Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Transkript

1 1 av 7 Dato Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Innspill fra arbeidsgruppa for teknologi Arbeidsgruppa for teknologi behandlet notatet «Om faglig organisering av det nye NTNU: fire konsepter» (arbeidsnotat av ) fra gruppe for faglig organisering på samling 25. august. Prosjektledelsen hadde satt opp fem spørsmål de ønsket kommentarer til, og på samlingen ble det organisert gruppearbeid med utgangspunkt i disse spørsmålene: Hvilke kriterier bør legges til grunn ved valg av konsept for organisering av den faglige virksomheten på nivå 2? Hvilke tre kriterier bør veie tyngst når en skal ta stilling til den faglige organiseringen på nivå 2? Hvilke styrker og svakheter ser dere ved de fire konseptene sett opp mot kriteriene? Er det andre konsepter som bedre dekker kriteriene dere er kommet fram til? Er den konseptuelle/prinsipielle tenkningen om organisering av nivå 3 som presenteres i notatet hensiktsmessig? På bakgrunn av notatet og disse spørsmålene fikk vi gode og konstruktive diskusjoner om faglig organisering. Dette innspillet fra arbeidsgruppa for teknologi er en sammenstilling av diskusjonene i gruppene på samlinga. Innspillet er strukturert rundt de fem spørsmålene fra prosjektledelsen. 1. Hvilke kriterier bør legges til grunn ved valg av konsept for organisering av den faglige virksomheten på nivå 2? Kriteriene som legges til grunn ved valg av faglig organisering må gjenspeile hva NTNU vil med høgskolene og omvendt, og hva man i de enkelte fagmiljø/fagområder skal identifisere seg med. Målet er en velfungerende organisasjon, og ønsket størrelse på fakulteter og institutter må diskuteres i forhold til håndterbarhet, enkelhet og maktstruktur. Organisasjonen bør framstå som enkel og oversiktlig.

2 2 av 7 Det er vanskelig å diskutere fakultetsstruktur uten å komme inn på instituttstruktur. Valg av kriterier for faglig organisering på nivå 2 er vanskelig å holde helt adskilt fra hvordan man tenker seg administrativ organisering på nivå 2. Dette henger også tett sammen med hvilke muligheter og utfordringer man ser for seg på nivå 3. Strategiske mål for campusene har betydning for organisering av nivå 3, og det vil igjen gi noen føringer for hvordan nivå 2 bør organiseres. Arbeidsgruppa for teknologi mener at kriteriene for valg av konsept som er listet opp i notatets kapittel 3 dekker mye. Det er imidlertid behov for å definere noen av kriteriene bedre. I diskusjonene på samlinga ble følgende kriterier nevnt spesielt: - Faglig kvalitet må være et kriterium når faglig organisering diskuteres. Tilrettelegging for tverrfaglighet er en del av dette. - Strategisk evne er viktig, og det understrekes at den må være tilstede ikke bare i NTNUs toppledelse og på fakultetsnivå, men også på instituttnivå. Organiseringen bør legge til rette for at instituttene kan bli sentrale enheter for utvikling og strategisk satsing. - Medbestemmelse og medvirkning må være på plass uansett hvilken organisasjonsmodell som velges. Valg av organisering på nivå 2 og 3 har stor betydning for hvordan ledelse og medvirkning utøves ved alle geografiske enheter. Det er viktig at instituttene gir en følelse av både faglig og personlig tilhørighet. Høgskolene i Ålesund og Gjøvik ønsker fakulteter som er brede nok til at enhetene på høgskolene kan flyttes som hele avdelinger/institutter inn i eventuelle nye fakultet. - Faglig synergi og faglig integrering er gevinster som skal hentes ut av fusjonen, og organiseringen må bidra til at vi oppnår dette. - Organisasjonens egenart må komme tydelig fram, og må gjenspeile den teknisknaturvitenskapelige hovedprofilen til NTNU. Det er behov for å definere begrepet egenart for å sikre at alle forstår det likt. Egenart og tydelig profil er viktig for rekruttering og gjenkjennbarhet både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. I denne sammenheng må også NTNUs fokus på profesjonsutdanning komme tydelig frem. - Studiekvalitet er et viktig kriterium. NTNU skal tilby både 3+2 og 5-årig integrert utdanning, og arbeidsgruppa er opptatt av at den faglige organiseringen skal legge til rette for at de ulike utdanningsløpene innenfor teknologi kan ivaretas på en god måte. Enkelte områder må utredes nærmere, for eksempel er det ulike meninger om innfasing og innpassing av bachelorkandidater i 5-årige masterløp. NTNU må ha ambisjon om å ha både Norges beste bachelorutdanning og Norges beste sivilingeniørutdanning. NTNU vil tilby flere like utdanninger, og organiseringen må bidra til at vi kan utnytte dette på en god måte og unngå uhensiktsmessig intern konkurranse. - Samfunnsrelevans er sentralt. Næringslivsrelevans nevnes spesielt, vi må sikre at vi får en organisering som kan videreutvikle og styrke næringslivsrelevansen og etablerte nettverk.

