Samordnet høringsuttalelse fra Fakultet for helse -og sosialfag

Transkript

1 Fakultet for helse- og sosialfag 1 av 1 Internt notat Dato Samordnet høringsuttalelse fra Fakultet for helse -og sosialfag Høringsprosess Alle tre driftsenheter har gjennom hele universitet/fusjonsprosessen hatt interne og felles samlinger med fokus på informasjon og dialog knyttet til delprosjektenes mandat. I høringsperioden har instituttene og administrasjonen gjennomført interne møter som utgangspunkt for de felles høringsuttalelser som nå er levert fra Institutt for helsefag, Institutt for sosialfag og fra Administrasjonen (vedlegg). Med vennlig hilsen Runar Danielsen Dekan Postadresse Besøksadresse Telefon Organisasjonsnummer Saksbehandler Høgskolen i Telemark Kjølnes ring Kristin Tandberg-Hemsøe Postboks PORSGRUNN E-post Internett 3901 Porsgrunn Arkiv@hit.no kristin.tandberg-hemsoe@hit.no

2 Under følger synspunkter fra administrasjonen ved HS til sluttrapport for Delprosjekt 3 - administrativ organisering Det bør vurderes a ha ett institutt for sykepleievitenskap som er campusovergripende. Dette kan gi gode synergier i utdanningen og det faglige og studieadministrative miljøet. Med et så stort institutt må det være et ledelsesnivå på et fjerde nivå på de tre campus, Drammen, Bakkenteigen og Porsgrunn. Modell 1 og 2 er nokså like og valg av den ene eller den andre modellen vil i liten grad spille noen rolle for oss administrative. Ifølge mandatet skal prosjektgruppen legge fram 2-3 ulike organisatoriske modeller for administrasjon og forvaltning. Med de to modellene det er gjort rede for i rapporten kan vi derfor ikke se at mandatet er fulgt, men at nettopp dette kanskje er en valgt strategi fra delprosjektet. Rapporten tillegger mye fokus på hvem som skal ha ansvar for infrastruktur/bygningsmasse i de to modellene, og den fokuserer mindre på hvem som skal ha ansvaret for faglig og administrativ virksomhet Det savnes gjennomgående begrunnelser for de ulike utspillene i rapporten som medfører store konsekvenser for den enkelte medarbeider, som for eksempel «For å avveie de ulike hensynene i spennet mellom effektivitet/lave administrative kostnader og kvalitet, nærhet til brukere og faglig robusthet, har gruppen lagt en desentralisert fellestjenestemodell til grunn for vår modelltenkning» Administrativt tilsatte som skal ha linje til en desentralisert fellestjeneste kan lett komme i en skvis mellom stedlig ledelse og sentral ledelse. Det stilles spørsmål ved hvor mange som kan serves på fakultetene innenfor HR og økonomi ved en eventuell organisering med desentralisert fellestjeneste. I dag server for eksempel en HR-medarbeider alle ansatte og ved en eventuell organisering med desentralisert fellestjeneste kan ikke de samme oppgavene ligge på fakultetet, men oppgavene må følge HR-medarbeideren. Dette for å unngå at det vokser frem «små kongeriker» (dersom ressurser organiseres inn i en fellestjeneste må også oppgavene flyttes dit). En problemstilling det må tas stilling til er hvilke oppgaver som skal løses på lavest mulig nivå på fakultetet kontra sentraladministrasjon, som for eksempel vanskelige studentsaker Det er vanskelig å lese ut av rapporten om studie-/fag-/emneplaner foreslås godkjent av viserektor for utdanning eller om dekanene skal gjøre det slik det praktiseres i dag, dette handler om hvem som skal ha hvilken myndighet i organisasjonen og betyr at organisasjonskartet er i ferd med å bli tegnet uten at man har avklart hvilke beslutninger og hvilket ansvar som skal ligge hvor Både for modell 1 og 2 er det uklart hvem som skal være leder for for eksempel Fakultet for helse- og sosialvitenskap som vil gripe over flere campuser og bestå av 4 til 6 institutt spredt geografisk, avhengig av modell. Modell 1 indikerer et stort institutt i Porsgrunn som indirekte består av 3 reelle institutt for helse, sosial og velferdsteknologi. Det blir da viktig med flere instituttledere under dekan, noe rapporten ikke tar opp o Det er en bekymring ift hvem som blir daglig leder for de administrative ressursene som dekanen skal ha tillagt seg direkte i linjen. Vil vedk. være fysisk tilstede, ved for eksempel henvendelser som må løses der og da. Dersom det blir en senior administrativ ressurs som skal følge dekanen vil denne da følge dekanen og lokaliseres tett med denne? o En prodekan vil ha en koordinerende rolle og i praksis fungere som en adm.sjef (?) og det er bra! Det er viktig at man tenker faglig ledelse på den ene siden og

3 administrativ ledelse på den andre siden og få til et godt samspill mellom disse i den videre planleggingen Stillingsbeskrivelser er viktige å få på plass I rapportene fremstår det uklart hvordan faglig organisering og administrativ organisering skal «samkjøres» da det virker som om faglig organisering har campusbasert (geografisk) utgangspunkt, mens administrativ organisering har en mer campusovergripende tilnærming (på tvers av geografi) Rapporten etterlater flere spørsmål enn den gir svar, ift. hvordan den nye organisasjonen er tenkt å fungere, dvs. hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles i den nye organisasjonen Det fremgår ikke av rapporten om det er hentet inn fakta fra andre høgskoler som er fusjonert og hvordan de ev. har løst ny organisering, der det er mulig å sammenligne seg Administrative stillinger har økt langt mindre enn faglige stilinger i forhold til økning i antall studenter over flere år, her ligger det en kontinuerlig effektiviseringsgevinst.

4 1 Fakultet for helse- og sosialfag, Institutt for helsefag Høringsuttalelse fra Institutt for helsefag ved Høgskolen i Telemark. Innledning: Delprosjekt 1, 2 og 3 i Universitets- og fusjonsprosjektets omfatter ulike sider ved de virksomheter en høgskole / et universitet har: undervisning, forskning og administrative oppgaver. For institutt for helsefag er det naturlig å konsentrere høringsuttalelsen mest omkring delprosjekt 1 og 2, men vil også gi uttalelse til delprosjekt 3, da delprosjektene må sees i en sammenheng. Etter vårt syn har ikke helse og sykepleie fått en tilstrekkelig vurdering og plass i rapportene. Hvis HSN skal bli en viktig aktør i regionen og leve opp til visjonen sin om ha en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil, må de politiske signalene om helserelaterte samfunnsutfordringer komme tydeligere frem. I Universitets- og fusjons prosjektet har det vært et gjennomgående mål og ambisjoner knyttet til faglige synergier, tverrfaglighet og fleksibel bruk av kompletterende fagmiljøer på tvers av organisatoriske enheter og studiesteder. For å få kraft i et viktig fagområde som hittil har vært preget av små miljøer, må det synliggjøres bedre at HSN har mot og vilje til å være en nasjonal og internasjonal viktig aktør innenfor forskning og utdanning innen helse. På lang sikt vil effekten av den nye høgskolen / universitetet være styrking av kvalitet og mer robuste fagmiljø. Den faglige kvalitet (både utdanning og forskning) skapes gjerne i hovedsak i institutter og i forskningsgrupper, under nivå 2, som skisseres i delprosjekt 2. På bakgrunn av dette må det legges vekt på faglig sterke institutter, samle faglige ressurser organisatorisk, men ikke nødvendigvis geografisk, fremheve tverrfaglige synergieffekter og på denne måten oppnå mer solide/robuste forskningsgrupper.

5 2 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil: Høringsspørsmål 1: HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? - Helse som et sentralt begrep må komme tydeligere fram i faglig plattform og profil. - På samme måte er profesjonene innenfor helse og omsorg for dårlig beskrevet. - Utfordringer innenfor helsetjenestene med endret sykdomspanorama, flere eldre og endret oppgavefordeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er for lite beskrevet. Dette krever mer og endret kompetanse og er viktig å ha fokus på i en arbeidslivsrettet utdanningsinstitusjon. - Profesjonsutdanningen, eksempelvis sykepleierutdanningen med videreutdanningene må i større grad omtales i faglig profil og plattform for å dekke profesjon og arbeidslivsfeltet. Dette blir for lite beskrevet i en institusjon som vil kalle seg for «Profesjons- og arbeidslivsrettet». - HSN sitt ansvar ift. regionen og de ulike kommuner bør komme tydelig fram. Senter for omsorgsforskning har her en sentral rolle som må ivaretas og videreutvikles. - De tverrfaglige satsningsområdene må tydeliggjøres bedre inn mot doktorgradsprogrammene. Det er dårlig kobling mellom fagområdene og doktorgradsprogrammene, eksempelvis mellom «Personorientert helsearbeid» og «Helse og velferd». - Vi støtter delprosjektets uttalelser under punkt 4.1 om at det må tilrettelegges for en bredere prosess der det innhentes nye og bedre faglig forankrede forslag til tverrfaglige satsningsområder. - Vi mener at punkt 4.3 er for snevert i beskrivelsen. Hvis det skal være et satsningsområde må det tydeliggjøres at velferdsteknologi handler om mer enn tekniske hjelpemidler, og implementere den menneskelige ressurs. - «Simuleringssenteret» på HiT må skrives inn i punkt 4.3 på lik linje med «Vitensenteret helse og teknologi» og «Innovatoriet» på Bakkenteigen.

6 3 Høringsspørsmål 2: Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil fremstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? - Når det gjelder velferdsteknologi skiller ikke HSN seg ut fra andre høgskoler som også har dette som satsning. (Gjøvik, HiB, UiA). Det spesielle med HSN må komme tydeligere fram. - Vi stiller spørsmål til punkt 4.5 og 4.8. Det skiller seg ut ifht de andre tverrfaglige satsningsområdene med at de er mer på tiltaksnivå. - Følgende mangler er identifisert i forslaget: - Vi må bygge videre på viktige elementer ved HS i dag. Blant annet vil HSN ha, sammen med UiA, et senter med nasjonalt mandat, Senter for omsorgsforskning, som har kommunehelsetjenesten som et særlig ansvar. - Under overskriften «Forskning og profil» punkt 3.5, savnes det et prikkpunkt som omhandler forskning på utdanning. Hvis HSN skal videreutvikles som profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon, bør utdanninsgforskning innlemmes. - Teksten speiler ikke et stort område innenfor sykepleierens arbeidsfelt: spesialisthelsetjenesten - Simulering er en satsning, også via Statsbudsjettet. Simulering som pedagogisk metode bør fremheves, både under punkt 3.5, men også under punkt 4.3. Det er spesielt at både Drammen og Bakkenteigen er nevnt, når HiT har en stor satsning på dette området. - Internasjonalisering er et eget satsninsgområdet. Dette er også en attraksjon for studentene og må beskrives i dokumentet. Det nevnes i ulike forskningssammenhenger, men lite i utdanningssammenhenger. Høringsspørsmål 3: Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Slik forslaget står nå gir det lite faglige synergier innenfor helsefagene. Det må arbeides videre med dette. Dette perspektivet (manglende synergi) styrkes også av delprosjekt 2. Det henvises til delprosjekt 2 med tanke på faglige synergier for helse.

7 4 Delprosjekt 2 Faglig organisering: Generelle høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? For institutt for helsefag anbefales det at man går for modell 2a eller 2b. Vi mener at idrettsvitenskap sammen med helse og sosialvitenskap vil være en styrke. Modell 1 er i stor grad en videreføring av dagens fakultet for helse- og sosialfag. En videreføring av denne modellen vil skape liten grad av nytenking og faglige synergier. 2. Hvilke av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Her mener vi at modell 2a/2b har størst forutsetninger for å skape solide fagmiljøer. 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærer utdanningene? Ikke vurdert. 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Se alternativ under. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Vi mener at navnet som er foreslått i modell 2a og 2b er for et nytt fakultet er dekkende. Deler av institutt for helsefag har spilt inn alternativet: «Fakultet for helse-, sosial- og samfunnsfag(/ vitenskap)». Se side 5. Kommentar: - Titlene på instituttene slik de foreligger fra delprosjekt 2 er lite bearbeidet. Institutter som skal tilby samme utdanning er benevnt med ulike titler. Dette er svært uheldig. - Med forankring i at HSN skal være profesjons- og arbeidslivsrettet, mener institutt for helsefag at den store profesjonsutdanningen i sykepleie er for lite synlig. Det er tre store sykepleieutdanninger på tre ulike campus som nå skal finne faglige synergier og

8 5 skape gode utdanninger. Utfra delprosjekt 2 er ikke dette synlig. Hvis vi skal utvikle et solid fagmiljø bør sykepleieutdanningene knyttes sterkere til hverandre slik at samarbeid og videreutvikling blir stimulert. - Vi mener derfor at et institutt for sykepleievitenskap bør være campusovergripende. Gjennom å lage et felles institutt på tvers av tre ulike campus, vil det være mulig å skape gode synergier i det faglige miljøet. - Med et så stort institutt må det være et ledelsesnivå på 4.nivå på de tre campus, Drammen, Bakkenteigen og Porsgrunn. - Et 4. nivå kan også bli aktuelt på andre institutter. På side 6 7 vises to alternativer som innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor en av de tre foreslåtte fakultetsmodellene. På side 8 vises to alternativer under fakultetsnavn som ikke er forankret i delprosjekt 2, men som er innspill fra medarbeidere på institutt for helsefag.

9 6 Fakultet for helse,- sosial og idrettsvitenskap (modell 2a/2b) Alternativ 1: Institutt for sykepleievitenskap: - Bachelor i sykepleie med tre campus - Videreutdanninger og masterutdanninger som bygger på bachelor i sykepleie: Master i jordmor, videreutdanning (master) helsesøster, Master intensiv + operasjon + anestesi, master i avansert sykepleie - PhD personorientert helsearbeid Vil kreve et lederteam da instituttet blir veldig stort. For eksempel instituttleder + en leder på hvert av campusene (nivå 4 av ledelse) På dette instituttet kan man få synergi mellom fag og studiesteder og mulighet til å utvikle et sterkt sykepleiefaglig miljø. Institutt for psykososial helse: - I forslaget ligger ikke bachelorutdanninger inne selv, men forslaget bygger på ulike bachelorutdanninger. Ulike bachelorutdanninger kan tenkes inn. - Videreutdanning i psykisk helsearbeid - Videreutdanning i aldring og eldreomsorg? - Master i klinisk helsearbeid? - Master i psykososial helse: Fordypninger innen barn/unge, eldre, rus, psykisk helsevern, psykiske helsetjenester i kommunene, helsefremming, psykologi, nettverk, familie - Andre: Tverrfaglige og profesjonsoverskridende etter- og videreutdanninger og evt masterprogram - Forskerskole i samarbeid med andre: Community Mental Health Institutt for sosialvitenskap: - Som nåværende på HiT. Skaper ingen nye organisatoriske faglige synergier slik det står nå Institutt for helsefremmende arbeid, friluftsliv og idrettsvitenskap: - Dette instituttet vil være spesielt fra fagmiljøet i Bø (HiT) og HBV. Institutt for synsvitenskap og helseteknologi: - Dette instituttet vil være fra dagens institutt for radiografi og helseteknologi og institutt for optometri og synsvitenskap

10 7 Alternativ 2: Institutt for sykepleievitenskap: - Bachelor i sykepleie med tre campus - Videreutdanninger og masterutdanninger som bygger på bachelor i sykepleie: Master i jordmor, videreutdanning (master) helsesøster, Master intensiv + operasjon + anestesi, master i avansert sykepleie - PhD personorientert helsearbeid Vil kreve et lederteam da instituttet blir veldig stort. For eksempel instituttleder + en leder på hvert av campusene (nivå 4 av ledelse) På dette instituttet kan man få synergi mellom fag og studiesteder og mulighet til å utvikle et sterkt sykepleiefaglig fag- og forskningsmiljø. Institutt for helse- og sosialvitenskap: - Dette instituttet vil være fra dagens institutt for sosialfag (HiT), institutt for radiografi og helseteknologi (HBV) samt fra psykisk helse på institutt for helsefag (HiT) og fra psykisk helse på Institutt for sykepleievitenskap (HBV) Institutt for synsvitenskap: - Som nåværende på HBV. Skaper ingen organisatoriske faglige synergier slik det står nå. Institutt for helsefremmende arbeid, friluftsliv og idrettsvitenskap: - Dette instituttet vil være spesielt fra fagmiljøet i Bø (HiT) og HBV.

11 8 Fakultet for helse,- sosial og samfunnsfag (/vitenskap) - Institutt for helse- og sykepleievitenskap - Institutt for psykososial helse - Institutt for sosial- og samfunnsvitenskap - Andre mulige institutter Fakultet for helse og velferd Institutt for sykepleievitenskap - Bachelor i sykepleie med tre campus - Videreutdanninger og masterutdanninger som bygger på bachelor i sykepleie: Master i jordmor, videreutdanning (master) helsesøster, Master intensiv + operasjon + anestesi, master i avansert sykepleie - PhD personorientert helsearbeid Vil kreve et lederteam da instituttet blir veldig stort. For eksempel instituttleder + en leder på hvert av campusene (nivå 4 av ledelse) På dette instituttet kan man få synergi mellom fag og studiesteder og mulighet til å utvikle et sterkt sykepleiefaglig fag- og forskningsmiljø. Institutt for helsevitenskap - Tverrfaglige mastere og videreutdanninger; master i helsefremmende arbeide, eventuell master i psykososial helse, master i klinisk helsearbeid, videreutdanning i psyskisk helsearbeid og videreutdanning i eldreomsorg. Her kan en få synergi mellom fag og studiesteder. Institutt for synsvitenskap Institutt for sosialvitenskap

12 9 Delprosjekt 3 Administrativ organisering: Høringsspørsmål 1: Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp kostnader) Høringsspørsmål 2: Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Vi mener at det må tydeliggjøres hvilke rolle en prorektor skal ha. Når det gjelder den administrative organiseringen, bør fakultetsorganiseringen være slik at den gir høgskolen/universitetet en hensiktsmessig ledelse. Det må være et mål at administrative ressurser ikke binder opp for stor del av HSN sine ressurser. I tråd med politiske føringer om avbyråkratisering, bør også dette være gjeldende for den nye høgskolen/universitetet. Det betyr at modell II i delprosjekt 2 foretrekkes. Vi regner med at det blir en mer konkret drøfting om hva en «desentralisert fellesadministrasjon» vil innebære og hvilke konsekvenser dette har ifht kjernevirksomheten på de ulike fakultetene. Sluttkommentar: Høringsuttalelsen fra institutt for helsefag er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra medarbeidere på instituttmøte, institutteam og fra tillitsvalgt NSF Mette Ragnhildstveit Sætra Instituttleder

13 Høringssvar fra Institutt for sosialfag Delrapport 1. Faglig plattform og profil. Profilen er å være profesjons- og arbeidslivsorientert. Rapporten skisserer flere spennende muligheter knyttet til tverrfaglige satsningsområder. De bør helt klart videreutvikles. Rapporten synes å fokuserer mer disiplinorentering enn profesjonsorientering når det gjelder faglige satsninger. Savner en klarere innretning mot profesjonsfagene. Viktig at ikke små utdanninger blir usynliggjort. Vanskelig å finne momenter/instetiver for hvordan synergier skal synliggjøres og skape merverdi. Det kan se ut som man i rapporten har vært mer opptatt av å promotore eksisterende/egne fagsynspunkter enn å sprenge kunnskapsbarrierer. Rapporten tar lite «stilling» - den blir vag og utydeligi prioriteringene. Delrapport 2. Faglig organisering Modellstruktur Ser ut som 4- fakultetsmodell er ganske fast, så kommentarene avgenses til problemstillinger innenfor den tenkingen Innenfor de tre forslagene gir Modell 2 gir størst mulighet for videre utvikling av våre to fagområder, fordi vi får et institutt som inneholder et nytt fagområde Benevnelser: Det er gjennomgående brukt «sosialvitenskap». Hvor brukes slik benevnelse innen kjente vitenskapsområder, og hva innebærer benevnelsen? Hva betyr helse, sosial og velferdsteknologi? Benevnelsen kan oppfattes som et fokus på teknologi innen ulike områder, selv om det ikke er brukt bindestrek (helse -, sosial.- og velferdsteknologi). Grammatiske «finesser» som kan bidra til manglende forståelse av innhold Dersom «vitenskap» skal inngå i fakultetsbenevnelsen, er det et poeng å benytte vitenskapsbenevnelser som stemmer med anerkjente vitenskapelige områder. Altså: helse -, samfunns- og idrettsvitenskap Bruk av vitenskapsbegrepet i faktultetsbenevnelsen er ikke gjennomført; jfr Fakultet for Utdanningsvitenskap, humaniora* og estetiske fag. Kanskje benevnelse som Fakultet for idrettsvitenskap, helse og sosialfag kunne vært benyttet, og herunder er ulike institutt benevnt «fagbetegnelser». Det gir rom for Institutt for barnevernsfag og vernepleiefag. Usynliggjøring kan også påvirke rekruttering til fagområdene. Hvordan vil en potensiell søker finne fram til at man kan søke de to utdanningene hos med utgangspunkt i de benevnelsene som nå er foreslått? Faglig identitet Verken barnevernpedagogutdanning/barnevernfag eller vernepleierutdanning/vernepleiefag er nevnt i Sluttrapport delprosjekt 2. Fremmedgjøring og «hemmelige tjenester» skaper verken faglig identitet eller engasjement De to utdanningene representerer svært viktige samfunnsoppdrag for et stort geografisk område og er usynliggjort i dokumenter som skal presentere innholdet i den nye høgskolen/universitetet.

14 Rapporten, er slik vi ser det, et «skissegrunnlag» for struktur som kan utvikles videre. Det krevers at det gis tid i nær framtid til å «designe» en endelig stuktur på nivåene under nivå 2. Det er viktig å tenke både campusovergripende stukturer. Noe vil kunne organiseres innenfor en campus og gis et særlig fokus. Videre er det viktig å diskutere ledelse på nivå 3 og eventuelt 4. Nærhet til ledelse og tydelige linjestrukturer og mandater er av avgjørende betydning for faglig «nyskapning» og ressursutnyttelse. Prosjekt 3: Administrativ organisering. Kritisk til for stor grad av sentralisering. Det kan føre til en «bestiller utfører» modell som er lite gunstig for fakultetene. Den adminstrative støtten bør være godt koordinert ut i de operative enhetene. Adminstrasjon skal støtte fag og tjenesteproduksjon.