Henvisingsrutiner til Radiologiske us.

Transkript

1 Henvisingsrutiner til Radiologiske us. Indikasjoner for MR og CT Radiologisk avd. Helse FørdeF Konrad Hvidsten avdelingsoverlege

2 Hensiktsmessig bruk av en radiologisk avdeling Retningslinjer for leger 5. utgave 2003 The Royal college of Radiologists London Originalens tittel: Making the Best Use of a Department of Clinical Radiology: Guidelines for Doctors Norsk oversettelse : Gunnar Sandbæk og Ole Drabløs, Aker Universitetssykehus Disse guidelines har vært v fundamentet for EU-versjonen som ble oversatt til norsk av dr. med. Gunnar Sandbæk i

3 Retningslinjer for henvisning til bildediagnostikk Ingen rigid begrensning av klinisk praksis, snarere et konsept som s vil kunne bidra til god henvisningspraksis, og være v et hjelpemiddel for henvisende leger til å utnytte radiologiske avdelinger optimalt. Utarbeidet av eksperter innen europeisk radiologi og nukleærmedisin i samarbeid med UK college of Radiologists. Ikke soloutspill fra radiologer, enighet påp tvers av spesialistgrenser om både berettigelse og innhold. Sentralt i retningslinjene står r strålehensyn, kontrastmiddelassosiert nyresvikt (CIN), særlig hos diabetikere med allerede redusert nyrefunksjon, samt alvorlige allergiske reaksjoner ved bruk av jodholdige,, kontrastmidler. Retningslinjene bør b r kunne bidra til reduksjon av befolkningens stråledose knyttet til radiologisk diagnostikk. Retningslinjene måm tilpasses lokale forutsetninger.

4 Retningslinjer lokal tilpasning Ideelt skulle alle radiologiske avdelinger kunne utføre alle us. som retningslinjene anfører som ønskelig/optimal billeddiagnostisk utredning av alle kliniske problemstillinger. Den ideelle verden finnes imidlertid ikke. Retningslinjene er åpenbart basert påp virksomheten ved store radiologiske enheter (regionsykehus). Retningslinjene måm derfor justeres/tilpasses mindre avdelinger, basert påp lokale forskjeller i totale ressurser - der følgende f faktorer er bestemmende : - Tilgjengelig type utstyr lokalt. - Laboratorie-/maskin maskin-kapasitet. - Radiolog/radiograf kompetanse. - Radiolog/radiograf kapasitet. Disse faktorer begrenser repertoaret i mellomstore og små radiologiske avdelinger.

5 Hvorfor slike retningslinjer? Relevante og gyldige i hele EU-omr området og ellers internasjonalt. Kan bidra til reduksjon i antall henvisninger og til redusert bruk av medisinsk stråling. Laget for å samle, vurdere og implementere stadig økende kunnskapsmengde om hva som er best radiologisk praksis og derigjennom forbedre den kliniske iske praksis. Ment som veiledning for henvisende leger. Bidra til forbedring av klinisk virksomhet. Disse retningslinjene skal ikke brukes av bestillere av helsetjenester til å begrense radiologens frihet til å velge undersøkelse slik at hver enkelt pasient kan bli undersøkt mest mulig hensiktsmessig. Radiologens rolle i å rettferdiggjøre en undersøkelse kelse forblir sentral, og er avhengig av aktuell problemstilling hos hver enkelt pasient.

6 Mål l for bildediagnostisk utredning Bidra til sikrest mulig diagnose. Minst mulig ubehag og bivirkninger for pasienten. Lavest mulig kostnad. Meningsfull undersøkelse : Resultatet, positivt eller negativt, skal bidra til å bekrefte eller avkrefte legens diagnose, og bør b r (skal?) medføre en endring i behandlingsopplegget. Det utføres et ikke ubetydelig antall radiologiske us. som ikke oppfyller disse krav, og som dermed medfører unødvendig stor stråledose til pasientene og til befolkningen.