3 3 av 7 Gjennom fusjonen styrkes NTNUs posisjon i Sørøst-Norge og på Nordvestlandet. Styrken til høgskolene er at de er nær bedriftene og har god bedriftskontakt. For å ivareta dette trenger campus i Ålesund og Gjøvik fleksibilitet og en viss grad av autonomi. - Økonomi er en faktor som må tas med i vurdering av organisering. En organisasjonsmodell med veldig mange fakulteter blir kostnadskrevende. - Endringskostnader (faglige, økonomiske, personalmessige og administrative) vil variere avhengig av hvilket konsept som velges. Kostnader forbundet med omorganisering må vurderes opp mot potensielle gevinster. 2. Hvilke tre kriterier bør veie tyngst når en skal ta stilling til den faglige organiseringen på nivå 2? Arbeidsgruppa for teknologi var ganske enige når det gjelder vurdering av hvilke kriterier som bør veie tyngst når en skal ta stilling til den faglige organiseringen på nivå 2. Gruppene på samlingen hadde litt ulik rekkefølge på prioriteringen, men de viktigste kriteriene er: Faglig kvalitet faglig synergi, tverrfaglighet og mobilitet På mange måter er dette kriteriet fusjonens kjerne. Fusjonen skal gi muligheter for økt kvalitet innen forskning og utdanning, for regional styrke og fleksibilitet og for å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. For å innfri dette kriteriet og forventninger på dette området må vi ha noen tanker om hvordan nivå 3 kan tenkes organisert. Organiseringen av nivå 2 må ikke skape unødvendige utfordringer for neste nivå. Egenart og gjenkjennbarhet Dette kriteriet henger sammen med ønsket om faglig identitet og har flere dimensjoner: NTNU skal være landets ledende universitet innen teknisk-naturvitenskapelige fagområder og strukturen på nivå 2 bør gjenspeile dette fokus. Videre har NTNU et nasjonalt ansvar og må ivareta grunnleggende og langsiktige forsknings- og utdanningsbehov. Universitets organisasjonsstruktur skal også ivareta den regionale dimensjonen og tillate fagmiljøer å være fleksible nok til å svare på behov fra regionale industriklynger eller offentlig sektor. Den regionale dimensjonen blir enda viktigere og tydeligere på nivå 3, men igjen er det viktig at organiseringen av nivå 2 ikke skaper unødvendige hindringer for aktivitet på nivå 3. Fleksibilitet og strategisk evne Organisering av nivå 2 er avgjørende for å sikre gjennomføring av strategiske satsinger. Organiseringen bør være tidløs og kunne bygge opp under skiftende tematiske satsninger. Dette kriteriet trekker i flere retninger: Langsiktige satsinger og tverrfaglige satsinger kan indikere at enhetene på nivå 2 bør være relativt store, det vil gi enhetene et hensiktsmessig administrativt støtteapparat og tilstrekkelige økonomiske evner. Mindre fakultet vil kanskje være i bedre stand til å svare på hurtig endrede rammebetingelser (fleksibilitet), men dette kan man også tenke seg ivaretatt

4 4 av 7 gjennom å flytte noe ansvar og myndighet ned til nivå 3 (for eksempel for spesielle tverrfaglige senter). Et par av gruppene på samlingen trakk fram ivaretakelsen av NTNUs regionale ansvar samt samfunnsrelevans/næringslivsrelevans som viktige kriterier for faglig organisering. Det var enighet om at dette er sentrale punkt, men ettersom alle kriteriene rommer mye og henger tett sammen hadde flere av de andre gruppene sett disse i sammenheng med de tre nevnte kriteriene på forrige side. 3. Hvilke styrker og svakheter ser dere ved de fire konseptene sett opp mot kriteriene? Først kommenteres styrker og svakheter ved hvert av de fire konseptene, til slutt