Høringssvar faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, HiT

Transkript

1 Høringssvar faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, HiT Innledning Det vises til e-post fra Ingvild Gjone Sildnes den 5. november i år samt til vedlegg. Meldingen med vedlegg er videreformidlet til fakultets institutter og administrasjonen og til de ulike faggruppene. Det har kommet uttalelser fra alle fire institutter samt administrasjonen, og i tillegg innspill fra konkrete faggrupper og studieveier. Uttalelsene fra instituttene og administrasjonen er vedlagt, samt en uttalelse knyttet til et fagområde som er uthevet i høringsdokumentet. Høringssaken ble presentert og drøftet i felles allmøte fakultet og tjenestemannsorganisasjoner torsdag 12. november. Prosessen har vært åpen og så inkluderende som det har vært praktisk mulig å legge til rette for. Fakultetets ledergruppe står samlet bak uttalelsen under. Uttalelsen legger selvsagt til grunn de premissene som er grunnlaget for fusjonen og som er uttrykt i innledningen til høringsdokumentet. I tillegg vil vi poengtere at vi anser endring som sådan, og tilrettelegging for dette gjennom omdanning av de premissene som inntil nå har styrt atferden i ulike deler av institusjonen, som helt vesentlig. Høgskolen i Telemark ble i sin tid etablert på basis av fire opprinnelig utdanningsinstitusjoner. Disse ble omdannet til avdelinger, senere fakulteter i den nye institusjonen. Sammen med et system for ressursfordeling som ikke stimulerte til samarbeid, sementerte denne videreføringen av de opprinnelige institusjonene i praksis skillene mellom dem. 21 år etter opererer Høgskolen i Telemark med de samme enhetene og stort sett med ubetydelig samarbeid mellom dem. De fire opprinnelige institusjonene har fått leve videre som relativt autonome enheter, og dermed bidratt sterkt til å hemme utviklingen av Høgskolen i Telemark som ett institusjonelt fellesskap preget av faglig nyskaping. Det er etter vår vurdering avgjørende for framtiden til Høgskolen i Sørøst- Norge at noe tilsvarende ikke gjøres denne gangen. Den nye institusjonen må bygges med tanke på framtidige utfordringer og muligheter, ikke med referanse til fortidens løsninger og på konstellasjoner som ikke lenger er tjenlige. Det er vårt håp at fusjonens sentrale saksbehandlere og styret, evner å opptre så selvstendig og endringsorientert som situasjonen krever. Om delprosjekt 1, faglig plattform og profil Rapporten fra arbeidet i delprosjekt 1 er lest med interesse. Det er en noe ujevn tekst på flere områder, blant annet når det gjelder substansen i de ulike forslagene som fremmes. Prosjektgruppa peker etter alt å dømme på noe av dette selv når det vises til de «til dels betydelige» «[f]orskjellene i nivå og bredde» mellom de presenterte fagområdene. Rapportens autoritet svekkes av at en del av forslagene som fremmes øyensynlig er resultatet av at enkeltaktører har fått gjennomslag for sine interesser, til dels på bekostning av institusjonell tenkning og konkretisering. Ett eksempel på dette er fagområdet «synsvitenskap», som samkategoriseres med fagområdet «humanistiske fag», i et tydelig nivåbrudd. Det er vanskelig å lese dette annet enn som resultatet av posisjonering og interessekamp. Et annet eksempel på det samme er etter alt å dømme fagområdene «friluftsliv, idrett og kroppsøving», «humanistiske fag», «natur helse og miljø» og «økonomi, ledelse og politikk», som nesten fullstendig samsvarer med de fire instituttene ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag. Dette og andre liknende eksempler bidrar til å svekke rapportens autoritet som grunnlag for videre institusjonell utvikling. 1