7 Hovedårsaker til unødvendig bruk av radiologiske undersøkelser 1. Gjentagelse av u.s. som allerede er utført. For eks. ved eget sykehus? annet sykehus? privat inst.? ) Har u.s. allerede blitt utført? 2. Det er usannsynlig at resultatet får f r konsekvenser for behandlingen. Forventet positivt svar er veldig usannsynlig eller ler Forventet positivt resultat er irrelevant. (degenerativ columnasykdom like normalt hos eldre som grått hår). h Behøver jeg undersøkelsen? 3. Undersøkelser som gjøres for ofte. Kontroll før f r sykdomsendring kan detekteres eller behandlingseffekt kan evalueres. Behøver jeg undersøkelsen nå n? 4. Feil undersøkelse i forhold til klinisk problemstilling. Metoder innen diagn.. radiologi endres raskt ved tvil diskutere med radiolog før f r henvisning. Er dette den beste undersøkelsesmetoden? 5. Mangelfull konkretisering av den aktuelle kliniske problemstilling som den radiol.. u.s. forventes å gi svar på. p Dårlig henvisning kan medføre til valg av feil metode eller prosedyre. Har jeg forklart spørsm rsmålsstillingen påp en relevant måte m? 6. Overundersøkelse. En del leger tenderer til å støtte tte seg til radiologiske u.s. i større grad enn andre. Noen pasienter føler f seg trygge ved å bli henviste og undersøkte. Utføres det for mange undersøkelser?

8 Statens Strålevern - Strålevernforskriften Bruk av radiologiske us er en akseptert del av medisinsk praksis og er berettiget hvis den kliniske nytten for pasienten langt overstiger den lille strålerisikoen. Risiko for cancerutvikling er trolig liten for enkeltindividet pga. små stråledoser, men pga. det store antallet undersøkte pasienter pr. år r kan dette forårsake rsake en del cancertilfeller ( Lancet, Vol 636, January 31, 2004). Selv små stråledoser er ikke helt uten risiko, men ikke noe lineært forhold dose risiko. Derfor forsøke å redusere unødvendig bestråling, særlig s ved å unngå unødvendige og gjentatte us. Hver enkelt pasient skal vurderes nøye n m.h.p.. indikasjon, røntgen r us. skal bare utføres dersom utfallet av us. får f r behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. (Berettigelse). Kontinuerlig evaluering av us. - protokoller, apparatur etc. (Optimalisering).

9 Dosegrenser (Statens Strålevern) Yrkeseksponerte : 20 msv pr år i en 5 års periode, max. 50 msv i ett år forutsatt at kumulativ dose i perioden ikke overskrider 100 msv. Befolkningen : Max. 1 msv pr år ( rtg oversikt abdomen). Høyere dose enkelte år tillates dersom den ikke overskrider 5 msv pr år. Pasienter : Ingen dosegrense for stråling i medisinsk øyemed. Nytte kontra risiko skal avveies i hvert enkelt tilfelle Behandlingsmessige konsekvenser? Abort tilrådes ved 100 msv.

10 Diagnostisk prosedyre Typisk effektiv dose (msv) Tilsvarende antall rtg. thorax Omtrent tilsvarende periode med naturlig bakgrunnsstråling1 Ekstr. og ledd (unntatt hofte) <0,01 <0,5 <1,5 dager Thorax front 0, dager Caput 0,07 3,5 11 dager Thorakalcolumna 0, måneder Lumbalkolumna 1, måneder Hofte 0, uker Bekken 0, måneder Abdomen 1, måneder Urografi 2, måneder Oesophagus 1, måneder Ventrikkel måneder Tynntarmspassasje måneder Colon ,2 år CT caput 2, år CT thorax ,6 år CT abdomen eller bekken ,5 år Skjelettscintigrafi (Tc-99m) Thyroidea (Tc-99m) Dynamisk hjerte (Tc-99m) Nyre Renografi (Tc-99m) PET helkropp > > 500 1,8 år 6 måneder 2,7 år 6 måneder > 4,5 år

