INNSPILL TIL UITS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN , UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Transkript

1 Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2009/7056 ESK004/ Dato: INNSPILL TIL UITS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN , UTDANNINGSVIRKSOMHETEN 4.1 Mål 1: UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsliv Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål: På Helsefak utdannes kandidater innenfor mange profesjoner som i utgangspunktet er attraktive på arbeidsmarkedet. Flere studieprogram utformes i nær sammenheng med ulike nivåer i helsetjenesten Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: Medisinerstudiet revideres i løpet av kommende år. Et nært samarbeid med praksisfeltet er sentralt her, spesielt med UNN. Utvikling av nye mastere innenfor profesjonsutdanninger på bachelornivå, basert på fremtidige behov og samarbeid med praksisfeltet, og som sikrer ressursutnyttelse på fakultetet. Utvikle nye studieprogram i medisinsk biologi for å øke rekrutteringen til helsevitenskapelig forskning Ressurser og avhengighet: HOD og KUD må ha en omforent forståelse av at utdanning innenfor helsetjenesten er en sektorovergripende oppgave. 4.2 Mål 2: Universitetet skal i samarbeid med praksisfeltet ha en nyskapende tilnærming til praksis i utdanningene Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål: På Helsefak vil Samhandlingsreformen kreve og bidra til nytenkning når det gjelder å etablere arenaer for å utvikle samhandlingskompetanse Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: Skape praksisplasser på nye arenaer i primærhelsetjenesten, eks. sykehjem der flere profesjonsutdanninger får praksis samtidig og må engasjere seg i fellesskap for å gi best mulig helsetilbud til den enkelte. DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSØ, tlf , e-post postmottak@fagmed.uit.no, leder Seksjon for utdanningstjenester Elin Skog, tlf , faks , e-post elin.skog@uit.no

2 Få bedre samlet oversikt over gjennomføringen av praksis i de ulike utdanningene og deretter dra nytte av studieprogram som har vært nyskapende og vellykkede mht. praksis, eks. klinisk odontologi. Styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt ved hjelp av IKT Ressurser og avhengighet: Faglig og pedagogisk kompetanse blant profesjonsutøverne i helsetjenesten og kompetanse hos kandidatene som utdannes er avhengig av hverandre. Utdanning av helsepersonell må inngå som en del av primærhelsetjenestens oppgaver og UiT må spille inn hvor viktig det er at særlig kommunene nå tilføres nødvendige ressurser i form av undervisningstilskudd. Det gode samarbeidet med helseforetakene om utdanning av kandidater må fortsette å utvikles videre. Det må utvikles gode og langsiktige avtaler med praksisstedene. 4.3 Mål 3: UiT skal være nasjonalt ledende innen fleksible utdanninger Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål: Institutt for Helse- og omsorgsfag har over mange år utviklet vellykkede desentraliserte utdanninger, først og fremst innenfor sykepleie og etter hvert også fysioterapi. Disse er ikke fleksible i den forstand at studentene kan følge sitt eget tempo. Vi ser det som hensiktsmessig å utvikle studier som fortsatt skal følge en fast progresjon, men der studenten blir mindre avhengig av studiested Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: Godt utbygget IKT-tjeneste med solide støttefunksjoner innenfor videokonferanse og skreddersydde IKT-løsninger tilpasset det enkelte studieprogram. Finne og etablere samarbeid med universitet, fortrinnsvis på Nordkalotten, som er kommet langt mht. fleksible utdanninger, eks. Umeå. Skape arenaer for erfaringsutveksling på Universitetet mht. fleksible utdanninger Ressurser og avhengighet: Betydelig styrking av IT-avdelingen og U-Vett vil være nødvendig. Og utdanningsprogrammene må ha faste kontaktpersoner for service og støtte. Her vises det til høringen fakultetet nylig har avgitt til universitetsdirektøren om U-Vett. Fakultetet mener det er viktig at: o U-vett bidrar med støtte til fagmiljøene for å oppfylle Universitetets intensjon om å bli nasjonalt ledende og nyskapende på området fleksible og desentraliserte studietilbud. o U-vett blir tydelig på hva slags tilbud de kan gi og hvilken kompetanse de faktisk har som kan styrke pedagogisk utvikling av studietilbudene ved fakultetet. o U-vett har forskningskompetanse innenfor IKT og fleksible studietilbud som fagmiljøene ved fakultetet kan knytte seg opp mot. 2

3 4.4 Mål 4: Gradsprogrammene ved UiT skal være internasjonalt orienterte og gi rom for kvalitetssikrede utvekslingsopphold. Minst 15 % av studentene ved UiT skal være utenlandske studenter. Økningen skal skje dels gjennom en dobling av antallet selvfinansierte studenter på gradsprogram, dels ved økning av antallet utvekslingsstudenter og dels ved økt rekruttering av utenlandske statsborgere bofast i Norge Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål: Handlingsmål for internasjonalisering av utdanning må sees i sammenheng med tilsvarende handlingsmål for forskning Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: UiT bør vurdere å styrke rektoratet for å få økt fokus på internasjonalisering, ved å opprette stilling for prorektor internasjonalisering. Det må utarbeides informative og tiltalende nettsider for engelsktalende studenter som ønsker å søke til UiT og for sider for studenter som ønsker å reise ut. Større internasjonale forskningssamarbeid med en viss varighet bør forpliktes til å bidra til studentutveksling mellom partene. Det bør utvikles tverrfakultære moduler som er attraktive for innreisende utveklingsstudenter Utfordringer og avgrensninger: Arbeid med internasjonalisering av studietilbudene har til nå hatt for lav prioritering og fokus. Det har vært stor utskifting av administrativt personell både på enkelte fakultet og ved internasjonalt kontor. I de studier der praksis er en del av utdanningen, har stor pågang fra utenlandske studenter som ønsker praksis i Norge. I praksisstudier møter man større utfordringer med internasjonalisering, da dette ikke er UiTs egen virksomhet. Dette igjen krever gode avtaler med praksisfeltet for å få til tospråklig fullverdig praksisundervisning og det vil ikke alltid være mulig Ressurser og avhengighet: Internasjonalt kontor i UTA må styrkes vesentlig. Dette må oppleves som en ressurs for fakultetene som i dag har en lang veg å gå før målet er nådd. UiT bør ha en profil som selges til utenlandske studenter. Internasjonalisering av egne studietilbud og opprettelse av utvekslingsavtaler er et arbeid som fordrer sterk fokus fra faglig ledelse i alle ledd ved UiT. 4.5 Mål 5: UiT skal øke samsvaret mellom studentenes planlagte studieløp og faktiske studietid og redusere det faktiske frafallet fra alle typer utdanninger Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål: Forsterkede rettigheter mht til tilrettelegging vil i økende grad utfordre den normerte studietiden. Målet er da at studenter skal gjennomføre sitt planlagte studieløp hvor evt. tilrettelegging er tatt hensyn til av studiestedet. Helsefak har lite frafall og god gjennomføringstid på våre profesjonsstudier. For andre studier, for eksempel biologi, kan 3

4 forholdene bedres. Vi vil utvikle pedagogisk bedre undervisning for derigjennom å engasjere og motivere studentene vil gjennomføring Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: Kompetanseoppbygging internt på UiT blant de ansatte mht. pedagogisk virksomhet. Utdanningskonferanse kan være et tiltak som vil bidra til å heve statusen på Universitetets utdanningsvirksomhet. Utvikle nye studieplaner i program med løs sturktur (for eksempel biologi). Gi bedre veiledning og oppfølging av studenter. Styrket studieinformasjon for rekrutteringsarbeid som innebærer forventningsavklaring for studentene før de starter. Skrive om studieplanene i tråd med EUs kvalifikasjonsrammeverk slik at det i større grad fremgår hva en ferdig kandidat skal kunne. Opptaksprosessen for lokalt opptak bør om mulig gjøres raskere for å øke andelen studenter som velger å takke ja til studieplass Utfordringer og avgrensninger: Utvikling av god undervisning er ikke meritterende for den enkelte ansatte ved UiT i dag. Det er først gjennom studiepoengproduksjon at instituttene godskrives med studiepoengmidler Ressurser og avhengighet: Utvikle meritteringssystem for de som leder større utviklingsarbeid i utdanningene og for utvikling av fagrettede lærerverktøy og lærermidler. Styrke program for utvikling av 1. lektorkompetanse og dosentkompetanse 4.6 Mål 6: UiT skal øke rekrutteringen av eksterne videreutdanningsstudenter Tolkning av målet og sammenheng med virksomhetsmål: Vi tolker eksterne i denne sammenhengen, som studenter som har sin grunnutdanning fra andre læresteder enn UiT. På Helsefak har vi mange videreutdanninger, særlig innenfor sykepleie. Disse har overveiende hatt god søkning. Behovet for kliniske videreutdanninger er fortsatt stort, samtidig som det er økende etterspørsel etter masterutdanninger Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: Utvikling av gode hjemmesider for Universitetet generelt og for fakultetet spesielt er viktig i rekrutteringsøyemed. Utvikle fysisk læringsmiljø som er tilpasset deltidsstudenter både på masterstudier og videreutdanningsstudenter. Dette må skje i samarbeid med regionale studiesentra i landsdelen Utfordringer og avgrensninger: I arbeidet med å utvikle nye mastertilbud innen helsefag må man balansere ressursbruken og inntakskvotene mellom tilbudet i videreutdanning og master innen samme fag. 4

5 4.7 Mål 7: UiT skal tilby studier på et nivå og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og europeiske standarder Tolkning av mål og sammenheng med virksomhetsmål: Det er solid og relevant faglig kompetanse blant de ansatte, og på fakultetet er man godt i gang med å organisere virksomheten i forskningsgrupper. Faglig ledelse av studieprogrammene og pedagogisk kompetanseutvikling trenger økt fokus og det blir viktig å stimulere til bedre ressursutnyttelse av undervisningskrefter på tvers Konkrete handlinger som skal føre til måloppnåelse: Utnytte undervisningskompetanse på tvers av institutt og fakultet. Implementering av nytt kvalitetssikringssystem må følges tett opp mht faglig ledelse Utfordringer og avgrensninger: Det at standardene ikke er helt entydig eller tolkningen av dem kan være flere, kompliserer fagmiljøenes arbeid Ressurser og avhengighet: All faglig programledelse må ha et bevist forhold til kvalitetssiringssystemet og tilhørende forskrifter. Det er nødvendig med en oversikt over hvilke lærerkrefter vi faktisk har og hva slags kompetanse som er på det unge Helsefak og på andre fakulteter det er naturlig å samarbeide med. Det må utvikles et felles system for beregning av undervisningsbelastning. I dag brukes hhv intern fakturering i ettertid og arbeidsplaner i forkant, som to redskaper som står mot hverandre og gjør undervisning på tvers svært vanskelig. Vennlig hilsen Marianne Aars Prodekan utdanning Elin Skog leder Seksjon for utdanningstjenester 5