2 Når så er sagt inneholder rapporten et antall viktige og utviklingsdisponerende diskusjoner. Poengteringen av doktorgradsutdanningene er verdifull, og kunne gjerne vært utviklet videre gjennom en mer systematisk tematisering som fagområder. Ikke minst forundrer det noe at kulturstudier som bærende tverrfaglig begrep og plattform har fått så liten plass som det har fått. Dette er uheldig. Dette doktorgradsbærende området burde etter vårt syn ha blitt løftet fram som fagområde utover henvisningen til doktorgradsprogrammet. Den delen av rapporten som omtaler fagområder er generelt den svakeste, samtidig som den delen som omtaler tverrfaglige satsingsområder inneholder mye lovende. Forslaget til visjon og profil framstår som uferdig og bør bearbeides en del før det formaliseres. Fakultetet kommenterer etter dette de to konkrete spørsmålene som fremmes i høringsdokumentet i tilknytning til rapporten fra delprosjekt HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Kommer særpreget tydelig nok fram? Svaret må bli at det er riktig rettet men at forslaget skjemmes en del av posisjoneringene som er nevnt over. «Tydelig nok» kan med det ikke besvares med et ubetinget «ja». Svaret må bli et «delvis». Sett fra vårt ståsted må dette spørsmålet finne sitt svar heller i de mål institusjonen setter seg, enn i hva den faktisk representerer ved etableringstidspunktet. Likevel, samtidig som svaret på spørsmålets første ledd langt på vei må bli «nei», kan vi bekrefte at det kan danne grunnlag for videreutvikling. Det er ikke så tydelig, så institusjonelt, som det burde. Til det er det for mange sprik, for mange nivåforskjeller. Men det kan med noe bearbeiding danne et fornuftig grunnlag for videre arbeid. 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Studenter forholder seg etter vår erfaring lite til «faglig plattform og profil», men heller til utdanninger, studiesteder og lokalsamfunn. De skal «et sted» til «noe», som de har identifisert som gyldig for seg og sitt prosjekt. Vi kan ikke se at forslaget til faglig plattform og profil i særlig grad tilfører dette valget noe. En generell synliggjøring av faglig styrke, engasjement og ambisjoner vil kunne gjøre en forskjell for en del studenter men i særlig grad for tilsatte eller potensielle tilsatte. Det gjør en forskjell om man utforsker en institusjon som «vil noe» heller en som ligger i stabilt sideleie, tilfreds med tingenes tilstand. Framhevingen av generelt engasjement og vilje til utvikling, særlig uttrykt i universitetsprosjektet og i en klar vilje til å være noe for de umiddelbare omgivelsene, vil etter vår vurdering være vesentlig når det gjelder attraksjonskraften for så vel studenter som tilsatte og omgivelsene. Skulle vi etter dette peke på mangler når det gjelder synliggjøring av attraksjonskraft, var det nettopp at den nye høgskolens fysiske tilstedeværelse og nærheten denne representerer til en rekke større og mindre lokalsamfunn, burde framheves ytterligere. I særlig grad gjelder dette studentene. Vi noterer oss at den nåværende ledelsen fokuserer på dette i ulike sammenhenger. Det kan med fordel plasseres i front også av en «faglig plattform og profil». Den særlige faglige profilen til Høgskolen i Sørøst-Norge bør defineres også ved hvordan denne utspiller seg mot og samspiller med omgivelsene, ikke som et rent «faglig» prosjekt. Samtidig kan med fordel selve universitetsprosjektet og de ulike elementene i dette som gjelder faglig utvikling og ambisjoner, framheves ytterligere. Det gjør en altså klar forskjell hva man vil og ikke kun hva man er. 2