11 Kontrastmiddelreaksjoner Jodholdig rtg.kontrast Straksreaksjoner : Lette (varme, metallsmak, kvalme/brekn brekn.) - insidens mellom 3-12%. 3 Alvorlige reaksjoner eller anafylaksi - 1 pr Risikofaktorer : Kjente allergier (skalldyr/sj( skalldyr/sjømat/jod/medikamenter). Spesielt obs. : Multiallergikere. Asthma / KOLS. Hjertesvikt og dehydreing. Kontraindikasjon : Tidligere kontrastmiddelreaksjon! Seinreaksjoner : Vanligvis ukompliserte, opptrer mer enn 1 t etter injeksjon, vanligvis etter 3 timer til 2 dager, forsvinner innen 1 uke. Kløende utslett. Skjeldne,, kun hos 2 3 %. Visipaque - seinreaksjoner med kløende utslett kan opptre etter sås lang tid som 1 uke etter kontrast-us us. - kløende generelt utslett, ufarlig. Kalles feilaktig for jodallergi fordi det finnes jod i kontrastmidlene, men det er en reaksjon påp den injiserte substansen og ikke nødvendigvis n en immunologisk reaksjon påp jod.

12 Kontrastmiddelindusert nefropati (CIN) Rtg.kontrast S-kreatinin stigning påp mer enn 44 mmol/l i løpet l av 3 dager etter kontrast injeksjon. Risikofaktorer : forhøyet S-kreatinin S (særlig hos diabetikere), dehydrering, hjertesvikt, høy h y alder, nefrotoxiske medikamenter, diabetikere som står r påp peroral diabetesmedisin. (Metformin/Glucophag) Rtg.. kontrast kan i verste fall indusere akutt nyresvikt hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Oppgi aktuell S- Kreatinin (aller sikrest er GFR) i remissen. Ved normal nyrefunksjon må Metformin/Glucophag eller tilsvarende medikament seponeres før f us., og først f påbegynnes p etter 48 t - og kun når n r nyrefunksjon/kreatinin igjen er normal (kontroll hos egen lege). Ved redusert nyrefunksjon seponeres Metformin/Glucophage Glucophage,, 48 t. før f r us. Behandlingen gjenopptas tidligst 48 t etter kontrastinjeksjon, og kun hvis uforandret kreatinin nivå,, eller kreatininverdi er tilbake til utgangspunktet fra før f r us. med kontrast. Vanskelig å håndtere en slik differensiereing logistisk logisk konsekvens av dette : Helse FørdeF : Alle pas. seponerer Metformin/Glucofag 48 timer før f r us. med rtg.kontrast,, og behandlingen gjenopptas 48 t etter us. Når N kreatinin er normal eller tilbake til utg.pkt.

13 Kontrastmiddelreaksjoner MR kontrast (Gadolinium) Pas. med normal nyrefunksjon : Trygt vanligvis ingen bivirkninger ingen risiko for alvorlig kontrastmiddelreaksjon. Pas. med moderat redusert nyrefunksjon ( GFR ml/min ) eller ukjent nyrefunksjon : Obs. følgende f risikofaktorer : Anamnese påp sykdom i nyrer/urinveier. Tidligere kirurgi i nyrer/urinveier. Diabetes. Høy y alder ( > 70 år r ). Redusert effektivt blodvolum (dehydrering, blødning, hypotensjon,, hjertesvikt, levercirrhose. Samtidig bruk av nefrotoxiske medikamenter (NSAID, visse antibiotica, cytostatica, immundepr.. midler). GFR/Kreatinin Kreatinin-verdier målt i løpet l av siste uke bør b r foreligge når n r disse risikofaktorer foreligger. Pas. med sterkt redusert nyrefunksjon ( GFR < 30 ml/min ) : Risiko for utvikling av : Nefrogen systemisk fibrose (NSF) : - sjelden, men meget alvorlig sykdom som - fører til fibrose i hud og i mange indre organer - kan ha dødelig d delig utgang NSF er bare observert hos pas. med sterkt redusert nyrefunksjon (GFR < 30 ml/min), men også moderat redusert nyrefunksjon (GFR mellom 30 og 60 ml/min) anses s som en relativ risiko for utvikling av NSF etter Gadoliniumholdig kontrastmiddel.

