Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering

Transkript

1 Notat til høring Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Mål, premisser og føringer I dokumentet Universitets- og fusjonsprosjektet prosjektorganisasjon og mandater er prosjektets mål blant annet at: «Den nye institusjonen skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. Det er et mål at alle aktiviteter og tiltak som gjennomføres i tilknytning til prosjektet skal bidra til engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser.» Videre er det spesifisert premisser som ligger til grunn for fusjonen: Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder Delprosjektenes forslag bør vurderes på grunnlag av om de bidrar til at målene nås og premissene ivaretas. I tillegg er det gitt spesifikke føringer for delprosjekt 2 og 3 som gjengis i tilknytning til forslagene fra de ulike delprosjektene under.

2 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Når saken fremmes for styret er problemstillingene under spesielt aktuelle. Vi ber derfor om at høringsuttalelsen særlig retter oppmerksomheten mot disse, men det er også mulighet til å komme med innspill på andre tema. Det vil selvsagt styrke høringsuttalelsen om innspillet begrunnes. Sammendrag Prosjektgruppa har utarbeidet et forslag til faglig plattform og profil for HSN. Hovedbudskapet i visjonen til HSN er at «Vi lærer og forsker sammen». I profilen fremheves det at HSN er regionalt forankret gjennom en flercampusmodell med åtte studiesteder og har profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger. Gjennom nærhet til praksis og i kombinasjon mellom disiplin- og profesjonskunnskap, arbeider vi kontinuerlig for å utvikle attraktive forskningsbaserte utdanninger for framtida. På denne måten sikrer vi nyskapende samarbeid på tvers av studiestedene. Forsknings- og utdanningsvirksomheten ved HSN kjennetegnes av tett samspill med samfunns- og næringsliv gjennom nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige forsknings- og læringsmiljøer. HSN har syv ulike doktorgradsprogrammer, hvor hver av dem representer hvert sitt spesifikke fagområde. Alle de syv er godt forankret i høgskolens utdanningsprogrammer og forskningsmiljøer. De syv doktorgradsprogrammene er som følger: Pedagogiske ressurser og lærerprosesser, Kulturstudier, Økologi, Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Personorientert helsearbeid, Marketing Management og Anvendte mikro- og nanosystemer. Den faglige plattformen er konkretisert i ti ulike fagområder. De fleste av disse fagområdene muliggjør en utvikling av faglig spisskompetanse innenfor rammen av høgskolens syv doktorgradsprogrammer. Fagområdene, nevnt i alfabetisk rekkefølge, er: Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk-estetiske fag Økonomi, ledelse og politikk Presentasjonen av HSN sine fagområder gir ikke en uttømmende liste. Flere fagområder er puttet inn under store grove kategorier, og prosjektgruppa ser at en del fagområder ikke har fått den oppmerksomhet de fortjener. Mange av HSNs nevnte fagområder er spesialiteter som er med på å gi institusjonen et særpreg. Dette er fagområder som er relativt små målt i antall ansatte og studenter, men som samtidig står i nasjonal og internasjonal særstilling og kan brukes til å synliggjøre HSN. Prosjektgruppen har også presentert forslag til sju tverrfaglige satsingsområder. Prosjektgruppas anbefaler at ledelsen utformer en åpen invitasjon til hele organisasjonen om å bringe inn godt begrunnede forslag til nye fremtidige tverrfaglige satsinger. Høringsspørsmål delprosjekt 1 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? 2

3 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Det tas sikte på å arbeide videre med visjon og tverrfaglige satsingsområder i Det vil bli lagt opp til en bred og inkluderende prosess i HSN om dette. Delprosjekt 2 Faglig organisering Sammendrag Prosjektgruppen mener at følgende kriterier bør veie tyngst ved valg av modell for faglig organisering: Faglig synergi og tverrfaglighet Strategisk evne Fleksibilitet og mulighet for respondere på faglig utvikling og endringer i samfunnet Faglig identitet Samfunnsrelevans Prosjektgruppen vurderer det slik at organisering i fire fakulteter er mest hensiktsmessig for å ivareta overordnede mål og føringer og de vektlagte kriteriene. En hovedbegrunnelse er at hovedtyngden av HSNs forskning og utdanningsprogrammer er av tverrfaglig karakter. En modell som tar utgangspunkt i bredt sammensatte fakulteter vil best kunne støtte opp under HSNs ambisjon og hovedprofil. Det legges frem tre modeller for faglig organisering. Modellene innebærer: Tverrfaglig og hybrid organisering: Hvert fakultet organiserer fagmiljøer fra flere vitenskaps-/fagområder, og fagmiljøer både med profesjonsorientering og disiplinorganisering. Hvert av fakultetene vil ha hovedansvar for en av de fire store grunnutdanningene (sykepleier, ingeniør, lærerutdanninger, økonomi.) Hvert fakultet vil ha hovedansvar for minst ett ph.d.-program. Modell 1 tar utgangspunkt i sammenslåing av eksisterende fakulteter som har parallell eller delvis parallell faglig profil og fagområder. Fak Modell 1 1 Fakultet for Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag 2 Fakultet for Helse- og sosialvitenskap 3 Fakultet for Teknologi og realfag 4 Handelshøyskolen og fakultet for allmenvitenskap, evt. Fakultet for Økonomi og allmennvitenskap 3

4 Modell 2a og b tar utgangspunkt i vitenskapsområder. Forskjellen på modell 2a og 2b er at humaniora er organisert til ulike fakulteter i de to alternativene. Fak Modell 2a 1 Utdanningsvitenskap og estetiske fag 2 Helse-, sosial og idrettsvitenskap 3 Teknologi og naturvitenskap 4 Økonomi, samfunnsvitenskap og humaniora Fak Modell 2b 1 Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag 2 Helse-, sosial og idrettsvitenskap 3 Teknologi og naturvitenskap 4 Økonomi og samfunnsvitenskap I mandatet til delprosjektet heter det at den faglige organiseringen skal o Reflektere og støtte opp under overordnet mål for universitets- og fusjonsprosjektet: o o Reflektere institusjonens fagområder og bidra til robusthet i virksomheten Fremme god intern og ekstern strategisk samhandling og legge til rette for faglig samarbeid mellom fag- og profesjonsområder Andre sentrale føringer: o o Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. Delprosjektets forslag bør vurderes på grunnlag av om de bidrar til at målene nås og premissene ivaretas. Høringsspørsmål I styremøtet i desember skal styret vedta fakultetsstruktur. Dette betyr at styret skal beslutte hvilke fagmiljøer som skal organiseres til hvilket fakultet. Styret vil også fatte vedtak om prinsipper for faglige enheter. På bakgrunn av styrets vedtak vil det arbeides videre med konkret instituttstruktur, som skal besluttes i første kvartal Modell 1 innebærer at alle fagmiljøer ved følgende fakulteter organiseres til de nye fakultetene: Fakultet 1: Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HBV) Fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) Fakultet 2: Fakultet for Helsevitenskap (HBV) Fakultet for Helse- og sosialfag (HiT) Fakultet 3: Fakultet for Teknologi og Maritime fag (HBV) Fakultet for Teknologiske fag (HiT) Fakultet 4: Handelshøyskolen og Fakultet for Samfunnsvitenskap (HBV) Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) 4

5 Modell 2 a og 2b innebærer at fagmiljøene organiseres i fakulteter med utgangspunkt i tilknytning til vitenskapsområder. Det skisseres to alternativer for organisering av fagmiljøene i de to modellene, jf. vedlegg til sluttrapport fra delprosjekt 2. Generelle høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Særskilte høringsspørsmål vedrørende enkelte fagmiljøer: Fagmiljøer innenfor idretts- og friluftslivsfag/idrettsvitenskap/kroppsøving og idrettsfag: I modell 1 er disse fagmiljøene organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i idretts- og friluftsliv foreslått organisert til Fakultet for Helse-, sosial- og idrettsvitenskap. Det bør vurderes om fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag (i lærerutdanningene) skal organiseres i samme fakultet som fagmiljøene i idretts- og friluftslivsfag. Spørsmål 6: Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Spørsmål 7: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Fagmiljøer innenfor språkfag I modell 1 er fagmiljøene innenfor språkfag foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i språkfag foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 8: Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? 5

6 Spørsmål 9: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Fagmiljøer innenfor historie I modell 1 er fagmiljøene innenfor historie foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i historie foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 10: Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Spørsmål 11: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? 6

7 Delprosjekt 3 Administrativ organisering Sammendrag Sluttrapporten legger prinsippet om «desentralisert fellestjeneste» til grunn for sin organisatoriske tenkning. Det innebærer at administrative ressurser som hovedregel er fysisk plassert ute på campus/ i fakultet nær brukerne, men at de rapporterer i en administrativ linje til fagadministrativ leder. Hensikten er å holde administrative kostnader nede og samtidig ha mulighet til å ha høyt kvalifiserte administrative ressurspersoner fysisk plassert nær studenter og ansatte i fakultetene. Modellen er balansert ved at det parallelt skal etableres en administrasjon under hver dekan som skal dekke områdene studieveiledning, etter- og videreutdanning, praksis, støtte til oppdragsvirksomhet, samt en senior utviklings/koordinator ressurs. Vi ønsker innspill til denne avveiningen/dette prinsippet. I sluttrapporten vurderes dessuten to organisatoriske hovedmodeller. Det som i hovedsak skiller modellene er hvorvidt det skal være to eller tre avdelingsdirektører på nivå to. Modellene er vurdert som like mtp. kostnader, og gruppens flertall støtter modellen med tre direktører bla. fordi den best ivaretar ambisjonen om at flercampusmodellen skal utgjøre et konkurransefortrinn. For øvrig argumentasjon vises det til utkast til sluttrapport. Vi ønsker innspill også når det gjelder disse to modellene. Rektor Prorektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserektor utdanning Viserektor FoUI Økonomidir, eiendom og It Dir for HR og komm. Inst Inst Rektor Prorektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserektor utdanning Viserektor FoUI Økonomidir HR/org dir Dir infrastruktur Inst Inst 7

8 I mandatet til delprosjektet heter det at den administrative organiseringen skal o Sikre effektiv og korrekt forvaltning o Støtte opp under dynamisk utvikling av høgskolen på primæraktivitetenes premisser. o Understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. o Realisere stordriftsfordeler ved å styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. Andre føringer: Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. Delprosjektets forslag bør vurderes på grunnlag av om de bidrar til at målene nås og premissene ivaretas. Høringsspørsmål delprosjekt 3 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? 8