MØTEINNKALLING - FELLESSTYRET

Transkript

1 MØTEINNKALLING - FELLESSTYRET MØTEINNKALLING Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge Dato: kl. 10:00 Sted: Campus Kongsberg Arkivsak: 15/02785 Arkivkode: 012 Mulige forfall meldes snarest til Anita Dale Anita.dale@hit.no, tlf SAKSKART Side Vedtakssaker 16/15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden til styremøtet Godkjenning av møtebok fra møtet Universitets- og fusjonsprosjektet Faglig plattform og profil Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge - Faglig organisering Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge - administrativ organisering 5 20/15 15/ Styrings- og delegasjonsreglement for HSN 21/15 15/ Budsjett 2016 for Høgskolen i Sørøst-Norge 22/15 15/ Midlertidig beredskapsplan ved Høgskolen i Sørøst-Norge 23/15 15/ Fellesstyrets delegering og oppnevning av tilsettingsorgan ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

2 FRA STYREMØTET FOR 24/15 15/ /15 15/ Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge 26/15 15/ Møteplan 2016 for Styret for Høgskolen i Sørøst-Norge Orienteringssaker 3/15 15/ /15 15/ /15 15/ Universitets- og fusjonsprosjektet; Prosjektorganisasjon i 2016 Presentasjon av høgskolens campuser og planer for campusutvikling Integrasjon mellom HSN og forskningsinstituttet Tel-Tek 2 Meldingssaker 5/15 15/ Meldingssaker - Brev fra Kunnskapsdepartementet; Endringar i bestemmelsen om økonomistyring i staten Rune Nilsen styreleder Møteinnkalling 2

3 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge GODKJENNING AV MØTEINNKALLING OG DAGSORDEN TIL STYREMØTET GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling og dagsorden til styremøtet Styret godkjenner møtebok fra møtet av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

4 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Mette Kammen Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge UNIVERSITETS- OG FUSJONSPROSJEKTET FAGLIG PLATTFORM OG PROFIL Forslag til vedtak: Diskusjonen i styret om visjon, faglig profil, faglig plattform og tverrfaglige satsingsområder tas til etterretning. Det tas sikte på å legge frem en styresak om strategiprosessen før sommeren Diskusjonen i styret, sluttrapport fra delprosjekt 1, rapport fra forprosjekt om tverrfaglige satsingsområder og innspill i høring og fusjonsmøter med studenter og ansatte tas med videre som grunnlag for strategiprosessen for HSN/USN. Saksopplysning Mandatet til delprosjekt 1 var å foreslå en faglig plattform, profil og prioriteringer for den nye institusjonen innenfor rammene av det overordnede samfunnsoppdraget og vedtatt tentativ faglig profil og visjon. Ifølge mandatet skal profilen legge rammer for å beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: Utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke den nye institusjonens identitet og viktigeste kjennetegn. Sentrale føringer for arbeidet er 1) styresakene vedrørende fusjon og tentativ overordnet profil og visjon, 2) kgl. resolusjon om sammenslåing av HBV og HiT, og 3) overordnet mandat for fusjons- og universitetsprosjektet. I kongelig resolusjon er det lagt til grunn at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon og 1 av 12 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

5 med en sterk identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. I sluttrapporten fra delprosjekt 1 gis det forslag til visjon, overordnet profil, beskrivelse av fagområder, forslag til tverrfaglige satsingsområder, og mål og prioriteringer i den nye institusjonen HSN. Nedenfor presenteres forslagene fra delprosjektet. Forslag til visjon for HSN I mandatet står det at prosjektgruppa skal «Foreslå faglige visjoner, mål og prioriteringer for den nye institusjonen i et 5-10 års perspektiv». I sluttrapporten valgte prosjektgruppa å presentere et forslag til visjon og profil, deretter presentere fagområder og tverrfaglige satsingsområder i ny institusjon, for å avslutte med forslag til mål og prioriteringer som skal bidra til at HSN kan bygge opp under og utvikle de foreslåtte utdannings- og forskningsområdene i ny institusjon. Delprosjekt 1 har foreslåtte følgende visjon for HSN: «Vi lærer og forsker sammen! Stimulerer til nyskapende utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet Utvikler nysgjerrighet, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet Fremmer et bærekraftig, verdiskapende og velferdsorientert samfunns- og arbeidsliv Utdanner fremtidens profesjonsutøvere i nært samarbeid med praksisfeltet» I prosjektgruppas arbeid med visjon, veide man to forslag opp mot hverandre. Det ene forslaget var av mer «konvensjonell karakter» med en prosatekst som beskrev Høgskolen i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt. Men prosjektgruppa valgte å gå for en mer slagordpreget visjon, som var foreslått av studentene som deltok i prosjektgruppa. Opprinnelig var forslaget «Tett på - Vi lærer og forsker sammen», mens det endelige forslaget ble «Vi lærer og forsker sammen» supplert med fire punkter som beskriver hvordan vi skal lære og forske sammen. Forslag til profil Prosjektgruppa har tatt utgangspunktet i mandatet som vektlegger at den nye institusjonens profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Nedenfor følger forslaget til beskrivelse av høgskolens profil, en fortelling om hva slags institusjon HSN er: «HSN har profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger. Gjennom nærhet til praksis og i kombinasjon mellom disiplin- og profesjonskunnskap, arbeider vi kontinuerlig for å utvikle attraktive forskningsbaserte utdanninger for framtida. På denne måten sikrer vi nyskapende samarbeid på tvers av studiestedene. 2 av 12

6 Høgskolen i Sørøst-Norge er regionalt forankret gjennom en flercampusmodell med åtte studiesteder. Forsknings- og utdanningsvirksomheten ved HSN kjennetegnes av tett samspill med samfunns- og næringsliv gjennom nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige forsknings- og læringsmiljøer. Kvalitet preger alle deler av institusjonen. Studentenes aktive deltakelse er viktig både med tanke på studiestedenes faglige nivå, deres særpreg og det sosiale miljøet. Derfor legger vi til rette for et tett faglig samspill mellom studentene og de ansatte, hvor bruk av digitale verktøy har en sentral plass. Studentene spiller også en sentral rolle i høgskolens arbeid med kvalitet, entreprenørskap, samfunnsansvar, miljø og bærekraft. Gjennom bruk av digitale verktøy tilrettelegger HSN for livslang læring ved hjelp av fleksible studier som kan kombineres med arbeid og hvor praksis utnyttes som læringsarena der det er relevant. For å oppnå dette satser HSN målrettet på å utvikle god pedagogisk og digital kompetanse hos ansatte. HSN er en ambisiøs utdannings- og forskningsinstitusjon som søker samarbeid med utvalgte fag- og forskningsmiljøer på toppnivå. Anvendt forsknings- og utviklingsarbeid tar utgangs-punkt i dialog med offentlig sektor og næringsliv både på nye og etablerte arenaer. Utvikling og gjennomføring av nytenkende, samfunnsnyttige og solide forskningsprosjekter forutsetter både internt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Høgskolens faglige hovedområder er forskningsbaserte studieprogrammer innenfor følgende fagområder, nevnt i alfabetisk rekkefølge: Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk-estetiske fag Økonomi, ledelse og politikk» Forslag til fagområder I mandatet står det at prosjektgruppa skal «Beskrive grunnleggende utdannings- og forskningsområder i den nye institusjonen». Prosjektgruppa tolket dette som at de skulle beskrive sentrale fagområder ved HSN. Begrepet fagområde blir ofte brukt for å operasjonalisere en utdanningsinstitusjons faglige plattform. I sluttrapporten problematiseres definisjonen av et fagområdet, og det vises til at begrepet brukes på mange ulike måter og tolkes relativt fritt. 3 av 12

7 I presentasjonen av fagområder valgte prosjektgruppa å innlede med en presentasjon av de 7 doktorgradene ved HSN. Doktorgradene er godt forankret i høgskolens utdanningsprogrammer og forskningsmiljøer og representerer faglige spisser som gir HSN en faglig profil. De syv doktorgradene er: Pedagogiske ressurser og lærerprosesser, Kulturstudier, Økologi, Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Personorientert helsearbeid, Marketing Management og Anvendte mikro- og nanosystemer. Underveis i arbeidet med å definere grunnleggende utdannings- og forskningsområder i den nye institusjonen endret prosjektgruppa forståelse av hva som skulle definere et fagområdet, fra en bred til en smalere og mer spisset fremstilling av fagområdene i HSN. Tilbakemeldingene fra styringsgruppen på statusrapporten som ble levert 1. oktober gav tydelige føringer for å spisse fremstillingen av fagområdene. Prosjektgruppa valgte derfor å presentere hele ti fagområder i sluttrapporten. Til grunn for beskrivelsen av de ti fagområdene lå en analyse av samfunnsbehov, kobling til forskning og beskrivelse av mulighetene for å ta en nasjonal og internasjonal posisjon innenfor fagfeltet. I prosjektarbeidet ble det utformet en tresiders beskrivelse av hvert fagområde. I sluttrapporten ble det lagt vekt på å lage en forkortet og allment tilgjengelig presentasjon av hvert fagområde. De 10 fagområdene som er presentert i sluttrapporten er: Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk-estetiske fag Økonomi, ledelse og politikk Se sluttrapport for en nærmere beskrivelse av fagområdene. Her presiseres det også at forslagene til fagområder ikke gir en uttømmende liste over fagområder ved HSN. Flere fagområder er lagt inn under store grove kategorier, og prosjektgruppa ser at en del fagområder ikke har fått den oppmerksomhet de fortjener. Forslag til tverrfaglige satsingsområder I mandatet står det at prosjektgruppa skulle foreslå tverrfaglige tematiske satsingsområder innenfor forskning, utdanning og innovasjon, basert på forprosjektet «Mulige tverrfaglige satsingsområder i en fusjonert institusjon». I forprosjektet, som var bestilt av rektorene, utarbeidet de fire pro- og viserektorene ved HBV/HiT forslag til seks tverrfaglige satsingsområder som skulle danne utgangs- 4 av 12

8 punkt for tett samspill med regionalt samfunns- og arbeidsliv. Satsingsområdene skulle styrke den nye institusjonen som den foretrukne samarbeidspartner i regionen innenfor kompetanseheving, FoU og innovasjon. Satsingsområdene skulle også bidra til å fremme internasjonalt konkurransedyktig forskning. I mandatet til forprosjektet presiseres det at satsingsområdene skal styrke forskning, utvikling og innovasjon som støtter opp under utdanningsløpene. Sentralt i denne sammenheng vil være forskning i tilknytning til doktorgradene. I sluttrapporten fra forprosjektet ble det presentert seks forslag til tverrfaglige satsingsområder: 1) Helse- og velferdsteknologi, 2) Velferdsstat, menneskerettigheter og sosial innovasjon,3) Realfag i profesjonsutdanningen, 4) Kulturarv og reiseliv, 5) Bærekraftig utvikling og 6) Helsefremmende arbeid. Ut fra en vurdering av forslagene til tverrfaglige satsingsområder var konklusjonen at satsingsområdet kalt «Kulturarv og reiseliv» var det forslaget som var mest gjennomarbeidet og som var mulig å realisere som et satsingsområdet i et fire års perspektiv. Prosjektgruppa hadde svært kort tid til å kvalitetssikre og vurdere forslagene fra forprosjektet. Prosjektgruppa fikk også tilbakemeldinger fra organisasjonen om at flere faggrupper opplevde seg stemoderlig behandlet i forslagene til tverrfaglige satsingsområder. Prosjektgruppa valgte derfor å presentere de til sammen sju forslagene uten en vurdering (det syvende forslaget «Syn, motorikk og læring» ble utarbeidet av medlemmer i prosjektgruppa). Nedenfor følger navnene på de sju forslagene til tverrfaglige satsingsområdene, som omtales nærmere i sluttrapporten: Helse- og velferdsteknologi Velferdsstat, menneskerettigheter og sosial innovasjon Realfag i profesjonsutdanningene Kulturarv og reiseliv Bærekraftig utvikling Helsefremmende arbeid Syn, motorikk og læring Prosjektgruppas mener at det er gode muligheter for å bringe fram mange lovende forslag til tverrfaglige satsinger i ny institusjon, og anbefaler at ledelsen utformer en åpen invitasjon til hele organisasjonen om å bringe inn godt begrunnede forslag til nye fremtidige tverrfaglige satsinger. Her støtter prosjektgruppa seg til anbefalingen fra forprosjektet om å gjennomføre en «systematisk og ledet prosess med klare bestillinger til miljøene» blant annet når det gjelder hvilke samfunnsutfordringer satsingene retter seg inn mot, utforming av problemstillinger, dokumentasjon av kompetanse og beskrivelse av eksterne samarbeidspartnere og nettverk. Forslag til mål og prioriteringer I mandatet står det at prosjektgruppa også skal foreslå mål og prioriteringer for den nye institusjonen i et 5-10 års perspektiv. Prosjektgruppa valgte å organisere sine forslag til målsettinger i tråd med ny målstruktur i sektoren, slik at HSN i neste omgang har en egnet struktur for å trekke dette arbeidet videre inn i andre prosesser i sektoren. 5 av 12

9 I forslaget til prioriteringer har prosjektgruppa tatt utgangspunkt i HSNs ambisjon om å bli akkreditert som universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet hovedprofil. I tillegg står samfunnsoppdraget slik dette fortolkes i ulike grunnlagsdokumenter helt sentralt. Under hvert av de fire hovedmålene er det foreslått en del overordnede prioriteringer for å nå målene. Prosjektgruppa presiserer at de ikke har sett det som sin oppgave å operasjonalisere prioriteringene videre i konkrete forslag til tiltak. Forslagene til mål og prioriteringer er som følger: 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning «For å møte utfordringane samfunnet står overfor må norsk høgre utdanning og forsking ha høg kvalitet. Studentane må få god undervisning uansett kva studiestad dei har valt. Arbeidsgivarar må vere trygge på at kandidatane er godt kvalifiserte, og samfunnet må kunne stole på at forskinga blir utført i solide fagmiljø med høg kompetanse.» (sitatene er hentet fra Kunnskapsdepartementets «Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar». For å oppnå dette målet vil HSN prioritere følgende: Tilby gjennomgående forskningsbaserte utdanningsløp av høy kvalitet fra bachelor til ph.d. innenfor høgskolens fagområder Etablere en 5-årig lærerutdanning i alle skolefag og være blant de nasjonalt ledende i lærerutdanning m.h.t. utdannings- og forskningskvalitet Forsterke samarbeidet med samfunns- og næringsliv for å styrke relevansen av utdanningen og forskningsaktiviteten Forsterke tverrfaglig samarbeid mellom institutter og fakulteter Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk Øke kvalitet og kvantitet av forskningsproduksjon og publiseringer Øke andel førstestillingskompetanse, samt andel professor- og dosentstillinger Øke antall stipendiatstillinger, både KD finansierte og med eksterne finansieringskilder 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling «Noreg har eit kunnskapsintensivt arbeidsliv med behov for oppdatert kunnskap og kompetanse. Skal universitet og høgskular fylle denne rolla, må dei ha eit utstrakt samarbeid med samfunns- og næringsliv. Noreg treng forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidatar som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentleg og privat sektor.» For å oppnå dette målet vil HSN prioritere følgende: Være regionens førstevalg som samarbeidspartner for samfunns- og næringsliv og som leverandør av forskningsbasert kunnskap Integrere innovasjon og entreprenørskap i alle utdanningsløpene Stimulere og bidra i samfunnsdebatten med formidling av kunnskap, innovasjon og kritiske perspektiver. 6 av 12

10 Øke tilfanget av forretningsideer og patenter fra ansatte og studenter og tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer. Øke omfanget av bidrags- og oppdragsinntekter 3. God tilgang til utdanning «Utdanningstilbodet skal legge til rette for god tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle delar av landet. Tilgang inneber ikkje berre geografisk nærleik, men også at studietilbodet er tilpassa ulike typar studentar og gjer det mogleg med livslang læring.» For å oppnå dette målet vil HSN prioritere følgende: Tilby fleksible utdanninger som skaper selvstendige og omstillingsdyktige samfunnsborgere og yrkesutøvere Være av de beste på e-læring Fremme og sikre internasjonal rekruttering og mobilitet av studenter og fagansatte Øke utdanningskapasiteten i regionen med nye studieplasser i tråd med befolkningsveksten og studietilbøyelighet Være en attraktiv institusjon med minimum to primærsøkere pr. studieplass Utvikle høyt anerkjente læringsmiljøer med nærhet til og god oppfølging av studentene. Være en attraktiv institusjon med sterkt studentengasjement både i og utenfor studierelaterte aktiviteter. 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem «Det vil framleis vere behov for samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon i universitets- og høgskolesektoren etter at strukturreforma er gjennomført. Institusjonane må halde fram med å sjå korleis dei saman kan løyse utfordringar i sektoren. Institusjonar som har grunnlag for det, er forventa å dyrke fram utdanningsog forskingsmiljø som kan hevde seg heilt i verdstoppen.» For å oppnå dette målet vil HSN prioritere følgende: Utvikle en fleksibel organisasjon der fag og administrasjon arbeider sammen for å ivareta det samlede samfunnsoppdraget Samarbeide og skape handlingsrom på tvers, internt og eksternt, for å utvikle fagog forskningsmiljøer som hevder seg nasjonalt og internasjonalt Være en demokratisk og ettertraktet arbeidsplass for studenter og ansatte og bidra til mangfold og likestilling i arbeidsliv og egen institusjon Tilrettelegge for en sikker administrativ og serviceorientert drift for å utnytte samfunnets ressurser effektivt og for at alle brukere skal tilbys kvalitativt gode administrative tjenester 7 av 12

11 Føre en personalpolitikk som bidrar til gode arbeids- og læringsmiljøer, med vekt på utvikling av medarbeidere og tilrettelegging for medbestemmelse.. Prosjektgruppa presiserer i sluttrapporten at de fikk liten tid til å jobbe med forslaget til mål og prioriteringer, og anser forslaget først og fremst som innspill til det videre arbeid med strategiplanen for HSN. Prosjektgruppas oppsummering og konklusjon Prosjektgruppa konkluderer med at HSN har en faglig plattform som gir store muligheter for samarbeid på tvers av etablerte studieprogram og institutter. De fleste av de fagområdene HSN tilbyr er bygd opp av fag og tema som direkte og indirekte har relevans i en femårig lærerutdanning. HSN har betydelig kompetanse innenfor skolefagene matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, pedagogikk, naturfag og praktisk-estetiske fag. Disse og mange andre fag er byggeklosser i tverrfaglige fagområder i dag, og spørsmålet er om disse også kan brukes som ressurser i en framtidig lærerutdanning. Dette har ikke prosjektgruppa diskutert. Det gjenstår et betydelig arbeid når det gjelder prioriteringsdiskusjonen. Hvilke fagområder bør gis drakraft i HSN? Hvor mange doktorgradsprogrammer kan HSN bære? Er det kompetanseområder utenfor kjernen i doktorgradsprogrammene som gjennom fusjonen er blitt så sterke at de kan gi HSN en nasjonal posisjon? Hvor mange faglige satsinger har HSN økonomi til å bære? HSN har svært mange fagområder som både leverer studieprogrammer og forskningsarbeid. Spørsmålet er om det også finnes muligheter for flerbruk av studietilbud, som i neste omgang kan frigjøre ressurser som kan kanaliseres til en sterkere forskningsinnsats innenfor prioriterte forskningsområder. Slike prioriteringsdiskusjoner mener prosjektgruppa er nødvendig, og anbefaler at HSN må øremerke ressurser til strategiske satsinger som kan styrke institusjonens posisjon innenfor utvalgte satsinger. En inngående undersøkelse av kompetanse- og forskningsinteresser er nødvendig for å gi et mer fullstendig bilde av samarbeidsmulighetene. Oppsummering av høringssvar, innspill fra fusjonsfrokost-/kaffe med studenter og ansatte og styringsgruppas signaler Oppsummering av høringssvar I invitasjonen til høring på faglig plattform og profil og faglig og administrativ organisering for ansatte og studenter, var det følgende høringsspørsmål til delprosjekt 1: 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? 8 av 12

12 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? Det ble forøvrig orientert om at det tas sikte på å arbeide videre med visjon og tverrfaglige satsingsområder i 2016, og at det ville bli lagt opp til en bred og inkluderende prosess i HSN om dette. Alle fakultetene ved HBV og HiT har gitt høringssvar basert på innspill fra institutter og administrasjon. Ved HBV har alle administrative enheter gitt egne høringssvar. Ved HiT har Fellesadministrasjonen koordinert og oppsummert høringssvarene fra de administrative enhetene. Fra tjenestemannsorganisasjonene har Tekna og NITO ved HBV gitt felles høringssvar og Forskerforbundet ved HBV har gitt høringssvar. Ved HiT har Forskerforbundet, Sykepleierforbundet, NTL, Tekna og Utdanningsforbundet gitt høringssvar. Dessuten har Studentorganisasjonen i Telemark gitt høringssvar. Nedenfor følger en oppsummering av innspillene til høringsspørsmålene: Høringsspørsmål: «HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon?» De fleste høringsuttalelsene gir uttrykk for at HSNs særpreg som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon ikke kommer tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil. Likevel vurderes forslaget som et godt grunnlag for videre utarbeidelse av faglig plattform og profil. En klar definisjon av hva det vil si å være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon etterlyses. Flere gir uttrykk for at profesjonsutdanningene har blitt helt usynlige og at beskrivelsen av den regionale forankringen er lite konkretisert. F.eks. nevnes det i flere høringsuttalelser at «sykepleierutdanningen», «radiografutdanning» og «optikerutdanning» er lite synlige i omtalen. I beskrivelsen av regional forankring etterlyses en beskrivelse av samarbeidet med praksisfeltet og koblingen mot arbeids- og næringsliv på alle utdanningsnivå. Studentorganisasjonen i Telemark mener at sosialt entreprenørskap bør komme tydeligere frem i den nye institusjonens faglige profil. Det har kommet mange konkrete forslag til justeringer i omtalen av den faglige plattformen og profilen, som bør vurderes i det videre arbeidet. Et hovedinntrykk fra tilbakemeldingene på de ti foreslåtte fagområdene er at de er for bredt formulert og preget av at «alle» skal med. Samtidig er det flere fagmiljøer som etterlyser omtale av sine fagområder, som f.eks. «realfag», «menneskerettigheter, mangfold og flerkulturalitet», «språkfag» og «juss». Flere etterlyser en mer presis definisjon og avgrensning av hva som skal omtales som et fagområde, og en spissing og prioritering av hvilke fagområder som internasjonalt relevant. 9 av 12

13 Det foreligger forslag om enten å slå sammen fagområder, ta utgangspunkt i eksisterende ph.d.-er og omtale MA- og BA-utdanningene inn under disse, eller konsentrere beskrivelsen rundt omtalen av profesjonsutdanningene. Forslagene til omtale av profesjonsutdanningene varierer m.h.t. hva som de definerer som profesjonsutdanninger. I innspillet fra Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap omtales «de fire profesjonsretningene» (lærer, helse, ingeniør og økonomiog ledelsesutdanning). Hos Tekmar omtales de fire profesjonsområdene som lærer, sykepleier, ingeniør, og sjøoffiserer og maskinister. Fakultet for helsevitenskap etterlyser omtale av optikerutdanningen som profesjon. Forslaget til visjon «Vi lærer og forsker sammen» blir i de fleste høringsuttalelsene vurdert som for introvert og oppleves ikke som en visjon og et mål å strekke seg etter. Flere kommer med alternative forslag til visjon og støtter forslaget i høringsbrevet om at det skal arbeides videre med utforming av en visjon. Høringsspørsmål: «Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler?» Med bakgrunn i de innspillene som ble gitt på første spørsmål, vurderes ikke forslaget til faglig plattform og profil som godt og tydelig nok til å bidra til at HSN fremstår som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelser. Det ønskes en klarere og spissere profilering av HSN for at institusjonen skal skille seg ut fra naboinstitusjonene. Det etterlyses en synliggjøring av hva HSN er gode på i dag, og en beskrivelse av institusjonens samspill med omgivelsene. Det anbefales å legge mer vekt på profilering av det sosiale livet rundt studiene, prioritering av kompetanseutvikling for ansatte, forskningsaktiviteten og universitetsambisjonene. Høringsspørsmål: «Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser?» På dette spørsmålet er det stor bredde i høringssvarene, fra de som mener at forslaget gir et godt grunnlag for faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser til de som mener at forslaget ikke gir tydelig nok føringer for samarbeid på tvers. Det presiseres at det er fagmiljøene selv som må være pådrivere for faglige synergier og at de faglige synergiene vil avhenge av hvordan man organiserer den nye institusjonen. Det etterlyses en bedre og mer utfyllende beskrivelse av utdannelsesretningene og hvordan fagmiljøene skal samarbeide på tvers. Flere høringsuttalelser fremhever de tverrfaglige satsingsområdene som et mulighetsrom for samarbeid på tvers, og er positiv til forslaget om å tilrettelegge for inkluderende prosesser for å få fram nye forslag til tverrfaglige satsingsområder. Oppsummering av innspill fra fusjonsfrokost/-kaffe med studenter og ansatte til delprosjekt 1 På disse møtene ble følgende momenter trukket fram: 10 av 12

14 Det er viktig at HSN har en visjon som er kommuniserbar. Anbefaler bruk av ekstern hjelp til utvikling av visjoner. Svaret fra rektorene var at forslaget til visjon ikke er endelig, og at utvikling av visjon vil kobles til en strategiprosess på nyåret. Reagerer på at «dans og bevegelse» er utelatt fra omtalen av doktorgradsprogrammet «Pedagogiske ressurser og lærerprosesser» i sluttrapporten. For kroppsøvingsfaget har denne linken i doktorgradsprogrammet ved HBV vært viktig, og man frykter at utelatelsen i beskrivelsen skal legge føringer for fremtidige beslutninger. Spørsmål om hvorfor det er forslag om tverrfaglig satsingsområde innenfor «kulturarv og reiseliv», og at det ville vært med relevant med tverrfaglig samarbeid med historie og reiseliv. Kommentar fra instituttleder i Rauland, Bodil Akselvoll, om at samarbeid om kulturarv og reiseliv vil gi muligheter for Raulandmiljøet. Det kom et par spørsmål om koblingen mellom tverrfaglige satsingsområder og doktorgradsprogrammene. Det ble påpekt at flere av doktorgradsprogrammene var tverrfaglige, og spørsmålet var om ikke disse kunne være de tverrfaglige satsingsområdene? Flere etterlyste en tydeliggjøring av universitetsambisjonene. Oppsummering av innspill fra styringsgruppen til delprosjekt 1 Styringsgruppa var samstemte i at delrapporten ga et godt grunnlag for videre strategiarbeid ved HSN. I diskusjonen kom det flere innspill til hva som bør inn i styresaken; blant annet behovet for å konkretisere løpet i prosessen og betydningen av at ansatte og studenter informeres om arbeidet. Styringsgruppa anbefaler at strategiprosessen kommer raskt i gang, at den knyttes til budsjettprosessen og at det settes av økonomiske midler. Styringsgruppa anbefalte også at det er viktig at dilemmaene i dette arbeidet kommer fram i styredokumentet. Vurdering og videre fremdrift Vi vurderer prosjektgruppas sluttrapport fra delprosjekt 1 som et godt grunnlag for et videre arbeid med å definere faglig plattform og profil. Beskrivelsen av fagområdene gir et innblikk i den faglige bredden ved HSN og peker på hvilke samfunnsutfordringer disse fagområdene er forankret i. Prosjektgruppas vurderinger og forslag legges i første omgang fram for diskusjon i styret. Styrets kommentarer og vurderinger, innspillene fra høringsprosessen, samt grunnlagsdokumentene for fusjonen, legges til grunn for en egen styresak før sommeren Denne styresaken vil bli et viktig dokument for oppstarten av strategiarbeidet for den nye institusjonen. Her vil det avklares hvordan man ser for seg det videre strategiarbeid og hvordan man skal involvere organisasjonen i arbeidet. Utvikling av en ambisiøs visjon for den nye institusjonen hører også naturlig hjemme i et slikt arbeid. Vi merker oss at forslagene til tverrfaglige satsinger har fått positive tilbakemeldinger i høringsprosessen. Tverrfaglige satsinger vurderes som et godt grep for å utvikle faglige synergier på tvers av fagmiljøene, og forslaget om å utarbeide tverrfaglige satsingsområder gjennom en bred og inkluderende prosess får god støtte i 11 av 12

15 organisasjonene. Tverrfaglige satsingsområder vil inkluderes i arbeidet med å utvikle strategi for HSN. Prosjektgruppa har valgt å knytte forslag til mål og prioriteringer ved HSN opp mot ny målstruktur i sektoren. Disse vil være verdifulle forslag å hente fram når rammeverket knyttet til rapport og plan skal etableres for den nye institusjonen og slik sett også bli en viktig del av strategiarbeidet som må gjøres første halvår Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 12 av 12

16 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Saksnummer Saksgang Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst- Norge Ellen Rye Dokumentnummer Møtedato ETABLERING AV HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE - FAGLIG ORGANISERING Det vises til styresak om organisering av fusjonsprosessen, mandat til delprosjekt 2 faglig organisering og sluttrapport fra delprosjektgruppen: Sluttrapport delprosjekt 2 Faglig organisering Saken er tredelt: Del 1 omhandler fakultetsstrukturen ved HSN. Del 2 omhandler etablering av institutter og øvrige prinsipper for organisering av faglig virksomhet ved HSN. Del 3 omhandler utdannings- og forskningsutvalg, samt råd og utvalg på nivå 2. 1 av 34 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

17 Del 1: Fakultetsstruktur ved HSN Forslag til vedtak: 1. HSN organiseres fortrinnsvis i fire fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi 2. Fagmiljøene innenfor de økonomisk-administrative fagområdene organiseres internasjonalt, og stadig mer også ved høyere utdanningsinstitusjoner nasjonalt, i en handelshøyskole. Den valgte fakultetsstrukturen kan usynliggjøre dette fagfeltet/utdanningsområdet ved HSN. Et alternativ kan derfor være å skille ut handelshøyskolen som egen enhet. Ved siden av å framheve handelshøyskolefagene vil en slik organisering også tydeliggjøre kulturfagene i fakultetsstrukturen. Etter dialog med disse fagmiljøene ber styret derfor rektor eventuelt å legge fram forslag om at disse fagmiljøene organiseres i egne fakulteter i en organisasjonsmodell med fem fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for kulturfag Handelshøyskolen 3. Fagmiljøene innen idrett, kroppsøving og friluftsliv kan samles under ett fakultet eller deles og organiseres ved ulike fakulteter. Etter dialog med fagmiljøene innenfor idrett, kroppsøving og friluftsliv bes rektor legge fram forslag til organisering av disse fagmiljøene. Saksopplysning I denne saken foreslås vedtak om fakultetsstrukturen ved HSN. Dette innebærer at det gis anbefaling om hvilke fakulteter HSN skal ha og hvilke fagområder/fagmiljøer som skal organiseres til fakultetene. Det legges imidlertid ikke frem forslag til konkret instituttstruktur. I del 2 foreslås prinsipper som skal legges til grunn for videre arbeid med instituttstrukturen med utgangspunkt fakultetsstrukturen. 1. Nasjonale utfordringer, føringer og forventninger I St.meld. nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet drøftes noen hovedutfordringer i universitets- og høyskolesektoren: 2 av 34

18 Mange små fagmiljøer tilbyr de samme utdanningene Mange utdanningsinstitusjoner tilbyr de samme utdanningene, selv om de hver for seg har relativt små fagmiljøer og sliter med å rekruttere nok studenter. Institusjonene konkurrerer om å rekruttere fagpersonale og studenter. Mange små og sårbare forskningsmiljøer Evalueringer av norske forskningsmiljøer viser at mange fagmiljøer er for små til å forfølge viktige forskningsspørsmål og for å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. Det er ikke bare størrelse på fagmiljøet som er en kritisk faktor for å sikre kvalitet. Flere av evalueringene peker også på at fragmentering innad i miljøene er et problem. Svak internasjonal deltakelse For at norsk høyere utdanning og forskning skal kunne utvikle seg, må universiteter og høyskoler være aktive deltagere i det globale kunnskapssamfunnet. Viktige kjennetegn for universiteter og høyskoler av god kvalitet er høy grad av internasjonalt samarbeid i form av felles forskningsprosjekter og sampubliseringer, felles utdanningsprogrammer og studentutveksling innenfor avtaler. Utfordringer for profesjonsfagene Utfordringene i sektoren er særlig tydelige i profesjonsfagene, særlig lærerutdanningene, sykepleierutdanningene og ingeniørfag og i noen grad økonomisk-administrative utdanninger. Kandidatene fra disse utdanningene er sentrale for å opprettholde velferdstjenestene og utvikle et kunnskapsintensivt næringsliv. Dette gjør det viktig med tilgang til utdanning av høy kvalitet i hele landet. Fagmiljøet må samlet sett være tungt nok til å utvikle utdanningene, praksisfeltet og fagfeltet videre. Dette krever sterke fagmiljøer og institusjoner med styrke til og ambisjoner om å løfte profesjonsfagene. Et hovedmål med sammenslåinger av universiteter og høyskoler er dermed mer solide og stabile fagmiljøer som vil heve nivået på utdannings- og forskningskvaliteten. Utdanninger av høy kvalitet er forankret i solide fagmiljøer som selv utfører eller baserer seg på forskning. Det er avgjørende at fagmiljøene er av en viss størrelse, at de tåler skiftende konjunkturer, har kapasitet til omstilling, god tilgang på vitenskapelig utstyr og er konkurransedyktige og internasjonalt attraktive. I tillegg til å gjennomføre strukturendringer, vil regjeringen stille strengere kvalitetskrav til utdanningsprogrammene, gjennom skjerpede krav til etablering av nye master- og doktorgradsprogrammer. Det har lenge vært bekymring for etableringen av faglig smale master- og doktorgradsprogrammer, og om fagmiljøene som tilbyr utdanningene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet. Det har også blitt stilt spørsmål om opprettelse av mange master- og doktorgradsprogrammer har tatt ressurser og oppmerksomhet fra bachelorgradsutdanningene. Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringer i studietilsynsforskriften på høring (november 2015). Endringene innebærer blant annet: Krav til større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier. 3 av 34

19 Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke. Studiene skal være basert på oppdatert forskning. Kompetansen i fagmiljøet skal speile bredden av fag som studentene skal undervises i (høy kompetanse innenfor hele bredden av studiet). Kravene vil også gjelde for alle etablerte master- og doktorgradsstudier. De må fylle kravene innen utgangen av Fra og med høsten 2017 gjøres grunnskolelærerutdanningene om til integrerte femårige mastergradsutdanninger. Dette stiller høyere krav til institusjonene. Grunnskolelærerutdanningene må tilfredsstille kravene til kompetanse som gjelder for mastergradsprogrammer. Regjeringen vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner må tilby masterutdanning i minimum to nasjonalt prioriterte fag, før de kan tilby grunnskolelærermaster i øvrige fag. De nasjonalt prioriterte fagene er norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. I forbindelse med etatsstyring i 2015 har styrene ved både HiT og HBV fått følgende tilbakemelding fra KD: Den nye rammeplanen for femårig grunnskolelærerutdanning vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer at styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. I St.meld. 18 vises det til styrets ansvar når det gjelder organisering av fagmiljøene: Etter sammenslåing må styret utvikle institusjonen på grunnlag av de samlede ressursene og fagmiljøene. Styret har ansvar for å vurdere hvordan små og fragmenterte fagmiljøer kan organiseres på en måte som gir grunnlag for bedre kvalitet. Institusjoner som blir slått sammen kan ha opprettet overlappende utdanningstilbud og fagmiljøer for å tiltrekke seg studenter og forskningsressurser i konkurranse med hverandre. Etter sammenslåing har styret bedre forutsetninger for å vurdere studentenes og samfunnets behov mer helhetlig, og for å konsolidere miljøer som tidligere har vært små eller vært i uhensiktsmessig konkurranse om ressursene. Styret og ledelsen må sørge for at virksomheten organiseres slik at de ansatte finner sammen. 2. Andre føringer for faglig organisering Øvrige føringer for faglig organisering er vedtatt gjennom kongelig resolusjon om sammenslåing av HBV og HiT (vedtatt i statsråd 19. juni. 2015) og dokumentet «prosjektorganisasjon og mandater». I kongelig resolusjon er det lagt til grunn at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark, og med sterk identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Den nye institusjonen skal i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og 4 av 34

20 internasjonale kunnskapsaktører, tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. Universitets- og fusjonsprosjektets mål er at den nye institusjonen skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. I mandatet for delprosjekt faglig organisering er det gitt følgende føringer: Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiested Reflektere og støtte opp under overordnet mål for universitets- og fusjonsprosjektet Reflektere institusjonens fagområder og bidra til robusthet i virksomheten Fremme god intern og ekstern strategisk samhandling og legge til rette for faglig samarbeid mellom fag- og profesjonsområder Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. 3. Hovedstruktur for organisering av HSNs faglige virksomhet De fleste modeller for organisering av universiteter og høgskoler bygger på mer eller mindre standardiserte elementer. Normalt er institusjonene inndelt i et antall enheter på nivå 2 (fakulteter, skoler o.l.), som igjen er inndelt i grunnenheter på nivå 3 (institutter, senter o.l.). Både HBV og HiT har i dag en hovedstruktur med to nivåer for faglig organisering: Nivå 2: Fakultetet er strategisk og administrativ overbygning over grunnenhetene (instituttene). Fakultetet ledes av en dekan som sitter i rektors ledergruppe og deltar i utformingen av institusjonens planer og strategier. Fakultetet mottar bevilgninger fra styret og fordeler til instituttene på grunnlag av eget budsjett. Fakultetet kan være vertskap for virksomhet og initiativer på tvers i institusjonen, for eksempel et tverrfaglig satsingsområde, studieprogrammer eller forskningssentra. Nivå 3: Organisering av nivå 3 handler om faglige enheter som ligger under fakultetenes ansvarsområder. Av disse utgjør instituttene de faglige grunnenhetene. Som hovedregel er personalressurser organisert til instituttene. Instituttene har ansvar for forskning, undervisning, nyskaping og formidling innenfor sine fagområder. 5 av 34

21 Både ved HiT og HBV er det i dag forskjellige senterdannelser. Noen er organisert på nivå 3, ved siden av instituttene, mens andre er organisert under et institutt (nivå 4). Sentrene driver primært forsknings- og utviklingsaktiviteter. I tråd med forslag fra delprosjekt 2, legges følgende til grunn for forslag til faglig organisering ved HSN: Den faglige virksomheten organiseres i to nivåer under høgskolens sentrale ledelse: Fakultetsnivå (nivå 2) og instituttnivå (nivå 3) Fagpersonalet organiseres i institutter Instituttene organiseres i campusovergripende fakulteter. Fakultetene ledes av en dekan Instituttene ledes av instituttleder I tillegg til den formaliserte strukturen med organisering i nivåer og i fakulteter og institutter, vil den faglige virksomheten organiseres i forskergrupper og forskningssentra. Et forskningssenter kan etableres for å frambringe synergi mellom fagområder og fremme tverrfaglig samarbeid på tvers av fakultetsstrukturen. Avhengig av fakultets- og instituttstruktur vil det være større eller mindre behov for samarbeid om utdanning på tvers av institutt- og fakultetsstrukturen. Se del 2 for prinsipper for etablering av forskningssentra og organisering av studieprogram. Fakultetene Den faglige organsieringen er et virkemiddel for å imøtekomme overordnede krav og forventninger og institusjones interne prioriteringer og ambisjoner. Dette stiller krav til hva et fakultet må kunne håndtere. Hvert fakultet må kunne drive og videreutvikle nasjonalt anerkjente forskningsbaserte utdanninger med høy kvalitet på bachelor-, master- og ph.d.- nivå. Fakultetene må videre drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid. Fakultetet må kunne utvikle og implementere strategier for sine fagområder, og gjennomføre nødvendige endringer i fag- og studieportefølje og i forskningsfokus. Fakultetene skal: legge til rette for at hvert fagmiljø utvikler seg ut fra disiplinenes/fagområdets egenart sikre at faglig virksomhet er relevant i forhold til de aktuelle utdanningsprogrammene som fagmiljøet bidrar til styrke sammenhengen mellom FoU og utdanning ha tydelig faglig prioritering av FoU-områder og sikre at virksomheten følger den internasjonale forskningsfrontens utvikling. Fakultetets sentrale oppgaver er å: drive strategisk planlegging for sitt faglige ansvarsområde med utgangspunkt i forslag fra grunnenhetene og overordnede føringer og strategier delta aktivt i å utvikle, realisere og iverksette HSNs overordnede strategier koordinere virksomheten ved eget fakultetet og i forhold til andre fakulteter og faglige enheter med sikte på å oppnå faglig synergi og et best mulig studietilbud 6 av 34

22 skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for primærvirksomheten ved instituttene følge opp sentrale vedtak og kvalitetssikre gjennomføringen av disse på fakultets- og instituttnivå ivareta administrative tjenester og forvaltningsfunksjoner (lederstøtte) som styret har delegert til fakultetsnivå, overfor instituttene 4. Noen problemstillinger vedrørende fakultetsstrukturen Fakultetsbegrepet brukes gjerne som organisatorisk ramme for grunnenheter som organiserer disipliner og/eller fag. Organiseringen i fakulteter baseres på prinsippet om faglig nærhet mellom grunnenhetene (instituttene). Spørsmålet om fakultetsstruktur handler dermed om å ta stilling til hvilke fagmiljøer som bør organiseres innenfor samme strategiske og administrative overbygning. Disiplinorientert vs tematisk/tverrfaglig organisering Noen hovedtrekk ved faglig organisering av universiteter i internasjonal sammenheng: Et hovedskille går mellom tradisjonell disiplinbasert organisering, og en mer tematisk og ofte tverrfaglig organisering. Svært mange universiteter har hybride organisasjonsmodeller, i den forstand at de har faglige enheter som er basert på en kombinasjon av disiplinbaserte og tematisk/tverrfaglig organiserte enheter. Flercampusuniversiteter er ikke organisert på måter som er vesensforskjellige fra universiteter med kun ett campus. Det er hybridformene snarere enn de rendyrkede modellene som dominerer. En fakultetsstruktur basert på tverrfaglig organisering kan understøtte tverrfaglig forskning og utdanning. For eksempel kan fakultetsstrukturen ta utgangspunkt i ulike profesjonsområder, og i at hvert fakultet organiserer alle fagressurser/fagområder som er knyttet til et gitt profesjonsområde. En utfordring med en slik modell er at den vil kunne gi flere parallelle fagmiljøer. Organisering med utgangspunkt i disiplin-/vitenskapsområder kan støtte opp under samorganisering av parallelle fagmiljøer for å imøtekomme kravet om mer robuste fagmiljøer som har større forskningskraft. Selv om en slik modell kan sikre mer robuste fagmiljøer, innebærer også denne noen utfordringer. Flere av dagens fakulteter og også institutter ved HBV og HiT er tverrfaglig organisert, i den forstand at de organiserer fagmiljøer som representerer flere vitenskaps-/disiplinområder. Ett eksempel er lærerutdanningene. Både ved HBV og HiT er hovedtyngden av fagmiljøene tilknyttet lærerutdanningene organisert til ett fakultet. Dersom vitenskapsområder legges til grunn for fakultetsstrukturen, reiser dette problemstillinger knyttet til organisering av lærerutdanningene. Et annet eksempel er instituttene for kultur og humanistiske fag ved HiT og institutt for historie, sosiologi og innovasjon ved HBV, som begge organiserer fagmiljøer som kan knyttes til både humaniora og samfunnsvitenskap. Dersom man prinsipielt velger organisering med utgangspunkt i vitenskapsområder, er ikke fagsammensetningen i fakultetsstrukturen automatisk gitt. For det første har mange fagområder røtter i flere disipliner/vitenskapsområder. For det andre reises spørsmålet om 7 av 34

23 hvorvidt fagmiljøer fra eksisterende flerfaglige eller tverrfaglige institutter skal organiseres til flere nye institutter på tvers av fakultetsstrukturen, og om dette vil bidra til å styrke fagmiljøene og forskningsbasert utdanning. HSNs hovedprofil og problemstillinger for fakultetsstrukturen HSN skal ha en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Utdanningene skal være relevante for arbeids- og samfunnsliv, og ta høyde for arbeidslivets og profesjonenes utviklingsbehov, anvendelsesperspektiv og løsningsorientering. De profesjons- og arbeidslivsorienterte grunnutdanningene skal styrkes gjennom sterk kobling til kunnskapsutviklingen som skjer i internasjonal relevant praksisnær, profesjonsrelevant og næringsrettet forskning og utviklingsarbeid. Både HBV og HiT har fagmiljøer som er profesjonsorienterte og har sterk tilknytning til profesjonsutdanningene, og fagmiljøer som er disiplinorienterte. Flere av disiplinområdene spiller en viktig rolle innenfor flere profesjonsutdanninger. En sentral problemstilling er hvordan den faglige organiseringen best kan støtte opp under HSNs hovedprofil, og hvordan de disiplinorienterte fagmiljøene bør organiseres for at de best kan støtte opp under ulike profesjons- og arbeidslivsorienterte utdanninger. Dette har sammenheng med hvilke prinsipper som legges til grunn for organisering. Dersom organiseringen tar utgangspunkt i en «rendyrket» vitenskaps-/disiplinbasert modell, innebærer dette at de brede profesjonsutdanningene som har forankring i mange disiplinområder i stor grad må matriseorganiseres. Dersom det legges en tverrfaglig og/eller tematisk modell til grunn, er spørsmålet om noen fagmiljøer bør samles til ett fakultet for å sikre mer robuste fagmiljøer, og eventuelt til hvilket fakultet. I forbindelse med HSNs fakultetsstuktur vil organisering av fagmiljøer/institutter i mange tilfeller gi seg selv, basert på «naturlig» eller tradisjonell faglig tilhørighet. Imidlertid er det i dagens struktur ved HiT og HBV flere fagområder som krysser fakultets- og instituttgrenser og som også er organisert ulikt institusjonene imellom. I slike tilfeller må det tas stilling til hva som er mest hensiktsmessig organisering. Antall fakulteter En problemstilling i forbindelse med fakultetsstrukturen, er hvorvidt det er hensiktsmessig med få eller mange fakulteter. En smal fakultetsstruktur med få fakulteter innebærer faglig brede, mer eller mindre heterogene enheter på nivå 2. Fakultetene organiseres mer fler- og tverrfaglig. En bred fakultetsstruktur med mange fakulteter, innebærer at hvert fakultet organiserer mer homogene enheter/fagmiljøer. I og med at hovedtyngen av HSNs utdanninger er fler-/tverrfaglige, vil en modell med mange fakulteter innebære større grad av matriseorganisering av utdanningsprogrammene. Dette kan være krevende med tanke på koordinering og integrasjon mellom ulike deler av programmene. 8 av 34