14 Henvisningen (Rekvisisjonen) Alle innkomne henvisninger prioriteres samme dag eller dagen etter er de mottas. Informasjon i henvisningen danner eneste mulige grunnlag for f prioritering. Radiologens eneste opplysningskilde med hensyn til hvordan man skal s tilnærme seg problemstillingen og planlegge bildediagnostikken påp en optimal måte. m Må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at det tydelig framgår r hvilken diagnostisk eller klinisk problemstilling rekvirenten ønsker besvart gjennom undersøkelsen. Avgjørende for at riktig utredningsmåte te blir valgt og at eventuelle spesialbilder blir tatt. Ved tvil om en undersøkelse er nødvendig, n eller hva som er beste undersøkelsen ved aktuelle problemstilling, bør b r radiolog konsulteres. Må inneholde opplysninger om risikofaktorer/kontraindikasjoner kontraindikasjoner. Radiologen vil da kunne endre undersøkelsesprotokoll eller konvertere til annen modalitet. Opplysninger om nyrefunksjon (Kreatinin( Kreatinin/GFR) måm angis ved alle us. som betinger injeksjon av rtg.kontrast,, f. eks. urografi og en rekke CT-us us.. (hals, thorax,, abdomen). Også relevant ved MR-unders undersøkelser der MR-kontrast kan bli aktuelt.

15 Generelle regler for Ø.Hj.. henvisning Alle pas. til Ø.Hj.. us. ved radiologisk avd. skal meldes pr. tlf. Pas. skal ikke møte m uanmeldt i radiol.avd.,., kan skape unødv dv.. konflikt. - På dagtid meldes til radiol. avd. s ekspedisjon. - På vakttid meldes til vakthavende radiograf. Tlf.avtale skal gjøres med radiol.avd.,., tlf. bare til vakhavende kliniker som sås tar imot pas. påp vegne av radiologisk avd., skal ikke skje. Ikke all Ø.Hj.. er Ø.Hj.. i den forstand at us. måm gjøres umiddelbart. Mye kan vente til radiologens aktive tid i vakt, eller til neste dag påp dagtid. Telefonmelding viktig for å avtale tidspunkt for us. Eks. : Dyp venetrombose til UL gjøres ikke påp vakttid påp kveld/natt. Pas. kan evt. beh.. med lavpotent antikoagulantia og us. neste dag. Pas. skal ha med adekvat utfylt henvisning/rekvisisjon. Det skal fremgå av henvisningen hva som skal skje med pas. etter us.: Skal pas. hjem? Tilbake til henvisende lege? Videre til spesialist? (må være avtalt telefonisk med vedkommende spesialist påp forhånd). Radiologen skal ikke være v den som må m ordne opp for pasienten etter avsluttet us. Radiologen er ikke behandlende lege!!

16 Radiologisk avdelings bemanning påp vakttid FSS : Radiografbemanning : Kveld hverdag : 2 radiografer Dagtid og kveld Lø/sø L : 2 radiografer Natt hverdag/helg : 1 radiograf (+ 1 bakvakt) Radiologbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radiolog i hjemmevakt Mange vakter : Overlege i primærvakt rvakt En del vakter : Ikke kompetent LIS i forvakt (hjemmevakt) Overlege i bakvakt (hjemmevakt) Enkelte vakter : Kompetent t LIS i forvakt (hjemmevakt) Overlege i bakvakt (hjemmevakt) FLORØ : Stengt kveld/natt/helg. FSN : Radiografbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radio FSL : Radiografbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radiograf (hjemme - beredskap) Radiologbemanning : Kveld/natt/helg Som FSN. FSN og FSL : Noen helger (og enkelte uker) uten vikar : : 1 radiolog (hjemme - beredskap) Vakt dekkes av en av de andre seksjonene via felles PACS.

