Henvisingsrutiner til Radiologiske us.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Henvisingsrutiner til Radiologiske us."

Transkript

1 Henvisingsrutiner til Radiologiske us. Indikasjoner for MR og CT Radiologisk avd. Helse FørdeF Konrad Hvidsten avdelingsoverlege

2 Hensiktsmessig bruk av en radiologisk avdeling Retningslinjer for leger 5. utgave 2003 The Royal college of Radiologists London Originalens tittel: Making the Best Use of a Department of Clinical Radiology: Guidelines for Doctors Norsk oversettelse : Gunnar Sandbæk og Ole Drabløs, Aker Universitetssykehus Disse guidelines har vært v fundamentet for EU-versjonen som ble oversatt til norsk av dr. med. Gunnar Sandbæk i 2001

3 Retningslinjer for henvisning til bildediagnostikk Ingen rigid begrensning av klinisk praksis, snarere et konsept som s vil kunne bidra til god henvisningspraksis, og være v et hjelpemiddel for henvisende leger til å utnytte radiologiske avdelinger optimalt. Utarbeidet av eksperter innen europeisk radiologi og nukleærmedisin i samarbeid med UK college of Radiologists. Ikke soloutspill fra radiologer, enighet påp tvers av spesialistgrenser om både berettigelse og innhold. Sentralt i retningslinjene står r strålehensyn, kontrastmiddelassosiert nyresvikt (CIN), særlig hos diabetikere med allerede redusert nyrefunksjon, samt alvorlige allergiske reaksjoner ved bruk av jodholdige,, kontrastmidler. Retningslinjene bør b r kunne bidra til reduksjon av befolkningens stråledose knyttet til radiologisk diagnostikk. Retningslinjene måm tilpasses lokale forutsetninger.

4 Retningslinjer lokal tilpasning Ideelt skulle alle radiologiske avdelinger kunne utføre alle us. som retningslinjene anfører som ønskelig/optimal billeddiagnostisk utredning av alle kliniske problemstillinger. Den ideelle verden finnes imidlertid ikke. Retningslinjene er åpenbart basert påp virksomheten ved store radiologiske enheter (regionsykehus). Retningslinjene måm derfor justeres/tilpasses mindre avdelinger, basert påp lokale forskjeller i totale ressurser - der følgende f faktorer er bestemmende : - Tilgjengelig type utstyr lokalt. - Laboratorie-/maskin maskin-kapasitet. - Radiolog/radiograf kompetanse. - Radiolog/radiograf kapasitet. Disse faktorer begrenser repertoaret i mellomstore og små radiologiske avdelinger.

5 Hvorfor slike retningslinjer? Relevante og gyldige i hele EU-omr området og ellers internasjonalt. Kan bidra til reduksjon i antall henvisninger og til redusert bruk av medisinsk stråling. Laget for å samle, vurdere og implementere stadig økende kunnskapsmengde om hva som er best radiologisk praksis og derigjennom forbedre den kliniske iske praksis. Ment som veiledning for henvisende leger. Bidra til forbedring av klinisk virksomhet. Disse retningslinjene skal ikke brukes av bestillere av helsetjenester til å begrense radiologens frihet til å velge undersøkelse slik at hver enkelt pasient kan bli undersøkt mest mulig hensiktsmessig. Radiologens rolle i å rettferdiggjøre en undersøkelse kelse forblir sentral, og er avhengig av aktuell problemstilling hos hver enkelt pasient.

6 Mål l for bildediagnostisk utredning Bidra til sikrest mulig diagnose. Minst mulig ubehag og bivirkninger for pasienten. Lavest mulig kostnad. Meningsfull undersøkelse : Resultatet, positivt eller negativt, skal bidra til å bekrefte eller avkrefte legens diagnose, og bør b r (skal?) medføre en endring i behandlingsopplegget. Det utføres et ikke ubetydelig antall radiologiske us. som ikke oppfyller disse krav, og som dermed medfører unødvendig stor stråledose til pasientene og til befolkningen.

