Innspill om faglig organisering ved NTNU etter fusjonen

Transkript

1 1 av 10 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Fakultet for naturvitenskap og teknologi Signatur: Innspill om faglig organisering ved NTNU etter fusjonen 1. Innledning NT-fakultetet har drøftet kriterier og konsepter for faglig organisering ved instituttene og i instituttledersamling gjennomført 2-3. september. Videre har innspillet blitt diskutert i LOSAM og i fakultetets ledergruppemøte. Dette notatet oppsummerer innspillene på de spørsmålene som Gruppe for faglig organisering har stilt. Sammenfattet er NT-fakultetets anbefalinger: a) Kriteriene Faglig identitet og robusthet; Synergier; Strategisk handlingsrom; Ledelse og medvirkning; Omstillingskostnader anbefales lagt til grunn for vurderingen av ulike konsept for faglig organisering. b) Faglig organiseringer basert på kombinasjoner av konseptene K2 og K3, med et antall fakulteter mellom 6 og 8, legges til grunn for det videre arbeidet med faglig organisering på fakultetsnivå. c) Grunnenheten på nivå 3 skal være institutt. d) Vitenskapsmuseets organisatoriske rolle i universitetsstrukturen vurderes. 2. Kriterier for valg av konsepter Det første spørsmålet gjelder hvilke kriterier som bør legges til grunn ved valg av konsept for organisering av den faglige virksomheten på nivå 2. NT-fakultetet er opptatt av at kriteriene som benyttes for valg av konsept fremmer utviklingen av ett universitet med felles identitet. Basert på diskusjonene ved fakultetet anbefaler NT-fakultetet å bruke følgende kriterier (med presisering på innhold): Faglig identitet og robusthet Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Trondheim Høgskoleringen 5 Telefaks Gløshaugen Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 10 NT-fakultetet mener at den faglige organiseringen må ta utgangspunkt i felles faglig forståelse. Liknende fagmiljø bør samles slik at faglig identitet og egenart videreutvikles og fagenheter utgjør robuste fagmiljø. Det overordnete målet for NTNU som universitet er å gi utdanning av høy, internasjonal kvalitet og ha forskning på høyt internasjonalt nivå, uavhengig av den faglige organiseringen. Det samme gjelder i forhold til samfunnsoppdraget generelt. Sterke fagmiljø og gode studenter er avgjørende for å lykkes med dette. Sterke og robuste faglige miljøer er også viktige for å utnytte synergier og stimulere til tverrfaglig samarbeid. Synergier For at fusjonen skal gi en merverdi er det helt avgjørende at synergier innen utdanning, forskning, nyskaping og formidling tas ut. Den faglige organiseringen må understøtte at faglige synergier kan oppnås som resultat av fusjonen. Synergier inkluderer utvikling av studieprogramportefølje, utdanningskvalitet, undervisningsmetoder, styrket studentrekruttering og gode overganger mellom BSc og MSc, styrking av forskningsaktiviteten og av underkritiske faglige miljøer, utnyttelse av infrastruktur og støtteapparat og bedre samarbeid med næringsliv regionalt og nasjonalt. Strategisk handlingsrom NT-fakultetet mener at strategisk handlingsrom på nivå 2 og 3 er essensielt for å utvikle fagmiljøene. Dette er avgjørende for langsiktighet innen grunnleggende forskning, som er en hjørnestein i utviklingen av framtidens NTNU. Strategisk handlingsrom er også sentralt for å ha fleksibilitet i forhold til faglig utvikling, studietilbud og forskningsprofil. Med for små enheter kan strategisk handlingsrom være krevende å oppnå. Ledelse og medvirkning NT-fakultetet vurderer det som avgjørende for nye NTNU at den faglige organiseringen ivaretar god ledelse og medvirkning på alle nivå. Dette innebærer at ledergruppene på de ulike nivåene ikke bør være for store. Samtidig vil få enheter på nivå 2 gi dårligere medvirkning og større avstand til ledelsen. Disse to hensynene må derfor vektes opp mot hverandre. Svært ulik fakultetsstørrelse kan også oppfattes å gi asymmetri i medvirkningen på tvers av organisasjonen. Omstillingskostnader Omorganiseringsprosesser krever tid, krefter, oppmerksomhet, ressurser og penger. Store endringer i organisasjonen kan derfor ta fokus vekk fra primæraktivitetene og svekke NTNU som organisasjon. Dette må vurderes nøye. Kostnadene ved å splitte opp velfungerende fagmiljø der forskningsaktiviteten er bygget opp over tid, og som pr i dag fremstår som fremragende miljø, må ikke undervurderes. NT-fakultetet mener at alle fem kriteriene omtalt over er vesentlige for vurderingen av ulike konsept for faglig organisering. Vi foreslår derfor at alle tas med i det videre arbeidet. Å velge ut 3 av de 5 (i henhold til bestillingen) som her er utredet synes ikke formålstjenlig på nåværende tidspunkt.

