Høringsuttalelser - delprosjektene 1, 2 og 3 - fra Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap

Transkript

1 Høringsuttalelser - delprosjektene 1, 2 og 3 - fra Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Under følger fakultetets høringsuttalelse, side 1 8. Fakultetets høringssvar er skrevet i rød tekst. Fra og med side 9 følger høringsuttalelsene fra det enkelte institutt Høringsspørsmål delprosjekt 1 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Vedr 1: HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? En visjon bør tydeliggjøre at studiene skal ha høy grad av arbeidslivsrelevans, og at det er et mål å bli et universitet. Visjonen må være noe å strekke seg mot. Visjonen bør også uttrykke at både forskning og internasjonalisering blir enda viktigere for å realisere universitetsambisjonen. Fordeler med lokalisering på åtte campus bør også tas inn i visjon og profil. Det bør utvikles en tydeligere profil og posisjonering, for eksempel er det et poeng både å være ulik de andre nye universitetene i Norge og få tydeligere fram hva som skal bli HSNs profil. Det som foreslås i rapporten fra delprosjekt 1 passer for veldig mange institusjoner. Fagprofil og kjerneområdene bør derfor spisses. I beskrivelsen av plattform og profil bør, på bakgrunn av ovennevnte, også de fire hovedprofilene / profesjonsretningene komme klarere fram. En slik tilnærming kan skille HSN/USN fra de tradisjonelle breddeuniversitetene og de andre nye universitetene. Tydeliggjøringen av profil knyttet opp mot organisering kan f eks gjøres slik : SOUTHEAST NORWAY UNIVERSITY OF APPLIED SCIENCE HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE (HSN) - SCHOOL OF BUSINESS HANDELSHØYSKOLEN HSN (ALTERNATIVT ANNET NORSK NAVN) - SCHOOL OF EDUCATION LÆRERHØYSKOLEN HSN (ALTERNATIVT ANNET NORSK NAVN) - SCHOOL OF ENGINEERING INGENIØRHØYSKOLEN HSN (ALT ANNET NORSK NAVN) - SCHOOL OF HEALTH HELSEHØYSKOLEN HSN (ALTERNATIVT ANNET NORSK NAVN) Selv om det er ulike oppfatninger om en inndeling i Schools of er dette internasjonalt anerkjent for universiteter og forslaget målbærer klar og tydelig profil og kvalitetsambisjoner ift hovedprofil og hvilken rolle det er ønskelig å ta sammenlignet med breddeuniversitetene og de nye universitetene. En slik tydeliggjøring er også helt i tråd med ambisjonene i

2 Stortingsmeldingen med spissing av fagporteføljen og grunnlaget for fusjoner i sektoren. Ut fra en slik tilnærming er det et poeng at alle kan definere sine fagprofiler inn mot de skolene de plasseres inn i. Skolene må også levere fag/emner til hverandre. Det er vanskelig å skjønne hva de 10 angitte fagområdene fra rapporten skal brukes til, derfor er en tydeliggjøring av profesjonsretningene; lærerutdanninger, helseutdanninger, ingeniørutdanninger og økonomi- og ledelsesutdanninger, viktige å få fram. Disiplinene skal bidra til å stryke alle disse, i tillegg til å tilby egne program innen enkelte områder. Forslaget: «HSN skal ha en gjennomgående satsing på entreprenørskap og innovasjon, og HSN skal ha fokus på bærekraft», gis tilslutning. Det må imidlertid defineres hva det innebærer. Vedr 2: Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Faglig plattform og faglig profil må spisses og tydeliggjøres, jamfør forslaget i punkt 1 over. I tillegg bør visjon, profil og mål samles under ett i en helhetlig strategiplan og med et tydelig hovedmål om å bli et universitet. Hovedmålet krever delmål som må utformes. Deretter må det være en strategiprosess når det gjelder tiltak for å nå hoved- og delmål med påfølgende handlingsplaner de kommende år og for hver organisatorisk enhet. Vedr 3: Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Dette punktet handler mer om hvordan HSN organiseres enn hvordan plattform og profil beskrives, se derfor kommentarer under punkt 1 over og svarene til delprosjekt 2 under. Høringsspørsmål delprosjekt 2 Generelle høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Innledning til høringsinnspillet om faglig organisering: Fakultetet har tidligere utformet to notater vedr fusjon og organisering. Det første, datert , tar utgangspunkt i etablering av Handelshøyskolen HSN som inkluderer dagens HSfakultet og Institutt for økonomi og informatikk ved HiT. I tillegg er det der foreslått at maritime management og HSNs lederutdanninger bør være en del av handelshøyskolen. Videre er det utformet et notat sammen med AF-fakultet ved HiT som foreslår en fusjon mellom AF og HS, datert Dette notatet, for de to nevnte fakulteter, er identisk med modell 1 fra delprosjekt 1. Denne høringsuttalelsen støtter en modifisert versjon av modell 2a og 2b på bakgrunn av prosessen i delprosjekt 2, dialog med rektor ved HBV om handelshøyskolekonseptet, - side 2(40) -

3 fagmiljødiskusjoner og tanken om at større og sterkere fagmiljøer samles enn fokus på stor tverrfaglig bredde. Fakultetets høringsuttalelse innebærer derfor støtte til en modifisert versjon av modell 2a og 2b, jamfør momentene under. Fakultetet støtter subsidiært modell 1. Generelle høringsspørsmål: Vedr 1: Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? En modifisert modell av 2a og 2b vil best ivareta profil og overordnede mål. Grunnlaget for en godt profilert og tverrfaglig Handelshøyskole er en samorganisering av økonomi- og ledelsesfagene, informasjonsteknologi, sosiologi, statsvitenskap, historie, kultur, visuell kommunikasjon og jus. Konkret betyr en modifisert modell følgende innhold for fakultet fire i kronologisk rekkefølge i rapporten fra delprosjekt 2: Hele dagens HS (inkludert historiemiljøet) og i tillegg følgende institutter fra HiT som ikke er en del av HS i dag: - Institutt for økonomi og informatikk - Institutt for kultur og humaniora (IKH) I et innovasjonsperspektiv viser koblingen mellom disse fagområdene at et slikt nytt fakultetet kan svare opp på utfordringer som for eksempel er beskrevet under hovedsatsningene i Horisont 2020 og i NFRs tematiske områder. Samtidig vil enkeltdisiplinene på fakultetet på en god måte kunne bidra til de andre profesjonsutdanningene ved den nye høyskolen, samtidig som disiplinene utvikles på egne faglige premisser. Tilnærmingen bygger også godt opp under det foreslåtte tverrfaglige satsingsområde innen kulturarv og reiseliv. Modifiseringen av modell 2 a og 2b innebærer (til forskjell fra det som foreslås i modell 2 b fra delprosjekt 2) at fakultetet da vil inneholde det historiefaglige fagmiljøet fra Institutt for historie, innovasjon og sosiologi (HS/HBV), og hele fagmiljøet ved Institutt for kultur og humanistiske fag (AF/HiT). Alternativt kan språkfagene skilles ut og inkluderes humaniora med språkmiljøene som i dag er organisert til Institutt for språkfag (HUT/HBV) og Institutt for lærerutdanning (EFL/HiT), hvis språkmiljøet i Bø selv ønsker det. Her kan det imidlertid være fornuftig med studiestedsspesifikke hensyn. Vedr 2: Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Slik vi oppfatter det bidrar en modifisert modell 2a og 2b, slik det er beskrevet over, til solide fagmiljøer ved HSN. Vedr 3: Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? En modifisert modell av 2a og 2b sikrer kvalitet i lærerutdanningen. De samfunnsvitenskaplige fagområdene kan bidra i lærerutdanning på masternivå, og bidrar allerede i dag med lektorutdanning i historie. Disipliner som får utvikle seg på høyt faglig nivå kan bidra til å løfte det disiplinfaglige nivået innen lærerutdanningene, jamfør sentrale føringer for lærerutdanningen på masternivå. Disiplinene må altså utvikles på egne faglige premisser. Med nevnte fagportefølje skal det også tilbys gode lektorprogrammer og PPU innen kjernedisipliner som historie, sosiologi, økonomi, rettslære (jus), innovasjon og entreprenørskap. Den foreløpige erfaringen fra lektorprogrammet i historie er at når det forskningsaktive disiplinmiljøet står for utdanningen i fokusområdet blir det faglige nivå i - side 3(40) -

4 program og FoU bedre. Dette kombinert med personer med sterk fagdidaktisk kompetanse til veiledning i praksisfeltet, styrker lektorutdanningene når det gjelder faglig og didaktisk nivå. Vedr 4: Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Justering (modifisering) er foreslått i punktene 1, 2 og 3 over. Vi vil likevel påpeke at fagmiljøene innen økonomi og ledelse knyttet til ingeniør-, maritime-, helse- og sosialfag, utdannings- og kulturledelse, er svært små og fragmenterte. For ytterligere å løfte frem, videreutvikle og spisse disse fag- og forskningsområdene i den nye høyskolen bør Handelshøyskolen tilby økonomi- og lederutdanninger for alle utdanningsområder ved den fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge, i samarbeid med relevante fakulteter. En slik dreiing i forhold til dagens praksis innebærer at lederutdanninger samles innenfor instituttene ved Handelshøyskolen slik at fagmiljøene på feltet blir mer robust, og at forskning og kvalitetsutvikling kan utvikles på en mer konsistent og samordnet måte enn hva tilfellet er i dag. Vedr 5: Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Vi velger ikke å foreslå navn på fakultet hvor vi selv ikke er involvert. Likevel vil vi påpeke at det er av stor betydning å få frem profesjonsinnretningen og en klar profil i valg av navn i størst mulig grad for alle fakultetene. For oss er det derfor viktig at handelshøyskolebetegnelsen brukes som fakultetets navn. Det er også viktig at disiplinene som inngår i fakultetene blir ivaretatt. For å bli en internasjonalt anerkjent og akkreditert (EQUIS 1 ) handelshøyskole er det et viktig poeng at navnet Handelshøyskolen HSN / School of Business brukes som navn på nivå to. Dette bør også være mulig selv om resultatet skulle bli fakultetsbegrepet i navnet for de andre faglige enhetene på nivå to. F eks bruker Universitetet i Nordland både Profesjonshøyskolen og Handelshøyskolen på to fagenheter på nivå to og fakultetsbegrepet på de to øvrige. Universitetet i Agder har flyttet Handelshøyskolen ved UiA fra å være en sammensatt enhet til å bli et fakultet, nettopp ut fra ambisjonen om en internasjonal akkreditering. Handelshøyskolen som merkenavn for utdanninger innen økonomi og ledelse i bred forstand er like viktig for disse fagmiljøene, som universitetsnavnet er for institusjonen. Dette er viktig både når det gjelder student- og ansattrekruttering, ekstern finansiering, FoU-samarbeid både nasjonalt og internasjonalt og internasjonalisering i form av student- og ansattmobilitet, avtalemuligheter, deltakelse i internasjonale nettverk, samt anerkjennelse for kandidatene i arbeidslivet. HS ønsker å etablere et felles faglig robust fakultet med sterke fagmiljøer for å realisere en internasjonalt anerkjent tverrfaglig og flercampus handelshøyskole «Handelshøyskolen i Sørøst- Norge (HSN)». Grunnlaget for det foreslåtte fakultetet er både profesjonsfeltet økonomi og ledelsesfag og disiplinfag. Muligheten er inspirert av London School of Economics and Political Science (LSE) og Copenhagen Business School (CBS), som begge er bygget på en tverrvitenskapelig plattform av profesjons- og disiplinfag. Økonomi- og ledelsesorienterte studier har hatt økt søkertilgang de siste årene og arbeidsmarkedet har vært godt for uteksaminerte kandidater. I tillegg viser Statistisk sentralbyrås framskriving at arbeidsmarkedet et stort behov for kandidater innenfor fagfeltet. 1 EQUIS (European Quality Improvement System) er et internasjonalt anerkjent system for kvalitetssikring, forbedring og akkreditering for utdanningsinstitusjoner innen økonomi og ledelse. - side 4(40) -

5 Handelshøyskolen i Sørøst-Norge skal tilby et bredt spekter av studieprogrammer innen økonomi og ledelsesfag, reiseliv, markedsføring, IT, jus, statsvitenskap, sosiologi, visuell kommunikasjon, historie, kulturfag og innovasjon & entrepreneørskap, som profileres inn mot handelshøyskolekonseptet. HSN skal dermed kjennetegnes av høy kvalitet, tverrfaglighet og flercampuslokalisering samtidig som fagprofilen skal ha en spissing gjennom master- og ph.d.-utdanninger. Dagens ph.d.-program skal utvides med flere vitenskapelige pilarer som gjenspeiler bredden i handelshøyskolens portefølje, for eksempel innen innovasjon, ledelse og økonomi. HSN vil da etablere et godt utgangspunkt for å søke om EQUIS-akkreditering i løpet av de nærmeste fem årene. Særskilte høringsspørsmål vedrørende enkelte fagmiljøer: Fagmiljøer innenfor idretts- og friluftslivsfag/idrettsvitenskap/kroppsøving og idrettsfag: I modell 1 er disse fagmiljøene organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i idretts- og friluftsliv foreslått organisert til Fakultet for Helse-, sosial- og idrettsvitenskap. Det bør vurderes om fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag (i lærerutdanningene) skal organiseres i samme fakultet som fagmiljøene i idretts- og friluftslivsfag. Spørsmål 6: Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Spørsmål 7: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Fagmiljøer innenfor språkfag I modell 1 er fagmiljøene innenfor språkfag foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i språkfag foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 8: Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Spørsmål 9: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Fagmiljøer innenfor historie I modell 1 er fagmiljøene innenfor historie foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i historie foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 10: Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Spørsmål 11: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Vedr 6: Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? - side 5(40) -

6 Prinsipielt bør parallelle fagmiljøer organiseres sammen. Her vil likevel anvendelsesområde avgjøre. Ulike miljøer innen idrett har sannsynligvis ulike profil. Dersom det velges navn som er overordnet, med fokus på anvendelse, avgjør de enkelte miljøene selv om de ønsker å bidra inn mot økonomi- og ledelsesutdanningene, lærerutdanningene eller helsevitenskap ut fra profil og kompetanse. Dette avhenger dermed av hvilke innretning de fagmiljøene har, forskningsforankring og anvendelsesområde. Vedr 7: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Svar: Se ovenfor. Vedr 8: Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Prinsipielt bør parallelle fagmiljøer organiseres sammen. Her vil likevel anvendelsesområde avgjøre. Ulike miljøer innen språkfag har sannsynligvis ulike profil. Dersom det velges navn som er overordnet, med fokus på anvendelse, avgjør de enkelte miljøene selv om de ønsker å bidra inn mot Handelshøyskolen eller utdanningsvitenskap og estetiske fag ut fra profil og kompetanse. Dette avhenger av hvilke innretning de fagmiljøene har, forskningsforankring og anvendelsesområde. Vedr 9: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Svar: Se ovenfor. Vedr 10: Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Historiemiljøet ved dagens HSI må legges til Handelshøyskolen. Historiefaget ved HBV har en klar samfunnsvitenskapelig profil med spesialisering i økonomisk historie, og samarbeider med sosiologi om Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap. Som resultat av historiemiljøets spesialisering og emner i økonomisk historie har miljøet forberedt å levere økonomisk historie til den nye handelshøyskolen - til blant annet masterutdanningene i industriell økonomi, siviløkonom, Systems Engineering og bedriftsøkonomi. Forskningsmessig samarbeider historiemiljøet ved HBV tett med økonomi og ledelse, kommunikasjon, informasjonssystemer (IS) og sosiologi. Faglig tilnærming til historie ved HiT er mer relatert til kulturfeltet. Samlet vil dette bli et godt miljø som styrker både handelshøyskolesatsingen og samtidig tilfører kulturområdet viktig kompetanse. Historiemiljøene ved HBV og HiT har samlet sett en klar overvekt av samfunnsvitenskap i forhold til humaniora. En samlet fagkompetanse innen historie og kultur vil også støtte opp under det tverrfaglige satsingsområdet kulturarv og reiseliv som er omtalt i rapporten fra delprosjekt 1. - side 6(40) -

7 Høringsspørsmål delprosjekt 3 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp kostnader) 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Vedr 1: Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp kostnader) Modell 1 anbefales ut fra de foreslåtte modellene, dvs to direktører direktør for økonomi, eiendom og IT og direktør for HRM. Kommunikasjon/informasjon foreslås lagt til stab. Det må i tillegg organiseres en understruktur for disse to enhetene. Fakultetet foreslår imidlertid en annen og enklere modell for organisering på nivå 2. For å sikre enhetlig ledelse foreslår fakultetet at rektor kun får to administrasjonsdirektører som dekker administrative funksjoner på fellesnivå ved HSN og plasseres i linjen sammen med fire dekaner. Dette vil styrke fakultetenes rolle når det gjelder helhetlig strategiarbeid ved HSN. Direktørene kan ha underdirektører under seg knyttet til funksjonsområder, for eksempel studie, forskning, HR, økonomi, IT og campus. Da vil rektor få en håndterlig ledergruppe bestående av fire dekaner og to direktører i linjen. Denne modellen vil man så kunne bruke videre på nivå 2, hvor dekanene som faglige og administrativt ansvarlige får fakultetsdirektør m/fakultetsstab og instituttledere under seg som koordinerte henholdsvis faglige og administrative enheter. Dette vil også forenkle organisasjonskartet til den nye høyskolen, og det vil være liten tvil om hvor primæraktiviteten og det faglig-strategiske ansvaret og utøvelsen skal foregå. Fakultetene har videre behov for prodekanfunksjon. Denne vil avhenge av hvordan fakultetene organiseres i institutter ogstudieprogram. Følgende kan f eks være aktuelt; en stedsrolle ved faglige institutter, en faglig rolle ved geografiske institutter, eller i rolle med særlig ansvar for studie / FoU uavhengig av modell. Stillingsprosent og antall ved hvert fakultet må i tillegg avklares. Forslaget betyr også at funksjonene som viserektorer utgår og at HSN organiseres med rektor og prorektor, fire dekaner og to administrasjonsdirektører (for eksempel en for forsknings- og studieadministrative tjenester og en for forvaltningsmessige støttetjenester) som ledergruppe. Vedr 2: Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Prinsippet om desentraliserte fellestjenester for en del institusjonsovergripende oppgaver støttes. Dette gjelder først og fremst controllerfunksjon innen økonomi, studieadministrasjon på institusjonsnivå (opptak, rapportering, eksamen) og personal. Fakultetene bør ha en egen administrasjon som inkluderer funksjoner innen studieadministrasjon (studieveiledning og kvalitetsutvikling) på hvert studiested og en tett kobling til campustjenester. Videre bør administrative tjenester for forskning, internasjonalisering, BOA-virksomhet (inklusive EVU) og kommunikasjon legges til fakultetene. For enkelte studiesteder kan også fakulteter håndtere utvidede administrative tjenester, først og fremst ved studiesteder der få antall fakulteter vil være representert, for eksempel Bø, Rauland og Ringerike. - side 7(40) -

8 Fakultetenes administrasjon foreslås ledet av en fakultetsdirektør. Fakultetsdirektør, fakultetsrådgivere og informasjons-/kommunikasjonsansvarlig inngår i dekans stabsfunksjoner. Studieveiledere bør i utgangspunktet være knyttet til instituttene. Dette avhenger imidlertid av hvordan institutter og studieprogram organiseres. Det kan bety at plassering vil kunne bli annerledes med faglige institutter på tvers av geografi enn ved geografisk organiserte institutter. Fakultetene må ha egne medarbeidere med kompetanse om fakultetenes kjerneområder innen forskning, internasjonalisering, informasjon og marked. Derfor foreslås slike funksjoner å bli en del av fakultetsstaben. Dimensjonering må avklares nærmere. Mvh Hans Anton Stubberud Dekan På de neste sidene følger alle fakultetets fem institutters høringsuttalelser i følgende rekkefølge: 1. Institutt for kommunikasjon og organisasjon: side 9 til og med Institutt for strategi og økonomi: side 14 til og med Institutt for økonomi og ledelse: side 23 til og med Institutt for industriell økonomi: side 26 til og med Institutt for historie, sosiologi og innovasjon: side 35 til og med 40 - side 8(40) -

9 Institutt for kommunikasjon og organisasjon Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Høringsspørsmål delprosjekt 1 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Svar: Det savnes et tydelig posisjoneringskart. Hva er våre differensieringspunkter ift andre institusjoner. Det som står i notatet passer for de fleste. Områdene bør spisses og det bør sies noe om hva som er våre nasjonale satsninger og hvor vi «kun» skal være en leverandør av kunnskap til lokalmarkedet. Visjonen er noe man skal strekke seg mot. Visjonen som står nå er mer å betrakte som et slagord. På bakgrunn av overordnet profil har vi forslag til ny visjon: Forskning og undervisning med høy arbeidslivsrelevans skal gjøre oss/hsn/usn til det fremste profesjonsuniversitet i Norge/Skandinavia/Europa! Stryk det som ikke passer der hvor det stå flere alternativer. I denne visjonen ligger det at studiene og forskningen skal ha stor grad av praksis i seg (arbeidslivsrelevans), samt være profesjonsrettet. Vi har universitetsambisjonen og vi sier at forskning og læring står sentralt hos oss. På bakgrunn av dette skal vi bli foretrukket av søkere, studenter, jobbsøkende, arbeidslivet etc. 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Svar: Det er for uklart og det ramses opp en blanding av fag, disipliner, kontekster, fenomener m.m. Vi skulle ønske fagområder, konktester, fenomener etc. ble behandlet hver for seg. Det må velges ut noen spydspisser og at det satses spesielt på disse, i alle fall om målet også er å være attraktiv utenfor egen region. Det betyr ikke at vi ikke skal drive med det andre, men dette får ikke samme fokus. Spørsmål vi bør stille: Hvor skal vi være nasjonalt ledende og hvor skal vi «kun» være en lokal leverandør av kunnskap? 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Svar: Vi tror ikke dette har så mye med profil å gjøre, men at dette i større grad henger sammen med hvordan vi organiseres faglig. Det tas sikte på å arbeide videre med visjon og tverrfaglige satsingsområder i Det vil bli lagt opp til en bred og inkluderende prosess i HSN om dette. - side 9(40) -

10 Høringsspørsmål Delprosjekt 2 Faglig organisering I styremøtet i desember skal styret vedta fakultetsstruktur. Dette betyr at styret skal beslutte hvilke fagmiljøer som skal organiseres til hvilket fakultet. Styret vil også fatte vedtak om prinsipper for faglige enheter. På bakgrunn av styrets vedtak vil det arbeides videre med konkret instituttstruktur, som skal besluttes i første kvartal Modell 1 innebærer at alle fagmiljøer ved følgende fakulteter organiseres til de nye fakultetene: Fakultet 1: Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HBV) Fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) Fakultet 2: Fakultet for Helsevitenskap (HBV) Fakultet for Helse- og sosialfag (HiT) Fakultet 3: Fakultet for Teknologi og Maritime fag (HBV) Fakultet for Teknologiske fag (HiT) Fakultet 4: Handelshøyskolen og Fakultet for Samfunnsvitenskap (HBV) Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) Modell 2 a og 2b innebærer at fagmiljøene organiseres i fakulteter med utgangspunkt i tilknytning til vitenskapsområder. Det skisseres to alternativer for organisering av fagmiljøene i de to modellene, jf. vedlegg til sluttrapport fra delprosjekt 2. Generelle høringsspørsmål: 6. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Svar: Institutt for kommunikasjon og organisasjon mener modell 2b best vil ivareta føringer og overordnede mål ved at parallelle fagmiljøer i størst mulig grad organiseres sammen, samt at homogeniteten innen fakultetene ved denne organiseringen blir størst. 7. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Svar: Institutt for kommunikasjon og organisasjon mener modell 2b i størst grad bidrar til solide fagmiljøer ved at parallelle fagmiljøer i størst mulig grad organiseres sammen, samt at homogeniteten innen fakultetene ved denne organiseringen blir størst. 8. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Svar: Institutt for kommunikasjon og organisasjon mener modell 2b i størst grad sikrer kvalitet i lærerutdanningen ved at humaniora legges sammen med lærutdanningen. Det må imidlertid defineres hva som menes med humaniora, og at det er humanioramiljøer som primært bidrar inn mot skoleverket/lærerutdanningen vi snakker om her. 9. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Svar: Vi foreslår at navnene gjøres enklere og at navnene har fokus på hovedprofesjonen/anvendelsesområdet som er innen fakultetet. De andre miljøene som nevnes i fakultetsnavnene er ofte små i studenttall og er ofte leverandører inn mot eksempelvis lærerutdanningen, ingeniørutdanningen, sykepleierutdanningen og økonomiutdanningen, eller har sin anvendelse inn mot disse områdene. - side 10(40) -

11 10. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Svar: Navn bør være enkle og siden profilen til HSN er profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon bør navnene ha fokus på anvendelsesområdene. En psykolog kan f.eks. anvende sin kunnskap både i en skole-, helse- og businesskontekst og anvendelsesområdet bør være førende for hvor personen organiseres. For å differensiere oss ift de andre universitetene og for å ha fokus på profesjonene/anvendelsesområdene foreslås følgende navn (med noen alternative forslag på flere): Fakultet Alternativ-X Alternativ-Y 1 Handelshøyskolen Handelshøyskolen (School of Business) 2 Fakultet for utdanningsvitenskap Lærerhøyskolen 3 Fakultet for helsevitenskap Helsehøyskolen 4 Fakultet for teknologi Ingeniørhøyskolen Miljøene som skal være med definerer seg selv inn mot ett av disse fakultetene. Dersom eksempelvis disipliner/fagområder nevnes for spesifikt vil flere fagansatte/miljøer føle seg hjemme i flere fakulteter. Dette vil være uheldig, ikke minst med hensyn til tvetydighet i ekstern kommunikasjon. Alle faggruppene/studieprogrammene ved Institutt for kommunikasjon og organisasjon i Drammen ønsker seg inn i Handelshøyskolen på fakultetsnivå. Handelshøyskole som merkenavn er like viktig for oss, som universitetsnavnet er for institusjonen. Dette både mht studentrekruttering, ekstern finansiering, tiltrekke seg ansatte, FOU samarbeid både nasjonalt og internasjonalt etc. I en internasjonal sammenheng er akkrediteringer spesielt viktig. Får å få en internasjonal akkreditering (f.eks. EQUIS) er det en forutsetning at handelshøyskole/school of Business benyttes på fakultetsnivå. Uten en slik akkreditering spiller vi ikke i eliteserien hvor vi egentlig hører hjemme (jfr. argumentasjonen om bruk av university på engelsk). Når det gjelder instituttstruktur ønsker flertallet ved institutt for kommunikasjon og organisasjon campusbaserte institutter. Førstealternativet er ett institutt i Drammen som nå, og at dette ligger under Handelshøyskolen. Alternativt at noen miljøer går sammen på tvers av geografi i modell 1 (geografiske institutter). For vårt vedkommende kan dette f.eks. være institutt på tvers av geografi mellom Kongsberg og Drammen. Velges modell 1 er det ikke ønskelig å splitte instituttet i Drammen. Heller ikke i to enheter slik det foreslås i skissen. Velges campusbaserte institutter må det legge til rette for samarbeid på tvers av geografi, fylker og tidligere institusjoner. Et mindretall ønsker faglige institutter på tvers av geografi og at det jobbes videre med hvordan modell 2 kan se ut. Det er her viktig at man er konsistente på navn og at disse er enkle. Gjerne med bare en betegnelse, f.eks. Økonomi, Markedsføring, Organisasjonsteori, IT og Samfunnsvitenskap. Spesielt er det faggruppene innen statsvitenskap og visuell kommunikasjon som ønsker seg campusbaserte institutter, men faggruppen innen økonomi og ledelse er mer positive til institutter på tvers av geografi (faglige institutter). Instituttleder støtter forslaget om faglige institutter på tvers av geografi. Hvordan instituttstrukturen bør se ut kommer vi imidlertid tilbake til når vi vet mer om fakultetsstruktur og kriterier/føringer for hvordan instituttene skal se ut. Organisering av sentra vil avhenge av instituttstruktur. F.eks. kan sentra organiseres etter fag dersom instituttene organiseres geografisk, mens sentraene kan organiseres etter geografi, kontekst eller fenomen dersom instituttene organiseres faglig (på tvers av geografi). - side 11(40) -

12 Særskilte høringsspørsmål vedrørende enkelte fagmiljøer: Fagmiljøer innenfor idretts- og friluftslivsfag/idrettsvitenskap/kroppsøving og idrettsfag: Spørsmål 6: Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Svar: Prinsipielt bør parallelle fagmiljøer organiseres sammen. Her vil likevel anvendelsesområde avgjøre og selv om man er innen idrett og friluftsliv betyr ikke det at man driver med det samme. Dersom man velger navn som er overordnet, med fokus på anvendelsesområde (se ovenfor) avgjør de enkelte miljøene selv, om de ønsker å bidra inn mot en lærerutdanning eller helsevitenskap. Spørsmål 7: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Svar: Se ovenfor. Fagmiljøer innenfor språkfag I modell 1 er fagmiljøene innenfor språkfag foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i språkfag foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 8: Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Svar: Prinsipielt bør parallelle fagmiljøer organiseres sammen. Her vil likevel anvendelsesområde avgjøre og selv om man er innen språk betyr ikke det at man driver med det samme. Dersom man velger navn som er overordnet, med fokus på anvendelsesområde (se ovenfor) avgjør de enkelte miljøene selv, om de ønsker å bidra inn mot en lærerutdanning eller en handelshøyskole. Spørsmål 9: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Svar: Se ovenfor. Fagmiljøer innenfor historie I modell 1 er fagmiljøene innenfor historie foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i historie foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. - side 12(40) -

13 Spørsmål 10: Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Svar: Prinsipielt bør parallelle fagmiljøer organiseres sammen. Her kan likevel anvendelsesområde avgjøre og selv om er innen historie betyr ikke det at man driver med det samme. Dersom man velger navn som er overordnet, med fokus på anvendelsesområde (se ovenfor) avgjør de enkelte miljøene selv, om de ønsker å bidra inn mot en lærerutdanning eller en handelshøyskole. Spørsmål 11: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Svar: Se ovenfor. Høringsspørsmål delprosjekt 3 3. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) 4. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Svar: Dette kommer an på hvordan fakultets- og instituttstrukturen blir. Dersom noen av fakultetene blir store på en campus, eller dominerer på en campus, bør det være en fakultetsadministrasjon på denne campusen rundt dekan. Fakultetsadministrasjonen skal også på utvalgte områder serve fagmiljøer på andre campus innen samme fakultet (f.eks. programstøtte). Det ideelle er at fakultetsadministrasjonen er samlokalisert og at studieveilederne er en del av denne, men at studieveiledere sitter på den enkelte campus og forholder seg til nærmeste faglige leder (f.eks. instituttleder) på sitt studiested i det daglige. Ellers bør det legges opp til sterke studiestedsadministrasjoner med en lokal leder. Det er viktig med lokal leder innen administrative områder og at beslutninger tas på et så lavt nivå som mulig. Birger Opstad Instituttleder Institutt for kommunikasjon og organisasjon Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold - side 13(40) -

14 Høringsuttalelse fra Institutt for strategi og økonomi Notat til høring Høring faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Mål, premisser og føringer I dokumentet Universitets- og fusjonsprosjektet prosjektorganisasjon og mandater er prosjektets mål blant annet at: «Den nye institusjonen skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. Det er et mål at alle aktiviteter og tiltak som gjennomføres i tilknytning til prosjektet skal bidra til engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser.» Videre er det spesifisert premisser som ligger til grunn for fusjonen: Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder Delprosjektenes forslag bør vurderes på grunnlag av om de bidrar til at målene nås og premissene ivaretas. I tillegg er det gitt spesifikke føringer for delprosjekt 2 og 3 som gjengis i tilknytning til forslagene fra de ulike delprosjektene under. - side 14(40) -

15 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Når saken fremmes for styret er problemstillingene under spesielt aktuelle. Vi ber derfor om at høringsuttalelsen særlig retter oppmerksomheten mot disse, men det er også mulighet til å komme med innspill på andre tema. Det vil selvsagt styrke høringsuttalelsen om innspillet begrunnes. Sammendrag Prosjektgruppa har utarbeidet et forslag til faglig plattform og profil for HSN. Hovedbudskapet i visjonen til HSN er at «Vi lærer og forsker sammen». I profilen fremheves det at HSN er regionalt forankret gjennom en flercampusmodell med åtte studiesteder og har profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger. Gjennom nærhet til praksis og i kombinasjon mellom disiplin- og profesjonskunnskap, arbeider vi kontinuerlig for å utvikle attraktive forskningsbaserte utdanninger for framtida. På denne måten sikrer vi nyskapende samarbeid på tvers av studiestedene. Forsknings- og utdanningsvirksomheten ved HSN kjennetegnes av tett samspill med samfunns- og næringsliv gjennom nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige forsknings- og læringsmiljøer. HSN har syv ulike doktorgradsprogrammer, hvor hver av dem representer hvert sitt spesifikke fagområde. Alle de syv er godt forankret i høgskolens utdanningsprogrammer og forskningsmiljøer. De syv doktorgradsprogrammene er som følger: Pedagogiske ressurser og lærerprosesser, Kulturstudier, Økologi, Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Personorientert helsearbeid, Marketing Management og Anvendte mikro- og nanosystemer. Den faglige plattformen er konkretisert i ti ulike fagområder. De fleste av disse fagområdene muliggjør en utvikling av faglig spisskompetanse innenfor rammen av høgskolens syv doktorgradsprogrammer. Fagområdene, nevnt i alfabetisk rekkefølge, er: Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk-estetiske fag Økonomi, ledelse og politikk Presentasjonen av HSN sine fagområder gir ikke en uttømmende liste. Flere fagområder er puttet inn under store grove kategorier, og prosjektgruppa ser at en del fagområder ikke har fått den oppmerksomhet de fortjener. Mange av HSNs nevnte fagområder er spesialiteter som er med på å gi institusjonen et særpreg. Dette er fagområder som er relativt små målt i antall ansatte og studenter, men som samtidig står i nasjonal og internasjonal særstilling og kan brukes til å synliggjøre HSN. Prosjektgruppen har også presentert forslag til sju tverrfaglige satsingsområder. Prosjektgruppas anbefaler at ledelsen utformer en åpen invitasjon til hele organisasjonen om å bringe inn godt begrunnede forslag til nye fremtidige tverrfaglige satsinger. Høringsspørsmål delprosjekt 1 4. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? Svar: Visjonen (slagordet): «Vi lærer og forsker sammen!» gis ikke tilslutning. Visjonen er noe man skal strekke seg mot. Visjonen som står nå er mer å betrakte som et slagord. Vi vil derfor anbefale at det utarbeides en ny visjon. - side 15(40) -

16 Den faglige plattformen virker utydelig og gir ikke noe signal om differensiering i forhold til andre institusjoner. Det er vanskelig å skjønne hva de 10 angitte fagområdene skal brukes til, derfor er en tydeliggjøring av profesjonsretningene; lærerutdanning, helseutdanning, ingeniørutdanning og økonomi- og ledelsesutdanning, viktige å få fram. Dette kan gjøres ved følgende tydeliggjøring av profil og organisering: Innspill fra jus: Vi finner det lite tilfredsstillende at fagområdet jus som er et av de best søkte studietilbudene ved HBV overhode ikke nevnes og synligjøres. Vi ber om at jus som fagområde synligjøres. UNIVERSITY COLLEGE OF SOUTH EAST NORWAY HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE (HSN) - SCHOOL OF BUSINESS HANDELSHØYSKOLEN HSN - SCHOOL OF EDUCATION LÆRERHØYSKOLEN HSN - SCHOOL OF ENGINEERING INGENIØRHØYSKOLEN HSN - SCHOOL OF HEALTH HELSEHØYSKOLEN HSN 5. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? Svar: Det må velges noen spydspisser dersom vi skal bli attraktiv utenfor vår region. Vi må stille oss følgende spørsmål: Hvor skal vi være nasjonalt ledende og hvor skal vi bare være en mer allmenn leverandør av kunnskap. Hvert fakultet må ha en eller flere slike spydspisser. 6. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Svar: Dette avhenger av hvordan den faglige virksomheten blir organisert. Det tas sikte på å arbeide videre med visjon og tverrfaglige satsingsområder i Det vil bli lagt opp til en bred og inkluderende prosess i HSN om dette. Delprosjekt 2 Faglig organisering Sammendrag Prosjektgruppen mener at følgende kriterier bør veie tyngst ved valg av modell for faglig organisering: Faglig synergi og tverrfaglighet Strategisk evne Fleksibilitet og mulighet for respondere på faglig utvikling og endringer i samfunnet Faglig identitet Samfunnsrelevans Prosjektgruppen vurderer det slik at organisering i fire fakulteter er mest hensiktsmessig for å ivareta overordnede mål og føringer og de vektlagte kriteriene. En hovedbegrunnelse er at hovedtyngden av HSNs forskning og utdanningsprogrammer er av tverrfaglig karakter. En - side 16(40) -

17 modell som tar utgangspunkt i bredt sammensatte fakulteter vil best kunne støtte opp under HSNs ambisjon og hovedprofil. Det legges frem tre modeller for faglig organisering. Modellene innebærer: Tverrfaglig og hybrid organisering: Hvert fakultet organiserer fagmiljøer fra flere vitenskaps-/fagområder, og fagmiljøer både med profesjonsorientering og disiplinorganisering. Hvert av fakultetene vil ha hovedansvar for en av de fire store grunnutdanningene (sykepleier, ingeniør, lærerutdanninger, økonomi.) Hvert fakultet vil ha hovedansvar for minst ett ph.d.-program. Modell 1 tar utgangspunkt i sammenslåing av eksisterende fakulteter som har parallell eller delvis parallell faglig profil og fagområder. Fak Modell 1 1 Fakultet for Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag 2 Fakultet for Helse- og sosialvitenskap 3 Fakultet for Teknologi og realfag 4 Handelshøyskolen og fakultet for allmenvitenskap, evt. Fakultet for Økonomi og allmennvitenskap Modell 2a og b tar utgangspunkt i vitenskapsområder. Forskjellen på modell 2a og 2b er at humaniora er organisert til ulike fakulteter i de to alternativene. Fak Modell 2a 1 Utdanningsvitenskap og estetiske fag 2 Helse-, sosial og idrettsvitenskap 3 Teknologi og naturvitenskap 4 Økonomi, samfunnsvitenskap og humaniora Fak Modell 2b 1 Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag 2 Helse-, sosial og idrettsvitenskap 3 Teknologi og naturvitenskap 4 Økonomi og samfunnsvitenskap I mandatet til delprosjektet heter det at den faglige organiseringen skal o Reflektere og støtte opp under overordnet mål for universitets- og fusjonsprosjektet: o o Reflektere institusjonens fagområder og bidra til robusthet i virksomheten Fremme god intern og ekstern strategisk samhandling og legge til rette for faglig samarbeid mellom fag- og profesjonsområder Andre sentrale føringer: o Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. - side 17(40) -

18 o Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. Delprosjektets forslag bør vurderes på grunnlag av om de bidrar til at målene nås og premissene ivaretas. Høringsspørsmål I styremøtet i desember skal styret vedta fakultetsstruktur. Dette betyr at styret skal beslutte hvilke fagmiljøer som skal organiseres til hvilket fakultet. Styret vil også fatte vedtak om prinsipper for faglige enheter. På bakgrunn av styrets vedtak vil det arbeides videre med konkret instituttstruktur, som skal besluttes i første kvartal Modell 1 innebærer at alle fagmiljøer ved følgende fakulteter organiseres til de nye fakultetene: Fakultet 1: Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HBV) Fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) Fakultet 2: Fakultet for Helsevitenskap (HBV) Fakultet for Helse- og sosialfag (HiT) Fakultet 3: Fakultet for Teknologi og Maritime fag (HBV) Fakultet for Teknologiske fag (HiT) Fakultet 4: Handelshøyskolen og Fakultet for Samfunnsvitenskap (HBV) Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) Modell 2 a og 2b innebærer at fagmiljøene organiseres i fakulteter med utgangspunkt i tilknytning til vitenskapsområder. Det skisseres to alternativer for organisering av fagmiljøene i de to modellene, jf. vedlegg til sluttrapport fra delprosjekt 2. Generelle høringsspørsmål: 11. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Svar: Institutt for Strategi og Økonomi mener modell 2b vil best ivareta føringer og overordnede mål ved at parallelle fagmiljøer i størst mulig grad organiseres sammen. 12. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Svar: Det er klart for oss at modell 2b med sine parallelle fagmiljøer vil bidra til de mest solide fagmiljøene. 13. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Svar: Vårt institutt trenger ikke å mene noe om dette. 14. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Vi mener at PPU kan splittes opp på de fakulteter der hvor de faglig hører hjemme. For Institutt for Strategi og Økonomi gjelder det fagdidaktikk i jus, bedriftsøkonomi og markedsføring. - side 18(40) -

19 Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Svar: Navn bør være enkle og siden profilen til HSN er profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon bør navnene ha fokus på anvendelsesområdene. En psykolog kan f.eks. anvende sin kunnskap både i en skole-, helse- og businesskontekst og anvendelsesområdet bør være førende for hvor personen organiseres. For å differensiere oss ift de andre universitetene og for å ha fokus på profesjonene/anvendelsesområdene foreslås følgende navn (med noen alternative forslag på flere): Fakultet Alternativ-X Alternativ-Y 1 Handelshøyskolen Handelshøyskolen 2 Fakultet for utdanningsvitenskap Lærerhøyskolen 3 Fakultet for helsevitenskap Helsehøyskolen 4 Fakultet for teknologi Ingeniørhøyskolen Særskilte høringsspørsmål vedrørende enkelte fagmiljøer: Fagmiljøer innenfor idretts- og friluftslivsfag/idrettsvitenskap/kroppsøving og idrettsfag: I modell 1 er disse fagmiljøene organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i idretts- og friluftsliv foreslått organisert til Fakultet for Helse-, sosial- og idrettsvitenskap. Det bør vurderes om fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag (i lærerutdanningene) skal organiseres i samme fakultet som fagmiljøene i idretts- og friluftslivsfag. Spørsmål 6: Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? Svar: Organiseringen av fakultetene legger etter modell 2b legger opp til at parallelle fagmiljøer skal ligge under sammt fakultet. Dermed mener vi at disse fagmiljøene skal ligger under samme fakultet. Spørsmål 7: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? Svar: Dette har vi ingen klar formening om. Fagmiljøer innenfor språkfag I modell 1 er fagmiljøene innenfor språkfag foreslått organisert til to fakulteter. - side 19(40) -

20 I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i språkfag foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 8: Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? Svar: Se svar under spørsmål 6. Samme konklusjon Spørsmål 9: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Svar: Ingen formening om dette. Fagmiljøer innenfor historie I modell 1 er fagmiljøene innenfor historie foreslått organisert til to fakulteter. I modell 2 a og 2 b er fagmiljøene i historie foreslått organisert samlet til ett fakultet vitenskapsområdet humaniora. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering av humaniora. Spørsmål 10: Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? Svar: Se svar under spørsmål 6 Spørsmål 11: Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Svar: Ingen formening Innspill fra jus: Fagmiljøet i jus Fagmiljøet i jus å være eget institutt uansett hvilken modell som nevnes. Dette er viktig for at fagmiljøet skal bli synlig i den nye høgskolen. - side 20(40) -