Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/

Transkript

1 Høringsnotat fra Fagforeningene v.hbv 20/ TEKNA & NITO Tema: Sluttrapport fra Prosjektgruppe 1 Faglig Profil, Prosjektgruppe 2 Faglig organisering og Prosjektgruppe 3 Administrativ Organisering. Høringsnotatet addresserer generelle høringsspørsmål og øvrige problemstillinger som er viktige for medlemmene i forbindelse med fusjonprosessen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HIT). Temaet berører i første rekke institutter ved Campus Vestfold: Institutt for maritime fag (IMAR), Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon (MTDI), Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold (IFIV), og Institutt for mikro og nanosystem teknologi (IMST). I tillegg har vi fått innspill fra Institutt for Realfag, Kongsberg Institutt for Ingeniørfag, og Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) fra Campus Kongsberg. Innspill: Resultatet fra sluttrapportene til prosjektgruppe 1 og 2 viser manglende representasjon fra fagpersonell tilknyttet ingeniørutdanningen i Vestfold og det er derfor viktig at slike prosjektgrupper i fremtiden inkluderer fagpersoner fra alle berørte miljø for å unngå at evt. beslutninger fattes på feil grunnlag. 1) Sluttrapport, Prosjektgruppe 1 «Faglig Profil»: Seksjon 4.10 Teknologi mangler synlighet på bachelor utdanningene generelt og Campus Vestfold spesielt. Under tittelen «samfunnsbehov» var bare mikro og nanoteknologisatsingen ved Campus Vestfold tatt med. Under «Utdanning og arbeidsliv» er ikke bachelorutdanningene innen produktdesign, mikro og nanoteknologi, elektronikk, datateknikk, elektro automasjon omtalt. Under «Forskning og Profil» omtales programmene for PhD utdanning mens temaene som er spesifisert omhandler masterutdanningen? Her blandes både bredt definerte begrep (f.eks. «anvendte mikro og nanosystemer», «maritime operasjoner» med smale begrep som f.eks. «måleteknikk, it, modellutvikling og automatisering». Utdannelsesretningene ved IFOS synes å være ivaretatt. 1. HSN skal være en profesjons og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons og arbeidslivsrettet institusjon? Svar: Nei! 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Svar: Nei! Manglende fokus på utdanningene ved Campus Vestfold gjør at viktige utdannelseretninger med solid forankring fra fagmiljøet i regionen ikke lenger er synlig. 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons og fakultetsgrenser?

2 Svar: Nei! Det er mulig at dette har blitt belyst for enkelte fakultet (f.eks. Fakultet for Helse), men når der gjelder ingeniørutdanningen så bør alle utdannelsesretningene først beskrives før man kan ta stilling til dette. 2) Sluttrapport, Prosjektgruppe 2 «Faglig Organisering»: Vedlegg s.23: Valg av modell ble diskutert, men det ble ikke tatt stilling til om hvilke av de to alternativene som omhandler det nye «Fakultet for Teknologi og Realfag/Naturvitenskap» vil være best. Inntrykket var at deltakelse fra Institutt for Natur, Helse og Miljøvernfag ikke ville ha noen negativ konsekvens. Derimot ble det diskutert litt rundt den foreslåtte institutt konstellasjonen ved Campus Vestfold og eventuelle nye navn. Noen mente at det var viktig å få definert et navn nå for å skape en slags ny identitet, mens andre mente at dette kan vente. Det er også viktig at man velger riktige navn til de ulike instituttene. Det som er foreslått i dag fra Delprosjekt 2 inkluderer navn som er veldig brede (for eksempel Kongsberg institutt for ingeniørfag og Maritimt Institutt) mens andre er veldig spesialiserte (Institutt for Mikro og nanosystemteknologi, Institutt for Prosess, Energi og Miljøteknologi, Institutt for Elektro, IT og kybernetikk). På instituttnivå bør en ha et spesifisert navn som sier noe om utdannelsesretningen som gjør det hele mindre forstyrrende for den verden utenfor som vi ønsker å reklamere mot. Markedsføring av studiene er viktig og eventuelle navn bør tekkes næringslivet. Det er også viktig at navn som omtaler spesifikke utdanningsprogram ved flere campus ikke skal brukes. For eksempel et navn som «Institutt for elektro, IT og kybernetikk» som er foreslått i Porsgrunn omtaler også studieprogram ved Campus Vestfold. En slik praksis vil bidra til at noen studieprogram kan bli usynliggjort i den nye høgskolen. Derfor bør bredere navn benyttes. 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Svar: Vi ser på formålet med fusjonen at alle fagmiljø ved de respektive campus skal styrkes, og vurderer derfor spørsmål 1 og 2 under ett. Når det gjelder forslaget til nytt «Fakultet for Teknologi og Realfag/ Naturvitenskap» så er nok alle de tre modellene OK. 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Svar: Vi mangler tilstrekkelig grunnlag til å gi en vurdering her. 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Svar: Informasjonsgrunnlaget er for tynt til å gi et endelig svar her. Men navn på institutter slik det fremstår i dag gir ikke et riktig bilde av fagmiljøene og bør endres til bredere definisjoner. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene.

3 Svar: Det har ikke blitt tatt stilling til nytt navn på fakultetet, men medlemmene i Tekna på Kongsberg innen realfag presiserer at det er viktig at de får med navnet «realfag/naturvitenskap» i sitt nye institutt. Før vedtak fattes bør de ulike forslagene ut til høring blant de ansatte. Et nytt navn bør være overordnet slik at det representerer et bredt sammensatt fagmiljø. 3) Prosjektgruppe 3 Administrativ Organisering : Dette ble ikke diskutert i detaljer. Det som er nødvendig er å få adminstrative funksjoner lokalt som gjør hverdagen mer effektiv (slik det var før). 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Svar: Medlemmene tar ikke stilling til ulike modeller av en topptung administrasjon. Vi er kun interessert i tiltak som gjør hverdagen mer effektiv, ikke mindre. 4) Organisering av ingeniørutdanningen v.campus Vestfold: Medlemmene ønsker at ingeniørutdanningen ved Campus Vestfold (IFIV og IMST) holdes samlet under et felles teknologisk institutt med klare forankringer mot videre utdanning på masternivå. Herunder også PhD. Den modellen som har blitt brukt frem til nå der deler av bachelor utdanningen har blitt utført ved et institutt (IFIV) mens masterutdanningen har blitt gjort utført ved et annet (IMST), har ikke fungert med hensyn til rekruttering av egne studenter fra bachelor programmet. IMST vil også være avhenging av et tettere samarbeide med ingeniørudanningen for å sikre rekruttering til egne rekker. Dersom IMST kan tilby et inkluderende masterprogram som også gjenspeiler bredden på ingeniørutdanningen så vil dette bli ønsket velkommen fra IFIV. Det er også viktig å ha en klassestørrelse som er brukbare (både fra et økonomisk og faglig perspektiv). F.eks. felles første år for alle bachelor retningene. Ved en gjennomgang av de ulike ingeniørutdanningene kom følgende til utrykk: Elektro automasjon: ser derfor behovet for en sterk kobling mot for eksempel Maritim for å kunne skapet en egen nisje. Denne ingeniørutdanningen har tradisjonelt utdannet ingeniører til både landbasert og maritim industri. Det er derfor viktig ikke å skape begrensninger for opptak av studenter som ønsker en karriere innen elektro automasjon på land. Elektro automasjon kan derfor godta en tilhørighet under et felles Teknologisk institutt, betinget at de får lov til å videreføre og evt. styrke samarbeidet med et Maritimt Institutt. Her kan spesialiseringen på studieretningen komme inn som et element. Elektronikk: Det ble utrykt bekymring over inntaksstopp på Elektronikk studiet som normalt skal være et av de mest robuste og relevante utdanningene i vårt moderne velferdssamfunn, uten at et klart alternativ ble skissert. En sammenslåing med Mikro og nanosystemteknologi under et nytt navn har blitt foreslått uten at dette har blitt diskutert i detaljer. Elektronikk deler felles interesser med Mikro og nanosystemteknologi under.

4 Datateknikk: ser det som ønskelig at ingeniørutdanningene holdes samlet og organiseres under et felles Teknologisk institutt. Det ser imidlertid muligheter for en spesialisering av studieretning mot utvikling (data og elektronikk) og ett med fokus på nettverk (maritim datateknikk). De ønsker derfor å videreføre og evt. styrke samarbeidet med et Maritimt Institutt. Mikro og nanosystemteknologi (MNT): det har blitt fattet et vedtak på å flytte denne studieretningen over til IMST. Faglig ansatte ved IMST åpner for at faglig personell fra ingeniørutdanningen som ønsker å delta i en fusjon med IMST under et felles Teknologisk institutt vil få muligheten til undervise på master/phd programmet samt delta i forskningsaktiviteter dersom ønskelig. Studiet har klare fellestrekk med Elektronikk, men hvordan tilpasningen til elektronikk skal skje har ikke blitt diskutert. Å skille bachelorutdanningene innen Elektronikk og Mikro og nanosystemteknologi på to forskjellige institutt vil ikke være en fornuftig løsning. De to første studieårene er identiske med unntak av ett 10 studiepoengs fag. Med tanke på rekruttering til en master i Mikro og nanosystemteknologi er det like mange (få) studenter fra elektronikk som det er fra mikro og nanosystem teknologi. En konsekvens av et skille vil være at man ender opp med to ganske like elektronikk utdanninger, en under et nytt Teknologisk institutt og en under Maritim, som ikke ivaretar intensjonene til fusjonsprosessen (sitert Styringsgruppas tilbakemelding, vedlegg 3). Produktdesign (PD): PD ønsker et sterkt tverrfaglig teknologisk institutt på Bakkenteigen. Det er ønske om å etablere et nytt masterprogram på Bakkenteigen som passer PD og evt. flere av de maskintekniske ingeniørdisiplinene. I et nytt teknologisk institutt ønsker PD fortsatt et tett samarbeide med Maritimt institutt og vil f.eks. fremdeles bruke maritime caser i undervisningen. Studieretningen har felles interesser med for eksempel mikro og nanosystemteknologi ved bruk av konstruksjonsberegninger på faste materialer samt bruken av strømningslære for væsker i små kanal systemer. Fagmiljøet ser derfor et tettere samarbeid i et nytt Teknologisk institutt som den beste løsningen. Ved å samle alle ingeniør disiplinene sammen med IMST får vi et sterkt teknologisk institutt med solid og bred tverrfaglig kompetanse innen forskning og utdannelse fra bachelor til PhD. Konklusjon: Det er viktig at ansatte ved de ulike instituttene får tid og anledning til å snakke sammen for å finne felles interesser som kan inngå i et nytt institutt. Den omorganiseringen som er foreslått må på beste måte bidra til å legge til rette for en universitetsmodell der en bred bachelor utdanning legger grunnlaget for en relevant masterutdanning som kan føre til en PhD utdanning som gjenspeiler den faglige bredden på TEKMAR. En organisasjon som ikke fører til at teknologiutdannelsen samles i ett institutt vil hemme det som er ønsket ved sammenslåingen relevante og godt søkte ingeniørutdanninger på alle nivåer som vil kvalitetssikre overgangen fra en Høgskolen til et Universitet. Selv om en omorganiseringen alene ikke er nok for å oppnå dette, skaper det en veldig viktig forutsetning. Dersom mangel på akademisk personell til et master/phd utdanningsløp er en utfordring på grunn av dårlig økonomi, så bør dette adresseres allerede nå slik at faglig rekruttering kan skje i forbindelse med omorganiseringen og ikke etterpå. TEKNA mener at det som best ivaretar en slik modell er å samle alle relevante fagretninger under ett institutt. Dette instituttet bør ha et utdanningsprogram på alle nivå for å sikre faglig tilhørighet til utdannelsen. Vi ønsker derfor å komme med et eget forslag til nytt organisasjonskart for faglig organisering av HBV utdanningene innenfor TEKMAR (se under).

5 Nytt forslag til faglig organisering ved TEKMAR: Forslag til nytt organisasjonskart (TEKNA) Institutt for realfag Kongsberg institutt for ingeniørfag Kongsberg institutt for ingeniørfag (NEW) Norsk institutt for Systems Engineering NISE (senter) Institutt for maritime fag Nautikk Marinteknisk drift Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon Skipsfart og logistikk Maritim ledelse (master) Maritimt Institutt (NEW) Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanosystemteknologi Produktdesign Institutt for mikro- og nanosystemteknologi Mikro- og nanosystemteknologi (master) Smart Systems Intergration (master) Anvendte mikro- og nanosystemer (PhD) Teknologisk Institutt (NEW) Felles første år (bachelor) Revidert masterutdanning Revidert PhD program Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening 5) Rekruttering: Manglende rekruttering til sentrale utdannelseslinjer er et viktig problem som må addresseres under den nye høgskolen. Dette er spesielt viktig for realfag (Matematisk, naturvitenskapelige og teknologiske/ingeniør fag) som har hatt en sviktende interesse generelt fra befolkningen. Når denne problemstillingen ble tatt opp ved Campus Vestfold ble løsningen å foreta inntakstopp på linjen for Elektronikk istedenfor å undersøke hvorfor antall søkere var lavt. Dette kan fort bli en problemstilling også for andre fagretninger dersom den nye Høgskolen skal vurdere Rektors instruks om at alle linjer med mindre enn 20 uteksaminerte kandidater i året ikke lenger er bærekraftig. Markedsføring av ingeniørutdanning/teknologisk utdanning må derfor intensiveres kraftig. De undertegnede håper at innspillene blir tatt til følge og at begrunnelse gies for de valg som blir tatt. Horten 20/ Erik Johannessen Bonnie Uchermann Knut Fredrik Åsatun Tillitsvalgt Tekna Hovedtillitsvalgt, Tekna NITO/ tillitsvalgt Vestfold