oppsummeres kort synet fra arbeidsgruppa for teknologi. Konsept 1: Smal fakultetsstruktur Arbeidsgruppa for teknologi mener dette konseptet har mange positive trekk. Denne organiseringen er rasjonell og gir en tydelig profilering samtidig som den tar vare på egenarten til NTNU som et teknisk-naturvitenskapelig universitet. Enhetene på nivå 2 er store og tydelige, og nivå 2 blir enkelt og beslutningsdyktig. Denne organiseringen vil medføre at rektors ledergruppe ikke blir veldig stor. Store fakulteter gir gode muligheter for synergieffekter. Mange samarbeidende miljø blir samlet i samme fakultet, noe som gir gode muligheter for tverrfaglighet innenfor ett og samme fakultet. Videre kan hele enheter fra høgskolene flyttes inn i ett fakultet. Dette gjør det enklere å organisere campus Ålesund og campus Gjøvik, og miljøene her kan gis en autonomi som bevarer deres egenart og fleksibilitet. Arbeidsgruppa for teknologi stiller spørsmål ved at Vitenskapsmuseet skal være et eget fakultet. Det foreslås at utstillingene holdes utenfor fakultetsstrukturen og legges direkte under rektor som en stabsfunksjon. Vitenskapelig ansatte gis tilhørighet i instituttene. Med en slik organisering av Vitenskapsmuseet vil enhetene på nivå 2 bli mer lik i størrelse. Med så store fakultet vil ansvarsområdet til fakultetene i hovedsak være strategi og økonomi, mens ledelse og styring av den faglige aktiviteten vil foregå på nivå 3 (og 4). Det er derfor nødvendig at gruppen for faglig organisering også lager noen retningslinjer (føringer eller rammer) for hvordan nivå 3 kan tenkes organisert for å ta vare på de enkelte fagmiljøene sine styrker og muligheter. For arbeidsgruppa for teknologi er den største bekymringen ved dette konseptet splittingen mellom naturvitenskap og teknologi, der et fakultet vil bli dominerende, men ikke enerådende, innen ingeniørutdanning på bachelor- og masternivå. Vi risikerer at koblingen mellom naturvitenskap og teknologi blir dårligere enn i dag og at den sterke disiplinbasisen i sivilingeniørutdanningen blir svekket. Flere store fagmiljø på dagens NTNU vil føle tilhørighet til begge disse fakultetene, og det kan bli vanskelig å innplassere disse miljøene uten store omkostninger. Dersom man ønsker en modell med få fakulteter er et alternativt forslag å samle naturvitenskap og ingeniørvitenskap i ett fakultet, slik at man får 3 store fakulteter: 1) Naturvitenskap og

5 5 av 7 ingeniørvitenskap, 2) Helse og 3) Humaniora og samfunnsvitenskap. En slik løsning vil realisere styrkene i K1: Smal fakultetsstruktur samtidig som man unngår mange av ulempene, og bør derfor vurderes i den videre prosessen. Av andre utfordringer med dette konseptet nevnes at det innebærer en betydelig omorganisering av dagens NTNU. Endringsprosessen vil sannsynligvis medføre store kostnader og vil ta fokus bort fra integrering med miljøene som kommer inn til NTNU. En modell med få og store fakultet skyver en del organisatoriske utfordringer videre til nivå 3. Konseptet vil trolig medføre at instituttene må bli betydelig større enn de fleste er i dag, noe som vil bety krevende instituttsammenslåinger. En slik smal fakultetsstruktur vil bli en sterkt lederstyrt organisasjon. Ledergruppen vil bestå av 4-5 dekaner og rektor, og det vil bare være én dekan i rektors ledergruppe med fokus på teknologi. Det vil bli langt fra fakultetsledelsen til den enkelte ansatte slik at medvirkning kan bli dårligere. Konsept 2 Dagens NTNU-struktur Dette konseptet innebærer samme grunnstruktur som NTNU har i