3 3 av Styrker og svakheter ved de fire foreslåtte konseptene NT-fakultetet har gjennomført en SWOT i forhold til de ulike konseptene med utgangspunkt i de kriteriene som fakultet har vurdert som de viktigste: faglig identitet og robusthet, synergier, strategisk handlingsrom, ledelse og medvirkning samt omstillingskostnader. SWOT-analysen gjennomført er gjengitt i vedlegg 1. K1: Smal fakultetsstruktur NT-fakultetet oppfatter dette konseptet som en struktur der fakultetenes ansvaret i stor grad skal dekke hele områder ved NTNU. I så måte vil en slik fakultetsstruktur bestå av store autonome enheter, som vil kunne gi interne synergier innenfor de fagfeltene fakultetene dekker, men potensielt svekke tverrfaglig samarbeid på tvers av fakulteter. Konseptet vil gi stort strategisk handlingsrom på fakultetsnivå, men rektors rolle vil i denne sammenhengen bli uklar og trolig svekket. Med de overskriftene som er valgt vil NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil være tydelig og organisasjonen framstå oversiktlig sett fra eksterne aktører. Konseptet rendyrker utdanningsområdet innenfor hvert fakultet. Imidlertid vil det fremdeles være behov for koordinering på tvers av enhetene, både på nivå 2 og 3, om ikke fakultetene i sin helhet skal dekke sine utdanningsbehov. Om ønskelig vil høgskolenes enheter kunne tas inn i sin helhet i denne strukturen. Med dette konseptet kan en for øvrig spørre seg om det er behov for en overordnet utdannings- og forskningsledelse på rektornivå. Konseptet har imidlertid betydelige svakheter. Fakultetene blir, avhengig av hvordan naturvitenskap og teknologi er tenkt fordelt, store enheter. Ledelse på fakultetsnivå vil bli krevende, enten ved et stor antall enheter på nivå 3 eller store institutter på nivå 3. Store nivå 3-institutter vil tvinge fram et formelt nivå 4 i organisasjonen. Uansett vil denne strukturen svekke medvirkningen fra fagmiljøene ved NTNU fordi avstanden blir lengre mellom de aktive fagmiljøene og ledelse både på nivå 1 og 2. Store fakulteter kan lett svekke dynamikken i organisasjonen gjennom at fakultetene betraktes som i helhet ansvarlig for all aktivitet innen sine felt. En fakultetsstruktur som krever samarbeid på tvers vil i utgangspunktet lettere understøtte tverrfaglige aktiviteter. Et sentralt problem med konsept K1, sett fra NT-fakultetets ståsted, med de foreslåtte enhetene Naturvitenskap, Teknologi, Helse og Humaniora og samfunnsvitenskap, er det klare skillet som er gjort mellom naturvitenskap og teknologi. Innenfor en rekke områder, særlig ved IME- og NT-fakultetene ved dagens NTNU, er naturvitenskap og teknologi så integrert i hverandre at det ikke er innlysende hvordan et slik skille skal defineres. Dette gjelder også innenfor muliggjørende teknologier, som bioteknologi, IKT, materialteknologi og nanoteknologi. For NT-fakultetet har denne strukturen som konsekvens at det må vurderes hvilke bioteknologi-, fysikk-, kjemi- og materialteknologimiljøer som skal defineres som naturvitenskap og som teknologi. Potensielt kan dette konseptet innebære en oppsplitting av mange fagmiljø på nivå 3 ved NT og dermed svekke den faglige identiteten og robustheten. Omkostningene med en slik restrukturering vil være svært store. NT har i dag sterke forskningsmiljøer som nettopp har sin styrke gjennom at de jobber i skjæringen mellom grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Egenarten til disse fagmiljøene ved NTNU ligger nettopp i denne dualiteten. En oppsplitting kan gi et svakt og lite naturvitenskapelig fakultet definert av de delene av feltene som IKKE er teknologi. Synergier mellom naturvitenskap og teknologi kan gå tapt. Konseptet kan innebære at prosessen etter dannelsen av NTNU innen de naturvitenskapelige områdene og muliggjørende teknologiene reverseres. Omstillingsprosessene som følge av en slik oppsplitting, vil ta fokus vekk fra utdanning og forskning. NTfakultetets vurdering er at kostnadene ved å skape et tydelig skille mellom naturvitenskap og teknologi, som vil berøre mange sterke grunnforskningsmiljøer ved NTNU i dag, vil være for store for et universitet som har store internasjonale forskningsambisjoner. Fokus i mange år framover vil bli på omorganisering og

4 4 av 10 ikke på primæraktivitetene. Kvaliteten på internasjonalt sterke forskningsmiljøer kan bli skadelidende både på kort og lang sikt. Til forveksling kan også denne strukturen gi assosiasjoner om reetablering av NTH. NTfakultetet er sterk motstander av dette konseptet. Om Gruppe for faglig organisering likevel skulle gå videre med konsept K1, noe NT-fakultetet ikke anbefaler, bør en annen fordeling innen naturvitenskap og teknologi vurderes. NT-fakultetet foreslår i så fall at en modell basert på ett fakultet med utgangspunkt i dagens IVT-fakultet og ett fakultet med utgangspunkt i dagens IME- og NT-fakultet, og de tilhørende fagmiljøene ved høgskolene, utredes. En slik inndeling vil samle de naturvitenskapelige fagmiljøene og tilhørende teknologiområdene, og realfagsutdanningen ved NTNU vil bli samlet i ett fakultet (med unntak av utdanningen i geologi). Fremdeles vil det være to fakultet (av totalt fire) som representerer hovedprofilen til NTNU. En styrke med konseptet er at de beslektede fysikk- og matematikkfagene blir organisert i samme fakultet. Det er også utstrakt vitenskapelig samarbeid på flere områder ved de to fakultetene, blant annet innen material- og nanovitenskap. De muliggjørende teknologiene IKT og nanoteknologi er sentrale satsinger ved både IME- og NT. En svakhet er størrelsen på fakultet som skaper større avstand til ledelsen og et fakultet med større faglig diversitet. Utdanningsmessig vil denne løsningen innebære at sivilingeniørstudiet Fysikk og matematikk og lektorprogrammet i realfag (LUR) vil ligge under ett fakultet. I tillegg vil en betydelig del av sivilingeniørstudiet Nanoteknologi ligge innenfor dette fakultetet. For øvrig gjelder de generelle momentene knyttet til dette konseptet, som beskrevet ovenfor. Å beholde Vitenskapsmuseet som en egen enhet på linje med et fakultet, oppfattes som anomali i dette konseptet ut fra størrelsesforholdet. NT-fakultetet ser ingen gode argumenter for dette forslaget. Generelt har museet spesielle oppgaver i henhold til sitt mandat, og dets organisering og rolle ved NTNU bør vurderes med dette som utgangspunkt. Å sidestille Vitenskapsmuseets funksjon med rollen til et fakultet, som foreslått i alle fire konseptene, vurderes ikke å være rett strategi i denne sammenhengen. K2: Dagens NTNU-struktur Konseptet K2 basert på dagens NTNU-struktur er i stor grad et fagdisiplinbasert konsept. Å beholde denne strukturen vil være relativt enkelt for enhetene ved dagens NTNU og dermed ha relativt små omstillingskostnader for disse