24 5. Modeller for fakultetsstrukturen forslag og vurderinger fra prosjektgruppen for faglig organisering Delprosjekt 2 faglig organisering hadde som del av sitt mandat å foreslå 2-3 modeller for faglig organisering ved HSN. Prosjektgruppen la i sin sluttrapport fram tre modeller. Forslag til modeller ble sendt på høring til fakulteter og institutter, administrative enheter og tjenestemannsorganisasjoner, sammen med noen generelle høringsspørsmål og noen spørsmål vedrørende enkelte konkrete fagmiljøer. Det ble avgitt en omfattende mengde høringsuttalelser. De tre modellene som ble lagt frem av prosjektgruppen for faglig organisering innebar: Fire fakulteter. Tverrfaglig og hybrid organisering, i den forstand at hvert fakultet organiserer fagmiljøer fra flere vitenskaps-/fagområder, og fagmiljøer både med profesjonsorientering og disiplinorganisering. Hvert av fakultetene vil ha hovedansvar for en av de fire største grunnutdanningene (sykepleier, ingeniør, lærerutdanninger, økonomi). Modell 1 Modell 1 innebærer samorganisering av fagmiljøene innenfor følgende eksisterende fakulteter: Fakultet for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HBV) og Fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) Fakultet for Helsevitenskap (HBV) og Fakultet for helse- og sosialfag (HiT) Fakultet for Teknologi og Maritime fag (HBV) og Fakultet for Teknologiske fag (HiT) Handelshøyskolen og Fakultet for Samfunnsvitenskap (HBV) og Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) Fakultet Fagmiljøer 1 Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag Alle institutter ved HUT (HBV) og EFL (HiT) 2 Helse- og sosialvitenskap Alle institutter ved HE (HBV) og HS (HiT) 3 Teknologi og realfag Alle institutter ved TEKMAR (HBV) og TF (HiT) 4 Handelshøyskolen og fakultet for alllmennvitenskap/ Fakultet for Økonomi og allmennvitenskap Alle institutter ved HS (HBV) og AF (HiT) Prosjektgruppens vurderinger: Fordeler med modellen: Mange av dagens fagmiljøer blir større og mer robuste. Ivaretar faglig identitet knyttet til eksisterende fakultets-/instituttstruktur og etablert tverrfaglig samarbeid. 9 av 34

25 Fagmiljøer som har et hovedansvar inn mot de etablerte doktorgradsutdanningene organiseres under samme fakultet. Ivaretar mulighet for faglig vedlikehold knyttet til eksisterende studieprogram. Sterke disiplinfaglige og tverrfaglige miljøer innen humanistiske, økonomi & ledelses-, IT, natur-, kultur-, samfunnsvitenskapelige-, og bevegelsesvitenskapelige miljøer organiseres samlet under ett fakultet. Ivaretar kriterier/premisser som prosjektgruppen mener at bør ligge til grunn for valg av modell: Faglig synergi, tverrfaglighet og mobilitet, strategisk evne, fleksibilitet, faglig identitet og samfunnsrelevans. Ulemper med modellen: Flere parallelle fagmiljøer organiseres under ulike fakulteter. Modellen kan bidra til konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av fakultetsgrenser. Kan bidra til å videreføre organisatoriske løsninger som er historisk betinget. Modell 2 to varianter Modell 2 tar utgangspunkt i vitenskapsområder. Hensikten er blant annet å samle flere parallelle fagmiljøer under samme fakultet. Modell 2a og 2b innebærer to alternativer for organisering. Til forskjell fra modell 1 innebærer modell 2a og 2b: Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (INHM) ved fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) foreslås organisert sammen med teknologi og maritime fag. Idrettsvitenskap/friluftsliv foreslås organisert sammen med helse- og sosialfag. Prosjektgruppen har i sin rapport stilt spørsmål ved om HSNs samlede fagmiljøer innenfor idrett/friluftsliv/kroppsøving bør organiseres sammen med helse- og sosialfag, eller om kroppsøving bør organiseres som del av utdanningsvitenskap. Humaniora omfatter i modell 2 fagmiljøer innenfor språkfag, historie og kulturfag. I modell 2a er humaniora organisert til fakultet 4 (sammen med økonomi og samfunnsvitenskap), mens i modell 2b er humaniora organisert til fakultet 1 (sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag). Bakgrunnen for dette er at fagmiljøene i humaniora ved dagens HBV og HiT er organisert til flere fakulteter. 10 av 34

26 Modell 2a Fakultet 1 Utdanningsvitenskap og estetiske fag 2 Helse-, sosial- og idrettsvitenskap 3 Teknologi og naturvitenskap 4 Økonomi, samfunnsvitenskap og humaniora Modell 2b Fakultet 1 Utdanningsvitenskap, humaniora og estetiske fag 2 Helse-, sosial- og idrettsvitenskap 3 Teknologi og naturvitenskap 4 Økonomi og samfunnsvitenskap Prosjektgruppens vurderinger: Fordeler med modellene: Flere parallelle og i noen tilfeller små fagmiljøer samles under samme fakultet og institutt. Gir mulighet for å ta ut faglige synergier på tvers av eksisterende fakultets- og instituttstruktur. Modellen vil i liten grad bidra til konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av fakultetsgrenser. Fakultetene vil ikke tilby parallelle/delvis parallelle studieprogram. Fagmiljøer innenfor helse-, sosial- og idrettsvitenskap organiseres under samme fakultet. Dette vil styrke muligheten for faglige synergier, blant annet når det gjelder området idrett, ernæring og helse. Dersom fagmiljøene i kroppsøving/idrett også organiseres til dette fakultetet, vil dette kunne styrke forskningsgrunnlaget både i fagdisiplinene (idrettsvitenskap) og for mer profesjonsnær forskning knyttet til kroppsøving og idrett i lærerutdanningene. Ulemper med modellene: Noen av fagmiljøene som i dag er organisert til samme fakultet, vil organiseres til ulike fakulteter. Dette vil kunne svekke etablert faglig samarbeid innenfor eksisterende fakultetsstruktur, som det har tatt lang tid å bygge opp. Faglig sterke fagmiljøer innenfor enkelte av dagens institutter, vil eventuelt kunne organiseres til ulike fakulteter. Dette vil kunne svekke faglig identitet knyttet til samarbeid og samorganisering innenfor eksisterende fakultetsgrenser. Fagmiljøer som i dag leverer inn til felles etablerte master- og ph.d.-program, vil kunne organiseres til ulike fakulteter. Modell 2a: Fagmiljøer som i dag er knyttet til lærerutdanning organiseres til andre fakulteter (humaniora). Vil bidra til større behov for matriseorganisering når det gjelder lærerutdanning. 11 av 34

27 Modell 2b: Når humaniora og samfunnsvitenskap organiseres til to fakulteter, vil faglig kompetanse og samarbeid som er bygget opp og spisset i fagmiljøene gjennom mange år, kunne fragmenteres. 6. Oppsummering av høringssvar, innspill fra fusjonsfrokost-/kaffe med studenter og ansatte og styringsgruppas signaler Oppsummering av høringssvar Det vises til gjennomført høringsrunde i de to institusjonene med utgangspunkt i sluttrapport fra delprosjekt 2. Samtlige fakulteter har avgitt høringsuttalelser. I tillegg har fagforeninger, administrative enheter, utvalg og enkeltpersoner avgitt uttalelser. I høringsbrevet var det følgende høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. 6. Bør fagmiljøene innenfor idrettsvitenskap og friluftsliv og fagmiljøene innenfor kroppsøving og idrettsfag organiseres til samme fakultet? 7. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap? 8. Bør fagmiljøene innenfor språkfag organiseres til samme fakultet? 9. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? 10. Bør fagmiljøene innenfor historie organiseres til samme fakultet? 11. Hvis ja: Bør disse fagmiljøene organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap eller sammen med utdanningsvitenskap og estetiske fag? Noen generelle forhold: Det er ulike vurderinger om hvorvidt parallelle fagmiljøer bør samorganiseres. Noen viser til at den overordnede føringen om mer robuste fagmiljøer tilsier samorgansiering. Noen mener at den profesjons- og arbeidslivsorienterte profilen tilsier at fakultetene kan ha parallelle fagmiljøer, avhengig av faglig profil, primær tilknytning, identitet og kontekst. Flere viser til at organiseringen må ivareta faglig identitet knyttet til eksisterende faglig organisering. Noen mener at fagmiljøer ikke bør organiseres utenfor eksisterende fakultetsgrenser, og noen viser til at eksisterende institutter bør organiseres samlet til de nye fakultetene. Flere mener at fagmiljøene selv bør vurdere hvilket fakultet de hører hjemme i. 12 av 34

28 Enkelte viser til at dersom enkelte fakulteter blir for små, kan dette ha en negativ innvirkning på ressursfordelingen innad i organisasjonen. Noen argumenterer for at organiseringen må ta utgangspunkt i doktorgradsprogrammene, på den måten at disse legger grunnlag for fakultetsstrukturen. Begrunnelsen er blant annet HSNs universitetsambisjon, og at doktorgradsprogrammene er viktige ifm akkreditering som universitet. Noen argumenterer for at dagens fakultetstilknytning av doktorgradsprogrammene har uheldige konsekvenser, bl.a. når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger og faglig kvalitetssikring på tvers av fakultetsstrukturen. Det foreslås derfor at programmene får en institusjonell tilknytning i stedet for at de tilknyttes ett fakultet. Begrunnelsen for forslaget er blant annet målet om økt forskningsaktivitet, faglig samarbeid og ny felles identitet på tvers av studiesteder. Høringsinstansene har gitt en rekke konkrete innspill til instituttnavn og instituttstruktur innenfor de foreslåtte modellene. Det er delte oppfatninger om hvorvidt institutter bør være campusbaserte eller campusovergripende. Argumentene for campusovergripende institutter er først og fremst knyttet til ønsket om tett faglig samarbeid på tvers av campus og tidligere institusjonsgrenser. Flere argumenterer for at campusovergripende institutter bør forutsette disiplinorganiserte institutter. Argumentene mot campusovergripende institutter er blant annet: Behov for nærhet til nærmeste leder; økt reisevirksomhet for ansatte kan bidra forvitring av fagmiljøene; kostnadsdrivende administrasjon og reising. Vurderinger av modellene Høringsinstansene har ulike vurderinger av hvilken modell som best vil ivareta føringer og overordnete mål og gi robuste fagmiljøer. Det konkluderes med ulike modeller, med utgangspunkt i ulike begrunnelser. Hovedtyngden av høringsinstansene argumenterer for modell 2 til fordel for modell 1, men det er delte oppfatninger om modell 2a og 2b. Noen argumenterer også for modifiseringer innenfor modell 2a/2b. Fakultet for Teknologiske fag (TF/HiT) mener at alle de tre modellene kan være bra for teknologiske fag. Både TF og Fakultet for Teknologi og Maritime fag (HBV) støtter modell 2, der Institutt for natur-, helse- og miljøvern (INHM) organiseres til fakultetet. Både fakultet for Helsevitenskap (HE/HBV) og fakultet for Helse- og sosialfag (HiT) støtter i hovedsak modell 2a/2b, der fagmiljøene i idretts- og friluftsliv organiseres til fakultetet. HE ser idrettsvitenskap og kroppsøving som en forlengelse av et utvidet helsebegrep, og mener at disse fagmiljøene vil kunne bidra til å løfte fram nye muligheter i det nye fakultetet. Enkelte institutter ved HE mener modell 1 er bedre (uten idrettsfag/friluftsliv). Flertallet ved fakultet for Allmennvitenskapelige fag (AF/HiT) framholder modell 1, bl.a. fordi denne har størst potensiale for en «villet» endring, med mål om å samle nærliggende fagområder i felles enheter/institutter. Fakultetet mener at modell 1 er den som best samler og ivaretar fagmiljøene som bygger oppunder ph.d.- programmene i Kultur og i Økologi, og synergien mellom disse. I tillegg vil etablerte 13 av 34

29 faglige synergier opprettholdes (emner, studieprogram, forskningsprosjekter, ph.d.). Instituttene ved AF har noe ulike synspunkter vedr. modell: o Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) ønsker modell 2a, eller en nærmere angitt variant av denne, ut fra en sterkere disiplinfaglig organisering og fokus. o Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (INHM) mener at modell 1 best vil ivareta mulighet for faglig vedlikehold og utvikling på tvers av instituttgrenser ved AF. Instituttet ser imidlertid også positive sider ved modell 2a, der INHM blir del av fakultet for teknologi og naturvitenskap. INHM vil i denne modellen komme inn i et sterkt realfagsmiljø, der instituttet vil ha en naturlig tilhørighet og en synlig plassering. o Institutt for idretts- og friluftsivsfag (IFIF) ønsker primært modell 1, og sekundært en modell med fem fakulteter. I en alternativ modell mener IFIF at fagmiljøene omkring ph.d. programmene i kulturstudier og økologi bør være utgangspunkt for et femte fakultet. Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS/HBV) argumenterer for modifisert versjon av modell 2a og 2b. Grunnlaget for en godt profilert og tverrfaglig Handelshøyskole er samorganisering av økonomi- og ledelsesfagene, informasjonsteknologi, sosiologi, statsvitenskap, historie, kultur, visuell kommunikasjon og jus. Fakultetet viser til at definisjonen av humaniora er problematisk. F.eks. har en del historiemiljøer sterk faglig tilknytning til samfunnsvitenskap. Modifiseringen av modell 2 a og 2b innebærer (til forskjell fra modell 2b fra prosjektgruppen) at fakultet 4 vil inneholde det historiefaglige fagmiljøet fra HBV og hele fagmiljøet ved institutt for kultur og humanistiske fag (AF/HiT) Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL/HiT) mener at modell 2b i størst grad ivaretar overordnete mål og føringer. Modell 1 vil skarpt avgrense den nye institusjonens muligheter til å lykkes med vesentlige faglige og samfunnsmessige prosjekter. EFL kan heller ikke støtte modell 2a, fordi fagressursene innen humaniora er avgjørende for den femårige lærerutdanningen. Fakultetet argumentere for at hele institutt for kultur- og humanistiske fag ved AF/HiT organiseres til fakultet 1. På denne måten vil man kunne bygge sammen de fleste av miljøene som nå er ansvarlige for doktorgraden i kulturstudier. Fakultetet for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HBV) argumenterer for modell 2b. Fakultetet kan ikke støtte modell 2a, der det foreslås at fagmiljøene innenfor humaniora organiseres til et annet fakultet enn utdanningsvitenskap. Fagforeningene har delte oppfatninger om de foreslåtte modellene. Forskerforbundet vil ikke gi en uttalelse om modell, fordi medlemmene har ulike meninger. Utdanningsforbundet ved HiT argumenterer for at modell 2b er mest hensiktsmessig, og for at alle lærerutdanningsfag må organiseres under ett fakultet. Norsk sykepleierforbund ved HiT støtter modell 2b, der idrettsvitenskap organiseres sammen med helse- og sosialvitenskap. NTL ved HiT støtter modell 2a.TEKNA og NITO ved HBV mener at en modell som innebærer at Institutt for Natur- helse og miljøvernfag organiseres sammen med teknologimiljøene ikke vil ha noen negativ konsekvens. 14 av 34

30 Personal- og studieavdelingen ved HBV støtter modell 2. Økonomiavdelingen ved HBV mener at modellene i større grad burde ha lagt opp til å samle fagmiljøer innenfor hvert profesjonsområde, men komplementert med mer disiplinorienterte institutter. Kvalitet i lærerutdanningene Mange høringsinstanser har valgt å ikke uttale seg om hvilken modell som best vil ivareta kvalitet i lærerutdanningene. Et hovedskille i uttalelsene går mellom de som argumenter for at alle fagmiljøer innenfor lærerutdanningene må organiseres til samme fakultet, og de som mener at lærerutdanningene best vil styrkes dersom fagdisiplinene får utvikles på egne premisser i et annet fakultet enn utdanningsvitenskap. Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HBV) mener at disipliner som får utvikle seg på høyt faglig nivå kan bidra til å løfte det disiplinfaglige nivået innen lærerutdanningene. Disiplinene må imidlertid utvikles på egne faglige premisser. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (HiT) viser til at med modell 1 vil fakultet 4 (Økonomi og allmennvitenskap) ha sterke fagmiljøer som kan bidra inn i lærerutdanning innen idrettsfag, naturfag, språkfag, kulturfag og humaniora. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT/HBV) viser til at lærerutdanningene skal være integrerte, profesjonsrettede og praksisorienterte. En rekke tverrfaglige tema i lærerutdanningene forsterker behovet for integrerte utdanninger. Samlet forutsetter disse integrering av fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis og solide fagmiljøer med både profesjonsfaglig og disiplinær kompetanse på høyt nivå. Derfor må alle fagmiljøer tilknyttet lærerutdanningene organiseres til samme fakultet. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) mener at mest mulig av de faglige ressursene som skal danne grunnlaget for lærerutdanning må organiseres i linje under ansvarlig dekan. Det vises til at flere erfaringer tilsier at dette er svært vanskelig å få til dersom viktige fagmiljøer blir liggende utenfor fakultetet. Utdanningsforbundet ved HiT ser det som viktig at alle lærerutdanningsfag organiseres under ett fakultet. Alle fag i lærerutdanningene har i tillegg til det rent faglige, fokus på didaktikk og pedagogikk, og bør tilhøre et fakultet for utdanningsvitenskap. Administrative enheter har ulike synspunkter. Noen mener at alle fagmiljøer tilknyttet lærerutdanning bør organiseres til samme fakultet, mens andre mener at det viktigste for kvaliteten er å sikre robuste fagmiljøer med en viss størrelse, og at noen fagmiljøer kan organiseres til andre fakulteter. Vedr. fagmiljøer innenfor idrettsvitenskap, friluftsliv, kroppsøving og idrettsfag Fakultetene er delt i spørsmålet om disse fagmiljøene bør samles, og i tilfelle til hvilket fakultet. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (HiT) mener at fagmiljøene kan samles, men ser fordeler med en friere organisering av fagmiljøet, enten under Allmennvitenskapelige fag og økonomi eller i et 5. fakultet. Fordeler med å samle miljøene, er at det skapes et av landets største friluftsliv, idretts- og kroppsøvingsfaglige miljø. Institutt for idretts- og friluftslivsfag (IFIF) er bekymret for at 15 av 34

31 primæroppgavene svekkes og at den faglige bredden snevres inn og rettes mot enten utdanning eller helse. Instituttet argumenterer derfor for at et femte fakultet vil bedre mulighetene for dels å serve utdanningsvitenskap og helse og sosialvitenskap og samtidig ivareta sin primære oppgave: å betjene frivillig sektor og lokal, regional og nasjonal idrett og friluftsliv med forskningsbasert kunnskap og utdanning. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HBV) mener at parallelle fagmiljøer prinsipielt bør organiseres sammen, men at anvendelsesområdet vil avgjøre. Ulike miljøer innenfor idrett har ulik profil. Fakultet for Humaniora og utdanningsvitenskap (HBV) mener det vil være en klar styrke om miljøene ble organisert i samme fakultet. Imidlertid vil det være en svekkelse for et samlet lærerutdanningsmiljø dersom kroppsøving blir flyttet fra et fakultet som har lærerutdanningene som hovedfokus. Kroppsøving er et av de største fagene i skolen, og fagområdet har en betydelig rolle i BLU. HUT kommenterer også IFIFs forslag om et alternativ med et 5. fakultet i sin høringsuttalelse. Dette alternativet frarådes. Fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) mener at samorganisering av disse fagmiljøene ikke er hensiktsmessig. Det er vesentlig forskjell på «idrettsfag» innen lærerutdanning og «idrettsfag» slik dette har fått sin identitet for eksempel ved Fakultet for Allmennvitenskap. Kroppsøving har ikke har sin faglige, utdanningsrelaterte eller vitenskapelige tilknytning, profil eller identitet knyttet til friluftsliv og idrett, men til lærerutdanning. Kroppsøving har primært faglige synergier og tverrfaglighet knyttet til pedagogikk og andre lærerutdanningsfag. Fakultet for helsevitenskap (HBV) ser idrettsvitenskap og kroppsøving som en forlengelse av et utvidet helsebegrep, og mener at disse fagmiljøene vil kunne bidra til å løfte fram spennende og nye muligheter innenfor helse- og sosialvitenskap. Fakultetet mener at det kan være gode argumenter både for samling i ett fakultet og for at miljøene bør deles. Noen miljøer vil i større grad kunne støtte opp om helse- og sosialprofesjonene, mens andre deler av miljøet vil ligge nærmere utdanningsvitenskap og lærerutdanningsprofesjon. Utdanningsforbundet ved HiT mener at kroppsøvingsfaget har sin profil knyttet til barnehage, skole og høyere utdanning. Øvrige høringsinstanser som har uttalt seg om dette spørsmålet er fellesadministrasjonen ved HiT og studie-, økonomi- og personalavdelingen ved HBV. Fellesadministrasjonen ved HiT mener det viktigste er at fagområdet blir samlet, og et flertall ønsker en organisering sammen med helse- og sosialfag. Studie, økonomi- og personalavdelingene ved HBV anbefaler en samling innenfor et fakultet for utdanningsvitenskap. Ved behov kan fagmiljøet bidra inn mot studieprogram/emner ved helsevitenskap. Vedr. fagmiljøene innenfor språkfag Et flertall av høringsinstansene tar klart til orde for at fagmiljøene innenfor språkfag bør organiseres til samme fakultet. Flertallet mener at miljøene bør organiseres til utdanningsvitenskap. Noen av høringsinstansene mener imidlertid at fagmiljøene bør kunne organiseres til flere fakulteter. 16 av 34

32 Fakultetene som i dag organiserer lærerutdanninger mener det vil være en alvorlig svekkelse av lærerutdanningene dersom språkfag organiseres til et annet fakultet enn utdanningsvitenskap. Dette vil stå i direkte strid med intensjonen for fusjonen og lærerutdanningsreformen. Fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) viser til at framtidsrettede profesjonsutdanninger krever at de disipliner som skal bidra i størst mulig grad knyttes til en tydelig profesjonsplattform. Et tett samarbeid mellom språkmiljøene, uten unødige hinder i form av styringsstrukturer, ulikt lederskap og konkurrerende oppgaver, er vanskelig å få til om man ikke samorganiserer de aktuelle miljøene. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (HiT) mener språkfagene ikke nødvendigvis må samorganiseres. Språkfagene ved institutt for kultur og humaniora (IKH) har sin faglige identitet i en disiplinfaglig, humanistisk tradisjon, og ikke i en lærerutdanningstradisjon. Mye av forskningsproduksjonen ved IKH er et resultat av tverrfaglig samarbeid under en bred, kulturfaglig paraply. Det kan skilles mellom fagmiljøer nært knyttet til lærerutdanning og utdanningsvitenskap, og fagmiljøer som i det vesentlige ikke har vært knyttet til lærerutdanning og utdanningsvitenskap. IKH mener at fagmiljøer i disse kategoriene kan organiseres i hvert sitt fakultet. Dersom fagmiljøene samles, ønsker fakultetet en organisering i fakultet med økonomi og samfunnsvitenskap. Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS/HBV) er prinsipielt for at parallelle fagmiljøer organiseres sammen, men mener anvendelsesområdet må avgjøre. HS mener at språkfagene alternativt kan organiseres sammen med språkmiljøene som i dag er organisert til HUT og EFL, dersom språkmiljøet ved institutt for kultur og humanistiske fag selv ønsker det. Utdanningsforbundet ved HiT mener alle fag tilhørende de ulike lærerutdanningene må høre til fakultet for utdanningsvitenskap og estetiske fag. NTL ved HiT mener en samorganisering betinger at et klart flertall av de involverte selv ønsker det, og åpner for at fagmiljøet kan organiseres til ulike fakulteter. Øvrige høringsinstanser som har uttalt seg om dette spørsmålet er fellesadministrasjonen ved HiT og studie-, økonomi- og personalavdelingen ved HBV. Disse mener at fagmiljøene i språkfag må samles i et utdanningsvitenskapelig fakultet. Vedr. fagmiljøer i historie De fleste av høringsinstansene er samstemte om at fagmiljøene i historie bør organiseres til samme fakultet. Det er midlertid delte meninger om hvor miljøene bør ha sin tilknytning. Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) ønsker en samorganisering av historiemiljøene, men tenker da særlig på fagmiljøene som har disiplinfaglige utdanninger. Disse bør organiseres i samme institutt i fakultet med økonomi og samfunnsvitenskap. På denne måten kan miljøet både markere seg som eget fag, og levere til andre utdanninger, f.eks. lærerutdanning og økonomiutdanning. Det vil dessuten kunne føre til fruktbar faglig utveksling mellom samfunnsvitenskapelige fag og historiefaget. Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HBV) mener at historiemiljøene samlet vil bli et godt miljø som kan styrke handelshøyskolesatsingen og samtidig 17 av 34

33 tilføre kulturområdet viktig kompetanse. Fagmiljøet i historie ved HBV er nært knyttet til økonomi og samfunnsvitenskap. Fagmiljøet ønsker å videreføre sin 5-årige lektorutdanning i historie også etter fusjonen. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) ønsker historie og øvrige samfunnsfag organisert sammen med utdanningsvitenskap. Begrunnelsen er at det historiefaglige tilbudet i lærerutdanning er en tett integrert del av det generelle samfunnsfaglige tilbudet, og at samfunnsfag er et vesentlig fagområde i skolen. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HBV) mener at fagmiljøet i historie prinsipielt bør organiseres i samme fakultet. Fakultetet påpeker imidlertid at historie først er eget skolefag i videregående opplæring. I en slik sammenheng kan det vurderes om historie kan organiseres sammen med økonomi og samfunnsvitenskap. Utdanningsforbundet ønsker alle lærerutdanningsfag organisert til et utdanningsvitenskapelig fakultet. NTL mener at historiemiljøet ved to av instituttene ved HBV og HiT må samorganiseres, men kommenterer ikke historiemiljøet knyttet til lærerutdanning ved HiT. Administrative enheter ved HBV som har uttalt seg om spørsmålet, mener at historie bør samles organisatorisk under utdanningsvitenskap. Høringsinstansene har gitt en rekke ulike forslag til navn på fakultetene. Forslagene er ikke gjengitt her, men er lagt til grunn for de foreslåtte fakultetsnavnene. Høringsuttalelser kan leses her: Oppsummering av innspill fra fusjonsfrokost/-kaffe med studenter og ansatte til delprosjekt 2: I uke 48 var alle studenter og ansatte invitert til fusjonsfrokost/-kaffe på de åtte studiestedene. Møtene åpnet både for spørsmål, innspill og diskusjon. Flere temaer gikk igjen på flere av de åtte møtene, men ikke nødvendigvis med samme retning. For faglig organisering er særlig følgende temaer/innspill aktuelle: Fusjonen som grunnlag for høyere utdanningskvalitet og solide fagmiljøer Konsekvenser av fusjonen for studentene Studenten i fokus Antall fakulteter og fakultetsstørrelse Struktur som skaper synergier og fremmer tverrfaglig samarbeid Geografi og lokal/stedlig organisering og ledelse Behov for stabilitet versus anledningen fusjonen gir til endring Beholde faglig egenart Behov for nye dristige løsninger Organisering ved nye krav når grunnskolelærerutdanningen blir på masternivå Organisatoriske hjem for lektorutdanningene Bredden på et fakultet for lærerutdanninger Ressurser til endring og samling av fagmiljøene Bruk av betegnelsen Handelshøyskole 18 av 34

34 Prosess for fastsettelse av instituttstruktur Kulturbygging i ny institusjon Små fagmiljøers muligheter Organisering av kroppsøving og idrett Oppsummering av innspill fra styringsgruppa Styringsgruppa har diskutert faglig organisering i to runder. Rådene fra styringsgruppa er ikke unisone, og det var til dels sprikende oppfatninger i styringsgruppa om organisering av parallelle fagmiljøer, campusovergripende institutter, omfanget av matrisemodell, organisering av lærerutdanning i ny masterutdanning og antall fakulteter. Flere påpeker at målet med reformen om robuste fagmiljøer og høy utdanningskvalitet må tas på alvor for å sikre fagligheten, forskningskraft, miljøer med toppkompetanse og muligheten for å kunne ta nasjonale posisjoner. 7. Rektorenes anbefaling Høringsuttalelsene gir ikke en klar retning for beslutning om fakultetsstrukturen. Fakultetene støtter ulike modeller eller modifiserte varianter av disse, avhengig av faglig ståsted og etablert faglig samarbeid. Noen høringsinstanser mener at det bør legges en tydeligere profesjonsorientering til grunn for fakultetsstrukturen, mens andre argumenterer for sterkere disiplinorientering og organisering med utgangspunkt i vitenskapsområder. Det må dermed tas beslutning om hvilke prinsipper som skal legges til grunn. Den faglige organiseringen skal ivareta flere hensyn. Overordnete nasjonale føringer og føringer som gjelder organiseringen ved HSN spesifikt, er beskrevet innledningsvis. Selv om disse føringene legges til grunn, gir de imidlertid ikke klare og entydige svar på hva som er mest hensiktsmessig organisering. Vi vil innledningsvis kommentere enkelte av vurderingene fra prosjektgruppen for faglig organisering, som også er tematisert i høringsuttalelsene: Størrelse på fakultetene Vår vurdering er at likhet i størrelse på fakultetene ikke bør legges til grunn for organisering. Fagmiljøene bør organiseres i fakulteter med utgangspunkt i faglige hensyn. Viktigere enn likhet i størrelse er at parallelle fagmiljøer samles i samme fakultet. Fakultetenes størrelse avspeiler aktiviteten. Endring ift eksisterende fakultetsstruktur Vår vurdering er at beslutning om fakultetsstruktur verken bør ha som utgangspunkt at det skal være minst eller mest mulig endring ift dagens fakultetsgrenser. Det er faglige hensyn, overordnede føringer og utfordringer og de oppgavene HSN skal løse, som bør være avgjørende for beslutning om organisering, og ikke tilhørighet innenfor dagens fakultetsgrenser. Alle fagmiljøer vil organiseres i nye fakulteter, og ingen eksisterende fakulteter vil videreføres som eget fakultet i HSN. Eksisterende faglig organisasjonsmodell ved HiT og HBV har ikke symmetrisk struktur. Vår vurdering er at videreføring av dagens 19 av 34

35 fakultets- og instituttgrenser ikke bør være premiss for organisering av fagmiljøene. Faglig organisering skal bidra til å bygge en ny institusjon. HSNs profil og faglig organisering HSN skal ha en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Utgangspunktet for faglig organisering er å styrke fagligheten i vår hovedprofil, og dermed det faglige grunnlaget for profesjonsutdanningene og den praksisnære og anvendte forskningen. En overordnet utfordring er balansen mellom å ivareta behovet for faglig integrasjon i utdanning og forskning, og det å styrke fagmiljøenes robusthet ved å samle parallelle fagmiljøer. Som vi har sett, går et hovedskille ved organisering av universiteter mellom disiplinbasert og tverrfaglig organisering. Hovedtyngden av HSNs utdanningsprogrammer er av tverrfaglig karakter, og omfatter flere/mange fagdisipliner. Dermed er også flere fagdisipliner viktige for flere utdanningsområder. For eksempel er realfag en vesentlig del av både ingeniørutdanningene og lærerutdanningene, og samfunnsvitenskapelige disipliner viktige både innenfor helse- og sosialfag, økonomiutdanninger og lærerutdanninger. Dersom det legges en rendyrket disiplinbasert modell til grunn for organisering av fakultetene, vil dette kunne innebære en kompleks matriseorganisering av utdanningene. En slik modell vil videre kunne svekke muligheten for å ivareta kravene til integrerte utdanninger, og dermed også kvaliteten i utdanningene. HSNs grunnutdanninger skal styrkes gjennom sterk kobling til kunnskapsutviklingen i relevant praksisnær, profesjonsrelevant og næringsrettet forskning og utviklingsarbeid. HSN skal drive praksisnær og anvendt FoU-virksomhet i nært samarbeid med næringsliv og offentlig virksomhet. Profesjons- og praksisnær forskning bygges ofte rundt profesjonsfeltets og arbeidslivets behov. Et komplekst og internasjonalisert arbeidsliv utvikler kunnskap gjennom forskning og utviklingsarbeid som ofte krysser tradisjonelle vitenskapsgrener. For å ivareta ambisjonene, må HSN ha en tverrfaglig forskningspraksis. Vår vurdering er at en tverrfaglig modell basert på vitenskapsområder best vil støtte opp om HSNs hovedprofil. Tverrfagligheten underbygger tverrfaglige profesjons- og arbeidslivsorienterte utdanninger. Vitenskapsområder sikrer fagligheten i tverrfagligheten. Sentrale premisser for vårt forslag til valg av organisatorisk modell er: a. Samorganisering av parallelle fagmiljøer. b. Unngå parallelle og konkurrerende studieprogram på tvers av fakultetsgrenser. c. Minimalisere behovet for matriseorganisering. Imidlertid kan ett fakultet ikke alene organisere alle fagmiljøer/fagpersoner som har oppgaver knyttet til alle studieprogram som fakultetet har ansvaret for, det gjelder for eksempel lærerutdanningene. d. Valg av modell må innebære noen kompromisser. Samorganisering av parallelle fagmiljøer Selv om vi foreslår at det legges en tverrfaglig modell til grunn, er vår vurdering at det bør tilstrebes samling av parallelle fagmiljøer. Dersom HSN skal kunne ha nasjonale posisjoner i forskningssammenheng, bør fagmiljøene ha en viss størrelse. Tverrfaglig samarbeid 20 av 34

36 forutsetter solid faglighet. Nye og skjerpede krav til størrelsen på fagmiljøene innenfor master- og doktorgradsprogrammene tilsier også samorganisering av parallelle fagmiljøer. De varslede nye kravene vil også forutsette samordning av eksisterende studietilbud på tvers av dagens institusjonsgrenser. Vår vurdering er at dette tilsier at parallelle fagmiljøer bør samles i robuste fagmiljøer organisert til fakulteter, der fagmiljøene samlet underbygger kvaliteten i studieprogrammene. Uavhengig av fakultetsstruktur vil det være behov for samarbeid både om utdanning og forskning på tvers av fakultetsgrensene. Selv om det legges en tverrfaglig modell til grunn for organisering, vil ikke fakultetene kunne være «selvforsynte» med ressurser og kompetanse som utdanningsprogrammene krever. Forskningsprogrammer fra NFR, EU osv., har i de senere år kanalisert stadig mer midler mot prosjekter som er tverrfaglige. Uansett valg av organisatorisk modell, vil utdannings- og forskningsvirksomheten forutsette arenaer for samhandling på tvers av fakultetsstrukturen. Parallelle og konkurrerende studieprogram. En av de overordnede premissene for strukturendringene i UH-sektoren er å redusere konkurranse om ressurser mellom institusjonene. Dersom HSNs fakulteter får parallelle studieprogram, vil dette innebære at fakultetene vil konkurrere om både kompetanse, ressurser og studenter. I stedet for konkurranse på tvers av tidligere institusjonsgrenser, videreføres da konkurransen internt i den fusjonerte institusjonen. Vår vurdering er derfor at HSNs fakulteter ikke kan ha parallelle studieprogram. Studieprogram ved et fakultet kan imidlertid ofte med fordel tilbys ved flere campus. Organisering av lærerutdanningene HSN vil være hovedleverandør av nyutdannete lærere til tre fylker. HSN vil samlet ha et bredt lærerutdanningstilbud: Barnehagelærerutdanning, faglærerutdanninger, grunnskolelærerutdanninger (1-7 og 5-10), lektorprogram for 8-13 og PPU. Ved HBV og HiT er hovedtyngden av fagmiljøene som har lærerutdanning som oppgave organisert til samme fakultet. Noen av lærerutdanningsprogrammene er imidlertid tverrfakultære. Blant annet gjelder dette lektorprogrammet i historie, som Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HBV) er vertsfakultet for. I forbindelse med fakultetsstrukturen er et sentralt spørsmål hvilken organisering som best vil støtte opp under nye krav til kvalitet og kompetanse i lærerutdanningene: Bør/kan alle fagmiljøer som i dag har lærerutdanning som oppgave, organiseres til samme fakultet? Vil det kunne styrke lærerutdanningene dersom noen av fagmiljøene innenfor lærerutdanningene samorganiseres med miljøer ved andre fakulteter? Lærerutdanningene skal være forskningsbaserte, integrerte og helhetlige, og alle skolefagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag og omfatte fagdidaktikk. For å oppfylle kravene til kvalitet må det sikres et tett samspill mellom disiplinfaget, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. Fagmiljøene må ivareta både 21 av 34

37 profesjonsnær/praksisorientert forskning og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for utdanningene gjennom forskning i fagdisiplinene. For å ivareta kravene til kvalitet og til helhetlig og integrert lærerutdanning, er vår vurdering at fagmiljøer som har hovedtyngden av sine oppgaver knyttet til barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, bør organiseres til samme fakultet. Disse fagmiljøene foreslås derfor organisert til utdanningsvitenskap. Ett fakultet vil imidlertid ikke alene kunne organisere alle fagmiljøer som har lærerutdanning som oppgave. Det må derfor legges til rette for organisatoriske løsninger som sikrer at kravene til kvalitet ivaretas når lærerutdanning skal være en oppgave for hele institusjonen. Dette innebærer løsninger som kan sikre at ikke bare formelle krav ivaretas, men som også kan ivareta kvalitative krav gjennom strukturert, forpliktende samarbeid på tvers av fakultetsgrenser. I tillegg må ansvarsfordelingen mellom fakultetene reflekteres i budsjettfordelingsmodellen. Selv om hovedprinsippet vil være at man ikke skal ha parallelle fagmiljøer, kan det være aktuelt å opprettholde en viss deling mellom mer didaktisk orienterte og mer disiplinorienterte fagmiljøer innenfor enkelte fagområder. I noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig at fagmiljøer som har hovedtyngden av sine oppgaver knyttet til lærerutdanning, organiseres til andre fakulteter. Doktorgradsprogrammene og faglig organisering Vår vurdering er at fakultetsstrukturen må gi best mulig grunnlag for å styrke utdanningene på alle nivåer. Forskningspublisering og doktorgradsprogrammene er viktig ifm universitetsakkreditering. Dette forutsetter imidlertid ikke at alle fagmiljøer som står bak et ph.d.-program organiseres i samme fakultet. I tillegg er organisering med utgangspunkt i doktorgradsprogrammene utfordrende. For eksempel omfatter doktorgradsprogrammet i kulturstudier fagmiljøer fra to fakulteter ved HiT. Programmet har et bredt rekrutteringsgrunnlag både fra humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, idretts- og friluftslivsfag og estetiske fag. Doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser omfatter fagmiljøer på tvers av dagens fakultetsstruktur ved HBV både fra humaniora og utdanningsvitenskap og fra samfunnsvitenskap. De to nevnte doktorgradsprogrammene vil ha overlappende rekrutteringsgrunnlag fra HSNs masterprogrammer. Vår vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å legge doktorgradsprogrammene til grunn for fakultetsstrukturen. Imidlertid bør hvert fakultet være vertsfakultet for minst ett doktorgradsprogram. Anbefaling om modell for fakultetsstrukturen Vi anbefaler ikke at modell 1 legges til grunn for HSNs fakultetsstruktur. Modellen vil innebære flere parallelle fagmiljøer og studieprogram på tvers av fakultetsgrensene. Modellen imøtekommer dermed ikke overordnede premisser for fusjonen. 22 av 34

38 Vår primære anbefaling er at fagmiljøene organiseres i fire fakulteter med utgangspunkt i en modifisering av modell av 2a og 2b i rapporten fra delprosjekt 2. Modellen innebærer følgende organisering av HSNs fagområder/fagmiljøer: Merk at fagmiljøene vil organiseres i nye institutter, jf. etablering av institutter i del 2. Modell Fakultet Fagmiljøer fra følgende eksisterende enheter 1 Utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag 2 Helse- og sosialvitenskap 3 Teknologi, naturvitenskap og maritime fag 4 Kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi Institutt for forming og formgiving (EFL) Institutt for lærerutdanningsfag (EFL) Institutt for pedagogikk (EFL) Institutt for folkekultur (EFL) Språkmiljøer fra institutt for kultur og humanistiske fag (AF) Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap (HUT) Institutt for matematikk og naturfag (HUT) Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag (HUT) Institutt for pedagogikk og skoleutvikling (HUT) Institutt for praktiske og estetiske fag (HUT) Institutt for språkfag (HUT) MERK: Fagmiljøer i idrettsvitenskap og kroppsøving som del av instituttene ved EFL og HBV inngår ikke her, jf. diskusjon under. Institutt for helsefag (HS) Institutt for sosialfag (HS) Institutt for helsefremmende arbeid (HE) Institutt for optometri og synsvitenskap (HE) Institutt for radiografi og helseteknologi HE) Institutt for sykepleievitenskap Drammen (HE) Institutt for sykepleievitenskap Vestfold (HE) Institutt for elektro, IT og kybernetikk (TF) Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi (TF) Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (AF) Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold (TEKMAR) Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon (TEKMAR) Institutt for maritime fag (TEKMAR) Institutt for mikro- og nanosystemteknologi (TEKMAR) Kongsberg institutt for ingeniørfag (TEKMAR) Norwegian Institute of Systems Engineering (TEKMAR) Institutt for industriell økonomi (HS) Institutt for kommunikasjon og organisasjon (HS) Institutt for strategi og økonomi (HS) Institutt for økonomi og ledelse (HS) Institutt for historie, sosiologi og innovasjon (HS) Institutt for økonomi og informatikk (AF) Institutt for kultur- og humanistiske fag (AF) (Språk og litteratur organiseres til fakultet 1) Institutt for idretts- og friluftslivsfag (AF HiT) og fagmiljøer i idrettsvitenskap og kroppsøving som del av instituttene ved EFL/HiT og HUT/HBV inngår ikke i oversikten, jf. forslag til vedtak. 23 av 34

39 Når det gjelder den enkelte medarbeider i de eksistrende instituttene skal det gjennomføres en dialog før innplassering i ny fakultetsstruktur. Modifiseringen tar utgangspunkt i følgende vurderinger knyttet til enkelte fagmiljøer: Språkfag Norsk og engelsk er blant de nasjonalt prioriterte fagene som regjeringen har besluttet at alle lærerutdanningsinstitusjoner må tilby masterutdanning i, før det kan tilbys grunnskolelærermaster i øvrige fag. Vår vurdering er derfor at fagmiljøene innenfor språkfag bør samles i ett fakultet. Dette vil styrke fagmiljøene og gi et bedre grunnlag for å imøtekomme kravene som stilles til fagmiljøenes størrelse. Hovedtyngden av HiTs og HBVs fagmiljøer innenfor språkfag har i dag sin primære oppgave knyttet til lærerutdanningene. I tillegg tilbyr HBV bachelorprogram i språkfag, med fordypning i norsk eller engelsk, og masterprogram i faglitterær skriving. HiT tilbyr bl.a. bachelorprogram i språk og litteratur, med fordypning i engelsk og norsk, og årsstudier i spansk. Vår vurdering at fakultetene ikke kan tilby konkurrerende utdanningsprogram. Dermed bør ett fakultet få hovedansvar for alle utdanningsprogram innenfor språk og litteratur som tilbys ved HSN. I forslag til modell for fakultetsstrukturen omfatter «språkvitenskap» alle fagmiljøene innenfor språkfag. Historie HSNs fagmiljøer innenfor historie er i dag organisert til flere fakulteter. Hovedtyngden er organisert til institutt for kultur og humanistiske fag ved HiT og institutt for historie, sosiologi og innovasjon ved HBV. I tillegg er det historikere knyttet til samfunnsfag i lærerutdanningene ved HiT. Både ved HiT og HBV tilbys bachelorstudium i historie. Ved HBV tilbys lektorprogram i historie, som Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap er vertsfakultet for. Vår vurdering er at fagmiljøene i historie bør samorganiseres til et fakultet for kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi. Dette fakultetet får vertsansvar for lektorprogram i historie for 8-13 trinn, i tillegg til øvrige studietilbud i historie. Vi foreslår videre at fagmiljøet for samfunnsfagsdidaktikk organiseres til et fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag, og får ansvar for historie som del av samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene. Innenfor dette fagfeltet vil det derfor være behov for en viss grad av matriseorganisering. Idrett, kroppsøving og friluftsliv Fagmiljøene i idrett, kroppsøving og friluftsliv er i dag organisert til tre fakulteter. Ved fakultet for Allmennvitenskapelige fag (HiT) tilbys blant annet bachelorprogram i idrettsvitenskap og i friluftsliv, kultur og naturveiledning, og masterstudium i kroppsøving, idretts- og friluftslivsfag. Ved fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (HiT) inngår kroppsøving/idrett som del av ulike lærerutdanninger, i tillegg til egen faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Ved HBV tilbys bachelorprogram i idrett, ernæring og helse i samarbeid med 24 av 34