3 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Vi viser til betraktningene rundt interessekamp og posisjonering over. Vi kan etter dette vanskelig se at forslaget til faglig plattform og profil, slik det nå foreligger, er et særskilt godt bidrag til faglige synergier på tvers av gamle grenser. Tvert om vil det for en god del legge til rette for videreføring av de grensene vi nå skal bygge ned, i stor grad slik tilsvarende grenser ble videreført innenfor rammene av Høgskolen i Telemark fra Forslaget til tverrfaglige satsingsområder er av en annen art når det gjelder dette. Her er det i stor grad forsøkt tatt inn framtidige behov og muligheter. Potensialet for faglige synergier er her absolutt til stede. Det er mye å bygge videre på og vi mener potensialet i organisasjonen på ingen måte er dekket av de områdene som er presentert. På denne bakgrunnen støtter vi dermed rapportens henstilling til ledelsen av den nye institusjonen om at det utformes «en åpen invitasjon til hele organisasjonen om å bringe inn godt begrunnede forslag til nye fremtidige tverrfaglige satsinger.» Sett fra dette fakultetets ståsted framstår det som selvsagt at tverrfaglighet skal være et bærende prinsipp i enhver profesjonsutdanning og dermed i en høgskole med slike utdanninger som hovedanliggende. En fusjonsprosess kaster om på ordninger, organisatoriske løsninger og tenkning som ellers er vanskelige å bevege. Vi har nå en helt spesiell og i praksis tidsavgrenset mulighet, til å videreutvikle og fastsette sterke strukturer ikke minst for framtidsrettede profesjonsutdanninger. Skal dette lykkes må de disiplinene som skal bidra, i størst mulig grad knyttes til en tydelig profesjonsplattform. Det forventes og det må tilrettelegges for, faglig integrasjon i utdanningene. Vi kan her vise til uttalelser fra Institutt for pedagogikk og Institutt for lærerutdanningsfag, vedlagt. Vi kommer for øvrig tilbake til dette under. Rapporten som sådan gir et visst bidrag til faglige integrasjon og synergier, men framstår dessverre som uferdig og med klare svakheter. Forut for endelig formalisering bør det investeres i ytterligere bearbeiding av så vel visjon og profil som fagområder og tverrfaglige satsingsområder. Her bør både faglig tilsatte og representanter for viktige brukergrupper, arbeids- og samfunnsliv, involveres. Vi mener at institusjonen har mye å vinne på en slik prosess. Om delprosjekt 2, faglig organisering Undertegnede var medlem i gruppa hvis arbeid danner grunnlag for rapporten. Arbeidet var i stor utstrekning preget av interesse-posisjonering og uforløste diskusjoner. Dette avspeiles i en rapport som er velskrevet men dessverre også har avgjørende svakheter. Ingen av de skisserte modellene representerer på noen måte et dristig og framtidsrettet svar på de utfordringene som Høgskolen i Sørøst-Norge er stilt overfor. Modell 2a og 2b gjør et forsøk. Modell 1 representerer etter vår vurdering et brudd med mandatet for arbeidet. Skulle denne modellen mot formodning bli gjennomført, vil den etter alt å dømme føre den nye høgskolen ut i det samme ufruktbare landskapet som Høgskolen i Telemark har vært i siden etableringen. Jf. refleksjonene i innledningen. Modellen er tilbakeskuende, sementerende og et beklagelig uttrykk for svakhetene i arbeidsprosessen. Høringsdokumentet løfter fram fire generelle spørsmål. Disse besvares under. 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Ingen av modellene er som antydet over særlig godt egnet til å ivareta disse føringene og overordnete målene. Modell 1 utelukkes etter vår vurdering helt. Den vil, om den realiseres, skarpt 3

4 avgrense den nye institusjonens muligheter til å lykkes med vesentlige faglige og samfunnsmessige prosjekter. Modell 2a beveger seg i riktig retning. Vi støtter innlemmingen av Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag i et Fakultet for teknologi og naturvitenskap. Det synes riktig både faglig og med tanke på de store samfunnsmessige utfordringene vi alle er stilt overfor. Vi kan også se gode grunner til å innlemme fagmiljøene innen idrettsvitenskap og friluftsliv i et Fakultet for helse-, sosial og idrettsvitenskap riktignok med det unntak at kroppsøving etter vårt syn helt selvfølgelig hører til i et Fakultet for