7 Hovedårsaker til unødvendig bruk av radiologiske undersøkelser 1. Gjentagelse av u.s. som allerede er utført. For eks. ved eget sykehus? annet sykehus? privat inst.? ) Har u.s. allerede blitt utført? 2. Det er usannsynlig at resultatet får f r konsekvenser for behandlingen. Forventet positivt svar er veldig usannsynlig eller ler Forventet positivt resultat er irrelevant. (degenerativ columnasykdom like normalt hos eldre som grått hår). h Behøver jeg undersøkelsen? 3. Undersøkelser som gjøres for ofte. Kontroll før f r sykdomsendring kan detekteres eller behandlingseffekt kan evalueres. Behøver jeg undersøkelsen nå n? 4. Feil undersøkelse i forhold til klinisk problemstilling. Metoder innen diagn.. radiologi endres raskt ved tvil diskutere med radiolog før f r henvisning. Er dette den beste undersøkelsesmetoden? 5. Mangelfull konkretisering av den aktuelle kliniske problemstilling som den radiol.. u.s. forventes å gi svar på. p Dårlig henvisning kan medføre til valg av feil metode eller prosedyre. Har jeg forklart spørsm rsmålsstillingen påp en relevant måte m? 6. Overundersøkelse. En del leger tenderer til å støtte tte seg til radiologiske u.s. i større grad enn andre. Noen pasienter føler f seg trygge ved å bli henviste og undersøkte. Utføres det for mange undersøkelser?

8 Statens Strålevern - Strålevernforskriften Bruk av radiologiske us er en akseptert del av medisinsk praksis og er berettiget hvis den kliniske nytten for pasienten langt overstiger den lille strålerisikoen. Risiko for cancerutvikling er trolig liten for enkeltindividet pga. små stråledoser, men pga. det store antallet undersøkte pasienter pr. år r kan dette forårsake rsake en del cancertilfeller ( Lancet, Vol 636, January 31, 2004). Selv små stråledoser er ikke helt uten risiko, men ikke noe lineært forhold dose risiko. Derfor forsøke å redusere unødvendig bestråling, særlig s ved å unngå unødvendige og gjentatte us. Hver enkelt pasient skal vurderes nøye n m.h.p.. indikasjon, røntgen r us. skal bare utføres dersom utfallet av us. får f r behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. (Berettigelse). Kontinuerlig evaluering av us. - protokoller, apparatur etc. (Optimalisering).

9 Dosegrenser (Statens Strålevern) Yrkeseksponerte : 20 msv pr år i en 5 års periode, max. 50 msv i ett år forutsatt at kumulativ dose i perioden ikke overskrider 100 msv. Befolkningen : Max. 1 msv pr år ( rtg oversikt abdomen). Høyere dose enkelte år tillates dersom den ikke overskrider 5 msv pr år. Pasienter : Ingen dosegrense for stråling i medisinsk øyemed. Nytte kontra risiko skal avveies i hvert enkelt tilfelle Behandlingsmessige konsekvenser? Abort tilrådes ved 100 msv.

10 Diagnostisk prosedyre Typisk effektiv dose (msv) Tilsvarende antall rtg. thorax Omtrent tilsvarende periode med naturlig bakgrunnsstråling1 Ekstr. og ledd (unntatt hofte) <0,01 <0,5 <1,5 dager Thorax front 0, dager Caput 0,07 3,5 11 dager Thorakalcolumna 0, måneder Lumbalkolumna 1, måneder Hofte 0, uker Bekken 0, måneder Abdomen 1, måneder Urografi 2, måneder Oesophagus 1, måneder Ventrikkel måneder Tynntarmspassasje måneder Colon ,2 år CT caput 2, år CT thorax ,6 år CT abdomen eller bekken ,5 år Skjelettscintigrafi (Tc-99m) Thyroidea (Tc-99m) Dynamisk hjerte (Tc-99m) Nyre Renografi (Tc-99m) PET helkropp > > 500 1,8 år 6 måneder 2,7 år 6 måneder > 4,5 år

11 Kontrastmiddelreaksjoner Jodholdig rtg.kontrast Straksreaksjoner : Lette (varme, metallsmak, kvalme/brekn brekn.) - insidens mellom 3-12%. 3 Alvorlige reaksjoner eller anafylaksi - 1 pr Risikofaktorer : Kjente allergier (skalldyr/sj( skalldyr/sjømat/jod/medikamenter). Spesielt obs. : Multiallergikere. Asthma / KOLS. Hjertesvikt og dehydreing. Kontraindikasjon : Tidligere kontrastmiddelreaksjon! Seinreaksjoner : Vanligvis ukompliserte, opptrer mer enn 1 t etter injeksjon, vanligvis etter 3 timer til 2 dager, forsvinner innen 1 uke. Kløende utslett. Skjeldne,, kun hos 2 3 %. Visipaque - seinreaksjoner med kløende utslett kan opptre etter sås lang tid som 1 uke etter kontrast-us us. - kløende generelt utslett, ufarlig. Kalles feilaktig for jodallergi fordi det finnes jod i kontrastmidlene, men det er en reaksjon påp den injiserte substansen og ikke nødvendigvis n en immunologisk reaksjon påp jod.

