Styringsgruppa for fusjonsprosjektet HBV+HiT. Fakultet for Humaniora og utdanningsvitenskap v/ dekan Kristin Barstad

Transkript

1 NOTAT Dato Til Kopi Fra Styringsgruppa for fusjonsprosjektet HBV+HiT HUT Fakultet for Humaniora og utdanningsvitenskap v/ dekan Kristin Barstad Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering og administrativ organisering høringssvar fra Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er i dag organisert i seks institutt, og har totalt 220 ansatte. Ved fakultetet er det (per ) 45,5% som har førstestillingskompetanse (inkl professor/dosent) og det er åtte fast ansatte som er i siste innspurt av sitt dr.gradsarbeid. Ved fakultetets ph.d.-program PEDRES er det tatt opp 17 kandidater, der to av disse nettopp har levert sine avhandlingen til kommisjonsvurdering. PEDRESstyret har nettopp mottatt søknader om opptak fra to kandidater fra Høgskolen i Telemark. Fakultetet tilbyr fem lærerutdanningsprogram; Barnehagelærerutdanning, Grunnskolelærerutdanningene og , Lektorutdanning og Praktisk-pedagogisk utdanning. Alle disse studieprogrammene tilbys både på campuser i Buskerud og i Vestfold. I tillegg har vi nylig startet GLU i Sandvika ut fra invitasjon fra Bærum kommune. Studieprogrammene er samordnet og fagpersonalet samarbeider og videreutvikler disse programmene i fellesskap. Vedlagt følger fakultetets høringssvar på delprosjekt 1, 2 og 3. Ved HUT har informasjon og diskusjoner knyttet til fusjonsprosjektet blitt satt på dagsorden på de månedlige fakultetsmøtene. På fakultetsmøtet den 11. november gav sekretariatsleder Ingvild Marheim Larsen en presentasjon av sluttrapportene, og svarte på spørsmål. Deretter fulgte instituttvise diskusjoner og plenumsdiskusjon. Instituttene og fakultetsadministrasjonen har levert sine innspill til dette høringssvaret og de følger som vedlegg til dette dokumentet (fra side 5 og utover). Disse innspillene er ført i pennen av instituttledere og/eller nestleder ved instituttene. Høringssvar fra fakultetsadministrasjonen er skrevet av fakultetsdirektør og fakultetsrådgiver. Det er gitt innspill fra: Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for språkfag Institutt for matematikk og naturfag Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag Fakultetsadministrasjonen HUT I fakultetets høringssvar er det tatt utgangspunkt i premissene som ligger til grunn for fusjonen: Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder 1 av 16

2 Høringsspørsmål delprosjekt 1 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Forslaget gir et godt grunnlag for videre arbeid med utarbeidelse av faglig plattform for HSN. Listen over utdannings- og forskningsområder er blitt lang, og framstår som noe ujevn med hensyn til bredde og innhold. Dette må det arbeides videre med. Vi ser at et av høgskolens sentrale utdannings og forskingsområde menneskerettigheter, mangfold og flerkulturalitet - ikke er med i oversikten. Dette er et tverrfaglig utdannings- og forskingsområde som involverer fagpersoner på tvers av institutt- og fakultetsgrenser og det er knyttet betydelig internasjonal aktivitet til feltet. Her er HBV i den nasjonale forskingsfronten, og dette må tydeligere fram i den fusjonerte høgskolens faglige plattform. Vi ser videre at i omtalen av de humanistiske fagene har språkfagenes rolle og store omfang som profesjonsfag i skole og barnehage fått en mangelfull omtale, og at vår omfattende forsking og undervisning på læremidler og læringsressurser er utelatt. Dette bør også inn i den faglige plattform og profil for HSN. 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Det bør legges noe mer arbeid i profilering av det sosiale livet rundt studiene. For studentene spiller det ved siden av et variert og kvalitativt godt studietilbud på alle nivå, en vesentlig rolle. 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Ja det kommer godt fram at der er svært mange felles utdannings- og forskingsområder på tvers av institusjonsgrensene, noe som gir godt grunnlag for faglig samarbeid og videre faglig utvikling. Delprosjekt 2 Faglig organisering Generelle høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Modell 2 b vil best ivareta overordnet mål og føringer for fusjonen. Modell 1 vil gi minst endring i forhold til dagens organisering ved HBV og HiT. 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? 2b vil gi en institusjon der det i liten grad er parallelle fagmiljø. Modell 2b vil bidra til en reell fusjonert institusjon - forstått som at fagpersoner på tvers av tidligere institusjonsgrenser i fellesskap har ansvar for utdanning og forsking knyttet til studieprogrammene, og utvikling av nye studieprogrammer. 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? 2b. Kravene til ny femårig lærerutdanning er at den skal være integrert og på masternivå. Der er en rekke tverrfaglige tema i lærerutdanningene som forsterker behovet for integrerte utdanninger; tilpassa opplæring, inkludering og likeverd, psykisk helse for barn og unge, forebygging av vold og seksuelle overgrep. I tillegg ligger det et ansvar på alle fagene som inngår i lærerutdanningene å arbeide med formativ og summativ vurdering. I sum krever dette integrering av fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis og solide fagmiljøer med både profesjonsfaglig og disiplinær kompetanse på høgt nivå. I departementets forslag til ny tilsynsforskrift er krav til fagmiljøer som skal tilby mastergrad er foreslått å være minst 12 årsverk, og av disse åtte kombinerte forsknings- og utdanningsstillinger og minst ni er førstestillinger derav to professor/dosentstillinger. En sammenslåing kun av EFL og HUT vil ikke være grunnlag nok for det nye fakultetet til å ha et bredt tilbud av masterutdanninger rettet mot grunnopplæringen. HSN bør ta mål av seg å kunne tilby utdanning på masternivå for de største skolefagene (antall undervisningstimer i grunnskolen i parentes); Norsk (1770), Matematikk (1201), Kroppsøving (701), Samfunnsfag (634), Kunst og Handverk (623), Engelsk (588), Religion, livssyn og etikk (580), Naturfag (577). Notat 25. nov av 16

