Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Transkript

1 1 av 8 IAS Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Høringssvar fra arbeidsgruppa for teknologi Arbeidsgruppa for teknologi behandlet notatet «Faglig organisering. Utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU» på samling 2. desember. Behandlingen ble gjort i gruppearbeid formulert rundt følgende fem problemstillinger: Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved de ulike alternativene? Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? Ulike prinsipper kan legges til grunn for organisering av nivå 3. To hovedprinsipper er: 1) Enheter på nivå 3 flyttes som hele avdelinger/institutter inn i nye fakulteter. 2) Enheter på nivå 3 organiseres etter fag. Alternativ 2) vil innebære at dagens avdelinger/institutter kan bli delt på flere fakulteter. Hvilke fordeler og ulemper ser gruppa ved disse to alternativene? Har arbeidsgruppene synspunkter på tidsplanen for ny instituttstruktur? De tre første problemstillingene er hentet fra høringsbrevet, de to siste ble lagt til basert på innspill fra teknologigruppa sitt arbeidsutvalg. Med utgangspunkt i notatet og disse problemstillingene ble det gode diskusjoner i gruppene. Dette innspillet fra arbeidsgruppe for teknologi er en sammenstilling av diskusjonene. Høgskolene hadde et annet samfunnsoppdrag enn gamle NTNU og en organisering med mer fokus på utdanning enn faglige disipliner. Høgskolene var også mindre enn gamle NTNU og derfor organisert i færre enheter for å kunne få tilstrekkelig robusthet. Den foreslåtte smale strukturen med få store fakultet (modell M1) ligner mest på den profesjonsfokuserte og utdanningsmessige organiseringen ved høgskolene, mens den foreslåtte brede strukturen (modell M2) ligner mest på den disiplinfaglige og forskningsfokuserte organiseringen ved gamle NTNU. Det nye universitetets samfunnsoppdrag vil favne både gamle NTNU og høgskolene, og valg av faglig organisering må gjøres ut fra en vurdering av hvilken struktur som best støtter opp om dette. I arbeidsgruppa for teknologi er det delte meninger om de ulike modellene og prinsippene for faglig organisering. Et flertall av representantene fra gamle NTNU vektlegger potensialet for utvikling av Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 faglig styrke på sikt og omorganiseringskostnader i de store Gløshaugenmiljøene og anbefaler på bakgrunn av dette en bred, disiplinorientert organisasjonsmodell basert på forslaget om bred struktur (M2). Et flertall av representantene fra høgskolene vektlegger bevaring av nåværende fagmiljøer og potensialet for lokal innflytelse og selvstyre i en stor, ny organisasjon. På bakgrunn av dette anbefaler de en smal fakultetsmodell, med få og store fakulteter (M1). Arbeidsgruppa kan på grunn av de ulike oppfatningene ikke komme med en felles anbefaling på valg av modell for faglig organisering, men har laget et innspill hvor det er lagt vekt på å få fram bredden i argumentasjon og synspunkter som kom fram i diskusjonene. Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved de ulike alternativene? Generelt gjelder det at valgt struktur må kunne tillate både små og store institutter. I alle modellene vil lokal ledelse være viktig. Uavhengig av hvordan man organiserer nivå 3 må det være en stedlig leder ved Gjøvik og Ålesund som kan håndtere personalspørsmål og daglig drift. Synspunktene på de foreslåtte modellene varierte fra ingen preferanse for noen av dem, bred fakultetsstruktur som foretrukket modell, smal struktur som foretrukket modell til forslag om enda smalere fakultetsstruktur med teknologimiljøene samlet. Flere mente også at ingen av modellene er godt egnet for teknologimiljøene. Argumentene fra diskusjonen er gjengitt nedenfor. Smal struktur (Modell M1 og M1a) Fordeler med smal struktur: - En smal fakultetsstruktur innebærer at mange samarbeidende miljøer blir samlet i samme fakultet. Dette er positivt med tanke på å hente ut synergi mellom fagmiljøene. - Store fakulteter vil ha større strategisk evne og bedre gjennomføringsevne økonomisk enn mindre fakulteter. En modell med få og store fakulteter vil trolig medføre at instituttene må bli større enn de fleste er i dag, og en struktur med store institutter vil gi større beslutningsevne og strategisk evne også på nivå 3. - En modell med få og store fakulteter vil gjøre det lettere for høgskolene å tilordne seg den nye organisasjonen. Det vil være administrativt og faglig krevende for teknologimiljøene ved høgskolene å forholde seg til flere fakulteter. Med en smal struktur kan enhetene fra høgskolene gå samlet inn i ett og samme teknologi-/ingeniørfakultet uten at det resulterer i en løsning hvor beslektede fagmiljøer befinner seg på andre fakulteter. I den grad enhetene fra høgskolene må splittes blir det på færre enheter. - Etter etableringsfasen kan det være kostnadsbesparende å ha større enheter. - En smal modell med ett (eller to) fakulteter innen teknologi vil kunne gjøre det lettere for bedrifter å ta kontakt.