40 fagmiljøer ved fakultet for helsevitenskap, i tillegg til kroppsøving som del av lærerutdanningene. Vår vurdering er at det vil kunne være en styrke for fagmiljøene om disse ble organisert i samme fakultet. Samlet er fagmiljøene innenfor friluftsliv, idretts- og kroppsøving et av landets største fagmiljøer innenfor dette fagområdet. En samorganisering av miljøene vil dermed gi et tungt og robust fagmiljø, og bidra til faglige synergier på tvers av eksisterende faglig tilknytning. Samtidig ser vi at det kan være gode faglige begrunnelser for å organisere fagmiljøene til to fakulteter, da ulike deler av fagmiljøene står i ulike faglige kontekster. Det anbefales at rektor gis fullmakt til å gå i dialog med de aktuelle fagmiljøene om hvilken organisering som er mest hensiktsmessig. Som nevnt tidligere vil konkurrerende studietilbud på tvers av fakultetsstrukturen bryte med premissene for fusjonen. Dersom fagmiljøene organiseres til to fakulteter, må studietilbudene innenfor idrettsvitenskap og kroppsøving organiseres til det største fagmiljøet. Realfag/naturvitenskap Realfag er sentrale i mange utdanningsprogram. Vi foreslår at fagmiljøene innenfor natur- og miljøvern/økologi organiseres sammen med teknologi- og realfagsmiljøene. Vår vurdering er at samorganisering av de naturvitenskapelige miljøene og teknologi- og realfagsmiljøene både vil styrke basisfagene og bidra til faglige synergier mellom naturvitenskap og teknologiske fag. Fakultetet vil få vertsansvar for lektorprogram i realfag. Fagmiljø innenfor matematikk og naturfag som primært er knyttet til barnehage og grunnskolelærerutdanningene, foreslår vi organisert i et fagmiljø for realfagsdidaktikk innenfor et fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag. Innenfor dette fagfeltet vil det derfor være behov for en viss grad av matriseorganisering. Økonomisk-administrative fag Fagmiljøene innenfor de økonomisk-administrative fagområdene organiseres internasjonalt, og stadig mer også ved høyere utdanningsinstitusjoner nasjonalt, i en handelshøyskole. Også ved HBV har disse fagmiljøene blitt organisert i en handelshøyskole sammen med fakultet for samfunnsvitenskap. Ved HSN vil det ikke være aktuelt å underbygge handelshøyskolekonseptet med brede samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøer, slik vi ser ved selvstendige handelshøgskoler internasjonalt, f.eks. Copenhagen Business School og London School of Economics. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag skal bidra til å styrke den tverrfaglige hovedprofilen og profesjonsutdanningene. Det forutsetter imidlertid sterke fagmiljøer som også får dyrke sin egenart som vitenskapsområde. HSN bør imidlertid ha ambisjoner om å videreføre sterke fagmiljøer innenfor de økonomiskadministrative kjerneområdene som samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, regnskap, administrasjons- og ledelsesfag, strategi, markedsføring mv. Den valgte fakultetsstrukturen kan usynliggjøre dette fagfeltet/utdanningsområdet ved HSN. Dette kan løses ved at handelshøyskolen etableres som et fagmiljø på nivå 3 under det foreslåtte fakultetet for kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi når instituttstrukturen legges i 2016, slik eksempelvis NMBU har organisert sin handelshøyskole. Det kan imidlertid 25 av 34

41 også vurderes om disse fagmiljøene skilles ut fra det foreslåtte fakultet og organiseres i et eget fakultet i en faglig organisasjonsmodell med fem fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for kulturfag Handelshøyskolen Ved siden av å framheve handelshøyskolefagene vil en organisering i fem fakulteter også tydeliggjøre kulturfagene i fakultetsstrukturen. Fagmiljøene innenfor kulturfag, historie, kulturorientert samfunnsvitenskap og eventuelt friluftsliv vil da organiseres til dette fakultetet. Doktorgradsprogrammet i tverrfaglige kulturstudier omfatter i tillegg til kulturfag også estetiske fag. Estetiske fag har sin hovedforankring i barnehage-, grunnskolelærer- og faglærerutdanningene, og bør organiseres sammen med andre sentrale fagmiljøer innenfor et fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenkap og estetiske fag. Profilering av en handelshøyskole og et fakultet for kulturfag i fakultetsstrukturen kan gi større synlighet, bedre konkurransekraft og markere videreføring av to sentrale fagfelt/utdanningsområder ved de to tidligere høgskolene. Betydningen av dette ble understreket under rektorenes møter med fagmiljøene. Det anbefales at rektor gis fullmakt til å gå i dialog med de aktuelle fagmiljøene om hvilken organisering som er mest hensiktsmessig, og eventuelt legge fram forslag for styret om at disse fagmiljøene organiseres i egne fakulteter i en organisasjonsmodell med fem fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap, språkvitenskap og estetiske fag Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for kulturfag Handelshøyskolen 26 av 34

42 Del 2: Etablering av institutter og øvrige prinsipper for organisering av faglig virksomhet ved HSN Forslag til vedtak: 1. Det igangsettes en prosess for organisering av fagmiljøene under hvert fakultet i institutter. Saken legges fram for styret i løpet av våren Prinsipper og krav for etablering av institutter, slik de er beskrevet i saksnotatet, legges til grunn for organisering av HSNs fagmiljøer. 3. Prinsipper for organisering på nivå 4, geografisk fordeling av ledelsesfunksjoner, etablering av forskningssentra og organisering av studieprogram, slik de er beskrevet i saksnotatet, legges til grunn for organisering av den faglige virksomheten ved HSN. Saksopplysning Basert på vedtak om fakultetsstruktur vil det igangsettes et arbeid med organisering av HSNs fagmiljøer på nivå 3 (instituttstrukturen). Dekanene for de nye fakultetene får ansvar for å lede arbeidet i dialog med rektor. Tillitsvalgte skal involveres i tråd med hovedavtalen. Når instituttstrukturen er på plass, vil medarbeiderne bli innplassert etter dialog med den enkelte. Arbeidet vil avsluttes i juni Delprosjekt 2 faglig organisering har i sin sluttrapport lagt fram tentative forslag til instituttstruktur og instituttnavn. I høringsrunden har det kommet en rekke innspill til forslagene. Innspillene tas med i det videre arbeidet. I denne saken foreslås prinsipper som skal ligge til grunn for etablering av institutter. Saken omfatter videre: Prinsipper for organisering på nivå 4. Prinsipper for geografisk fordeling av ledelsesfunksjoner Prinsipper for etablering av forskningssentra Prinsipper for organisering av studieprogram 1. Etablering av institutter krav og prinsipper Et sentralt premiss for den faglige virksomheten ved HSN er å organisere fagmiljøene i stabile og bærekraftige institutter på nivå 3, basert på prinsippet om faglig nærhet. Det må stilles krav om stabilitet og robusthet til et institutt som etableres på nivå 3. Gjennom høringsrunden har det kommet mange innspill til spørsmålet om campusovergripende vs. campusbaserte institutter. Høringsinstansene har delte oppfatninger om dette spørsmålet. For å ivareta krav til størrelse og robusthet og til faglig synergi og samarbeid på tvers av studiesteder, vil det i mange tilfeller være avgjørende at fagmiljøet organiseres i campusovergripende institutter. Hvorvidt et institutt skal være campusovergripende eller ikke må ses i sammenheng med fakultetets totale fagmiljø og med utgangspunkt i krav til instituttene. Vår vurdering er at institutter bør kunne være 27 av 34

43 campusovergripende. En utfordring som trekkes fram når det gjelder campusovergripende institutter, er behovet for stedlig ledelse. Dette behovet kan ivaretas gjennom nestlederfunksjoner. Det vises til prinsipper for geografisk fordeling av ledelsesfunksjoner under. Følgende prinsipper legges til grunn for etablering av institutter: Et institutt kan organiseres som campusovergripende eller campusbasert. Dette må sees i sammenheng med krav til det enkelte institutt. Som hovedregel skal det ikke etableres parallelle institutter innenfor et fakultet. Det enkelte institutt må tilfredsstille følgende krav: Krav til instituttets størrelse Av hensyn til faglige ambisjoner, mulighet for utvikling og administrative kostnader skal instituttene ha en kritisk masse normalt minimum faste medarbeidere. Krav til sammensetning/konsolidering av fag Et institutt skal defineres ut fra en fagdisiplin eller et fagfelt. Krav til aktivitet Instituttets aktivitet skal omfatte både undervisning/veiledning og forskning/faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid, men tyngdepunktet kan variere. Alle institutter skal levere undervisning til høgskolens studieprogrammer (studiepoeng) og være forskningsaktive (bidragsprosjekter, oppdragsprosjekter, publiseringspoeng). Som hovedregel skal institutter være involvert i internasjonalt undervisnings- og forskningssamarbeid og organisere forskningsprosjekter med stipendiater. 2. Prinsipper for organisering på nivå 4 Som hovedregel bør faglig personale organiseres i institutter (nivå 3). Dersom instituttene er svært store, bør utfordringer knyttet til ledelsesutfordringer som hovedregel løses ved oppnevning av nestleder. I noen tilfeller vil det være behov for å organisere et institutt i mindre enheter organisert under instituttet (nivå 4). Dette kan gjelde institutter som er flerfaglige, og/eller av en slik størrelse at det er krevende å ivareta ledelsesoppgaver. I slike tilfeller kan det etableres faggrupper. Følgende prinsipper legges til grunn for etablering av faggrupper: Faggrupper etableres som en formell og organisatorisk faglig enhet under et institutt. Etablering av faggrupper gjelder normalt institutter som er så store at oppgaver med fordel kan håndteres av en faggruppeleder. I enkelte tilfeller kan faggrupper etableres dersom instituttene er svært flerfaglige, slik at oppgaver med fordel kan håndteres av en faggruppeleder. 28 av 34

44 En faggruppe vil være et forvaltningsnivå, og ikke et formelt styringsnivå. Ved innføring av faggrupper skal beslutningsmyndighet fortsatt ligge ved institutt og fakultet. En faggruppe ledes av en faggruppeleder. Inndeling av faggrupper kan baseres på o Forskningsfellesskap o Undervisningsfellesskap o Fellesskap knyttet til både forskning og undervisning o Geografisk nærhet 3. Prinsipper for geografisk fordeling av ledelsesfunksjoner Geografisk fordeling av ledelsesfunksjoner berører hvor de faglig ansatte skal ha sin nærmeste leder, bruken av prodekaner og/eller instituttledere og lokalisering av administrative støttefunksjoner. Følgende prinsipper legges til grunn for fordeling av ledelsesfunksjoner: For å ivareta stedlig tilstedeværelse for ledelsen av fakultetene, kan det tilsettes prodekan(er). For store campusovergripende institutter kan det oppnevnes en eller flere i en nestlederfunksjon, som lederrepresentant på de campus hvor lederen ikke har sitt daglige arbeidssted. Prodekaner og nestledere må ikke nødvendigvis ha personalansvar, men kan ivareta andre forhold ved driften. Fakultetene vil ha ulike behov for nestlederfunksjoner, avhengig av antall studiesteder, instituttstruktur og instituttstørrelse. Det bør tilstrebes at faglige ansatte ved instituttene skal ha sin nærmeste leder ved det studiestedet der de har sitt arbeidssted. 4. Prinsipper for etablering av forskningssentra Følgende prinsipper legges til grunn for etablering av forskningssentra: Etablering av sentra må knyttes til et definert formål. Etablering av sentra vedtas av høgskolens styre. Et fakultet/institutt kan alene eller i samarbeid med andre fakulteter/institutter, bruke temporære senterdannelse som middel til å oppnå et definert mål knyttet til et forskningsområde. Sentrene organiserer faglig virksomhet. Personalressursene skal organiseres i instituttene. I særlige tilfeller kan sentrene organisere personalressurser, for eksempel når det gjelder nasjonale sentre av varig karakter. Enhetene som deltar i senteret skal bidra til at senteret oppfyller sine mål og profileres som faglig satsing. Et senter bør ha en faglig ledelse som rapporterer til leder ved fakultetet/instituttet. Et senter kan ha et fagråd med interne og eksterne medlemmer. 29 av 34

45 Sentra kan ikke være ansvarlig for utdanningsprogrammer. Det forutsettes at forskningsaktivitetene i hovedsak baseres på ekstern finansiering. Det utarbeides mandat for senteret. 5. Prinsipper for organisering av studieprogram Det foreslås at det legges opp til en gjennomgående struktur for organisering av HSNs studieprogrammer, uavhengig av syklus. Dette vil gi et tydelig bilde av roller og ansvar. Det legges til grunn at: Rektoratet har det overordnede ansvaret for strategisk ledelse av høgskolens utdanningsvirksomhet. Fakultetene har det overordnede ansvaret for de respektive studieprogrammene. Dekanen har det overordnede ansvaret for strategisk og operativ ledelse av alle studieprogrammene ved fakultetet. Et doktorgradsprogram ved HSN kan ha studenter/stipendiater lokalisert ved alle campuser hvor fagmiljøet er organisert. For studieprogram som er faglig forankret i ett institutt: Det operative ansvaret legges til et institutt ved instituttleder. Det kan oppnevnes en programkoordinator for studieprogrammet. Instituttleder kan fungere som programkoordinator der det er hensiktsmessig. Instituttleder rapporterer til dekan. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter ved samme fakultet: Det operative ansvaret legges til et vertsinstitutt ved instituttleder. Vertsinstituttet er det instituttet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det kan oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljø for studieprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til instituttleder. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter og fakulteter: Det operative ansvaret legges til et vertsfakultet ved dekan. Vertsfakultetet er det fakultetet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det bør oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer for utdanningsprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til dekan. For Ph.D.-program: Det institusjonelle ansvaret for doktorgradsutdanningen legges til forskningsutvalget. Det operative ansvaret legges til et vertsfakultet ved dekan. 30 av 34

46 Vertsfakultetet er det fakultetet hvor hovedtyngden av fagmiljøene som bidrar i programmet er organisert. Det oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljø for Ph.D.-programmet. Programkoordinator for et Ph.D.-program rapporterer til dekan. Del 3 Råd og utvalg Forslag til vedtak: 1. Det etableres et utvalg for utdanningskvalitet for Høgskolen i Sørøst-Norge. 2. Det etableres et forskningsutvalg for Høgskolen i Sørøst-Norge. 3. Sammensetning og mandat for utvalgene legges fram for styret i januar Saksopplysning Delprosjekt 2 faglig organisering hadde som del av sitt mandat å vurdere behovet for etablering av institusjonelt utdannings-, kvalitets- og/eller forskningsutvalg, samt råd og utvalg på nivå 2. Det vises til sluttrapport fra prosjektgruppen. Lovpålagte utvalg omfattes ikke av denne saken. Høgskolens styre har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet, jf. universitets- og høgskolelovens 9-1. Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av UHloven at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. HSNs kvalitetssystem skal vedtas i januar Kvalitetssystemets beskrivelser av roller og ansvar avhenger blant annet av spørsmålet om hvilke råd og utvalg som skal etableres og hvilket ansvar disse skal ha. Hensikten med institusjonelle utvalg kan være at de skal fungere som strategisk, samordnende og rådgivende organ for ledelsen og styret. I tillegg kan de delegeres myndighet fra rektor eller fra styret på definerte områder. Prosjektgruppen for faglig organisering hadde bl.a. følgende vurderinger knyttet til utdannings- kvalitets og/eller forskningsutvalg og råd og utvalg på nivå 2: Dersom styret velger å delegere beslutningsmyndighet til utvalg, må dette gjøres med forsiktighet, slik at ikke ansvarsforholdene blir uryddige. Dette må eventuelt komme tydelig frem av utvalgenes mandat. Det bør ikke oppnevnes utvalg som ikke er knyttet til definerte behov og uten tydelige mandater. Det forutsettes at institusjonelle utvalg sammensettes av vitenskapelig ansatte/faglige ledere med høy kompetanse om utdannings- og forskningsvirksomheten. 31 av 34

47 Det er behov for å etablere et institusjonelt utdannings-/kvalitetsutvalg. Prosjektgruppen var delt i spørsmålet om behovet for et institusjonelt forskningsutvalg og hvilken funksjon dette bør ha. Generelt må det ikke brytes opp i den myndighets- og delegeringsstrukturen som ligger i linjene fra rektorat til dekaner og instituttledere. Roller og ansvar må være tydelige, og etablering av råd og utvalg må ikke bidra til å gjøre ansvarsforholdene uklare. Når det gjelder kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet ifm studiene, må ansvaret knyttes til dekaner og instituttledere. 1. Utdannings-/kvalitetsutvalg Universiteter og høyskoler skal ha et «tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten», jf. UH-loven 1-6. Institusjoner som gir høyere utdanning har ulike fullmakter til å opprette nye studier. Akkreditering som universitet innebærer utvidet fullmakt til selv å akkreditere master- og doktorgradsprogram. HSN skal ha et kvalitetssystem som tydelig beskriver roller og ansvar på alle nivåer i organisasjonen. Blant annet gjelder dette etablering av nye studieprogram og endringer i eksisterende studieprogram. Prosjektgruppen for faglig organisering mente at et institusjonelt utdanningsutvalg vil være viktig for å sikre ivaretakelse av HSNs fullmakter. Utvalget kan for eksempel delegeres ansvar for godkjenning av studie- og emneplaner, og for å sikre at formelle og kvalitative krav i forskriftene ivaretas. Prosjektgruppen mente videre at et utdannings-/kvalitetsutvalg kan ha oppgaver knyttet til samordning og koordinering på tvers av fakultetene, og fungere som rådgivende organ for styret og ledelsen i spørsmål knyttet til kvalitet i utdanningene. Studier på alle nivåer skal være forskningsbasert, og det skal være sammenheng mellom institusjonens utdannings- og forskingsaktiviteter. Det må derfor sikres at utdanning og forskning ikke ses som to atskilte områder. Prosjektgruppens vurdering var derfor at dersom det etableres både et utdannings- og et forskningsutvalg, må det sikres samordning mellom de to utvalgene, blant annet i spørsmål som gjelder akkreditering av nye studieprogram. Vår vurdering er at det bør etableres et institusjonelt utdanningsutvalg. Vi støtter prosjektgruppens vurdering av at utvalget bør delegeres ansvar i forbindelse med akkreditering av nye studier og vesentlige endringer i etablerte studier ved HSN. Utvalget kan delegeres ansvar for godkjenning av studie- og emneplaner, og gi råd til rektor og/eller styret om akkreditering. Vi støtter videre prosjektgruppens vurdering om at utvalget bør ha oppgaver knyttet til samordning og koordinering tvers av fakultetene, og fungere som rådgivende organ for ledelsen i spørsmål knyttet til kvalitet i utdanningene. På bakgrunn av dette er vår anbefaling at det etableres et institusjonelt «Utvalg for utdanningskvalitet» ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og at forslag til mandat for utvalget utarbeides i tråd med våre vurderinger av utvalgets oppgaver. 32 av 34

48 2. Forskningsutvalg Prosjektgruppen for faglig organisering mente at et eventuelt forskningsutvalg bør være rådgivende organ i spørsmål knyttet til forskningsstrategi og forsknings- og utviklingsarbeid. Utvalget kan også få oppgaver knyttet til samordning og koordinering når det gjelder ph.d.- utdanningene, for eksempel felles retningslinjer. Gruppen var imidlertid delt i spørsmålet om hvorvidt et eventuelt forskningsutvalg bør få ansvar og /eller myndighet for definerte oppgaver av strategisk karakter når det gjelder ph.d.-utdanninger. Prosjektgruppen viste til den nye forskningsetikkloven som nylig har vært på høring. Ifølge denne skal institusjonen ha et faglig uavhengig utvalg som kan gi uttalelse i saker om mulig brudd på anerkjente etiske normer. Gruppen mente at denne oppgaven kan legges til et institusjonelt forskningsutvalg, eventuelt til et eget etikkutvalg. Vår vurdering er at det bør etableres et forskningsutvalg for Høgskolen i Sørøst-Norge. Utvalget bør være rådgivende for ledelsen i spørsmål knyttet til forskningsstrategi og overordnede forskningsrelevante problemstillinger (forskning, utviklingsarbeid og innovasjon). Utvalget bør få oppgaver knyttet til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling når det gjelder forskning. Vår vurdering er at utvalget bør delegeres myndighet fra styret når det gjelder kvalitetssikring og samordning på tvers av HSNs doktorgradsprogrammer. Dette kan for eksempel gjelder ressurser som veiledningstilbud, undervisningstilbud og krav til deltakerne i doktorgradsprogrammene. Vår vurdering er videre at det ikke bør oppnevnes et eget utvalg for forskningsetikk, men at denne oppgaven skal ivaretas av forskningsutvalget. Når forskningsutvalget fungerer som etikkutvalg, må ekstern deltaker være til stede, jf. bestemmelsen om at etikkutvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen. Forskningsutvalget bør videre ivareta oppgaver knyttet til publisering. På bakgrunn av dette er vår anbefaling at det etableres et forskningsutvalg ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Forslag til mandat for utvalget utarbeides i tråd med våre vurderinger av utvalgets oppgaver. 4. Råd og utvalg på nivå 2 Prosjektgruppen for faglig organisering mente at det bør være opp til fakultetene selv å opprette de råd og utvalg som de mener er hensiktsmessige, med ett unntak. Det vises til at universiteter og høgskoler skal ha råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som skal bidra til strukturert samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet. Prosjektgruppen mener at styret bør vedta at det etableres råd/utvalg på fakultetsnivå som bidrar til å sikre samråd med regionale samarbeidspartnere. Fakultetene må imidlertid selv vurdere hvordan kontakten med arbeidslivet best kan følges opp ut fra egne studieprogram og faglige hensyn, og hvilke råd/utvalg/samarbeidsfora/samarbeidsarenaer som bør etableres. 33 av 34

49 Vi støtter prosjektgruppens vurdering av at fakultetet selv oppretter de råd og utvalg som de mener er hensiktsmessige. Fakultetenes ansvar følger av delegasjonene fra rektor, og dekanen og fakultetets ledergruppe har ansvar for å ivareta fakultetets oppgaver. HSNs kvalitetssystem vil stille krav om et kvalitetsråd ved hvert fakultet. Kvalitetsrådet skal blant annet diskutere fakultetets årlige rapport om utdanningskvalitet. Rådet vil imidlertid kunne bestå av fakultetets ledergruppe. Det enkelte fakultet avgjør hvilke øvrige medlemmer som bør være del av kvalitetsrådet. Vi viser også til prinsipper for organisering av studieprogram (del 2), som definerer utvalg knyttet til organisering av studieprogram. Vi støtter videre prosjektgruppens vurdering av at det bør være råd/utvalg på fakultetene som sikrer samråd med regionale samarbeidspartnere. Krav om fakultetets samarbeid med regionale samarbeidspartnere bør defineres gjennom HSNs kvalitetssystem. Når det gjelder HNS institusjonelle Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), vil ansvaret for dette ivaretas av prorektor. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 34 av 34

50 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Per Eirik Lund Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge ETABLERING AV HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE - ADMINISTRATIV ORGANISERING Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget og ber påtroppende rektor vurdere hvilken modell som bør legges til grunn for videre organisering av HSN før styret fatter endelig beslutning. 2. Styret ber rektor være oppmerksom på videre utvikling av administrative kostnader, og forutsetter nullvekst innenfor nåværende aktivitetsramme første driftsår. På sikt bør fusjonen gi administrative effektiviseringsgevinster. 3. Styret gir rektor fullmakt til å gjøre mindre organisatoriske justeringer, avklaringer mv. innenfor prinsippene som ligger til grunn for den valgte administrative modellen og den ansvarsdeling som fremgår av saken. 4. Styret peker på de mange usikkerhetsfaktorene i etableringen av ny virksomhet og ber rektor gjennomføre en evaluering av organisasjonsmodellen i løpet av første styreperiode. 1 av 21 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

51 Saksopplysning Det vises til styresak om organisering av fusjonsprosessen, mandatet til delprosjekt 3 administrativ organisering, sluttrapport fra denne gruppen, styrets vedtak om ledelse på nivå 1(sak 8/15), samt høringsuttalelser og referat fra fusjonsfrokoster og styringsgruppemøte. Som det fremgår av sak 17/15 legges enhetlig ledelse til grunn for den fusjonerte virksomheten i første styreperiode. Det innebærer at rektor er både faglig og administrativ leder på virksomhetsnivå. På samme måte er prorektor, viserektorer, dekaner og instituttledere både faglige og administrative ledere. Delprosjekt 3. administrativ organisering (DP3) har mandat til å foreslå organisatoriske løsninger på administrativ side. Det innebærer at selv om de faglige og administrative elementene reelt sett griper inn i hverandre bygger denne styresaken på mandatet fra DP3 og tar sikte på å avklare problemstillinger knyttet til de administrative sidene av virksomheten. Tabelloversiktene i saken som viser overordnet ansvarsdeling mellom ulike enheter og nivå tar dermed ikke høyde for de faglige ansvarsområdene til rektor, prorektor, viserektorer og dekaner. Det vil bli utarbeidet en samlet organisasjonsplan som viser både de faglige og de administrative sidene i ny virksomhet primo Som det fremkommer av vedlagte sluttrapport fra DP3, er det utviklet to konkrete alternativer til organisering av den administrative virksomheten. Modell 1 er en omarbeidet versjon av anbefalt struktur i statusrapporten pr. 1. oktober. Modell 2 er lik modellen foreslått av rektorene som del av «nivå 1 prosessen» slik den ble lagt frem for styrets oktobermøte. Spørsmålene mandatet reiser avklares på overordnet prinsipielt nivå, blant annet for å gi nødvendig underlag til den kommende lederinnplasseringen. Det innebærer at det ikke nå tas stilling til organisering eller lokalisering av de ulike administrative enhetene på nivå 3 og evt. nivå 4. Som det fremkommer av flere høringsuttalelser er det behov for en mer presis avklaring av ansvar og myndighet i grenseflaten mellom ulike organisatoriske enheter og nivå. Dette skal ivaretas av påtroppende ledelse innenfor rammene i denne og tidligere styresaker. Rektor gis myndighet til å fatte slike beslutninger uten ny styrebehandling. Innledende prinsipp og avveininger: Styret har tidligere understreket at ny struktur skal støtte opp under den nye virksomhetens strategiske ambisjoner. En slik målsetting innebærer avklaring og avveining av noen prinsipielle hensyn og ambisjoner: 2 av 21

52 Strategisk ledelse Ledere på nivå 1 og 2 utgjør institusjonens daglige og strategiske ledelse og danner institusjonens ledergruppe. Prinsipielt utgjør rektor og prorektor i rollen som stedfortreder nivå 1, mens dekaner, viserektorer og avdelingsdirektører utgjør nivå 2 og er organisatorisk likestilt i administrativ forstand. Prorektor utfører til enhver tid oppgaver på vegne av rektor, viserektorene opptrer som institusjonens faglige ledere på delegasjon fra rektor, innenfor definerte områder og i henhold til mandat. Det er en forutsetning at ledergruppens samlede kompetanse dekker institusjonens faglige og administrative virksomhetsområder. Ansvar og myndighet Til grunn for utforming av nye organisasjonsmodeller legges prinsippet om at til et gitt ansvar må det gis tilsvarende myndighet. Kontrollspenn. Ettersom samtlige ledere på nivå 1 og 2 rapporterer direkte til rektor vil kontrollspennet kunne bli stort i en modell med mange ledere. På den andre siden er det både i DP3 og fra virksomheten for øvrig signalisert et ønske om at det skal være kort vei «til toppen» i ny virksomhet. Ambisjonen om få ledere på nivå 1 og 2 vil imidlertid kunne skape behov for flere ledere på nivå 3, evt. flere ledernivå. Slik sett vil det ene hensynet fortrenge det andre og motsatt. Møtestrukturer bør uansett løpende vurderes for å kompensere for utfordringene knyttet til geografisk avstand samt horisontalt og vertikalt kontrollspenn. Flercampus og styring Flercampusmodellen skal gi virksomheten et konkurransefortrinn når det gjelder regional forankring grunnet nærheten mellom fagmiljø og private og offentlige virksomheter i studiestedenes nærområde. På den andre siden vil modellen innebære organisatoriske utfordringer og forhøyet risiko for suboptimalisering på enhets og campusnivå. Ny lederstruktur må derfor bidra til å understøtte en felles strategisk og ledelsesmessig tenkning og praksis som kan motvirke dette. Disse ambisjonene må håndteres parallelt med etablering av effektiv lokal ledelse forankret i en linjeføring og organisasjonsstruktur med tydelige og avklarte mandater. 3 av 21

53 Brukerperspektiv Alle tjenester som rettes mot studenter, ansatte og ledere må være tilgjengelig på alle studiesteder fysisk eller via nettløsninger. Tjenester som vurderes som vesentlige for studenter og ansatte skal tilstrebes organisert tett opp til daglig drift på det enkelte campus. Alle skal oppleve samme tjenester med høy kvalitet. Desentralisert fellestjeneste I fellesstyrets oktobermøte ble det besluttet at prinsippet om desentraliserte fellestjenester skal legges til grunn for videre arbeid med administrativ organisering. Det innebærer at administrative ressurser som hovedregel er fysisk plassert ute på campus/ i fakultet nær brukerne, men at de rapporterer i en administrativ linje til fagadministrativ leder på virksomhetsnivå. Dette vil gi en entydig ansvars og arbeidsdeling i de ulike forvaltningsområdene, og legge til rette for lik forvaltning/ praksis av et stadig mer komplekst regelverk. Underlaget for dette prinsippet er blant annet at en del av de administrative oppgavene/tjenestene vil kreve et så robust administrativt fagmiljø både med hensyn til kompetanse og volum at det vil være kostnadskrevende å bygge det opp på hvert fakultet. På den andre siden finnes det oppgaver som er så innvevd i det enkelte fakultets særegenheter og faglige aktiviteter at relevante administrative ressurser må plasseres i fakultetsledelsens linje direkte. Prinsippet om desentralisert fellestjeneste må altså balanseres. Det legges derfor opp til at dekanene får administrative ressurser tillagt seg direkte i egen linje. I første rekke vil dette omfatte ressurser til studieveiledning, EVU, praksis, administrativ støtte til oppdragsvirksomhet og en senior administrativ ressurs for koordinering, utvikling mv. (adm.sjef/fak.dir e.l). Det bemerkes at ettersom campusovergripende fakultet ligger til grunn som prinsipp for den faglige organiseringen, vil begge de foreslåtte modellene innebære koordineringsutfordringer i grenseflaten mellom fellestjenester og fakultetsadministrasjonene. Dersom fakultetene over tid utvikler unike tjenester i sine enheter vil grenseflaten mot administrative fellestjenester bli asynkron og gap/dobbeltarbeid vil oppstå. Videre utvikling av administrative tjenester må derfor skje samlet. Administrative kostnader Modellene som ligger i forslaget har som utgangspunkt at kostnader til administrasjon ikke skal være høyere enn strengt nødvendig. Å etablere robuste administrative fagmiljø i en administrativ fellestjeneste vurderes f.eks som mindre ressurskrevende en å etablere tilsvarende robuste administrative fagmiljø i fire fakultet. Samtidig må kostnadsfokuset holdes opp mot ønsket om administrative ressurser lagt til fakultet, fysisk desentraliserte 4 av 21

54 fellestjenester, høy administrativ kvalitet, ønske om nye administrative tjenesteområder osv. To tradisjonelle grep for å kutte administrative kostnader er standardisering og digitalisering. Standardisering forutsetter sentral styring. I vår kontekst vil det kunne stå i konflikt med fakultetenes ønske om autonomi. Digitalisering handler bla om å erstatte mennesker og manuelle prosesser med automatiserte/elektroniske løsninger. I høringsuttalelsene er det særlig løftet frem at administrative førstelinjetjenester må løses der ansatte og studenter er. Slik sett vil ambisjonen om lavest mulig administrative kostnader kunne støte mot andre hensyn som er løftet frem fra virksomheten gjennom høringsprosessen. Gode analyser og høy grad av bevissthet omkring disse dilemmaene må ligge til grunn for implementering og videreutvikling av ny administrativ struktur. Det kan på sikt være et effektiviseringspotensial etter fusjonen. I første driftsår vil imidlertid fusjonen i seg selv fortsatt generere et betydelig merarbeid og en rekke driftskritiske arbeidsprosesser hviler på enkeltpersoners erfaring og kjennskap til de gamle organisasjonene. Evt. administrativ innsparing bør derfor tidligst legges inn fra andre driftsår. En ytre ramme for denne type prosesser vil være naturlig avgang ettersom alle fast ansatte er gitt en garanti om bibehold av stilling gjennom fusjonsprosessen. To hovedmodeller: 5 av 21

55 Modell I Rektor Prorektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserektor utdanning Viserektor FoUI Økonomidir HR/org dir Dir infrastruktur Inst Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Inst Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Fordeling av administrativt hovedansvar i modell I Tabellen viser hvordan overordnet strategisk og operativt administrativt ansvar er fordelt mellom enhetene samt nivå 1 og 2. De faglige lederne i tabellene har en lang rekke ansvar og oppgaver knyttet til faglig strategisk ledelse. Disse omtales ikke da det ligger utenfor mandatet knyttet til administrativ organisering. Enhet Hovedansvar Merknad Prorektor Rektors stedfortreder Ansvar for institusjonell strategisk regional forankring Viserektor utdanning Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Strategisk prosessansvar Utvikling/forvaltning av studieportefølje i samarbeid med fakultetene. EVU (policy, regelverk mv) Regelverk/juss Kvalitetssystemet for utdanning/studiekvalitet Studieadministrative systemer Kommunikasjon og opptak (rekruttering/opptak/marked/kampan 6 av 21

56 je for studentrekruttering) Eksamen Studentutveksling/internasjonaliseri ng Studie og emneplaner Vitnemål og gradsforvaltning Studieveiledning/karriereveiledning/ -alumni mv. Avtaleverk praksis TLC (Nettundervisning/e-læring) Klagenemnd/LMU/UFU-sekretariat. Skikkethetsnemnd Ph.D Viserektor FoU og internasjonalisering Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Internasjonalisering EU/NFR/BOA støtte/policy Bibliotek Støtte forskergrupper FoUi/utvikling Regelverk/policy og strategi Ph.D Dekan Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Studieveiledning BOA-ledelse EVU-team Praksis Koordinering av fakultetets administrative ressurser og fellestjenestenes utplasserte ressurser Økonomidirektør Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Budsjett (års- og langtidsbudsjett) Økonomiforvaltning Regnskap Lønnskjøring 7 av 21

57 HR og organisasjonsdirekt ør Direktør for infrastruktur Innkjøp Avtaleforvaltning Økonomisk st/boa Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Rekruttering/tilsetting HMS IDF Org.utv Lederutv. Kompetanseutv/karriereutvikling. Personalforvaltning Policy/strategi (Lønn/personal) Lederstøtte Etikk Kultur Prinsipper for arbeidsplanlegging Dokument og informasjonsforvaltning (arkiv) Beredskap Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Kontraktsforvaltning innenfor eget forvaltningsområde. Drift av anlegg/renhold/adgangskontroll/arr. støtte Campusutvikling IT (infosikkerhet, løsningsarkitektur, drift av administrative systemer, support, media/av,print/kopiløsninger) Servicetorg/infoskranke Sentralbord 8 av 21

58 Modell II Rektor Prorektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserektor utdanning Viserektor FoUI Økonomidir, eiendom og It Dir for HR og org Inst Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Inst Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Fordeling av administrativt hovedansvar i modell II. Tabellen har som ambisjon å vise hvordan overordnet administrativt hovedansvar er fordelt mellom enhetene samt nivå 1 og 2. De faglige lederne i tabellene har en lang rekke ansvar og oppgaver knyttet til faglig strategisk ledelse som ikke omtales fordi det ligger utenfor mandatet knyttet til administrativ organisering. Enhet Hovedansvar Merknad Prorektor Rektors stedfortreder Ansvar for institusjonell strategisk regional forankring Viserektor utdanning Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Strategisk prosessansvar Utvikling/forvaltning av studieportefølje i samarbeid med fakultetene. EVU (policy, regelverk mv) Regelverk/juss Kvalitetssystemet for utdanning/studiekvalitet Studieadministrative systemer Kommunikasjon og opptak (rekruttering/opptak/marked/kampan je for studentrekruttering) 9 av 21

59 Eksamen Studentutveksling/internasjonaliseri ng Studie og emneplaner Vitnemål og gradsforvaltning Studieveiledning/karriereveiledning/ -alumni mv. Avtaleverk praksis TLC (Nettundervisning/e-læring) Klagenemnd/LMU/UFU-sekretariat. Skikkethetsnemnd Ph.D Viserektor FoU og internasjonalisering Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Internasjonalisering EU/NFR/BOA støtte/policy Bibliotek Støtte forskergrupper FoUi/utvikling Regelverk/policy og strategi Ph.D Dekan Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Studieveiledning BOA-ledelse EVU-team Praksis Koordinering av fakultetets administrative ressurser og fellestjenestenes utplasserte ressurser Økonomidirektør Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Budsjett Økonomiforvaltning Regnskap Lønnskjøring Innkjøp Kontrakt og avtaleforvaltning 10 av 21

60 HR og organisasjonsdirekt ør innenfor eget forvaltningsområde Økonomisk støtte/boa Drift av anlegg/renhold/adgangskontroll/arr. støtte Campusutvikling IT (infosikkerhet, løsningsarkitektur, drift av administrative systemer, support, media/av,print/kopiløsninger) Servicetorg/infoskranke Sentralbord Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet. Rekruttering/tilsetting HMS IDF Org.utv Lederutv. Kompetanseutv/karriereutvikling. Personalforvaltning Policy/strategi (Lønn/personal) Lederstøtte Etikk Kultur Prinsipper for arbeidsplanlegging Dokument og informasjonsforvaltning (arkiv) Beredskap PRESISERINGER SOM GJELDER BEGGE MODELLENE Nærmere om rektors stab Organisasjonsmodellene DP3 har vurdert innebærer at en del oppgaver ikke faller naturlig inn under noen av organisasjonsenhetene på nivå 2. Disse vil i prinsippet eies av rektor. Begge modellene som foreslås vil slik sett stille store krav til rektoratet. For å gi operativ kraft til å lede virksomheten vil rektoratet ha behov for strategisk lederstøtte og sekretariat i stab. Rektors stab skal ikke 11 av 21

61 representere et selvstendig beslutningsnivå, men gi råd, utarbeide saksutredninger/analyser/mv. som underlag for beslutninger i høgskolens ledelse. Etableringen må ikke medføre økte administrative kostnader, og etableres derfor gjennom organisatorisk flytting av enkeltmedarbeidere. Følgende arbeidsområder legges til stab: Støtte rektoratet i strategiske prosesser, intern virksomhetsstyring, arbeid med årsrapport, tilsyn mv. Støtte rektorat i faglig/administrativ ledelse/ ledermøter mv. Utredning og analyse på tvers av enhetene på nivå 2 som underlag for strategiske prosesser. Være styresekretariat Støtte rektorat i oppfølging av studentparlamentet/studentsamfunnet mv Støtte rektorat i oppfølging av samfunnskontaktmandatet. Støtte rektorat i strategisk kommunikasjon. Nærmere om kommunikasjon Gjennom fellesstyrets vedtak i oktober ble det besluttet å legge «strategisk kommunikasjon» inn i rektors stab. Det administrative fagfeltet som bla. omfatter kommunikasjon, markedsføring og rekruttering er relativt lite og teller samlet anslagsvis 12 årsverk i HBV og HiT. Fagmiljøet selv mener at oppgavene på dette feltet er så overlappende at det ikke vil være verken hensiktsmessig eller mulig å legge noen oppgaver til en annen organisatorisk enhet, slik enkelte institusjoner har organisert seg. I lys av styrets oktobervedtak blir det vanskelig å imøtekomme fagmiljøet her. Strategisk kommunikasjon er allerede lagt til stab. Mer driftsrelaterte oppgaver innen kommunikasjons- og markedsområdet som f.eks. web, rekrutteringskampanjer mv. hører ikke naturlig hjemme i en strategisk stab. Det overlates til påtroppende ledelse å gjøre en nærmere avklaring av grenseflaten mellom «strategisk kommunikasjon» i stab og øvrige kommunikasjons og markedsoppgaver i administrativ linje under viserektor utdanning. Forutsatt at fagmiljøet splittes må samarbeid, fagutvikling mv. ivaretas gjennom etablering av en møtestruktur. Nærmere om kompetansekrav/lederrekruttering: Det vises til inngått avtale mellom HBV og HiT om forutsetninger for fusjon hvor det blant annet fremgår: «Intern rekruttering benyttes som hovedregel ved tilsetting av ledere. Tilsetting/innplassering i faste administrative lederstillinger foretas etter kvalifikasjonsprinsippet.» 12 av 21

62 Når det gjelder kompetansekrav knyttet til de ulike lederstillingene på nivå 2 må disse speile stillingenes ansvarsområde. Lederne som rekrutteres må ha relevant fagbakgrunn og omfattende ledererfaring på strategisk nivå. Det er dessuten vesentlig å kunne vise til en samlende og inkluderende arbeidsform ettersom de kulturelle utfordringene erfaringsvis er store i første fase etter fusjonstidspunktet. Nærmere om internasjonalisering Internasjonalisering vil bli et svært viktig område for HSN bla. som del av universitetsambisjonen gjennom flerfibret internasjonalt samarbeid. Som det fremgår av tabellen tillegges overordnet ansvar for internasjonalisering til viserektor FoUI. Videre organisering av internasjonaliseringsarbeidet må utvikles/foreslås av påtroppende ledelse i neste fase av prosessen. Oppdragsvirksomheten (BOA) Styrket evne til ekstern finansiering vil bli et viktig ledd i arbeidet mot universitetsetablering. Som det fremgår av tabellene legges overordnet ansvar for BOA til viserektor FoUI. Ettersom BOA også omfatter betalingsstudier må de to viserektorene samarbeide tett på dette området. Det praktiske arbeidet gjøres på fakultet/ i institutt. Derfor legges administrativ støtte/oppdragsledelse direkte til fakultet. Økonomiavdelingen skal også yte støtte i form av controllerfunksjon mv. Videre organisering av oppdragsvirksomheten må utvikles/foreslås av påtroppende ledelse i neste fase av prosessen. Kort om samfunnskontakt overordnet ansvarsdeling mellom prorektor evt. infrastrukturdirektør, fakultet mv. Styret vedtok ledelsesstruktur på nivå 1 i oktobermøtet. Blant annet ble det besluttet at rektor skal ha en fast stedfortreder/prorektor uten linje. Som det fremgår av vedtaket skal prorektor også ha overordnet strategisk ansvar for høgskolens regionale forankring. Regional forankring er et bærende element i ny virksomhet. Høgskolen i Sørøst-Norges geografiske nedslagsfelt vil dekke tre fylkeskommuner, 53 kommuner, samt et stort antall andre offentlige og private samarbeidspartnere. Prorektors rolle vil knyttes til strategiske utviklingsoppgaver og delegerte stedfortrederfunksjoner fra rektor. Prorektor vil også ha et overordnet strategisk ansvar for regional forankring. I modell 1 vil prorektor dermed ha en naturlig grenseflate mot direktør for infrastruktur. Infrastrukturdirektør har i likhet med de andre avdelingsdirektørene ingen myndighet når det gjelder 13 av 21

63 virksomhetens faglige aktiviteter, men vil som del av høgskolens ledergruppe delta i mål/strategiarbeid og dessuten som operativ linjeleder bidra til å virkeliggjøre virksomhetens strategiske ambisjoner. Et sentralt ansvarsområde i så måte er ulike campusutviklingsprosjekt. I slike prosesser er kommunale reguleringsmyndigheter, grunneiere, Statsbygg, Studentsamskipnaden, private utbyggere osv. viktige samarbeidsaktører. Det er vesentlig at prorektor og infrastrukturdirektørens ansvarsflate og arbeidsform er godt avstemt. Verken faglig eller administrativ organisering har lagt geografiske forhold til grunn for sin strukturtenkning. Det innebærer at en fordeling av samfunnskontaktansvar i f.eks. fylkesvise regioner ikke vil harmonere med fordeling av ansvar i foreslått struktur. Følgende avklares mtp. overordnet ansvarsdeling: - Institusjonsnivå: Prorektor skal ha et strategisk ansvar for håndtering av regional forankring. - Fakultetsnivå: Når det gjelder henvendelser som dreier seg om konkret faglig samarbeid henvises eksterne direkte til det aktuelle fakultetet. - Campusnivå: Det vil være en del henvendelser som dreier seg om et campus som enhet. En egnet leder på hvert studiested vil bli gitt en slik lokal koordinatorrolle som del av opprinnelig lederstilling. Hvert studiested vil dessuten ha behov for en driftssjef e.l for ivaretakelse av bla. drift, renhold, adgangskontroll, lokal beredskap mv. Driftssjef rapporterer i modell 1 direkte eller indirekte til direktør for infrastruktur. I modell 2 går rapporteringslinjen direkte eller indirekte til økonomidirektør. Benevnelser/ titler m.v Nivå to skal som hovedregel betegnes «avdelinger» ledet av «avdelingsdirektører», nivå tre skal tilsvarende betegnes «seksjoner» ledet av seksjonssjefer. Nærmere om kommunikasjonsteknologi og møtestruktur En svakhet i begge modellene er at enkelte administrative medarbeidere ikke vil ha nærmeste leder på samme arbeidssted. Noen vil dessuten kunne oppleve krysspress mellom egen leder og stedlig leder/oppdragsgiver som f.eks dekan. Begge modellene vurderes imidlertid å være godt egnet til institusjonell kulturutvikling, høy administrativ kvalitet og effektivisering uten at 14 av 21

