Høringsuttalelse vedrørende rapporten «Om faglig organisering av det nye NTNU: fire konsepter»

Transkript

1 Faglig arbeidsgruppe Læring og utdanningsvitenskap /tk/ao Høringsuttalelse vedrørende rapporten «Om faglig organisering av det nye NTNU: fire konsepter» Vår arbeidsgruppes fagmiljøer representerer utdanning til og forskning om læring og utdanning i et livsløpsperspektiv. Lærerutdanning og pedagogikk som benytter seg av metoder hentet fra samfunnsvitenskapelige disipliner, utgjør tyngdepunktene. Miljøet ved nye NTNU har i tillegg utdannings- og forskningsmiljøer innenfor spesialpedagogikk med logopedi, rådgiving, veiledning, praksislærer- og mentorutdanning, skoleledelse, tegnspråk og tolkeutdanning. Lærerutdanningsvirksomheten ved nye NTNU består av 5-årige integrerte utdanninger på masternivå for skoletrinnene 1-7, 5-10 og 8-13, samt yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Med utgangspunkt i arbeidsgruppas workshop uttaler vi følgende om den framlagte konseptrapporten: Konseptrapporten: 3. Kriterier for valg av konsept A. Generelt om kriteriene Kriteriene innbyr til ulik tolkning på ulike nivå, og de er dels overlappende og på ulikt nivå. Slik de nå står, kan kriteriene brukes nokså vilkårlig og trekkes i kontrære retninger, alt etter motiver og språklig brobygging. Vi mener at en foretrukket organisasjonsmodell bør ta sitt utgangspunkt i kjerneoppgavene og følgelig i de faglige mulighetene for måloppnåelse og synergier. Med dette utgangspunktet foreslår vi følgende 4 overordnede vurderingskriterier, i urangert rekkefølge: Faglig synergi og tverrfaglig mobilitet og fleksibilitet Strategisk evne Samfunnsrelevans Faglig identitet og egenart Disse kriteriene kan vi for øvrig trekke ut av den nylig vedtatte Fusjonsplattformen: 1. Faglig synergi og tverrfaglig mobilitet og fleksibilitet I Fusjonsplattformen er gjennomgående mål og ambisjoner knyttet til faglige synergier, tverrfaglighet og fleksibel bruk av kompletterende fagmiljøer på tvers av organisatoriske enheter og studiesteder. Fakultetetsorganiseringen bør ha basis i beslektede og kompletterende fagområder. For å oppnå synergier, tverrfaglighet og fleksibel bruk av faglige ressurser er det en nødvendig forutsetning at organisasjonsmodellen understøttes av en intern finansieringsmodell (IFM) som fremmer fleksibel bruk av fagmiljøer og andre ressurser, og ikke, som nå, hemmer tverrfaglige initiativer. For å få kraft i lærerutdanningssatsingen i Trondheim bør samlokalisering av de miljøene som tilhører samme fakultet, prioriteres høyt. For å belyse dette kriteriet viser vi til følgende eksempler i Fusjonsplattformen: 1

2 Koblingen mellom profesjons- og disiplinfagene skal styrke kvaliteten gjensidig, og fagkompetansen i miljøene skal utnyttes på tvers. Fusjonen danner her grunnlag for gjensidig styrking av profesjons- og disiplinfagene. (FP, s. 3) Disiplinkunnskap skal kombineres med profesjonskunnskap for å sikre yrkesrelevansen i utdanningene på kort og lang sikt. Koblingen mellom disiplin- og profesjonsfag kan styrke alle fagmiljøer på studiestedene, når miljøene utnyttes på tvers. Med solid basis i disiplinfag kan profesjonsutdanningen gi perspektiver ut over egen profesjon. (FP, s. 5) Samhandling mellom campusene skal bygge på samarbeid, god faglig integrasjon og en arbeidsdeling som videreutvikler fagmiljøenes fortrinn. De komplementære styrkene til våre studiesteder og fagmiljøer skal utnyttes for å realisere høye faglige ambisjoner. Studieporteføljen skal samordnes slik at vi sikrer relevant kompetanse og beste praksis. Faglige initiativer skal støttes gjennom en organisasjons- og en finansieringsmodell som fremmer god ressurs- og personalutnyttelse. (FP, s. 7) 2. Strategisk evne Strategisk evne og handlekraft skal være en tydelig signatur ved nye NTNU. Dels er denne ambisjonen en refleks av våre 4 institusjoners mangeårige utøvelse av sine samfunnsmandat, tydelig uttrykt i Fusjonsplattformens avsnitt om profil og egenart: NTNUs faglige bredde og tverrfaglige kompetanse skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling, løse sammensatte problemstillinger og øke forståelsen for sammenhengene mellom teknologi, samfunn og miljø. (FP, s. 2) NTNU er et universitet som har stor strategisk vilje og evne til å realisere nye muligheter, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. (FP, s. 2) Vi vil også understreke at kriteriet strategisk evne bør medføre at våre utdanninger er synlige i organisasjonsmodellen. 3. Samfunnsrelevans Våre 4 institusjoner har en sterk og historisk fundert profil innen samfunnsrelevans. NTNU er et breddeuniversitet med en distinkt entreprenøriell profil. Tilsvarende har våre tre høyskoler et mangeårig regionalt engasjement. I sum handler dette området om samfunnsrelevans, nyskaping, innovasjon og kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Denne felles faglige profilen bør veie tungt som kriterium når det gjelder faglig og administrativ organisering så vel som viktig element i understøttelsen fra IFM: Ved fusjonen blir NTNUs arbeidslivsprofil skjerpet gjennom høgskolenes rolle som kunnskapsnav i Gjøvik-, Ålesund og Trondheimsregionene. Vi skal utnytte komplementære faglige styrker ved våre campuser til å øke samhandlingen med internasjonalt, nasjonalt og regionalt næringsliv, og vi skal styrke vår posisjon som en foretrukket FoU- og innovasjonspartner for arbeidslivet. (FP, s. 5) 4. Faglig identitet og egenart Vi vil understreke at et 4. viktig kriterium for organiseringen er at den må bidra til at ulike fagmiljøer beholder og styrker sin nåværende faglige identitet og tilhørighet. Dette er viktige kriterier både for ulike lærerutdanningsmiljø ved NTNU og ved HiST, men også for pedagogikk og Tegnspråk- og tolkeutdanningen. Synlighet og opplevelse av likeverdighet er momenter som inngår i dette kriteriet. Vi mener at disse 4 kriteriene bør danne basis for vurderingen av den fakultetsorganiseringen. 2

3 B. Benevnelser på 3. nivåenheter: Institutt, skole og senter Høringsnotatet inneholder tentative beskriver av tre typer grunnenheter på nivå 3, henholdsvis institutt, skole og senter. Arbeidsgruppa synes imidlertid at det er fortsatt uklart hva nivå 3 og eventuelle mellomnivå skal innebære og hvordan de ulike typene enheter relaterer seg til disiplinfag og profesjoner. Internasjonalt ser vi for eksempel at skoler kan ligge både på nivå 2, 3 og 4. Tilsvarende til at prinsipper og kriterier for valg av fakultetsstruktur avklares, så bør dette også tydeliggjøres og avklares for enheter under fakultetsnivået, og det bør være mulig å respondere tilbake på dette i form av høringsinnspill før endelig valg av modell under fakultetsnivået treffes. Konseptrapporten: 4. Organisatoriske modeller Innledning: Noen organisatoriske innspill til gruppa Faglig organisering fra arbeidsgruppe Læring og utdanningsvitenskap Vår arbeidsgruppe ønsker at prosjektgruppa Faglig organisering vurderer følgende momenter i sitt videre arbeid, som har sine utgangspunkt i fagområdet lærerutdanning og utdanningsvitenskap: 1. Utgangspunkt i mål for kjerneoppgavene: Som nevnt innledningsvis bør diskusjonen rundt faglig organisering ta utgangspunkt i overordnede mål for kjerneoppgavene med basis i aktuelle fagmiljøer. I den forbindelsen viser vi til Fusjonsplattformen, der det i delkapittel 3.4 Lærerutdanning og utdanningsvitenskap er formulert gode og ambisiøse mål for det samlede fagmiljøet ved NTNU og HiST. 2. Robusthet: Fagmiljøene må være store nok til å kunne danne synlige fagspisser og til å takle skiftninger i personalet. Enhetene må være i stand til langsiktig og strategisk satsing og være fleksible mht. endringer 3. Håndtere lærerutdanningsmatrisen: Organisasjonsmodellen må kunne håndtere maktdelingen i "lærerutdanningsmatrisen": fordeling av myndighet mellom pedagogikk, fagdidaktikk og disiplinfag sikre involverende og funksjonell beslutningsprosess ved fastsetting av studieplaner 4. Kvalitetsutviklingsperspektiv: Organiseringen må ivareta fagutvikling, forskning og forskerrekruttering til de utdanningsvitenskapelige fagmiljø Organiseringen må ivareta både utdanning og forskning (grunnforskning innenfor utdanningsvitenskap og profesjonsrettet forskning) Lærerutdanninga skal være tydelig forskningsbasert, profesjonsrettet og samfunnsrelevant Organiseringen skal fremme tverrfaglighet innad i lærerutdanninga (fag, fagdidaktikk og pedagogikk) og dessuten legge til rette for tverrfaglig samspill mellom lærerutdanningsmiljø og miljø utenfor lærerutdanninga. Det samlede miljøet innenfor lærerutdanning og utdanningsvitenskap skal være organisert slik at det kan bidra i utvikling av utdanningskvalitet i hele NTNU. 3

4 5. Et koordinerende lærerutdanningsorgan: Arbeidsgruppa vil peke på at uansett valg av konsept/organisasjonsmodell, vil det i det framtidige NTNU være lærerutdanningsmiljø på flere fakulteter. Det vil derfor fortsatt være behov for et tverrfakultært forvaltningsorgan for lærerutdanningene (FUL). Organets ansvars- og myndighetsområde vil være noe avhengig av valg av konsept, men 8-13-utdanninga, yrkesfaglærerutdanninga og etter- og videreutdanninga av lærere vil uansett måtte ivaretas gjennom FUL. Konsept 1, 4 fakulteter + Vitenskapsmuseet: K1-modellen tilsvarer en utviklingstrend vi ser internasjonalt og gir mulighet for å skape store og robuste forskningsmiljø. Fakultetene blir store enheter, og relativt like i størrelse. De store enhetene vil kreve aktiv synliggjøring av enhetene under fakultetsnivået. I det videre kommenteres modellen gjennom punkt som er listet opp som positive eller negative. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at moment som fremholdes som negative, i blant kan sies også å inneha positive sider, og omvendt. En spiss organisasjon med mange nivå kan for eksempel av noen oppfattes som negativ når det gjelder mulighet til medvirkning (se punkt nedenfor). For andre er flere formelle nivåer viktig nettopp for å sikre medvirkning. Ulike medlemmer i gruppa vektlegger også de positive og negative sidene ulikt. Positivt: Modellen vil samle store deler av fagmiljøene innen lærerutdanning og utdanningsvitenskap, og vil gi dekanen tyngde til å snakke fram disse fagområdene. Modellen gir faglig bredde på tvers og en balansert blanding og et mangfold av disiplin, profesjon og tematiske miljø som til sammen kan bidra til faglige synergier og tverrfaglig samarbeid om utdanning og forskning. Tegnspråk- og tolkeutdanningen ønsker å beholde tilknytningen til lærerutdanningsmiljøet. Dette ivaretas i K1 ved at begge miljø passer godt inn i et HumSam-fakultet. Det vil være mulig å ha gode støttefunksjoner for å håndtere krevende søknadsprosesser om eksterne forskningsmidler. Den foreslåtte inndelingen med et HumSam-fakultet vurderes som positivt med utgangspunkt i en tanke om at lærerutdanningen og fagmiljøet i pedagogikk har en naturlig plass innenfor samfunnsvitenskapen. Negativt: I K1-modellen vil ikke utdanningsvitenskap eller lærerutdanning framgå av fakultetsnavnet, og dette vil derfor kreve en synliggjøring av studieprogram og fag- og forskningsmiljøene på andre måter. Store fakulteter kan generere et større behov for flere formelle nivåer i organisasjonen, noe som kan føre til kostnadskrevende og langsom saksgang og mindre medvirkning pga. en smalere og lengre vei til rektornivået. Modeller med færre og større enheter på andrenivå fremholdes ofte som gode for strategisk utvikling blant annet ut fra ledergruppas størrelse og handlekraft. Modellen med store enheter og mange nivå kan imidlertid også være et hinder for nødvendig dynamikk i organisasjonen. Store fakulteter vil ha egne utfordringer når det gjelder tverrfaglig samspill og strategiske prioriteringer, og dette kan representere en fare for interessen for samspill ut over fakultetets grenser. Store og sentrale fagmiljø kan også bli usynlige fra toppen av organisasjonen. Konsept 2, de nåværende 7 NTNU-fakultetene og Vitenskapsmuseet: K2-modellen ble mindre diskutert i flere av gruppene i workshop en K2 kan sees som mindre dramatisk (endringsmessig) sett ut fra NTNU, og det er ingenting som tilsier at det ikke vil være mulig å 4

5 integrere fagmiljøene ved høgskolene i denne modellen. Det er også et faktum at både Pedagogisk institutt og lærerutdanningsmiljøet ved NTNU har utviklet seg godt med nåværende organisering. Sammenslåingen fra 2016 av instituttene PED, IVR og Uniped gir et nytt og større fagmiljø ved SVT/NTNU med tydelig samfunnsvitenskapelig forankring i forhold til utdanning, læring og rådgiving. Det kan åpne for faglige synergier med lærerutdanningsmiljøene på tvers av profesjon og disiplin, dersom lærerutdanningene og pedagogikkmiljøene samles i felles fakultet. Det er ulike synspunkter i arbeidsgruppa på om vilkårene for å oppnå slike faglige synergier vil være ulike i K1, K2 og K3. På den andre siden ble det i gruppa påpekt at fusjonen gir en anledning som vi bør benytte til å gjøre nye vurderinger av organisasjonskonseptet og hva som vil tjene det nye NTNU i framtida. En eventuell videreføring av nåværende fakultetsorganisering vil dessuten ikke uten videre kunne innebære en helt lik organisering av alle lærerutdanningsprogram. Grunnskolelærerutdanninga (GLU 1-7 og 5-10) skiller seg vesentlig fra lektorutdanninga (8-13) ved at undervisninga i fag og fagdidaktikk i GLU er integrert og at dette er styrt gjennom nasjonale forskrifter og retningslinjer. Dette vil ikke bli endret selv om grunnskolelærerne blir femårige lektorutdanninger, og må tas hensyn til når det gjelder valg av eierskap og styring av programmene (se også kommentarer om forvaltningsorgan for lærerutdanninga under Konsept 3). Konsept 3, 10 fakulteter + Vitenskapsmuseet: K3-modellen tar på alvor at fusjonen består av noenlunde likeverdige partnere. Det er ulikt syn på om ulik størrelse på fakultetene har betydning for samspillet mellom fakultetene og om UV-fakultetets størrelse vil gjøre det sårbart når det gjelder synlighet. UV-fakultetet vil bli godt dekket med lærerutdanning, pedagogikk, tegnspråk og tolking og voksnes rådgiving og læring, og dette fakultetet bør være vert for Skrivesenteret og Matematikksenteret. Med den sterke samfunnsvitenskapelige basen og identiteten som de disiplinbaserte og tverrfaglige miljøene innen pedagogikk, rådgiving og voksnes læring har, er det ikke gitt at K3-modellen vil fremme det beste strategiske handlingsrom og faglig identitet for disse fagområdene. Arbeidsgruppa mener at det er klare faglige synergier ved et UV-fakultet, som både er knyttet til lærere og deres profesjonsutvikling. Grunnskolelærerutdanningen (GLU) er i sin natur tverrfaglig og dagens lektorutdanning er forankret i mange fakultet og institutter. Mulighetene for samarbeid innenfor et UVfakultet og med andre fakultet er mange. Videre åpner modellens UV-fakultet for bedre samordning og organisering av praksisfeltet og større grad av synlighet eksternt. På et organisasjonskart vil det være relativt enkelt for eksterne samarbeidspartnere å forstå hvor utdanninger som jobber med lærerutdanning og utdanningsvitenskap er plassert. Fakultetsnavnet synes å være identitetsskapende for mange. Et utdanningsvitenskapelig fakultet bør imidlertid ikke ha navn som inkluderer «lærerutdanning» da det kan bidra til forvirring og fungere ekskluderende overfor fagmiljøer ved andre fakultet som bidrar til lærerutdanningen på NTNU. Et sterkt UV-fakultet muliggjør tydelig ledelse og fokus på kjerneområdene i fakultetets virksomhet. En bred fakultetsstruktur gir dekanen færre ledere å forholde seg til og åpner for bedre medvirkning for studenter og ansatte enn en smal fakultetsstruktur. Samtidig kan det også hevdes kan et slikt fakultet blir noe smalt og størrelsesmessig lite, og kan miste noe av den styrken et bredere fagmiljø kan tilføre fagutvikling, forskning, kritisk tenkning og strategiske diskusjoner, både internt og på NTNU som helhet. Forvaltningsorganet for lærerutdanning Vår arbeidsgruppe vil samtidig peke på en potensiell fare for at et UV-fakultet vil kunne bli seg selv nok og også frata de andre fakultetene interessen for NTNUs samlede lærerutdanninger. Videreføring av Forvaltningsutvalget for lærerutdanning (FUL) kan medvirke til at dette ikke skjer. Som vi allerede har påpekt må FUL videreføres uansett valg av fakultetsstruktur. Videreføringen er heller ikke avhengig av at all 5

6 lærerutdanning legges inn under forvaltningsorganets ansvarsområde. Det er godt mulig å la et nytt UVfakultet være eier av GLU, mens eierskapet for 8-13-programmet fortsatt ligger til disiplinfakultetene. Også GLU, i alle fall 5-10, vil ha behov for et FUL for å sikre godt samspill om utvikling av nye mastertilbud innenfor fagfelt der nye NTNU vil ha underkritiske miljø. Et nytt UV-fakultet med et tverrfakultært FUL med særlig ansvar for utdanning av lærere til 8-13, yrkesfaglærerutdanning og etter- og videreutdanning av lærere vil sikre robusthet og kvalitet. Modellen medvirker også til at miljøet kan framstå som et tydelig tyngdepunkt i organisasjonen så vel som nasjonalt og internasjonalt. Snarlig samlokalisering er en forutsetning for å oppnå de forventede synergieffektene mellom nye NTNUs lærerutdanninger. Konsept 4, campusbasert fakultetsstruktur + Vitenskapsmuseet: Modellen innebærer at NTNU Gjøvik og NTNU Ålesund er 2 selvstendige fakulteter. Vi er overrasket over at K4-alternativet presenteres i rapporten. Modellen betyr i klartekst at campus Gjøvik og Ålesund fortsetter som selvstendige enheter som før fusjonen. Hvorfor skal NTNU-fusjonen i så fall inkludere Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund? ***** Tillegg: Alternativ organisering av lærerutdanning, UiA-modellen I workshop en fikk arbeidsgruppa presentert Universitetet i Agders organisasjonsmodell. I UiAmodellen er alle lærerutdanningsfagene fordelt på disiplinfagorganiserte fakulteter, og et lærerutdanningsfakultet ivaretar noe av de samme oppgavene som FUL. I en slik modell knyttes profesjonsfagene pedagogikk og fagdidaktikk til sine respektive disiplinmiljø. Flere faggrupper/miljøer i dagens lærerutdanninger og disiplinfag er små og sårbare, og i Agders modell kan robusthet for alle fagmiljø styrkes både når det gjelder forskningstyngde og forskningsbasering av utdanningen. Det er imidlertid stor skepsis til denne modellen både ved de fagdidaktiske og de pedagogiske miljøene ved HiST og ved Program for lærerutdanning/ntnu, fordi modellen vil vanskeliggjøre samspill på tvers av ulike fagdidaktiske miljøer og på tvers av fagdidaktiske og pedagogiske miljøer. UiA har over år styrket lærerutdanninga, blant annet ved å tilsette en egen dekan. Et lærerutdanningsfakultet etter mønster av organisasjonsmodellen ved UiA vil imidlertid vanskelig kunne oppfattes som et fullverdig fakultet. Det har blant annet svært få og for en stor del administrativt ansatte, noe som vil kunne påvirke lærerutdanningas status i den nye organisasjonen. Med hilsen Torunn Klemp /s/ Leder Faglig arbeidsgruppe Læring og utdanningsvitenskap ***** 6