3 3 av 8 Ulemper med smal struktur: - Fakultetene blir så store at de i stor grad vil leve sitt eget liv og det kan utvikle seg ulike kulturer. Fakultetene risikerer å bli faglige «siloer», det vil svekke mulighetene for tverrfaglig og tverrfakultært samarbeid. Det legges ulikt innhold i begrepet tverrfaglighet: For noen handler det om organisering av flere mindre fagområder i samme enhet, mens det for andre (som er disiplinfaglig organisert) handler om arbeid i matrise. - Kunnskapsgrunnlaget fra NIFU om faglig organisering viser at det ikke finnes en klar sammenheng mellom faglig eksellens og faglig organisering. Den smale strukturen vil gi den største endringen fra dagens organisering. Endringskostnader ved omorganiseringen er ikke utredet, men det anses være lite sannsynlig at de faglige gevinstene av en så stor omorganisering rettferdiggjør tilsvarende store endringskostnader. Med så store fakulteter vil trolig instituttene måtte bli betydelig større enn de fleste er i dag slik at denne strukturen innebærer en betydelig omorganisering/sammenslåing av institutter. Svært mange ansatte vil bli berørt av fusjonen og det blir mindre tid til undervisning og forskning i en overgangsperiode. - Med store institutter øker behovet for å formalisere nivå 4 (faggrupper), noe som kan resultere i økt administrasjon og økte kostnader. - Med store fakulteter blir det større avstand til ledelsen innad i fakultetet. - I en smal struktur vil rektor gi fra seg mer makt til fakultetene, rektors ledergruppe blir ikke så stor, og mangfoldet i meninger og informasjon som kan komme direkte frem vil bli redusert. - I store fakultet vil det faglige kontrollspennet bli veldig stort og det faglige fellesskapet både mellom og innad på instituttene kan bli tilsvarende lite. Det ble spesielt trukket frem at sammenslåingen av IME og NT til ett fakultet vil gi et fakultet med for stort faglig sprik. De faglige begrunnelsene for å slå sammen NT og IME ble etterlyst. - I den foreslåtte modellen vil ingeniørutdanningene være organisert i ulike fakultet. Alternativ smal struktur (Nytt forslag: modell M1b) Flere av gruppene trakk fram en alternativ smal modell med ett stort ingeniørvitenskapelig fakultet bestående av dagens IVT, deler av IME, deler av NT samt alle teknologimiljøene på de tre høgskolene. En slik modell innebærer at all ingeniørutdanning og nesten all siv.ing. -utdanning blir samlet i ett fakultet. I hovedsak vil fordelene med dette alternativet være de samme som nevnt for den opprinnelig foreslåtte smale modellen. Dette nye forslaget vil bidra til å sikre riktig faglig tilhørighet for enhetene, forebygge organisatoriske hindre samt gi gode muligheter for tverrfaglighet. En modell med ett stort teknologifakultet vil ha gode forutsetninger for å dekke fremtidige samfunnsbehov innenfor teknologi ettersom mange av de teknologiske samfunnsutfordringene er tverrfaglige og på denne måten kan løses innenfor samme organisatoriske enhet. De nevnte ulempene ved en smal struktur vil også gjelde for dette alternativet. I tillegg innebærer dette alternativet at f.eks IKT-området kan bli spredt på flere fakultet. Det er også en bekymring at et stort teknologifakultet vil dominere de andre fakultetene i størrelse, og man vil miste nyansene mellom dagens teknologifakulteter i rektors ledergruppe.