enhetene. Den gode koplingen vi har i dag mellom naturvitenskap og teknologi vil videreføres. Enhetene ved høgskolene vil kunne integreres med tilsvarende fagmiljø ved dagens NTNU. Fagmiljøene vil herigjennom kunne styrke hverandre gjensidig noe som vil gi synergier både innen utdanning og forskning, herunder kapasitet, utdanningstradisjoner, læringsformer og utnyttelse av infrastruktur og støtteapparat. Potensielt små fagmiljøer ved dagens enheter vil kunne utvikles til mer robuste enheter, som blant annet gir styrket strategisk handlingsrom. Sammenliknet med konsept K1 vil K2 gi et bedre utgangspunkt for medvirkning. Dette konseptet gir store omstillingskostnader for høgskolene, som i primært er organisert med utgangspunkt i utdanningsområder. Konseptet kan betyr betydelig oppsplitting av de nåværende enhetene på høgskolene, spesielt innen teknologi. NT-fakultetet har i denne sammenheng notert seg at en løsning med institutter ved satellitt-campuser har vært en god løsning ved Syddanske universitet. Om dette vil være en god løsning ved campusene i Gjøvik og Ålesund må vurderes nærmere. En fare med konsept K2 er svekking av identiteten til profesjonsutdanningene, spesielt innen teknologi. Dette vil i så fall måtte kompenseres med utdanningsorgan på tvers av fakultetene, slik vi har gode eksempler på i dag ved NTNU gjennom FUS og FUL. Uansett organisering mener NT-fakultetet at det må

5 5 av 10 finnes et samordnende organ for bachelor i ingeniørfag ved nye NTNU som ivaretar utviklingen av disse studiene på tvers av dagens institusjoner. Det er viktig at det etableres et eget organ for dette utdanningsområdet for å videreutvikle egenarten til bachelorutdanningene i ingeniørfag ved nye NTNU. Konseptet K2 har for øvrig en iboende svakhet gjennom at den store forskjellen i størrelsen på fakultetene ved dagens NTNU videreføres og ytterligere forsterkes. Enkelte enheter som i dag er små, vil i liten grad øke i størrelse som følge av fusjonen mens allerede store fakultet vil bli betraktelig større med denne organiseringen. K3: Bred fakultetsstruktur Konsept K3 tolkes av NT-fakultetet som en hybrid-struktur, med en blanding av faglig organisering og utdanningsorganisering. Dette konseptet gir en tydelig faglig identitet og synliggjøring av en del utdanningsområder, med andre ord totalt sett tydeligere profilering av flere fagfelt. Spesielt blir fagfeltene ved høgskolene blir mer synlig i dette konseptet enn i K1 og K2. På fakultetsnivå blir det ved flere enheter kortere avstand til fakultetsledelsen, og medvirkningen lavt i organisasjonen styrkes. Denne organiseringen gir muligheter for å ta ut synergier innen både utdanning og forskning gjennom samorganisering av liknende fagmiljø. Imidlertid speiles ikke synergier innen utdanning nødvendigvis i forskning for enkelte enheter med denne organiseringen. Hovedutfordringen ved dette konseptet er antallet fakulteter, som blir stort. Dette innebærer større grad av fragmentering ved institusjonen. Det blir en kostbar struktur med mange enheter på nivå 2, men den gir trolig muligheter for besparelser på nivå 3. Rektor får en svært stor ledergruppe, som i tillegg kan bli uhensiktsmessig som følge av stor variasjon i fakultetsstørrelse. Også i dette tilfelle bidrar den foreslått organiseringen til at IVT, IME og NT øker i størrelse, mens andre enheter splittes opp i relativt