Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom

Transkript

1 Innhold l Cyster ved generell nyresykdom l Ervervet cystisk nyresykdom Cyster i nyrene l Cystiske cancere/ kompliserte cyster Line Ytterland Tveter Curato avd Lillestrøm Autosomal polycystisk nyresykdom l Autosomal arv, to typer:dominant og recessiv l Recessiv type: nyresvikt og symptomer fra annen assosiert patologi allerede fra spedbarnsalder/småbarnsalder l Dominant type; cystenyrer : vanligvis debut i ung voksen alder Autosomal dominant polycystisk nyresykdom Nyrecyster som del av syndrom l Incidens: 1:1000; ca 50 % er udiagnostiserte l Von Hippel Lindau sykdom l Utgjør ca 10 % av dialysepasientene l Tuberøs sclerose l Symptomer fra års alder; flankesmerter, urinveisinfeksjoner, hematuri. Gradvis stigende blodtrykk. l Symptomer på kronisk nyresvikt fra års alderen l Assosierte tilstander/funn: levercyster, mitralprolaps, intracranielle aneurysmer, obs subarachnoidalblødning 1

2 Ervervet cystisk nyresykdom Parapelvine/peripelvine cyster l I endestadiet av nyresvikt, som regel hos pasienter i dialyse l Samme situasjon er assosiert med en liten overhyppighet av cancer l Parapelvine: parenchymale, ofte solitære l Peripelvine: lymfatisk ektasi, kan være svært vanskelig å differensiere fra et utvidet samlesystem/hydronefrose - > senserie Bosniak klassifisering av kompliserte nyrecyster Bosniak klassifikasjon Morton A Bosniak l Radiologisk klassifikasjon som nærmest direkte kan utløse kirurgi l MD, Rad dept, New York Medical Center l 1986: The current radiological approach to renal cysts 2

3 Bakgrunn Sortering av cyster i fem kategorier l % av nyrecancerene er delvis cystiske, 5 % er nesten helt cystiske l Noen godartede cyster har funn som ved tumor MR l Basert på utredning med CT l UL dersom en trenger å bekrefte funn av cyste ved lett forhøyet attenuasjon/uklar kontrastoppladning (pseudoenhancement) l Når CT kontrastmiddel er kontraindisert l Ved tvil om kontrastoppladning l Oppdager flere septa, kan vise septa/vegg som tykkere enn ved CT CT protokoll l Tomserie l Corticomedullær fase, 40 sek l Nefrografisk fase, 100 sek l (Senfase) l Oppfølging av kompleks cyste: bare tomserie og nefrografisk fase

4 Ingen risiko f or malignitet INGEN OPPFØLGING l enkle cyster l <10 HU l Tynn vegg l Ingen oppladning, obs pseudoenhancement l Få, tynne septa l Synlig, men ikke målbar oppladning i septa l Høyattenuerende cyster l Tynn kalkstripe, punktforkalkning eller calsiummelk l Ingen kontrastoppladning ( <10 HU) l <3 cm l Jevn vegg, minst ¼ utenfor nyrekonturen 4

5 l Tetthet > 70 HU i en HOMOGEN lesjon er diagnostisk for høyattenuerende cyste, CT kontrast/ul ikke nødvendig. l Obs! Mål tetthet med liten ROI flere identiske steder i cysten, på tom- og kontrastserien l Høyattenuerende cyste median tetthet 54 (20-110) HU. 97% var homogene. l Tumor median tetthet 36 (20-60) HU. 66% var homogene. Ingen risiko f or malignitet INGEN OPPFØLGING l Flere tynne septa l Tykk, nodulær kalk l Litt tykkere, men jevne septa (1-2 mm?) l Synlig, men ikke målbar oppladning i septa 5

6 % risiko for malignitet Kontroll etter 6 mnd, deretter årlig i minst fem år l Høyattenuerende cyster >3 cm l Intrarenale l Fortykkede vegger eller septa ( jevne eller ujevne) > 2mm l Målbar oppladning 6

7 % risiko for malignitet KIRURGI(biopsi) l Kontrastoppladende vev uavhengig av septa og vegg 100 % sannsynlighet for malignitet KIRURGI 7

8 Utfordring: tetthetsmåling ved tomserie:tumor eller cyste? l Hva når oppfylningen har tetthet HU(og du bare har tomserie)? UL kan avklare om det er en cyste. Fortsatt usikker? CT med iv kontrast. MR. Evt UL med iv kontrast. Utfordring: kontrastoppladning l Avhengig av mengde kontrast, inj.hastighet, delay og vaskularisering l Sikker oppladning: tradisjonelt 10 HU. Nå HU? l Hva når en cyste har oppladning mellom HU? UL dersom cysten har tetthet <20 HU. MR dersom cysten har tetthet > 20 HU. I begge tilfeller UL med iv kontrast eller mer optimalisert CT. Takk! 8