4 4 av 8 Bred struktur (Modell M2 og M2a) Fordeler med bred struktur: - Modellen med bred struktur gir en tydeligere faglig profil og bedre faglig tilhørighet enn den smale strukturen. Den brede strukturen samsvarer bedre med den disiplinfaglige organiseringen til gamle NTNU og andre norske universiteter («universitetsmodellen»). Modell 2a innebærer at faglige spissmiljøer organiseres sammen og at ett og samme miljø har ansvaret for bachelor-, master- og doktorutdanning på sitt fagfelt. - Teknologifakultetene ved gamle NTNU oppleves å fungere godt og den brede strukturen som er foreslått bevarer i stor grad dagens organisering. Den gir lite endring innenfor fagområdet teknologi. Denne strukturen gjør at behovet for omorganisering blir mindre og endringskostnadene lavere enn for den smale strukturen. Dermed kan det gå raskere å få på plass en instituttstruktur og prosessen med ansettelse av instituttledere kan fremskyndes i tråd med anbefalingene fra Deloitte. Universitetet vil raskere kunne være faglig og administrativt operativt og bruke mindre tid og ressurser på endringer og omorganisering. - Den brede strukturen oppfattes å samsvare bedre med fusjonsplattformen, spesielt i forhold til beskrivelsen av fagområdene (del 3). F.eks. står det om IKT: «Som følge av fusjonen er NTNU den ledende aktøren innenfor forskning og høyere utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Norge.» For at NTNU skal kunne profilere seg som en ledende IKT-aktør i Norge bør disse miljøene organiseres i et eget fakultet med hovedfokus på IKT, slik tilfellet er for dagens IME-fakultet og slik tilfellet også er for den foreslåtte brede strukturen. - En bred struktur vil gi rom for mer variert størrelse og fleksibilitet blant fakultetene, som igjen vil kunne utløse mer synergier mellom nærstående fagmiljøer. - En bred struktur (variant M2a) gjør det mulig å profilere flere fagområder, spesielt nevnes arkitektur og økonomi. - Den brede strukturen gir rom for mindre institutter med færre ansatte enn den smale strukturen. Dette vil gi sterkere faglig identitet og kortere avstand mellom ansatte og ledelse. Ulemper med bred struktur: - Den brede modellen M2, og spesielt variant M2A, vil gi en økning i antall fakulteter og bidra til å spre administrative ressurser. Det blir svært ulik størrelse på fakultetene. Strukturen kan føre til små institutter med liten og sårbar teknisk-administrativ stab. Trolig vil denne modellen kunne ha høyere driftskostnader enn en modell med færre fakulteter. - En struktur utformet med veldig mange fakulteter vil kunne gjøre rektors ledergruppe uhensiktsmessig stor. - Den brede modellen innebærer liten endring av eksisterende fakulteter ved NTNU og kostnadene knyttet til omstilling blir i stor grad plassert hos høgskolene. - Hvis enheter på nivå 3 på høgskolene skal flyttes som hele avdelinger/institutter inn i nye fakulteter vil vi få en organisasjon hvor beslektede fagmiljøer kan havne på ulike fakulteter. Alternativt må enhetene splittes slik at alle fagmiljøene i enheten får riktig faglig tilhørighet. - Den foreslåtte brede strukturen medfører at teknologi-/ingeniørutdanningene på høgskolene, som til i dag har utviklet et tverrfaglig samarbeid, blir spredt på flere fakulteter.

