STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

Transkript

1 STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert , der avdelingene blir bedt om å komme med en egenvurdering av sterke og svake sider, utviklingspotensiale og hindringer innenfor oppgitte sentrale temaområder Kvalitetsutvikling Begge instituttene arbeider kontinuerlig med kvalitetsutvikling gjennom revisjon av fagplaner, pensum, gjennomgang av vurderingsformer og reglementer, FoUvirksomhet og utvikling av Mastergraden. I den grad ressursene tillater, gjennomføres også kursdeltakelse og annen kvalifisering av personalet. følger opp og implementerer NOKUT sine krav til forskningsbasert undervisning. Gjennom samarbeidsmidler som utløser ulike utviklingsprosjekter prøver vi å øke kvaliteten på utdanningene Etablering av mastergrad og Senter for omsorgsforskning SØR og FOU grupper knyttet til dette er med på styrke kvaliteten på utdanningen på ulike nivå. Sterke og svake sider Vi er blitt tydelige på våre satsningsområder Vi er i ferd med å øke kompetansen Vi har fornøyde studenter Vi har flere parter både nasjonalt, regionalt og lokalt som ønsker å samarbeide med oss Har bygget nettverk til nærliggende regionale høgskoler Har praksisavtaler knyttet til alle kommuner, lokale helseforetak i Telemark og regionalt helseforetak Det er vanskelig å finne tid og rom til kvalitetsutvikling i tillegg til det løpende arbeidet. Økonomi Forutsetninger og hindringer for å øke kvaliteten på den faglige virksomheten. Å holde en høy kvalitet på bachelorutdanningene samtidig som en skal holde fokus på fagutvikling FOU- mastergrad og senter for omsorgsforskning Skape handlingsrom for utviklingsarbeid blant ansatte Vedlikeholde og øke kompetansen blant ansatte både faglig og administrativt Ha god støtte fra høgskolens ledelse i dette arbeidet Økonomi

2 2 Personell Synspunkter på kvalitetsarbeidet ved høgskolen Vanskelig å forankre dette ned til den enkelte lærer Systemene som er laget er ikke laget slik vi mener de bør være for å være hensiktsmessige. En burde kanskje hatt et nedenfra og opp perspektiv på implementering av slike systemer og tillatt mer mangfold. (studentevalueringene) Dimensjonering Tilrekke studenter Det er stor interesse for grunnutdanningene og videreutdanningene som Avdelingen tilbyr. Søkningen er god og vi fyller opp studieplassene. Likevel er det grunn til å merke seg en liten nedgang i den totale søkermassen til bachelor i sjukepleie. Studiene rekrutterer i hovedsak regionalt, dvs. at nær 2/3 av studentene ved bachelorstudiet i sjukepleie rekrutteres fra Telemark, noe mer usikker på sosialfagutdanningene Bachelor i sjukepleie fleksibel er det stor etterspørsel etter. Studiet rekrutterer også stort sett regionalt, men vi merker en etterspørsel også utenfor Telemarks grenser. Videreutdanningene rekrutterer i større grad utenfor Telemark, spesielt gjelder det helsesøsterutdanningen. Vi trekker studenter gjennom faglig nivå, fokusering på flerkulturelt perspektiv, aktivt samarbeid med feltet lokalt og sentral plassering av studiested. Mener vi har en god markedsføring av studietilbudene På en andre siden kan disse elementene virke motsatt: Plassmangel, redusert tid og ressurser til faglig utvikling, manglende kunnskap hos personalet om gjeldende retningslinjer Utviklingen i studenttallet er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet for våre profesjoner spesielt, og profesjonsutdanningenes plass i utdanningssystemet generelt. Dette er forhold som i stor grad ligger utenfor vår påvirkning, men som nok er de største enkeltfaktorene. I tillegg vil kvalitet, fleksibilitet i utdanningstilbud, synlighet gjennom publikasjoner og kjente fjes i fagmiljøet og omdømme være sterke påvirkningsfaktorer for studenttallet. Økende studenttall og stangnasjon Det overordnede her er føringene i arbeidsmarkedet Tilby solide og framtidsrettede bachelorutdanninger i god samhandling med praksisfeltet Tilby studier med tydeligprofil Tilby god og forskningsbasert undervisning Tilby et godt læringsmiljø Føringer i arbeidsmarkedet Dårlig omdømme Dårlig økonomisk handlingsrom som gjør at en kan miste kompetanse lite mulighet til å påta seg oppdrag innen regional utvikling.

3 Studiestedsutvikling Sterke sidene ved studiestedet Porsgrunn er et ideelt studiested med blanding av aktivt kulturtilbud, gode naturmuligheter, billig og variert boligmarked, sentral beliggenhet og korte avstander til sentrale steder i inn- og utland. I tillegg er standarden på campus relativt god, men i ferd med å bli sprengt. Svært god bibliotekstandard. Søknadstallene synes å markere tydelig at søkerne foretrekker Porsgrunn som studiested ved HiT. Dette innebærer at alle aktiviteter knyttet til undervisning, gruppearbeid og studietilknyttede aktiviteter (lærerkontor, studentekspedisjon, bibliotek, kantine, bokhandel, Sitel, SOT-kontorer etc.) bør legges her. Bedre utnyttelse av elektronisk kommunikasjon og direkte støtte til offentlig kommunikasjon, for eksempel aktiv medvirkning for å innføre timestog mellom Porsgrunn og Notodden, vil redusere eller helt fjerne ulemper ved at slike funksjoner ikke ligger i Porsgrunn. Det er kjernevirksomhetens utvikling som må styre arealbruk! Det er sannsynlig at etterspørselen etter desentralisert og deltids studietilbud vil øke, særlig innen profesjonsutdanningene. Avdelingen er alt i gang med dette, og videreutvikler det i årene fremover. Svake sider Trangt om plassen En campus som nærmest er livløs på kveldstid Noe dårlig samarbeid med Porsgrunn kommune vedrørende utvikling av studentbyen Gode studiesteder Et tettere samarbeid mellom kommune, frivillige organisasjoner og høgskolen bør initieres. Det bør brukes ressurser på dette fra høgskolens side. Et studentbypreg vil styrke beboernes identitet med høgskolen (universitetet) noe vi mener vil være med på å styrke samhandlingen lokalt og regionalt. Desentralisert utdanning. HiT bør styrke denne. Avdelingen har dette som tilbud i dag og den gir gode resultater FOU-virksomheten Vi opplever stor interesse for FoU virksomhet i Avdelingen, men samtidig store problemer med å finne tid i den enkeltes arbeidssituasjon til å få gjennomført planlagte og godkjente FoU-aktiviteter. Manglende ressurser i form av tid er hovedårsak til at FoU produksjonen er mindre enn ønskelig. Det er også et klart behov å sørge for tilstrekkelige og gode veiledningsressurser.

4 4 Et aktivt program for å fremme ideer, koplet med reelle avsetninger av tid i den enkeltes arbeidsplan, er forutsetninger for å få øket FoU aktiviteten. Det samme gjelder tilgang til god veiledning. Det er viktig å skape et miljø gjennom stipendiatstillinger som kan virke som en aktiv ressurs i avdelingen. Vi må bli bedre på å bruke den ressurs våre førstekompetente utgjør inn i denne virksomheten. Viktig med satsningsområdene Omsorg 2015 og Barn og unge. Dette er med på å tydeliggjøre profilen Det er Opprettet FOU-grupper som er sentralt og viktig for å øke aktiviteten Vi har styrket det faglige nettverket gjennom å inngå intensjonsavtaler Vi har styrket samarbeidet med UIA gjennom regionalt senter for omsorgsforskning. Det er vilje til å ta fatt på FOU-utfordringer Medarbeidere er opptatt av å anvende FOU i undervisning Medarbeidere har en stor kontaktflate som kan avstedkomme FOU- aktiviteter Har avsatt ressurs til faglig koordinering av FOU-arbeidet på instituttet og i administrasjonen Svake sider Har stort fokus på studiepoengsproduksjon for lite fokus på FOU Ansatte samarbeider lite om FOU-prosjekter Ressursbruk og tidsplanlegging til FOU presses av daglig drift 5.0. Internasjonalisering Kvalitetsreformen har ført til et økende fokus på internasjonalisering ved instituttet. Andel av inn og utreisende studenter øker. Utreisende studenter har perioder på 4-12 uker, innreisende studenter har perioder på uker. Studentgruppen som reiser ut har ofte økonomiske og familiære forpliktelser og prioriterer korte perioder på 4 uker. Kravet på 12 uker er utfordrende for instituttets studentgruppe. Avdelingen har god aktivitet gjennom aktiv deltakelse i nettverk på nordisk og europeisk nivå, samt utvikling av praksisplasser for profesjonsutdanningene i utlandet. Flere lærere har også begynt å delta internasjonalt, gjennom forelesninger og andre oppdrag hos partnerinstitusjoner. Det er en utfordring å forankre og spre internasjonaliseringsarbeidet på flere personer i Avdelingen. Målet er å gjøre internasjonalisering til et naturlig aspekt i hele instituttets virksomhet. Dette innebærer bl.a. øket lærerutveksling, studentutveksling og utvikling av engelskspråklige moduler. Det er nødvendig å sette av tilstrekkelige muligheter i form av tid og midler til utvikling av internasjonalisering. Aktive internasjonale utvalg på institutt-, avdelingsog institusjonsnivå er også viktig. Øremerket andel av fagstilling til internasjonalisering Bred internasjonal kompetanse hos deler av staben Sykepleiefag og funksjon har lang tradisjon som et internasjonalt yrke Våre internasjonalt nettverk, sykepleiefaglig og tverrfaglig, gir store muligheter for videreutvikling av det internasjonale samarbeidet

5 5 Svake sider ressurssituasjonen når det gjelder disponibel tid, gir lite rom for lærerutveksling studentene er voksne, og har forsørgeransvar i tillegg til studiene både studenter og tilsatte står overfor språkbarrierer 6.0. Universitetsutvikling Avdelingen ønsker lokal og regional forankring i sin fagportefølge. Samhandlingen med kommuner, fylke og helseforetak har økt. Avdelingen har: vilje til å søke lokal og regional forankring intensjonsavtaler og faglige nettverk grupper i personalet som er interessert i dette arbeidet Avdelingen ønsker å bygge et faglig nettverk med fokus på utviklingsarbeid og samarbeid om etter- og videreutdanninger. Vi har etablert samarbeidsavtaler med UIA knyttet til videreutdanning i psykisk helsearbeid og drift av Senter for omsorgsforskning- Sør. Det foreligger også intensjonsavtale med Høgskolen i Lillehammer. Avdelingen har mange kontakter til universitetsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Sammen med økning i antallet førstekompetente er dette et godt grunnlag for videre utvikling. Visjonen om å bli universitet er lite forankret i instituttet. Dette henger sammen med flere ting, men hovedårsaken ligger nok i en diskusjon rundt profesjonsutdanningenes fremtid. Det finnes en klar oppfatning av at det er nødvendig med gode og forskningsbaserte profesjonsutdanninger som har et nært samarbeid med praksisfeltet, og dette kan harmonere dårlig med universitetsutvikling. Videre er det vanskelig å se hvordan HiT skal bli et universitet alene ut fra instituttets områder vil nok et samarbeid i en eller annen form med UiA være en mer naturlig løsning. Konsekvensene av å bli universitet i forhold til krav til de ansatte, tildelinger etc. er lite avklarte, og det synes som om erfaringene fra Stavanger og Agder ikke er entydige vedr. dette Handlingsrom Avdelingen har ikke tilstrekkelig handlingsrom til å utvikle seg slik en ønsker. Dette går i første rekke på mangelen på ressurser for å kunne sette av tid til FoU arbeid blant de ansatte. Bemanningen er ikke større enn den må være for å kunne utføre planlagt undervisning, veiledning, sensurarbeid og forberedelse.

6 Tre viktige meldinger til strategigruppa: 1. HiT sin kjernevirksomhet utvikling og gjennomføring av utdanningsforløp på bakgrunn av relevant og oppdatert forskning må være styrende for prioritering av ressursfordeling i virksomheten. Dette innbærer med nødvendighet at utdanningsavdelingenes andel av HiT sin budsjett må økes kraftig. 2. HiT har mange styrker innen sine fagfelter, og blir også brukt som kompetansesenter på nasjonalt nivå innen disse. Det må legges til rette for at det er reell mulighet for å gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid for høgskolens ansatte. 3. HiT bør legge vekt på sine styrker i et fokusert utviklingsarbeid med tanke på å skape gode allianser med ett eller flere universitet i stedet for selv å arbeide for å bli universitet alene. Vårt utviklingsarbeid bør være rettet både mot norske og utenlandske partnere. Per Gunnar Disch Administrasjonssjef