små enheter slik at det blir flere små fakulteter. Små fakulteter kan potensielt gi mindre strategisk handlingsrom på fakultetsnivå. Hovedprofilen til NTNU blir utvisket og dermed lite synlig i dette konseptet. Campusene utenfor Trondheim kan bli for fragmentert. Teknologi-miljøet ved HiST vil bli fordelt på tre fakulteter. Med et eget utdanningsvitenskapelig fakultetet ser NT-fakultetet fare for at faglige synergier (grunnskole/videregående skole) innenfor lærerutdanningsfeltet kan bli vanskelig å ta ut. Forankringen av lærer-(lektor-)utdanningen for trinnene 8-13 må være i de disiplinfaglige miljøene. K4: Campusbasert fakultetsstruktur Konsept K4 er som navnet tilsier en campusbasert organisering i forhold til de to enhetene som ikke ligger i Trondheim. Slik NT-fakultetet tolker dette konseptet så kan de øvrige 3 konseptene i prinsippet benyttes for enhetene i Trondheim. Styrker og svakheter med disse konseptene er allerede omtalt og tas ikke inn i denne delen. Styrken til denne modellen er i all hovedsak mindre omstillingskostnader for HiÅ og HiG, som også med denne organiseringen vil ha en helt tydelig identitet. Disse enhetene vil ha et regionalt ansvar og stor grad av autonomi. Nærheten til ledelse og medvirkning på både nivå 2 og 3 vil være svært god. Nye NTNU kan konsentrere seg om omstilling i Trondheim, som kan være positivt, men også svært negativt for fellesskapsfølelsen ved universitetet som helhet. Dette konseptet vil i liten grad gi synergier av fusjonen ikke bare for HiÅ og HiG, men for hele institusjonen. Denne organiseringen vil svekke mulighetene for å skape en felles NTNU-identitet. Fagmiljøene i Ålesund og Gjøvik kan bli marginalisert i og med at faglige synergier ikke blir tatt ut. NT-fakultetet vurderer dette som et uønsket konsept.

6 6 av Alternativ konsept Utover alternativ inndeling beskrevet i forbindelse med konsept K1, har ikke NT-fakultetet har diskutert alternative konsept for faglig organisering. 5. Organisering på nivå 3 Det er også invitert til å gi innspill til Gruppe for faglig organisering om den prinsipielle tenkningen om organisering av nivå 3, som presenteres i notatet, er hensiktsmessig. NT-fakultetet synes at denne tenkning er kommet noe kort og vil derfor kun gi noen innledende synspunkt knyttet til denne problemstillingen. Før dette gjøres, vil NT-fakultetet gjøre oppmerksom på at ved vårt fakultet er studieprogrammene knyttet opp mot fakultetet og ligger ikke på instituttnivå. Instituttene har ansvar for emnene som inngår i studieprogrammene og studieprogramrådene med deres ledere har overordnet ansvar for innholdet i studieprogrammene. Studieprogramlederne rapporterer til dekanen. Det er lagt fram forslag om tre ulike grunnenheter på nivå 3 institutt, skole og senter. Etter NT-fakultetets vurdering er en slik tredeling av nivå 3 uhensiktsmessig av flere grunner: Hva blir mest attraktiv av å være del av et institutt, et senter eller en skole? NT er av den oppfatning at sentre blir mest attraktive fordi de har sitt utgangspunkt i forskning, i hvert fall for vitenskapelig ansatte ved dagens NTNU. Sentre bør være mindre bestandig (store prosjekt som SFF, SFI og FME har ofte en tidsbegrenset levetid). Våre faste ansatte forventes å jobbe ved NTNU i år mens varighet på en senter er 8-10 år. Derfor bør de ansatte ha personalmessig tilhørighet til et institutt selv om de