17 Computertomografi CT Snittbilder ved hjelp av ioniserende stråler (rtg.unders( rtg.undersøkelse). Betydelige tekniske framskritt de siste årene med bla raskere flersnitts maskiner (Multislice) gjør r det mulig å samle 3D data mens pasienten holder pusten 1 gang. Nye diagnostiske muligheter, men medfører høye h stråledoser til pasientene. Fristende å gjøre us mer omfattende enn nødvendig. n Rekvisisjonene blir mindre spesifikke. CT us. er økende fra pr. år r (1983) til (1993).

18 Produksjon FSS FLO FSN FSL FSS FLO FSN FSL FSS FLO FSN FSL FSS FLO FSN FSL CT MR UL CR MAM NM ANG SUM

19 CT Kun svært fåf indikasjoner for å bruke CT som primærunders rundersøkelse. Indikasjoner for akutt (Ø.Hj(.Hj.).) CT : - Cerebrale katastrofer - Alvorlige traumer. Multitraume pasienter. - Akutt lungeemboli. - Aortadisseksjon/Rumpert aneurysme. - Alvorlige, akutte/subakutte ryggplager med pareseutvikling. Ved akutte henvisninger til CT bør b r det foreligger en forhåndsavtale med kliniker som tilser pasientene etter avsluttet us. Radiologen skal ikke måtte m avgjøre hva som skal skje med pas. etter us.

20 Indikasjoner CT/MR Columna : MR beste us metode for intraspinal bløtdelspatologi. Cervical - og thoracal - avsnittet : MR som regel nødvendig. n Lumbal - avsnittet kan kartlegges påp CT, vanligvis kun 3 distale skiverom ved spørsm rsmål om ischias (Skivepatologi/prolaps/rotaffeksjon rotaffeksjon,, og skjelettpatologi). Pas. s alder og modalitetenes ulike tilgjengelighet spiller inn for valget av CT/MR. Collum - Ikke CT eller MR primært rt - Bør r kartlegges med Ultralyd først. f Rekvisisjonen - funn ved klinisk us er ofte viktigere enn anamnestiske opplysninger. Lasegue? Sensibilitet? Kraft? Utstrålende smerter, sphinctertonus. Aktuelle symptomers varighet og evt. progresjon meget viktig ig for prioritering!! Radiologisk avdeling mottar en rekke henvisninger til CT/MR utredning av uspesifikke ryggsmerter av varierende varighet. Nasjonalt ryggnettverk, 2002 : Ved uspesifikke ryggsmerter er det vanligvis ikke nødvendig n å henvise til bildediagnostikk. Vedvarende smerter ut over uker bør b r utredes. Unntak : ved såkalte s røde flagg.

21 CT/MR Muskel/Skjelett/ledd : Skal primærleger rleger henvise eller kun spesialist (ortoped)?? IS ledd og kjeveledd : MR eller CT avhenger av problemstilling, tilgjengelighet, og pasientens alder. Kar : I stadig større grad CT angiografi fremfor MR angiografi. Hode, hals, ekstremiteter,, aorta med greiner (nyrearteriestenose/viscerale kar) CT angiografi : kort undersøkelsestid for pas., men tidkrevende billedtolkning. CT angiografi påviser kalk i tillegg til stenosegrad. MR : lang undersøkelsestid, tidkrevende billedtolkning. MR tenderer til over-estimering estimering av stenosegrad. CT oftest mer korrekt. Urologiske problemstillinger : UL førstevalg f (ingen strålebelastning) ved de fleste kliniske problemstillinger henvist fra primærleger, rleger, evt. CT/Urografi (kontrast). Ved typisk nyresteinsanfall vil urografi være v aktuelt, men i økende grad benyttes lavdose CT for å påvise konkrementer og finne evt. andre årsaker til smertene. Typisk nyresteinsanfall trenger ikke Ø.Hj.. billeddiagnostikk - undersøkelse innen 2 uker.