utdanningsvitenskap og estetiske fag, som er denne modellens betegnelse. Vi kan ikke støtte etableringen av et Fakultet for økonomi, samfunnsvitenskap og humaniora, helt enkelt fordi fagressursene innen humaniora er avgjørende for den femårige lærerutdanningen / lektorutdanningen som skal iverksettes om under to år. Graden av «utenforskap» må begrenses til det minimale, mest mulig av de faglige ressursene som skal danne grunnlaget for femårig lærerutdanning må organiseres i linje under ansvarlig dekan. Vi støtter rapportens formulering på side 20: «Det å tilfredsstille kravene må ikke bare handle om at fagmiljøer ved andre fakultet bidrar inn i lærerutdanningene, men at fagmiljøer ved andre fakultet har lærerutdanning som en fast og prioritert oppgave.» Flere erfaringer fra Høgskolen i Telemark, i så vel fortid som samtid, tilsier at dette er svært vanskelig å få til med tilstrekkelig kvalitet dersom viktige fagmiljøer blir liggende utenfor. Modell 2b går ytterligere et steg i riktig retning, i det humaniora her flyttes inn i et felles fakultet for utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag. Jf. over. Det er likevel en svakhet ved modellen at den kan komme til å splitte et relativt velfungerende institutt-felleskap, nemlig Institutt for kultur- og humanistiske fag i Bø. Skulle modellen være aktuell for realisering, bør det etter vårt syn vurderes om ikke hele instituttet skal innlemmes. I så fall vil man ha anledning til å bygge videre sammen de fleste av miljøene som nå er ansvarlige for doktorgraden i kulturstudier. Man vil i så fall kunne operere med et fakultet for utdanningsvitenskap og kulturfag, hvor estetiske fag, formingsfag og tradisjonsfag / folkekultur representerer det ene av to tyngdepunkter, og lærerutdanning i alle dens varianter det andre tyngdepunktet kroppsøving inkludert. Et slikt fakultet vil føre sammen fagmiljøer med en rekke felles anliggende og muligheter, og legge til rette for spennende faglig utvikling. Den eneste ulempen vi kan se er at det kan komme til å bli svært stort i sammenhengen. Det må påregnes noe variasjon i fakultetsstørrelsen, men man bør unngå slik ubalanse som i nåværende Høgskolen i Telemark, med to små fakulteter og to svært store. Oppsummert, som direkte svar på spørsmålet over, finner vi at modell 2b «best» ivaretar «føringer og overordnete mål for fusjonen». Vi håper imidlertid at saksbehandlingen i fortsettelsen av høringen kan avgi forbedringer også på denne. Jf. resonnementet i innledningen. 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Svaret her blir det samme som over, modell 2b, gitt at spørsmålet er formulert som «i størst grad». 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Svaret her blir det samme som over, modell 2b. Vi vil imidlertid gjenta at en eventuell realisering av modellen ikke kan bety at kroppsøvingsmiljøet flyttes til et fakultet for helse-, sosial og idrettsvitenskap. Det er vesentlig forskjell på «idrettsfag» innen lærerutdanning og «idrettsfag» slik dette har fått sin identitet for eksempel i Bø. Undertegnede kjenner dette miljøet godt fra en årrekke som ansvarlig dekan. Se egen uttalelse fra faggruppe for kroppsøving samt uttalelsen fra Institutt for lærerutdanningsfag, vedlagt. 4

5 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Her viser vi til argumentasjonen over. Vi ser altså bort fra modell 1. Modell 2a representerer en begrenset justering av Modell 1 men beveger seg i riktig retning. Modell 2b kan under visse forutsetninger knyttet til humaniora og kulturfag på ene siden og kroppsøving på den andre, danne grunnlag for en tjenlig sluttmodell. Vi finner ikke grunnlag for å foreslå justeringer i et Fakultet for Teknologi og naturvitenskap. Vi vil klart ta til orde for ikke å innlemme kroppsøving i et Fakultet for helse-, sosial- og idrettsvitenskap. Vi kan