forskningsmessig sett er knyttet til et senter. Skole kan være en enklere konstruksjon avhengig av innhold, men skaper dette et a- og b-lag? Alle enheter ved nye NTNU skal ha forskningsbasert utdanning. Skole på norsk gir feil assosiasjoner NT-fakultetet ser ikke helt forskjellen mellom skole og studieprogram og mener at studieprogram er bedre betegnelse for utdanningsvirksomheten. I dette tilfellet vil instituttet fremdeles utgjøre den personalmessige tilhørigheten. Å skille mellom skoler og institutt kan gi en rigid struktur, som hemmer fleksibilitet i forhold til faglig utvikling. En skole vil signalisere (både internt og eksternt) at den i hovedsak skal drive utdanning. Det vil da være langt vanskeligere å øke forskningsandelen dersom endringer i samfunnets behov skulle tilsi dette. Etter NT-fakultetets mening skal grunnenheten på nivå 3 være institutt, som også kan ha ulike profiler og har tydelig undervisnings- og fagansvar. Videre bør det vurderes om bruken av stillingskategorier er mer effektiv måte å differensiere enn bruken av 3 grunnenheter (1.amanuensis/professor lektor/dosent). Utfordringene med samorganisering (på nivå 3) av forskningstunge og utdanningstunge fagmiljø eller fagmiljø med svært ulike primæroppgaver blir en viktig problemstilling ved nye NTNU, men bør ikke sementeres gjennom struktureringen på nivå Avsluttende kommentarer NT-fakultetet vil anbefale at organiseringer basert en kombinasjon av konseptene K2 og K3, med et antall fakulteter mellom 6 og 8 basert på en avveining mellom ledelsesspenn på nivå 1 og medvirkning fra

7 7 av 10 universitetets ansatte, legges til grunn for det videre arbeidet med faglig organisering på fakultetsnivå. I denne sammenheng er det viktig å diskutere hva et fakultetsnivå skal være. Der har dagens NTNU til dels ulike tradisjoner. Den pågående prosessen inviterer til mange ulike organiseringer på nivå 2. Det er viktig å ha en ambisjon om at omstruktureringen ikke må bli for omfattende eller få sin egen dynamikk. Sidestillingen av Vitenskapsmuseets organisatoriske rolle med rollen til et fakultet, som foreslått i alle fire konseptene, bør vurderes. NT-fakultetet mener at det på nåværende tidspunkt ikke bør legges for mye vekt på organiseringen på nivå 3. Dette er en prosess som må jobbes videre med når fakultetsstrukturen er lagt. Samtidig bør det ikke åpnes for mange ulike tolkninger av hva nivå 3 skal være i den nye organisasjonen. Institutt bør være grunnenheten på dette nivået. Det er avslutningsvis viktig å påpeke at dagens NTNU også har en iboende hybridstruktur. VI har en blanding av disiplin- og profesjonsutdanninger. Vi har en kombinasjon av internasjonalt orientert grunnforskning og næringsorientert forskning og utviklingsarbeid. Innspills-invitasjonen fokuserer mer eller mindre utelukkende på den vertikale faglige organiseringen eller «linja». NT mener en vesentlig suksessfaktor for dagens NTNU og ny NTNU er den horisontale organiseringen for å ivareta tverrfakultære elementer innen utdanning og forskning. Uansett vil ikke en bestemt linjestruktur ivareta alle funksjoner som NTNU som institusjon skal ivareta innenfor sitt samfunnsoppdrag. NT-fakultetet mener dette er viktig å ha med seg i det videre arbeidet med framtidig faglig organisering. Uavhengig av faglig organisering må struktur og virkemidler understøtte høy kvalitet i utdanning og forskning.