12 Kontrastmiddelindusert nefropati (CIN) Rtg.kontrast S-kreatinin stigning påp mer enn 44 mmol/l i løpet l av 3 dager etter kontrast injeksjon. Risikofaktorer : forhøyet S-kreatinin S (særlig hos diabetikere), dehydrering, hjertesvikt, høy h y alder, nefrotoxiske medikamenter, diabetikere som står r påp peroral diabetesmedisin. (Metformin/Glucophag) Rtg.. kontrast kan i verste fall indusere akutt nyresvikt hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Oppgi aktuell S- Kreatinin (aller sikrest er GFR) i remissen. Ved normal nyrefunksjon må Metformin/Glucophag eller tilsvarende medikament seponeres før f us., og først f påbegynnes p etter 48 t - og kun når n r nyrefunksjon/kreatinin igjen er normal (kontroll hos egen lege). Ved redusert nyrefunksjon seponeres Metformin/Glucophage Glucophage,, 48 t. før f r us. Behandlingen gjenopptas tidligst 48 t etter kontrastinjeksjon, og kun hvis uforandret kreatinin nivå,, eller kreatininverdi er tilbake til utgangspunktet fra før f r us. med kontrast. Vanskelig å håndtere en slik differensiereing logistisk logisk konsekvens av dette : Helse FørdeF : Alle pas. seponerer Metformin/Glucofag 48 timer før f r us. med rtg.kontrast,, og behandlingen gjenopptas 48 t etter us. Når N kreatinin er normal eller tilbake til utg.pkt.

13 Kontrastmiddelreaksjoner MR kontrast (Gadolinium) Pas. med normal nyrefunksjon : Trygt vanligvis ingen bivirkninger ingen risiko for alvorlig kontrastmiddelreaksjon. Pas. med moderat redusert nyrefunksjon ( GFR ml/min ) eller ukjent nyrefunksjon : Obs. følgende f risikofaktorer : Anamnese påp sykdom i nyrer/urinveier. Tidligere kirurgi i nyrer/urinveier. Diabetes. Høy y alder ( > 70 år r ). Redusert effektivt blodvolum (dehydrering, blødning, hypotensjon,, hjertesvikt, levercirrhose. Samtidig bruk av nefrotoxiske medikamenter (NSAID, visse antibiotica, cytostatica, immundepr.. midler). GFR/Kreatinin Kreatinin-verdier målt i løpet l av siste uke bør b r foreligge når n r disse risikofaktorer foreligger. Pas. med sterkt redusert nyrefunksjon ( GFR < 30 ml/min ) : Risiko for utvikling av : Nefrogen systemisk fibrose (NSF) : - sjelden, men meget alvorlig sykdom som - fører til fibrose i hud og i mange indre organer - kan ha dødelig d delig utgang NSF er bare observert hos pas. med sterkt redusert nyrefunksjon (GFR < 30 ml/min), men også moderat redusert nyrefunksjon (GFR mellom 30 og 60 ml/min) anses s som en relativ risiko for utvikling av NSF etter Gadoliniumholdig kontrastmiddel.