5 5 av 8 Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? De to foreslåtte modellene (med tilhørende varianter) skiller seg ikke vesentlig fra hverandre med hensyn på NTNUs egenart. Det antas at alle alternativene kan bygge opp under NTNUs egenart og mål. I variant M2a er arkitektur og billedkunst opprettholdt som eget fakultet. M2a er en modell som er gunstig for den strategiske evnen til arkitekturmiljøet, og den er godt egnet til å profilere dette miljøet som har vist seg økonomisk bærekraftig og som et ledende fagmiljø. Arkitekturmiljøet blir mindre synlig og kan «drukne i mengden» hvis det blir lagt inn i et teknologisk fakultet slik det er forslått i variant M2. Noen hevder at det for NTNUs egenart vil passe bedre å inkludere arkitekturmiljøet i et teknologisk fakultet. IFM bør legge til rette for og insentivere samarbeid på tvers av fakulteter og institutter uavhengig av hvilken struktur som blir valgt. Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? Teknologiutdanningene vil gå på tvers av flere fakulteter og arbeidsgruppa for teknologi er opptatt av tilrettelegging og koordinering av dette. Dette ivaretas i dag blant annet av forvaltningsutvalgene for hhv sivilingeniørutdanningen og lektorutdanningen (FUS og FUL) og de tematiske satsingsområder for forskning. Spesielt bør man se på etablering et forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen (FUI) for å kunne koordinere denne utdanningen på tvers av fakulteter. For å løse samfunnsoppdraget best mulig bør vi velge en faglig organisering som gir minst mulig faglig overlapp mellom enhetene. Dette prinsippet gjelder både for organisering av fakulteter og institutter. Høyskolene har et annet samfunnsoppdrag enn gamle NTNU og har derfor også en annen organisering med mer fokus på utdanning enn faglige disipliner. Samtidig er høyskolene betydelig mindre og derfor organisert i færre enheter for å kunne oppnå tilstrekkelig robusthet. Det nye universitetets samfunnsoppdrag vil favne bredt og man må derfor vurdere om man ønsker å organisere seg etter «høyskolemodellen» M1 (smal struktur) eller «universitetsmodellen» M2 (bred struktur).

6 6 av 8 Ulike prinsipper kan legges til grunn for organisering av nivå 3. To hovedprinsipper er: 1) Enheter på nivå 3 flyttes som hele avdelinger/institutter inn i nye fakulteter. 2) Enheter på nivå 3 organiseres etter fag. Alternativ 2) vil innebære at dagens avdelinger/institutter kan bli delt på flere fakulteter. Hvilke fordeler og ulemper ser gruppa ved disse to alternativene? Hovedprinsipp 1) Enheter på nivå 3 flyttes som hele avdelinger/institutter inn i nye fakultet: Fordeler: - Hovedargumentene for å bevare fagmiljøene fra høgskolene som egne enheter i fakulteter i nye NTNU er knyttet til ivaretakelse av bachelorutdanningene. Bachelorstudiene er utviklet og tilpasset over tid og fungerer godt. Høgskolene har hatt fokus på å tilpasse studiene til studenter og arbeidsliv gjennom utdanningskvalitet, pedagogikk og nærhet til regionale bedrifter. Noe av suksessfaktoren for bachelorutdanningene ligger i det utdanningsfaglige fellesskapet og tverrfaglige samarbeidet. Å flytte enhetene på høgskolene som hele institutter inn i nye fakulteter vil fortsatt legge til rette for tverrfaglig samarbeid om utdanning og FoU. Det hindrer også at samarbeidende miljøer på høgskolene havner på ulike fakulteter og at miljøene på den måten mister sine tidligere samarbeidspartnere. - At høgskolene inngår i fakultetene som institutter vil bidra til at avdelingene der holdes samlet. Det vil gi høgskolene en viss autonomi og strategisk evne, og vil bidra til å ivareta høgskolenes egenart. - Etter fusjonen vil samfunnsoppdraget til NTNU bli utvidet. Høgskolene produserer ingeniører næringslivet i regionene etterspør og det vil være lettere å holde fokus på denne delen av samfunnsoppdraget gjennom et fortsatt samlet fagmiljø på høgskolene. - Et samlet fagmiljø hos høgskolene gjør at avstanden til lokal leder blir kort og det blir lettere å ivareta hver enkelts ønsker knyttet til f.eks undervisning og FoU. - Hvis enhetene på nivå 3 flyttes som hele avdelinger/institutter inn i nye fakulteter vil miljøene få anledning til å bli kjent med sine fakulteter og nye kolleger før man finner gode interne løsninger over tid. Det antas at løsningene som man finner over tid vil gå i retning av en mer disiplinfaglig og forskningsfokusert organisering. Ulemper: - Dersom enheter på nivå 3 flyttes som hele avdelinger/institutter inn i nye fakulteter vil miljøene ved høgskolene bevares slik de er i dag. Det vil gi lite endring og lite synergieffekter av fusjonen. - Noen av høgskolemiljøene vil ende opp med ikke å være organisert i samme fakultet som sine naturlige nye samarbeidspartnere. Det gjør det vanskeligere å hente ut synergier av samarbeid i fusjonen og kan føre til at bachelorutdanning innen et fagområde blir organisert ved ett fakultet, mens master- og ph.d.-utdanningen innen samme fagområde blir organisert ved et annet fakultet. - En slik organisering kan gi små institutter som får utfordringer knyttet til liten administrativ stab.