22 Thorax Lungeemboli : CT nødvendig n for å stille diagnosen. D-DimerDimer!! Egen lungeemboliprotokoll med kontrast, som vanskelig lar seg kombinere med annen nen utredning. Normal rtg. thorax sier ingenting om evt. Lungeemboli. Lungeemboli-CT kun indisert påp innlagte pas. som Ø.Hj..Hj.-us., - trenger ikke taes om natten uten at pas. er meget dårlig d (livstruende situasjon). Utredning av påvist p patologi (Tumor) påp røntgen thorax : CT med kontrast. Mistanke om interstitielle lungesykdom : HRCT spesialus.. uten C. Lymfom - utredning/responskontroll : CT med kontrast. MR : Ingen plass i utredning av lunge/thorax patologi. (bl.a. pga. respirasjonsartefakter og pulsasjonsartefakter)

23 Abdomen/Bekken Samtlige parenkymatøse organer : lever, pancreas,, galleveier, nyrer og urinveier, milt, aorta og i de fleste tilfeller også resterende retroperitoneum for lymfeknuter. kan us. utmerket med UL, særlig s hos slanke pas. Adipøse pasienter kan være v vanskelige å undersøke påp UL, opplys om dette i rekvisisjonen! Her vil alternativet være v CT. slanke pasienter og barn, samt unge kvinner, skal alltid til UL primært. rt. CT abdomen ved inkonklusiv UL og fremdeles klinisk mistanke om konkret patologi. CT abdomen ved påvist p cancer for evaluering/kontroll av spredning. Aldri CT abdomen som primærunders rundersøkelse for mistanke om sykdom i G-I-tractus. CT abdomen skal ikke brukes som screening for diffuse abdominalplager. eller fordi pas. ønsker det (stråledose, obs: kontrastreaksjon, obs: nyresvikt). REKVISISJONEN MÅ PRESENTERE RELEVANT PROBLEMSTIILING fordi : ULIKE UNDERSØKELSESPROTOKOLLER FOR ULIKE PROBLEMSTILLINGER!! MR kan være v re aktuell metode for parenkymatøse organer hvis UL og CT ikke er konklusiv, men ikke som generell bukundersøkelse kelse. Kun indisert påp enkelte organspesifikke problemstillinger, for eksempel MRCP. UL-unders undersøkelse med ultralydkontrast (luftbobler i mikrostørrelse rrelse 1 my). Meget god us. for differensiering mellom malign og benign b prosess i lever. Sikrere diff.diagnose enn påp CT ved : HCC, FNH, hemangiom,, metastase.

24 Gastrointestinal tractus Ved mistanke om prosesser i GI tractus vil alltid endoscopi eller konvensjonell røntgen us være v primær us.- metode. UL/CT nyttig supplement for påvisning p av spredning. RTG COLON - Bør r ikke utføres påp fertile kvinner og unge pasienter (40 år r??) pga. relativt stor stråledose. Disse bør b r henvises til colonoscopi primært rt dersom de skal utredes. God henvisning med opplysninger om funn ved klinisk us. er viktig : Palpable oppfylninger?, endret avføringsm ringsmønster? nster? Funn ved ano/rectoscopi rectoscopi, hemofec. Ved diagnostisert cancer recti : MR bekken utføres preoperativt for stadieinndeling og planlegging av behandling. Spesialprotokoll, skal kun utføres påp henvisning fra kirurg.