14 Henvisningen (Rekvisisjonen) Alle innkomne henvisninger prioriteres samme dag eller dagen etter er de mottas. Informasjon i henvisningen danner eneste mulige grunnlag for f prioritering. Radiologens eneste opplysningskilde med hensyn til hvordan man skal s tilnærme seg problemstillingen og planlegge bildediagnostikken påp en optimal måte. m Må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at det tydelig framgår r hvilken diagnostisk eller klinisk problemstilling rekvirenten ønsker besvart gjennom undersøkelsen. Avgjørende for at riktig utredningsmåte te blir valgt og at eventuelle spesialbilder blir tatt. Ved tvil om en undersøkelse er nødvendig, n eller hva som er beste undersøkelsen ved aktuelle problemstilling, bør b r radiolog konsulteres. Må inneholde opplysninger om risikofaktorer/kontraindikasjoner kontraindikasjoner. Radiologen vil da kunne endre undersøkelsesprotokoll eller konvertere til annen modalitet. Opplysninger om nyrefunksjon (Kreatinin( Kreatinin/GFR) måm angis ved alle us. som betinger injeksjon av rtg.kontrast,, f. eks. urografi og en rekke CT-us us.. (hals, thorax,, abdomen). Også relevant ved MR-unders undersøkelser der MR-kontrast kan bli aktuelt.

15 Generelle regler for Ø.Hj.. henvisning Alle pas. til Ø.Hj.. us. ved radiologisk avd. skal meldes pr. tlf. Pas. skal ikke møte m uanmeldt i radiol.avd.,., kan skape unødv dv.. konflikt. - På dagtid meldes til radiol. avd. s ekspedisjon. - På vakttid meldes til vakthavende radiograf. Tlf.avtale skal gjøres med radiol.avd.,., tlf. bare til vakhavende kliniker som sås tar imot pas. påp vegne av radiologisk avd., skal ikke skje. Ikke all Ø.Hj.. er Ø.Hj.. i den forstand at us. måm gjøres umiddelbart. Mye kan vente til radiologens aktive tid i vakt, eller til neste dag påp dagtid. Telefonmelding viktig for å avtale tidspunkt for us. Eks. : Dyp venetrombose til UL gjøres ikke påp vakttid påp kveld/natt. Pas. kan evt. beh.. med lavpotent antikoagulantia og us. neste dag. Pas. skal ha med adekvat utfylt henvisning/rekvisisjon. Det skal fremgå av henvisningen hva som skal skje med pas. etter us.: Skal pas. hjem? Tilbake til henvisende lege? Videre til spesialist? (må være avtalt telefonisk med vedkommende spesialist påp forhånd). Radiologen skal ikke være v den som må m ordne opp for pasienten etter avsluttet us. Radiologen er ikke behandlende lege!!

16 Radiologisk avdelings bemanning påp vakttid FSS : Radiografbemanning : Kveld hverdag : 2 radiografer Dagtid og kveld Lø/sø L : 2 radiografer Natt hverdag/helg : 1 radiograf (+ 1 bakvakt) Radiologbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radiolog i hjemmevakt Mange vakter : Overlege i primærvakt rvakt En del vakter : Ikke kompetent LIS i forvakt (hjemmevakt) Overlege i bakvakt (hjemmevakt) Enkelte vakter : Kompetent t LIS i forvakt (hjemmevakt) Overlege i bakvakt (hjemmevakt) FLORØ : Stengt kveld/natt/helg. FSN : Radiografbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radio FSL : Radiografbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radiograf (hjemme - beredskap) Radiologbemanning : Kveld/natt/helg Som FSN. FSN og FSL : Noen helger (og enkelte uker) uten vikar : : 1 radiolog (hjemme - beredskap) Vakt dekkes av en av de andre seksjonene via felles PACS.

17 Computertomografi CT Snittbilder ved hjelp av ioniserende stråler (rtg.unders( rtg.undersøkelse). Betydelige tekniske framskritt de siste årene med bla raskere flersnitts maskiner (Multislice) gjør r det mulig å samle 3D data mens pasienten holder pusten 1 gang. Nye diagnostiske muligheter, men medfører høye h stråledoser til pasientene. Fristende å gjøre us mer omfattende enn nødvendig. n Rekvisisjonene blir mindre spesifikke. CT us. er økende fra pr. år r (1983) til (1993).

18 Produksjon FSS FLO FSN FSL FSS FLO FSN FSL FSS FLO FSN FSL FSS FLO FSN FSL CT MR UL CR MAM NM ANG SUM

19 CT Kun svært fåf indikasjoner for å bruke CT som primærunders rundersøkelse. Indikasjoner for akutt (Ø.Hj(.Hj.).) CT : - Cerebrale katastrofer - Alvorlige traumer. Multitraume pasienter. - Akutt lungeemboli. - Aortadisseksjon/Rumpert aneurysme. - Alvorlige, akutte/subakutte ryggplager med pareseutvikling. Ved akutte henvisninger til CT bør b r det foreligger en forhåndsavtale med kliniker som tilser pasientene etter avsluttet us. Radiologen skal ikke måtte m avgjøre hva som skal skje med pas. etter us.

