SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved FHS

Transkript

1 Dato: Arkiv: 2015/02811 SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved FHS Til: Fakultetsstyret FHS Fra:Dekan Møtedato: Saksbehandler: dekan F-sak: 2/2015- Fordeling av program i fakultetets institutt Dokumenter: 5 Fordeling av program i fakultetets institutt. Forslag til vedtak: «Fakultetsstyret ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap vedtar følgende fordeling av program i fakultetets institutt: I institutt for helsevitenskap inngår følgende utdanningsprogram: Bachelor i barnevern Bachelor i sosionom Bachelor i vernepleie Bachelor i yrkesfaglærerutdanning Master i barnevern Master i psykisk helsearbeid I institutt for anvendt sosialt arbeid inngår følgende program: Bachelor i audiologi Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Bachelor i radiografi Master i aktivitet og bevegelse Master og videreutdanning i MR I institutt for sykepleievitenskap inngår følgende program: Bachelor i sykepleie Videreutdanning i sykepleie Satsingsområder ligges under fakultet, det samme gjør NAKU. Tilsatte tilknyttet satsningsområdene er organisatorisk plassert i instituttene» Dokumenter: HS sak 20/15 og protokoll Utredningsgruppas forslag (utsendt tidligere, finnes også på: Avdelingsstyrevedtak ASH Avdelingsstyrevedtak ASP

2 Side 2 av 6 Bakgrunn: Dette saksframlegget bygger i stor grad på Utredningsgruppas arbeid og konklusjoner, men vi vil også ta inn elementer som har kommet opp etter at Utredningsgruppa leverte sin rapport. Utredningsgruppas mandat, arbeid og forslag. Utredningsgruppa utredet med mandat fra rektor hvordan fakultetet kunne organiseres og kom til at det er viktig for fakultetet å: Tilrettelegge for samarbeid på tvers av instituttinndeling for å utvikle utdanningstilbudet og forskningsmulighetene best mulig Ha tre institutt med relativt like mange ansatte og lik fordeling av kompetanse i hvert institutt ut fra forventninger om at alle institutt i like stor grad skal bidra til kunnskapsformidling og kunnskapsutvikling Begge avdelingsstyrene valgte å uttale seg om fakultetssaken, selv om de ikke hadde beslutningsmyndighet i saken. Se vedlagte vedtak. I sitt vedtak anbefaler avdelingsstyret ved ASP høgskolestyret å stille flytting av Master i psykisk helsearbeid fra ISV til IAS i bero til fusjonen med NTNU, HiG og HiALS er gjennomført og vi ser fakultetsstrukturen i det nye NTNU. Dette vedtaket ble gjort før det ble kjent at høgskolestyret ikke ville ta stilling til hvor de ulike utdanningene skal forankres i organisasjonen. Høgskolestyret vedtok i HS-sak 20/15 opprettelse av Fakultet for helse og sosialvitenskap med tre institutt, i tråd med utredningsgruppas forslag: Institutt for anvendt sosialvitenskap Institutt for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap Høgskolestyret tok altså ikke stilling til hvilke utdanningsprogram som skal inngå i de ulike institutt. Ledelsesstrukturen vedtatt av høgskolestyret konkretiserer fordeling av ledelseskapasitet i instituttene og presiserer at det gis rom for mer ledelseskapasitet i store institutt. Det vil på bakgrunn av dette være opp til fakultetsstyret ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap å vedta hvilke utdanningsprogram som skal inngå i de tre instituttene. Utredningsgruppa leverte følgende anbefaling i sin rapport: Institutt for anvendt sosialvitenskap: Barnevernpedagogutdanning Sosionomutdanning Vernepleierutdanning Yrkesfaglærerutdanning Master i barnevern Master i Psykisk helsearbeid

3 Side 3 av 6 Institutt for helsevitenskap: Audiografutdanning Ergoterapiutdanning Fysioterapiutdanning Radiografutdanning Master i aktivitet og bevegelse Master- og videreutdanning i MR Institutt for sykepleievitenskap Sykepleierutdanning Videreutdanning i sykepleie I løpet av utredningsprosessen kom det ulike innspill til utredningsgruppa om de ulike programs tilknytning til instituttene. Yrkesfaglærerutdanningen gav innspill på at om den ikke lenger skulle være tilknyttet samme institutt som sykepleierutdanningen, ville det være mest relevant å tilknyttes sosialvitenskapelig område. Dette innspillet medførte at YFL ble plassert i Institutt for anvendt sosialvitenskap og ikke Institutt for helsevitenskap som var utredningsgruppas første forslag. Fra sykepleiefaglige som ikke var tilknyttet program for psykisk helsearbeid kom det synspunkt på at det var viktig at psykisk helsearbeid beholdt tilknytning til sykepleierutdanningen. Av hensyn til å beholde relativt like størrelser mellom instituttene og at dette er en tverrfaglig utdanning som har aktiv kontaktflate til både helse- og sosialvitenskapelig miljø ved AHS, ble dette ikke hensyntatt av utredningsgruppa. Utredningsgruppas forslag representerte følgende fordeling på studenter og tilsatte: Alle tall er pr Institutt for anvendt sosialvitenskap Institutt for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap Studenter Tilsatte (årsverk) 63,45 63,8 67,65 Professor/dosent 3 3,4 2,2 Førstestillinger 19,1 18,8 22 Stipendiater Det har skjedd endringer i bemanningen ved de fleste utdanningene etter at utredningsgruppa innhentet sine tall, men dette er fremdeles det siste offisielle tallgrunnlaget vi har. Etter en samlet vurdering mener vi at endingene som har skjedd etter ikke er av en slik karakter at det vil påvirke balanseforholdet mellom instituttene. Muligheten for instituttlederne til å utøve god ledelse i en krevende endringsperiode Oversikten viser hvordan denne fordelingen gir relativt like størrelser både hva angår studenter, ansatte (i årsverk), stipendiater og førstekompetanse mellom instituttene. Slik vil også ledelseskapasitet, med leder og nestleder på hvert institutt kunne fordeles med jevn belastning. Dette vurderes som vesentlig for arbeidsmiljøet i den betydelige endringsprosess fusjonen med Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Ålesund (HiALS) og NTNU innebærer.

4 Side 4 av 6 Forskyvning av program mellom instituttene vil lett gi store utslag i form av større belastning på ledelseskapasitet angitt i høgskolestyrets vedtak. Som konsekvens av fusjonsprosessen med HiG, HiALS og NTNU skal sykepleierutdanninger i de tre høgskolene, samt radiograf- og ergoterapeut utdanningene samordnes. Dette vil innebære et betydelig merarbeid for ledelsen i disse instituttene. Det er ennå vanskelig å forskuttere hvilke endringer som kommer som resultat av fusjonen med HiG, HiALS og NTNU. Ny fakultetsstruktur vil være klar først ca. februar 2016, og instituttstruktur vil ikke være avklart før i Det vil være sannsynlig at de tre sykepleierutdanningene vil utgjøre ett stort institutt i nye NTNU. Utover dette er det vanskelig å forskuttere konklusjoner av pågående prosesser for å komme fram til ny faglig struktur. Det er derfor vesentlig for våre fagområder å konsentrere oss om å utvikle kvalitet og kapasitet på alle områder slik at vi er best mulig robuste slik at vi kan nyttiggjøre fusjonens muligheter til beste for samfunnet og dets kunnskapsbehov i framtiden. I forlengelse av at de to avdelingsstyrene behandlet saken i vår, har plasseringen av Master i psykisk helse vært mest diskutert. I det følgende vil vi derfor se litt nærmere på organiseringen av denne utdanningen. Master i Psykisk helse - faglig slektskap og synergi. Master i psykisk helse har sine røtter i videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Dette var en videreutdanning som var organisert ved Institutt for videreutdanning og oppdragsvirksomhet ved AHS. Da sykepleierutdanningen ble skilt ut som egen avdeling ble de tverrfaglige videreutdanningene (Psykisk helsearbeid og Aldring og eldreomsorg) lagt direkte under rektor. Dette var nok i første rekke for å sikre det tverrfaglige aspektet som er så viktig i disse utdanningene. Etter en tid kom man frem til at dette ikke var en god løsning og begge utdanningene ble da lagt til ASP. Master og videreutdanning i psykisk helsearbeid er i høyeste grad en tverrfaglig utdanning. Dette betyr at en plassering ved både Institutt for sykepleievitenskap (ISV), Institutt for helsevitenskap (ISH) og Institutt for anvendt sosialt arbeid (IAS) vil være faglig relevant. Spørsmålet blir derfor hvilken tilknytning som vil være foretrekke fra et faglig ståsted? Etter vår oppfatning vil en tilknytning til IAS i større grad være med på å forsterke den tverrfaglige profilen siden dette instituttet består av mange ulike fagmiljøer som kan ses som nedslagsfeltet til master og videreutdanning i psykisk helsearbeid. På den annen side kan man si at de fleste studentene er sykepleiere, og vil en slik flytting ha en uheldig virkning på søkertallene? Dette spørsmålet kan også endres slik at man kan vurdere om overvekten av sykepleiere skyldes at studiet er organisert ved ASP, eller om det også kan ha noe med at populasjonen av sykepleiere er større enn de øvrige profesjonene. Etter vår mening har ASP ivaretatt det tverrfaglige aspektet i utdanningen meget godt, så spørsmålet blir da om tilknytningen til et enprofesjonsmiljø i seg selv gjør at man tiltrekker seg færre studenter fra andre profesjoner. Med god informasjon om innholdet i studiet mener vi at studentene i liten grad vil være opptatt hvor en videreutdanning eller master er organisatorisk plassert. De vil være mest opptatt av kvalitet og relevans.

5 Side 5 av 6 Faglige perspektiv på psykisk helse kan ha ulike utgangspunkt og ulike konklusjoner. Et spørsmål som kan stilles er: Er psykisk helse bare en konsekvens av kjemiske forstyrrelser i hjernen eller er den stort sett betinget av sosiale og kulturelle forhold i konteksten man lever? Dette er et spørsmål det ikke er konsensus om i fagmiljøet. Det vi kan konstatere er at våre perspektiv i undervisningen uten tvil er dominert av et sosialt og kulturelt perspektiv. Det er svært lite undervisning om diagnoser, og det fokuseres langt mer på sosiale forhold, brukermedvirkning, hverdagslivet og bedringsprosesser (jfr. recovery, saultogenese etc). Ut i fra et slikt perspektiv kan man si at enheten hører mer hjemme på et institutt som har sterk sosialfaglig perspektiv. Det betyr ikke at slike perspektiv er fraværende ved de andre instituttene, men at de kanskje ikke er like sentrale som ved IAS. Det å bli helse- eller sosialarbeider betyr etter vår mening at man har et godt grep på det som handler om vår psykiske helse. Det å se master og videreutdanning i psykisk helsearbeid med bachelor i barnevern og sosialt arbeid, master i barnevern, Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, samt sentret for barneversforskning, vil etter vår mening kunne gi store faglige synergier. Det kan føre til bedre undervisning, forskning og mer effektiv bruk av ressurser. Når det er sagt, vil ikke en tilknytning til IAS automatisk gi disse synergiene. Det vil kreve ledelse og mye faglig utviklingsarbeid. Skal vi til slutt se litt kort på forskningen som drives ved dette fagmiljøet er det svært få forskningsprosjekter som ansatte ved master og videreutdanning i psykisk helsearbeid har sammen med ansatte ved ISV. Det er derimot mange samarbeidsprosjekter med tilsatte ved vernepleie, barnevern og sosionom. Etter vår mening vil Master- og videreutdanning i psykisk helse kunne organiseres under alle de tre instituttene uten at det ville skape nevneverdige faglige utfordringer. Uansett tilknytning vil samarbeid på tvers av instituttene være en suksessfaktor på sikt. Hva mener fagmiljøet selv? For å belyse hva de som har sitt daglige virke ved psykisk helse mente om organisatorisk tilknytning, gjennomførte studieleder en spørreundersøkelse om hvor de ville være tilknyttet. Alle ansatte bortsett fra to stipendiater har valgt å gi tilbakemelding. De alle fleste uttalelsene gikk ut på hvor man ønsker å være, og i mindre grad om faglig argumentasjon om hvorfor man bør være tilknyttet et bestemt institutt. Alle tilsatte landet på at de ønsker en tilknytning til ISV. Når det er sagt, så skriver de fleste at Psykisk helse godt kan være knyttet til hvilket som helst institutt. Noen skriver at de helst skulle sett Psykisk helse som et tverrfaglig satsningsområde for fakultetet og at det ikke var nødvendig å ligge under et institutt. Flere begrunner sitt standpunkt med at de ikke ønsker endringer: «vi vil spare oss en ekstra runde med endringer», «ha mest mulig ro på vei inn i en omorganiseringsprosess», osv.

6 Side 6 av 6 Konklusjon Det er lett å forstå de tilsattes følelse av endringstrøtthet og ønske om ro og stabilitet. Vi mener likevel det er viktig å se forbi dette og se hvordan vi skal gå inn i det nye NTNU med et sterkest mulig miljø innenfor psykisk helse. Ut i fra en samlet vurdering mener vi en tilknytning til IAS være det beste alternativet ut i fra det vi tidligere har diskutert. Dekan vil på bakgrunn av dette legge frem et forslag til vedtak som er i tråd med det utredningsgruppa fremmet for rektor.