Godt gjenkjennbar internasjonal modell.

Transkript

1 1. K1: Smal fakultetsstruktur Dette konseptet forutsetter et lite antall fakulteter fire i tallet, pluss Vitenskapsmuseet. Fakultetene vil ha innbyrdes ulik størrelse, men generelt være store avdelinger. Det vil trolig utløse et behov for tilsvarende flere enheter på nivå 3 for å ivareta den faglige diversiteten. Samtidig blir rektoratets ledergruppe (dekanmøtet) svært kompakt. Den faglige inndelingen avspeiler brede vitenskapsområder slik de ofte defineres internasjonalt, men for eksempel er det ikke skilt mellom Physical Sciences (naturvitenskap) og Life Sciences (biologiske fag). I dette konseptet er også humaniora og samfunnsvitenskap, teknologi og ingeniørvitenskap samlet i to store fakulteter. Noe som åpenbart må avklares, er innplassering av enkeltdisipliner som for eksempel informatikk (teknologi eller naturvitenskap?) og psykologi (helse eller samfunnsvitenskap?). I dette konseptet som i de følgende er det forutsatt at alle fakulteter kan organisere sine grunnenheter på nivå 3 i institutter, skoler eller sentre. K1 vurdert opp mot de tre viktigste kriteriene for valg av konsept Styrke Svakhet Kriterie 1 (viktigst) Strategisk evne og økonomisk bærekraft Hvordan bidrar organiseringen til at fakultetene kan utvikle god ledelse, hensiktsmessig administrativt støtteapparat, strategiske satsninger og ha økonomisk evne til å gjennomføre strategiske tiltak? Godt gjenkjennbar internasjonal modell. Store fakultets-enheter vil ha stor frihet og økonomiske muskler til å utvikle/ prøve ut en god og tilpasset ledelsesstruktur og et godt administrativt støtteapparat for enhetene. Kan være Kostnadseffektivt Best grunnlag for kommunikasjon mellom nivå 1 og 2. Nivå 2 skal tilfredsstille et stort antall enheter med ulike behov. Dekanens rolle kan bli vanskelig mer uro og kamp om strategi og ressurser mellom nivå 2 og 3. Fakultetsadministrasjon kan komme til å bli «for stor» / byråkratisk med stor avstand mellom fakultetsledelse/ støtteapparat ned til et stort antall enheter på nivå 3 og studentene. Strategiske satsninger kan bli mer kontroversielle ettersom nivå 3 har stor faglig diversitet. Fagområder som «Psykologi» har naturlig tilhørighet innenfor flere av de store

2 enhetene. Hva man faller ned på vil kunne ha uforholdsmessig stor påvirkning på hvilken faglig retning instituttet vil bevege seg. Utfordring med mange enheter på nivå 3 med forskjellig størrelse, behov og praksis. Kriterie 2 Langsiktig, grunnleggende forskning Hvordan bidrar organiseringen til å ivareta den langsiktige, grunnleggende forskningen, og til å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for utdanning og praksis? Kriterie 3 Faglig identitet I hvilken grad vil organiseringen bidra til at NTNUs ulike fagmiljøer beholder og styrker sin faglige identitet og tilhørighet? Hvordan kan organiseringen hemme eller fremme faglig tilhørighet på tvers av geografiske skillelinjer? Store fakultets-enheter vil ha stor frihet og økonomiske muskler til å følge langsiktige strategiplaner/ handlingplaner Et stort fakultet vil kunne prioritere ressurser til arbeid som fremmer faglig tilhørighet. Vanskelig å utforme planer som både er strategiske, spissede og som på samme tid ivaretar faglig virksomhet/ tradisjoner. Vag faglig identitet. Enkelte enheter på nivå 3 vil kunne oppleve manglende faglig tilhørighet til navnet på fakultet (Navn er viktig!) Opplevelsen av reell innflytelse (medvirkning/ medbestemmelse) kan bli lavere Det kan bli en utfordring i å utarbeide strategiplaner som samler enhetene og som er kulturbyggende.