20 Indikasjoner CT/MR Columna : MR beste us metode for intraspinal bløtdelspatologi. Cervical - og thoracal - avsnittet : MR som regel nødvendig. n Lumbal - avsnittet kan kartlegges påp CT, vanligvis kun 3 distale skiverom ved spørsm rsmål om ischias (Skivepatologi/prolaps/rotaffeksjon rotaffeksjon,, og skjelettpatologi). Pas. s alder og modalitetenes ulike tilgjengelighet spiller inn for valget av CT/MR. Collum - Ikke CT eller MR primært rt - Bør r kartlegges med Ultralyd først. f Rekvisisjonen - funn ved klinisk us er ofte viktigere enn anamnestiske opplysninger. Lasegue? Sensibilitet? Kraft? Utstrålende smerter, sphinctertonus. Aktuelle symptomers varighet og evt. progresjon meget viktig ig for prioritering!! Radiologisk avdeling mottar en rekke henvisninger til CT/MR utredning av uspesifikke ryggsmerter av varierende varighet. Nasjonalt ryggnettverk, 2002 : Ved uspesifikke ryggsmerter er det vanligvis ikke nødvendig n å henvise til bildediagnostikk. Vedvarende smerter ut over uker bør b r utredes. Unntak : ved såkalte s røde flagg.

21 CT/MR Muskel/Skjelett/ledd : Skal primærleger rleger henvise eller kun spesialist (ortoped)?? IS ledd og kjeveledd : MR eller CT avhenger av problemstilling, tilgjengelighet, og pasientens alder. Kar : I stadig større grad CT angiografi fremfor MR angiografi. Hode, hals, ekstremiteter,, aorta med greiner (nyrearteriestenose/viscerale kar) CT angiografi : kort undersøkelsestid for pas., men tidkrevende billedtolkning. CT angiografi påviser kalk i tillegg til stenosegrad. MR : lang undersøkelsestid, tidkrevende billedtolkning. MR tenderer til over-estimering estimering av stenosegrad. CT oftest mer korrekt. Urologiske problemstillinger : UL førstevalg f (ingen strålebelastning) ved de fleste kliniske problemstillinger henvist fra primærleger, rleger, evt. CT/Urografi (kontrast). Ved typisk nyresteinsanfall vil urografi være v aktuelt, men i økende grad benyttes lavdose CT for å påvise konkrementer og finne evt. andre årsaker til smertene. Typisk nyresteinsanfall trenger ikke Ø.Hj.. billeddiagnostikk - undersøkelse innen 2 uker.

22 Thorax Lungeemboli : CT nødvendig n for å stille diagnosen. D-DimerDimer!! Egen lungeemboliprotokoll med kontrast, som vanskelig lar seg kombinere med annen nen utredning. Normal rtg. thorax sier ingenting om evt. Lungeemboli. Lungeemboli-CT kun indisert påp innlagte pas. som Ø.Hj..Hj.-us., - trenger ikke taes om natten uten at pas. er meget dårlig d (livstruende situasjon). Utredning av påvist p patologi (Tumor) påp røntgen thorax : CT med kontrast. Mistanke om interstitielle lungesykdom : HRCT spesialus.. uten C. Lymfom - utredning/responskontroll : CT med kontrast. MR : Ingen plass i utredning av lunge/thorax patologi. (bl.a. pga. respirasjonsartefakter og pulsasjonsartefakter)