dag. Det betyr at dagens NTNU kan videreføre sin instituttstruktur og får mer kapasitet til å integrere miljøene fra høgskolene. Den naturvitenskapelige egenarten er godt ivaretatt i dette konseptet og det er en klar fordel at omorganiseringskostnadene på dagens NTNU ikke blir så store. En slik organisering innebærer at fagpersoner på samme fagfelt plasseres sammen (f.eks. bygg på NTNU kommer sammen med byggmiljøene fra høgskolene) og dette kan gi god faglig integrering for disse miljøene. Høgskolene opplever ikke denne modellen som inkluderende, og konseptet innebærer at enheter fra høgskolene kan bli splittet og gå inn i ulike fakulteter. Det kan svekke miljøene i Ålesund og Gjøvik, og man må eventuelt finne konsepter for lokal organisering som ivaretar behovene for lokal tilhørighet og strategisk styrke. Ved en fusjon er det viktig å oppnå engasjement blant både NTNU ansatte og ansatte ved høgskolene for å bygge en ny likeverdig faglig organisasjon. Dette kan bli utfordrende om en skal bygge på eksisterende organisasjon ved NTNU. Konsept 3 Bred fakultetsstruktur Dette konseptet er basert på faglighet og innebærer et stort antall enheter på nivå 2. Utad kan dette framstå som noe nytt: Konseptet gir signal om flere utdanninger og at nye NTNU kan dekke flere oppgaver. Det store antallet enheter på nivå 2 gjør det enkelt å se hvor de fleste av enhetene på dagens nivå 3 passer inn. En del fagområder fra høgskolene, for eksempel økonomi og sykepleie, passer godt inn i denne modellen og kan lett plasseres med relevante fagmiljø på NTNU. Enkelte fagmiljø kan få god faglig synergi med denne modellen. Ulempene med en slik bred struktur med mange mindre fakultet er at NTNUs teknisknaturvitenskapelige hovedprofil svekkes og disiplinfagenes rolle blir uklar.

6 6 av 7 Også denne modellen innebærer at enheter fra høgskolene kan bli splittet på flere ulike fakultet. Det vil kunne svekke de regionale og næringsmessige fortrinnene som disse miljøene har i dag, og det blir en utfordring for høgskolemiljøene å skulle jobbe mot flere fakultet med ulike årshjul. Dette kan igjen føre til manglende synergieffekter inn i det nye NTNU. Ikke alle fagområder passer like godt inn i denne modellen, for eksempel vil dette bli vanskelig for et utdanningsfakultet ettersom mange fagområder gir faglige innspill til lærer/lektorutdanningene. Konseptet resulterer i mange ledere på nivå 2. Rektors ledergruppe blir veldig stor og det kan bli utfordrende med tanke på effektiv ledelse og styring. Konseptet er topptungt, med stort faglig ansvar på fakultetsnivå. Det forventes resultere i mindre myndighet og styring på nivå 3 (og 4). Fakultetsnivået har mange like oppgaver og en modell med (for) mange fakultet vil være kostnadsdrivende. Konsept 4 Campusdelt fakultetsstruktur Konseptet er veldig likt dagens situasjon (for alle institusjonene unntatt HiST) og man kan se for seg at denne modellen vil være minst utfordrende i forhold til omorganisering. Konseptet får imidlertid ikke støtte av arbeidsgruppa for teknologi ettersom det gir svært små muligheter for å få til synergier mellom høgskolemiljøene og gamle NTNU. Det gir ikke rom for den utvikling som er intensjon med fusjonen og vil innebære at høgskolene blir stående alene uten egen identitet. Det ble konkludert med at dette konseptet for faglig organisering ikke er ønskelig. Oppsummering Arbeidsgruppa for teknologi mener at de tre kriteriene som må være førende for valg av faglig organisering er: - Faglig kvalitet faglig synergi, tverrfaglighet