3 K2: Dagens NTNU-struktur Dette konseptet opererer med sju fakulteter pluss Vitenskapsmuseet, altså samme grunnstruktur som i dagens NTNU. Den faglige inndelingen avspeiler også NTNU-strukturen, men det er selvsagt mulig å foreta justeringer i forhold til dagens inndeling, dersom faglige eller geografiske hensyn tilsier det. En modell basert på dette konseptet forutsetter altså innpassing av den faglige virksomheten ved de tre høyskolene i den eksisterende fakultetsstrukturen ved NTNU, og de store endringene vil primært finne sted på nivå 3. Ledergruppen på nivå 1 (dekanmøtet) vil ikke bli endret i størrelse, men det er grunn til å tro at antall grunnenheter på nivå 3 vil bli større enn i dag, i hvert fall i første omgang. K2 vurdert opp mot de tre viktigste kriteriene for valg av konsept Styrke Svakhet Kriterie 1 (viktigst) Strategisk evne og økonomisk bærekraft Hvordan bidrar organiseringen til at fakultetene kan utvikle god ledelse, hensiktsmessig administrativt støtteapparat, strategiske satsninger, og ha økonomisk evne til å gjennomføre strategiske tiltak? Kostnadseffektivt fordi «det meste er kjent for de fleste» og det blir mindre innslag av endring. Færre fagmiljøer blir direkte involvert i / berørt av organisatoriske endringer. Polarisering: Enkelte fakulteter vil vokse betraktelig. For disse vil kampen om intern ressursfordeling, strategiske satsninger og belønningssystemer kunne komme til å stå i vegen for at fusjonen lykkes (etablering av inn og utgrupper) Relativt lavt grunnlag for kommunikasjon mellom nivå 2 og 3. Kriterie 2 Langsiktig, grunnleggende forskning Hvordan bidrar organiseringen til å ivareta den langsiktige, grunnleggende forskningen, og til å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for utdanning og praksis? Selve organiseringen forblir den samme, men nivå 3 blir mer komplekst. Ideelt sett bør fusjonen (med denne modellen) kunne gli rett inn og bidra til at den langsiktige, grunnleggende forskningen osv. blir ivaretatt like godt som i dag. Ulik praksis, organisasjonskultur og oppfatning av hva som skal/ bør satses på innen forskning kan bli utgangspunktet for en del fakulteter ved innføring av en slik modell. (særlig de som blir direkte berørt og som vil inneholde flere grunnenheter enn i dag).

4 Høgskoleutdanningene vil kunne dra nytte av lettere tilgang til tverrfaglig samarbeid, sømløse overganger fra bachelor til master, koblinger disiplin og profesjonsfag, grunnforskning mm. Mens dagens NTNU vil få lettere tilgang til praksisfeltet som er knyttet til bachelorutdanninger (ingeniør, sykepleie etc.) som vi ikke har i dag. Ulike belønningssystemer for stillinger/ forskningsbasert undervisning/ forskningstid osv. Dette kan skape misnøye/ lite aksept for beslutninger rundt plassering av ressurser. Inntektsfordelingsmodellen vil bli utfordret. Kriterie 3 Faglig identitet I hvilken grad vil organiseringen bidra til at NTNUs ulike fagmiljøer beholder og styrker sin faglige identitet og tilhørighet? Hvordan kan organiseringen hemme eller fremme faglig tilhørighet på tvers av geografiske skillelinjer? Relativt godt grunnlag for å skape identitet sammenlignet med konsept 1 og 4. større kontaktflate mellom fusjonspartene - felles systemer/møtepunkter/felles praksis/ samarbeid om studietilbud og grader. Den geografiske avstanden kan by på utfordringer for kommunikasjon mellom nivå 2 og 3 ettersom nivå 2 sannsynligvis plasseres i Trondheim. Navn på nivå 2 er viktig for å skape ny faglig identitet for alle parter. Svakhet om man beholder de gamle navnene.