23 Abdomen/Bekken Samtlige parenkymatøse organer : lever, pancreas,, galleveier, nyrer og urinveier, milt, aorta og i de fleste tilfeller også resterende retroperitoneum for lymfeknuter. kan us. utmerket med UL, særlig s hos slanke pas. Adipøse pasienter kan være v vanskelige å undersøke påp UL, opplys om dette i rekvisisjonen! Her vil alternativet være v CT. slanke pasienter og barn, samt unge kvinner, skal alltid til UL primært. rt. CT abdomen ved inkonklusiv UL og fremdeles klinisk mistanke om konkret patologi. CT abdomen ved påvist p cancer for evaluering/kontroll av spredning. Aldri CT abdomen som primærunders rundersøkelse for mistanke om sykdom i G-I-tractus. CT abdomen skal ikke brukes som screening for diffuse abdominalplager. eller fordi pas. ønsker det (stråledose, obs: kontrastreaksjon, obs: nyresvikt). REKVISISJONEN MÅ PRESENTERE RELEVANT PROBLEMSTIILING fordi : ULIKE UNDERSØKELSESPROTOKOLLER FOR ULIKE PROBLEMSTILLINGER!! MR kan være v re aktuell metode for parenkymatøse organer hvis UL og CT ikke er konklusiv, men ikke som generell bukundersøkelse kelse. Kun indisert påp enkelte organspesifikke problemstillinger, for eksempel MRCP. UL-unders undersøkelse med ultralydkontrast (luftbobler i mikrostørrelse rrelse 1 my). Meget god us. for differensiering mellom malign og benign b prosess i lever. Sikrere diff.diagnose enn påp CT ved : HCC, FNH, hemangiom,, metastase.

24 Gastrointestinal tractus Ved mistanke om prosesser i GI tractus vil alltid endoscopi eller konvensjonell røntgen us være v primær us.- metode. UL/CT nyttig supplement for påvisning p av spredning. RTG COLON - Bør r ikke utføres påp fertile kvinner og unge pasienter (40 år r??) pga. relativt stor stråledose. Disse bør b r henvises til colonoscopi primært rt dersom de skal utredes. God henvisning med opplysninger om funn ved klinisk us. er viktig : Palpable oppfylninger?, endret avføringsm ringsmønster? nster? Funn ved ano/rectoscopi rectoscopi, hemofec. Ved diagnostisert cancer recti : MR bekken utføres preoperativt for stadieinndeling og planlegging av behandling. Spesialprotokoll, skal kun utføres påp henvisning fra kirurg.

25 Magnettomografi - MR Ingen ioniserende stråling. Bør r benyttes der CT og MR gir lik informasjon dersom begge metodene e er tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid. OBS : lange ventelister påp MR medfører at vi omgjør r en del MR-henvisninger til CT. Kontraindikasjoner : aneurysmeklips (oppgi når n r og hvor pasienten er operert), pacemaker, metalliske fremmedlegemer i orbita og i bløtdeler ellers i kroppen, cochleaimplantater, ryggmargsstimulatorer, smertepumper. Dette måm framgå av sjekkliste vedlagt henvisning, fordi MR da er en farlig undersøkelse. Osteosyntesemateriale i bein er ingen kontraindikasjon,, men gir artefakter som forstyrrer diagnostikken. Sjekkliste også viktig av andre grunner for planlegging av us. Lang us.tid.. Klaustrofobi? Usikkerhet med hensyn påp kontrindikasjoner skal diskuteres med radiolog. Mange henviste pasienter gir lange ventelister og medfører at pasienter som hadde trengt en rask us. måm vente lengre enn nødvendig. n

26 MR Avd. mottar en rekke henvisninger til us av muskel/skjelettsystemet, met, særlig s rlig ledd. Ofte positive funn, særlig s knær., men mange funn har ingen relevans, medfører ingen terapeutisk konsekvens. Er slike undersøkelser berettiget når n r der generelt er svært lange ventelister?? Athrose påvises påp vanlige røntgenbilder. r OBS : CT ikke indisert!! Arthritt/osteomyelitt - mistanke skal framgå i remissen, pas. skal eventuelt ha i.v.. kontrast, og us måm planlegges for dette. Tidl. ryggopererte pas. (prolapsopererte) skal ha MR kontrast, og måm planlegges annerledes enn ordinære re ryggundersøkelser. Skulder : Dersom traumatisk betingede plager måm dette framgå tydelig av henvisningen slik at pasienten evt. kan planlegges for en MR artrografi. MR-arthrografi tidkrevende, først f leddpunksjon i gjennomlysning med installasjon av rtg.kontrast for verifisering av nål n intraarticulært rt,, deretter installasjon av MR-kontrast og deretter MR us. MR-arthrografi gjøres i Helse Førde F ved FSN, ikke ved FSS. Mange MR-unders undersøkelser krever MR-kontrast kontrast. NB: Nyrefunksjon. Kreatinin (evt. GFR) av ny dato måm oppgis i henvisningen. Nervøse se pasienter kan med fordel fåf med beroligende tablett som inntas en ½ time før f r us.