64 det truer robusthet eller skaper økte administrative kostnader. I begge modellene vil det stilles et stort ansvar til nye viserektorer og avdelingsdirektører når det gjelder ivaretakelse av medarbeidere. Nevnte utfordringer vil kunne avhjelpes av egnede møtestrukturer og bruk av kommunikasjonsteknologi som Skype business o.l. Geografisk fordeling av ulike ledelses- og administrative funksjoner. Med unntak av Rauland og Vestfold er de seks gjenstående campusene relativt jevnstore. Det bør derfor tilstrebes relativt uniforme førstelinjetjenester fysisk tilstede på disse studiestedene. Påtroppende ledelse må finne løsningene innenfor eksisterende ressursramme. Likevel slås det fast at den desentraliserte fellestjenestemodellen må suppleres med virtuelle førstelinjetjenester der det er mulig. HØRINGER - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA DE TO VIRKSOMHETENE Det vises til gjennomført høringsrunde med utgangspunkt i utkastet til sluttrapport fra delprosjekt 3 Administrativ organisering. Det har kommet uttalelser fra samtlige fakultet, de to virksomhetenes administrasjoner samt tillitsvalgte. Foreløpig er det ikke mottatt uttalelser fra studentparlamentene som omhandler administrativ organisering. Uttalelsene spriker i ulike retninger og inneholder samlet sett mange konkrete forslag når det gjelder ansvars og arbeidsdeling på ulike nivå. Det legges opp til å la disse innspillene danne deler av underlaget for videre utvikling av struktur gjennom Spørsmål om hovedmodell: Org. enhet Adm HiT Adm HBV TEKMAR HE HS HUT AF EFL TF (tar ikke stilling til spørsmålet) HS Akademikerforbundet HiT Forskerforbundet HBV Mod 1 (tre dir) Mod 2 (to dir) X X X X X X X X X X X 15 av 21

65 Forskerforbundet HiT Norsk Sykepleierforbund HiT NTL HiT Tekna HiT Utdanningsforbundet HiT Tekna HBV (tar ikke stilling til spørsmålet) NITO HBV (tar ikke stilling til spørsmålet) X X X X X Flertallet i de to virksomhetenes administrasjoner, to fakultet samt arbeidstakerorganisasjonene foretrekker modell 1 framfor modell 2. Argumentasjonen synes å være oppmerksomhet omkring de strategiske utfordringene knyttet til flercampusstruktur og behov for spesialisert lederkompetanse på nivå 2. De øvrige fakultetene ser ut til å stå for en prinsipiell holdning om færrest mulige administrative ledere på nivå 2. To av fakultetene foreslår bla. å fjerne de to viserektorene, som styret besluttet som del av nivå 1 prosessen, og kun ha to direktører i ledergruppen i tillegg til de fire dekanene. Samtidig foreslås det å etablere et underdirektørkorps på nivå tre. derav bla. en infrastrukturdirektør. Ett av fakultetene ønsker ikke å ta stilling til overordnede modeller. Øvrige fakultet slutter seg til to-direktørmodellen som det fremgår av forslaget. Lenke til høringsuttalelsene: Innspill til prinsippet om desentraliserte fellestjenester i kombinasjon med en administrasjon under en dekan. Det er i hovedsak tilslutning til en modell som balanserer behov for administrative fellestjenester og administrasjon underlagt dekanene direkte. Også tanken om at administrativ førstelinje lokaliseres nær brukerne har stor oppslutning. Det er imidlertid behov for en tydeliggjøring av grenseflaten mellom fellestjenester og dekanens administrasjon. Flere av fakultetene uttrykker bekymring for at arbeidsoppgavene blir plassert lokalt, mens ressursene blir sentralisert. Det understrekes at dekanenes resultatansvar fordrer rimelig grad av handlingsrom og råderett over nødvendige ressurser. Flere fakultet argumenterer for at flere ansvarsområder enn det som ligger i utkast til sluttrapport skal legges til fakultetene. Det er alminnelig støtte til forslaget om en senioradministrativ ressurs/fakultetsdirektør e.l. Et trekk ved 16 av 21

66 høringsuttalelsene er at den foreslåtte modellen møtes med mer kritikk i HiT enn ved HBV, og hensynet til fakultetenes autonomi og koordinering på studiested betones sterkere. Andre momenter fra høringene og fusjonsfrokoster: Høringsuttalelsene forholder seg i stor grad til argumentasjonen i utkast til sluttrapport, men konkluderer ulikt basert på ulik avveiing av argumentene. Det har også kommet kritiske kommentarer og alternative innspill til rapporten i hovedsak fra høringene, men også i fusjonsfrokostene. Hovedtrekkene gjengis i det følgende: Det stilles spørsmålstegn ved hvorfor det ikke er utredet en modell som tar utgangspunkt i etablering av administrasjon på studiestedene. Det vises i den forbindelse til tekst under overskriften «Forholdet mellom linjeføring og fysisk plassering av medarbeidere» på side 18. Det er reist spørsmål ved påstanden om at de foreslåtte modellene ivaretar ambisjonen om lave administrative kostnader. Det vises til avsnittet om «administrative kostnader» på s.3. Det påpekes behov for avklaring av sentrale begrep som desentrale fellestjenester, kontrollspenn osv. Tilsvarende avklaring må gjøres når det gjelder hovedbegrep som nyttes til å fordele hovedansvar i tabellene. Det pekes også på behov for tydeliggjøring av grenseflaten mellom fakultetenes/dekanenes ansvar og ansvaret som er tillagt administrative fellestjenester. Det vises til «saksopplysninger» på s 1. Flere enheter foreslår å løfte «kommunikasjon» til strategisk nivå. Det vises til styrets beslutning om å legge «strategisk kommunikasjon» til rektors stab. Flere enheter understreker behov for sterkt fokus på campusene og regional utvikling. Dette momentet er tenkt ivaretatt gjennom forslaget om en infrastrukturdirektør på strategisk nivå med hovedansvar for campusutvikling. 17 av 21

67 Flere fakultet er kritiske til forholdet mellom dekanenes ansvar og tilgjengelige ressurser/myndighet i modellene. Dette er tenkt ivaretatt gjennom en balansering av prinsippet om desentrale fellestjenester og opprettelse av fakultetsadministrasjon med en senioradministrativ ressurs/fakultetsdirektør e.l. Den foreslåtte koordinatorrollen i DP3-rapporten er for uklar og må evt. avklares nærmere. Innstillende myndighet er enige i disse vurderingene og viderefører ikke anbefalingene fra DP3. Hovedbegrunnelsen er at en slik lokal koordinator vil måtte gå på tvers av etablerte linjer. I stedet skal disse oppgavene dels løses av andre passende ledere på studiested som en ekstraoppgave, dels løses av lokal driftssjef/driftsansvarlig. Desentral fellestjeneste må være fysisk desentral. Det er viktig at administrative medarbeidere faktisk er fysisk plassert på fakultetene selv om de rapporterer i en administrativ linje til fellestjenester. Innstillende myndighet er enig i dette innspillet og mener at det er slik den balanserte desentrale fellestjenestemodellen skal praktiseres. Hovedmomenter fra styringsgruppen: Styringsgruppa støtter prinsippet om desentralisert fellestjenester og mener det fremmer kvalitet og profesjonalisering av administrasjonen. Det ble videre påpekt at det er nødvendig å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen. Dette vil bli ivaretatt i neste fase i prosessen. Som for faglig organisering ble også behovet for justeringer underveis framhevet. Serviceerklæring som er virkemiddel for å avstemme forventninger ble foreslått. I diskusjonen om modellvalg (dvs. to eller tre adm.avdelingsdirektører) var det noe ulike syn blant styringsgruppas medlemmer. Noen framhevet at HSN som flercampusinstitusjon og satsingen på e-læring tilsier behov for tre direktører. Andre var opptatt av størrelsen på ledergruppa. Noen mente to eller tre avd.direktører ikke vil være avgjørende og at begge modellene kan fungere, spørsmålet er hva slags kompetanse kommende rektor ønsker inn i ledergruppa. Organisatorisk plassering av kommunikasjon og markedsføring var et tema som ble framhevet som viktig. 18 av 21

68 Samlet vurdering av modellene: Arbeidslivsorientert og profesjonsnær profil Den nye virksomhetens faglige profil utgjør premiss for administrativ organisering. Det er vanskelig å finne holdepunkter for at en av de to foreslåtte modellene er mer egnet enn den andre i å understøtte HSN som «arbeidslivsorientert og profesjonsnær». Begge modellene foreslått av DP3 vurderes som egnet i så måte. Ressursbehov og robusthet. Begge de foreslåtte modellene gir rom for administrativ effektivisering uten at dette truer rimelig grad av faglig robusthet i de administrative miljøene. Forutsetningen er som nevnt at administrative fellestjenester og lokal administrasjon i fakultetene utvikles samlet. Dersom administrative fellestjenester utvikler seg uten at grenseflaten mot administrasjon i fakultet tilpasses, vil dette kunne skape «gap» eller «dobbeltarbeid» dvs. tapte ressurser. I begge modellene vil det over tid være mulig å styrke kvaliteten i administrative tjenesteområder der faglig ledelse ser seg tjent med det, evt. reallokere ressurser mellom administrasjon og fakultet. Til tross for at modell 2 har en direktør mindre legges det til grunn at den vil medføre høyere samordningsutfordringer på nivå 3. I spørsmålet om ressursbehov og robusthet vurderes de to modellene som likeverdige. Gjennomførbarhet: mulighet for implementering innen Begge modellene vil kunne implementeres innen Forholdet mellom linjeføring og fysisk plassering av medarbeidere. Den desentraliserte fellestjenestemodellen ligger til grunn for begge modellene. Som det fremgår av DP3-rapporten har enkelte fremmet et ønske om at vesentlige administrative ressurser og tjenester må være direkte underlagt lokal ledelse i fakultet/ evt. på studiested. Det er også gitt uttrykk for at det enten må være en administrativ organisering på hvert studiested underlagt en campusleder, evt. underlagt en stedlig dekan. En slik modell harmonerer ikke med prinsippet om at faglige enheter på nivå 2 skal være campusovergripende. Den vil dessuten utfordre premissene om 19 av 21

69 robuste administrative fagmiljø og kravet om å ikke øke de samlede administrative kostnadene. Å effektivisere gjennom etablering av felles praksis på tvers av studiesteder vil også kunne bli mer krevende i en slik modell. Ideen om stedlig administrativ/faglig ledelse som premiss for øvrig organisatorisk modellutforming ble av samme årsak avvist i styringsgruppemøtet 7.okt d.a. Spørsmålet om linjeføring og fysisk plassering skiller ikke modell 1 og 2. Flercampus som konkurransefortrinn Flercampusmodellen i seg selv innebærer en del utfordringer som geografisk avstand mellom campus, ledere/medarbeidere og utfordringer for samarbeid på tvers av kulturer og fagmiljø. Fordelen med modellen er geografisk nærhet mellom virksomhetens fagmiljø og omgivelsene. For å styrke dette momentet og redusere effekten av de negative elementene må det etableres en administrativ struktur som styrker faglig strategisk ledelse og nødvendig organisatorisk utvikling. I modell 1 er dette hensynet ivaretatt av direktør for infrastruktur. I modell 2 er dette et ansvarsområde under økonomidirektør. En dedikert direktør med «campusutvikling» som hovedansvarsområde vil ha bedre forutsetning for å støtte opp under «flercampus som konkurransefortrinn-ambisjonen» enn en økonomidirektør med dette som ett av flere ansvarsområder. Slik sett vil dette momentet være et argument for modell 1. Uavhengig av modellvalg blir det digitale paradigmet et viktig verktøy for å dempe geografiske ulemper og styrke muligheten for å utvikle kvaliteten i en slik modell langs mange dimensjoner. Avsluttende vurdering knyttet til modellvalg: De to modellenes fordeler og ulemper er i hovedsak knyttet til konsekvensene ved to vs. tre avdelingsdirektører. Fordelen med «to-direktørmodellen» er ambisjonen om en liten ledergruppe og et smalt kontrollspenn for rektor. Dessuten vil faglig ledelse i større grad dominere ledermøtene og sikre fokus på faglig-strategiske tema. Det kan dessuten argumenteres for at økonomi og infrastruktur-området uansett er nært knyttet til hverandre og derfor med fordel kan organiseres under samme leder. Når det gjelder «tre-direktørmodellen» vektlegges på den andre siden argumentet om at økonomidirektøren har en viktig kontrollfunksjon i virksomheten og derfor bør være uavhengig. Infrastrukturområdet er en vesentlig budsjettpost, og det vil være uheldig for budsjettprosessen dersom økonomidirektøren sitter på begge sider av bordet på disse områdene. «Tre-direktørmodellen» vil dessuten sikre faglig 20 av 21

70 spisskompetanse innen økonomi, HR og infrastruktur i ledergruppen. Alle de tre områdene er strategisk viktige og det kan argumenteres for at de derfor ikke bør underlegges mer «generalistpregede» direktører. Når det gjelder sedvane i sektoren finner vi flere eksempler på «todirektørmodeller», men ingen på tre. Vi ser f.eks at HiOA nylig har innført en «to-direktørmodell». Samtidig ser vi her at generalistpreget på de to stillingene har medført etablering av et knippe avdelingsdirektører på nivå tre. Begge modellene er i tråd med de overordnede administrative premissene knyttet til en desentralisert administrativ fellestjeneste. Valg av modell vil i stor grad avhenge av rektors arbeidsmåte som strategisk leder. Det fremgår av de underliggende prosessdokumentene at påtroppende rektor skal involveres i siste fase av organisasjonsutformingen. Saken legges derfor fram for styret uten tilråding i påvente av påtroppende rektors vurdering. Kristian Bogen Rektor HiT Petter Aasen Rektor HBV 21 av 21

71 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge STYRINGS- OG DELEGASJONSREGLEMENT FOR HSN Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar styrings- og delegasjonsreglement for HSN beskrevet i vedlegg 1, med virkningsdato fra 1. januar Styret vedtar organisasjonsmodell fra 1. januar 2016 slik den er beskrevet i vedlegg 2. Saksopplysning Styrings- og delegasjonsreglement. Det følger av Universitets- og høgskoleloven (uhl.) 9-1, annet ledd, at alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Som følge av dette anbefales det at det utarbeides et samlet styrings- og delegasjonsreglement, både hva gjelder styrets egen vedtakskompetanse, styrets delegasjon til rektor, og styrets delegasjon til høyskolens klagenemnd. Sistnevnte har vedtaksmyndighet både som en direkte følge av Universitets- og høgskoleloven og innenfor saksområder hvor styret velger å delegere sin vedtakskompetanse til nemnda. Det har vært et førende prinsipp at det skulle utarbeides et styringsdokument hvor ansvarsforhold, vedtaksmyndighet og roller er tydelig beskrevet. Det har videre vært førende prinsipp at dokumentet skal være lett å orientere seg i, som et hensiktsmessig verktøy for organisasjonens forståelse av styrets strategiske posisjon og ansvar, og rektors operative ansvar som daglig leder. 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

72 Rektors videredelegering foreslås basert på samme inndeling av fag-/og ansvarsområder, og utarbeides i tråd med de delegasjonsbestemmelsene som vedtas i nærværende dokument. Styrets vedtakskompetanse er underlagt delegasjonssperre på flere områder i medhold av Universitets- og høgskoleloven. For å synliggjøre hvilke lovpålagte beslutninger styret selv må fatte foreslås det å innta en oversikt over disse som vedlegg til styrings- og delegasjonsreglementet. Delegasjonen til rektor må sees i lys av delegasjonsbestemmelser i øvrige styringsdokumenter, herunder men ikke begrenset til lokale forskrifter, reglement, kvalitetssikringsrutiner med mer. En eventuell motstrid mellom disse løses ved at den beslutningen som er fattet sist i tid vil være gjeldende, og rektor gis myndighet til å foreta nødvendige korrigeringer av styringsdokumentene for å bringe disse i samsvar med gyldig fattet vedtak i styret. Delegasjonssperre hva gjelder rektors adgang til å videredelegere er eksplisitt angitt i den aktuelle bestemmelsen. Organisering av virksomheten Det følger av delegasjonsreglementet og Universitets- og høgskoleloven at styret skal vedta organisering av virksomheten. Vedlegg 2 beskriver midlertidig organisering av Høgskolen i Sørøst Norge fra 1. januar Denne organiseringen er tidligere besluttet av rektorene og ligger til grunn for oppsett av sentrale virksomhetssystemer som regnskapssystem Agresso, personalsystem SAP og saks- og arkivsystem P360. Fusjonen mellom HiT og HBV 1. januar 2016 er første fase i utviklingsprosjektet som har som målsetting å skape en integrert høgskole fra 1. januar blir et spesielt krevende år for HSN, hvor daglig drift organisert i dagens fakulteter og administrative avdelinger blir supplert med utvikling av HSN/USN. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Forslag til styrings- og delegeringsreglement, datert 1. desember 2015 (vedlagt) 2. Midlertidig organisering av HSN fra 1. januar 2016 (vedlagt) 2 av 2

73 Styrings- og delegasjonsreglement Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Fastsatt av styret ved HSN den 18. desember 2015, med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av nr. 15 (uhl). KAPITTEL 1 OVERORDNEDE PRINSIPPER 1.1 Styringsmodell enhetlig ledelse I henhold til styrevedtak i HBV-sak 17/15 og HiT-sak 36/15, og kongelig resolusjon av 19. juni 2015, organiseres Høgskolen i Sørøst-Norge med ekstern styreleder jf. uhl. 9-3, første ledd og ansatt rektor, jf uhl Styrets myndighet Styret er det øverste organ ved institusjonen, og har ansvaret for at den daglige virksomheten holder høy kvalitet og at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter, regler, rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret treffes etter delegasjon fra styret, og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen, med mindre det foreligger delegasjonssperre ved lov, eller det foreligger andre særlige begrensinger i adgangen til å delegere. Styret skal i sitt arbeid prioritere strategisk planlegging og samordning, fastsetting av rammer og retningslinjer for den faglige virksomheten, samt ressursbruk og strategisk organisasjonsutvikling. 1.3 Rektors rolle Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet, og skal utøve sitt ansvar i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. Rektor skal til enhver tid påse at virksomheten oppfyller vilkårene for akkrediteringen fra NOKUT, og øvrige sentralt fastsatte bestemmelser Rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i tråd med de premissene styret legger for dette. Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med sentralt fastsatte bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger Rektor skal sørge for at institusjonen har implementert systemer som sikrer at kvaliteten i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning- og formidlingsvirksomheten holder et høyt nivå, samt bidra til at arbeids- og læringsmiljøet er tilrettelagt og fullt ut forsvarlig ut fra hensynet til helse, miljø, sikkerhet og velferd.

74 1.3.4 Rektor skal innenfor økonomiske rammer fastsatt av styret sørge for høy kvalitet og effektivitet i administrative prosesser og funksjoner, herunder men ikke begrenset til å følge opp håndtering av løpende saker, saksbehandling, drift og utvikling av den administrative virksomheten Nærmere bestemmelser om rektors utøvelse av rollen som daglig leder følger av rektors stillingsbeskrivelse. 1.4 Styrets delegering av ansvar Styrets egen vedtaksmyndighet og styrets delegasjon til rektor fremgår av kap Delegasjonen til høgskolens klagenemnd, herunder klagenemndens lovpålagte vedtakskompetanse fremgår av kap Delegasjonssperre Det følger av uhl. at en rekke avgjørelser ikke kan delegeres videre fra styret. En kronologisk opplisting av disse bestemmelsene fremgår av vedlegg 1. Øvrig vedtaksmyndighet, som styret har delegert, kan rektor videredelegere til lavere styringsnivå med mindre styret har bestemt noe annet. Det fremkommer i den enkelte bestemmelse hvorvidt rektor ikke kan videredelegere. 1.6 Representasjon og partsforhold Styret representerer institusjonen overfor offentlige myndigheter. Rektor er institusjonens rettslige representant, stedfortreder og talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. I den enkelte sak kan rektor oppnevne stedfortreder i sitt sted jf uhl Staten ved departementet er part i søksmål som vedrører institusjonens forhold. Der hvor tvisten er utledet av institusjonens enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og det ikke er adgang til å påklage vedtaket til departementet eller annet organ utenfor institusjonen, er institusjonen selv part ved søksmål, jf uhl Forholdet til andre styringsdokumenter Delegasjon til rektor kan også gis i andre styringsdokumenter vedtatt av styret, herunder men ikke begrenset til lokale forskrifter, valgreglement, kvalitetssikringsrutiner med videre. Dersom det foreligger motstrid mellom delegasjonen i kap. 2 7 og øvrige styringsdokumenter, skal den sist vedtatte delegasjonsbeslutningen legges til grunn. For å sikre effektiv saksbehandling og riktig prioritering med hensyn til styrets arbeid, gis rektor myndighet til å foreta nødvendige, etterfølgende korrigeringer av HSNs delegasjonsbestemmelser i tråd med gyldig vedtak fattet av styret. Dette gjelder rent tekstlige oppdateringer, nummereringer med mer og omfatter alle styringsdokumenter hvor delegasjonsbestemmelser fremgår. Myndigheten omfatter også nødvendige korrigeringer som følge av lovpålagte bestemmelser, og øvrige nasjonale føringer. --oo00o--

75 KAPITTEL 2 ORGANISERING 2.1 Styret skal selv; fastsette virksomhetens organisering, styringsordninger og ledelsesform, herunder men ikke begrenset til opprettelse og nedleggelse av enheter og sammensetningen av eventuelle styringsorgan ved underliggende enheter, jf uhl. 9-2 (4) fastsette styrets sammensetning og rammebetingelser, jf uh.l nominere eksterne styremedlemmer, samt varamedlemmene til disse, jf uhl. 9-4 (6) bestemme at visse stillinger ikke er valgbare til institusjonens styre, jf uhl. 9-4 (7) opprette, og oppnevne medlemmer til institusjonens klagenemnd, jf saksområdet som angitt i kap. 8, jf uhl opprette, og oppnevne leder av, og medlemmer til institusjonens skikkethetsnemnd, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsette nærmere regler om valgene av styremedlemmer, jf uhl. 9-4 (10) beslutte opprettelse av, eller deltagelse i selveiende tiltak eller selskap, samt rapportere til departementet om slik virksomhet, jf uhl (1) fastsette institusjonens utvalgsstruktur, herunder beslutte rammer for, og fastsette sammensetningen av utvalgene 2.2 Rektor gis myndighet til å; fastsette den administrative organiseringen av underliggende enheter, herunder men ikke begrenset til fastsettelse av rapporteringsrutiner fastsette den faglige organiseringen av de underliggende enhetene i tråd med vedtatt organisering oppnevne institusjonsansvarlig(e) for skikkethetsvurderingen, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 7 (kan ikke delegeres) oppnevne medlemmer av institusjonens valgstyre, jf uhl. 9-4 (10) (kan ikke delegeres) oppnevne representanter til læringsmiljøutvalget, jf uhl. 4-3 (3) (kan ikke delegeres) utpeke medlemmer til institusjonens utvalg, utover utvalg med lovpålagt oppnevning fastsette instruks for klagenemnda innenfor dennes saksområder, jf kap. 5 (kan ikke delegeres)

76 KAPITTEL 3 - ØKONOMI 3.1 Styret skal selv; fastsette hovedregler for økonomiforvaltningen ved HSN, jf. H 2.1, H 2.2 (Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler) fastlegge overordnede mål i strategisk plan/ langtidsplan fordele årlige rammebudsjetter på budsjettenhetene og føre tilsyn med at ressursene blir disponert innen gitte rammer og i samsvar med fastsatte premisser fastlegge årsplan utforme strategi for anskaffelsesvirksomheten undertegne styrets beretning i årsrapporten undertegne styrets beretning/ ledelseskommentarene i årsregnskapet påse at institusjonens interne kontroll er dokumentert og tilpasset risiko, og med det forhindrer styringssvikt påse at mål- og resultatkrav fastsatt i tildelingsbrev, og andre beslutninger og interne styringsdokumenter følges opp fastsette institusjonens rutiner og rapportering og kontroll av resultater fastsette retningslinjer for forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, jf F (KD) treffe beslutning om avhending av fast eiendom eller anleggsutstyr 3.2 Rektor gis myndighet til å; påse at høgskolen drives effektivt og i samsvar med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet, jf. H sørge for at styret er kjent med de økonomiske forpliktelsene høgskolen har påtatt seg via rapporteringsrutinene, eller i enkeltsak påse at institusjonens midler og øvrige eiendeler forvaltes i samsvar med de retningslinjer Kunnskapsdepartementet fastsetter inngå husleieavtaler med inntil 3 års varighet, og med årlige leiekostnader inntil 1 mill kr., eks forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnader (kan ikke videredelegeres) treffe avgjørelse om å innrømme ansvar og/eller inngå forlik etter særskilt fullmakt fra Kunnskapsdepartementet, eller innenfor egen beslutningsmyndighet, jf uhl Fullmakten gjelder saker der institusjonen selv skal betale dette beløpet innenfor egne budsjettrammer.

77 KAPITTEL 4 - PERSONAL 4.1 Styret skal selv; foreta utlysning og ansettelse av rektor, samt beslutte om, og i tilfelle hvem som skal foreta innstilling jf uhl (1) fastsette rektors lønn tilsette prorektor, viserektorer, avdelingsdirektører, dekaner og instituttledere, samt fastsette stillingsbeskrivelse for disse opprette og beslutte sammensetningen av ansettelsesutvalget for ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger. Styret skal også beslutte antall ansettelsesutvalg, samt regler for ansettelse, jf uhl. 6-3 (1) bestemme hvem som skal innstille og fastsette nærmere regler om innstilling m.m for tilsetting i undervisnings- og forskningsstillinger, jf uhl. 6-3 (5) fastsette innstillingsutvalgets sammensetning, og gi nærmere regler om innstilling m.m, for ansettelse av prorektor, viserektor, dekan, instituttleder og avdelingsdirektør jf uhl (3) beslutte antall ansettelsesråd ved institusjonen, jf uhl (5) jf tjenestemannsloven, for ansettelse i teknisk eller administrativ stilling beslutte at prorektor skal overta for rektor dersom denne har forfall eller fratrer vervet i løpet av det siste året av funksjonstiden, jf uhl (2) fastsette myndighetsfordeling og prosedyre for utlysning, bedømmelse, innstilling og tilsetting i andre stillinger behandle klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff når underordnet organ har fattet vedtaket, jf. uhl (3) opprette og trekke inn stillinger som nevnt i pkt foreta ansettelse av prorektor, dekan, instituttledere, og i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring jf uhl (4) og 6-3 (4) 4.2 Rektor gis myndighet til å; oppnevne sakkyndige utvalg til å vurdere søkere til stilling som høgskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor (Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisningsog forskerstillinger (FOR nr. 129) 2-1 (9), 2-2 (8), 2-3 (4) og 2-4 (2) opptre som arbeidsgiverrepresentant på vegne av høyskolen, herunder men ikke begrenset til å fatte vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff, jf. uhl (3) beslutte om det skal fastsettes stillingsinstrukser/beskrivelser for stillinger som ikke er nevnt i pkt , samt utarbeide disse fastsette lønnsplassering ved tilsetting, med unntak for ansettelse av rektor fastsette stillingsgruppe og stillingskode for nye og ledige teknisk/administrative stillinger

78 4.2.6 opprette og trekke inn stillinger og bistillinger som professor og dosent (kan ikke videredelegeres) utpeke eventuelle stedfortredere for stillinger som omtalt i pkt avgjøre hvilke tilsatte som skal tilstås EK-tjenester (elektronisk kommunikasjon) med utgiftsdekning fra høyskolen tildele stipendpermisjon til tilsatte i teknisk/administrative stillinger innenfor rammer fastsatt av styret KAPITTEL 5 - STUDIER OG UTDANNING 5.1 Styret skal selv; fastsette lokal forskrift om opptak, studier og eksamen, jf uhl. 3-9 (7) fastsette organisering av, og reglement for utvalgene knyttet til doktorgradsutdanningen fastsette lokal forskrift for doktorgradsutdanningen jf uhl (5) fastsette regler for tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen, jf uhl (5) fastsette studieporteføljen for påfølgende studieår, jf uhl. 3-3 (1) fatte vedtak om adgangsregulering av et studium, eller deler av dette, jf uhl. 3-7 (5) gjøre unntak for sensurfristen, ved enkeltvedtak eller i midlertidig forskrift, jf uhl. 3-9 (4) fastsette retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling for kurs og studieprogrammer, jf forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler Rektor gis myndighet til å; fastsette utfyllende bestemmelser til lokale forskrifter gitt i medhold av uhl. (kan ikke videredelegeres) fastsette faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier, jf uhl. 3-6 (7) (kan ikke videredelegeres) organisere ph.d.-utdanningen i tråd med den til enhver tid gjeldende lokale forskriften vedtatt av styret, herunder tildele graden philosophiae doctor oppnevne sakkyndig komité ved bedømmelse av doktorgradsavhandlinger fastsette og organisere høyskolens system for kvalitetsarbeid, jf uhl. 1-6 (1) og forskrift om kvalitet i høyere utdanning kap. 2. Rektor skal årlig rapportere til styret om høyskolens kvalitetsarbeid forestå akkreditering, etablering, nedlegging og revidering av studietilbud på lavere grads nivå, til og med 60 studiepoeng

79 5.2.7 årlig fastsette studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer, jf uhl. 3-3 (3) vedta navneendringer på studieprogram over 60 studiepoeng vedta løpende endringer studie- og emneplaner fastsette retningslinjer for studentene i tilknytning til deres daglige studiesituasjon, herunder men ikke begrenset til reglement for bruk av lokaler, parkering, bruk av IT-utstyr og lignende (kan ikke videredelegeres) fastsette undervisningsterminene, jf uhl. 3-8 (1) avgjøre søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag, eller emne fra annen institusjon, jf uhl beslutte at visse forelesninger kun skal være for høyskolens studenter, eller visse grupper av studenter, jf uhl. 3-8 (2) beslutte at andre enn studieprogrammets studenter skal få delta på kurs og øvelser når det er ledig kapasitet på disse opprette etter- og videreutdanningstilbud, eksternt samarbeid og oppdragsaktivitet når dette ikke kommer i konflikt med høyskolens vedtatte studieportefølje eller vilkårene for institusjonens akkreditering godkjenne at det tas egenbetaling for utdanningstilbud som omtalt i forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler 3-2, samt fastsette størrelsen på egenbetalingen, i tråd med retningslinjer vedtatt av styret oppnevne sensor, jf uhl. 3-9 (2) gjøre unntak fra regelen om offentlige eksamen, jf uhl. 3-9 (3) avgjøre om eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter ved institusjonen skal betale eksamensavgift, samt fastsette vederlagets størrelse, jf uhl (4) gi skriftlig advarsel til studenter som opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid, eller for virksomheten selv, jf uhl. 4-8 (1) (kan ikke videredelegeres) fastsette faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier, jf uhl. 3-6 (7) fatte vedtak og gi dispensasjoner som omtalt i lokal forskrift om opptak, studier og eksamen opprette sekretariatsfunksjon for klagenemnda og fastsette retningslinjer for arbeidet KAPITTEL 6 - FORSKNING 6.1 Styret skal selv; fastsette politikk for immaterielle rettigheter godkjenne utsettelse av forskningsresultater over 6 mnd i tråd med uhl. 1-5 (6)

80 6.1.3 beslutte om det skal søkes om akkreditering og godkjenning av en ny ph.d.-utdanning fordele rekrutteringsstillinger tildelt fra Kunnskapsdepartementet 6.2 Rektor gis myndighet til å; inngå forpliktende avtaler om forskningssamarbeid med eksterne aktører i samsvar med høyskolens vedtatte mål og strategiske plan søke om ekstern finansiering til egne prosjekter, samt prosjekter som omtalt i pkt inngå cotutelle-avtaler (felles veiledning og samarbeid med utenlandsk institusjon om doktorgradsutdanningen), samt godkjenne eventuelle avvik i kontraktsbetingelsene i forhold til høyskolens egne rammebetingelser godkjenne utsatt offentliggjøring av forskningsresultater i inntil 6 måneder i tråd med uhl. 1-5 (6) (kan ikke videredelegeres) KAPITTEL 7 HELSE,- MILJØ- OG SIKKERHET (HMS) Styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø, og for at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. For å sikre dette skal styret sørge for en hensiktsmessig organisering av virksomheten, jf uhl. 9-2 (4) og arbeidsmiljøloven 3-1 (2). Styret skal videre tildele virksomheten økonomiske rammer som sikrer et forsvarlig, systematisk HMSarbeid. Styret delegerer til rektor å sørge for at studentenes fysiske og psykiske arbeidsmiljø er fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd, jf uhl Styret delegerer videre til rektor å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt ved at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten, jf arbeidsmiljølovens bestemmelser om dette. Rapportering; Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med studentenes læringsmiljø, jf uhl. 4-3 (3). Rektor skal årlig rapportere status for virksomhetens HMS-arbeid til styret, jf også arbeidsmiljøloven 7-2 (6). Styret fastsetter det endelige innholdet for rapporteringen, utover kravene som nedfelt i arbeidsmiljøloven. KAPITTEL 8 - HØGSKOLENS KLAGENEMND Styret delegerer følgende vedtakskompetanse til høgskolens klagenemnd, eller det følger av ufravikelige bestemmelser i uhl; 8.1 Klage på vedtak om godkjenning av utdanning uhl. 3-4

81 8.2 Klage på vedtak om godskriving av eksamen eller emne uhl Klage på vedtak om fritak for eksamen eller prøve uhl Klage på vedtak om opptak av studenter uhl. 3-6 og Fatte vedtak om inndragning og karantenetid ved søknad om uhl. 3-7 (8) opptak ved bruk av falske dokumenter 8.6 Klage på vedtak om rett til å gå opp til eksamen uhl Annullering av eksamen eller arbeidskrav uhl Utestenging og bortvisning, samt retten til å gå opp til eksamen uhl Fatte vedtak om nedsettelse av advokatsalær uhl. 4-8 (5) 8.10 Utestenging grunnet straffbare forhold politiattest uhl. 4-9 (3) 8.11 Fatte vedtak om å nekte deltagelse i klinisk undervisning/ praksisstudier v/merknad på politiattest uhl. 4-9 (5) 8.12 Utestenging etter særskilt skikkethetsvurdering uhl Klage over formelle feil ved eksamen uhl Klage over ikke godkjent doktorgradsavhandling uhl (4) 8.15 Øvrige enkeltvedtak fattet av høyskolen, jf. forvaltningsloven 2 og 28 flg --oo00oo-- 1. desember 2015

82 Vedlegg 1 Styrets ansvars- og vedtaksmyndighet (delegasjonssperre) Styret har selv følgende ansvar-/vedtaksmyndighet som følge av delegasjonssperre i uhl.; 1-2 (4) Innstille til dep. om avvik fra loven og forskriftene til denne ifbm tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk 3-7 (5) Fatte vedtak om adgangsregulering av et studium, eller deler av dette, innenfor nasjonalt fastsatte rammer 3-7 (8) Fatte vedtak om inndragning og karantenetid ved søknad om opptak ved bruk av falske dokumenter, med mindre vedtakskompetansen er lagt til klagenemnda Ansvaret omfatter også opprettelse av klagenemnda, jf. uhl. kap. 5. Følger av at det i utg. pkt er delegasjonssperre, men lovgiver åpner for videredelegering til lokal klagenemnd. Det er gitt institusjonen et lovpålagt ansvar å opprette klagenemnd, og siden det i utg. pkt er delegasjonssperre ift vedtakskompetansen er det bare styret som kan utpeke. 3-9 (4) Gjøre unntak for sensurfristen, ved enkeltvedtak eller i midlertidig forskrift 3-9 (7) Fastsette lokale forskrifter vedr. gjennomføring av eksamen mm 4-7 (1) Fatte vedtak om annullering av eksamen/prøve/kurs, med mindre dette er delegert til klagenemnda 4-7 (2) Fatte vedtak om annullering av godskriving eller godkjenning av utdanning mm, med mindre dette er delegert til klagenemnda 4-8 (1) Fatte vedtak om bortvisning og utestenging som følge av grovt forstyrrende opptreden, med mindre dette er delegert til klagenemnda 4-8 (2) Fatte vedtak om utestenging fra studier med klinisk undervisning eller praksisstudier, med mindre dette er delegert til klagenemnda 4-8 (5) Fatte vedtak om nedsettelse av advokatsalær, med mindre dette er delegert til klagenemnda 4-10 (3) Fatte vedtak om at en student ikke er skikket for yrket, og utestenge denne, med mindre dette er delegert til klagenemnda. Ansvaret for styret omfatter også oppnevnelse av skikkethetsnemnda, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (1) Oppnevne klagenemnd 5-2 (5) Klageinstans ved klage på formelle feil ved eksamen, med mindre dette er delegert til klagenemnda

83 6-3 (1) Selv ansette i, eller beslutte opprettelse av ett eller flere ansettelsesutvalg for ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger. Fastsette sammensetningen av ansettelsesutvalget. 6-3 (5) Fastsette nærmere regler om innstilling ved ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger 6-4 (2) Foreslå fastsettelse av annen åremålsperiode enn 4 år for departementet, se også 10-4 (1) 9-2 (1) Trekke opp strategien for utdannings- og forskningsvirksomheten, annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen 9-2 (2) Fastsette mål- og resultatkrav, og være ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltningen skjer i samsvar med forutsetningen for tildeling av bevilgning mm. Den nærmere detaljeringsgraden mht styrets ansvar for økonomiforvaltningen følger av hovedinstruksen for økonomiforaltningen ved statlige universiteter og høyskoler 9-2 (3) Føre tilsyn med den daglige ledelsen, og fastsette instruks for denne 9-2 (4) Fastsette høgskolens interne organisering på alle nivåer. Dette må tolkes innskrenkende jf. Ot.prpr. nr Gjelder i hovedsak opprettelse og nedleggelse av enheter, styringsordninger og sammensetningen av eventuelle styringsorgan ved underliggende enheter. 9-2 (5) Etter retningslinjer gitt av departementet årlig avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten, og legge frem forslag til budsjett for kommende år 9-3 (2) Fastsette annen styresammensetning enn etter 1. ledd i (3) Beslutte at styret skal ha flertall av eksterne medlemmer 9-3 (4) Fastsette styregodtgjørelse for styremedlemmer og rektor 9-4 (6) Fremme forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer til disse 9-4 (7) Beslutte hvilke stillinger som ikke er valgbare til styret 9-4 (10) Fastsette valgreglement for valg av institusjonens styre 9-6 (5) For enkelte tilfeller beslutte at ansatt rektor ikke har plikt til å være til stede og uttale seg på styremøtene 9-6 (7) Utpeke møteleder ved styreleders fravær 10-4 (1) Utlyse stilling som, og ansette rektor 10-5 (2) Beslutte at prorektor skal overta hvis rektor har forfall eller fratrer vervet 11-1 (3) Fastsette regler for, og innstillingsutvalgets sammensetning for ansettelse av prorektor, dekan og instituttleder 11-1 (4) Foreta ansettelse i stilling som prorektor eller leder for avdeling og grunnenhet uten forutgående kunngjøring

84 11-1 (5) Beslutte antall ansettelsesråd 11-3 (3) Klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff når underordnet organ har fattet vedtaket 12-3 (1) Beslutte avhending av fast eiendom etter godkjenning fra dep, der hvor institusjonen har forvaltningsansvaret for egne eiendommer

85 ORGANISASJONSKART LMU IDF Klage Stab Skikkethet Drift BV(budområde 2) Drift T (budområde 3) Rektor Fakultet for helsevitenskap DEKAN HEIDI KAPSTAD Fakultet for Humaniora og utdanningsvitenskap DEKAN KRISTIN BARSTAD Handelshøyskolen og fakultet for samfunssvitenskap DEKAN HANS ANTON STUBBERUD Fakultet for teknologi og maritime fag DEKAN DUY THO DO Studieavdelingen STUDIEDIREKTØR ANNE FÆNGSRUD Økonomiavdelingen ØKONOMIDIREKTØR TERJE THOMASSEN Personalavdelingen PERSONALDIREKTØR ELISABETH E. BORHAUG Forskningsavdelingen FORSKNINGSDIREKTØR METTE FALCK-PEDERSEN Campusavdelingen CAMPUSDIREKTØR JOHNNY THORSEN Fakultet for allmennvitenskapelige fag DEKAN TONE JØRAN OREDAL Fakultet for helseog sosialfag DEKAN RUNAR DANIELSEN Fakultet for teknologiske fag DEKAN MORTEN C. MELAAEN Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning DEKAN RUNAR DANIELSEN Utdanningsseksjonen med markedsog kommunikasjonsenhet VISEREKTOR FOR UTDANNING JARLE T. BJERKHOLT Forskning- og utviklingsseksjonen (FoU-seksjonen) VISEREKTOR FOR FOU PÅL AUGESTAD Administrasjonsavdelingen ADMINISTRASJONSDIREKTØR JOHN W. VIFLOT

86 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge BUDSJETT 2016 FOR HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner budsjett 2016 for Høgskolen i Sørøst-Norge bevilgningsfinansiert virksomhet som følger: Enhet Budsjett Strategisk reserve/ ubundne midler Ufordelte midler, rekrutteringsstillinger Campusutvikling Krona Rektorat Styresekretariat Funksjoner tidligere HBV og HiT Fakultet for teknologi og maritime fag Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for helsevitenskap HBV fellesprosjekter Studieavdelingen Forskningsavdelingen Økonomiavdelingen Personalavdelingen Campusavdelingen Campusavdelingen husleie Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning av 15 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

87 Fakultet for teknologiske fag Fakultet for helse- og sosialfag HiT Fellestiltak (ekskl. stipendiater) Utdanningsseksjonen (inkl. MK) FoU-seksjonen Biblioteket Direktørens stab (inkl. arkiv) Økonomiseksjonen PO-seksjonen Driftstjenesten Driftstjenesten, husleie IT-tjenesten Stipendiater Sum BFV budsjett Styret godkjenner budsjettert omsetning innen bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter som fremlagt under budsjettområde 2 og Styret tildeler 15 studieplasser PPU til fakultet HUT 4. Styret tildeler 2 midlertidige rekrutteringsstillinger innen maritime fag til fakultet Tekmar øremerket SFI. Forslag til fordeling av øvrige 3 faste og 2 midlertidige rekrutteringsstillinger legges fram for styret i mars 5. Innenfor budsjettområde 2 (tidl HBV) skal fakultetene sette av 1 3 % av budsjettrammen til arbeid med tiltak i tråd utviklingsplanene. Saksopplysninger Sammendrag Nedenfor følger et sammendrag av hovedtallene i budsjettfordelingen. For nærmere om fordelingen mellom enhetene vises det til pkt 1 3 i saksfremlegget. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) hovedinndeling: Budsjettområde 1 Budsjettområde 2 Budsjettområde 3 Totalt Strategisk reserve/ubundne midler Andre avsetninger Drift Sum: BFV fordelt pr kontoklasse: Budsjettområde 1 Budsjettområde 2 Budsjettområde 3 Totalt 3 Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser Annen driftskostnad Finansinntekter og -kostnader Interne overføringer Sum: av 15

88 Ovenstående sammendrag viser først HSNs bevilgning på mill kroner fordelt mellom strategiske midler, andre avsetninger og drift fordelt pr budsjettområde 1 (felles), 2 (drift tidl HBV) og 3 (drift tidl HiT). Deretter vises fordelingen pr kontoklasse, dvs inntekter og kostnadsposter fordelt pr budsjettområde. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) omsetning/ inntekter og resultat: Budsjettområde 1 Budsjettområde 2 Budsjettområde 3 Totalt 3 Inntekter/ omsetning BOA Resultat BOA Ovenstående sammendrag viser samlet budsjettert omsetning BOA for HSN på tilnærmet 142 mill kroner. Nærmere om fordelingen innen hvert budsjettområde med omtale, følger senere i saksfremlegget, samt i vedlegg. Innledning Forslag til statsbudsjett 2016 ble offentliggjort 7 oktober Forslaget ble gjennomgått i styremøtet i oktober sammen med vedtak av hovedprinsipper og tilslutning til en foreløpig budsjettfordeling. I ettertid har forslaget til statsbudsjettet blitt justert som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartnerne. Budsjettforliket medfører ikke direkte endringer i bevilgningen som er lagt til grunn for budsjett 2016 som er 1 636,5 mill kroner (med tillegg av 15 studieplasser PPU, se pkt 8 i saken). Budsjettforliket innebærer derimot ytterligere ufordelte midler, bl a rekrutteringsstillinger og master studieplasser, dette omtales nærmere senere i saksfremlegget i pkt 8. Det må tas forbehold om endelig bevilgning i tildelingsbrevet for 2016 som sendes ut av Kunnskapsdepartementet medio desember. Bevilgningen på 1 636,5 mill kroner innebærer en kompensasjon for pris og lønnsvekst på 2,9 % som er lavere enn tidligere år. Universitets- og fusjonsprosjektet fortsetter gjennom budsjettåret og må planlegges med forbehold om størrelse på tildeling av SAKS midler. Redusert bevilgning som følge av målsetting om avbyråkratisering og effektivisering i offentlig sektor videreføres i 2016 med -8,084 mill kroner for HSN (reduksjonen var 8,9 mill kroner i 2015). Reduksjonen i basisfinansieringen over to budsjettår krever omstilling og at arbeid med avbyråkratisering- og effektiviseringsprosesser intensiveres i Tidligere tildelte studieplasser følges opp med basisfinansiering. HSN har fått tildelt 15 nye studieplasser plasser til PPU med helårsvirkning i HSN har også fått tildelt 7 nye rekrutteringsstillinger til forskerutdanning med 1/3 virkning i av 15

89 Økt aktivitetsnivå, pågående fusjonsarbeid og arbeid med universitetsakkreditering sett i forhold til svak kompensasjon for prisvekst og krav til effektivisering, peker mot stramme driftsrammer for enhetene i budsjett Usikkerhet og risiko i budsjettet kan bli redusert når eventuelle tilleggsbevilgninger blir mer avklart (SAKS, ytterligere rekrutteringsstillinger, og evnt master studieplasser). HSN må tilstrebe å sette av tilstrekkelig midler for å ivareta økonomisk handlingsrom, samt som en buffer mot risiko. Behandlingen av revidert budsjett i mars neste år blir viktig etter at resultatene fra 2015, endelig tildelingsbrev og evnt tilleggsbevilgninger, er kjent. Styret vedtok hovedprinsipper og foreløpig fordeling for budsjett 2016 i styremøtet i oktober. Budsjettet for HSN er dermed delt i 3 budsjettområder for 2016: 1) felles for HSN, 2) tidligere HBV driftsbudsjetter, og 3) tidligere HiT driftsbudsjetter. Det ble også gitt fullmakt til rektorene sammen med styreleder å gjøre eventuelle vesentlige endringer i fordelingen ved behov. Foruten justering av rammene i tråd med forslag til statsbudsjettet så er det ikke foretatt vesentlige endringer i fordelingen. 1. Budsjettområde 1 felles for HSN 1.1 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) (Fra HBV) (Fra HiT) Budsjett 2016 Felles avsetninger: - Strategisk reserve/ ubundne midler Ufordelte midler, rekrutteringsstillinger Universitets- og fusjonsprosjektet (SAKS) - - Campusutvikling Krona Rektorat Styresekretariat Funksjoner tidligere HBV og HiT Sum: Kommentarer: Strategisk reserve utgjør 31,2 mill kroner (1,9 %) og er i sin helhet uten bindinger. Det er satt av 2,7 mill kroner til 7 nye stipendiatstillinger tildelt fra 2016 (1/3 årseffekt). Det vises til pkt 4 i saksfremlegget og forslag til vedtak for nærmere om disponering i budsjettet. Det er ikke fordelt midler til Universitets- og fusjonsprosjektet i påvente av tilleggsbevilgning av SAKS midler. Prosjektet må følges opp mot revidert budsjett med SAKS midler tildelt for 2016, sammen med utsatt virksomhet fra SAKS midler 2015 (13 mill kroner). Det er satt av 2,0 mill kroner til ny rektor for HSN. Avsetningen må ses i sammenheng med øvrige driftsmidler innen budsjettområde 1. Lønnskostnader og 4 av 15

90 noe driftsmidler knyttet til nåværende ledere på nivå 1 er budsjettert under «Funksjoner tidligere HBV og HiT», mens kostnader knyttet til styresekretær og styre er budsjettert under styresekretariat 2. Budsjettområde 2 tidligere HBV driftsbudsjetter 2.1 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Enhet Budsjett 2016 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Rektorat og høgskoledirektør Fakultet for teknologi og maritime fag Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Delsum fakulteter: HBV fellesprosjekter Studieavdelingen Forskningsavdelingen Økonomiavdelingen Personalavdelingen Campusavdelingen Delsum fellestjenester: Campusavdelingen husleie Sum: Overført budsjettområde Total: Kommentarer: Budsjettområde 2 er gitt en ramme på 945,4 mill kroner i tråd med forslag til statsbudsjettet, inkludert fordeling til sentrale poster felles for HSN i budsjettområde 1. Fordelingen innenfor budsjettområdet er gjort etter hovedprinsipper for budsjettfordeling og budsjettfordelingsmodell fra tidligere HBV. Budsjettfordelingsmodellen støtter opp om vedtatte utviklingsplaner og hovedmålsettingene innenfor universitetsambisjonen. Fakulteter og administrasjonen har på bakgrunn av utsendt «Plan for budsjettarbeid 2016 HBVs andel til budsjett HSN» levert inn tallbudsjett og budsjettdokument for Budsjettrapportene for budsjettområde 2 er inngår i vedlegg 1. Av budsjettrammen på 945,4 mill kroner, så er 44,7 mill kroner overført til fellesposter i budsjettområde 1, herunder midler til 7 nye rekrutteringsstillinger (1/3 årseffekt). Budsjettområde 2 har videre søkt å holde tilbake satsningstiltak for avgivelse til budsjettområde 1, slik at HSN kan prioritere innenfor en helhet og frem mot revidert budsjett 2016 (mars). Tildelingen til fakultetene er sammensatt for å støtte besluttet aktivitetsnivå innen undervisning, forskning og formidling. Det er budsjettert med en nominell vekst på 5,5 % i faglig virksomhet i Tildelingen er sammensatt av tildelte finansierte studieplasser fra styret, resultater fra undervisnings- og forskningsproduksjonen og øremerkede tildelinger. Forskerutdanningene tildeles midler gjennom en egen modul med tildelte finansierte rekrutteringsstillinger med tillegg av strategimidler iht 5 av 15

91 progresjon og vekst fra oppstart. Fordelingen er i samsvar med vedtatt studieportefølje med fordeling av finansierte studieplasser for bærekraft og god studiekvalitet mht finansiering. Uttelling for studiepoengproduksjon tilgodeses fakultetene som en åpen ramme, dvs endringer i fakultetenes studiepoengproduksjon får en forutsigbar økonomisk konsekvens som lett kan beregnes løpende for kommende 2 års periode (KDs finansieringssystem har to års etterslep i resultattildeling). Dette gir fakultetene og høgskolen gode forutsetninger for å håndtere løpende endringer/svingninger i undervisningsvirksomheten. Fakultetene skal sette av 1 3 % av budsjettrammen til å støtte opp under fakultetets arbeid med utviklingsplan i tråd med vedtatt strategiplan. Fakultet HS har søkt om tildeling av virksomhetskapital på 2,5 mill kroner til styrking av fagmiljøet og for økt innsats til BOA. Det foreslås ikke disponering av virksomhetskapital til satsningen. Halvparten av den strategiske satsningen er dekket ved rektors handlingsrom i Resterende budsjettutfordring på 1,25 mill kroner må ses i sammenheng med årsresultat og i revidert budsjett. Det er en forutsetning at med et driftsbudsjett i balanse for videreføring av strategiske midler. Enhetene innen fellestjenester og administrasjon og husleie er realbudsjettert. Avsetningen til husleie på 185,9 mill kroner dekker husleiekontrakter og kontraktfestet brukerstyrt vedlikehold. Campusavdelingen har i budsjettprosessen avdekket budsjettutfordringer på 3 mill kroner sammensatt av flere forhold. Budsjettutfordringen må avklares etter at årsresultatet til campusavdelingen er klart, og sett i forhold til revidert budsjett i mars. Administrasjon og fellestjenester har stramme driftsrammer og med krav om effektivisering. Omstilling og effektiviseringsprosesser må intensiveres i budsjettperioden. Det er fokus på effektivitet og kvalitet i oppgaveløsning og utarbeidelse av nye rutiner for HSN i fusjonsprosjektet. Kostnader i forbindelse med rekrutteringsprosesser har økt vesentlig, spesielt i forhold til bedømmelseskomiteer for vitenskapelige ansatte. Fakultetene må påregne å dekke kostnader utover sentrale budsjettposter ved flere tilsettingsprosesser enn planlagt. Personaldirektør vil i dialog med fakultetene samle en oversikt over planlagte tilsettingsprosesser det kommende budsjettåret. I personalavdelingen er det også avsatt en sentral budsjettpost for medvirkning etter hovedavtalen, totalt inntil fire årsverk for frikjøp av representanter for tjenestemannsorganisasjonene. For mer detaljer om fordelingen se vedlegg «Budsjett 2016 budsjettområde 2, tidligere HBV» 6 av 15

92 2.2 Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Enhet Budsjett 2016 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Resultat Fakultet for teknologi og maritime fag Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Fellestjenester Sum: Kommentarer: Samlet er det budsjettert med en noe lavere omsetning i 2016 sett i forhold til Fakultetene teknologi og maritime fag og helsevitenskap har budsjettert med en redusert omsetning i Andelen prospekter (ikke avtalte prosjekter) er redusert i budsjettene, hvilket er i tråd med et forsiktighetsprinsipp og reduserer risiko i budsjettet. Budsjettert omsetning er således i stor grad avtalte prosjekter. Det vises til fakultetenes budsjettrapporter i vedlegg «Budsjett 2016 budsjettområde 2, tidligere HBV» for nærmere omtale av planene. 3. Budsjettområde 3 tidligere HiT driftsbudsjetter 3.1 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Enhet Budsjett 2016 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Rektors stab Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for teknologiske fag Fakultet for helse- og sosialfag Delsum fakulteter: HiT Fellestiltak (ekskl. stipendiater) Utdanningsseksjonen (inkl. MK) FoU-seksjonen Biblioteket Direktørens stab (inkl. arkiv) Økonomiseksjonen PO-seksjonen Driftstjenesten Driftstjenesten, husleie IT-tjenesten Stipendiater Delsum fellestjenester: Sum: Overført budsjettområde Udisponerte midler/strategisk avsetning Total: Kommentarer: Budsjettfordelingen innenfor budsjettområde 3 tar utgangspunkt i HiTs langtidsbudsjett for perioden (s-sak 110/15), forslag til statsbudsjett 2016 i Prp. 1S ( ) for Kunnskapsdepartementet og intern budsjettfordelingsmodell. Budsjettfordeling 2016 innenfor budsjettområde 3 har vært på høring ved HiT. Høringsuttalelsene står referert i vedlegg 2 der dette er relevant. 7 av 15

93 Det vises til vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av budsjettfordelingen innenfor budsjettområde 3. HiTs strategier og prioriterte områder og satsninger videreført innenfor budsjettområde 3. Det er avsatt særskilte midler til tiltak knyttet til felles oppgaver eller gjennomføring av vedtak innenfor et avgrenset område på tvers av driftsenhetene. Fakulteter og øvrige driftsenheter er i budsjettfordelingen for 2016 siket en samlet ramme som vil sikre et aktivitetsnivå i 2016 på om lag samme nivå som i Alle ufordelte midler er overført fra budsjettområde 3 til budsjettområde, og vil bli fordelt av styret ved HSN. 3.2 Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Enhet Budsjett 2016 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetikk, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for teknologiske fag Fakultet for helse- og sosialfag Fellestjenester Sum: Kommentarer: Når det gjelder bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter er det forventet at aktivitetsnivået fortsetter å øke noe, men på grunn av merarbeidet med fusjonen er det ikke lagt opp til noen stor vekst i Bidrag fra Telemark fylkeskommune i 2016 for å styrke EU-satsning, forskningsgrupper og forskerrekruttering er budsjettert ved fellesadministrasjonen. 4. Rekrutteringsstillinger HSN har fått tildelt 7 nye rekrutteringsstillinger fra 2016 (1/3 årseffekt) fordelt slik: - 1 fast og 2 midlertidige innen MNT fag - 1 fast og 2 midlertidige innen maritime fag - 1 fast Det foreslås at 3 faste stillinger og 2 midlertidige innen MNT fag fordeles i revidert budsjett i mars etter fusjonsdato. Siden stillingene kun er tildelt med finansiering i fire måneder bør fordeling i mars være tilstrekkelig i forhold til rekruttering. HSN har for perioden , med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år, fått tildelt Centre for Research-based Innovation (SFI) av Norges Forskningsråd. Prosjektets fokus er bruk av ultralyd innenfor helse, maritim, olje og gass næringene. HSN inngår som partner sammen med akademiske partnere som NTNU (host), UiO, Sintef, helseforetak og næringsliv. Prosjektet har en ramme på 450 mill kroner, hvorav HSN andel er 32 mill kroner inkludert egenfinansiering av fire rekrutteringsstillinger. Prosjektet er nasjonalt profilert og det foreslås at de 2 midlertidige stillingene innen maritime fag øremerkes prosjektet. Stillingene tildeles fakultet Tekmars budsjettdisponeringsmyndighet. 8 av 15

94 5. Spesielle forhold Budsjettfordelingen er en videreføring av de to høgskolenes organisasjoner med avsetning til nytt ledelsesområde. Det kan være utfordringer knyttet til håndtering av enkelte kostnads- og inntektsposter i forhold til de ulike budsjettområdene. Her følger enkelte presiseringer. Bevilgningen inntektsføres på institusjonsnivå, budsjettområde 1. Kostnadsposter henføres til enhet med tilhørende budsjettpost innenfor budsjettområde 1, 2 og 3. Systemavgifter (fra f. eks Uninett) fordeles etter avgiftstype (eks. studie, økonomi) på flere budsjettenheter innen budsjettområde 2. Alle typer systemavgifter håndteres innenfor samme budsjettenhet innen budsjettområde 3. Indirekte kostnader belastes bidrags- og oppdragsprosjektene. Innenfor budsjettområde 2 godskrives enhetene som deretter belastes for en på forhånd fastsatt internleie for BOA. Tilsvarende gjøres innenfor budsjettområde 3, men fordelingen skjer fortløpende. 6. Langsiktige forpliktelser 6.1 Fra tidligere HBV Tabellen under viser planlagte campusutviklingsprosjekt ved HBV i perioden (Det vises til referanse styresaker for detaljerte planer under tabellen): (tall i tusen kroner) Aktivitet 2016* Sum Campusutvikling Krona Campusutvikling Ringerike Sum Kommentarer: Campusutvikling Krona følger fremdrifts- og finansieringsplan som vedtatt av høgskolestyret (HBV) i styresak 111/14 «Status i arbeidet med Krona Kunnskaps og kulturpark Kongsberg. Avsetningene i perioden er siste andel av en samlet kostnadsramme på 74,4 mill kroner. Finansieringsplanen ble påbegynt etter styrevedtak i oktober Avsetningen på 13 mill kroner i 2016 kan ses i tidligere HBVs avgivelse av 13 mill kroner til budsjettområde 1 fra budsjettområde 2. Campusutvikling Ringerike ble behandlet i høgskolestyret (HBV) i styresak 07/15 «Campusutvikling Campus Ringerike» i februar Styret ga fullmakt til administrasjonen til å arbeide videre med utviklingsprosjektet basert på foreliggende skisser. Administrasjonen skulle komme tilbake med endelig fremdriftsplan og budsjett for investeringer og beregnede husleiekonsekvenser. Foreløpige beregninger viser et investeringsbehov på 10 mill kroner i 2018, samt økt husleie pr år 8 mill kroner. Det vises til fremtidig campusutviklingssak til styret. 6.2 Fra tidligere HiT Det vises til fremskrevet langtidsbudsjett for perioden , vedlegg 2 pkt. 9. I utarbeidelsen av langtidsbudsjettet er det foretatt spesielle vurderinger av forventede 9 av 15

95 inntekter fra KD, videreføring av HiTs universitetssatsing, samt planlagte ut- og ombyggingstiltak. Økt antall studenter de senere årene har skapt utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur ved studiestedene. Større ut- og ombyggingsprosjekter kan enten finansieres over flere år og nedbetales gjennom husleieordningen, eller betales i sin helhet ved prosjektavslutning. Fordelen med å nedbetale over flere år er å fordele den økonomiske belastningen, mens fordelen ved å betale alt på eng gang er å spare rentekostnader. Valg av finansieringsmodell må vurderes fra prosjekt til prosjekt, og sees i forhold til høgskolens likviditetssituasjon og økonomiske handlingsrom. Tabellen under viser planlagte ut- og ombyggingsprosjekter ved studiestedene i Telemark i perioden : (tall i tusen kroner) Tiltak Kommentar 1 Ny leieavtale Notodden Ny reforhandlet leieavtale med Statsbygg er underskrevet. 2 Leieavtale over 10 år med Leie nytt utviklingssenter i Porsgrunn utvikling er Porsgrunn underskrevet. 2 Nytt utviklingssenter Inventar/utstyr Studenthus Porsgrunn husleie* mill. kroner over 17 år, husleieavtale med Statsbygg 3 Studenthus Porsgrunn utstyr/inventar Bibliotek Bø engangsbidrag ,4 mill. kroner, engangsutbetaling til Statsbygg. 4 Bibliotek Bø inventar etc mill. kroner over 10 år, 5 Simuleringssenter HS husleieavtale med Statatsbygg 5 Simuleringssenter HS utstyr flytting Bibliotek/grupperom Notodden mill. kroner over 10 år, husleieavtale med Statsbygg 6 Bibl/gr.rom Not. Konsulent/Inventar Nytt auditorium Bø mill. kroner over 10 år, husleieavtale med Statsbygg 7 Nytt auditorium Bø utstyr og inv Kunnskapspark Bø Mulig leieavtale i 10 år 8 Inventar Kunnskapspark Bø 500 Sum Kommentarer: 1. Leiavtalen med Statsbygg for studiested Notodden er reforhandlet, og medfører en innsparing i husleiekostnadene på 5,0 mill. kroner pr. år fra av 15

96 2. Det er inngått leieavtale med Porsgrunn Utvikling om leie av lokaler i nytt bygg på Campus Kjølnes. 3. Det er nå inngått avtale om å starte bygging av nytt studenthus i Porsgrunn. Prosjektet finansieres gjennom husleieordningen. 4. Biblioteket i Bø bygges om i Dette er inngått avtale om betale hele kostnaden i Det er prosjektert nytt simuleringssenter knyttet til helse- og sosialfag. Prosjektet er planlagt finansiert gjennom husleieordningen. 6. Ombygging av bibliotek og grupperom på Notodden er planlagt igangsatt i 2017, og finansiert gjennom husleieordningen. 7. Det er behov for oppgradering/ nytt auditorium i Bø. Dette er planlagt igangsatt i 2018, og finansiert gjennom husleieordningen. 8. Det planlegges en ny kunnskapspark i tilknytning til høgskolens studiested i Bø. Høgskolen er involvert i prosjektet og er en mulig leietaker. Alle ut- og ombyggingsprosjekter i tabellen over er lagt inn i budsjett 2016 for budsjettområde 3 og langtidsbudsjett for perioden Når det gjelder valg av finansieringsmodell, er tiltakene budsjettert slik som de fremkommer i tabellen over. Dette gir følgende aggregerte poster i langtidsbudsjettet (beløp i tusen kroner): Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Biblioteket Bø, ombygging Husleie Økonomisk handlingsrom i Fra tidligere HBV Nedenfor angis prognose for strategiske avsetninger og økonomisk handlingsrom ved inngangen til 2016 Avsetning Beløp Strategisk reserve/ ubundne midler/ tilsvarende (prognose fra årsregnskapet 2015): Andre avsetninger/ forpliktelser (prognose fra årsregnskapet 2015): Ufordelte/ strategiske midler/ reserve fra bevilgning 2016: Virksomhetskapital (prognose fra årsregnskapet 2015): Kommentar: Strategisk reserve/ ubundne midler fra regnskap 2015 til budsjett 2016 prognostiseres til å utgjøre 28 mill kroner. Avsetningen forutsetter at øvrige deler av revidert budsjett for 2015 er innenfor plan. Et større merforbruk i campusprosjekt Krona enn forutsatt er pekt på som en risiko i budsjettet for 2015 og kan få konsekvenser for avsetningen. 11 av 15

97 Andre avsetninger/ forpliktelser fra regnskap 2015 til budsjett 2016 prognostiseres til å utgjøre 10 mill kroner. Avsetningen består av prognose netto utsatt virksomhet fra Ved tidligere HBV er hovedprinsippet at resultater overføres til den enheten hvor de oppsto ved årsovergang lagt til grunn. Eventuelt utsatt virksomhet fra tildelte SAKS midler i 2015 (totalt 13 mill kroner tildelt) er ikke medregnet i prognosen. Det er satt av 14 mill kroner av bevilgningen som ufordelt/ strategisk handlingsrom til behandling i revidert budsjett Avsetningen fremkommer i budsjettområde 1 for Virksomhetskapitalen prognostiseres å utgjøre 14 mill kroner ved inngangen til Fra tidligere HiT Nedenfor angis prognose for strategiske avsetninger og økonomisk handlingsrom ved inngangen til 2016 Avsetning Beløp Strategisk reserve/ ubundne midler/ tilsvarende (prognose fra årsregnskapet 2015): Andre avsetninger/ forpliktelser (prognose fra årsregnskapet 2015): Ufordelte/ strategiske midler/ reserve fra bevilgning 2016: Virksomhetskapital (prognose fra årsregnskapet 2015): Kommentar: 1. HITs strategisk ubunden reserve i budsjettåret 2015 er 15,6 mill. kroner pr Avsetningen overføres til 2016 og vil bli nærmere omtalt i revidert budsjett Prognose for mindreforbruk fra fellestiltakene er 9,0 mill. kroner i Mindreforbruk fra fellestiltakene har ved HiT vært gjenstand for omdisponering i revidert budsjett påfølgende år. 3. Innenfor budsjettområde 3 tidligere HiT er foreløpig 17,2 mill. kroner av satt til strategiske tiltak i budsjettet for Prognose for virksomhetskapital pr baserer seg på resultatene i regnskapet for 2. tertial Videre prosess mot felles langsiktig plan Budsjett 2016 for HSN er sammensatt og preget av en foreløpig struktur. Fusjonsarbeidet fortsetter i hele budsjettperioden med tanke på implementering av ny organisasjon fra 1 januar I denne situasjonen forefinnes det vanskelig å konsolidere strategiplaner som grunnlag for langsiktige budsjetter eller disponeringsplaner. Det legges til grunn at strategiarbeid vil fortsette utover i fusjonsperioden som grunnlag for langsiktig og helhetlig budsjettering av HSN virksomhet - innenfor: - Utdanning, faglig utvikling og studieporteføljeutvikling - FoUI, planer, satsninger og strategi, herunder mot forskningsprogrammer innen EU/ internasjonalt og andre nasjonale programmer - Internasjonalisering 12 av 15

98 - Campusutvikling - Avbyråkratisering og effektiviseringsprosesser - Utvikling av administrative felles- og støtteressurser - Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter Langsiktige strategi- og utviklingsplaner vil gi grunnlag for utvikling av disponeringsplan/ langtidsbudsjett for HSN. 8. Øvrige tiltak i forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett og påfølgende budsjettavtale, fremkommer følgende poster til senere fordeling: - Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger (SAKS)(150 mill kroner) - 50 rekrutterings-/stipendiatstillinger til lærerutdanning og etablering av femårig masterutdanning for grunnskolelærere - Det er satt av 18,2 millioner kroner ekstra i neste års budsjett til 250 nye masterstudieplasser, hvorav 50 i informatikk - 36,6 millioner kroner til 94 nye stipendiat- eller rekrutteringsstillinger - 15,3 millioner ekstra til 300 bachelorplasser, hvorav 50 innen informatikk (post 70 private høgskoler) - Det settes av 5 mill kroner for å bedre psykisk helse for studenter - 40 mill kroner settes av til næringsrettet forskning, ytterligere 20 mill kroner til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi (sannsynligvis via NFR) - Det skal innføres 11 måneders studiestøtte gradvis over de neste fire årene, hvor det fra 2017 frem til 2020 legges inn en ekstra uke med studiestøtte hvert år I tillegg kommer følgende poster som er mer avklart for HSN sin del: - HSN har fått tildelt 15 av 350 nye studieplasser til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) se vedlagte tildelingsbrev fra KD. Studieplassene er tildelt med helårsvirkning fra vårsemesteret Det medfølger også utviklingsmidler. Tildelingen er gitt i tråd med søknad fra HSN/ Fakultet HUT. 15 studieplasser og utviklingsmidler foreslås dermed tildelt HUT for oppstart våren Økning på 20 mill kroner til Markom2020 (satsning på utvikling av maritim kompetanse fram mot 2020), og 15 mill kroner til maritimt utstyr. HSN er deltager i denne satsningen sammen med øvrige institusjoner som tilbyr maritim utdanning. Fordeling mellom institusjonene gjøres senere og etter avtale. 9. Usikkerhet og risiko budsjett 2016 Grunnet lav kompensasjon for prisvekst, samtidig med økte krav om effektivisering og reduserte rammer, vil enhetene oppleve stramme driftsbudsjetter i Det er derfor avgjørende at arbeidet med effektiviseringsprosesser videreføres og intensiveres i organisasjonsutviklingen ved HSN. Det foreligger risiko for at redusert bevilgning ikke kompenseres raskt nok i forhold til realisering av effektiviseringsgevinster. 13 av 15

99 Budsjett for fusjonsprosessen kan enklest avgrenses til tilleggsbevilgninger og SAKS midler for direkte fusjonskostnader. Den vesentligste fusjonskostnaden vil allikevel være summen av medarbeidernes forbrukte tid til fusjonsaktiviteter. Det er derfor en vesentlig risiko for at merkostnader til dekning av ordinære oppgaver ved siden av fusjonsaktiviteter vil sette press på enhetenes budsjettrammer. Merkostnader, herunder behov for økt kapasitet, vil kreve omprioritering innenfor tildelte og opptjente midler. Universitetsakkreditering, oppfyllelse av krav, krav til førstekompetanse og professerandel. Arbeidet med universitetssøknad og akkreditering er planlagt dekket innenfor fusjonsprosjektet ved tilleggsbevilgninger (delprosjekt 6). Organisasjons- og kompetanseutvikling (professor og førstekompetanse) for å dekke opp kriteriene for akkreditering vil derimot kunne innebære vesentlige kostnader i Disse kostnadene vil måtte dekkes innenfor tildelte og opptjente midler i Budsjettåret vil ved siden av fusjons- og utviklingsarbeid, innebære vekst innen både undervisning og forskning, herunder videre aktivitetsøkninger innen forskerutdanningene. Det er vesentlig at alle enheter planlegger aktivitetsøkningene innenfor en økonomisk bærekraftig ramme. Grunnet etterslep i resultatdelen i bevilgningen, må enhetene planlegge langsiktig for aktivitetene (minst 2 års perspektiv). Det er knyttet risiko for at aktivitetsøkningene ved siden av utviklingsarbeidet vil sette press på enhetenes og høgskolens driftsramme. Sannsynligvis vil det etter en fusjon avdekkes forskjellige lønnsnivåer mellom enkelte grupper eller stillingskoder fra de to tidligere institusjonene. Hvis slike lønnsforskjeller ikke kan begrunnes i forhold til stillinger og funksjoner som innplassert i endelig struktur for HSN (ubegrunnede lønnsforskjeller), vil de måtte utjevnes over rimelig tid. Ubegrunnede lønnsforskjeller bør prioriteres i kommende lokale lønnsforhandlinger. Hvis store lønnsforskjeller kan det vurderes å bevilge tilleggsmidler til lokale lønnsforhandlinger. Harmonisering av ubegrunnede lønnsforskjeller bør gjøres etter at en omforent lønnspolitikk er etablert og må nødvendigvis tas over mer enn en budsjettperiode. Det er både forpliktet og planlagt flere vesentlige campusutvikling- og investeringsprosjekter. Det er vesentlig at budsjettvedtak gjøres forut for forpliktende samarbeid inntrer i større investeringsprosjekter. Det vil gi gode beslutningsgrunnlag og redusere økonomisk risiko. 10. Videre behandling Etter vedtak av budsjettet for 2016 vil det sendes ut budsjettdisponeringsskriv og delegerte fullmakter til budsjettansvarlige. Budsjett 2016 vil inngå i Årsrapport til Kunnskapsdepartementet. Resultater fra årsregnskapet 2015 og gjenstående ufordelte midler vil inngå i behandlingen av revidert budsjett i mars av 15

100 Det legges opp til månedlig regnskapsrapporter iht videreførte rutiner innen budsjettområdene 1, 2 og 3 til budsjettansvarlige i Petter Aasen rektor Kristian Bogen rektor Saksdokumenter: 1. Budsjett 2016 budsjettområde 2, tidligere HBV (vedlagt) 2. Budsjett 2016 budsjettområde 3, tidligere HiT (vedlagt) 3. Foreløpig tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 fordeling studieplasser til PPU (vedlagt) 4. Forslag til statsbudsjett 2016 for universitet og høgskoler: 15 av 15

101

102 Innholdsfortegnelse: A. Innledning Kort sammendrag budsjettfordelingsmodell Tabellsammendrag Budsjettrapport- Fakultet for teknologi og maritime fag (TEKMAR) Budsjettrapport- Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HS) Budsjettrapport- Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) Budsjettrapport- Fakultet for helsevitenskap (HE)

103 l Innledning Vedlagte budsjettdokument er et tillegg til styresaken Budsjett 2016 for HSN, budsjettområde 2- driftsbudsjetter tidligere HBV, hvor det presenteres mer detaljert grunnlag for tabellverkene i styresaken. Innledningsvis gis det en kortfattet beskrivelse av hovedprinsippene i budsjettfordelingsmodellen, deretter følger en oversikt over uttelling for hver enhet pr budsjettmodul i budsjettfordelingen. Budsjettet 2016 oppsummeres deretter pr kontoklasse (inntekter, lønn og andre driftskostnader) totalt og pr enhet. l tillegg vedlegges fakultetenes budsjettra pporter. 2. november ble det sendt ut plan for budsjettarbeid med frister og framdriftsplan samt oversikt over tildelte rammer for enhetene. l

104 Kort sammendrag budsjettfordelingsmodell 2 Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodel/en 1. Budsjettfordelingsmodellen skal gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske konsekvenser 2. Budsjettfordelingsmodellen skal være tilpasset prinsipper og incentiver fra Kunnskapsdepartementet 3. Budsjettfordelingsmodellen skal omfatte alle enheter innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet 4. Budsjettfordelingsmodellen skal tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er besluttet 5. Budsjettfordelingsmodellen skal være transparent, forutsigbar og enkel 6. Rammebudsjettering er lagt til grunn som hovedprinsipp for budsjettfordelingen. Overordnet Styrets økonomiske handlingsrom ivaretas av budsjettfordelingsmodellens avsetning til strategiske midler, investeringsmidler og reserve. Høgskolestyret kan selv endre budsjettfordelingsmodellen eller budsjettfordelingen ved behov. Dette inngår i styrets handlingsrom. Strategisk reserve Avsettes til styrets disposisjon. Reserven er et viktig tiltak mot usikkerhet og risiko på kort og lang sikt. Reservens størrelse over tid (aggregert) bør tilstrebes å utgjøre 5% av det samlede budsjettet for bevilgningsfinansiert virksomhet. Strategimidler Strategimidler fordeles av høgskolestyret, eventuelt etter begrunnede søknader i den årlige budsjettprosessen. Størrelse på modulen utgjør normalt 1,5-3% av statsbevilgningen. Investeringsmidler Investeringsmidler fordeles av høgskolestyret, eventuelt etter begrunnede søknader i den årlige budsjettprosessen. Størrelse på modulen utgjør normalt 1-1,5 %av statsbevilgningen. Undervisning- basis og resultatbasert Basisfinansiering til undervisning fordeles ved tildeling av finansierte studieplasser. Antall studieplasser fordelt i modellen tilsvarer antall finansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. l tillegg tilkommer resultatbasert tildeling fra studiepoengproduksjonen som er gjort på tildelte studieplasser. Denne utgjør en vesentlig del av den samlede undervisningsfinansieringen (> 30 %). Fakultetene får 60% av KOs satser for de ulike studentkategoriene (A-F), både i basis og resultatbasert tildeling. Resterende 40% fordeles til finansiering av øvrige moduler i budsjettfordelingsmodellen (strategi, investering, reserve, felleskostnader). Tildelingen til fakultetene fra undervisningsmodulen kan uttrykkes slik: Basis tildeling= antall tildelte studieplasser x 60% sats basisfinansiert studieplass (strategisk tildeling) Resultatbasert tildeling= antall produserte studiepoeng x 60% sats resultatbasert uttelling (utdanningsinsentiv) Sum tildeling undervisning= Basis tildeling+ resultatbasert tildeling Forskning Forskningsresultatene som har gitt uttelling i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte forskningstildeling (RBO: resultatbasert omfordeling), fordeles fullt ut (100 %) til faglig virksomhet og fakultetene. Phd programmer- forskerutdanning Forskerutdanningene ivaretas av en egen modul bestående av øremerkede tildelte KD stipendiatstillinger. Institusjonens egne Phd programmer har prioritet foran Phd programmer ved andre institusjoner ved fordeling. Felleskostnader Felleskostnader (fellestjenester, bygningers drift, felles prosjekter og aktiviteter) realbudsjetteres i egen modul. Endringer i rammen til fellesmodulen skal alltid spesifiseres og begrunnes. l påfølgende tabellsammendrag gis det en oversikt over uttelling til enhetene pr modul.

105 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV SAMMENDRAG IKD statsbevilgning l l Budsjettår: 2016 ø~\~~'. '!!!t,,, ~.. ' ".Z t~b~_:)...","/;'; ~ "''\'~ 11 lflll\1 1 ' Nr Moduler 1. Undervisning 2. Forskning 3. Strategi 4. Investering 5. Øremerkede midler 6. Felleskostnader 7. Phd budsjettrammer 8. Strategisk reserve/ ufordelt Budsjettramme Budsjettområde o o Felles 49 o o Bygningers drift TEKMAR o o HS ØS o o o HUT o o HE o o Summering , ' o Fordeling desember 2015 Endring Endring prosent {8 336) -4% % % % % % % Tilleggsbevilgning 2016, 15 studieplasser PPU Versjon Kontroll o

106 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 UNDERVISNING KD SATSER TIL INSTITUSIONEN/ FINANSIERINGSMODELLEN Strategisk tildeling Uttelling KD Sum studieplass KD {basis) (stud ie~oens) 2016 us 0,00 8, ,31 36, ,60 45, D 80,88 54,26! ,74!90 Pris og lønnskamp 1,024 l,oz4 SATSER TIL UNDERVISNINGSMODULEN 60% Sats basistildeling 60% Sats resultat-tildeling us 0,00 us 8,00 F 33,79 F 22,12 E 41,16 E 27,03 D 48,53 D 32,56 c 68,80 c 44,84 0,00 0,00 ~\'.~\~\'!!!'''' ;::::... '.~ ({HBv)).. ~ ///~iliii\\;~,,~ ~- ~.. ~ TEKMAR Enhet Studiekategori Sats basis Sats resultatdel Studieplasser Stud iepoeng produksjon {+ant urvekslinqer} Basis tildeling Resultat tildeling Tildeling undervisning Studentkate~ori c ,84! Studentkategori D o 4 6!0 o Studentkat~ri E 41,16 27, Rekrutteringsordnin~er F 33,79 22, Sum: l HSØS Studentkategori c , Studentkate_gori D 48,53 32, Srudentkategori E 41,16 27, Studentkatep:ori F 33,79 22,12 l 067 l OSI Sum: 1434! HUT Studentkate o ri c 68,80 44,84 o o o o o Studentkateeori D 48,53 32, ! Studentkategori E , Studentkategori F 33,79 22, Sum: HE Studentkategori c ,84 o 46 o Studentkategori D 48, Studentkategori E 41,16 27, Studentkategori F 33,79 22,12 o 5 o Sum: Sum underv: Antall utvekslinger (internasj- Tildeling utveksling Samlet tildeling onalisering_) TEKMAR DO 640 TEKMAR HSØS HSØ HUT HUT HE HE Sum utvekslinger: Sum underv Ol'T utvekst l

107 3 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 FORSKNING KOs fo rskningsinsentiver RBO: Satser Doktorgradskandidater 360,050 EU mi dler 1,239 Forskningsrådsmidler 0,158 Publiser ingspoeng 34,95~ 1 Samarbeid doktore:radsutdannine:er 72,010 #~~~~'}/!!!~//~..::::;;:... o 'l Sl \~ ghbv n~ % 0~ 0... ~ ////sjo,., Ho o"\'~ 1 1/JJ\\\\\\ Doktorgrads-kandidater EU midler NFR midl er Publiserings-poeng Annet Tildeling FE LLES o o 49 Samarbeid Jlhd o Eget phd o TEKMAR o Samarbeid phd 1 Eget phd 3 HS ØS o o Samarbeid phd 3 Eget phd o HUT o 4966 Samarbeid phd 3 Egetphd o HE o o Samarbeid phd 6 Egetphd o TOTALT o Samarbeid phd 13 Eget phd 3 r-

108 4 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 STRATEGI Beskrivelse tiltak Tildelt beløp Ramme strategiske midler totalt (1,5-3 %) o Krona U fordelt ø~~~~ i.'.'!!t,,,/ ;::$ +' o" :.Z ~... ~ ""... :.::::.:: 2! HBV '::,~ -- = ~ :3:. 0- ~ = ~...,.0...:~~ ~ :..:::;.; ~, ~o ~ :///.rjof.t s MO G":o ":'\,~ ''''" 11\,,\\ Fordelt slik: TEKMAR HS ØS HUT HE HBV SUM:

109 5 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 INVESTERING Beskrivelse tiltak Ramme investeringsmidler [1-1,5 %) Fordelt U fordelt Tildelt beløp o o o ~~~~~IJf!!~//'l ~... ~ oj.. :.::::-:.:::: o" <" :;::::::.:.::: HBV ~ = ---- ~.. ~ - ~.. + ~ ~ ""o,.. o... '"' ~ / / / ".r.,..o Hs ttøo'\"" '\.~ lf/jf/1\\'\'' Fordelt slik: TEKMAR HS ØS HUT HE FELLES SUM: o

110 6 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 ØREMERKEDE MIDLER Øremerkede tildelinger fra bevilgningen TEKMAR Vitenskaplig utstyr SUM: Tildelt beløp Referanse Strategisk forskningstildelingj vit utstyr+ maritim simulator 1385 Utstyrsmidler ingeniør SB ~~~\\~ '.'!!!~//'l ~..._+ o~ ~ :::: o"... ~.::::: :: HBV ~:::::. ~~ ~- ~...,0 ~.: ~ ~,~._o~ /// SJokHt Ø()'>o,'\:' '11/fll\\''''.--:.. - HS ØS Tiltak.. HUT Tiltak.. HE Tiltak.. HBV Tiltak.. Indeksregulert 2016 med 2,4% SUM: SUM: SUM: SUM: o EVU lærere SB Utstyrsmidler sykepleie SB2015 o 9191

111 7 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 FELLES l --,- 2013C:: 2014 (sak-67 /14)[ --- Tildelt beløp 2015! - - Budsjettrammer 2016! Budsjettområde 1 ~\~~~~IJ!!!///// ;::;;: ' "c~!'(hbv "~ %~0~ 0~.:-~ /'///'zjo >t ~HCG~\,~ IJf/11\\1\' Rektor (ny) 1000 Rektors stab 4000 Styresekretariat 2000 Funksjoner tidligere HBV 8000 Sum Fellesaktiviteter o o o 10 Rektorat o o Sum o Fen Høgskoledirektør o o 20 Fellesprosjekter o Studieavdelingen o Forskningsavdelingen o Forskningsavdelingen- bibliotek o Økonomiavdelingen o Personalavdelingen o Campusavdelingen o Sum Campusavdelingen- husleie o Sum o Sum felleskostnader o Kompensasjons for pris- og lønnsvekst: 1,035 1,028 1,024

112 8 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 PHD BUDSJETTRAMMER KD bevilgning stipendiatsstillinger samlet: KD tildelte antall stillinger: KD stipendiatstillinger, gjennomsnittssats: Vekting MNT vs øvrige fag: ,17 ~\';\,~'. l.'.'!!t,,,, ~... ' 00:.:::;..: I'{HBV ~i! ~.. 0~ 0... ~ lj// I"~ Jo,.. " o""' '~ /1\\1 1 '' HBVs gjennomsnittsats MNT fag: HBVs gjennomsnittsats øvrige fag: HBVs vekting MNT vs øvrige fag: HBVs kronebeløp tillegg: HBVs kronebeløp tilleggsats: , Antall stipendiat-stillinger Antall oppgraderinger Tildelt beløp Fordelt slik: HBV 7 0,0 TEKMAR 13 10,0 HSØS HUT 13 10,0 HE 12 10,0 Kontrollsum 56 40,

113 9 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 STRATEGISK RESERVE/UFORDEL T Beskrivelse tiltak Tildelt beløp Ø'.\~~IJ!!ftt,,, ;::::. ' 00 'l g'{hbv\% ~ ~ ~ ~ %..,.o,.~.._o"'""'.[ ;r,./ "-'0 11 1>1 ~ (1,.. '~ 111 1/11\\1''' Strategisk reserve (2 o/o av bevilgning) Saldering budsjettbalanse SUM: T

114 lo Sammendrag BFV fordelt pr kontoklasse: Fakulteter FT Campus Overført Bl Sum 3 Salgs- og driftsinntekter Lønn og godgjøre Iser Annen driftskostnad Finansinntekter og -kostnader o interne overføringer Sum: sos Fakulteter Sammendrag BFV fordelt pr kontoklasse: Tekmar HS HUT HE Sum 3 Salgs- og driftsinntekter Lønn og godgjørelser Annen driftskostnad Finansinntekter og -kostnader interne overføringer Sum: sos 002 Fellestjenester Sammendrag BFV fordelt pr kontoklasse: H.dir. Studie Forskning Økonomi Personal Sum 3 Salgs- og driftsinntekter o o o Lønn og godgjøre Iser Annen driftskostnad Finansinntekter og -kostnader o o interne overføringer o Sum: Campus Sammendrag BFV fordelt pr kontoklasse Campus Kommun IT Arkiv Drift Sum 3 Salgs- og driftsinntekter -515 o -415 o Lønn og godgjørelser Annen driftskostnad Finansinntekter og -kostnader o o o o o o 9 interne overføringer o o Sum:

115 Budsjettdokument 2016 fra TekMar Bevilgningsfinansiert virksomhet {BFV) Nedenfor følger en tabell som viser foreløpig budsjett for TekMar2016, på overordnet og aggregert nivå, sammenstilt med sist årsregnskap og inneværende års revidert budsjett. l<to kl l<to kl tekst Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Andre driftskostnader Overføringer, periodens resultat o Interne overføringer Sum BFV l l l L l l TekMar har i grove trekk videreført HBVs budsjettfordelingsmodell for rammetildeling til fakultetets institutter. Tildelingene bygger på en fordeling av studieplasser og studiepoengproduksjon i samsvar med studienes respektive produksjon i Forsl<ningsproduksjon er fordelt etter oppnådde resultater. Det har vært en viktig forutsetning å gi bærekraftig økonomiske forutsetninger for alle instituttene. Maritime sertifikatutdanninger har store utfordringer. Selv om myndighetene og institusjonene innsett at kostnadsnivået er dobbelt så høyt som studieplassfinansieringen, har endret finansiering ikke blitt gjennomført. Regjeringens tiltaksmidler gjennom MARI<OM2020 letter noe på situasjonen. Det er avsatt ca. 3,2 mill. kroner til dekanens handlingsrom samt tre strategitiltak på fakultetet i 2016; FoU-ekspertene, opprettelse av «næringsakademi» og gjennomstrømming- og frafallsprosjektet. Som følge av forsinket gjennomføring av strategiske tiltak og avsetning til dekanens handlingsrom er det lagt inn en forventning på 2,5 mill. kroner i mindre forbruk i Sammendrag BFV Det er stort aktivitetsnivå i fakultet for teknologi og maritime fag. Studietilbud og planlagte aktiviteter gjennomføres innenfor fakultetets tre strategiske satsingsområder mikro- og nanosystemteknologi, Systems Engineering og maritim profesjon. Etablering av ph.d.-utdanning i mikro- og nanosystemer fra høsten 2010 medfører at fakultet kan tilby utdanning innenfor alle kvalifikasjonsrammeverkets tre sykluser, samt næringsrettet forskning, innovasjon og oppdragsvirksomhet innenfor utdanningspyramidenes fagområder. Det er sendt søknad om akkreditering av fellesgrad for ph.d. i nautiske operasjoner sammen med U it, HiÅ og HSH med sikte på oppstart fra høsten Fra høsten 2016 opprettes lektorprogram i realfag, knyttet til Institutt for realfag i Kongsberg. Studieprogrammet opprettes i samarbeid med HUT. På TekMar er det avsatt 15 studieplasser til lektorprogrammet. Det forutsettes strategimidler Side1

116 .. ~\~\\\\ ~ 11AX.1b '"""~"""'"'"' '" &: ~ -~\~ ;'~~ -..;c. ~ ~ -~HBV ~~ --::D: "ZII- ~- - :. ;;.~ ~ fq-r~ *~ ryj',;"'-'!»" ~ d 'l l l 2016 vil fakultetet ha 5,5 gaveprofessorater, 3 knyttet til maritim virksomhet, 1,5 till<ongsberg institutt for ingeniørfag og 1 innen subsea knyttet til Systems Engineering, NISE. Alle er besatt. Budsjett for 2016 medfører utfordringer i forbindelse med bortfall av samarbeidsavtale med Fagskolen i Vestfold (ca. 5,3 mill. kroner) og pålagt ekstraordinær avsetning til investeringer I<RONA (2,475 mill. kroner), jf. styresak 111/14. Aktivitetsnivå BFV Fakultetet planlegger å ha samme aktivitetsnivå på bachelor- og masterstudiene på Kongsberg og Vestfoldcampusene som i Det vil ikke bli tatt opp studenter på elektronikk som eget program l Vestfold høsten dette tilbudet vil bli samkjørt med bachelor l mikro- og nanosystemteknologi. Det EU-støttende Jolnt Internasjonal master in Smart Systems lntegration (SSI) fortsetter også i TekMar har i 2014 Igangsatt et prosjekt for bedre gjennom strømming og redusert strykprosent, spesielt rettet mot ingeniørutdanningene. Prosjektet er videreført i 2015 og vil fortsette fram til Prosjektet har tre innsatsområder: Studentkvalitet, studleinnhold og kompetanseheving for ansatte. lnnsatsområdenes karakter gjør at man kan forvente langsiktig effekt- fakultet overvåker situasjonen ved innhenting av statistikk. Det er registrert positive utslag på studlepoengproduksjon. Ph.d.-utdannlng i mikro- og nanosystemer har siden oppstart 2010 utviklet seg til et robust tilbud som har tiltrukket samarbeidspartnere slikt at det er 5 prosjektfinansierte og 3 nærings-/offentlig ansatte ph.d.-kandldater, samt 7 prosjektfinanslerte post.doc l programmet l Det er også budsjettert med, 13 I<D stipendiater (hvorav 1 knyttet til maritim virksomhet, jf. tildeling til HBV i revidert budsjett for 2015). Det planlegges med minst 5 disputaser l HBV vil få økt forksnlngsaktiviteter som en følge av etablering av Senter for forsknlngsdrevet innovasjon SF l Center for innovative ultrasound so/utions for health ca re, maritime, and oil & gas industries (CIUS). Senteret er startet opp i slutten vav 2015 med NTNU som vertsinstitusjon, UiO, Sintef og HBV som forskningspartnere, samt 12 bedriftspartnere. llllibl1~inlfølfpii8~8seærl4 sqpamlibter..ili)et -:søkesii!refiføroojmuiu,iavtn,ve rør.emetllæile:nf!penilffimrtii!wiiillf 1v.<NB lmi!3ifrn llhø.stilbld rø :em-e ~læsil!vl ph.d.-utdanning i mikro- og nanosystemer for å oppfylle vilkårene overfor CIUS. I<Ds nasjonale prosjektet MARI<OM2020 er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Stord-Haugesund og HBV. HBV har prosjektledelsen. Prosjektets mandat er å styrke de maritime grunnutdanningene, og ta fram 2 mastergradsutdanninger og en ph.d. Det er sendt søknad om akkreditering av fellesgrad for ph.d. i nautiske operasjo.ner sammen med U it, HiÅ og HSH med sikte på oppstart fra høsten l statsbudsjettet tildeles 12 maritime stipendiater til MARI<OM2020s forskerutdanning. HBV får 3 av disse 12 stipendiatene. Investeringer BFV Investeringsmidler for 2016 er allokert till<rona, jfr. styresak 111/14 med 2,475 mill. kroner. l tillegg vil det bli store innvesteringer utenfor BFVs ramme som følge av Forskningsrådets tildeling av nasjonal storskalarinfrastruktur innen nanoteknologl (NORFABII). Denne innvesteringen har en ramme på 13,5 mill. 3 år. Regjeringen har avsatt 15 millioner til innvestering i maritimt utstyr som HSN kan søke på Side 2

117 Risikovurdering BFV Fakultetet har to særs kostnadskrevende sertifikatgivende bachelorutdanninger innenfor maritime fag der kategori E ikke er tilstrekkelig til finansiering av utdanningene. For en av disse, bachelor l marinteknisk drift, er HBV den eneste tilbyder på landsbasis. For disse maritime utdanningene stiller Sjøfartsdirektoratet faglige krav iht. STCW-konvensjonen, mens NOKUT stiller krav l henhold til tilsynsforskrift og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Utdanningene er for tiden under revisjon av NOI<UT, og utfallet er foreløpig ikke kjent. Avtale med Vestfold fylkeskommune vedr. samarbeid med Fagskolen i Vestfold (budsjettert med 5,3 mill. kroner i 2015). Prinsippene for rammetildeling til høgskolens ph.d. program ble vedtatt i styresak 34/14. Rammetildelingen dekker grovt sett lønn og driftsutgifter til stipendiatene, men er ikke tilstrekkelig til å dekke øvrige kostnader knyttet til drift av programmet Det er også risiko/utfordringer knyttet til pålagt ekstraordinær avsetning til investeringer knyttet til KRONA, jf. styresak 111/14 slik det er beskrevet ovenfor. Fakultets foreløpige budsjett er et nøkternt budsjett som er saldert i balanse. Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). Nedenfor følger en tabell som viser foreløpig budsjettet for TekMar for kommende år, på overordnet og aggregert nivå, sammenstilt med årsregnskap for 2014 og inneværende års revidert budsjett. l Kto kl Kto kl tekst Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett Salgs- og driftsinntekter Lønn og godtgjørelser , 7 Andre driftskostnader Overføringer, periodens resultat Interne overføringer Sum BOA i l l! Sammendrag BOA Budsjetterte inntekter for 2016 er mill. kroner, hvilket medfører en økning på 18% sammenlignet med revidert budsjett for 2015, dette til tross at samarbeidsavtalen med Vestfold fylkeskommune ad. fagskole-utdanning er falt bort Fakultetet har en generell dreining mot større prosjekter. Nedenfor følger en oversikt over store prosjekter: CIUS, SFI-program NorFab 11, Nasjonal storskalarinfrastruktur MlcroENERGIX, ENERGIX program SOLMAT- Earth-abundant solar energy materials, FRIPRO program BTHE Beat the Human Eye, BIA-program Hilase, BIA-program Touchsensor, Oslofjordfondet Side 3

118 l ~~~~~~l.'f!ft~,/~ ~.._+ o~~ ~~~ ~~ --:r: =o == ;; HBV ; 0--.,... :::: == ~ -.. :; ~ ~.. 0~.~";;::: //1/''o"'"oo'\\~ lf/(11\ \\' \ INTPART: Den eneste høyskolen som fikk tildeling fra Forskningsrådets nye program «Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning» i 2015, til samarbeid med UC Berkeley og USC San Di ego. Pengene skal gå til mobilitet begge veier for ansatte og for studenter på master- og doktorgradsnivå innen mikro- og nanosystemteknologi. VRI M.m. EU-prosjekter: Q-Wave. Et nytt EU EMPIR prosjekt (QuADC) er Innvilget l fortsettelse av dette QWAVEprosjektet, med deltakelse fra HBV/IMST. DiaMon Solsorb NØI<S 11, hovedprosjekt med finansiering fra EUs lnterreg-program for perioden Prosjektet har tre hovedaktiviteter; Havneutvikling (ansvar: Norge), skipsdesign (ansvar: Sverige) og logistikk (ansvar: Danmark). Aktivitetsnivå og budsjettert omsetning BOA Jf. ovenfor. Fakultetet har l tillegg en del prosjekter som skulle vært avsluttet i 2015, men som er forsinket l sin gjennomføring, ca 10 slik prosjekter forventes avsluttet i Risikovurdering BOA BOA-virksomhetens budsjett har lav risiko- stort sett bare prosjekter med inngåtte avtaler er lagt inn. Borre 04. desember 2015 Duy-Tho Do Dekan Side4

119 has, Budsjettdokument 2016 fra Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Nedenfor følger en tabell som viser budsjettet til enheten for kommende år, på overordnet og aggregert nivå, sammenstilt med sist årsregnskap og inneværende budsjett. Deretter følger en kortfattet beskrivelse av neste års BFV budsjett i hovedtrekk. Kto kl Kto kl tekst Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett Inntekter Lønnskostnader , 7 Andre driftskostnader , 9 Interne transaksjoner Sum BFV Sammendrag BFV Overordnet og samlet vu rdering om det kommende budsjettåret fra enhetens ledelse. Ut fra gitt bevilgningsnivå og vedtatt aktivitet har fakultetet store utfordringer økonomisk. Innretning av fag- og studieportefølje er kostnadsdrivende med aktivitet på fire studiesteder. Dette reflekteres ikke særskilt i budsjettildelingen. Dersom f eks en utdanning som tilbys to steder ved andre miljøer fra nå av skulle tilbys på fire studiesteder vil kostnadene øke vesentlig, tilsvarende ville de blitt redusert om vi skulle tilby økonomi & ledelse på to istedenfor fire steder. l tillegg har de tre andre fakultetene fått nye studieplasser over flere år- og i hovedsak til utvidelse av kapasiteten på eksisterende tilbud. Dette betyr bedret finansiering av disse tilbudene ut fra en marginalkostnadsbetraktning. Dersom studieplasser i tillegg skulle forsvinne til lysdesign, dersom det startes opp igjen under Optometri, blir studieplass situasjonen ytterligere forverret. l alle budsjett- og regnskapsnotater fakultetet har levert er det omtalt at lysdesign avvikles (ut fra flere begrunnelser) og at det forutsetter at studieplasser beholdes. Det diskuteres også at fakultetet skal ha ansvar for fagdidaktikk i økonomi, jus og markedsføring som en del av PP U-studiet ved HUT. Kostnadsaspektet rundt dette må også avklares. Fakultetets fagmiljø konkurrerer om svært attraktiv arbeidskraft innen spesielt økonomi og ledelse, jus og IT. Dette hever lønnsnivået, og nødvendig gjør bruk av virkemidler som gjør at vi framstår konkurransedyktige. Samtidig er fakultetet i en fase hvor følgende program skal innfases som en del av aktiviteten: PhD i Marketing Management (startet høsten 14), Master i innovasjon og ledelse (startet høsten 13), Lektorprogrammet i historie (startet høsten 13) og Økonomi & ledelse i Drammen (startet høsten 2013). Tilbudene har kun marginalt nye studieplasser til studiene og innt ektene fra studiepoengproduksjon kommer to år i etterkant. Det er foreløpig ikke budsjettert med SAKS-midler. Det tas høyde for at fakultetet tildeles slike midler i 2016 for å sikre strategisk utvikling og for å finansiere aktivitet i tilknytning til forestående fusjon Side l

120 has, Aktivitetsnivå BFV Vesentlige endringer i budsjettet på inntekts- og kostnadssiden, sett opp mot tidligere perioder, forklares med å angi hvilke aktiviteter som forårsaker endringen (satsninger, nye studietilbud/ oppgaver osv). 1. Inntekter er i hovedsak planlagte EVU-studier som er åpne for alle å melde seg på. 2. Lønnskostnader øker iht plan for bemanningsøkning og kompetanse- og kapasitetsstyrking. 3. Klasse 9- interne transaksjoner har reduksjon på 1,7 mill. Av dette utgjør 1,1 mill økt krav til egenandel i bidragsprosjekter. 4. Dekanens strategi-/reservepott er inkl i forslaget med 2 mill. 5. Estimerte overføringer fra 2015 er 3 mill for stipendiater og 2,5 mill for ordinær drift. 6. Fakultetet har søkt om å disponere virksomhetskapital på ca 2.5 mill fra tidligere Hi Bu regnskap for å styrke fagmiljøet mht økt BOA aktivitet. Dette er ikke tatt inn i budsjettet. For bl a å møte den økonomiske utfordringen, beskrevet over, har fakultetet etablert tiltak med formål å bedre situasjonen og å spisse kjerneområdene. Følgende sju områder inngår i disse tiltakene: 1. Gjennomgang av fagporteføljen på alle studier med sikte på å redusere omfang av valgfag og fordypningsfag, samt harmonisere like studier mellom studiesteder. Arbeidet er i gang på Økonomi & ledelse og IT-utdanningene med tanke på implementering av ny modell høsten Tilbud av årsstudier i bedriftsøkonomi ble ikke igangsatt høsten 2014 på Ringerike og Kongsberg. Tilsvarende avvikling ble gjort i Vestfold fom høsten Høsten 2016 vil også årstudiet i IT i Vestfold avvikles. 2. Fakultet har trukket opptaket til bachelorstudiet i lysdesign (dvs ikke opptak høsten 2014 og 2015) og samtidig foreslått at det avvikles. l denne prosessen har det vært forutsatt at studieplassene beholdes på fakultetet og prioriteres til økonomi & ledelse i Drammen Avvikling av masterstudiet i HRMC, HUT har overtatt tilbudet og deler av fagressursene (med tilhørende kostnader) fra høsten Fakultetet beholder studieplassene som tilbakeføres andre studieprogram ifm overtakelsen. 4. For de tilbudene som i forrige studieår hadde behov for bruk av overtid/merarbeid ble studentopptaket av antall studenter høsten 2014 redusert med ca 20%. 5. Stille større krav til FoU-produksjon l -resultater og ekstern finansiering som grunnlag for tildeling av FoU-ressurs. 6. Redusere uttelling for store grupper i arbeidsplansystemet, iverksatt fra høsten Reduksjon av bruk av eksterne sensorer og dobbeltsensur der det ikke er påkrevet. Investeringer BFV Kort angivelse av planlagte investeringer i varige driftsmidler kommende budsjettår, samt samlet sum/ investeringsbudsjett. Fakultetet har investeringsbehov ift PC-utstyr til ansatte ifm nytilsettinger og utskifting, utstyr til ITutdanningene og Visuell kommunikasjon. Dette estimeres til kr 400'. Risikovurdering BFV 1 Dette har vært kommunisert i siden avviklingsforslaget ble lansert uten motforestillinger Side2

121 Kort omtale av risikofaktorer som kan få konsekvens for måloppnåelse og gjennomføring av budsjettet innenfor tildelt ramme. has, Fakultetets vedtatte aktivitet har et omfang mht inntektstallene for 2016 som er i underkant lave for gjennomføring. Det planlegges med kostnadsreduksjon, men fagstaben må styrkes for å gjennomføre oppgavene og for å unngå merarbeid l overtid. Kostnadsreduksjon og høyere aktivitet innen ekstern finansiert virksomhet blir høyt prioritert gjennom året. Det estimeres at den økonomiske utfordringen er i overkant av 3 mill med nåværende tildelingsnivå og omfang av ekstern finansiert aktivitet l prospekter for BOA. Fakultetet har store koordineringskostnader ved, som eneste fakultet, å være lokalisert på alle fire campus. Det jobbes aktivt med etablering av økt kursvirksomhet, spesielt i Drammen. Grenlandsmarkedet skal også vurderes nærmere i løpet av Men, det tar tid å bygge opp disse, og noen av de budsjetterte inntektene er således forbundet med risiko. Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Nedenfor følger en tabell som viser budsjettet til enheten for kommende år, på overordnet og aggregert nivå, sammenstilt med sist årsregnskap og inneværende budsjett. Deretter følger en kortfattet beskrivelse av neste års BOA budsjett i hovedtrekk. Kto kl Kto kl tekst Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett Inntekter Lønnskostnader , 7 Andre driftskostnader Interne transaksjoner Sum BFV Aktivitetsnivå og budsjettert omsetning BOA Vesentlige endringer i BOA budsjettet på kostnads- og inntektssiden, sett opp mot tidligere perioder, må begrunnes i prosjekter/ aktiviteter. Videre gi en kort beskrivelse av prosjektporteføljen og prosjektgjennomføringen for budsjettåret i hovedpunkter: Antall prosjekter (inngått avtale) og sum omsetning i tusen kroner Antall prosjekter totalt er 17 stk. Omsetningen for disse er 14,1 mill kr Antall prospekter (planlagte/ forventede) og sum forventet omsetning i tusen kroner Det er planlagt aktivitet for 9 oppdragsgivere på Ringerike der det ikke er signert avtaler ennå. Disse regnes som sikre og har en budsjettert omsetning på SA mill kr. l tillegg er det lagt inn 3A mill kr som prospekter. Antall forventede avsluttede prosjekter og resultat fra oppdragsprosjekter i tusen kroner Det er planlagt avsluttet 4 prosjekter med et samlet resultat på OA mill kr. Antall NFR prosjekter og budsjettert omsetning i tusen kroner Fakultetet har 6 stk NFR-/RFF-prosjekter med samlet omsetning i 2016 på 5,8 mill kr. Antall EU rammeprogram prosjekter og omsetning i tusen kroner Fakultetet har for tiden ingen prosjekter av denne kategori Side3

122 has, Risikovurdering BOA Det er en økende konkurranse i det markedet fakultetet har BOA-aktivitet inkl oppdrag i etter- og videreutdanning. Flere institusjoner har nå masterstudier innen økonomi og ledelse og vil derfor være mer attraktive for eksterne oppdrag. l tillegg har NHH etablert seg i Oslo med tanke på bl a etter- og videreutdanningsmarkedet. Markedsarbeid blir derfor viktig framover. Hans Anton Stubberud Dekan Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Side4

123 Budsjettdokument 2016 fra Fakultet humaniora og utdanningsvitenskap Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) (1000 kr) Revidert Foreløpig Regnskap budsjett budsjett Ktokl Endring Endring i% 3 Inntekter ,3% 5 Lønn og personalkostnader ,7% 6, 7 Andre driftskostnader ,6% 8 Mindreforbruk 2015 o o Interne poster ,7% SUM BFV Sammendrag BFV Fakultetet har i foreløpig budsjett for 2016 blitt tildelt en budsjettramme på 156 mill kr. En økning på 4,3 prosent i forhold til foreløpig budsjett 2015 (149,6 mill kr). l revidert budsjett for 2015 økte rammen til157,9 mill kr (inkludert mindreforbruk 2014 på 8,1 mill kr, pluss noen mindre poster). Nytt for 2016 er at estimert resultat for 2015 tas med inn i behandlingen av foreløpig budsjett Dette fremkommer av kontoklasse 8 som en inntekt. l revidert budsjett 2016 vil denne tas ut av kontoklasse 8 og tillegges rammen som en rammeøkning, jfr. revidert budsjett Et mindreforbruk i 2015 estimert til 9 mill kr, vil gi en revidert budsjettramme på 165 mill kr. Dette tilsvarer en rammeøkning på 7,1 mill kr(+ 4,5 prosent). Den største utfordringen, og løftet, som fakultetet forholder seg til planlagt omlegging av grunnskolelærerutdanningen (GLU) fra dagens modell til en 5-årig masterutdanning. Høgskolen i Sørøst Norge vil etter fusjonen være en av Norges største lærerutdanningstilbydere. Vår ambisjon er å være en både tydelig og attraktiv utdanningstilbyder innenfor flere fagfelt. l denne sammenheng er målrettet kompetanseoppbygging viktig. Andelen førstekompetente må økes. Dette vil av flere årsaker i økende grad sette fakultetets økonomi under noe press. Noen av årsakene er tilrettelegging for intern kompetanseheving, press på lønnsnivå og økt ressursallokering (tid) til forskning og utvikling. l sum vurderer vi fakultetets økonomiske situasjon som stram, men kontrollerbar. Aktivitetsnivå BFV Fakultetet har fått en tildeling fra KD på 15 PPU plasser, der det er planlagt oppstart våren Foruten dette er det ingen økning i antall studieplasser, men økt aktivitet både i Sandvika og Drammen er utfordrende også i 2016 da alle plassene ennå ikke er fullfinansierte. Finansiell uttelling for tilhørende studieproduksjon kommer som kjent ikke institusjonen til gode før 2-3 budsjettperioder senere Side l

124 ~\~~~~'.1.'!! 11 tt/ $'<-~\ 00,1.~ ~o~ ~~.:::::; Bv -::.- == ~ ~== :::= ~ o=::- ""., ~~0 ~~~~ :,.Z ~, ~o ~ / 11 ''o'""""' \.'0 'llff/1\\\''' Vi vil i 2016 arbeide for å intensivere arbeid med tilsettinger i fakultetets phd-program. Investeringer BFV HBV har som i 2015 ikke avsatt investeringsmidler for Risikovurdering BFV Gjennomførte analyser fra det nasjonale opptaket viser at varslede endringer i kvalifikasjonsgrunnlag (matematikk) for opptak til grunnskolelærerutdanningene, vil utgjøre en risiko med hensyn til måloppnåelse i opptakstallene. Pågående fusjonsprosess bidrar til å sette de samlede ressursene under press. Driftsåret 2016 vil bli et tydelig overgangsår og det er rimelig å forvente bred deltakelse i design og utvikling av nye strukturer. Både på fakultets, administrasjon og instituttnivå. Det er lite rom for allokering av ressurser til slikt arbeid som vi vet vil være påkrevd. Eventuell fordeling av tildelte SAKS-midler anses å være en forutsetning for å følge opp dette arbeidet på en god måte. Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter {BOA) {1 000 kr} Revidert Foreløpig Regnskap budsjett budsjett Ktokl S 2016 Endring Endring i % 3 Inntekter ,1 % 5 Lønn og personal kostnader ,6 % 6, 7 Andre driftskostnade r ,7 % 9 Interne poster ,7 % RESULTAT ,1 % Sammendrag BOA BOA-budsjettet viser en oppgang på 8,1 prosent. Ny strategi for videreutdanning for lærere og skole ledere frem mot Kompetanse for Kvalitetble presentert i september Denne satsingen er nasjonal og tverrpolitisk og både er og vil være en bærebjelke i fakultetets bidrags- og oppdragsvirksomhet fremover. Det er budsjettert med en omsetning på i overkant av 24 MNOK i Sammen med bevilgningsfinansiert drift og økonomi øker stadig kompleksiteten i den totale driftsøkonomien da det er en stadig tettere integrasjon mellom ordinær drift og bidragsaktiviteten. Selv om forutsigbarheten i BOA-virksomheten er tilfredsstillende, må fakultetet vise aktsomhet med tanke på å balansere fagleveranser internt og eksternt mot tidligere nevnte nødvendige kompetansebygging og en forsvarlig økonomi og tilsettingsaktivitet Side 2

125 ~\~~~~1,'/!fll;// 2}~"' 00.~ 2 ~v ~~ = - ~ JBV ~- ~ == ::::: ~ o :::-.--: ~~o... ~~~ ~ ~, ~o ~ /// SJOI/SHØG' \~ lf/ff/1\\'''' Aktivitetsnivå og budsjettert omsetning BOA Selv med utfordringer med å bemanne for BOA aktivitet, legger fakultetet opp til å øke omsetningen også i Aktiviteten er fordelt på: 39 prosjekter (inngått avtale) med en forventet omsetning på 17,1 mill kr 10 prospekter (planlagte/ forventede) med en forventet omsetning på 7,1 mill kr 25 prosjekter forventes avsluttet med et overskudd på 0,2 mill kr 6 NFR prosjekter med budsjettert omsetning på 2 mill kr 3 EU prosjekter med budsjettert omsetning på 1,8 mill kr Risikovurdering BOA Budsjettert omsetning for BOA i 2016 er nøktern og realistisk med lav risiko. Campus Vestfold, 1. desember 2015 Kristin Barstad Dekan Fakultet HUT Bent Kristiansen Fa ku ltetsdi rektør Fakultet HUT Side 3

126 Budsjettdokument 2016 fra Fakultet HELSEVITENSKAP Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV} Nedenfor følger en tabell som viser budsjettet til fakultetet for kommende år, på overordnet og aggregert nivå, og inneværende budsjett. Deretter følger en kortfattet beskrivelse av neste års BFV budsjett i hovedtrekk. Kto kl Kto kl tekst Budsjett 2015 Budsjett Inntekter Lønnskostnader , 7 Andre driftskostnader Interne transaksjoner Sum BFV Sammendrag BFV BFV budsjettet for 2016 er stramt, men realistisk. Ledelsen ved fakultetet har hatt en grundig gjennomgang av personalsituasjonen. Fakultetet må i denne sammenheng trekke fram underbudsjetteringen av institutt for optometri og synsvitenskap (l FOS) ved campus Kongsberg som følge av at utdanningene er i for lav kategori (E for bachelor og C for de to mastergradene). l FOS kan de siste årene vise til en økning i aktivitet på opp mot 50% med samme antall ansatte og uten økning i budsjett. Konsekvensene er at det er sykepleierutdanningen i Drammen som må dekke opp for underskuddet gjennom stor aktivitetsnivå her, et overskudd som normalt skulle blitt brukt til strategisk satsning og utvikling av hele fakultetet. l FOS og optometriutdanningen er et nasjonalt ansvar hele institusjonen må bære. Fakultetet ber om at en kategoriendring f ra E til C for bachelor i optometri og fra C til B på de to mastergradene løftes fram i den nye budsjettmodellen for HSN. Det krever en systematisk på tvers tenkning når det gjelder bruk av ressurser/ personal ved fakultetet. Dette arbeidet videreføres i Når det gjelder driftsbudsjettet for 2016 er det budsjettert som tidligere år. Det er avsatt 5.5 mill til fakultetets egne strategi- og utviklingsplaner. Aktivitetsnivå BFV Når det gjelder våre nye mastergrads tilbud er personalsituasjon ivaretatt, det vil bli nødvendig å innhente noe spesialkompetanse ved bruk av timelærere. Dette er det tatt høyde for i budsjettet. Vi ser en fin økning (20%) i betalingsstudier innenfor våre strategiske satsninger ved fakultetet, disse studiene utvikles etter behov i regionen og eksterne samarbeidspartnere. Investeringer BFV Her er det avsatt ca 1,382 mill kr som ble tildelt ved årets statsbudsjett. Dette vil bli benyttet til utstyr i Fakultetets Ferdighets- og simuleringslab på Campus Vestfold og Vitensenteret Helseteknologi Campus Drammen Side1

127 Risikovurdering BFV Utfra vår vurdering mener vi det er liten risiko ved BFV budsjettet Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Nedenfor følger en tabell som viser budsjettet til fakultetet for kommende år, på overordnet og aggregert nivå, sammenstilt med fjorårets budsjett. Deretter følger en kortfattet beskrivelse av neste års BOA budsjett i hovedtrekk. Kto kl Kto kl tekst Budsjett 2015 Budsjett Inntekter Lønnskostnader , 7 Andre driftskostnader Interne transaksjoner Sum BFV o o Sammendrag BOA Andelen NFR prosjekter er redusert, men det forventes å få inn HelseVel prosjekter i løpet av 2.tertial Aktivitetsnivå og budsjettert omsetning BOA: 12 prosjekter (inngått avtale) og sum omsetning er 6,3 mill kr. 8 prospekter (planlagte/ forventede) og sum forventet omsetning 3,3 mill kr. 9 forventede avsluttede prosjekter. 5 NFR prosjekter og budsjettert omsetning er 4,6 mill kr. Vi har 8 NFR{HelseVel) søknader i prosess. Risikovurdering BOA Vi anser risikoen som middels, ca 10%. Fakultet for Helsevitenskap arbeider kontinuerlig med å skaffe mer BOA inntekter og et fokus på bedre inntjening. Drammen, Dekan Fakultet for helsevitenskap Side2

128 Vedlegg 2 Budsjettfordeling 2016 og langtidsbudsjett budsjettområde 3 tidligere Høgskolen i Telemark 0. Innledning Hovedprioriteringer Budsjettfordelingen innenfor budsjettområde 3 tar utgangspunkt i HiTs langtidsbudsjett for perioden (s-sak 110/15), forslag til statsbudsjett 2016 i Prp. 1S ( ) for Kunnskapsdepartementet og intern budsjettfordelingsmodell for HiT. HiTs budsjettfordelingsmodell bygger på prinsippet om at den enkelte driftsenhet får tildelt ressurser i forhold til definerte ansvarsområder. Tildelt budsjettramme skal dekke kostnader knyttet til iverksetting av styrevedtak, samt egne vedtak innenfor eget myndighetsområde. Kostnader ved å gjennomføre vedtak fattet av organer med avgrenset ansvarsområde som går på tvers av driftsenhetene, eller kostnader som påføres en driftsenhet på grunn av fellesoppgaver i høgskoler, dekkes av midler avsatt til særskilte tiltak. Innenfor budsjettområde 3 er HiTs strategier og prioriterte områder og satsninger videreført. Dette gjelder blant annet: Universitetssatsingen Tiltak for å øke andelen første- og toppstillinger Tiltak for konsolidering og kvalitetsutvikling av studieprogram og læringsmiljø Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten i kvalitet og omfang Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon. Det er avgjørende å sikre god kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Driftsenhetene er i budsjettfordelingen for 2016 tildelt rammer som vil sikre et aktivitetsnivå i 2016 på om lag samme nivå som i Ufordelte midler ved HSN og mindreforbruk fra 2015 ved HBV og HiT vil bli behandlet i revidert budsjett 2016.

129 2 Budsjettfordeling Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 i Prp. 1S ( ) gir HSN en tildeling på 1,635 mill. kroner, herav er 689,87 mill. kroner (42,2 %) HiTs andel. Tabellen under viser fordelingen innenfor budsjettområde HiT: Enhet Budsjett 2016 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Rektors stab Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for teknologiske fag Fakultet for helse- og sosialfag Delsum fakulteter: HiT Fellestiltak (ekskl. stipendiater) Utdanningsseksjonen (inkl. MK) FoU-seksjonen Biblioteket Direktørens stab (inkl. arkiv) Økonomiseksjonen PO-seksjonen Driftstjenesten Driftstjenesten, husleie IT-tjenesten Stipendiater Delsum fellestjenester: Sum: Overført budsjettområde Udisponert midler/strategisk avsetning Total: Vedlegg 3 i styresak 4/15 «Budsjett 2016 Hovedprinsipper og foreløpig fordeling for Høgskolen i Sørøst-Norge» omhandler tildelingen til organisasjonsenhetene ved tidligere HiT og inneholder detaljert omtale av enkeltposter. I forhold til foreløpig fordeling som styret ga sin tilslutning til , er følgende poster endret i endelig budsjettframlegg: Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk er gitt 1,55 mill. kroner i kompensasjon for utilsiktet negativ effekt av ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene og feilrapportering av en disputas i budsjettfordelingsmodellen. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) er tildelt 5 studieplasser i kategori D fra Revidert nasjonalbudsjett 2015 som bes disponert inn mot Master i utdanningsvitenskap. Posten systemavgifter er økt med kroner for å dekke faktiske kostnader. Midler til større utstyrskjøp og vedlikehold er tildelt enhetene i henhold til historisk fordeling senere år. Totalt 6,0 mill. kroner er her fordelt. Justering av posten for husleie og ut- og ombygging innenfor samme budsjettramme Korrigering av en kategorifeil i budsjettfordelingsmodellen for HS Enkelte andre mindre tekniske endringer I statsbudsjettet for 2016 er det lagt inn 2,9 prosent lønns- og prisstigning. I den interne fordelingen er det med få unntak brukt 2,7 prosent. Dette betyr at effektiviseringskuttet til dels er belastet alle enheter og tiltak. Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

130 3 Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Forslag til budsjettfordeling 2016 og langtidsbudsjett innenfor budsjettområde 3 har vært på høring ved driftsenhetene ved HiT. Kommentarer knyttet til spesifikke tiltak står referert under respektive tiltak, mens generelle kommentarer står referert under. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Det er ikke helt samsvar mellom modellen for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene som styret har vedtatt og det fordelingen som er gjort i budsjettfordelingsmodellen. AF har kommentarer på følgende punkt: Doktorgrad kultur har blitt tildelt 3,8 millioner kroner for 2016 hvor 0,8 millioner kroner er overført til EFL. Etter den nye modellen skal hele summen overføres til AF, for deretter å fordele penger etter retningslinjene i den nye modellen i forhold til antall stipendiater på det enkelte institutt/fakultet Antall stipendiater som er brukt i budsjettfordelingsmodellen skaper forvirring siden registreringstidspunktet ikke fremkommer. Registreringstidspunkt må oppgis slik at beregnet likt ved alle enhetene. AF har ingen øvrige kommentarer til et godt og grundig høringsnotat, og er fornøyd med den åpenheten HiT har i sitt budsjettarbeid. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) I foreløpig budsjettfordeling 2016, som ble presentert på plan- og budsjettseminaret i mai 2015, ble grunnbevilgning til HiT anslått til 677,44 mill. kroner. Det ble da avsatt en rammebevilgning til fakultetene på 317,0 mill. kroner. Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 7. oktober. Hovedprinsipper for budsjettfordeling og budsjettrammer til enhetene ble behandlet i fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 12. oktober. Budsjettområde 3 ble da tildelt en ramme for 2016 på 689,87 mill. kroner. Dette er en økning på 12,43 mill. kroner i forhold til anslaget presentert på budsjettseminaret. Avsetningen til fakultetene i tidligere HiT er imidlertid holdt uendret, på 317,0 mill. kroner. Budsjettrammen for tidligere HiT, har økt med om lag kr 30 mill. fra 2015 til Avsetningen til fakultetene har økt med 10 mill. Dette er den samme nominelle økningen som fra 2014 til 2015, og vi konstaterer at veksten i studiepoeng- og FoU-produksjon ikke speiles i budsjettildelingen til fakultetene. Det er ikke tilfredsstillende for fakultetene at relativt store endringer i produksjonen ikke gir utslag økonomisk. Dette er ikke intensjonen med budsjettfordelingsmodellen. En budsjettøkning til fakultetene som er lavere enn forventet lønns- og prisvekst blir vanskelig å håndtere, spesielt for fakulteter i vekst. I 2016 starter arbeidet med ny budsjettfordelingsmodell for HSN. Denne modellen må også ta hensyn til at det vil komme endringer i UFDs tildelingsmodell for sektoren. Vi vil understreke betydningen av at fakulteter som er i en opptrappingsfase med tanke på studiepoengproduksjon er avhengig av å få tilført en større andel av inntektene etter utdanningsinsentivene enn det som er tilfelle ved HiT i dag. Det er uheldig hvis en for stor andel av grunnbevilgningen holdes utenfor prinsippet om fordeling etter budsjettfordelingsmodellen. Kostnadene ved økt studentopptak og økt FoU-produksjon faller i all hovedsak på fakultetene. En budsjettfordelingsmodell med åpne komponenter ville gitt mer forutsigbare rammer for fakultetene. Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

131 4 Fakultet for helse og sosialfag (HS) Fakultet for Helse -og Sosialfag har tidligere påpekt behovet for en planprosess hvor strategier, planer og tiltak i større grad blir førende i budsjettprosessen og den løpende økonomistyringen. I denne sammenheng vil fakultetet ta initiativ til et planlagt samarbeid med FA i kommende budsjettprosess Forespeilet rammetildeling for 2016 vil gi et noe redusert handlingsrom sammenliknet med inneværende driftsår I 2015 forventer vi et mindreforbruk på ca. kr 3,0 mill. og et tilsvarende mindreforbruk var kr 4,3 mill. i På denne bakgrunn har fakultetet et reelt driftsunderskudd tilnærmet kr 1,3 mill. Denne fremstillingen er påvirket av hvor store deler av resultatet som er bundet i de aktuelle driftsårene. Til tross for dette driftsunderskudd anser vi ikke økonomien i kommende år til å være spesielt presset. HS ønsker å knytte en kommentar til høgskolens utlysninger av interne midler på ulike områder. Disse tildelingene gjør økonomistyringen vanskeligere, spesielt mot slutten av året. Midlene blir i stor grad tildelt til frikjøp av fagpersonell, men av ulike årsaker er det ikke praktisk mulig å engasjere inn ressurser i like stor grad. Derfor øker ofte mindreforbruket i takt med interne tildelinger gjennom året. Ordningen kunne fungert bedre ved at fakultetene selv kunne disponert midlene til disse øremerkede satsingsområdene. Fakultetet hadde ønsket at det effektiviseringskutt som er lagt inn i tildelingen ikke var lagt som et generelt trekk, men at vår driftsenhet hadde blitt utfordret på å konkretisere kostnadsreduserende tiltak. Fakultet for teknologiske fag (TF) Driftsrammen ved fakultetet øker mindre enn forventet lønns- og prisvekst. Dagens situasjon tilsier at økonomien fremdeles er håndterbar, men stadige svekkelser fører til at vi fremover ser for oss en mer krevende situasjon. Det er vanskelig å rekruttere nye medarbeidere til fakultetet. Det har vært høyt arbeidspress over lengre tid, høy gjennomsnittsalder, samtidig som høyt studenttall og økende press på mer forskning og eksternfinansiert virksomhet. Det er derfor viktig at TF har et budsjett som sikrer nyansettelser. Forskningen ved TF krever gode laboratorier. De siste to årene har fakultetet tatt betydelig løft med tanke på utdatert utstyr og laboratorie-infrastruktur. Etterslepet i investeringsbehovet er redusert betydelig med tanke på å tilby en mest mulig relevant utdanning og evne til å være konkurransedyktig når det gjelder eksterne forskningsmidler. Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

132 5 1. Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning. Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Tildeling til utdanningsområdet Tabellen under viser samlet tildeling til utdanningsområdet: Budsjettpost/ tiltak 1. UTDANNING 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Budsjett 2012 HiT s- sak 129/11 18 Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk 19 (ny modell + komp utilsiktet tap) Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn 21 og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Senter for omsorgsforskning Sør Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Opptrapping basisfinansiering studieplasser Etter- og videreutdanning lærere Støtte til HS Kompensasjon for kategoriendring basis (utenom modell) 574 Sum utdanningstiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning 31 E- læring Fellestiltak utdanning (spesifisert i tabell) FA - Utdanningsseksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon utdanning SUM UTDANNING Universitetssatsing I budsjettet for 2016 er det satt av 17,6 mill. kroner til strategiske faglige tiltak som understøtter universitetssatsingen. Tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap, samt Senter for omsorgsforskning Sør. Doktorgradsprogrammene HiT har doktorgradsprogram. Det første doktorgradsprogrammet var Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (teknologi) som startet opp i I 2011 startet doktorgradsprogrammet i økologi og i 2012 startet doktorgradsprogrammet i kultur. Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

133 6 I juni 2015 vedtok styret ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (S-sak 54/ 15). Den nye modellen er delvis innført i forbindelse med budsjettfordelingen Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene inneholder følgende komponenter: Beløp i kr Ny fordelingsmodell fra 2016 Tidligere modell Egne Fast tildeling stipendiater Insentivmidler Sum Budsjett 2016 S- Endring Endring % sak 110/14 LTB Doktorgradsstudium i kulturstudier ,4 % Doktorgradsstudium i prosess-, energiog automatiseringsteknikk (1 450) -20,1 % Doktorgradsstudium i økologi ,1 % (120) -0,9 % Doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk er i budsjettet for 2016 gitt en ekstratildeling på 1,55 mill. kroner for å kompensere for utilsiktet negativ effekt av ny fordelingsmodell, samt en feil i grunnlaget for disputaser i budsjettfordelingsmodellen tilsvarende kroner. I høringsrunden fremkom følgende: AF: Det er ikke helt samsvar mellom modellen som styret har vedtatt og det fordelingen som er gjort i budsjettfordelingsmodellen. AF har kommentarer på følgende punkt: 1. Doktorgrad kultur har blitt tildelt 3,8 millioner kroner for 2016 hvor 0,8 millioner kroner er overført til EFL. Etter den nye modellen skal hele summen overføres til AF, for deretter å fordele penger etter retningslinjene i den nye modellen i forhold til antall stipendiater på det enkelte institutt/fakultet. 2. Antall stipendiater som er brukt i budsjettfordelingsmodellen skaper forvirring siden registreringstidspunktet ikke fremkommer. Registreringstidspunkt må oppgis slik at det blir beregnet likt ved alle enhetene. EFL: Det er positivt at ny beregningsmodell for doktorgradsutdanningene nå er tatt i bruk. Tidligere modell ga et av doktorgradsprogrammene en uforholdsmessig mye større tildeling enn de øvrige. Saken om ny beregningsmodell har vært grundig behandlet i organisasjonen. EFL registrerer nå at det i budsjettforslaget legges inn en kompensasjon til doktorgradsstudiet i prosess,- energi- og automatiseringsteknikk slik at den nye modellen ikke får budsjettmessig utslag. Ny beregningsmodell skulle sikre en større likebehandling av doktorgradsstudiene. Vi kan ikke se at det er noen hensikt å innføre en ny beregningsmodell dersom endringene modellen genererer skal kompenseres på annen måte slik at resultatet blir budsjettmessig ubetydelig. TF: Fakultetet undrer seg over hvorfor det eneste PhD-programmet innenfor den nye institusjonen HSN som oppfyller NOKUT kravene, får et kutt i finansieringen, selv om vi gjentatte ganger har dokumentert behovet for de tildelte midlene i vårt teknologikrevende program. Endringen for PhDprogrammet er unødvendig rett før fusjoneringen nå når universitetsakkrediteringen er det viktigste. Rektors merknad: Tildelingen til doktorgradsstudium i kultur er endret i forhold til tidligere år slik at tildelingen i sin helhet går til AF. AF må sørge for å viderefordele midler til EFL i henhold til avtale om drift av programmet. Telletidspunktet for antall stipendiater er det samme for alle doktorgradsstudiene. Det tas til etterretning at telletidspunktet burde vært oppgitt. Det lå utstyrsmidler i det opprinnelige langtidsbudsjettet for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsstudiene som ble vedtatt i juni Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

134 7 2015, hensyntar ikke spesielt utstyrskrevende fag. For å unngå å påføre TF store omstillingskostnader i 2016 er fakultetet gitt kompensasjon for utilsiktet negativ effekt av ny fordelingsmodell. I løpet av 2016 vil prinsipper for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene bli diskutert ved HSN, og nye budsjetteringsprinsipper er ventet å tre i kraft fra Nye studieplasser og videreføring av studieplasser, basisfinansiering HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og i statsbudsjett 2014 og revidert nasjonalbudsjett Tabellen under viser tildeling av nye studieplasser siden 2009 med opptrapping i langtidsperioden: St.bud Fakultet høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst 2015 høst 2016 høst 2017 høst 2018 høst 2019 høst 2020 AF AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år, omgjort til 2-årig AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år AF 2015 Strategiske studieplasser RNB Sum AF EFL EFL Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år 2009 (Drammen) EFL 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år EFL 2009 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år EFL 2009 Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år EFL 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år EFL 2011 Lærerutdanning, 4 år Strategiske studieplasser kat D, 4 år Sum EFL HS HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år HS 2009 Sykepleierutdanning, 3 år Vernepleie, 3 år Sum HS TF TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år TF 2009 Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år TF 2012 Teknologiske fag, 4 år Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Sum per år EFL kommenterte følgene i høringsrunden: Høgskolen i Telemark ble i revidert budsjett 2015 tildelt 5 frie studieplasser i kategori D. Disse plassene er tenkt disponert til masterstudiet i utdanningsvitenskap. Dette er i tråd med s-sak 77/13 Budsjettforslag 2015 satsingsforslag utenfor rammen, hvor Utdanningsvitenskap var prioritert på topp. Det er også i tråd med prioriteringene i satsingsforslagene som ble fremmet for budsjettårene 2016 og Masterstudiet i utdanningsvitenskap ble etablert ved HiT høsten Som ansvarlig fakultet for masterutdanningen ble EFL tildelt en oppstartsbevilgning på kr 400 i 2015, med en oppfølging av midler kroner i , og kroner i studieplasser i kategori D, 4-årige plasser, utgjør etter opptrapping en årlig tildeling til HiT på 1,62 mill. kroner (2016-satser). Etter dagens praksis vil 70 % av dette beløpet bli gitt som årlig inntekt til det fakultetet som har ansvar for studieprogrammet. I budsjettforslaget er basisbevilgningen til studiet nå tildelt AF. Dette til tross for at ansvar for studiet og faglig forankring ligger ved EFL. Oppstartsbevilgningen er midlertidig, mens basistildelingen innebærer en fast årlig tildeling på 1,13 mill. kroner i årene framover. Hvis inntekter fra Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

135 8 basisfinansieringen av studiet skal tilfalle et annet fakultet enn det fakultetet som har ansvar for studiet, og bærer hovedtyngden av kostnadene, er dette ulogisk og ikke i tråd med fordeling av andre basisbevilgninger. Om lag 2/3 av undervisningen ved studiet ytes av EFL, 1/3 av AF. For å ivareta ansvaret for og oppstart av master i utdanningsvitenskap har EFL avsatt 50 % ressurs til faglig koordinering og 25 % ressurs til administrativ koordinering av masterstudiet. Detter er kostnader som må finansieres gjennom en basisbevilgning som naturligvis må tildeles det fakultetet som har hovedansvaret for et studium. EFL ble ikke trukket i basis da barnehagelærerutdanningen i Drammen ble overført til HBV. Det kan hevdes at fakultetet dermed bør ha basisfinansiering å omdisponere til denne masteren. Her er det viktig å peke på at EFL over lang tid har tatt opp betydelig flere studenter enn vi har hatt basisfinansiering for. Den sterke veksten ved EFL har vært viktig for å opprettholde høgskolens økonomiske grunnlag gjennom grunnbevilgningen. Vi oppfatter at veksten i studiepoengproduksjonen ved fakultetet har vært støttet og ønsket fra institusjonen. Det er ikke slik at fakultetet har «ledig» basisfinansiering. Det er heller ikke slik at vi gjennom et redusert studentopptak på BLU enkelt kan overføre ressursene til master i utdanningsvitenskap. Betydelige omstillingskostnader vil i så fall påløpe. EFL finner det urimelig og lite logisk dersom de 5 frie studieplassene tilføres AF. Plassene er prioritert til master i utdanningsvitenskap, og må tildeles det fakultetet som har ansvar for utdanningen. Rektors merknad: Jeg noterer meg EFLs kommentarer. Da kuttet ved overdragelse av barnehagelærerutdanningen i Drammen ble besluttet belastet HiT som helhet, og ikke eksplisitt EFL, var det for å frigjøre ressurser ved EFL for å bygge opp master i utdanningsvitenskap. Jeg opprettholder derfor min beslutning om å gi AF noe basisfinansiering i tilknytning til samarbeidet om master i utdanningsvitenskap. Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

136 9 Fellestiltak innenfor utdanningsområdet Spesifisert oversikt over fellestiltak innenfor utdanningsområdet: Budsjettpost/ tiltak Fellestiltak utdanning Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 65 Kvalitetssikringssystem Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak utdanning Forskning Viserektor for forskning og utvikling (FoU) gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling (unntatt tiltakene Senter for kultur- og idrettsstudier og Driftsmidler kvotestudenter PhD som overføres til AF), pkt. 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU og pkt. 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek. I myndigheten ligger det også at Viserektor for FoU kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Tildeling til FoU-området og bibliotek Tabellen under viser samlet FoU-området og bibliotek: Budsjettpost/ tiltak 2. FOU 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 34 Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) Støtte for å søke EU-midler Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering Driftsmidler kvotestudenter PhD Sum FoU-tiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU 42 Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) FA - FoU-seksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon FoU Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 44 Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek SUM FOU Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

137 10 Innen har driftsenhetene innenfor budsjettområde 3 frist til å søke på følgende potter: Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for eksternt finansiert virksomhet Midler under internasjonalt utvalg Rekrutteringsstipend Viserektor for FoU vil fordele midlene i midten av desember Fellestiltak innenfor FoU-området Spesifisert oversikt over fellestiltak innenfor FoU-området: Budsjettpost/ tiltak Fellestiltak FoU Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Budsjett 2012 HiT s- sak 129/11 Entreprenørskap (3-årig prosjekt) Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Acces-tidsskrift + HiT-skrift) Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris Karrieredagen Digitale Telemarkskilder 150 Sum fellestiltak FoU Marked- og kommunikasjon Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler under dette punktet. I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene i løpet av året, og mellom lønns- og driftsutgifter. Tildeling til område marked- og kommunikasjon Tabellen under viser samlet tildeling til området marked- og kommunikasjon: Budsjettpost/ tiltak 3. MARKED- OG KOMMUNIKASJON Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON Fellestiltak innenfor marked- og kommunikasjon Spesifisert oversikt over fellestiltak innenfor området marked- og kommunikasjon: Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

138 11 Budsjettpost/ tiltak Fellestiltak marked- og kommunikasjon Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Intranettprosjektet Internettprosjektet - Nye hit.no Budsjett 2012 HiT s- sak 129/11 Messer, skolebesøk, DM Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier Studiestart Markedsføring, annonsering og rekrutteringskampanjen Sum fellestiltak marked- og kommunikasjon Forvaltning og drift Direktør gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift, pkt. 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift og pkt. 4.3 Fellestjenestene drift og IT. Direktøren kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Tildeling til område forvaltning og drift Tabellen under viser samlet tildeling til området forvaltning og drift: Budsjettpost/ tiltak 4. FORVALTNING og DRIFT 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 48 Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Biblioteket Bø, ombygging Systemavgifter og andre avtaler Lærlingeordningen Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø Studentorganisasjonen Sum tiltak for viderefordeling Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift 58 Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) Div kompensasjon FA - Direktørens stab Sum fellestiltak og fellesadministrasjon Fellestjenestene drift og IT 62 Husleie Strøm/oppvarming Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) Sumfellestjeneste drift Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) Nye stillinger e-læring Sum fellestjeneste IT SUM FORVALTNING OG DRIFT Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

139 12 Større utstyrskjøp og vedlikehold Styret vedtok i S-sak 11/00 kriterium for fordeling av tildelte midler til større utstyrskjøp og vedlikehold. Pkt. 3 i vedtaket ble justert i S-sak 10/08, pkt. 1, og lyder slik «Midler til større utstyrskjøp og vedlikehold skal ikke benyttes til mindre innkjøp som har karakter av vanlig vedlikehold. Nedre beløpsgrense settes til kr ». I budsjettet for 2016 er det satt av 6,0 mill. kroner til større utstyr og investeringer. Midlene er fordelt i henhold til historisk fordeling siste fem år. Dette gir følgende fordeling for 2016: Utstyr og større investeringer AF 590 EFL 640 HS 490 TF Driftstjenesten IT-tjenesten Bibliotektjenesten FA - elæring/it Totalt 600 Fellestiltak innenfor forvaltning og drift Spesifisert oversikt over fellestiltak innenfor området forvaltning og drift: Budsjettpost/ tiltak Fellestiltak forvaltning og drift Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Budsjett 2012 HiT s- sak 129/11 Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon Likestilling Seniortiltak Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Ledelsesinformasjon/ nye økonomistyringsløsninger Personalarrangement Personalkantiner Universitets- og høgskolerådet Velferdsutvalgene Fairtrade ved HiT Bedriftshelsetjeneste Kurs for studenttillitsvalgte Bedriftsidrett mm NY 50 Sum fellestiltak Fellestiltakene innenfor området forvaltning og drift forvaltes av direktørens stab som består av personal- og organisasjonsseksjonen, økonomiseksjonen og arkivet. Felles tiltak som ikke naturlig kan Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

140 13 henføres til en av de eksisterende administrative avdelingene, vil i 2016 bli forvaltet av økonomiseksjonen ved tidligere HiT. I høringsrunden fremkom følgende: AF har en bemerkning til hva disse midlene til bedriftsidrett kroner skal brukes til siden det er en ny øremerking, og vi er ikke kjent med hva det innebærer. HS kommenterer at på tiltak for studiepermisjon for teknisk/administrativt tilsatte er det i 2016 avsatt kroner. I 2012 var budsjettet på kroner. Sett i lys av universitetsambisjonen så bør denne posten økes. Rektors merknad: Ang. bedriftsidrett, så medfører budsjettposten ikke aktivitetsøkning. Dette er kun en samling av ansvar for håndtering av ulik bedriftsidrettstiltak hos Po-direktøren. Ang. studiepermisjoner for teknisk/ administrativt tilsatte, så opprettholder jeg budsjettet på kroner for budsjettområde 3 i Hvis det etter innplassering i ny organisasjonsmodell oppstår et stort kompetanseutviklingsbehov, vil avsetningen til denne type tiltak bli vurdert økt Tildeling til fakultetene Fakultetenes tildeling består av en grunnbevilgning fastsatt gjennom en resultatbasert fordelingsmodell og særskilte tildelinger i henhold til styrets prioriteringer. Fakultetenes resultatbaserte budsjettfordelingsmodell har følgende hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent på prosentpoeng av fordelingen il fakultetene, basert på: a. Produksjon av studiepoeng i henhold til KDs kategorisering, vektig og innplassering b. Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) med lokalt fastsatt pris c. Personalutveksling, inn- og utreisende mer enn 1 uke, pr. rapportert personalutveksling 2. En forskningskomponent på 5 10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: a. Eksternt finansiert virksomhet, vekt 0,4 b. Publisering, vekt 6, med kategorisering og vekting som er vedtatt av styret ved HiT 3. En basiskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig totalt tildeling de tre foregående år. Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for de enkelte år. I styremøte sluttet fellesstyret seg til følgende satser i budsjettet for 2016: Undervisningskomponent Forskningskomponent Basiskomponent kroner pr. rapportert personalutveksling kroner pr. rapportert inn- og utreisende student Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

141 14 Dette gir følgende fordeling gjennom budsjettfordelingsmodellen for 2016: AF EFL HS TF SUM A. Undervisningskomponent B. Forskningskomponent C. Basisbevilgning Sum fordelt via modellen Ramme i kroner Ramme i % 29,29 % 37,22 % 16,92 % 16,57 % 100,00 % Tabellen under viser den samlede tildelingen til det enkelte fakultet: STATSBUDSJETTET BUDSJETTFORDELING HIT Budsjettpost/ tiltak RAMMEBEVILGNING FAKULTETENE AF EFL HS TF AF EFL HS TF Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (ny modell + komp utilsiktet tap) Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 400 Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 400 Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap 800 Senter for omsorgsforsknin+48:63g Sør 571 Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Opptrapping basisfinansiering studieplasser Etter- og videreutdanning lærere Støtte til HS 750 Kompensasjon for kategoriendring basis (utenom modell) 574 Senter for kultur- og idrettsstudier 144 Driftsmidler kvotestudenter PhD 60 Større utstyrskjøp og vedlikehold Lærlingeordningen 177 SUM FORDELT BUDSJETTOMRÅDE Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

142 15 6. Budsjettfordeling 2016 samlet oversikt HiTs andel av grunnbevilgningen Beløp i NOK 1000 STATSBUDSJETTET BUDSJETTFORDELING HIT Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2016 GRUNNBEVILGNING 1,027 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 1 Grunnbevilgning forrige år Lønns- og priskompensasjon (foreløpig lagt inn 2,7%) Endring studieplasser Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger Etter- og videreutdanning lærere Videreføring økt strategisk ramme Utstyrsbevilgning (1 000) Virksomhetsomverdragelse HBV (4 523) (4 387) 12 Avbyråkratisering og effektivisering (3 839) 13 Andre endringer -34 (1 112) Sum grunnbevilgning Fordeling gjennom budsjettfordelingsmodellen Beløp i NOK 1000 STATSBUDSJETTET BUDSJETTFORDELING HIT Budsjettpost/ tiltak RAMMEBEVILGNING FAKULTETENE Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 14 AF EFL HS TF SUM RAMMEBEVILGNING Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

143 16 Fordeling til særskilte tiltak og realbudsjetterte enheter Budsjettpost/ tiltak 1. UTDANNING 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 18 Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk 19 (ny modell + komp utilsiktet tap) Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn 21 og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Senter for omsorgsforskning Sør Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Opptrapping basisfinansiering studieplasser Etter- og videreutdanning lærere Støtte til HS Kompensasjon for kategoriendring basis (utenom modell) 574 Sum utdanningstiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning 31 E- læring Fellestiltak utdanning (spesifisert i tabell) FA - Utdanningsseksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon utdanning SUM UTDANNING FOU 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling 34 Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) Støtte for å søke EU-midler Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering Driftsmidler kvotestudenter PhD Sum FoU-tiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU 42 Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) FA - FoU-seksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon FoU Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 44 Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek SUM FOU Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

144 17 Budsjettpost/ tiltak 3. MARKED- OG KOMMUNIKASJON Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 46 Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON FORVALTNING og DRIFT 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift 48 Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Biblioteket Bø, ombygging Systemavgifter og andre avtaler Lærlingeordningen Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø Studentorganisasjonen Sum tiltak for viderefordeling Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift 58 Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) Div kompensasjon FA - Direktørens stab Sum fellestiltak og fellesadministrasjon Fellestjenestene drift og IT 62 Husleie Strøm/oppvarming Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) Sumfellestjeneste drift Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) Nye stillinger e-læring Sum fellestjeneste IT SUM FORVALTNING OG DRIFT SUM FORDELT BUDSJETTOMRÅDE Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

145 18 Spesifisert liste fellestiltak Beløp i NOK ,027 STATSBUDSJETTET BUDSJETTFORDELING HIT Budsjettpost/ tiltak Fellestiltak utdanning Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Budsjett 2012 HiT s- sak 129/ Kvalitetssikringssystem Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak utdanning Fellestiltak FoU Entreprenørskap (3-årig prosjekt) Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Acces-tidsskrift HiT-skrift) Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris Karrieredagen ny 73 Digitale Telemarkskilder 150 Sum fellestiltak FoU Fellestiltak marked- og kommunikasjon Intranettprosjektet Internettprosjektet - Nye hit.no Messer, skolebesøk, DM Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier Studiestart Markedsføring, annonsering og rekrutteringskampanjen Sum fellestiltak marked- og kommunikasjon Fellestiltak forvaltning og drift Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon Likestilling Seniortiltak Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Ledelsesinformasjon/ nye økonomistyringsløsninger Personalarrangement Personalkantiner Universitets- og høgskolerådet Velferdsutvalgene Fairtrade ved HiT Bedriftshelsetjeneste Kurs for studenttillitsvalgte Bedriftsidrett mm NY 50 Sum fellestiltak Beløp i NOK 1000 Budsjettpost/ tiltak Kompensasjonsordninger Budsjett 2016 Budsjett 2015 HiT s- sak 109/14 Budsjett 2014 HiT s- sak 104/13 Budsjett 2013 HiT s- sak 116/12 Budsjett 2012 HiT s- sak 129/11 98 Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering - foreløpig ufordelt Omstillingspakker (avtaler) - foreløpig ufordelt Kompensasjon for tillitsvalgte - foreløpig ufordelt Hovedverneombud og verneombud Skikkethetsansvarlig Sum div kompensasjonsordninger Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

146 19 8. Langtidsbudsjett HiTs andel av grunnbevilgningen Beløp i NOK 1000 ( 2016-kroner) LANGTIDSBUDSJETT Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 GRUNNBEVILGNING Grunnbevilgning forrige år Lønns- og priskompensasjon (foreløpig lagt inn 2,7%) Endring studieplasser Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger Etter- og videreutdanning lærere Videreføring økt strategisk ramme Utstyrsbevilgning Virksomhetsomverdragelse HBV Avbyråkratisering og effektivisering Andre endringer Sum grunnbevilgning Fordeling gjennom budsjettfordelingsmodellen Beløp i NOK 1000 ( 2016-kroner) LANGTIDSBUDSJETT Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 RAMMEBEVILGNING FAKULTETENE AF EFL HS TF SUM RAMMEBEVILGNING Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

147 20 Fordeling til særskilte tiltak og realbudsjetterte enheter Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett UTDANNING 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Doktorgradsstudium i økologi Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Senter for omsorgsforskning Sør Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Videreføring av nye studieplsser, basisfinansiering Etter- og videreutdanning lærere Sum utdanningstiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning E- læring Fellestiltak utdanning (spesifisert i tabell) FA - Utdanningsseksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon utdanning SUM UTDANNING FOU 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) Støtte for å søke EU-midler - foreløpig ufrordelt Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering Driftsmidler kvotestudenter PhD 60 Sum FoU-tiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) FA - FoU-seksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon FoU Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek SUM FOU Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

148 21 Beløp i NOK 1000 ( 2016-kroner) Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett MARKED- OG KOMMUNIKASJON Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON FORVALTNING og DRIFT 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Systemavgifter og andre avtaler Lærlingeordningen Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø Studentorganisasjonen Sum tiltak for viderefordeling Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) Div kompensasjon FA - Direktørens stab Sum fellestiltak og fellesadministrasjon Fellestjenestene drift og IT Husleie Strøm/oppvarming Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) Sumfellestjeneste drift Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) Nye stillinger e-læring Sum fellestjeneste IT SUM FORVALTNING OG DRIFT SUM FORDELT BUDSJETTOMRÅDE Budsjettpost/ tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 FA - Rektors stab Styret Reserve Ufordelt strategisk reserve SUM FELLESFUNKSJONER OG TILTAK HSN SUM FORDELT Framskriving grunnbevilgning Statsbudsjettet 2016 Budsjettfordeling budsjettområde 3 tidl. HiT

149 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Foreløpig tildelingsbrev - statsbudsjettet 2016, kap 260 post 50 - fordeling av studieplasser til PPU Vi viser til Prop. 1 S ( ) der Kunnskapsdepartementet foreslår å tildele midler til 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Midlene er en del av regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Det tas forbehold om Stortingets behandling av forslag til statsbudsjettet for Statsbudsjettet for 2016 behandles medio desember Universiteter og høyskoler ble i brev av 10. september 2015 bedt om å spille inn muligheten til å øke opptaket i PPU og PPU-Y til personer som har en teknologisk eller realfaglig bakgrunn (MNT-fag) fra og med vårsemesteret Dersom institusjonen ikke kunne øke opptaket fra vårsemesteret 2016, ble institusjonene invitert til å spille inn hvor mange studieplasser man kunne øke med fra høsten Kunnskapsdepartementet har ved fordelingen av studieplasser prioritert faglig innretning mot matematikk, naturfag eller teknolog (MNT). I samsvar med Prop. 1 S ( ) er områder med økende arbeidsledighet vektlagt. Om lag to av tre studieplasser er derfor tildelt institusjoner på Sør-Vestlandet. Tilbakemeldingen fra institusjonene viser at det ikke har vært mulig å få på plass alle 350 studietilbudene i MNT-fag fra våren Derfor er 155 av studieplassene fordelt til MNT for oppstart høsten Universitetene og høyskolene må selv vurdere om de tildelte Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg * høyskoleavdelingen Frode Hauge 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

150 studieplassene skal benyttes mot allmennfag eller yrkesfag og organiseres som heltid eller deltid. Med forbehold om Stortingets vedtak har Kunnskapsdepartementet gjort følgende fordeling av studieplasser (heltidsekvivalenter): Institusjon Vår 2016 Høst 2016 Totalt 2016 Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Universitet i Tromsø Nord universitet NMBU Universitet i Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge NTNU SUM En studieplass er definert som 60 studiepoeng. Det vil si at Kunnskapsdepartementet forventer en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent per tildelt studieplass. Det presiseres at midlene som er bevilget til nye studieplasser skal medføre at flere studenter får et tilbud om høyere utdanning. Dersom senere rapportering fra institusjonen og tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at forutsetningene for bevilgningene ikke er innfridd, vil bevilgning for senere år ikke kunne påregnes. Departementet vil følge opp at institusjonene dimensjonerer sitt totale studietilbud i tråd med bevilgninger til nye studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser. Departementet vil på denne bakgrunnen justere kandidatmåltallene for PPU. En del av studietilbudene tilbys som fulltid fra våren En rekke studietilbud tilbys på deltid eller fra høsten Departementet vil derfor først innføre de nye kandidatmåltallene som følger av tildelingen fra og med Fordeling av midler til nye studieplasser i PPU for 2016 Departementet vil finansiere studieplassene på ordinær måte etter gjeldende sats for kategori D i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Studieplasser som blir tilbudt fra våren 2016 i henhold til listen over blir finansiert med helårseffekt. Studieplasser som blir tilbudt fra høsten 2016 blir finansiert med halvårseffekt. I 2017 vil alle tildelte studieplasser bli finansiert på ordinær måte med helårseffekt. Departementet har som en engangsbevilgning Side 2

151 for 2016 satt av utviklingsmidler som skal brukes til å sikre kvalitet og tilrettelegging av de nye studieplassene. På bakgrunn av tildeling av nye studieplasser i PPU med oppstart henholdsvis vår 2016 (helårseffekt) og høst 2016 (halvårseffekt), samt tildeling av utviklingsmidler blir fordelingen av midlene som følger: (i 1000 kroner) Studieplasser vår 2016 Studieplasser høst 2016 Utviklingsmidler Totalt 2016 Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Bergen Høgkolen i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgkulen i Volda Univeresitet i Tromsø Nord universitet NMBU Universitet i Oslo Høgskolen i Oslo Akershus Høgskolen Sørøst-Norge NTNU SUM Med forbehold om Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet tar Kunnskapsdepartementet sikte på å videreføre bevilgningene til studieplasser i PPU til framtidige budsjetter. Kopi: Riksrevisjonen Med hilsen Hedda Huseby (e.f.) avdelingsdirektør Frode Hauge seniorrådgiver Side 3

152 Adresseliste Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks KONGSBERG Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen Stord/Haugesund Postboks STORD Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Side 4

153 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge MIDLERTIDIG BEREDSKAPSPLAN VED HØGSKOLEN I SØRØST- NORGE Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til forslaget til midlertidig organisering av beredskapsarbeidet slik det er lagt fram i denne saken 2. Styret vedtar policy for beredskaps- og sikkerhetsarbeidet iht. vedlegg 1 3. Styret godkjenner midlertidig beredskapsplan iht. vedlegg 2 4. Styret gir rektor fullmakt til å gjøre mindre endringer av beredskaps-organiseringen og beredskapsplan 5. Styret ber rektor fremme endelig beredskapsorganisasjon og beredskapsplan innen utgangen av 2016 Saksopplysning Høgskolen i Sørøst Norge (HSN) er av myndighetene pålagt å organisere og gjennomføre et aktivt beredskapsarbeidet. Hendelser både nasjonalt og internasjonalt tydeliggjør at det er behov for å øke kompetanse innen operativ beredskapsarbeid og kriseledelse. Dette gjelder så vel forebyggende arbeid med risikoreduserende tiltak og håndtere krisesituasjoner når de inntreffer. Et sentralt verktøy i beredskapsarbeidet er aktivt bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) som bidrar til å avdekke hvor i organisasjonen det er behov for forebyggende tiltak mot uønskede hendelser (barrierer). Et annet viktig element i beredskapsarbeidet er 1 av 3 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

154 opplæring og øving av personalet. En særlig viktig gruppe å gi god opplæring er de medarbeidere som skal håndtere og lede i krisesituasjoner. Organiseringen og utvikling av beredskapsarbeidet er så sentralt at det bør tuftes på egne retningslinjer gitt av styret (policy). Forslag til policy ligger med denne saken. Organiseringen av selve beredskaps- og kriseorganisasjonen framgår av beredskapsplan for HSN som ligger som vedlegg til dette dokumentet. Beredskapsplanen er bygd på fire hovedprinsipper som er forankret i NOU: Ansvarsprinsippet, den som har ansvaret i en normalsituasjon, også har ansvaret i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet, den organisasjonen om håndterer den daglige driften, har de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet, at kriser skal håndteres på lavets mulig nivå. Samvirkeprinsippet, HSN har ansvar for å samarbeide med relevante aktører i arbeidet med forebygging og krisehåndtering. Ut fra denne tankegangen er beredskapsorganisasjonen delt i to nivåer, en sentral krisestab og åtte lokale krisestaber, en på hvert campus. Rektor har det overordnede ansvaret for beredskap ved HSN. Det er hensiktsmessig å delegere det operative ansvaret for beredskapsarbeidet. Det anbefales at dagens lokale krisestaber videreføres med noen mindre nødvendige justeringer for å sikre kontinuitet i beredskapsorganiseringen. En sentral krisestab bør opprettes fra og være organisatorisk lagt til rektors stab. Se forslag under. Titler er med vilje utelatt da vi per dato ikke kjenner disse. Krisestaben anbefales satt samme ut fra behovet for kontinuitet i denne funksjonen i en overgangsperiode. Rektor Nils A. Dugstad (Operativ leder av krisestaben) John W. Viflot (Operativ nestleder) Øyvind Sæter Tania Marcelle Olsen Kjetil Horgmo Elisabeth E. Borhaug Paal Are Solberg Jan Petter Thorstensen Johnny Thorsen Morten Østby Alle tiltakskort og vedlegg til beredskapsplanen er ved utarbeidelse av denne saken ikke ferdigstilt, men skal ferdigstilles senest Organiseringen av beredskapskapsarbeidet vil fra være av midlertidig karakter. Styret bør derfor som det ledd i eget internkontrollarbeid be om å få forelagt forslag til endelig organisering av beredskapsarbeidet og beredskapsplan innen utgangen av av 3

155 For å styrke samvirke mellom helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet og beredskap og kriseledelse opprettet Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) et beredskapsutvalg som skulle være pådriver og koordinator for utvikling av beredskapsplanen og beredskapsorganiseringen ved HBV. Høgskolen høstet god erfaring med denne måten å organisere samhandlingen på. Det anbefales derfor å videreføre ordningen med et slikt utvalget i HSN. Det anbefales at utvalget inntil rektor bestemmer noe annet består av: Nils. A. Dugstad (leder) for å sikre kontinuitet. John W. Viflot Hoved-AMU leder 1.stk lokal beredskapsleder fra tidligere HiT 1.stk lokal beredskapsleder fra tidligere HBV Øyvind Sæter (sekretariat) Når det gjelder mandatet for utvalget anbefales det at rektor godkjenner dette. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Vedlegg: 1. Policy for beredskap og sikkerhet ved HSN 2. Beredskapsplan for HSN 3 av 3

156 Policy for beredskap og sikkerhet ved HSN Vedlegg 1 1. Formål med policy for beredskap og sikkerhet ved HSN Gjennom dette dokumentet gir styret de overordnet føringer for hvordan høgskolen skal operasjonalisere sitt arbeid med å forhindre uønskede hendelser, samt gjennomføre kriseledelse hvis slike hendelser oppstår. Policy for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i HSN tydeliggjør roller og ansvar knyttet til arbeidet med etablering, gjennomføring, forbedring og oppfølging av høgskolens sikkerhets og beredskapsarbeid. Virksomhetens beredskaps- og sikkerhetsplanverk er utformet for å ivareta Kunnskapsdepartementets krav til beredskapsarbeid i virksomheten og 22. juli kommisjonens anbefalinger. Beredskap og sikkerhetsplan skal sørge for at HSN er proaktiv, forebyggende og systematisk i sin beredskaps-håndtering og godt rustet i forhold til håndtering av mulige scenarioer og trusler som HSN kan bli utsatt for. 2. Eierskap og implementering av policy Denne policyen gjelder for alle virksomhetsområder og organisatoriske enheter, samt er gjeldene for alle medarbeidere og studenter i HSN. Rektor eier policydokumentet og er ansvarlig for utforming og implementering av denne policy og for at policyen til enhver tid er oppdatert. Policyen er gyldig fra det tidspunktet den er godkjent av HSNs styre. 3. Overordnede føringer og prinsipper HSN sitt fundament for sikkerhets- og beredskapsarbeidet bygger på at: Det periodisk gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyser. Dvs. at HSNs overordnede risikovurdering skal benyttes for å avgjøre hvilke områder, prosesser og aktiviteter som bør reguleres i policyer og/eller prosedyrer. Det skal videre særskilt fastsettes regler om delegering av myndighet og ansvar innenfor de områder, prosesser og aktiviteter som det utarbeides policyer og prosedyrer for. HSN holder seg løpende oppdatert på trusselvurderinger fra sentrale og lokale myndigheter. Nødvendige ressurser som har ansvar for beredskap er etablert. Nødvendige verktøy for å utøve beredskap og sikkerhetsarbeid er på plass. Øvelser blir avholdt minst en gang årlig. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet utnyttes systematisk for å bygge inn barrierer som skal bidra til at HSN unngår uønskede hendelser. 4. HSN skal systematiske arbeid med beredskaps- og sikkerhetsarbeidet HSN skal minst årlig, i forbindelse med planprosessen, identifiserer og oppdatere oversikt over de mål og krav som gjelder for virksomheten. På virksomhetsnivå skal prosessen være tilpasset HSNs styringshjul og skal blant annet inneholde: Oppdatert oversikt over risikobildet som gjelder for virksomheten. Risikovurderingen skal danne grunnlag for mål og krav på ulike nivå i virksomheten. Risikovurderinger innen beredskapsområdet og områder som HMS, IT-sikkerhet, brannsikkerhet etc. som skal danne grunnlag for handlingsplaner for risikoreduserende tiltak.

157 En øvingsplan for neste år og en todelt opplæringsplan som a) skal sikre at alle i virksomheten har tilstrekkelig kjennskap til varslingsrutiner og vet hvordan de skal opptre om uønskede hendelser inntreffer og b) sikre at nøkkelpersonell har tilstrekkelig og riktig kompetanse til å fylle sin rolle i hht. beredskapsplanverket. 5. Ressurser, roller og ansvar ved HSN sin beredskap Rektor: Rektor er øverste ansvarlig for beredskap og sikkerhet ved virksomheten og er talsperson for HSN ved kriser. Krisestaber: Det skal etableres en kriseledelse på to nivå i organisasjonen, en sentral krisestab og en lokal krisestab på alle campus. Ansvar og roller i kriseledelse skal tydelig framgå av eget planverk, HSNs beredskapsplan.

158 Vedlegg 2 BEREDSKAPSPLAN HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE INNHOLD: 1. Administrativ del 1. Mål 2. Organisering av beredskapsledelsen 3. Når det er behov for krisestab 4. Øvelser 5. Opplæring 2. Operativ del Hasteark Varslingslister Tiltakskort Dokumenteier: Rektor Vedtatt: Sist revidert: Av: Nils, Øyvind og HiT Versjon: ID: Page 1 of 9

159 ADMINISTRATIV DEL 1. Mål Formålet med beredskapsplanen er å sørge for at høgskolen systematisk forbedrer sin evne til å håndtere kriser som måtte oppstå. Å redde liv og materielle verdier er hovedfokuset ved all forebygging og beredskapshåndtering ved høgskolen. Beredskapsplanen bygger på beredskapspolicy vedtatt av styret og har to deler. I administrativ del fastlegges prinsipper og organisering av beredskapsarbeidet. Operativ del skal anvendes dersom uønskede hendelser inntreffer. 1.1 Beredskapsprinsipper Beredskaps- og sikkerhetsarbeid baseres på fire hovedprinsipper: ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet. Disse fire prinsippene er etablert og anerkjent over lang tid, og blant annet forankret i NOU: Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. Likhetsprinsippet: Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i daglig drift og når kriser oppstår. De som utfører en oppgave i daglig drift har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Betyr at virksomheter har et selvstendig ansvar til å samarbeidet med relevante aktører i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 2 Organisering av beredskapsledelsen Rektor er beredskapsansvarlig og har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet ved HSN. 2.1 Beredskapsarbeid før kriser inntreffer Det løpende arbeid med utvikling av høgskolens beredskapsarbeid er delegert til en av rektor oppnevnt operativ beredskapsleder. Operativ beredskapsleder er leder for et eget beredskapsutvalg som har til oppgave å sikre et godt samspill mellom ROS arbeid, HMS og beredskapsarbeidet. Rektor fastsetter mandat for beredskapsutvalget. Gjennom å analysere interne- og eksterne forhold som kan utløse behov for krisehåndtering, skal det utarbeides og vedlikeholdes tiltakskort som brukes i øvelser og til støtte for krisestabene ved uønskede hendelsen. Øvinger for personell som har roller i krisesituasjoner skal gjennomføres minimum en gang per år. 2.2 HSNs krisestaber når noe skjer. Høgskolens krisestab er organisert i to nivåer. Den består av en sentrale krisestab og lokale krisestaber, en ved hver campus. Krisestabene både sentralt og lokalt trekker inn de ressurser som anses nødvendig, herunder også personell jf. vedlegg A eksterne ressurser. Page 2 of 9

160 Lokal krisestab har ansvar for å håndtere krisen når den oppstår. Sentral krisestab har ansvar for å lede HSN håndtering av beredskapssituasjoner ved store kriser. 3 Når det er behov for krisestab 3.1 Kriseledelsen Når en hendelse som er eller kan bli en krise oppstår, skal de som får informasjon om hendelsen varsle lokal krisestab og toppledelsen ved høgskolen så raskt som mulig. Hendelser/kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Når krisestab settes, skal rollene i krisestaben fordeles på de som er til stede. Sentral krisestab settes ved store kriser etter beslutning av rektor eller operativ beredskapsleder. Når sentral krisestab er satt, overtar de hovedansvaret for krisen og gir beslutnings- og koordineringsstøtte til lokal krisestab så lenge den er i virksomhet. 3.2 Krisestabenes oppgaver Krisestaben skal starte arbeidet så raskt som mulig og basert på egen instruks samt sjekklisten under. Vurderer hendelsens art og omfang, samt iverksetter eventuelle strakstiltak Skaffe seg en oversikt over situasjonen, hva har skjedd Varsle øvrige medlemmer av kriseledelsen, samt avgjøre hvilke medlemmer, eventuelt støttepersoner som skal som skal innkalles (evt. studentprest, studentveileder, bedriftshelsetjenesten) Avklare forhold til og holde løpende kontakt med politi, helsevesen og brannvesen Fokusere på: En tydelig prioritering av: mennesker miljø materiell omdømme Varsle/informere alle enhetene og personer som blir berørt Klargjøre hvem som skal fronte media, og hvilken informasjon som er frigitt Gjennomføre fortløpende statusmøter for å oppdatere beredskapshåndteringen Ivareta forhold til myndigheter Mobilisere nok ressurser basert på «worst case»-tankegang Koordinere informasjon mellom HSN og KD. Kriseinformasjon internt og eksternt Pårørenderom: Være behjelpelig å finne egnet lokale, basert på hvor mange pårørende og hvor bygningsmassen/område er klarert av politiet Page 3 of 9

161 3.3 Loggføring Det skal føres logg når krisestab settes. I loggen skal det føres status for krisen og de beslutning som fattes av krisestaben og hvem som har ansvar for å gjennomføre beslutningene. Leder for krisestab (sentral og lokal) er ansvarlig for loggføring under alle krisens faser. Det anbefales at krisestaben har en fast loggfører. Det er vises til vedlegg B og C (CIM-digitalt krise håndteringsverktøy) for skjema for loggføring. 3.4 Møterom og beredskaps rom Det skal være predefinerte møterom hvor krisestaber enkelt kan etablere seg. Rommene skal inneholde nødvendig utstyr for krisestabene i deres arbeid. Krisestabene har alltid fortrinnsrett på disse rommene, selv i øvingssituasjoner. Lokal - og operativ beredskapsleder er ansvarlig for de lokale og det sentrale beredskapsrommene. 3.5 Informasjon når krisestab er satt God kommunikasjon er ofte helt avgjørende i håndtering av en krise. Rektor uttale seg på vegne av HSN dersom annet beskjed ikke er gitt. Det er utarbeidet en egen kriseinformasjonsplan jf. tiltakskort Psykososial omsorg under og etter en krise Ledere, kollegaer og medstudenter som viser innlevelse, forståelse og omsorg kan gjøre opplevelsen lettere å meste på kort og lang sikt. Kriseomsorg settes i verk ved hendelser der det er behov for noe mer enn den kollegiale omsorgen. Etablering av spesifikke kriseomsorgstiltak besluttes av sentral beredskapsledelse, Personaldirektøren, har ansvar for å kople inn de personene som er i omsorgsteamet, samt ta kontakt med kriseteam i aktuelle kommuner jf. tiltakskort 13, psykososial omsorg under og etter en krise. 3.7 Etterarbeidet En krise, eller noe som kunne ha blitt en krise, er en viktig kilde til ny lærdom. Den sentrale beredskapsstaben tar initiativ til et evalueringsmøte, og det skrives en evalueringsrapport etter hendelsen. I den grad nære samarbeidspartnere eller redningsetatene var involvert i krisehåndteringen bør krisestaben vurdere å invitere disse til evalueringsmøtet. 4 Øvelser. Øvelser utføres i henhold til vedlegg G. 5 Opplæring. Alle ansatte skal ha kjennskap til HSNs beredskapsarbeid og beredskapsplanen som gjelder for de områdene en befinner seg i. Vedlegg I gir nærmere føringer for arbeidet med opplæring i beredskap ved HSN. Page 4 of 9

162 OPERATIV DEL Varsling av nød/krise på HSN-campus for studenter og ansatte. Varsle først nødetater og deretter HSN-beredskap lokalt og sentralt på aktuell campus. 1. Politi 112, Ambulanse 113 og Brann 110 Telefon sentralbord HSN: I en akutt krisesituasjon varsles de offisielle nødetatene og gi følgende informasjon. Navn på deg Hva har skjedd/-hendelse Hvor har det skjedd/-hvilken campus, bygning og etasje eller rom Når skjedde det Hvem er varslet fra før Opplysninger om eventuelt antall skadde og tilstand. Om mulig også annen viktig info ved skarpe situasjoner: Hvem og antall som er tatt til gissel eller kidnappet Antall gjerningspersoner, hvor den eller de befinner seg Hva slags type våpen, (skyte- sprengvåpen, kniv, øks etc.) Gjerningspersonenes identitet, høyde, kroppsbygning, påkledning, hårfarge og andre karakteristika som kan være til hjelp for innsatspersonellets mulighet for å identifisere gjerningspersonen(e) ved ankomst. Avtal og møt Politi/Ambulanse på et trykt sted og gi Politi som rykker ut en oppdatering om område for gisseltaking. 1. Sentral kriseledelse Rektor Overordnet kriseansvarlig HSN Nils A. Dugstad Operativ kriseleder John W. Viflot Vara for operativ kriseleder Lokale kriseledere ved campusene Horten Ingvill Fjeld Driftssjef/lokal kriseleder Drammen Trond Christensen Administrasjonssjef/lokal bkriseleder Page 5 of 9

163 Kongsberg Gro Årstad Nordli Administrasjonssjef/lokal kriseleder Ringerike Terje Rolfsøn Administrasjonssjef/lokal kriseleder Porsgrunn Nina Martinsen Administrasjonssjef/lokal kriseleder Bø Erik Aarnes Administrasjonssjef/lokal kriseleder Notodden Arild Hovland Dekan/lokal kriseleder Rauland Bodil Akselvoll Instituttleder/lokal kriseleder VARSLINGSLISTE - SENTRAL KRISESTAB Rektor Operativ leder Nils A. Dugstad John W. Viflot Øyvind Sæter Tania Marcelle Olsen Kjetil Horgmo Elisabeth E. Borhaug Paal Are Solberg Jan Petter Thorstensen Morten Østby Johnny Thorsen Page 6 of 9

164 VARSLINGSLISTE LOKALE KRISESTABER Campus Vestfold Driftssjef Ingvill Fjeld (leder) Studieavd. Elisabeth Wang Inst.leder Ketil Sollien Stud.kord. sykepleie Kirsten Erika Amsrud Avd.ingeniør Thomas Martinsen Statsbygg John Pedersen Campus Kongsberg Adm.sjef Gro Årstad Nordli (Leder) Driftstekniker Roger Bjerke Verneombud Torill Bjerkgaard Stud.avd. Gro Smedsrud Sentralbord Tina Tolleskoven Labb.ansv. Richard Thue Campus Drammen Adm.sjef Trond Christensen (Leder) Brannvernleder-Papirbredden Eiendom Hebert Garcia Inst.leder Lise Gladhus Personalrådgiver Lone Mette Solberg Studieavd Kent Christensen Førstehjelp Sissel Hoftun Knutsen Internasjonal.avd. Cecilie Dons Wallebek Page 7 of 9

165 Campus Ringerike Adm.sjef Terje Rolfsøn (Leder) Statsbygg Ståle Kristoffersen Driftstekniker Aage Lunde Brannvernleder Nella Sørsveen HUT/ Stud-adm / FS Anne-Kari Ruud IT.studiestedsleder Sjur Bakke Campus Porsgrunn Adm.sjef Nina Martinsen (Leder) Driftsleder Thorstein Faane Driftsleder Statsbygg Carl Tonning Campus Notodden Dekan Arild Hovland (Leder) Driftsleder John Roe Driftsleder Statsbygg Runar Waale Campus Bø Adm.sjef Erik Aarnes (Leder) Driftsleder Steffen Opheim Driftsleder Statsbygg Runar Waale Campus Rauland Instituttleder Bodil Akselvoll (Leder) Driftsleder John Roe Driftsoperatør Akademiet Gunnar Hervik Page 8 of 9

166 TILTAKSKORT Beredskapsplanen inneholder tiltakskort som gir råd om hvordan en uønskede hendelsen kan håndteres. Hensikten med tiltakskort er å bidra til god arbeidsfordeling og at aktuelle aksjoner blir iverksatt så effektivt som mulig. Innholdet skal være enkelt og konkret samtidig som det ikke må følges ukritisk. Tiltakskortene må ses i sammenheng med blant annet respektive kommuners- og byggherrers kriseplanverk. Ved studiesteder hvor vi er en av flere leietakere og HSN ikke har noe overordnet ansvar (for eks. Papirbredden, Drammen og Krona på Kongsberg) vil vi følge byggherres evakueringsplaner og branninstruks. På flere campus har vi felles beredskapsgruppe sammen med byggeier eller utleier. Tiltakskort for alle campus Tiltakskort 1 Ved skade eller død student, ansatt eller besøkende Rev Tiltakskort 2 Brann eller eksplosjon Rev Tiltakskort 3 Pågående livstruende vold med stikk, kniv eller skytevåpen Rev Tiltakskort 4 Tyveri, sabotasje eller datakriminalitet Rev Tiltakskort 5 Spredning av smitte eller utbrudd av smittefarlig sykdom Rev Tiltakskort 6 Bortfall av kritisk infrastruktur Rev Tiltakskort 7 Lekkasje av gass, kjemikalier eller biologisk materialer Rev Tiltakskort 8 Uhell eller unormale hendelser med strålekilder Rev Tiltakskort 9 Bombetrussel Rev Tiltakskort 10 Kriseinformasjonsplan Rev Tiltakskort 11 Vold, seksuelle overgrep eller psykisk trakassering Rev Tiltakskort 12 Kidnapping eller gisseltaking Rev Tiltakskort 13 Psykososial omsorg under og etter en krise Rev Tiltakskort 14A Hendelser ved studenter og ansatte i utlandet. Rev Tiltakskort 14B Hendelser med internasjonale studenter Rev Vedlegg: Vedlegg A Eksterne ressurser for alle campus Rev Vedlegg B Logg ved hendelser (Papir) Rev Vedlegg C Logg ved hendelser (CIM- digitalt krisehåndteringsverktøy) Rev Vedlegg D Sjekkliste ved trusler Rev Vedlegg E Rapport om akutt forurensning Rev Vedlegg F Evaluering etter en hendelse Rev Vedlegg G Øvingskalender Rev Vedlegg H Instruks for sentralbord Rev Vedlegg I Opplæringsplan for beredskap Rev Vedlegg J Øvelses mal for beredskapsøvelser Rev Vedlegg K Førstehjelpstiltak Rev Vedlegg L Kontaktinformasjon til Politi fra alle campus Rev Vedlegg M Hasteark på varsling Rev Vedlegg N Vedlegg O Vedlegg P Kritisk informasjon til studenter og ansatte ved PLIVO, kidnapping og gisselsituasjoner Veileder for arrangement Studenter på studierelaterte utenlandsopphold Rev Page 9 of 9

167 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Wigdis Nygren Nordhus Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato: Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge FELLESSTYRETS DELEGERING OG OPPNEVNING AV TILSETTINGSORGAN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE (HSN) Forslag til vedtak: 1) Styret selv er tilsettingsorgan for rektor, pro- og viserektor, avdelingsdirektør på ledernivå to, dekan og instituttleder. Styret oppretter innstillingsutvalg og sammensetning for nevnte stillinger. For øvrige lederstillinger er tilsettingsrådet tilsettingsorgan. 2) Styret oppretter to felles tilsettingsutvalg ved Høgskolen i Sørøst-Norge som følger: Tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger under professor- og dosentnivå med følgende sammensetning: a. Personaldirektør fra tidligere HBV eller personal- og organisasjonsdirektør fra tidligere HiT / evt. den rektor ved styrets delegasjon bemyndiger ved HSN leder i respektive saker b. Dekan fra aktuelt fakultet c. To faste faglige ansattrepresentanter minst én av representantene bør ha førstekompetanse (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) 1 av 5 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

168 d. To studentrepresentanter (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) Instituttleder er innstillende myndighet. På styrets vegne oppnevner rektor faste faglige ansattrepresentanter med vararepresentanter - etter innspill fra tjenestemannsorganisasjonene. Tilsettingsutvalg for professorer og dosenter med følgende sammensetning: a. Personaldirektør fra tidligere HBV eller personal- og organisasjonsdirektør fra tidligere HiT / evt. den rektor ved styrets delegasjon bemyndiger ved HSN leder i respektive saker b. Dekan fra aktuelt fakultet c. To faste faglige ansattrepresentanter på professor-/dosentnivå (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) d. To studentrepresentanter (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) Instituttleder er innstillende myndighet. På styrets vegne oppnevner rektor faste faglige ansattrepresentanter med vararepresentanter - etter innspill fra tjenestemannsorganisasjonene. For begge utvalg gjelder at dersom lederne eller dekanen har forfall, møter deres stedfortreder. Ansattrepresentantene for begge utvalg oppnevnes fra hhv. HBV og HiT for to år om gangen fra Studentrepresentantene oppnevnes av rektor etter forslag fra hhv. Studentorganisasjonen ved HiT og Studentparlamentet ved HBV for ett år om gangen fra 1. august det aktuelle år. 3) Ved stemmelikhet gis leder rett til å benytte dobbeltstemme Saksopplysning 1. Forankring tilsettingsorgan Tjenestemannsloven 5 nr. 1 fastsetter at tjenestemenn tilsettes av et kollegialt styre for en virksomhet eller gruppe av virksomhet, eller av et tilsettingsråd. Fremgangsmåten ved tilsetting fastsettes ved reglement. 2 av 5

169 1.1 Tilsettingsutvalg Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) 6-3 regulerer ansettelse i undervisningsog forskerstillinger: «(1) Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger foretas av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere ansettelsesutvalg. Styret selv fastsetter sammensetningen av ansettelsesutvalget. Studentene skal være representert i ansettelsesorganet, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet. (5) Styret selv bestemmer hvem som skal innstille og fastsetter nærmere regler om innstilling m.m.» Dersom styret selv ikke tilsetter, vil det følgelig være styret som delegerer tilsettingsmyndigheten til underliggende organ og som fastsetter sammensetning, antall og innstillingsmyndighet, samt naturlig oppnevner representanter til underliggende organ/tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger. Samtidig følger av UH-loven at tjenestemannslovens regler om partssammensatt tilsettingsråd ikke gjelder for tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger og i tilfeller der styret selv er tilsettingsorgan for lederstillinger. Tilsettingsutvalget er et kollegialt organ nedsatt av styret med delegert myndighet for tilsettinger av undervisnings- og forskerstillinger. Struktur og oppnevnelse har sammenheng med at ansattrepresentantene i vervet ikke ivaretar definerte roller, men representerer stillingsgrupper og organisasjonen i sin helhet. 1.2 Tilsettingsråd Tilsettingsråd for teknisk/administrative stillinger er underlagt tjenestemannslovens regler samt reglement for oppnevning og sammensetning av dette. Loven regulerer samtidig at det i tilsettingsråd skal være like mange ordinære representanter for tjenestemennene som for arbeidsgiver/administrasjonen. I tillegg oppnevner arbeidsgiver lederen. Departementet har nedfelt i veiledningen for standardmal av personalreglement i staten at tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsråd uansett ikke representerer sin egen organisasjon når de er oppnevnt. De skal ivareta interessene til samtlige søkere, og har således samme funksjon og rolle som representanter oppnevnt av administrasjonen. I tråd med tjenestemannsloven 23, skal personalreglement fremforhandles mellom ledelsen og tjenestemannsorganisasjonene og stadfestes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Stadfestelse av personalreglement for HSN i departement vil ha et lenger tidsperspektiv. Midlertidig personalreglement gjeldende for HSN legges derfor frem for fellesstyret til behandling i egen styresak. Antall råd, oppnevnelse, sammensetning og fremgangsmåte ved tilsetting i teknisk/administrative stillinger vedtas og implementeres med fellesstyrets vedtaket om et godkjent, midlertidig 3 av 5