3 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Det kreves av lærerutdanningene at de er integrerte, profesjonsrettede og praksisorienterte. Dvs i klart samsvar med prinsippene som ligger til grunn for fusjonsarbeidet. De nye masterutdanningene må være koblet mot forskingsaktive miljø. Utdanning og forskning rettet mot skolefagene og yrkesutøvelse i barnehage og grunnopplæring det som utgjøre et lærerutdanningsmiljø. Modell 2a vil svekke en videre utvikling av HSN som lærerutdanningsinstitusjon. Fagområdene norsk, matematikk og kroppsøving bør styrkes i den framtidige organiseringen, ikke svekkes ved at kompetanse flyttes bort fra fakultetet som skal ha lærerutdanning som sin hovedoppgave. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Fakultet for Utdanningsvitenskap, alternativt Fakultet for Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag. 6. Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Det vil være en klar styrke om idrettsmiljøet ved HiT og idretts- og kroppsøvingsmiljøet ved HBV ble organisert i samme fakultet, og gi et samlet robust fagmiljø som ville bli det sterkeste i Norge nest etter Idrettshøgskolen. Dersom Idrettsmiljøet ved HiT likevel skal flytte til et annet fakultet enn dagens, bør det organiseres sammen med kroppsøvings-idrettsmiljøet ved HBV. 7. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Kroppsøving er et av de største faget i grunnopplæringen. Utdanning og forsking på dette feltet er nasjonalt sett sterkt vektlagt ikke minst i sammenheng med helseforebygging. HBV-HUT har systematisk styrket dette fagområdet i de seneste år, og vektlegger både profesjonsorientert og disiplinorientert FoU. Fagområdet har en betydelig rolle i barnehagelærerutdanningen og inngår som integrert del av de mange kunnskapsområdene. Det vil være en svekkelse for et samlet lærerutdanningsmiljø dersom kroppsøving blir flyttet fra et fakultet som har lærerutdanningene som sitt hovedfokus. Det vises til utdypende argumentasjon høringsuttalelsen fra institutt for praktiske og estetiske fag. 8. Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Det vil være en klar styrke dersom disse fagmiljøene organiseres under samme fakultet. Utdanning og forsking på dette feltet er nasjonalt sett sterkt vektlagt. 9. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Fagmiljøet bør organiseres sammen med utdanningsvitenskap. HBV-HUT har solide forskingsmiljø knyttet til norsk, (både norskdidaktikk og tekst og språk) læremidler og læringsressurser, og vi har gitt mastertilbud både i norskdidaktikk og i pedagogiske ressurser i en årrekke. Fagområdet har også en betydelig rolle i barnehagelærerutdanningen og inngår som integrert del av de mange kunnskapsområdene. Det vil være en alvorlig svekkelse for et samlet lærerutdanningsmiljø dersom dette språkfag blir flyttet fra et fakultet som har lærerutdanningene som sitt hovedfokus. Og det vil stå i direkte strid med intensjonen for fusjonen og lærerutdanningsreformen dersom dette fagmiljøet blir fjernet fakultetet som har lærerutdanningene som sitt hovedfokus. Notat 25. nov av 16

4 Også for realfag er der et tett og fruktbart samarbeid mellom fagmiljøet innenfor matematikk og naturfag (HUT) og realfag (Tekmar). En organisering av disse i et felles fagmiljø ville være en styrking av den nylig utviklede lektorutdanningen i realfag (8-13), og de kommende masterutdanningene i matematikk for grunnskolens trinn og trinn. 10. Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Prinsipielt bør fagmiljøet innenfor historie organiseres innenfor samme fakultet 11. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Historie er et lite fag i norsk grunnskole, om lag 25% av samfunnsfaget (historie utgjør sammen med geografi, samfunnskunnskap og utforsking skolefaget samfunnsfag), og har derfor en beskjeden plass som lærerutdanningsfag. Som eget skolefag finner man det først i videregående opplæring. I en slik sammenheng kan det vurderes på samme måte som en del andre fagområder som først inngår som skolefag i videregående som for eksempel politikk og økonomi og historie kan således organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap. Delprosjekt 3 Administrativ organisering For utfyllende kommentarer og begrunnelser vises det til vedlagte innspill fra fakultetsdirektør og fakultetsrådgiver ved HUT. 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) Modell 1 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? På noen områder støttes dette forslaget. Det gjelder økonomi, personal og campus/drift. Innenfor det studieadministrative området opplever vi at seksjon for opptak fungerer godt på institusjonsnivå, men for de fleste andre oppgavene innenfor det studieadministrative området oppstår det for oss til stadighet behov for å tillegge personer i fakultetsadministrasjonen et parallelt ansvar for de mange arbeidsoppgavene som dukker opp i løpet av et studieår. En lang rekke spørsmål, kartlegginger og saker kommer tilbake til fakultetet for å bli løst selv om de administrative personen ikke lenger befinner seg på fakultetet. Det er vår erfaring at når de administrativt ansatte ikke lenger er i den daglige kontakten med studenter, fagpersonalet og ledelsen ved fakultetet så mister de også muligheten til å kunne løse de studieadministrative oppgavene på en god måte. Da må de «bestille» rapporter, utfylte skjema og tilbakemeldinger fra fakultetet og det ser ut til å være vanskelig for dem å holde seg oppdatert på basisvirksomheten. Dette gjelder også kvalitetsarbeid og ikke minst etter- og videreutdanning. Vi ser at studie- og forskningsadministrative oppgaver er en så integrert del av fakultetets og instituttenes daglige arbeid at de må organiseres under fakultet og ha dekan som sin øverste leder. Koordinering av slike administrative tjenester på institusjonsnivå kan likevel skje på en god måte ved at personer med samme funksjon på de ulike fakultetene samles jevnlig og får informasjon og mulighet for diskusjon og samordning av de ulike utfordringer og arbeidsoppgaver som oppstår i gjennom året. Notat 25. nov av 16