25 Magnettomografi - MR Ingen ioniserende stråling. Bør r benyttes der CT og MR gir lik informasjon dersom begge metodene e er tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid. OBS : lange ventelister påp MR medfører at vi omgjør r en del MR-henvisninger til CT. Kontraindikasjoner : aneurysmeklips (oppgi når n r og hvor pasienten er operert), pacemaker, metalliske fremmedlegemer i orbita og i bløtdeler ellers i kroppen, cochleaimplantater, ryggmargsstimulatorer, smertepumper. Dette måm framgå av sjekkliste vedlagt henvisning, fordi MR da er en farlig undersøkelse. Osteosyntesemateriale i bein er ingen kontraindikasjon,, men gir artefakter som forstyrrer diagnostikken. Sjekkliste også viktig av andre grunner for planlegging av us. Lang us.tid.. Klaustrofobi? Usikkerhet med hensyn påp kontrindikasjoner skal diskuteres med radiolog. Mange henviste pasienter gir lange ventelister og medfører at pasienter som hadde trengt en rask us. måm vente lengre enn nødvendig. n

26 MR Avd. mottar en rekke henvisninger til us av muskel/skjelettsystemet, met, særlig s rlig ledd. Ofte positive funn, særlig s knær., men mange funn har ingen relevans, medfører ingen terapeutisk konsekvens. Er slike undersøkelser berettiget når n r der generelt er svært lange ventelister?? Athrose påvises påp vanlige røntgenbilder. r OBS : CT ikke indisert!! Arthritt/osteomyelitt - mistanke skal framgå i remissen, pas. skal eventuelt ha i.v.. kontrast, og us måm planlegges for dette. Tidl. ryggopererte pas. (prolapsopererte) skal ha MR kontrast, og måm planlegges annerledes enn ordinære re ryggundersøkelser. Skulder : Dersom traumatisk betingede plager måm dette framgå tydelig av henvisningen slik at pasienten evt. kan planlegges for en MR artrografi. MR-arthrografi tidkrevende, først f leddpunksjon i gjennomlysning med installasjon av rtg.kontrast for verifisering av nål n intraarticulært rt,, deretter installasjon av MR-kontrast og deretter MR us. MR-arthrografi gjøres i Helse Førde F ved FSN, ikke ved FSS. Mange MR-unders undersøkelser krever MR-kontrast kontrast. NB: Nyrefunksjon. Kreatinin (evt. GFR) av ny dato måm oppgis i henvisningen. Nervøse se pasienter kan med fordel fåf med beroligende tablett som inntas en ½ time før f r us.

27 MR - relevante indikasjoner Hva kan MR si noe om? Egentlig det aller meste av kroppens bløtvev tvev. Muskler, sener, menisker, ligamenter, korsbånd, brusk (labrum, leddbrusk). skjelettstruktur/beinmarg (myelomatose( myelomatose), artritt/synovitt, osteomyelitt. Intrakraniell patologi (tumores( tumores/metastaser/ /metastaser/demyeliniserende sykdom). Intraspinale forhold (ryggmarg/nerver, skiverom/prolaps). Bløtvevstumores (sarcom,, lipom). Abdomen (MRCP), bekken (utredning av gynekologisk cancer, rectumcancer, cancer, prostata). Kar (arterier og vener) MR angio, sinusvenetrombose. Fra primærhelsetjensten rhelsetjensten i praksis hovedsaklig pas. med problemer fra : - Muskel /skjelett systemet og ledd : Hofte, kne, skulder albue, ankel/fot, eventuelt håndledd/hh ndledd/hånd. nd. bløtdeler (tumor, rupturer, uavklarte smertetilstander). - Rygg /Nakke : Prolaps/rotaffeksjon rotaffeksjon MR har i praksis ingen plass i akutt-medisin Rad. avd. har ikke MR-beredskap på vakttid. MR kapasitet for liten i off. helsevesen, merkes særlig s i Helse Førde F privat suppl.. mangler. Indikasjon for MR styres dessverre mer av manglende kapasitet enn n av diagnostiske muligheter.