Svar fra SVT-fakultetet - Høring - forslag til felles fusjonsplattform for det nye NTNU

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Kopi til: Fra: Morten Størseth Psykologisk institutt, Sosialantropologisk institutt, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap, Pedagogisk institutt, Norsk senter for barneforskning, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Geografisk institutt, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Program for lærerutdanning, Institutt for samfunnsøkonomi Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Svar fra SVT-fakultetet - Høring - forslag til felles fusjonsplattform for det nye NTNU 1. Innledning Forslaget til fusjonsplattform har vært drøftet med SVT-fakultetets fagmiljøer, både gjennom instituttledermøter på fakultetsnivå, med fakultetsstyret og ved en formell høringsrunde med enhetene. Det er mye positivt i fusjonsdokumentet, som at det nye NTNU skal kjennetegnes av faglig bredde og tverrvitenskapelig kompetanse hvor profesjonsutdanningene er viktig, og at koblingen mellom profesjons- og disiplinfagene skal styrke kvaliteten gjensidig. Vi velger likevel i vår høringsuttalelse å sette fokus på momenter som kan gi fusjonsdokumentet en mer balansert framstilling av fagområdenes vekt og posisjon i det nye NTNU og en nærmere avklaring av enkelte begreper. 2. Formen på fusjonsdokumentet og dets status Dokumentet har preg av at forfatterne har hatt lite tid på seg til å lage en gjennomarbeidet beskrivelse av plattformen. Det er noe ujevnt når det gjelder detaljeringsgrad. Eksempelvis er Energi nevnt spesifikt som et viktig fagområde, mens språkfagene knapt er nevnt. Vi ser også at en del kulepunkter er åpne og generelle, mens andre er svært konkrete. Videre er ambisjonsnivåene ulikt formulert, og det er uheldig. For eksempel er innledningen til del 3 formulert slik at fusjonen vil styrke utviklingspotensialet spesielt for teknologi og naturvitenskap, Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong A, 2.etasje Tore Amundsen 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 økonomi og teknologiledelse, medisin, helse og velferd og utdanningsvitenskap og lærerutdanning. Ambisjonene er moderert til «utviklingsmuligheter» når det gjelder samarbeidet mellom humaniora og samfunnsvitenskap, kunst-, design, arkitektur- og profesjonsfaglige miljøer. Det er forståelig at fusjonsdokumentet av hensyn til og av respekt for det nye NTNUs mange fagmiljøer prøver å favne alle. Vi tror likevel dokumentet vil styrke seg ved å ha en ha en større felles/innledende del som alle fusjonerte parter kan enes om og kjenne seg igjen i, og slanke omtalen av fagområdene i del 3. Del 3 repeterer innenfor mange fagområder det som essensielt er samme budskap, for eksempel knyttet til ambisjonsnivå, doktorgradsutdanning, disiplinfagenes rolle og tverrfaglighet. Det kan leses som at disse forholdene har ulik betydning for de ulike fagområdene, noe som ikke bør være situasjonen på det abstraksjonsnivået et slikt dokument bør være på. De ulike fagområdene i Del 3 er beskrevet med ulik lengde. I dette kan det forstås som at det ligger prioriteringer. Vi foreslår derfor at det tilstrebes at beskrivelsene av alle fagområdene har samme omfang, kanskje med unntak av teknologi og naturvitenskap fordi det er NTNUs hovedprofil. Vi oppfatter plattformdokumentet som et grunnlag for en innledende drøfting av fusjonen og mener dette bør være dokumentets status. Det er viktig å starte med å utarbeide en visjon og strategier for det nye NTNU. Kulepunktene under «Vi fusjonerer fordi» på side 2 fungerer dårlig som visjon fordi de er for omfattende uten et klart budskap og fordi de framstår med et for lite langsiktig perspektiv. Visjonen kan kanskje spille på at NTNU blir Norges største universitet, og knyttes til et høyt teknologi- og velferdsnivå. 3. Samfunnsvitenskapenes rolle Da Stortinget opprettet NTNU i 1996, var det et sentralt premiss at samfunnsvitenskapelige fag og humaniora skal utvikles på egne premisser. De skal være mer enn bare støttefag for hovedprofilen. Slik må det være også for NTNU etter fusjonen med høyskolene. De samfunnsvitenskapelige fagene (og humaniora) har fått liten plass i forslaget til fusjonsplattform. Deres rolle som frie og selvstendige fagdisipliner er dessuten underkommunisert, i motsetning til det som oppleves å være situasjonen i dagens NTNU. Det virker derfor betimelig å minne om Stortingets premisser fra Samfunnsvitenskapene bidrar gjennom utdanning og forskning til viktig kunnskap for å forstå hvordan mennesker, organisasjoner og samfunnsforhold utvikler seg og fungerer i gjensidige samspill. Dette skjer bl.a. gjennom å avdekke samfunnsstrukturer og bakenforliggende årsaker til de endringene som skjer i samfunnet. Det er viktig å adressere forskningsspørsmål som gir nye perspektiver på samfunnsutfordringer. Skal NTNU utdanne kandidater som kan bidra til en endring av samfunnet i en mer bærekraftig retning, krever det at kandidatene har en dyp forståelse av samfunnets funksjonsmåte. De samfunnsvitenskapelige fagmiljøene må ha en fri og uavhengig stilling hvor de kan utvikle seg på egne premisser. Dette bidrar til å sette dagsorden for hva som er viktige samfunnsmessige tema og hvordan utfordrende og komplekse spørsmål kan forstås, uavhengig av politiske, næringsmessige og andre interesser. F.eks. er evalueringer av organisatoriske endringer og andre samfunnsendringer faglig svært krevende i de aller fleste tilfeller. Det er derfor svært viktig at kunnskap fra frie forskningsmiljøer påvirker samfunnsdebatten og gir korrektiver til viktige beslutningstakere. Det

3 3 av 6 samfunnskritiske perspektivet har en svært viktig egenverdi, men er samtidig avgjørende for en konstruktiv utvikling, kf. K ene i NTNUs verdier. På denne bakgrunn savner vi en tyngre vektlegging av de samfunnsvitenskapelige fagene som selvstendige disipliner som har en uavhengig og samfunnskritisk og -konstruktiv rolle. Fusjonsdokumentet leses av SVTs fagmiljøer som om våre disipliner primært er en støtte til profesjonsutdanningen og NTNUs hovedprofil. Kvaliteten på våre bidrag som støtte til andre fag er dessuten sterkt knyttet til om disiplinene har gode vilkår for å utvikle seg på egne premisser. Også i en tverrfaglig sammenheng og som støttefag til teknologi, medisin, naturvitenskap og humaniora er det viktig å ha med det samfunnskritiske perspektivet. Hva betyr f.eks. en fortsettelse i nedgangen i oljesektoren for utdanningspolitikken framover og for demografien og velferden i norske lokalsamfunn der denne virksomheten er viktig? Ved innføring av ny fiskeriteknologi i fattige kyststater hva trengs av kunnskap om kultur og samfunn for at dette skal bli vellykket og gagne hele befolkningen? Kvalitet brukes ofte i dokumentet, men det er lite med forsøk på å beskrive hvordan den utvikles. Det hadde vært en fordel at dokumentet sa noe om dette. Det er grunn til å tro at en kritisk faktor er at NTNU må være en attraktiv arbeidsgiver i et internasjonalt marked med økende konkurranse om de beste forskerne og underviserne. Hva kreves av NTNU for å vinne fram i denne konkurransen? 4. Kommentarer til sentrale punkter i fusjonsdokumentet Del 1. NTNUs egenart I første avsnitt nevnes NTNUs hovedprofil og hvilke fag om inngår i den faglige bredden. Det er krevende å lage en liste over alles aktiviteter, så vi foreslår en formulering hvor det står at bredden «bl.a. inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, helsevitenskap og kunstneriske fag.» På s. 2 står det at NTNU skal være et universitet som «er attraktivt for studiesøkende ungdom i hele landet og fra utlandet». NTNU har også mange studenter med en yrkeskarriere bak seg, for eksempel videreutdanning. Det bør derfor også framkomme at NTNU skal være attraktivt i et livslangt læringsperspektiv. Kap. 2.6 Gode og administrative tjenester I kapittelet kan det med fordel stå at man bør arbeide for å fjerne administrative og budsjettmessige hindringer for tverrfaglig samarbeid og gjensidig utnytting av personellmessige og andre ressurser. Et eksempel på hindring i dag er at enheter normalt må betale full overtidsgodtgjøring ved innleie av fagpersoner fra andre enheter. Kap. 3.1 Teknologi og naturvitenskap / kap Grunnforskningens rolle er nevnt i kap. 3.1, men det står intet om dens betydning for utvikling av fagdisiplinenes frie og uavhengige rolle i kap , kf. vår innledning over. Dette er et sentralt moment, også fordi vi erfarer at forskningen får en stadig sterkere strategisk styring.

4 4 av 6 Kap. 3.2 Økonomi og teknologiledelse Her er det nevnt at synergier mellom økonomi og teknologiledelse og samfunnsvitenskapelige og humanistiske disiplinfag skal utnyttes. Det bør også framkomme at det er synergieffekter mot teknologi. I dag er det flere økonomiske fagmiljøer i Norge som har høy internasjonal status. Ambisjonen om å være nasjonalt ledende impliserer at det økonomiske fagmiljøet ved NTNU må være toneangivende internasjonalt, og dette bør uttrykkes eksplisitt i fusjonsplattformen. Kap. 3.3 Medisin, helse og velferd Psykologi som disiplin er nevnt i sammenheng med medisin, helse og velferd. Dette er riktig, men psykologi favner mye bredere enn dette. Faget utøves innen bl.a. biologisk kognitiv psykologi, læring, risiko ifm. trafikk og petroleumsvirksomhet, klima-miljø mv. Siden psykologimiljøet ved SVT i hovedsak har en samfunnsvitenskapelig profil, bør det synliggjøres i dokumentet. Kapittelet, som har overskriften «Medisin, helse og velferd» handler for det meste om medisin. Det bør kobles sterkere til samfunnsvitenskap, sosialfag og velferd. Begrepet velferd signaliserer et helhetlig syn på helse, og sosialfagene, men «Vi skal»-punktene nevner ikke sosial-/velferdsfagene. Kap. 3.4 Utdanningsvitenskap og lærerutdanning Utdanningsvitenskap inkluderer bl.a. livslang læring i arbeidslivet, uformell læring, lærende organisasjoner, barns utvikling og oppvekst, mv. Det er derfor misvisende å bruke utdanningsvitenskap og lærerutdanning som tilnærmet synonyme begreper slik det gjøres i dokumentet. Utdanningsvitenskap er en del av samfunnsvitenskapene, mens lærerutdanning er rettet mot undervisningsfag i norsk skole. Det at utdanningsvitenskap er en del av samfunnsvitenskapene bør framkomme i kapittelet om samfunnsvitenskap. Dette er viktig fordi slik kapittelet står nå, så framstår disiplinene primært som støttefag til lærerutdanningen. «Vi skal»-punktene bør tilføres to nye hvor vi får fram de frie fagdisiplinene status tydeligere. Vi foreslår: Tilby et bredt spekter av disiplinære studieprogram og forskerutdanningen innen det pedagogiske og utdanningsvitenskapelige fagområdet. Styrke vår rolle innen utdanningsvitenskapelig forskning med sikte på høy internasjonal kvalitet og bli nasjonalt ledende på området. Det er viktig at en forventning om fagdisiplinenes forskningsambisjoner innen utdanningsvitenskap og forskerrekruttering har samme ambisjonsnivå som for de andre fagområdene Rekrutteringen av doktorgradsstudenter skjer ikke primært gjennom profesjonsutdanningene, men gjennom de frie, disiplinære fagområdene. Kap. 3.5 Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag omtales sammen i dette kapittelet. Disse fagene bør få hvert sitt kapittel fordi det er en grunnleggende forskjell i metoder og teorigrunnlag mellom

5 5 av 6 samfunnsvitenskap og humaniora. Å omtale dem i samme kapittel nedtoner at de har hver sin egenart og identitet. Se beskrivelsen over for samfunnsvitenskap. Vi argumenterer vedrørende del 2 over for at beskrivelsen av alle fagområdene bør ha om lag samme lengde, og at Del 3 i dokumentet bør gjøres kortere. SVT-fakultetet bidrar gjerne i å få til en bedre beskrivelse av samfunnsvitenskapene når formen på dokumentet er mer avklart. Profesjonsbegrepet (flere steder i fusjonsdokumentet) Profesjonsbegrepet er ikke tydelig definert. Ingeniørutdanningen ser ikke ut til å falle under begrepet profesjonsutdanning. Som nevnt over, er det også grunn til å tydeliggjøre at sterke disiplinmiljøer er en forutsetning for gode profesjonsutdanninger. Språklige endringer Høringsuttalelser fra alle enhetene ved SVT medsendes. Program for lærerutdanning, Institutt for samfunnsøkonomi, Psykologisk institutt samt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse har blant annet forslag til noen konkrete, språklige endringer. Vi viser til disse. Vennlig hilsen Marit Reitan Dekan

6 6 av 6