27 MR - relevante indikasjoner Hva kan MR si noe om? Egentlig det aller meste av kroppens bløtvev tvev. Muskler, sener, menisker, ligamenter, korsbånd, brusk (labrum, leddbrusk). skjelettstruktur/beinmarg (myelomatose( myelomatose), artritt/synovitt, osteomyelitt. Intrakraniell patologi (tumores( tumores/metastaser/ /metastaser/demyeliniserende sykdom). Intraspinale forhold (ryggmarg/nerver, skiverom/prolaps). Bløtvevstumores (sarcom,, lipom). Abdomen (MRCP), bekken (utredning av gynekologisk cancer, rectumcancer, cancer, prostata). Kar (arterier og vener) MR angio, sinusvenetrombose. Fra primærhelsetjensten rhelsetjensten i praksis hovedsaklig pas. med problemer fra : - Muskel /skjelett systemet og ledd : Hofte, kne, skulder albue, ankel/fot, eventuelt håndledd/hh ndledd/hånd. nd. bløtdeler (tumor, rupturer, uavklarte smertetilstander). - Rygg /Nakke : Prolaps/rotaffeksjon rotaffeksjon MR har i praksis ingen plass i akutt-medisin Rad. avd. har ikke MR-beredskap på vakttid. MR kapasitet for liten i off. helsevesen, merkes særlig s i Helse Førde F privat suppl.. mangler. Indikasjon for MR styres dessverre mer av manglende kapasitet enn n av diagnostiske muligheter.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus CT thorax Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus Innhold Selve undersøkelsen Henvisninger Indikasjon Oppfølging av lungenoduli Protokoller Pakkeforløp for lungekreft

Detaljer

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Medisinsk

Detaljer

Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum

Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum Gastrointestinalkanalen består av en serie hulrom fra leppene til anus som har varierende kaliber og lengde. Vi er avhengige av disse

Detaljer

Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator t-fjeld@diakonsyk.no

Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator t-fjeld@diakonsyk.no Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator t-fjeld@diakonsyk.no Eksempler på uberettigete undersøkelser Gjentagelse av undersøkelser som allerede er utført Usannsynlig

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - - Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom 6. semester Prof. Per Kristian Hol OUS Lever galle pancreas Disposisjon Fokale leverlesjoner Benigne Cyster Hemangiom Fokal nodulær hyperplasi (FNH)

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Kompetanse i radiologisk avdeling Radiografer CT Komplekst utstyr Kunnskap og opplæring nødvendig Høyt

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis Referansegruppen for muskelskjelettlidelser I Norsk Forening for Allmennmedisin RÅD OG ANBEFALINGER

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Erfaringer med spektral CT i onkoradiologisk hverdag

Erfaringer med spektral CT i onkoradiologisk hverdag Erfaringer med spektral CT i onkoradiologisk hverdag Claudius Steinfeldt-Reisse Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Hovedproblemstillinger innen onkologisk radiologi Deteksjon av malignitetssuspekt

Detaljer

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital

Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital 140 nye tilfeller hos barn under 15 år årlig i Norge 75% overlever På verdensbasis

Detaljer

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2013

Velkommen til Novembermøte 2013 Velkommen til Novembermøte 2013 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Eva G. Friberg, seksjonssjef Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Gardermoen,

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

CT Colografi - en kort innføring

CT Colografi - en kort innføring CT Colografi - en kort innføring Bjørn Løndalen Anette Berger Bugge Unilabs Røntgen Majorstuen Historikk Første gang beskrevet i 1994 - SGAR av Vining & Gelfand Kommersielt tilgjengelig i 1995 Bruken økt

Detaljer

Multimedia og PACS: Radiologisk kommandobro. Et prosjekt ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet 2005

Multimedia og PACS: Radiologisk kommandobro. Et prosjekt ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet 2005 Multimedia og PACS: Radiologisk kommandobro Et prosjekt ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet 2005 Hensikt Gi rutinemessig tilgang perifert til sentral kompetanse Redusere behovet for utenlandske og andre

Detaljer

Radiologisk anatomi: Introduksjon

Radiologisk anatomi: Introduksjon Radiologisk anatomi: Introduksjon - radiologiske metoder og teknikker for fremstilling av de forskjellige anatomiske strukturer Hans-Jørgen Smith Avdelingsleder, professor dr.med. Avdeling for radiologi

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem CT og PET gir komplementær anatomisk og molekylær informasjon respektivt, der PET gir spesifisitet til anatomiske funn og CT presis lokalisasjon av metabolsk aktivitet.