se at et Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, særlig når det gjelder økonomiområdet, kan være en tjenlig konstruksjon. Og vi finner endelig grunnlag for, under visse forutsetninger, modellens forslag om et Fakultet for utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag. Vi anbefaler imidlertid en justering av betegnelsen om dette skal realiseres, all den tid vi peker på argumenter for å bevare Institutt for kultur- og humanistiske fag intakt innenfor rammene av et utdanningsvitenskapelig fakultet. For ordens skyld vil vi presisere, i fortsettelsen av antydninger over, at vi ved dette også inkluderer Institutt for folkekultur. Instituttet er i et tettere faglig slektskap med formingsmiljøet på Notodden enn med noe annet fagmiljø ved den nye institusjonen. Fagmiljøet ved instituttet har ytret sterkt ønske om å opprettholde den eksisterende koplingen til miljøet på Notodden, og dermed til et framtidig utdanningsvitenskapelig fakultet. Det vises her til egen uttalelse fra Institutt for folkekultur, vedlagt. Fakultetet støtter vurderingene i denne uttalelsen. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Vi foreslår etter dette følgende fakultetsbetegnelser: a) Utdanningsvitenskap, humaniora og kulturfag b) Helse-, sosial og idrettsvitenskap c) Teknologi og naturvitenskap d) Økonomi og samfunnsvitenskap Vi vil ikke støtte en videreføring av begrepet «handelshøyskolen» i tilknytning til d). Slik utskilling og selvstendiggjøring innenfor rammene av det som skal være en tett integrert institusjon, anser vi om lite tjenlig. Vi viser ellers til rapportens diskusjon av begrepet «schools». Under kommenterer vi på de seks særskilte høringsspørsmålene. Kommentarene tar utgangspunkt i uttalelser og innspill fra de aktuelle fagmiljøene ved fakultet. 6. Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Svaret er bakt inn i teksten over. Vi vil sterkt fraråde en slik løsning. Skulle den realiseres ville den være prinsipielt inkonsekvent, samtidig som den vil bidra til vesentlig svekkelse av femårig lærerutdanning i en fase hvor den samme utdanningen skal styrkes. Faggruppe for kroppsøving anfører blant annet: «Kroppsøving er lærerutdanningsfag i GLU 1-7, GLU 5-10 og PPU. Faget er knyttet til tverrfaglige kunnskapsområder i BLU. BA faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag er lærerutdanning som kvalifisering for arbeid med kroppsøving trinn 1-13 og idrettsfaglig studieretning trinn » Se for øvrig uttalelse fra Institutt for lærerutdanningsfag samt nevnte uttalelse fra faggruppe for kroppsøving. Sistnevnte legges ved for å gi fullgodt innsyn i begrunnelsene for fakultetets syn. 7. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? 5

6 Svaret er altså nei. Kroppsøving bør videreføres innenfor rammene av et utdanningsvitenskapelig fakultet. Vi kan ellers vanskelig se at miljøet knyttet til idretts- og friluftlivsfag i Bø vil kunne finne en naturlig og god plassering i et fakultet viet utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag eller kulturfag. Vi rår til at dette knyttes til et fakultet for helse-, sosial og idrettsvitenskap. Her ligger det mange spennende faglige utviklingsmuligheter, men også et potensial for en framtredende ny samfunnsrolle for det aktuelle miljøet. Se igjen uttalelse fra Institutt for lærerutdanningsfag samt faggruppe for kroppsøving. 8. Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Dette er antydet over. Det aktuelle fagmiljøet ved fakultetet sammen med ansvarlig institutt, er klar i vurderingen: En samorganisering av språkfag til samme fakultet er helt klart hensiktsmessig. Faggruppe norsk sier det slik: «Faggruppe norsk meiner altså at eit ein bør leggje til rette for eit tett samarbeid mellom vår faggruppe og norskfaget ved AF. På den måten får me eit sterkt norskfag som vil bli viktig i ei lærarutdanning for framtida.» Videre: «[D]ersom det faglege og det fagdidaktiske miljøet får rammer til å utvikle eit tett samarbeid, opnar det seg moglegheiter til å lage fleksible utdanningar som tek opp i seg det beste frå det faglege og det fagdidaktiske.» Et slikt tett samarbeid, uten unødige hinder i form av styringsstrukturer, ulikt lederskap og konkurrerende oppgaver, er i praksis svært vanskelig å få til om man ikke samorganiserer de aktuelle miljøene. Den faglige robustheten som er det grunnleggende formålet med hele reformprosessen, lar seg etter vårt syn ikke realiseres om man ikke bygger bort de organisatoriske skillene. Kommunikasjonen må styrkes og det må utvikles bevissthet om et felles faglig oppdrag om enn med en rimelig intern variasjon i fokus og interesser. Se for øvrig uttalelse fra Institutt for lærerutdanningsfag. 9. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? De aktuelle fagmiljøene bør organiseres i fortsettelsen av det institusjonelle hovedoppdraget femårig lærerutdanning representerer, altså innen rammene av et Fakultet for utdanningsvitenskap og estetiske fag eller en variant av dette. Vi vil klart fraråde alternativet. Det ville ta bort helt sentrale ressurser fra den framtidige lærerutdanningen. 10. Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Det historiefaglige tilbudet innenfor lærerutdanning er en tett integrert del av det generelle samfunnsfaglige tilbudet. Vi finner det lite forsvarlig å skille dette fra øvrige (skole)fag på humanioraområdet. Vi har tidlige anbefalt at Institutt for kultur- og humanistiske fag i sin helhet legges til et fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Vi viser til dette. Reformen og fusjonens intensjoner tilsier samling, ikke oppsplitting. Femårig lærerutdanning har en primær rolle når det gjelder å realisere den nye høgskolens samfunnsoppdrag. Dette tilsier samorganisering og tett integrering mot øvrige nødvendige elementer knyttet til dette tilbudet. 11. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Det vises til vurderingen over. Om delprosjekt 3, administrativ organisering Vi har lest rapporten fra delprosjektet med interesse. Den er tydelig formulert og lettfattelig. Det vil være ulike syn på den overordnede strukturen som anbefales, og vi uttaler oss ikke om denne. De konkrete spørsmålene besvares under. Forut for dette vil vi imidlertid kort kommentere en sentral endring som prosjektgruppa foreslår, men etter vår vurdering i for liten grad problematiserer. 6

7 Grunnlaget for denne rapporten er et mandat som legger betydelige føringer på det endelige resultatet, dog er disse føringene tatt til dels enda lenger av prosjektgruppa. Vi tenker da særlig på premisset om «desentraliserte fellestjenester». Gjennomslaget for denne tenkningen er ikke uventet, men til dels å beklage. Vi tenker da særlig på det tilsynelatende noe tilfeldige valget av studieadministrative ressurser, EVU- og praksisressurser og ressurser knyttet til oppdragsvirksomhet, som foreslås lagt til dekan. Dette er ressurser som i dag primært har sitt virke og sin daglige samhandling inn mot studieveier, institutter og faglig tilsatte, selv om de rapporterer til dekan via administrasjonssjef. Dekanenes nåværende primærressurser i det daglige arbeidet med å forvalte sine respektive fakulteter, nemlig medarbeiderne knyttet til personal- og økonomiforvaltning, foreslås flyttet inn i linje under ledere på fellesnivået. Rapporten uttaler at det «til et gitt ansvar må gis tilsvarende myndighet», det poengteres at dekanene skal beholde «personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet», men det foreslås altså samtidig at de primære redskapene når det gjelder å innfri disse forpliktelsene på en smidig og effektiv måte, skal tas bort. Man viser sågar til det «krysspresset» de aktuelle medarbeiderne trolig vil oppleve når de står mellom «egen leder» og «stedlig leder / oppdragsgiver som f.eks dekan», men legger ikke større vekt på dette. Vi kan ikke forstå dette som uttrykk for annet enn manglende forståelse for de utfordringer og behov som ligger til dekanrollen. Man kan ikke fjerne primærressurser, bibeholde ansvaret, poengtere spenningene, og så legge det hele til side med et argument om at man legger til rette for «institusjonell kulturutvikling». I praksis skyves dekanrollen i retning den form den hadde før innføringen av enhetlig ledelse på fakultetsnivå. Vi tviler på at dette er intensjonen, i så fall bør det heller ikke legges til rette for det. Formålet om «institusjonell kulturutvikling» støtter vi selvsagt. Denne uttalelsen kan i sin helhet leses som et uttrykk for denne støtten. Vi vil likevel sterkt anbefale at den administrative organisasjonsformen man nå tilrår for å oppnå dette, gjennomgås og revurderes. Vi viser her til uttalelsen fra administrasjonen ved fakultetet, hvor det pekes på behov for forsknings- og evidensbasert videre utvikling. 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader). Vi kan dessverre ikke se at noen av de to foreslåtte modellene er særlig godt egnet til å understøtte føringene og de overordnete målene for Høgskolen i Sørøst-Norge. Modell 2, med to administrative direktører på nivå to, er den svakeste. Den vil i liten grad støtte opp om formålet med å utvikle studiesteder med sterk felles identitet i alle tre fylker. I tillegg kommer at økonomi, eiendomsforvaltning og IT er store og svært ulike fagfelt. Det vil være vanskelig å finne en person som har gode nok kunnskaper og erfaringer på alle tre områder. Modell 1 med tre direktører går et steg i riktig retning. Denne modellen bidrar i større grad til å ivareta oppgaver knyttet til studiestedsutvikling og solid infrastruktur ved og mellom studiestedene. Begge modellene har den svakheten vi omtalte i innledningen, nemlig ubalansen mellom desentraliserte fellestjenester og fakultært ansvar og ledelse. Dersom valget står mellom disse to modellene vil vi anbefale at det arbeides videre med modell 1, men at man tenker ytterligere kritisk gjennom det problematiske forholdet mellom sentralisering og distribusjon av myndighet og mellom ansvar og styringsrett. 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? 7

8 Det er behov for endring, nyskaping og strukturering på tvers av gamle grenser innen rammene av det som blir Høgskolen Sørøst-Norge. Med den foreslåtte fordelingen av ansvar og myndighet står man imidlertid i fare for å svekke vesentlige funksjoner på ett nivå, i fakultetene, til fordel for kontroll og koordinering på et annet nivå, fellesnivået. Vi kan vanskelig se at personalansvar og styringsrett som er det man vil flytte fra fakultet / dekan til institusjon / direktør, er en nødvendig forutsetning for ivaretakelse av overordnet og institusjonelt faglig ansvar. Vi ser som nevnt klart behovet for felles kulturell utvikling og harmonisering av praksis, men kan ikke se at prosjektgruppas forslag på dette området tar nødvendig hensyn til de negative konsekvensene av den ordningen gruppa foreslår. Vi vil derfor anbefale at den foreslåtte løsningen omarbeides og prinsippet om desentraliserte fellestjenester modereres. For øvrig vil vi under dette punktet henvise til vedlagte uttalelse fra administrasjonen ved fakultetet. Notodden Arild Hovland, dekan 6 vedlegg: 1. Uttalelse fra Institutt for lærerutdanningsfag ved Anne Høva Glenna 2. Uttalelse fra Institutt for forming og formgivingsfag ved Jostein Sandven 3. Uttalelse fra Institutt for folkekultur ved Bodil Akselvoll 4. Uttalelse fra Institutt for pedagogikk ved Trond Waage 5. Uttalelse fra administrasjonen ved fakultetet ved Britt G. Wien 6. Uttalelse fra faggruppe for kroppsøving ved Geir Grimeland 8