5 K3: Bred fakultetsstruktur Konsept 3 baserer seg på K2, men med et større antall fakulteter, nemlig ti pluss Vitenskapsmuseet. Her er det foreslått å danne nye fakulteter for henholdsvis helse- og sosialfag, utdanningsvitenskap og økonomi og teknologiledelse, men andre varianter av inndeling kan tenkes. For å illustrere at også eksisterende strukturer kan endres, er det vist en annen plassering av kunst- og designfag enn det som er tilfelle i dag. En større bredde på nivå 2 vil trolig medføre et «slankere» nivå 3, og vil oppfattes som en høyere grad av spesialisering. En konsekvens er også at ledergruppen på nivå 1, dekanmøtet, blir et relativt stort organ. Fakultetene vil ha ulik størrelse og også forskjellig profil med hensyn til disiplin og profesjon. I forhold til dagens situasjon ved NTNU, vil SVT-fakultetet bli kraftig redusert selv med innpassing av samfunnsvitenskapelige miljøer ved høyskolene. Ingeniørutdanning, lærerutdanning og helserelaterte fag vil fordele seg på minst tre fakulteter. K3 vurdert opp mot de tre viktigste kriteriene for valg av konsept Styrke Svakhet Kriterie 1 (viktigst) Strategisk evne og økonomisk bærekraft Hvordan bidrar organiseringen til at fakultetene kan utvikle god ledelse, hensiktsmessig administrativt støtteapparat, strategiske satsninger og ha økonomisk evne til å gjennomføre strategiske tiltak? Fordelen av å bygge videre på initiativ og motivasjon som har kommet frem som del av fusjonsprosessen hvor flere fagmiljøer har søkt sammen (utdanning, økonomi ) Dekanens rolle blir tydeligere og det kan bli lettere å styre et fakultet hvor enhetene har mye til felles. Kostnadseffektivt ved at det blir lettere å lage en felles strategi som omfatter alle (mindre kulturkrasj). Fakultetene blir mindre og spissere innenfor sine fagdisipliner og det kan bli mindre intern konkurranse om faglig retning Gir det beste grunnlaget for kommunikasjon mellom alle organisasjonsnivåer ved at det Nivå 2. kan bli en litt for stor og mangefasettert arena til at det lar seg styre hensiktsmessig fra rektoratets side(faglig og administrativt). Strategiske tiltak/ planer vil kunne falle uheldig ut for enheter som ikke passer 100% inn i fakultetet og det vil være utfordrende mht. å utøve ledelse på nivå 2 som vil virke samlende for alle enheter. Viktig å gjøre en grundig vurdering av hvilke fagmiljøer som passer best sammen og som gjenspeiler den faglige bredden som skal ivaretas. Aktualiserer etablering av andre fakultetssammensetninger enn de som er brukt som eksempler her (ev. som tillegg). Eksempler på dette, og som kunne være aktuelt for Psykologi er Atferds vitenskapelig

6 vil være tettere kontakt mellom NTNU sentralt (nivå1) og den faglige virksomheten (nivå 3). Gir best mulighet for integrering av tilpassede administrative løsninger, samarbeid om undervisning osv. for Gjøvik, Ålesund og HiST. Gir det beste grunnlaget for integrering av nåværende NTNU, Gjøvik, Ålesund og HiST og et godt grunnlag for langsiktige felles forskningsprosjekter. fakultet (eks. psykologi, miljø, økonomi, helse og grunnforskning) eller Psykologi og utdanningsvitenskap. Mange fakulteter kan være en barriere for fusjonsplattformens mål om omfattende tverrfaglig samarbeid. Kriterie 2 Langsiktig, grunnleggende forskning Hvordan bidrar organiseringen til å ivareta den langsiktige, grunnleggende forskningen, og til å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for utdanning og praksis? Denne modellen vil kunne fungere godt mht. ivaretakelse av langsiktig grunnleggende forskning, gitt at de nye enhetene blir solide nok (økonomisk) og at de favner fagområder som har mye til felles Enkelte fakulteter kan bli liggende under en «kritisk grense» både mht. størrelse og i forhold til spredning på faglig profil. Dette kan skape et misforhold til de største slagkraftige fakultetene. Ettersom ressurser normalt vil allokeres langs hovedprofilen til et fakultet, vil det være en fare for at enheter som i stor grad faller utenfor fakultetsprofilen vil kunne svekkes med tanke på å utvikle faglig bredde. Dette er aktualisert for psykologifaget som står sterkt i seg selv men som samtidig har grenseganger til de fleste andre fagområder eks. medisin og helse.

7 Kriterie 3 Faglig identitet I hvilken grad vil organiseringen bidra til at NTNUs ulike fagmiljøer beholder og styrker sin faglige identitet og tilhørighet? Hvordan kan organiseringen hemme eller fremme faglig tilhørighet på tvers av geografiske skillelinjer? Spesialiserte fakulteter vil i stor grad bidra til å styrke faglig identitet og tilhørighet. Det vil på samme måte kunne bli så pass små enheter at også de tidligere høgskolemiljøene blir store nok til å få en vektig stemme/ etablere en faglig identitet. Enheter/ fagområder som faller utenfor Fakultetsprofilen vil kunne miste mye av sin identitet ev. at de etablerer en motkultur mot den etablerte hovedprofilen.

8 K4: Campusbasert fakultetsstruktur Dette konseptet skiller seg prinsipielt fra de tre andre på flere måter. For det første innebærer det at høyskolene i Gjøvik og Ålesund inngår som fakulteter i strukturen, mens HiST integreres fullt og helt i Trondheims-fakultetene (for enkelhets skyld betraktes Trondheim her som ett campus). For det andre er konseptet åpent når det gjelder hvor mange og hvilke fakulteter campus i Trondheim skal bestå av; både en smal og bred fakultetsstruktur er tenkelig. Mens fakultetene i Trondheim vil være mer eller mindre disiplininndelte, vil Gjøvik- og Ålesund-fakultetene være tverrfaglige. Konseptet legger primært vekt på geografi, og en konsekvens kan være dublering av fagmiljøer innen NTNU. Det vil også være noen logistikk- og kommunikasjonsutfordringer knyttet til nivå 1 (dekanmøtet) som må løses. Det er imidlertid ikke gitt av selve konseptet at fakultetene i Gjøvik og Ålesund har eller må få større autonomi enn søsterfakultetene ved campus i Trondheim. K4 vurdert opp mot de tre viktigste kriteriene for valg av konsept Kriterie 1 (viktigst) Styrke Svakhet Strategisk evne og økonomisk bærekraft Hvordan bidrar organiseringen til at fakultetene kan utvikle god ledelse, hensiktsmessig administrativt støtteapparat, strategiske satsninger og ha økonomisk evne til å gjennomføre strategiske tiltak? Lett å gjennomføre kun administrative systemer og noe ledelsesstruktur som berøres (innføres) Nivå 3 enhetene i Gjøvik og Ålesund vil få nær kontakt med sitt Nivå 2. Lite å hente/ vanskelig å få en felles kultur for strategiske satsninger. Fagmiljøer med samme fagområde/ dubleringsmiljøer kan etablere ulike strategiske prioriteringer som motarbeider hverandre. Fusjonen blir fort «alt blir ved det gamle» og de fordelene man kan få ved fusjon blir ikke utnyttet og NTNU ville miste muligheten å få Gjøvik og Ålesund integrert med resten av NTNU (faglig og administrativt). Lite grunnlag for kommunikasjon mellom Nivå 2 og Nivå 3. Kriterie 2 Langsiktig, grunnleggende forskning Hvordan bidrar organiseringen til å ivareta den Fortsetter som før, liten sjanse for å «trå Mindre sjanse for gjensidig tilførsel av

9 langsiktige, grunnleggende forskningen, og til å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for utdanning og praksis feil». Det kan være en styrke at man er splittet opp som i dag ved at ulike campuser ser fagfeltet med «andre øyne» og har større sjanse for å tilføre noe nytt/ bli god på hvert sitt område. kunnskap (grunnleggende forskning) og samarbeid mellom NTNU og enheter ved Gjøvik, Ålesund og HiST. Fagmiljøer som er splittet opp/ dublert vil kunne svekke den langsiktige grunnleggende forskningen ettersom man ikke «samler kreftene» Kriterie 3 Faglig identitet I hvilken grad vil organiseringen bidra til at NTNUs ulike fagmiljøer beholder og styrker sin faglige identitet og tilhørighet? Hvordan kan organiseringen hemme eller fremme faglig tilhørighet på tvers av geografiske skillelinjer? Fusjonerte parter vil slite mer med å etablere sin faglige identitet og tilhørighet til NTNU.