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem CT abdomen Generell utredningsundersøkelse

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax Om indikasjoner for protokollen Protokollen innebærer primært en lungeundersøkelse, dosen er lavere enn ved standard CT thorax, og gir dårligere fremstilling av

Detaljer

JOBBGLIDNING. Sonografprosjekt ABD, SL 2012/13

JOBBGLIDNING. Sonografprosjekt ABD, SL 2012/13 JOBBGLIDNING Sonografprosjekt ABD, SL 2012/13 Hvorfor jobbglidning i Helse Midt-Norge? Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn følgende fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år:

Detaljer

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Hoften fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Bedre i fjor- Den Trønderske Foten Hofter (og knær) fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF IKT i hverdagen Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF Bruker Carestream i dag Valgt som regional RIS/PACS-leverandør i HSØ vinteren 2013 Carestream valgt som RIS/PACS leverandør

Detaljer

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. anskaffelse av polikliniske radiologitjenester fra private leverandører

KRAVSPESIFIKASJON. anskaffelse av polikliniske radiologitjenester fra private leverandører Vedlegg 3 KRAVSPESIFIKASJON for anskaffelse av polikliniske radiologitjenester fra private leverandører Saksnummer: 15/00597 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1. INFORMASJON... 2 2.0 FORMÅL OG

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft

LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft m1 LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft Ulf Aasebø,, avd leder lunge avd og Prof.II Merete Postmyr, klinikkrådgiver og prosjektleder Lysbilde 1 m1 meduaa; 03.10.2011 Hva er Lean? Betyr

Detaljer

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013

IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster. Hilde Rolandsen Anne Pauline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 IKT-prosjekter i Helse Nord - Utfordringer og gevinster 1 Hilde Rolandsen Anne auline Anderssen Tromsø, 31. oktober 2013 Anskaffelsen Riksrevisjonens rapport ~420 millioner over 4 år + forutsetninger og

Detaljer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

Representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i

Representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i Representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i Norge Reviderte/nye referanseverdier Årsaker til dosevariasjon Eva G. Friberg og Anders Widmark Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Statens

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Nasjonal innrapportering av representative doser

Nasjonal innrapportering av representative doser Nasjonal innrapportering av representative doser Reviderte/nye referanseverdier Årsaker til dosevariasjon Eva G. Friberg og Anders Widmark Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern Innhold

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Eivind Reitan, avdelingssjef Radiologisk avdeling Før X-ray Røntgenfilm Lyskasser Mørkerom Demonstrasjoner Papir og penn Nå Digitalisering

Detaljer

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen? Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø.

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Hvorfor Fysikerne ønsket: Kartlegging av problemundersøkelser Utgangspunkt for optimaliseringsarbeid

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

MR KONTRAST OG NYRESYKDOM

MR KONTRAST OG NYRESYKDOM MR KONTRAST OG NYRESYKDOM Høstmøtet, Norsk Indremedisinsk Forening Oslo, den 27/10 2011 v. overlege Jakob Anker Jørgensen Disposisjon MR kontrast midler Nefrogen systemisk fibrose klinikk og et historisk

Detaljer

5.3 10 11 m. Hydrogenkjerne Masse Ladning Spinn

5.3 10 11 m. Hydrogenkjerne Masse Ladning Spinn Apparatur 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 5.3 10 11 m Hydrogenkjerne Masse Ladning Spinn Spinn ΔE = 2.4 10-26 J ΔE 64 Mhz foton Avansert anvendelse: Diffusjon BOLD Blood Oxygen Level Dependent

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HENVISNING TIL BILDEDIAGNOSTIKK

RETNINGSLINJER FOR HENVISNING TIL BILDEDIAGNOSTIKK RETNINGSLINJER FOR HENVISNING TIL BILDEDIAGNOSTIKK Utarbeidet av eksperter innen europeisk radiologi og nukleærmedisin I samarbeid med UK Royal College of Radiologists Samordnet av Den europeiske kommisjon

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Røntgen thorax Av Sven Weum

Røntgen thorax Av Sven Weum Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer