HENVISNINGSPRAKSIS BARN TIL RØNTGENAVDELINGEN RISIKO VED BRUK AV RØNTGENSTRÅLER PÅ BARN

Transkript

1 HENVISNINGSPRAKSIS BARN TIL RØNTGENAVDELINGEN RISIKO VED BRUK AV RØNTGENSTRÅLER PÅ BARN Gry Behzadi seksjonsoverlege barneradiologi SUS

2 Barneseksjonen Avdeling for Radiologi, SUS 4-5 overleger 1 LIS Ingen av overlegene jobber fulltid med barn

3 Ultralyd Mandag: hofte UL på Hillevåg Tirsdag og Torsdag : 1 ultralydlab SUS. Polikliniske og inneliggende pasienter Evt ø-hjelp inneliggende andre dager Kort ventetid. Under en mnd på ambulante

4 Gjennomlysning Ca. annen hver tirsdag på SUS. MUCG Rtg ØVD etc

5 MR Fast narkosedag onsdager på SUS. Opp til 8 pasienter i narkose Alle barn som må ha MR i narkose må henvises via barneavdelingen. Det er barneavdelingen som da prioriterer hastegrad osv på disse undersøkelsene. De fleste barn under 5 år må undersøkes i narkose. Må klare å ligge rolig i ca minutter for MR caput Evt barn uten narkose også spredt andre dager i uken

6 CT Mulighet for narkose, men de fleste klarer det uten Ikke så mye bruk av CT på barn De fleste bør henvises via barnelege

7 Kasuistikk 13 år gammel gutt Hadde ureterkonkrement for noen år siden Nå makroskopisk hematuri Ingen smerter Konferert med urolog som anbefalte CT urografi Henvisende lege skriver likevel( evt andre modalitetar om det er like bra og inneber mindre stråling.). Ble prioritert til CT urografi 3 faser: en serie uten kontrast, en serie i parenchymfase og en serie i senfase gjennom hele abdomen

8 Fine bilder..

9 stor stråledose. Bør ikke ta CT i flere faser gjennom abdomen hos barn Burde vært prioritert til Ultralyd urinveier + lavdose steinserie Hadde da fått ¼ av dosen

10 Risiko ved røntgenstråling av barn

11 Wilhelm von Röntgen Tysk fysiker 1895: oppdaget en ny type stråle. X-stråler 1901: den aller første nobelprisen i fysikk

12 Verdens første røntgenbilde av fru Röntgen: Anna Bertha

13

14 Ioniserende stråling Ioniserende stråling: nok energi til å fjerne elektroner fra atomer. Eks: røntgen, CT Ikke-ioniserende stråling: ikke nok energi til å frigjøre elektroner. Eks: UL,MR

15 BIOLOGISK EFFEKT AV RØNTGENSTRÅLING

16 Røntgenstrålen Usynlig stråle med ioniserende stråling som passerer gjennom kroppen. Denne strålen forandres av forskjellig vev og dette gir et bilde.

17 Effektiv dose Ulike organer blir ulikt eller delvis eksponert Måles i Sievert (Sv)( msv) Tar hensyn til at forskjellige organer har forskjellig strålefølsomhet

18 Vevsfølsomhet Relativ følsomhet Vev/organ

19 Kilder til stråling Naturlig bakgrunnsstråling (fra verdensrommet, jorda, mat osv) 3,2 msv Rtg thorax : 0,02 msv 8 timers flytur USA-Europa: 0,04 msv

20 Stråling fra medisinsk bildediagnostikk Kraftig økning Særlig CT

21 Stråling fra medisinsk bildediagnostikk

22 Eksempler på stråledoser 5 år gammelt barn Diagnostisk prosedyre Ekvivalent Antall rtg thorax Ekvivalent periode naturlig bakgrunnsstråling Rtg thorax front 1 3 dager 0,02 CT caput mndr 2 CT thorax 150 1,2 år 3 CT abdomen 185 1,5 år 3,7 FDG PET CT 765 6,5 år 15,3 Effektiv dose msv

23 Hvor farlig er røntgenstråling? Relativt små doser brukes i diagnostisk radiologi En vet ikke helt sikkert hva effekten av slike små doser er og om de i det hele tatt kan medføre økt cancerrisiko

24 Dose-respons-modell LNT : linear no treshold Antar at enhver eksponering for ioniserende stråling kan indusere cancer senere i livet Teoretisk modell Baseres på overlevende etter atombomben i Hiroshima

25 Dose-respons modell Hiroshima overlevende med doser på > msv hadde større risiko for å utvikle cancer

26 Risiko for cancer Sterk korrelasjon mellom eksponering til høye doser stråling > msv og utvikling av cancer senere i livet Er ikke bevist at doser< msv gir økt fare for cancer

27 Risiko for cancer Et barn har ca 40 % sjanse for å utvikle cancer i løpet av livet Av 1000 barn vil 400 utvikle cancer i løpet av livet Eksponering for røntgenstråling vil muligens øke denne sjansen litt

28 Barn har økt radiosensitivitet 2-3 x mer sensitive til stråling enn voksne Spedbarn mer sensitive enn eldre barn Jenter mer sensitive enn gutter 1,4 Barn har lengre levetid og derfor større risiko for å utvikle cancer i løpet av livet enn voksne. Lang latenstid for å utvikle cancer

29 Type cancere som følge av stråling Leukemi ( flere år å utvikle) Solide svulster: flere tiår å utvikle Thyreoidea Mamma Lunge Ben Hud

30

31

32 Er det farlig å ta et rtg thorax på et barn? Neglisjerbar risiko Dose: 0,02 msv = en dags naturlig bakgrunnsstråling Mindre enn en flytur USA- Europa

33 Hva er risikoen ved en CT abdomen? Dose 200 x rtg thorax 5 msv 20 måneder med naturlig bakgrunnsstråling Lav risiko for å utvikle cancer, men lett økt risiko kan ikke utelukkes Av 100 barn vil 42 uansett utvikle cancer i løpet av livet Risikoen øker muligens til dersom utsatt for en CT

34 ALARA As Low As Reasonably Achievable

35 Indikasjon: skal alltid tenke at pasientens fordel med undersøkelsen skal overveie risikoen Start med feks Ultralyd eller MR før evt CT Begrens strålebruken så mye som mulig Ikke gjenta røntgenundersøkelser dersom ikke nødvendig

36 GENERELL HENVISNINGSPRAKSIS BARN

37 Stort hode Ultralyd caput Vanligvis benign macrocrani («benign ekstern hydrocephalus») Benign utvidelse av subaraknoidalrommet hos spedbarn De fleste som kommer til UL caput for macrocrani (65%) har dette 3 mndr-1,5 år Klinikk: -stort hode -ofte stort hode hos en av foreldrene -Normal utvikling og nevrologi men kan være lett motorisk forsinkede

38 Forsinket modning av arachnoidale granulasjoner? Funn ved UL Stort subduralrom(>5mm) frontalt og interhemisfærisk (+ fissura sylvii)

39 Kasuistikk : 3 mnd jente. Økende hodeomkrets. Innlagt øhjelp januar 2018 pga rask økning av hodeomkretsen, solnedgangsblikk, oppkast

40

41 Craniosynostose Røntgen caput Vi anbefaler evt lavdose CT ved behov Ultralyd: ikke indisert

42 Hodepine Vanlig Ved års alder har 1/5 av barn og ungdom tilbakevendende hodepine Primær og sekundær hodepine Sekundær: eks hjernesvulst, hydrocephalus, idiopatisk intracraniell hypertensjon, sinusvenetrombose, sinusitt, AV malformasjoner osv Hjernesvulst: ca 40 per år i Norge. På SUS ca 4 /år. De fleste har andre symptomer enn hodepine i tillegg MR: indikasjoner eks NEL

43 Hodepine Kun symptomer hodepine MR prioritet 3 mndr. Dersom alarmerende symptomer tidligere. Må angis i henvisning evt henvises barnelege først

44 Traume mot cervikalcolumna Rtg cervikalcolumna: anbefales ikke. Lite sensitiv. Kan overse patologi CT cervikalcolumna. NB stråledose. Må være nøye vurdert på forhånd. Ikke CT cervikalcolumna barn ambulant øhjelp. Vurderes klinisk ved akutt poliklinikk SUS først.

45 Lymfeknuter på hals Ultralyd collum Reaktiv lymfadenitt er desidert den vanligste årsak til forstørrede lymfeknuter på hals hos barn, og de fleste barn har palpable lymfeknuter på collum om en undersøker nøye. Vurder å henvise til UL ved: >1,5 cm palpatorisk Varighet >3 uker uten tegn til tilbakegang. Fravær av infeksjonsanamnese Assymetri

46 Lymfeknuter på hals Det vi må utelukke er cancer ( lymfom, neuroblastom) Av lymfeknuter henvist til ØNH i en oversiktsartikkel var 2,7 % maligne Ultralyd: Ser etter -Form(rund mer suspekt) -Fetthilus -Dopplermønster

47 Røntgen thorax ø-hjelp -Bør presiseres i henvisningen hvilke tiltak som skal iverksettes dersom det påvises fortetning på rtg thorax. -ved påvist fortetning der det ikke står i henvisningen noe om behandling etc vil vi sende barnet tilbake til henvisende lege. -Vi sender ikke barnet automatisk til barneavdelingen -Dersom dette er ønskelig må det stå i henvisningen og henvisende lege må også ha avtalt dette med vakthavende barnelege på forhånd.

48

49 Røntgen hånd-skjelettalder Bonexpert Automatisert bestemmelse av skjelettalder Kan estimere slutthøyde Foreldres høyde + barnets høyde Måler også høyden på barnet på laben Alder: 2,5-17 år gutter 2-15 år jenter

50 Magesmerter Rtg oversikt abdomen?? Omdiskutert!! Ultralyd abdomen UL Tarm er en egen spesialundersøkelse som tar lang tid( henvisning fra barnelege)

51 Ultralyd urinveier Enurese UL ved : Dagenurese over 6 år Kun nattenurese over 8 år.

52 Urinveisinfeksjon Ultralyd. Patologi som disponerer for UVI : hydronefrose, uretrocele osv Måle blærevolum etter en gangs miksjon ( <5ml) Nyrestørrelse evt arr MUCG Må henvises via barnelege

53 Urinveisinfeksjoner

54 Ultralyd skrotum Retentio testis Normal descens av testiklene skjer vanligvis før fødsel. Kan fullføres i løpet av 9 mndr postnatalt Kan medføre redusert spermatogenese samt økt risiko for cancer Bør opereres før 1 års alder Vi finner som regel testikkelen i lysken

55 Hofteleddsdysplasi Ultralyd < 1år Røntgen bekken > 1år Vi finner som regel ingenting ved «knepp», særlig hos større barn Får prioritet innen 1-2 uker både til rtg og UL Dersom funn henvises barnet til barnelege < 3mndr. Ortoped > 3 mndr

56 Barn som halter Hofteleddsdysplasi (1-3 år) Serøs coxitt /transient synovitt (3-8 år) Septisk artritt Osteomyelitt Tumor CLP ( 4-10 år) Artritt Epifyseolyse (11-16 år) Tretthetsbrudd

57 Barn som halter Ultralyd mtp serøs coxitt. Akutt pol CRP/Feber? Evt rtg dersom ikke bedring innen 1 uke evt tilbakefall. Avhengig av klinikk

58 kasuistikk Jente 2 år 6 mndr. Haltet flere måneder Slapp, redusert allmenntilstand

59