8 8 av 10 VEDLEGG 1: SWOT for de ulike organisasjonskonseptene. K1: Smal fakultetsstruktur Styrker Muligheter Strategisk handlingsrom pga store og sterke fakultet Rendyrker utdanningsområdet Tydelig hovedprofil Oversiktlig utad Synergi innen helse og innen teknologi Naturvitenskap og teknologi får en endring i instituttstruktur som kan gi nye muligheter Strategisk handlingsrom Robusthet Svakheter Trusler Svekker medvirkning -> lang vei til ledelse Rektors medvirkning svekkes når fakultetene er sterke Lager skarpt skille mellom naturvitenskap og teknologi Fleksibilitet fakultetenes evne til å samarbeide Splitting av naturvitenskap og teknologi vil splitte miljø på nivå 3-> svekker faglig identitet Endring i instituttstruktur kan hemme langsiktig utvikling Fagmiljø ved NT og IME blir splittet opp pga skille naturvitenskap/teknologi Må få inn et nivå 4 eller 1,5 for å kompensere på smal topp Naturvitenskap blir litt for liten fakultet mens teknologi blir veldig stort Primæraktiviteten vil lide over lang tid; spesielt naturvitenskap og forskning Store fakultet blir seg selv nok; hemmer samarbeid Basisdisiplinenes rolle i teknologiutdanning Handlekraften kan svekkes av lang avstand til lederen Mye energi går til omstilling Tap av synergier ved å splitte naturvitenskap og teknologi K2: Dagens NTNU-struktur Styrker Satellittene vil inngå i eksisterende fakultetsstruktur Lite omstillingskostnad ved dagens NTNU Enkelt for dagens NTNU Beholder kobling mellom naturvitenskap og teknologi Svakheter Store omstillingskostnadene ved høgskolene NT-fakultetet får flere institutt med større ledergruppe Samme kløfter mellom fakultet som i dag Stor forskjell i størrelse mellom fakultetene

9 9 av 10 Bedre medvirkning Muligheter Institutter med geografiske tilhørighet Øke robusthet ved å innlemme eksisterende struktur (spesielt forskning) Skape tverrfakultære fora for å ivareta profesjonsutdanninger Synergi med lærerkapasitet og infrastruktur Lære av hverandres utdanningstradisjoner Mulighet for faglig løft og robusthet for små miljø ved høyskolene Noe økt strategisk handlingsrom Trusler Svekker identiteten til profesjonsutdanninger spesielt på teknologi Skeivhet i størrelsen mellom fakultet blir forsterket Bare høyskoler må tilpasse; ikke NTNU -> konflikter K3: Bred fakultetsstruktur Styrker Muligheter Tydelig faglig identitet Kort avstand til fakultetsledelse Medvirkning lavt i organisasjonen styrkes Synliggjør en del program innen utdanning Fagfeltene til høyskolene mer tydelig Profilering av flere fagfelt Institutter med geografisk tilhørighet Øke robusthet ved å innlemme eksisterende struktur (spesielt innenfor forskning) Synergi med lærerkapasitet og infrastruktur Lære av hverandres utdanningstradisjoner Svakheter Trusler Fragmentering Driftskostnader Stor ledergruppe hos rektor Rektor får en lite funksjonell ledergruppe med stor variasjon i fakultetsstørrelse Faglige synergier innenfor lektorutdanningsområdet Variasjon i fakultetsstørrelse enda flere små, store blir større Mindre strategisk handlingsrom Utvisket hovedprofil Miljøene i Ålesund og Gjøvik blir fragmentert K4: Campusbasert fakultetsstruktur Styrker Lavere omstillingskostnad Tydelig identitet for HiG og HiÅ Regionalt ansvar/lokalt autonomi Ledelse og medvirkning lokalt Svakheter Mindre synergieffekter for HiÅ og HiG Går glipp av faglig synergi ved HiÅ og HiG Det vil bli en endring på utdanningssiden som ikke speiles på forskningssiden Felles faglig forståelse, robusthet eller synergi

10 10 av 10 Muligheter Vi kan konsentrere oss om omstilling i Trondheim Trusler Ikke fullstendig fusjon når HiG og HiÅ blir som før Mindre strategisk handlingsrom pga manglende synergier To enheter som bare i navnet er en del av NTNU Får ikke skapt felles NTNU-identitet Miljø kan bli marginalisert