5 VEDLEGG, HØRINGSUTTALELSE FRA: Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap (s 5) Institutt for språkfag (s. 6) Institutt for matematikk og naturfag (s 7) Institutt for praktiske og estetiske fag (s 8) Institutt for pedagogikk og skoleutvikling (s 11) Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag (s 12) Fakultetsadministrasjonen HUT (s 14) Høring fra institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Høringsspørsmål delprosjekt 1 4. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Bredde og mangfoldet kommer tydelig fram i forslaget. Vi vil likevel bemerke at praksis i profesjonsutdanningene bør være tydeligere i dokumentet slik at institusjonen HSN/USN framstår som enda mer arbeidslivrettet 5. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? 6. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? De tverrfaglige satsingsområdene er gjenkjennbare og åpner for samarbeid i nye kontekster. Samtidig ser vi verdien av et samarbeid innad i profesjonsutdanningene både med tanke på undervisning og forskning. Høringsspørsmål delprosjekt Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Instituttet mener at modell 1 og vil kunne ivareta profesjonsperspektivet og føre til mindre endringer og utfordringer fordi etablerte fagmiljøer føres videre. Vi ser også at modell 2b kan ivareta profesjonsrettingen og være samlende for lærerutdanningene. Både modell 1 og modell 2b gir mulighet for profesjonsrettede institutter, noe vi ser som en stor fordel for barnehagelærerutdanningen. Modell 2a vil medføre en splittelse av profesjonsutdanningene og skape utfordringer med tanke på helhetlige og sammenhengende lærerutdanninger. 13. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Solide fagmiljøer i profesjonsutdanningene må ses i sammenheng med både profesjonskunnskap og disiplinbasertundervisning og forskning. Modell 1 og 2b åpner etter vår oppfatning for at disse retningene kan ses i sammenheng for å styrke utdanningene. 14. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Viser til svar på høringsspørsmål 1 og 2. Notat 25. nov av 16

6 Høyringsutsegn frå institutt for språkfag (ISF) ISF OG DEN FAGLEGE ORGANISERINGA ISF stør modell 2b i sluttrapporten Delprosjekt 2 faglig organisering. På fakultetet for humaniora og utdanningsvitskap (HUT) i dag arbeider språkmiljøet tett saman med lærarutdanninga og pedagogane. Flestalle tilsette på ISF arbeider difor på eikor vis med lærarutdanninga og skuleverket: anten ved å utdanna nye lærarar i samfunnet og etterutdanna dei som alt underviser i dei norske skulane, eller ved at dei forskar på sjølve lærarutdanninga og læringssituasjonane. Det som bind miljøa saman på fakultetet er det didaktiske perspektivet. Det hadde vore eit stort tap for det sterke og robuste fagmiljøet me har på ISF og HUT om det skulle stykkjast opp på to ulike fakultet, slik det vert lagt fram i modell 2a i rapporten. Me tykkjer difor at fagmiljøet på språk lyt organiserast i hop med fagmiljøet innan utdanning. Me kan heller ikkje stø modell 1 i rapporten der fagmiljøa på språk frå HBV og HIT vert haldne frå einannen og plasserte under «humaniora» på det eine fakultetet og under «ålmennvitskap» på det andre. I mandatet for samanslåingane av høgskulane står det at arbeidet etter samanslåinga skal vera «profesjonsorientert» og at det skal skapa «meir robuste fagmiljø knytte til utdanningane». Me kan ikkje sjå at modell 1 fremjar det målet. Det verkar meir rimeleg frå det mandatet at språkmiljøet frå HIT vert knytt tettare opp mot profesjonane og utdanningane ved at dei er organiserte på det same fakultetet som det utdanningsretta språkmiljøet frå HBV. Samansetjinga av fagmiljøet innanfor fakultetet Høyringsnotatet bed om innspel til «justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene». I hovudsak er det alt gjeve i modell 2b. Den modellen legg til grunn at me skal ha eitt campusovergripande institutt for språkfag, og at det instituttet skal verta sett i hop frå språkmiljøa på HBV og HIT. Me vil ikkje koma med nærare innspel no til korleis dette instituttet skal setjast i hop internt. Som høyringsnotatet skriv er samansetjinga på instituttnivå noko det nye styret skal arbeida med etter samanslåinga i 2016, og i sluttrapporten står det òg skrive at organiseringa på instituttnivå skal venta til organiseringa på fakultetsnivå er fastlagd. Difor meiner me det vert rettast å venta med konkrete innspel om dette til det arbeidet vert sett i gang då. Med vensame helsingar Sverre Stausland Johnsen Fyrsteamanuensis i norsk, ph.d. i språkvitskap Nestleiar ved ISF Piotr Garbacz Ph.d. i språkvitskap Leiar ved ISF Dato: 17. november 2015 Notat 25. nov av 16

7 Generelle høringsspørsmål: Institutt for matematikk og naturfag 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? 2b 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? 2b 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? 2b De tre første spørsmålene henger veldig tett sammen. Vi mener at profesjonsfag og disiplinfag ikke er parallelle fagmiljøer. F.eks. matematikk for ingeniørutdanning er ikke et parallell fagmiljø til matematikk i lærerutdanning. Både i undervisning og forskning har disse forskjellige fokus. Alle profesjonsfagene for lærerutdanning bør være sammen i et fakultet for utdanningsvitenskap. Vi ønsker «lærerutdanningsvitenskapene» inn under «utdanningsvitenskap». 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. a. Realfagsmiljø fra Kongsberg kan flytte til Fakultet for Utdanningsvitenskap. Dette vil gjøre lettere å betjene lektor 8-13 i matematikk og fysikk, og skape et mer koherent fagmiljø. b. Vi ønsker at alle lærerutdanningsfag ligger hos utdanningsvitenskap 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. a. Fakultet 3 bør helst hete «Teknologi og realfag». I norsk tradisjon inkluderer realfag matematikk, men «naturvitenskap» inkluderer vanligvis ikke matematikk. b. «Fakultet for Utdanningsvitenskap.». Puktum. Spørsmål 6: Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? o Bør være opp til fagmiljøet selv å bestemme sin organisering. Spørsmål 7: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? o Alle lærerutdanningsmiljøer til lærerutdanninga Spørsmål 8: Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? o Ja, til lærerutdanning/utdanningsvitenskap. Spørsmål 9: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? o Språkfag bør organiseres sammen med utdanningsvitenskap. Notat 25. nov av 16

8 Spørsmål 10: Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? o Historie kan høre hjemme i flere fakulteter, men er kanskje sterkest knyttet til samfunnsvitenskapene. Spørsmål 11: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? o Samfunnsvitenskap Høring fra institutt for praktiske og estetiske fag I forbindelse med høringen har instituttet har hatt et felles møte. Faggruppe idrett har hatt egne møter og de estetiske fagene har hatt egne møter. Høringsspørsmål delprosjekt 1 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Forslaget er et godt grunnlag for faglig plattform. Det er viktig at de faglig ansatte kan kjenne seg igjen i fagområder og at områdene legger til rette for både faglig spissing og samarbeid på tvers av faggrenser. Slik forslaget foreligger nå vil de fagansatte på instituttet i stor grad finne aktuelle fagområder for eget utviklingsarbeid og forskning. Noen av fagområdene fremstår som svært ulike i forhold til bredde og innhold, f. eks. synsvitenskap og humanistiske fag og det bør sees videre på dette. 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? For at den nye høgskolen skal fremstå som attraktiv må profesjonsinnretning og kobling mot arbeidslivet være tydelig. Den nye høgskolen får svært mange campus. Det vil være viktig at studentene slipper å flytte fra campus til campus i forhold til profesjonsstudier. 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Gruppen har spilt inn 7 tverrfaglige satsingsområder hvor sammenslåingen kan legge grunnlag for faglig nyskaping. Instituttet ser at den nye høgskolen vil ha mange kompetente fagmiljøer som vil gi muligheter for nyskaping på tvers av fag. Det er viktig å ikke låse dette handlingsrommet for tidlig i prosessen. Høringsspørsmål delprosjekt 2 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Instituttet påpeker at det i rapporten er valgt å ikke bruke praktiske og estetiske fag som betegnelse på utdanningsfakultetet (bare estetiske fag). Betegnelsen på fakultetet blir da i utakt med Notat 25. nov av 16

9 begrepsbruk knyttet til skole og lærerutdanning og den praktiske delen av fagene usynliggjøres. Instituttet ber om at dette vurderes i den videre prosessen. Instituttet mener at skolefagene og de praktiske estetiske fagene som er viktige i BLU-utdanningene, i størst mulig grad må legges til fakultet for utdanningsvitenskap. I den sammenhengen er mange av fagene som i dag ligger under institutt for praktiske og estetiske fag viktige fag i de store profesjonsutdanningene rettet mot barnehage og skole, og dermed en naturlig del av fakultet for utdanningsvitenskap. Både modell 1 og modell 2b ivaretar dette på ulike måter. Modell 1 vil kunne ivareta profesjonsperspektivet. Denne modellen vil føre til mindre endringer og utfordringer fordi etablerte fagmiljøer føres videre. Alle dagens etablerte fagmiljøer innenfor lærerutdanningen vil bli styrket gjennom at fagmiljøer knyttet til lærerutdanning (alle campus) blir samlet under ett fakultet. De ansatte ved de ulike campus kan gjennom denne organiseringen fortsette å jobbe tverrfaglig mellom fagområder. Spesielt vil dette gjelde kroppsøving og idrett- og helsemiljøet. Problemstillingen om at ansatte (på bakgrunn av arbeidsoppgaver) tilhører to fakultet blir minimert, noe vi ser på som positivt. Instituttet mener og at Modell 2 b ivaretar profesjonsretting og arbeidslivsorientert utdanning i stor grad. I modell 2 b vil svært mange av skolefagene være knyttet til et fakultet for utdanningsvitenskap med en tydelig profesjonsprofil. Mange fagmiljøer rettet mot barnehage og skole vil bli styrket. Det betyr at mange fagmiljøer vil kunne ivareta både den disiplinorienterte og den didaktiske delen av faget. Ansatte som på bakgrunn av arbeidsoppgaver tilhører samme fagområde (f. eks, kroppsøvingsfaget og idrettsbaserte studier) bør i størst mulig grad ha tilhørighet på samme fakultet. Instituttet likestiller modell 1 og 2b som utgangspunkt for videre organisering. Instituttet mener at begge modellene ivaretar overordnete mål for den nye høgskolen. 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Med utgangspunktet i at den nye høgskolen skal være profesjonsrettet mener instituttet at modell 2 b i stor grad ivaretar dette. Denne modellen vil kunne ivareta både en faglig disiplinorientert kompetanse samtidig som den ivaretar fokus på profesjonsaspektet. Mange av fagmiljøene knyttet til profesjonsutdanningene vil bli svært solide med denne modellen. Ut fra den nye høgskolens profil om å være profesjonsrettede og arbeidslivsorientert vil 2 b i stor grad sikre dette. Det finnes også negative konsekvenser knyttet til utvikling av solide fagmiljøer i modell 2b. Knyttet til faggruppe idrett og kroppsøving legger modell 2b opp til å splitte dette fagmiljøet på en uhensiktsmessig måte, der kroppsøving blir liggende i ett fakultet og idrettsvitenskap og friluftsliv blir plassert i et annet fakultet. Det andre alternativet innenfor 2b om å samle kroppsøving, idrett og friluftsliv i fakultet for helse- og sosialvitenskap blir også sett på som svært uhensiktsmessig. I første rekke fordi kroppsøving da vil falle utenfor fakultetet som rammer inn lærerutdanningen (alternativet peker kun mot samling i fakultet for helse- og sosialvitenskap ikke samling i fakultet for Utdanningsvitenskap). Dette er den primære årsaken til at faggruppe kroppsøving og idrett ønsker modell 1 fremfor modell 2b. Faggruppe mat og helse støtter og dette synspunktet. 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Ut fra kravet om master på lærerutdanningene er det viktig å bygge sterke fagmiljøer som ivaretar både disiplin og profesjon. Ut fra kravet om minimum 50% førstkompetanse vil modell 2 b ivareta dette på en god måte for mange skolefag. For å utdanne gode lærere for barnehage og skole må fagpersonalet ha god faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Ved å samle ulike fagmiljøer som er relevante for lærerutdanning, og som i dag er splittet, vil mulighetene for kvalitet i utdanning og forskning styrkes i denne sammenhengen. På den andre siden er det naturlig å nevne at modell 2b vil, hvis man velger varianten med å samle idrett, ernæring, kroppsøving og friluftsliv i fakultet for helse- og sosialvitenskap, vil dette bidra til å hemme kvaliteten i lærerutdanningene. 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Notat 25. nov av 16

10 Ny modell ikke presentert i plenum eller i saksdokumenter/sluttrapport delprosjekt 2: Idretts- og friluftlivsmiljøet på Bø har presentert et forslag om et femte fakultet «Fakultet for tverrvitenskapelige natur- og kultur studier» (og foreslått institutt: «Friluftsliv, idrett og kroppsøving», der all virksomhet innenfor disse fagfeltene legges til dette fakultetet og dette fakultetet server og tilrettelegger for andre fakultet som skal ha våre tjenester (eks kroppsøving i lærerutdanningen). Vi anbefaler IKKE at kroppsøving skal fjernes fra fakultetet som rammer inn lærerutdanningen og vil derfor fraråde at idrett/kroppsøving/friluftsliv organiseres på denne måten. I dette ligger en klar anbefaling om at idrettsvitenskap og friluftsliv organiseres på samme fakultet som kroppsøving og idrettsfag: nemlig fakultet for utdanningsvitenskap. Da vil kroppsøving være knyttet til fakultet for utdanningsvitenskap noe vi ser som helt nødvendig og hele fagmiljøet samtidig være samlet i ett fakultet. Skulle de samlede høringsuttalelsene derimot konkludere i retning av at det samlede idretts- og kroppsøvingsmiljøet ikke samles i fakultet for Utdanningsvitenskap, så legges det nye premisser for våre vurderinger. Vi finner i et slikt tilfelle at: - kroppsøving og idrettsfag fortsatt må inn på fakultet for Utdanningsvitenskap noe som i tilfelle vil tilsi en splittelse av fagmiljøet i idrett-kroppsøving-friluftsliv - idrettsvitenskap og friluftsliv vil etter vår mening fungere bedre i det foreslåtte nye fakultet for tverrfaglige natur- og kulturstudier enn i fakultet for helse- og sosialvitenskap - vår samlede vurdering for plassering av kroppsøving, idrett og friluftsliv er: 1) Samlet i Fakultet for Utdanningsvitenskap (en ny variant av modell 2b der fagmiljøet er samlet i fakultet for Utdanningsvitenskap og ikke fakultet for helse- og sosialvitenskap slik foreslått i sluttrapporten) 2) Delt med utgangspunkt i modell 1 3) Delt med kroppsøving og idrettsfag i fakultet for Utdanningsvitenskap og idrettsvitenskap og friluftsliv organisert i det nye fakultetet for tverrvitenskapelige natur- og kulturstudier. Skulle høringsrunden konkludere med å avvise alle de tre alternativene over, vil vi også få med at vi rangerer en samling i den nye foreslåtte fakultet for tverrfaglige natur- og kulturstudier, foran en samling i fakultet for helse- og sosialvitenskap. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Instituttet har ingen innspill i den sammenhengen. 6. Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag bør organiseres til samme fakultet: fakultet for Utdanningsvitenskap. Vi viser i første rekke til den allerede gitte argumentasjonen under punkt 4. Videre vil vi påpeke at det er viktig å opprettholde og videreutvikle samarbeidet (fra nåværende HBV) i bachelorprogrammet BIEH mellom faggruppe idrett og kroppsøving og faggruppe mat og helse. Det vil også være positivt å spille på Bø-miljøets faglighet og/eller utvikle faglige synergier ved oppbygging av masterprogram i kroppsøving forskningsmessig og arbeidsmessig generelt. 7. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Vi ser det som helt utelukket at kroppsøvingsfaget skal skilles ut fra et fakultet som rammer inn lærerutdanningen. Det vil etter vår mening være det samme som å gi kroppsøvingsfaget det tredje største i skolen et B-stempel. Og samtidig melde oss ut av interne diskusjoner lærerutdanningen måtte ha knyttet til tverrfaglige temaer som: TPO, inkludering, likeverd, psykisk helse, forebygging av Notat 25. nov av 16

11 vold og seksuelle overgrep. Det vil være svært negativt både for faget og profesjonsutdanningen dersom ikke kroppsøvingsfaget blir lagt til fakultet for utdanningsvitenskap. Høringsspørsmål delprosjekt 3 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) Ingen innspill fra institutt 8. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Ingen innspill fra institutt Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Sammendrag av uttalelser på instituttmøtet 11.november og innspill som har kommet til Berit og meg i etterkant. Etter å ha diskutert spm. om faglig organisering med kollegaer på instituttet i noen uker har vi bestemt inntrykk av at nær sagt alle slutter seg til følgende momenter: Stikkord for de store reformer i høyere utdanning (og vår egen fusjonering) er KVALITET. I vår sammenheng betyr dette faglig kvalitet og utdanningskvalitet. Følgelig må vi ha flest mulig ressurser rettet inn mot utdanningen og mot studentene. Erfaringene med HUTs organisering på HBV, med campusovergripende institutter er ikke spesielt gode. Det er lite folk tilstede i hverdagen på hovedcampus da medarbeiderne har oppgaver på ulike steder. Reising, møter og koordinering er ressurskrevende og arbeidsmiljøet blir skadelidende. I det fremlagte forslaget til ny faglig organisering er HUT det eneste fakultetet der det er forslag om campusovergripende institutter. Dette bør vi bestemt unngå. I en enda større høgskole bør instituttene være campusbaserte. Det geografiske momentet blir viktig Vår felles målsetting er å bli et profesjonsrettet universitet. Men dagens forslag til organisering tar kun utgangspunkt i fag/disipliner. Vi mener en hybrid løsning der man i tillegg til fag også har en profesjonsbasert organisering vil være å foretrekke (School of Education), slik andre profesjonsbaserte universiteter i dag er organisert (eks.agder). Hvis det blir slik at kjøp og salg av fag / forelesninger på tvers av fakulteter blir en realitet, vanskeliggjør det muligheten for å få en god og integrert lærerutdanning. Med 8 forskjellige campus i den nye høgskolen kan det lett resultere i fragmenterte enheter, modell 2 b ser derfor mest riktig ut med hensyn til lærerutdanningen. Institutt for pedagogikk og skoleutvikling ser derfor helst at vi organiseres slik det skisseres av modell 2b. I likhet med sykepleieutdanningen og ingeniørutdanningen, bør også lærerutdanningen ligge på et samlet fakultet. I dag er det utfordrende å være på flere campus, å samarbeide på tvers av fakulteter vil vanskeliggjøre en helhetlig samling rundt en god, solid og integrert lærerutdanning. I tillegg vil det også være vanskelig å få solide fagmiljøer rundt utdanningen hvis det organiseres på tvers av fakultetene. Det kan også lett bli slik at fagfeltene i seg selv får større fokus enn profesjonsutdanningene. Tilslutt. Den nye, store og fusjonerte høgskolen bør unngå byråkrati og store administrative utgifter. Følgelig bør viktige deler av administrasjonen være tett på det faglige arbeidet, altså være på fakultetene Dette er noen relativt enkle prinsipper og momenter som vi mener det er bred enighet om i vårt miljø Notat 25. nov av 16

12 Dette høringssvaret har tilbakemelding på to punkter; faglige hovedområder og finansiering av FoUI-midler. o Faglige hovedområder Sluttrapportens liste med 10 faglige hovedområder (s.7) dekker viktige satsninger ved dagens HBV og HiT. Det er imidlertid et viktig felt som ikke kommer godt til syne, som har med HBVs internasjonale profil. Dette gjelder blant annet IPS perspektiv på mangfold og inkludering. Mangfold og inkludering Mangfold og inkludering er en viktig side ved utdanningene ved Institutt for pedagogikk og skoleutvikling. HBV har i en årrekke jobbet for å fremme utdanninger som fremmer mangfold, flerkultur og internasjonalisering. Dette framgår ikke av de 10 faglige hovedområdene bør også synes på våre faglige satsningområder på tvers av HSNs ulike fakulteter. Mangfold og inkludering handler ikke bare om fagenes etikk og verdier, men representerer som har påvirket og endret utdanning og forskning ved HBV radikalt de siste årene. På HUT sin nettside presenteres Menneskerettigheter, medborgerskap og mangfold som en tematikk som er overordnet for vårt fakultet. Mangfold og inkludering gjenspeiles også spesifikt i utdanningsprogrammene som IPS bidrar til. Lærerutdanning presenteres blant annet som utdanning for flerkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering (Studieplan GLU1 og GLU2 Drammen , s. 4). Lærerutdanningene har emner som gjennomsyrer hele utdanningsløpet, som kulturkompetanse, mangfold, verdipluralisme, tilpasset opplæring, konflikter og konflikthåndtering osv (Fra læringsutbyttebeskrivelser av Studieplan GLU1 i Drammen og G5-10 Vestfold). Mangfoldsperspektivet kommer også til syne ved HBVs arbeid med demokrati og menneskerettigheter, som kommer til syne gjennom profesjonsdager, tverrfaglig demokratipraksis osv. Spesialpedagogikk har på begge campus mangfold og inkludering som overordnet tema, som perspektiv ved alle forelesningene og som praksisorientering. I emneplanene for Utdanningsledelse er inkludering på individ- og systemnivå regnet som en overordnet kompetanse. Mangfold og inkludering er tema som både fungerer som overordnede felt, men også gjennomsyrer tilnærminger, innhold og metoder i undervisning ved HBV. En måte å tilegne seg kompetanse på mangfold og inkludering, er blant annet en økt vekt på internasjonalisering og økt mobilitet strukturelt i lærerutdanningsløpet. En rekke studier ved IPS vektlegger spesielt mangfold og inkludering ved å styrke HBVs internasjonale profil. Dette gjelder blant annet det nyoppstartede ITEPS og tilrettelegging av studieløp for enklere internasjonal utveksling. Forskere fra IPS på HUT har også mangfold og inkludering som helt sentrale tema. Mangfold Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag Høringssvar Sluttrapport delprosjekt 1: Faglig plattform og profil Faglige hovedområder Sluttrapporten foreslår en liste med 10 faglige hovedområder for HSN (s. 7). Disse dekker sentrale områder ved dagens HBV og HiT. Med dette høringssvaret ønsker vi å fremheve en sentral faglig profil som ikke er tilstede i sluttrapporten: Menneskerettigheter og flerkulturalitet/mangfold Dette er i dag et sentralt forsknings- og utviklingsområde ved HBV, etter flere års utvikling, spesielt ved tidligere Høgskolen i Buskerud. Dette er et bredt og tverrfaglig felt som spiller inn til alle utdanningene ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, fra etter- og videreutdanninger, profesjonsutdanninger, til Notat 25. nov av 16

13 utdanninger på master- og Ph.D.-nivå. Spesielt er det viktig å fremheve M.Sc. in Human Rights and Multiculturalism. Denne blir internasjonalt frontet som ett av HBVs flaggskip. Dette er et vesentlig forskningsfelt ved HBV hvor vi nasjonalt er helt i forskningsfronten og i tillegg synliggjør oss meget godt internasjonalt. Kombinasjonen av menneskerettigheter og flerkultur som felt slik det eksisterer ved HBV i dag er unikt langt utover Norges grenser. Den eksisterende nasjonale, regionale og internasjonale faglige tyngde som HBV har på dette feltet forsvinner slik sluttrapporten står i dag. Konsekvensene av å ikke inkludere fagfeltet som ett av de faglige hovedområdene er at HSN/USN usynliggjør et unikt felt som er et grunnlag for å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, et felt det har tatt mange år og omfattende ressurser å bygge. Dersom fagfeltet fremmes som et faglig hovedområde stiller HSN/USN mye sterkere i å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Vi foreslår derfor at «Menneskerettigheter og flerkultur/mangfold» inkluderes som ett av de faglige hovedområdene ved HSN/USN. Tverrfaglige satsningsområder Pkt. 5.4 (s ) foreslår «Velferdsstat, menneskerettigheter og sosial innovasjon (VEMSI)» som ett tverrfaglig satsningsområde ved HSN/USN. Konkretisering av satsningsområdet formuleres i avsnitt 3 hvor det beskriver forhold satsningsområdet skal frembringe ny kunnskap om. Her er det en skjevhet som gjør at velferdsstaten og velferdstjenester fremstår som det helt sentrale. Dilemmaer rundt menneskerettigheter, demokrati og mangfold er utelatt. Vi foreslår at avsnittet endres: «Konkret innebærer dette at VEMSI skal frembringe ny kunnskap om forhold som a) Utvidelse av velferdsstatens universalisme og konsekvenser av dette sett i lys av offentlige tjenesters potensiale for å fremme sosial og økonomiske likhet; b) Menneskerettslige og demokratiske dilemmaer i et samfunn i forandring; og c) Velferdstjenestenes betydning for sosial integrasjon og et arbeidsmarked i endring. VEMSI skal være i kunnskapsfronten innenfor dette feltet generelt, og spesielt bidra med forskning av en kvalitet som holder høy internasjonal standard.» Finansiering av FoUI I noen av de tverrfaglige satsningsområdene fremheves potensiale for å tiltrekke seg ekstern finansiering. Likevel bemerkes det at strategier rundt finansiering av søknadsskriving for eksterne prosjekter og intern FoUI ikke nevnes i sluttrapporten. Flere av punktene i mandatet til prosjektgruppen tilsier at dette burde vært et tema. Hvordan er det f.eks. mulig å diskutere fremtidige mål og prioriteringer, spesielt for å lykkes internasjonalt, dersom lokale finansieringsmodeller ikke utgjør en del av diskusjonen? Faglige satsninger må følges opp med ressurser utover tildelt FoU-tid. Det må være mulighet for forskergrupper til å møtes, midler må være tilgjengelig for at forskning skal kunne formidles på internasjonale konferanser slik at vi gjør oss attraktive som partnere i internasjonalt forskningssamarbeid, ressurser for skriving av søknader om eksternfinansierte prosjekter og være tilgjengelige, osv. Hvordan er dette tenkt inn i ny organisasjon? En faglig plattform fordrer at finansiering også diskuteres. Det anses som en vesentlig mangel ved rapporten at dette ikke berøres. Høringssvar Sluttrapport delprosjekt: Faglig organisering Sluttrapporten etterspør høringssvar følgende generelle høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Notat 25. nov av 16

14 IMRS foreslår modell 2b. Modell 1 på rangeres som nest beste alternativ. Modell 2a er ikke ønsket. IMRS foreslår modell 2b som den mest hensiktsmessige faglige organiseringen. En slik organisering bidrar i sterkest grad til et solid fagmiljø, og understøtter profesjonslinjen ved at språkfagene og historie legges til samme fakultet som lærerutdanningene. Språkfagene utgjør i dag en allerede integrert del av lærerutdannelsen, og det er derfor et sentralt poeng at denne organiseringen videreføres. Denne organisasjonsmodellen unngår også dagens ordning med to lærerutdanninger på ulike fakultet, ved at lektorprogrammet i historie legges til sammen fakultet som den øvrige lærerutdanningen. Modell 2B vil også støtte innføringen av 5- årlig lektorutdanning fra 2017, og bidra til et mer robust fagmiljø ved at flere førstestillinger blir liggende ved fakultetet. Det stilles to høringsspørsmål: Fakultetsadministrasjonen ved HUT 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner? Spørsmålet er stilt til to modeller for ledelsesstruktur på nivå 2. Modell I foreslår tre avdelingsdirektører (Økonomidirektør, HR-direktør og Direktør for infrastruktur), mens modell II foreslår to avdelingsdirektører (Økonomidirektør og HR-direktør). Vi mener at det representerer en undervurdering av utfordringene knyttet til IT/infrastruktur for en nyfusjonert flercampusorganisasjon, dersom ikke en leder for infrastruktur har en tydeligere rapporteringslinje til høgskolens øverste leder. Dette gjelder ikke minst med tanke på regional utvikling og forankring som den nye høgskolen vil ha. Det anbefales derfor at modell I tre direktører velges. Det gis videre sterkt tilslutning til at det i rekruttering av ledere på nivå 2 legges tydelig til grunn en samlende og inkluderende arbeidsform. Dette i kombinasjon med en tydelig gjennomføringskraft og evne. 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentralisert fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Desentraliserte fellestjenester Prinsippet forstås som en videreutvikling av den administrative organisering som HBV har hatt siden fusjonen (HIBU/HIVE), og som før dette var resultatet av en administrativ omorganisering ved tidligere HiVe i Med dette som prinsipp, skal administrative ressurser som hovedregel være fysisk plassert på campus/i fakultet. Nær brukere, men de skal rapportere i en administrativ linje til fagadministrativ leder på virksomhetsnivå. Prosjektrapporten fremfører videre; sitat: Dette vil gi en entydig ansvars og arbeidsdeling i de ulike forvaltningsområdene. HUT vil gjerne minne om at overnevnte omorganisering på tidligere HiVE i 2010, var gjenstand for en bred intern brukerundersøkelse høsten 2011 blant alle ansatte. Undersøkelsen ble foretatt komparativt med hensyn til både økonomi, - personal, - studie og -campusavdelingen. Et av de stilte spørsmålene i undersøkelsen var: «Jeg opplever at roller (hvem som gjør hva i de forskjellige oppgavene) er godt avklart» Notat 25. nov av 16

15 Dette var det spørsmålet hvor samtlige fagadministrative enheter oppnådde lavest score. Undersøkelsen viste også et signifikant avvik i svarene fra fellestjenester selv, sett i forhold til hvordan fagavdelingene/fakultetene vurderte det samme spørsmålet. Basert på tidligere undersøkelser, og nå ca fem års erfaring med et slikt organiseringsprinsipp, mener vi at en for ensidig konstatering av at prinsippet vil «gi entydig ansvars og arbeidsdeling» er noe uheldig og unyansert. HSN må med rimelighet forvente at det motsatte vil oppleves å være tilfelle. I alle fall i en overgangsperiode. Denne opplevelsen kan avdempes ved at det settes aktiv handling bak organiseringsprinsippets intensjon om at administrative medarbeidere faktisk skal være fysisk plassert ute på campus/i fakultet. Da, og kun da, vil de administrative leveransene kunne utvikles til å være i tråd med brukernes behov og forstå fakultetets «indre liv» med tilhørende utfordringer på kort og lang sikt. En mer distansert såkalt «controller-modell» som til nå har vært HBVs mantra, har vist seg å være lite heldig. Leveransene blir distanserte da menneskene i liten grad er synlige i den daglige drift. Det må henføres at opplevelsen med fagadministrativ styring og levering av økonomicontrollere til fakultetet har vært en god erfaring. Fakultetet støtter idéen om at prinsippet med desentralisert fellestjeneste er et bedre premiss for høy administrativ kvalitet. Ved å rapportere i linje til en tydelig fagadministrativ enhet, sikrer HSN i større grad oppdaterte og godt spesialiserte medarbeidere. Ivaretakelse, oppfølging og forståelse av komplekse forvaltningsregelverk innenfor f.eks. økonomi og personalreglement, må forventes å være bedre håndtert. Administrative all-roundere vil alltid kunne være nyttig å ha for virksomheten, men sårbarheten blir desto større. Administrasjon under hver dekan Det presiseres at organiseringsmodellen skal være avbalansert. Dette er fornuftig og fakultetet er fortrolig med at ressurser til studieveiledning, EVU, praksis og administrativ støtte til oppdragsvirksomhet legges i direkte linje til dekan. Studieadministrative medarbeidere spesielt, arbeider i grenseflatene mellom fagpersonell, rammeplaner, regelverk og ikke minst studenter. Disse er rådgivende spesialister innenfor stadig endrede rammeplaner og regelverk knyttet til lærerutdanningen, og gjennom det en viktig premiss for en smidig studie- og studenthverdag i primærvirksomheten. Det er fakultetet selv som er garantisten for at studieadministrative medarbeidere er tett koblet på slike endringer. Forskningsadministrasjon Det allokeres store ressurser på fakultetet til å etablere forskergrupper, søknadsskriving, publisering, rapportering og ikke minst oppfølging av pågående forskningsprosjekter. Fakultetet skulle gjerne sett at ivaretakelse og tydelighet omkring den administrative støtten til dette viktige området var mer fremtredende i utkastet til rapport. Om praksis Vi registrerer at hovedansvar for «Avtaleverk praksis» er foreslått lagt til Viserektor Utdanning. HUT er betenkte med hensyn til hvordan denne kompetansen og overordnede ivaretakelse og ansvaret skal foregå. I dag, for praksis relatert til lærerutdanningene, er denne kompetansen utviklet i fakultetet og fakultetets bemanning er kalibrert for å følge opp studentene i praksis. Etter fusjonen vil antall medarbeidere som har arbeid med praksis på fakultetet naturlig nok øke. Det kan dreie seg om inntil medarbeidere. Det er følgelig et ytterligere behov for koordinering av oppfølging av dette arbeidet og ikke minst utvikling av felles regelverk. Dette krever innsikt og kunnskap om profesjonsfeltet og nær samhandling med fagansatte. Dette ivaretas best på fakultetet og ikke sentralt. Notat 25. nov av 16

16 Vår konklusjon og anbefaling er derfor at hovedansvar for dette viktige arbeidet ikke legges til sentral enhet. Senior administrativ ressurs Det foreslås lagt senior administrativ ressurs for koordinering, utvikling mv. (adm.sjef/fak.dir e.l) til dekan. Dette for koordinering i og av grenseflaten mellom fellesadministrative tjenester og fakultetets administrasjon. Her må også koblingen mot fakultetets ledelse/ledergruppe tillegges stor vekt. Basert på de erfaringene HBV nå besitter, og med tanke på store fremtidige fakulteter med stor geografisk spredning, blir disse funksjonene nøkkelroller for at dekanen og fakultetets ledelse skal kunne ivareta sine oppgaver. HBV hadde som ambisjon at administrative fellestjenester skulle være fakultetenes sekretariat. I alt for stor grad har administrative fellestjenester i realiteten vist seg å innta rollen som bestillere overfor fakultetene. Spesielt har dette vært gyldig for bestilling av rapportering (f.eks. personaltellinger/oversikter), saksfremstillinger til tilsettingsorganer, tilbakeføring av oppgaver (f.eks. Fronteransvar, saksbehandling av frie bachelorgrader, saksfordeling i elektronisk arkivsystem) og andre bidrag til fellestjenester (f.eks. innspill til rekrutteringskampanjer). I en situasjon hvor fakultetene ble drenert for ressurser som skulle være nettopp fakultetenes sekretariat, har altså mange oppgaver, fortolkning og oppfølging/koordinering av dette, falt ned på administrative lederkoordinator på fakultetet, og ikke minst fakultetets instituttledere. Dette har medført at rekruttering av instituttledere, noe som gjerne foregår internt på fakultet, har blitt svært utfordrende. Disse jobbene vurderes ikke å være verken attraktive eller meritterende, da de oppleves som å være hybridstillinger av tidligere kontorsjefsstillinger. Med store campusovergripende fakultet med opp mot 400 ansatte, er en tydelig administrativ organisering, med tilhørende ledelse rundt og for fakultetets dekan, ledere, administrativt ansatte og ikke minst studenter, en absolutt forutsetning. Det beregnes for lærerutdanningsfakultetet at den administrative staben vil utgjøre ca. 40 medarbeidere. Dette er et kontrollspenn som i seg selv betinger en hensiktsmessig linjedeling og (arbeids)ledelse. Det gir seg selv at en enkelt «senior administrativ ressurs» alene bare må anses være en del av en betimelig administrativ ledelse på fakultet. Notat 25. nov av 16