7 7 av 8 Hovedprinsipp 2) Enheter på nivå 3 organiseres etter fag Fordeler: - Bachelor-, master- og phd-utdanningen innen samme fagområde blir organisert ved samme fakultet. - Disiplinmessig organisering bidrar til å styrke forskning og forskningskompetanse og kan således bidra til å løfte miljøene fra høyskolene innen forskning, som var et av målene med fusjonen. - Det kan være enkeltmiljøer som kan ha nytteverdi av å splittes i forhold til dagens organisering og tilnærme seg mer nye NTNU og miljøer med større faglige samarbeidsmuligheter. Fagmiljø på høgskolene vil da bli faggrupper i nye NTNU sin instituttstruktur. Det forutsetter at det finnes naturlige institutter de faller inn under eller at nye og permanente institutter dannes. - Med organisering av enheter på nivå 3 etter fag (og M2) kan HiG deles inn i et institutt (data, elektro) som kobles mot IME og resten av teknologimiljøet på HiG kobles mot IVT. HiÅ kan deles inn i «Marin» som kobles mot IVT, «Bioingeniør» som kobles mot NT, og «Elektro» som kobles mot IME. Tilsvarende kan også data- og elektromiljøene ved HiST kobles opp mot IME, mens andre miljø kan kobles opp mot IVT og NT. Ulemper: - Hovedargumentene mot å splitte opp de ulike fagmiljøene på høgskolene er knyttet til det å ikke forandre på noe som fungerer godt. Høgskolene har hatt fokus på å tilpasse studiene til studenter og arbeidsliv både gjennom fokus på utdanningskvalitet, pedagogikk og nærhet til regionale bedrifter. Å holde fagmiljøene samlet vil bidra til å bevare dette. - Organisering etter fag kan svekke det utdanningsfaglige fellesskapet og tverrfaglige samarbeidet ved dagens høyskoler, der man har organisert seg etter utdanning. En oppsplitting av dagens fagmiljø på høgskolene vil kunne vanne ut bachelorstudiene: Det kan bli vanskeligere å ivareta den praktiske vinklingen (pedagogikken) og den tverrfaglige vinklingen i studiene. - Organisering etter fag kan resultere i at høgskolemiljøene fragmenteres, og at avstand til leder kan bli stor. Uten lokalt lederfokus er det fare for å mislykkes med bachelorstudiene. - En oppsplitting kan gi de involverte lærerne annet fokus f.eks. mer fokus på publisering og forskning enn på videre utvikling av utdanningskvalitet i bachelorstudiene. Har arbeidsgruppene synspunkter på tidsplanen for ny instituttstruktur? Arbeidsgruppa for teknologi er opptatt av at det settes av tilstrekkelig med tid til å jobbe grundig med fakultetsstruktur og nye institutter. Tidsplanen avhenger av hvilken modell styret beslutter: Hvis styret beslutter en fakultetsstruktur basert på en modell som innebærer få endringer og lite omorganisering kan det være hensiktsmessig å

8 8 av 8 framskynde tidsplanen for ny instituttstruktur. Hvis styret beslutter en modell som innebærer store endringer må man ta seg tid til å jobbe grundig med den nye fakultetsstrukturen og nye institutter. Da vil vi trenge tiden fram til 1/ Det er ønske om at forslag til ny instituttstruktur sendes ut på en høring hvor alle enheter på NTNU er høringsinstanser og gis mulighet til å komme med innspill og synspunkter på instituttstrukturen på alle fakultet.