabetisk regulær stavemåte (vi i så en på til da når å tok) 12/22 ikkje alfabetisk regulær stavemåte (og jeg var det fikk kom med gikk som hadde men skulle)

9 Barns læring Barns læring generelt: Handlar vanlegvis om tileigning gjennom å gjera nye røynsler og delta i nye situasjonar Handlar også i nokon grad om tileigning av spesifikke fakta eller spesifikke måtar å utføra ting på

10 Barns læring Barns læring av eit talespråk: Handlar vanlegvis om tileigning gjennom å gjera nye røynsler og delta i nye situasjonar (først gjennom forsøk på å kommunisera munnleg og etter kvart gjennom å kommunisera munnleg) Handlar også om tileigning av spesifikke fakta eller spesifikke måtar å utføra ting på (gjennom fokus på dei talte orda som kode for meining og gjennom fokus på talespråkets reglar og konvensjonar)

11 Barns læring Barns læring av eit skriftspråk: Handlar vanlegvis om tileigning gjennom å gjera nye røynsler og delta i nye situasjonar (først gjennom forsøk på å lesa og skriva sidan gjennom lesing og skriving) Handlar også om tileigning av spesifikke fakta (gjennom fokus på bokstavar og bokstavkombinasjonar som kodar for talelydar og gjennom fokus på skrivne ord som kodar for meining) Og det handlar om tileigning av spesifikke måtar å utføra ting på (gjennom fokus på dei ulike reglane og konvensjonane for korrekt bruk av skriftspråket, i form av lesing og skriving)

12 Skriftspråkleg opplæring

13 Staveopplæring

14 Staveopplæring fokus på kommunikasjon Det første og det største bodet: Elevane må sjølv bruka skriftspråket dei må sjølv gjera røynsler og røynslene må på ein eller annan måta vera positive nok til at dei vil fortsetja med å lesa og skriva.

15 Staveopplæring fokus på kodar Stavelæring via to tilnærmingsmåtar via bokstavar som kodar for talelydar = alfabetisk tilnærming via skrivne ord (som heilskap) som kodar for talte ord = heilordstilnærming

16 Staveopplæring fokus på kodar Frekvensar i språket legg føringar for tilnærmingsmåtane Nødvendig å minska den kognitive børa

17 Staveopplæring fokus på kodar Det andre bodet: ikkje berre lydmetode eller heilordsmetode, men begge delar takk!

18 Staveopplæring fokus på konvensjonar Døme på norsk konvensjonell bruk av alfabetet: Den alfabetiske koden handlar eigentleg om grafem-fonemsamband, men fonemgrafemomkoding er ikkje einsbetydande med lyd-bokstavomkoding Nokre talelydar kan me ikkje skriva med berre ein bokstav (sj/skj, kj/tj, ng) Nokre glidande overgangar mellom talelydar(diftongar) skriv me ved hjelp av vokalkombinasjonar (ai, ei, au, øy)

19 Staveopplæring fokus på konvensjonar Døme på norske ortografiske konvensjonar: Alfabetisk regularitet kan overstyrast av: semantiske omsyn (skilja mellom meiningane til orda). Døme: jul/hjul; vil/vill; har/hard; ti/tid fonetiske omsyn (skilja mellom lang og kort vokal). Døme: To konsonantar etter kort vokal, men ein konsonant etter lang vokal. Døme: sop - sopp

20 Stavopplæring fokus på konvensjonar morfologiske omsyn (Preservera morfologien i ordet). Døme: Hus-et Endingsmorfemet et som indikerer bestemt form av intetkjønnsord. Døme: Ver-ande Endingsmorfemet ande som indikerer presens partisippforma til ulike verbal. Døme: Mot-tatt; bill-ett; all-tid Samansetjing av morfem. etymologiske omsyn (Preservera opphavet til ordet). Døme: Yoghurt, diesel

21 Staveopplæring fokus på konvensjonar reglar (Regulera stavemåtane). Døme konsonantforenkling (falt; sunt); ikkje j framføre i, y, ei og øy (gikt, kyr, geit, gøy).

22 Kort oppsummert Det første og største bodet for norsk staveopplæring er fokus skriftspråkleg kommunikasjon for alle Det andre bodet er begge deler takk! Både fokus på alfabet og heilord Det tredje bodet er systematisk fokus på alfabetiske og ortografiske konvensjonar

23 Norsk ortografisk ferdigheit Byggverk: Tileigna ortografisk korrekte bokstavsekvensar Indre støttestruktur: Tileigna norske alfabetiske kodar Ytre støttestruktur: Tileigna norske ortografiske konvensjonar

24 Pedagogisk/spesialpedagogisk profesjon Kva tid og korleis byggjer ein opp hovudfundamentet? Kva tid og korleis byggjer ein støttestruktur?

Like dokumenter

Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering. Elevbok A s Arbeidsbok A s.

Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 2. klasse Skuleåret: 2018/19 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald