Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Transkript

1 Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? et mot 2020! Morten Dæhlen sseminar 11. februar

2 Mål et skal rekruttere de beste på alle nivåer Rekruttering i et 20 års perspektiv (konkurranse) et skal drive forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå og har et antall grupper som er outstanding et skal ha en kvalitetsriktig og kostnadseffektiv administrasjon og drift Ro (den frie tanke) Omdømme (profil) Entusiasme (vilje) 3

3 Høy kvalitet i forskning.har over tid store kulturelle, sosiale og økonomiske ringvirkninger..har faglige ringvirkninger for nasjonen (i den forstand at gode miljøer drar andre med seg)..gir Norge fortrinn på utvalget områder..krever volum. Outstanding 10 Excellent Very Good Good Fair Poor /

4 Hensyn/forutsetninger Hvordan håndtere/plassere sentre? Finne en god balanse mellom å ivareta disiplinene og få frem viktige tema/begreper. Lokale (institutter og fakultetet) organisatoriske endringer må passe i en større (UiO og KD) sammenheng. BEHØRIG KONSERVATIV NØDVENDIG NYSKAPENDE 5

5 Spørsmål/Utfordringer Fordeling av oppgaver mellom ulike nivåer? Fordeling av makt mellom ulike nivåer? Verne om den frie og åpne grunnforskningen? Hva er akademisk frihet? Hvordan bør/skal universitetsdemokratiet utvikle seg? Enhetlig ledelse fra 2005 (bortsett fra på toppen) Råd eller styrer på ulike nivåer? Tilsatte eller valgte ledere? Lav systemforståelse Hvordan dimensjonere fagene? Hvordan skaffe seg en løpende strategisk frihet? Hvor mye skal 19-åringenes valg bety? En inkluderende prosess! 6

6 Til prosess.. Hvordan reagerer de personer som reelt eller følelsesmessig oppfatter at deres virksomhet blir mindre sentral? Endringer i uformelle (og formelle) maktstrukturer kan skape strid. Navn på enheter skaper svært ofte (noen vil si alltid) strid. Endring er viktigere (og vanskeligere) i medgang enn i motgang! 7

7 (Re)organisering er et middel for mer kostnadseffektiv produksjon (kandidater og forskningresultater) bedre synlighet (rekruttering) å skape en organisasjon i balanse et redskap for utvikling av ledere synliggjøring av avvik 8

8 Hva er en god modell for UiO? (som passer for det vi produserer, for instituttene og for fakultetet) 9

9 Modell for UiO KD/UiO-styret UiO/Rektor (Divisjon) (Divisjon) (Divisjon) (Divisjon) Divisjon (for resten) forskere, gjerne et antall grupper, et senter(!), en disiplin, et studium. 4-6 fagseksjoner, personal, økonomi, studie-/forskningsadm 3-5 er, politikk, strategi, økonomi, 4 fakulteter pluss en driftsdivisjon 10

10 Roller/ansvar /UiO Forskningspolitikk Strategi (med finansiell frihetsgrad) Dekan del av UiOs ledelse Økonomi, personal, studie- og forskningsadministrasjon, IT/lab-drift. Strategi (med finansiell frihetsgrad) Instituttleder del av fakultetets ledelse forskere Seksjonsadministrasjon i (stor)institutt Seksjonsleder del av (stor)instituttets ledelse Fra senter til fagseksjon? Hver fagseksjon sitt utdanningsprogram? Bør alle våre studenter være profesjonsstudenter? Evalueringer av vitenskapelig kvalitet (fagseksjon eller gruppe) (Drift av laboratorier) Tillate relativt store variasjoner 11

11 Modell for UiO KD/UiO-styret Felles administrasjon UiO/Rektor (divisjon) (divisjon) (divisjon) (divisjon) Divisjon (for resten) Felles administrasjon 2-NIVÅ ADMINISTRASJON 12

12 Andre modeller Flere institutter i retning av størrelse på fagseksjon Flere fakulteter politisk vanskelig og uheldig Senterorganisering under fakultetet store sentra Renere disiplinorganisering gir utfordringer i forhold til nye tverrfaglige satsinger 13

13 Modell for UiO KD/UiO-styret UiO/Rektor (Divisjon) (Divisjon) (Divisjon) (Divisjon) Divisjon (for resten) 14

14 Hvordan kan dette se ut for MN-fakultet? 15

15 Nytt bygg Noen grunner sett fra et stort instiutt Mange studenter på alle nivåer Behov for nye studiestruktur (særlig sammen med MI og HumSam-områder) Økt byråkratisering Flere oppgaver uten påfølgende ressurser Dobbelt administrasjon (og synergi med andre institutter) Stor og omfattende samarbeidsflate både innen forskning og utdanning. 16

16 IKT og matematikk Matematisk institutt og Matematisk modellering (IfI) CMA(MI, Ifi, m.fl.) Avdeling A,B,C(MI) Bioinformatikk (Ifi) Simulering og visualisering (Ifi/Simula) Bildeanalyse (ifi) TO/TRE FAGSEKSJONER! Felles administrasjon Hva med relevante områder på fysisk institutt? Hvor går nanovitenskapen? INTEGRERTE NANOSYSTEMER Nanoelektronikk(ifi), Robotikk og intelligente systemer(ifi), Signalbehandling (ifi) UNIK INFORMATIKK Presis modellering og analyse (ifi), Objekt-orientert modellering og språk (ifi), Logikk og naturlige språk (ifi) Distribuerte multimediasystemer (ifi) Nettverk og distribuerte systemer(ifi/simula) UNIK TEKNOLOGI OG MENNESKE Globale infrastrukturer (ifi), Design av informasjonssystemer (ifi), Industriell systemutvikling (ifi/simula) Intermedia (UV) 17

17 (Divisjon) 3-5 er 3-6 er Felles administrasjon 18

18 NAVN (og organisering) Det Matematisk-Naturvitenskapelige for Naturvitenskap og Teknologi STORINSTITUTTENE Life Science Earth and Space Science Energy and Material Science ICT and Mathematics Disiplinnavn på fagseksjoner? 19

19 Kvalitet og volum i IKT-utdanning 2008 PhD Master Bachelor 24. november

20 Kvalitet og volum i utdanning 2015 Internasjonale nettverk PhD Nye former for utveksling Næringsliv Master Offentlig forvaltning Samarbeid med høyskoler Bachelor Samarbeid med høyskoler Samarbeid med videregående skoler 21

21 Balansert grunnstruktur Nettverksbaserte arbeidsformer Stor grad av dynamikk 22