og mobilitet - Egenart og gjenkjennbarhet - Fleksibilitet og strategisk evne Faglig organisering på nivå 2 må tydelig gjenspeile NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil. Arbeidsgruppa for teknologi mener det er størst sjanse for å lykkes med et konsept som ligner K1 «Smal fakultetsstruktur», men med litt flere fakultet enn det som er foreslått i notatet. Det er ikke ønske om en organisasjonsmodell med så mange fakultet som i K3 «Bred fakultetsstruktur». Arbeidsgruppa for teknologi anbefaler at et mellomalternativ utredes videre. I tillegg lanserte en av arbeidsgruppene en alternativ modell for smal fakultetsstruktur med tre store fakulteter: 1) Naturvitenskap og ingeniørvitenskap, 2) Helse og 3) Humaniora og samfunnsvitenskap. Arbeidsgruppe for teknologi ønsker at også denne modellen vurderes i den videre prosessen. Diskusjon av faglig organisering på nivå 2 og nivå 3 henger tett sammen, og det er vanskelig å diskutere organisering på nivå 2 uten å komme inn på nivå 3. Det vil være lettere å se hvordan

7 7 av 7 hensyn til fag og geografi kan ivaretas i de ulike konseptene dersom prinsipper og alternativer for organisering på nivå 3 var beskrevet nærmere. 4. Er det andre konsepter som bedre dekker kriteriene dere er kommet fram til? Som beskrevet i avsnitt 3 og oppsummeringen ble et alternativ med organisering i tre store fakultet: (1) Naturvitenskap og ingeniørvitenskap, 2) Helse og 3) Humaniora og samfunnsvitenskap) lansert. 5. Er den konseptuelle/prinsipielle tenkningen om organisering av nivå 3 som presenteres i notatet hensiktsmessig? I forslaget fra gruppen for faglig organisering er det skissert en modell med tre ulike typer grupper på nivå 3: 1. Institutt som oppfattes som disiplinbaserte fagmiljøer. 2. Skole som oppfattes som en gruppe med spesielt fokus på en profesjonsrettet utdanning. 3. Senter som oppfattes som en forskningspreget gruppe med en tverrfaglig sammensetning. Denne tredelingen kan være en god modell, men den bør defineres nærmere og utdypes noe mer. Dette gjelder både i funksjon (hva er hensikten med inndelingen) og form (hvordan kan t.d. et senter organiseres for å fungere etter intensjonen med senteret). Spesielt skolebegrepet oppfattes ulikt i ulike miljøer. For høgskolene er naturlig inndeling avdeling (tilsvarer institutt) delt i seksjoner (tilsvarer faggrupper). Det må være en forutsetning at nivå 3 har en oversiktlig og håndterbar størrelse med fleksibilitet på tvers. Autonomi, strategisk utviklingsevne og faglig identitet må finnes på alle campus, og i den forbindelse må det diskuteres hvordan et evt. nivå 4 skal fungere med hensyn på ansvar og myndighet. Instituttene må ha personalansvaret. Innenfor et fakultet kan man opprette Skoler (primært knyttet til undervisning) og/eller Sentre (primært knyttet til forskning) men disse bør være uten personalansvar. Alle som jobber i en Skole og/eller et Senter må tilhøre et institutt der personalansvaret ligger. For høgskolene er det positivt med så store fakultet at deres teknologimiljø fortsatt kan være samlet i nye NTNU. Det blir imidlertid særdeles viktig at føringene for hvordan man organiserer nivå 3 (institutt, skoler, sentra) åpner for at man kan ha en viss grad av autonomi på dette nivået. Dette må til for å bevare egenarten og fleksibiliteten i miljøene i Gjøvik og Ålesund. Den tette kontakten disse miljøene har med de lokale næringsklyngene er basert på en betydelig grad av tverrfaglighet og fleksibilitet. Dette må videreføres og videreutvikles i det nye NTNU.