170 personalreglement for HSN under nevnte sak. Reglementet fastsetter samtidig innstillingsmyndighet gjeldende for tilsettingsrådet. 1.3 Styret som tilsettingsorgan for ledere For øvrig vises til UH-loven 11-1 vedrørende styrets ansettelse av prorektor/viserektor, leder for avdeling og grunnenhet samt avdelingsledere og administrativ leder dersom styret vedtar å opprette slike stillinger - samt opprettelse av innstillingsutvalg og sammensetning av dette. Dersom styret ikke bestemmer at det selv skal tilsette i en administrativ lederstilling, skal tilsetting i stillingen skje i tilsettingsråd. 2. Felles tilsettingsutvalg ved HSN Med bakgrunn i krav tilknyttet universitets- og akkrediteringsprosessen, og etter anbefaling fra rektorene fra begge høgskolene, foreslås å opprette felles tilsettingsutvalg ved HSN fra , og der oppnevnte faglige ansattrepresentanter har funksjonstid i to år. Intensjonen ved opprettelse av felles tilsettingsutvalg er samtidig å sikre at likebehandling praktiseres i størst mulig grad i tilsettingsprosessene, og med dette også en kvalitetssikring inn mot gjeldende lovog avtaleverk. Det foreslås å opprette to tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger; Tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger under professor- og dosentnivå med følgende sammensetning: a) Personaldirektør fra tidligere HBV eller personal- og organisasjonsdirektør fra tidligere HiT / evt. den rektor bemyndiger ved HSN leder i respektive saker b) Dekan fra aktuelt fakultet c) To faste faglige ansattrepresentanter minst én representant bør ha førstekompetanse (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) d) To studentrepresentanter (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene Tilsettingsutvalg for professorer og dosenter med følgende sammensetning: a) Personaldirektør fra tidligere HBV eller personal- og organisasjonsdirektør fra tidligere HiT / evt. den rektor bemyndiger ved HSN leder i respektive saker b) Dekan fra aktuelt fakultet c) To faste faglige ansattrepresentanter på professor-/dosentnivå (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) 4 av 5

171 d) To studentrepresentanter (én representant fra hver av de to tidligere institusjonene) Innstillingsmyndighet for begge tilsettingsutvalg tillegges instituttleder. For å tydeliggjøre den vekt som tillegges organets faglig-strategiske ansvar når det gjelder høgskolens kompetanseprofil, er kompetansenivå på de faglige ansattrepresentantene som foreslått. Det bør også opprettes varamedlemmer for de faglige ansattrepresentantene. Ansattrepresentantene bør videre oppnevnes fra begge tidligere høgskoler samt representere begge kjønn. Representantene i tilsettingsutvalgene bør ikke være medlem av høgskolens styre av hensyn til den avgjørelsesmyndighet som er tillagt styret, og for å unngå at vedkommende har for mange roller og funksjoner ved institusjonen. Styrets beslutning om utvelgelse av medlemmer til utvalgene vil bli foretatt på bakgrunn av en samlet vurdering etter innspill fra tjenestemannsorganisasjonene og avdelingsledelsen i fellesskap. Det foreslås at utvalgene har to studentrepresentanter som oppnevnes av rektor etter forslag fra Studentorganisasjonen/HiT og Studentparlamentet/HBV. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år om gangen fra 1. august det aktuelle år. Tilsettingsutvalgene skal behandle og fatte vedtak i tilsettings- og opprykksaker, oppsigelses- og disiplinærsaker, samt permisjonssøknader av lengre varighet som ikke er knyttet til rettigheter i.h.t. gjeldende lov- og avtaleverk ved HSN. Petter Aasen Rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. UH-loven (ikke vedlagt) 2. Tjenestemannsloven (ikke vedlagt) 3. Midlertidig personalreglement for Høgskolen i Sørøst-Norge versjon (ikke vedlagt) 5 av 5

172 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Fellesstyret godkjenner forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge gjeldende fra 1. januar Rektor får fullmakt til å foreta mindre justeringer i forskriften ved behov. Saksopplysning I forbindelse med etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge skal det utarbeides lokale forskrifter gjeldende for den nye institusjonen. Arbeidet med nye forskrifter er organisert under prosjektet Sikker drift. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) har sammen utarbeidet forskrift om opptak, studier og eksamen ved HSN som nå legges frem for fellesstyret. Forslaget til forskrift er utarbeidet av regelverksgruppen i Sikker drift studie. Det har vært utstrakt møtevirksomhet, hyppig kontakt på telefon og e-post og samarbeid med øvrige Sikker drift-grupper, aktuelt fagmiljø, samt fakultetene ved begge høyskolene. Om regelverket Gruppen har tatt utgangspunkt i alminnelig norsk regelteknikk og har vært bundet av norsk rett for øvrig. Det viktigste hensynet i denne sammenheng er legalitetsprinsippet, det vil si at et inngrep overfor studentene må ha hjemmel i lov. 1 av 7 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

173 Dette betyr at høyskolen må forskriftsfeste tydelig hvor den pålegger studenter og søkere en plikt, og hvor høyskolen avskjærer en rettighet. Bestemmelsene i forskriften må vise tilbake til hjemmel i universitets- og høyskoleloven, forvaltningsloven eller annen lov som gir høyskolen rett til å gi eget regelverk. Bestemmelser som pålegger plikter eller avskjærer rettigheter, kan dermed ikke legges til utfyllende bestemmelser, retningslinjer, rutiner eller andre lignende dokumenter. Regelteknisk er forskriften nummerert etter kapittel i stedet for løpende nummerering. Videre forholder den seg til de alminnelige regler om ikke å gjenta bestemmelser som finnes i annet og/eller høyere rangert regelverk. Delegasjonsbestemmelsen er samlet i én bestemmelse, som gir rektor fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser. Arbeid og prosess med ny forskrift HSNs nye forskrift er basert på eksisterende forskrifter, nylig utarbeidede forskrifter ved andre institusjoner, forskriftene ved de store universitetene, samt alminnelig regelteknikk. Arbeidet har pågått i perioden september 2015 til desember 2015 med en treukers høring ved HiT og HBV i november. I forskriftens høringsnotat ble det formulert fire konkrete spørsmål, som regelverksgruppen ønsket synspunkter på. For øvrig stod høringsinstansene fritt til å trekke frem også andre momenter. Følgende instanser fikk forskriften tilsendt og ble invitert til å avgi høringsuttalelse: Fakultetene ved HiT og HBV Studentparlamentene ved HiT og HBV Sikker drift/studieadministrative arbeidsgrupper Studieavdeling HBV og utdanningsseksjon HiT Følgende instanser svarte innen fristen 25. november: Høringssvar fra HiT Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Fakultet for helse- og sosialfag (HS) Fakultet for teknologiske fag (TF) Utdanningsseksjonen (UTD) Høringssvar fra HBV Fakultet for helsevitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon Institutt for mikro- og nanosytstemteknologi 2 av 7

174 Seksjon for studieadministrative tjenester - Campus Ringerike Seksjon for studieadministrative tjenester - Campus Drammen Seksjon for opptak Seksjon for eksamen Høringssvar fra SD-grupper Sikker drift-gruppe - internasjonalisering Det kunne i forbindelsen med høringen vært ønskelig med også eksterne høringsinstanser, men dette fikk ikke prioritet. Høringen har gitt flere nyttige og konstruktive tilbakemeldinger. Alle innspill er behandlet og nøye vurdert, og regelverksgruppen har forsøkt å ta hensyn til så mange av innspillene som mulig, særlig der flere av høringsuttalelsene er samstemte. Der hvor regelverksgruppen har valgt å se bort fra et forslag om endring, har gruppen i samtlige tilfeller gjort dette i enighet, og av praktiske og/eller juridiske årsaker som bakgrunn for dette. Forslag som medfører endringer av prinsipiell karakter, er blitt avklart med ledelsen for Sikker drift-studie, som består av viserektor utdanning ved HiT og studiedirektør ved HBV. De har også foretatt en endelig gjennomgang av foreliggende forskrift. Forskriftens oppbygging og begreper Regelverksgruppen legger frem forslag til en samlet forskrift for opptak, studier, eksamen og øvrige regler. Gruppen mener at dette forenkler arbeidet for institusjonens medarbeidere, både faglige og administrative, samtidig som det gjør det enklere for studentene å skaffe seg oversikt over høyskolens regelverk. Oppbygning Forskriften er delt opp i 13 kapitler, som er satt opp i en slik rekkefølge at de skal følge et typisk studieløp. Kapitelene er: 1. Generelle bestemmelser 2. Opptak 3. Grader 4. Studier og studierett 5. Internasjonalisering og delstudier i utlandet 6. Arbeidsomfang, emner og arbeidskrav 7. Praksisopplæring 8. Vurderingsformer og karaktersystem 9. Eksamen 10. Sensorordninger og sensur 11. Vitnemål, diploma supplement og karakterutskrift 12. Annullering, utestengelse, tap av studierett og bortvisning 13. Klage 3 av 7

175 14. Øvrige bestemmelser Inndelingen følger det mønsteret som er vanlig ved andre universiteter og høyskoler, og er i tråd med høyskolens studieadministrative områder. Det er videre tenkt at de utfyllende bestemmelsene til forskriften skal følge samme oppsett, slik at hver bestemmelse der peker direkte på den bestemmelse i forskriften som utfylles. Dette vil gi forutsigbarhet, oversikt og trygg saksbehandling. Det er regelverksgruppens intensjon at dette vil gjøre forskriften og dens utfyllende bestemmelser til et oversiktlig verktøy både for høyskolens ansatte og studenter. Alle bestemmelser om klager er lagt samlet til slutt i stedet for å knytte klagebestemmelser til det enkelte avsnitt gjennom hele forskriften. Begreper Etter høringen har regelverksgruppen tatt inn i forskriften et kapittel med definisjoner av begrepene som blir brukt i teksten. Selv om mange av begrepene allerede er definert i lov eller forskrift gitt av høyere myndighet, som for eksempel universitetsog høyskoleloven, NOKUTS tilsynsforskrift og den nasjonale forskrift om opptak til høyere utdanning, blir det vurdert som hensiktsmessig med en oversikt over sentrale begreper. Gruppen viderefører i forslaget til forskrift vanlige og tradisjonelle utrykk som brukes i universitets- og høyskolesektoren, slik som eksamen, karakter, student og sensor. Gruppen begrunner dette med at begrepene er dekkende, og gjennom vanlig språkforståelse selvforklarende. Regelverksgruppen foreslår å innføre/beholde begrepene studieplan og emneplan, men at begrepet fagplan utgår. Hensikten med dette er å hindre feil bruk av begreper. En undersøkelse i sektoren viser at begrepene studieplan og emneplan benyttes av mange andre utdanningsinstitusjoner. Begrepene skal være selvforklarende. Gjennom hele forskriften brukes høyskole eventuelt fakultet for å angi på hvilket nivå ved institusjonen ansvar og myndighet ligger. Endelig vedtaksmyndighet vil fremgå av videredelegasjon fra rektor. De enkelte kapitler Kapittel 1. Generelle bestemmelser Dette kapitlet omfatter definisjonsbestemmelser, virkeområde og ikrafttredelse, og klargjør at forskriften viker ved motstrid med lov eller rammeplan. 4 av 7

176 Kapitlet inneholder også en bestemmelse om forholdet til annen lovgivning. Hensikten med bestemmelsen er å vise at forskriften må ses i sammenheng med annet regelverk høyskolen som forvaltningsorgan er forpliktet til å følge. Kapittel 2. Opptak Hele kapitlet er videreført fra HBVs forskrift etter en grundig gjennomgang av opptaksgruppen i Sikker drift-studie. Det samme gjelder for de tilhørende regler i utfyllende bestemmelser. Kapittel 3. Grader Kapitlet er videreført i sin helhet uten særlige endringer verken for HiT eller HBV. Kapittel 4. Studier og studierett Kapitlet er videreført med nye punkter om 4-3. Semesterregistrering og 4-4. Semesteravgift i tillegg til nåværende 4-5. Utdanningsplan. Det er utformet en egen bestemmelse om krav til studieprogresjon i 4-6. Kapittel 5. Internasjonalisering og delstudier i utlandet Kapitlet er videreført i sin helhet fra HiTs forskrift. Tilsvarende kapittel var ikke med i HBVs tidligere forskrift. Kapittel 6. Arbeidsomfang, emner og arbeidskrav Kapitlet er videreført fra HiTs forskrift og utgjør ingen endringer av betydning for noen av høyskolene. Kapittel 7. Praksisopplæring Selve kapitlet er nytt, men bestemmelsene er videreført fra de to høyskolenes tidligere bestemmelser. Antall praksisforsøk er begrenset til to forsøk. Kapittel 8. Vurderingsformer og karaktersystem Kapitlet er nytt og inneholder mer overordnede prinsipper knyttet til vurdering. Detaljert oversikt over vurderingsformer vil bli å finne i utfyllende bestemmelser for å øke fleksibiliteten. Kapittel 9. Eksamen 9-2. Eksamensavgift og 9-5. Tidspunkt for eksamen, Digital eksamen er videreført fra HiTs forskrift Språk og målform og Eksamenssted er videreført fra HBVs forskrift. For begge institusjoner er et nytt ledd lagt til i 9-1, der minstegrense for eksamens omfang er definert Antall forsøk til eksamen er begrenset til tre forsøk, med mulighet for å innvilge et fjerde forsøk etter søknad i særlige tilfeller. Adgangen til å levere masteroppgave 5 av 7

177 er også begrenset ved at den kun kan leveres en andre gang dersom masteroppgaven er vurdert til «ikke bestått/f». Begrepet «kontinuasjonseksamen» er gjeninnført i 9-9. Kapittel 10. Sensorordninger og sensur Kapitlet er i sin helhet hentet fra de gamle forskriftene og utgjør en kombinasjon av dem. Kapittel 11. Vitnemål, diploma supplement og karakterutskrift Kapitlet er videreført i sin helhet fra forskriftene til de to høyskolene. Kapittel 12. Annullering, utestengelse og tap av studierett Kapitlet er videreført fra de to forskriftene. I 12-1 er medvirkning til fusk inkludert i henhold til endring i universitets- og høyskoleloven om bortvisning er videreført fra HBVs forskrift. Bestemmelse om søknad om nytt opptak etter tap av studierett er tatt ut da det ikke er hjemmel for dette (HBV). Det vil si at karantenetid for en student som har mistet studieretten, utgår. Kapittel 13. Klage Kapittelet er videreført i sin helhet fra de to forskriftene. Kapittel 14. Øvrige bestemmelser Bestemmelsen i 14-1 slår fast at der studentens studieløp er omfattet av både ny og gammel forskrift, skal avgjørelser fattes til studentens gunst der det foreligger motstrid. Øvrig forskrifts- og avtaleverk I tillegg til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge er det utarbeidet egen forskrift for graden doctor philosophiae (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. I tillegg vil det utarbeides veiledningsavtaler for masterstudenter og ph.d.-kandidater. Både HBV og HiT har forskrifter som regulerer tilsvarende forhold som forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. De to forskriftene er fortsatt gjeldende regelverk for sine respektive utdanninger inntil de blir erstattet av ny forskrift 1. januar Det anbefales at forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge gjennomgås årlig og om nødvendig justeres. Videre behandling Ved innføring av forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst- Norge kreves omfattende opplæring for å sikre likebehandling av studenter ved alle 6 av 7

178 campus. Rektor vil ha ansvar for implementering av ny forskrift for HSN gjeldende fra 1. januar Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter 1. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (vedlagt) 2. Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (ikke vedlagt) 7 av 7

179 FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde 1-2. Forholdet til annen lovgivning 1-3. Utfyllende bestemmelser 1-4. Definisjoner Kapittel 2. Opptak 2-1. Opptakskrav 2-2. Søknad om lokalt opptak 2-3. Rangering av søkere 2-4. Realkompetanse 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning 2-6. Betinget opptak 2-7. Reservert studieplass 2-8. Politiattest Kapittel 3. Grader 3-1. Grader og yrkesutdanninger 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning Kapittel 4. Studier og studierett 4-1. Studierett 4-2. Enkeltemnestudent og privatist 4-3. Semesterregistrering 4-4. Semesteravgift 4-5. Utdanningsplan 4-6. Krav til studieprogresjon 4-7. Permisjon fra studier Kapittel 5. Internasjonalisering og delstudier i utlandet 5-1. Studier i utlandet og internasjonale studenter 5-2. Forhåndsgodkjenning 1

180 5-3. Kriterier for delstudier i utlandet Kapittel 6. Arbeidsomfang, emner og arbeidskrav 6-1. Arbeidsomfang 6-2. Emnestørrelse 6-3. Arbeidskrav 6-4. Godskriving (innpassing) 6-5. Overlapping i emneinnhold Kapittel 7. Praksisopplæring 7-1. Praksisopplæring 7-2. Utsatt praksisopplæring 7-3. Gjentak av praksisrapport Kapittel 8. Vurderingsformer og karaktersystem 8-1. Vurderingsformer 8-2. Karaktersystem Kapittel 9. Eksamen 9-1. Vilkår for å avlegge eksamen 9-2. Eksamensavgift 9-3. Oppmelding til vurdering 9-4. Avmelding fra vurdering 9-5. Tidspunkt for eksamen 9-6. Antall eksamensforsøk 9-7. Ordinær eksamen 9-8. Utsatt eksamen 9-9. Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Språk og målform Hjelpemidler Tilrettelegging ved eksamen Eksamenssted Digital eksamen Kapittel 10. Sensorordninger og sensur Oppnevning av sensorer Sensorordninger Sensur Begrunnelse for karakterfastsettelse Kapittel 11. Vitnemål, diploma supplement og karakterutskrift Vitnemål og karakterutskrift Diploma supplement 2

181 Kapittel 12. Annullering, utestengelse, tap av studierett og bortvisning Fusk Skikkethet Tap av studierett Bortvisning Kapittel 13. Klage Klage på opptak Klage på karakter Klage på formelle feil ved eksamen Kapittel 14. Øvrige bestemmelser Overgangsbestemmelser Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder fra 1. januar 2016 for opptak, studier og eksamener ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsutdanning omtales i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge Forholdet til annen lovgivning (1) Strider forskriften mot lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser. (2) Universiteter og høyskoler regnes som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, og følger saksbehandlingsreglene i blant annet forvaltningsloven og offentleglova, herunder der hvor det fattes enkeltvedtak, jf. lov om universiteter og høyskoler Utfyllende bestemmelser Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser til forskriften. Formålet er å klargjøre og presisere innholdet i de ulike bestemmelsene Definisjoner Arbeidskrav: Obligatorisk krav som i henhold til emneplanen må være godkjent for at studenten kan skal få vurdering i emnet. Emne: Minste studiepoenggivende enhet som inngår i et studieprogram eller emnegruppe. 3

182 Enkeltemnestudent: Student som ikke er tatt opp ved et studieprogram, men som er gitt studierett til ett eller flere emner. Læringsutbytte: Beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse studenten har tilegnet seg etter fullført emne eller studieprogram. Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. Privatist: Person som avlegger eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler 3-10, uten å være tatt opp som student ved et studieprogram eller et enkeltemne. Sensurvedtak: Bedømmelse av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av et studieprogram, avtalt mellom høyskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høyskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høyskolen og medstudenter. Vurdering: Bedømmelse av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i et emne som omfatter alle vurderingsformer som gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet. Kapittel 2. Opptak 2-1. Opptakskrav (1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til studieplan. (2) For betalings- og oppdragsstudier gjelder minstekrav for opptak i henhold til emneplan eller i avtale om oppdrag Søknad om lokalt opptak (1) Søknadsfrister til lokalt opptak fastsettes av høyskolen. (2) Søknad, samt all nødvendig dokumentasjon, sendes i høyskolens elektroniske søknadssystem Rangering av søkere Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, vil søkere rangeres innbyrdes etter rangeringsregler gitt i utfyllende bestemmelser Realkompetanse (1) For opptak til videreutdanninger og masterutdanninger på grunnlag av 4

183 realkompetanse, kreves nødvendige, faglige forutsetninger som minstekrav for opptak. (2) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det aktuelle studieåret, og til den utdanningen søker er innvilget opptak til Minstekrav for opptak til masterutdanning For opptak til masterutdanning må søker har karaktersnitt C eller bedre Betinget opptak For opptak til bachelor- og masterutdanninger, videreutdanninger, og praktiskpedagogisk utdanning, kan det innvilges betinget opptak, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning Reservert studieplass (1) Innvilget studieplass kan søkes reservert i ett år, eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt påfølgende år. (2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges når det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller lignende. (3) Søkere som er innvilget betinget opptak etter 2-6, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak Politiattest Ved studier som krever politiattest, må slik attest leveres til de frister som settes ved opptak og eventuelt i studietiden, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-9 og forskrift om opptak til høyere utdanning 6-1 til 6-9. Kapittel 3. Grader 3-1. Grader og yrkesutdanninger (1) Høgskolen i Sørøst-Norge kan tildele følgende grader og yrkesutdanninger: Grader: a. bachelor b. master c. philosophiae doctor (ph.d.) Yrkesutdanninger: a. grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn b. faglærerutdanning 5

184 c. praktisk-pedagogisk utdanning (2) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoeng omfang før 1. januar 2003, vil ikke få tildelt vitnemål for bachelorgrad Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning (1) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a. rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning av minst 180 studiepoengs omfang b. treårig studieprogram med omfang på 180 studiepoeng med fordypning i emner med omfang av minimum 80 studiepoeng som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Sørøst-Norge gir bachelorgrad c. yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng d. selvkomponert studieløp med fordypning i emner eller emnegrupper av minst 80 studiepoengs omfang innenfor et fagområde som tilbys av Høgskolen i Sørøst-Norge, kombinert med emner eller emnegrupper av minst 30 studiepoengs omfang, innen et annet fagområde. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner e. fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan (2) I grunnlaget for graden skal det normalt inngå en bacheloroppgave. Alle studenter har krav på veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven. Omfang av obligatorisk veiledning fremgår av emneplanen. (3) For rammeplanstyrt bachelorgrad stilles det ingen andre krav enn det som følger av rammeplanen Krav til mastergradens omfang og sammensetning (1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad. (2) Det fremgår av studieplanen hvor stort omfang av studiepoengene som må være fullført før studenten kan starte med masteroppgaven. (3) Alle studenter har krav på veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Omfang av obligatorisk veiledning fremgår av emneplanen, og skal reguleres i veiledningsavtale for mastergradsstudenter. 6

185 Kapittel 4. Studier og studierett 4-1. Studierett (1) Studierett etableres når søker aksepterer tilbud om studieplass. (2) For gradsstudier kan det innvilges inntil to år forlenget studierett etter utløp av normert studietid. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging eller innvilgede permisjoner. (3) For årsstudier kan det innvilges inntil ett år forlenget studierett. Det innvilges ikke forlenget studierett for studier av kortere varighet. (4) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. (5) Studieretten opphører når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studierett, jf Enkeltemnestudent og privatist (1) En person som oppfyller opptakskravene, men som ikke er innvilget opptak til et studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak til enkeltemner. (2) Minstekrav om opptak til enkeltemner vil normalt følge studieprogrammet som emnet tilhører, jf. 2-1 og 2-5. Studierett på ett eller flere enkeltemner gir ikke rett til fullført grad, dette krever opptak til studieprogrammet som emnet tilhører. (3) Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgang til å delta i offentlige forelesninger, og til å avlegge eksamen. (4) Privatister har ikke adgang til å avlegge eksamen i emner som har arbeidskrav eller i emner hvor eksamensforsøkene er brukt opp. (5) Studenter som er utestengt fra høyskolen i henhold til lov om universiteter og høyskoler 4-7 og 4-8 har ikke adgang til å avlegge eksamen som privatist i utestengelsesperioden Semesterregistrering Studenten skal bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og vurderingsmelding i StudentWeb for det aktuelle semesterets emner. 7

186 4-4. Semesteravgift (1) Studenter og privatister skal betale semesteravgift innen fastsatt frist hvert semester, jf. lov om studentsamskipnader 10. (2) Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett, og skal betale semesteravgift etter fastsatte satser Utdanningsplan (1) Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er utformet i henhold til studieplanen, og er satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid. Høyskolen kan bestemme at også studenter ved studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha utdanningsplan. (2) Utdanningsplanen skal bekreftes av studenten hvert semester for å være gyldig. Ved bekreftelse av utdanningsplanen, blir studenten automatisk meldt opp til undervisning og vurdering i obligatoriske emner. Studenten må selv melde seg til undervisning og vurdering i valgemner som studenten har studierett til. (3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom fakultetet og studenten Krav til studieprogresjon (1) Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. For å beholde studieretten, må studenten normalt ha en studieprogresjon som tilsvarer minst 50 prosent av normert progresjon per studieår. (2) Studenten kan søke om endret utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker kan være funksjonsnedsettelse, særlig tyngende omsorgsoppgaver, graviditet, sykdom, skade, førstegangstjeneste eller annen særlig grunn som er til hinder for deltakelse Permisjon fra studier (1) Studenten må sende skriftlig begrunnet søknad til fakultetet om permisjon fra studiet. Dokumentert søknad skal sendes på høyskolens skjema. (2) Studenten har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-5. (3) Permisjon innvilges ved pliktig militærtjeneste, samt ved sykdom og andre tungtveiende grunner. (4) Permisjon innvilges normalt for inntil to semestre. I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon for mer enn to semestre. 8

187 (5) Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak, med unntak av lovregulert foreldrepermisjon, pliktig militærtjeneste eller andre tungtveiende grunner. (6) Studenter som er innvilget permisjon, har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta studiene så snart som mulig og på tilsvarende nivå som før permisjonen hvis dette er praktisk gjennomførbart i henhold til studieplanen. (7) Permisjon av andre grunner enn foreldrepermisjon, pliktig militærtjeneste eller andre tungtveiende grunner, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen. Kapittel 5. Internasjonalisering og delstudier i utlandet 5-1. Studier i utlandet og internasjonale studenter Studenten skal ha mulighet til å gjennomføre tre til tolv måneder av utdanningen i utlandet ved høyskolens partnerinstitusjoner som del av sin bachelor- eller mastergrad. Internasjonale studenter som er nominert av høyskolens partnerinstitusjoner, skal på samme måte tilbys delstudier ved høyskolen Forhåndsgodkjenning (1) Før utreise skal studenten få vurdert om delstudiene kan godskrives i utdanningsplanen. Endelig godskriving gis når delstudiene er fullført, og de forhåndsgodkjente emnene eller praksisopplæring er bestått. (2) Forhåndsgodkjenning av delstudier i utlandet gjelder bare for studier som gjennomføres i samarbeid med høyskolens partnerinstitusjoner. (3) Ved studieopphold i utlandet må studenten straks gjøre høyskolen oppmerksom på endringer i studieopplegget og eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning Kriterier for delstudier i utlandet Studenten må oppfylle følgende minimumskrav: a. ha minst ett års utdanning tilsvarende 60 studiepoeng ved Høgskolen i Sørøst-Norge eller annen utdanningsinstitusjon b. bør ha fulgt normert studieprogresjon c. må oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen d. oppfylle øvrige krav fastsatt i studie- og emneplanen Kapittel 6. Arbeidsomfang, emner og arbeidskrav 6-1. Arbeidsomfang Et studieår er normert til 60 studiepoeng, og tilsvarer omkring 1600 arbeidstimer. Arbeidsomfanget i det enkelte emne er normert til 27 timer arbeidstid per studiepoeng. 9

188 6-2. Emnestørrelse Emner skal normalt ha et omfang av minimum syv og et halvt studiepoeng og maksimum 30 studiepoeng, dersom ikke annet følger av nasjonal rammeplan, øvrige nasjonale føringer eller samarbeid med andre institusjoner. Masteroppgaver kan ha et omfang på 30 til 60 studiepoeng Arbeidskrav (1) Det kan stilles krav i studie- og emneplanen om at arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og/eller fortsette studiet. Krav til tilstedeværelse skal oppgis i emneplanen. (2) Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent, og kan ikke påklages Godskriving (innpassing) (1) Søknad om godskriving av beståtte emner, eksamener eller dokumentert realkompetanse vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-5. (2) Søknad om godskriving av beståtte emner vurderes av fakultetet i samarbeid med aktuelt fagmiljø som har ansvaret for emnet. (3) Godskriving av eksamener og emner som inngår i graden skal fremgå av vitnemålet. (4) Bachelor- eller masteroppgave som tidligere har inngått i en grad, kan ikke inngå i en ny grad Overlapping i emneinnhold (1) For emner med innhold som helt eller delvis overlapper hverandre, og som skal inngå i en grad, skal antall studiepoeng reduseres. Fakultetet avgjør omfanget av reduksjonen. (2) Det gis reduksjon i det emnet som har dårligst karakter. Kapittel 7. Praksisopplæring 7-1. Praksisopplæring (1) Ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og høyskolens faglærer vurderer studentens praksisperiode til «bestått»/«ikke bestått». Høyskolens faglærer skal uttale seg om studentens forutsetninger for å bestå/ikke bestå praksisperioden. Studenten har krav på veiledning i hele praksisperioden. 10

189 (2) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. (3) Praksisperioden kan vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav og tilstedeværelse. (4) En student som får vurdert samme praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, vil miste studieretten, jf Utsatt praksisopplæring (1) For studenter som har gyldig fravær fra praksisopplæring, kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksisopplæring. (2) Utsatt praksisopplæring kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass, og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon. (3) Fakultetet avgjør om studenter med gyldig fravær fra praksisopplæring må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksisopplæring kan gjennomføres Gjentak av praksisrapport Studenten har adgang til å levere ny eller omarbeidet, praksisrapport én gang dersom rapporten er vurdert til «ikke bestått». Kapittel 8. Vurderingsformer og karaktersystem 8-1. Vurderingsformer (1) Vurderingsformen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i henhold til emnets læringsutbytte. (2) Følgende overordnede vurderingsformer kan benyttes: a. skriftlig eksamen med tilsyn b. skriftlig eksamen uten tilsyn c. muntlig eksamen d. praktisk eksamen (3) Presiseringer av gjeldende vurderingsformer er gitt i utfyllende bestemmelser. 11

190 (4) Emnets vurderingsform, vekting dersom emnet består av flere delvurderinger, samt varighet på skriftlig eksamen, skal fremgå av emneplanen. (5) Emner med omfang på ti studiepoeng eller mindre skal ikke ha delvurderinger, hvis ikke annet følger av nasjonale rammeplaner eller eksternt samarbeid. (6) Det skal fremgå av emneplanen dersom delvurderinger kreves bestått i en bestemt rekkefølge. (7) Skriftlig eksamen med tilsyn skal ikke overstige seks timer. Varighet for skriftlig eksamen uten tilsyn skal fremgå av emneplanen. (8) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal normalt leveres med kandidatnummer. (9) Vurderingsformen gruppevurdering, med unntak av bachelor- og masteroppgaven, skal ikke utgjøre mer enn 50 prosent av vurderingsgrunnlaget i et studieprogram. (10) Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 tredje ledd. (11) Høyskolen kan etter avtale med studenten benytte eksamensbesvarelsen til undervisnings- og forskningsformål. Eksamensbesvarelsene kan ikke publiseres eller anvendes til andre formål uten at det foreligger avtale mellom høyskolen og studenten Karaktersystem (1) Ved vurdering av eksamen, skal det normalt benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. (2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. 12

191 B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (3) Bokstavkarakterer skal brukes i et omfang som omfatter minst tre fjerdedeler av antall studiepoeng for studieprogrammet som helhet. (4) Vekting av delkarakterer ved beregning av sluttkarakter skal fremgå av emneplanen. Vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren fastsettes som bokstavkarakter. (5) Etter justerende muntlig eksamen for bachelor- og masteroppgaver kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter. (6) Delvurderinger som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting, skal ha samme vurderingsuttrykk, og hver delvurdering skal bestå av én vurderingsform. Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, skal disse ha samme vurderingsuttrykk. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå av emneplanen. (7) Delvurderinger som inngår i samlet karakter, utløser normalt studiepoeng først når samtlige delvurderinger i emnet er bestått. (8) Vurderingsuttrykket «bestått»/«ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen karakterfastsetting er uhensiktsmessig. I den teoretiske delen av studieprogrammet, 13

192 kan «bestått»/«ikke bestått» benyttes i et omfang på inntil en fjerdedel av studiepoengene. Vurderingsuttrykk skal fremgå av emneplanen. Kapittel 9. Eksamen 9-1. Vilkår for å avlegge eksamen (1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av emneplanen, og kan være krav om avlagte eksamener og godkjente arbeidskrav, som må være gjennomført, godkjent og/eller bestått. (2) Studenter som ikke har betalt semesteravgift innen fristen, har ikke rett til å avlegge eksamen Eksamensavgift (1) Studenter og privatister som avlegger eksamen ved et betalingsstudium, eller er innvilget rett til å avlegge eksamen, må betale eksamensavgift. (2) For studenter som er innvilget rett til å avlegge eksamen i emner tilhørende et annet studieprogram enn studenten har studierett til, skal det ikke kreves eksamensavgift. Studenten er i slike tilfeller å anse som enkeltemnestudent Oppmelding til vurdering (1) Studenter som har godkjent utdanningsplan innen fastsatt frist, blir automatisk meldt opp til vurdering. Privatister og enkeltemnestudenter blir oppmeldt til eksamen når søknad er godkjent. (2) Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere i StudentWeb at vurderingsmeldingen er korrekt, senest innen oppmeldingsfristen Avmelding fra vurdering (1) Studenten kan melde seg av eksamen i et emne innen kunngjort avmeldingsfrist, eller senest to uker før eksamensdato. Avmelding foretas i StudentWeb. (2) For bachelor- og masteroppgaver er avmeldingsfristen fire uker. Studenten må informere fakultetet skriftlig om avmeldingen Tidspunkt for eksamen (1) Eksamensdato kunngjøres i StudentWeb. (2) Oversikt over eksamensdatoer skal normalt foreligge ved semesterstart, og senest 1. oktober og 1. mars. (3) Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, med den til enhver tid gjeldende emneplan. 14

193 9-6. Antall eksamensforsøk (1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger. (2) Antall forsøk gjelder tilsvarende for arbeidskrav som er et vilkår for å avlegge eksamen, dersom ikke annet fremgår av emneplanen. (3) Etter skriftlig begrunnet og dokumentert søknad, kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk. De forhold som legges til grunn må ha vært tilstede ved, eller umiddelbart før eksamenstidspunktet, og studenten må ha hatt rimelig grunn for ikke å ha benyttet seg av muligheten for avmelding eller legeattest for gyldig fravær. (4) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter. (5) Med tellende eksamensforsøk menes at studenten: a. har bestått eksamen b. trekker seg etter avmeldingsfristens utløp c. ikke møter til eksamen d. ikke leverer skriftlig eksamen uten tilsyn innen oppgitt frist e. får karakteren F/«ikke bestått» f. får sin eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk (6) Bacheloroppgave og andre større prosjektarbeider kan gjentas bare én gang i ny eller omarbeidet form. (7) Studenten kan levere ny eller omarbeidet masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til F/«ikke bestått». Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave i samme studieprogram når masteroppgaven er vurdert med karakteren A til E/«bestått» Ordinær eksamen (1) Ordinær eksamen gjennomføres i det semesteret som er angitt i studie- og emneplanen. (2) Ved innlevering av eksamen uten tilsyn kan høyskolen innvilge inntil 48 timer utsettelse, hvis studenten umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumentere at forsinkelsen skyldes egen akutt 15

194 sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie, eller andre forhold som er utenfor studentens kontroll Utsatt eksamen (1) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, har normalt rett til å avlegge eksamen i påfølgende semester. (2) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller ikke gjennomfører annen vurdering innen fastsatt frist, må senest innen én uke etter eksamensdato eller fastsatt frist levere skriftlig dokumentasjon for gyldig fravær til høyskolen. Dokumentasjonen må angi eksamensdato, og skal som hovedregel være datert senest på eksamensdagen eller dato for innleveringsfrist. (3) Gyldig fravær er egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær». (4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, velger om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen sensureres. Når besvarelsen trekkes, må legeerklæring som angir fraværsgrunn leveres eksamenskontoret innen én uke etter eksamensdato for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen skal normalt være utstedt på eksamensdagen. (5) Utsatt eksamen gjennomføres normalt med samme emneplan som ved siste ordinære eksamen Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) (1) For studenter som ikke besto ordinær eksamen, arrangeres normalt ny eksamen i påfølgende semester dersom minst fem av disse studentene krever dette. Ved studieprogrammer med progresjonsbestemmelser kan studenten avlegge ny eksamen innenfor samme eksamensperiode, eller så tidlig som mulig i påfølgende semester. (2) Ved ny eksamen i påfølgende semester gjelder samme emneplan som ved siste ordinære eksamen. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere hvilken emneplan som gjelder. Det innebærer at vurderingsform og vurderingsuttrykk kan være endret. Det kan i emneplanen være særskilte krav for å avlegge ny eksamen. (3) Når et emne tas ut av undervisningstilbudet, plikter høyskolen å arrangere ny eksamen i påfølgende semester. Hvis det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne som har utgått, arrangeres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester. 16

195 9-10. Språk og målform (1) Eksamensoppgaven skal utformes og besvares på undervisningsspråket som fremgår av emneplanen. Dette gjelder for alle vurderingsformer. (2) Eksamensoppgaver utformes på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene. (3) Studenten kan søke om å få besvare eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. Søknad fremsettes på høyskolens skjema for tilrettelegging før fastsatt frist, jf Hjelpemidler (1) Tillatte hjelpemidler skal opplyses om ved emnestart, i tilknytning til den enkelte eksamen, samt tydelig fremgå av emneplanen og eksamensoppgavens forside. (2) Studenten har selv ansvar for å medbringe tillatte hjelpemidler til eksamen, samt gjøre seg kjent med hvordan disse virker. (3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll. (4) Ved eksamen er det ikke tillatt å bruke elektronisk utstyr, eller kommunisere i eksamenslokalet eller med omverdenen, med mindre annet fremgår av emneplanen. (5) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføringen av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf Tilrettelegging ved eksamen (1) Studenten kan søke om tilrettelegging ved eksamen innen fastsatt frist. Høyskolens skjema skal benyttes. Unntak fra fristen gjøres kun der det kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp. (2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, som for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal normalt søkes for hvert semester, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må inneholde en beskrivelse av funksjonsnedsettelsen og behovet for tilrettelegging. (3) Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles for vurdering av oppnådd læringsutbytte. (4) Øvrige regler om tilrettelegging er gitt i utfyllende bestemmelser Eksamenssted (1) Eksamenssted er normalt høyskolens lokaler ved det studiestedet studenten tilhører. 17

196 (2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge eksamen i høyskolens emner, må normalt gjøre dette mens de oppholder seg i Norge. (3) Studenten kan i særlige tilfeller etter søknad innvilges dispensasjon for å avlegge eksamen ved annet eksamenssted. Søknad, med det eksterne eksamensstedets kontaktinformasjon, må være mottatt av eksamenskontoret innen frist for å søke om tilrettelegging. (4) Studenten ilegges en avgift som dekker merkostnadene, og må selv dekke eventuelle kostnader som det eksterne eksamensstedet krever. Studenten må selv avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen. (5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte høyskolen som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved høyskolen. Hvis dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales et gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt Digital eksamen (1) Høyskolen kan avholde eksamen ved bruk av digitalt eksamensutstyr. (2) Ved digital eksamensavvikling av skriftlig eksamen med tilsyn, kan studenten pålegges å medbringe eget utstyr, som for eksempel pc. (3) Dersom studenten ikke har klargjort utstyret for digital eksamen innen fastsatt frist, kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen. Kapittel 10. Sensorordninger og sensur Oppnevning av sensorer (1) Fakultetet oppnevner og godkjenner sensorer. (2) Sensor ved ordinær eksamen sensurerer normalt også ny eksamen. (3) Ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a. være ansatt på høyskolelektor- eller amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon b. ha dokumentert, vitenskapelig kompetanse innen aktuelt fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon 18

197 c. i særlig tilfelle være kvalifisert innen emnet gjennom relevant yrkespraksis (4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høyskolen, eller ha ansvar for undervisning i emnet ved høyskolen i samme studieår som vurdering finner sted Sensorordninger (1) Det skal være ekstern sensur av vurderingen eller vurderingsordningen, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 første ledd. (2) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller: a. ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver b. ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler 5-2 om klage ved formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler 5-3 om klage over karakterfastsettelse c. ved sensur av fritt emne/spesialpensum d. ved første gangs sensur av nytt emne (3) Det benyttes to interne sensorer ved eksamener som ikke har krav til ekstern sensur. (4) Ved uenighet mellom sensorene, skal sensureringen suppleres med en tredje, ekstern sensor. Den tredje sensors vurdering skal være utslagsgivende. (5) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og når studenten etter loven ikke har klagerett, skal det benyttes to sensorer Sensur (1) Sensurfrist og sensur kunngjøres i StudentWeb. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med kunngjøring av sensurfrist og sensur. (2) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren normalt kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført. (3) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Styret kan bestemme at sensurfristen skal forlenges når det foreligger særskilt grunn. (4) Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor ved uforutsett forfall, eller uenighet ved felles sensurvedtak, løper sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt. 19

198 (5) Sensur for masteroppgaver og tilsvarende større, skriftlige arbeider på 30 studiepoeng eller mer, skal foreligge senest seks uker etter innleveringsfrist Begrunnelse for karakterfastsettelse (1) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler 5-3 og forvaltningsloven 25. Sensor avgjør om begrunnelse skal gis skriftlig eller muntlig. (2) Krav om begrunnelse fremsettes skriftlig innen én uke etter at sensuren er kunngjort for studenten. Høyskolens skjema skal benyttes. (3) Krav om begrunnelse ved muntlig eller praktisk eksamen må fremsettes umiddelbart etter at karakter er gitt. (4) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen. (5) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studenten etter at karakter er fastsatt. (6) Sensors begrunnelse for karakter kan ikke påklages. (7) Frist for å klage på karakterfastsettelsen løper fra begrunnelse for karakter er gjort kjent for studenten. Kapittel 11. Vitnemål, diploma supplement og karakterutskrift Vitnemål og karakterutskrift (1) For oppnådd grad og yrkesutdanning utstedes vitnemål på norsk. For engelskspråklig studieprogram utstedes vitnemål på engelsk. (2) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for graden skal være avlagt ved Høgskolen i Sørøst-Norge. (3) Vitnemål utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene. Studenten kan reservere seg mot å få utstedt vitnemål i inntil to semestre. (4) Studenter som ikke fullfører utdanningen til normert tid, må selv fremsette søknad om utstedelse av vitnemål. (5) Vitnemål for selvkomponert eller yrkesrettet bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf

199 (6) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, eller som del av grad eller yrkesutdanning, må studenten i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning 3. (7) Studenter som har vitnemål for utdanning med et omfang av 180 studiepoeng eller mer, kan ikke få tildelt ny bachelorgrad innenfor samme fagområde. Studenten må opplyse om vitnemål utstedt fra andre utdanningsinstitusjoner. (8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i ett eksemplar. Dersom det blir sannsynliggjort at vitnemålet er tapt, utstedes duplikat mot vederlag. (9) Øvrige studier dokumenteres med karakterutskrift Diploma supplement Diploma supplement er et internasjonalt vitnemålstillegg som gir en utfyllende beskrivelse på engelsk av kvalifikasjonene studenten har oppnådd. Kapittel 12. Annullering, utestengelse, tap av studierett og bortvisning Fusk (1) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, arbeidskrav eller kurs, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å avlegge eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner under lov om universiteter og høyskoler, i inntil ett år. (2) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet: a. bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i emneplanen. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig ved gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk b. samarbeid med andre, utover det som er tillatt i emneplanen c. plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider og eget eller andres arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning d. bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av studenten selv, eller av andre uten tilstrekkelig kildehenvisning e. dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik en annen besvarelse, eller at den åpenbart er utarbeidet av andre f. medvirkning til fusk 21

200 g. å skaffe seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved arbeidskrav eller lignende som er vilkår for å avlegge eksamen, eller på uriktig grunnlag har fått godkjent deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter (3) Når det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres. (4) Bestemmelsene om fusk omfatter både arbeidskrav og eksamen, og vurderes som likestilt. (5) Høyskolen kan gi skriftlig advarsel til studenter som har utvist simpel uaktsomhet ved handlinger som defineres som fusk. Den skriftlige advarselen skal angi hvilke forhold som ligger til grunn for vurderingen. (6) Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen. Dersom høyskolen reiser sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra advokat og dekning av advokatutgifter, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-8 femte ledd Skikkethet (1) I studier som er underlagt skikkethetsvurdering, skal høyskolen vurdere om studenten er skikket for yrket i henhold til studieprogrammet studenten er tatt opp til. En student som ikke anses som skikket for yrket, kan utestenges fra studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. (2) Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd, som fatter endelig vedtak Tap av studierett (1) Studieretten opphører når: a. studenten ved tre eksamensforsøk ikke har bestått samme eksamen i samme obligatoriske emne, og ikke er innvilget dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk b. studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemne, praksisperiode, bacheloroppgave, større prosjektarbeid som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning eller masteroppgave c. studenten ikke har semesterregistrert seg 22

201 d. studenten ikke har betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler innen fastsatt frist e. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt f. studenten ved falsk vitnemål eller annen ugyldig dokumentasjon er innvilget opptak g. studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan, jf. 4-3 h. studenten ikke har produsert studiepoeng i henhold krav om studieprogresjon, jf. 4-6 (2) Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før vedtak om tap av studierett fattes, jf. forvaltningsloven Bortvisning (1) Der hvor en student opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer medstudenters og høyskolens virksomhet, kan studenten gis advarsel i henhold til lov om universiteter og høyskoler 4-8 første ledd. (2) Det kan fremmes sak for høyskolens klagenemnd om bortvisning av en student som ikke respekterer advarselen, og om utestenging og tap av retten til å avlegge eksamen for en student som ikke respekterer slik bortvisning. Kapittel 13. Klage Klage på opptak (1) Begrunnet klage på vedtak om ikke innvilget opptak skal fremsettes skriftlig til den instansen som har gjort vedtak om avslag på opptak. Søker skal gis skriftlig begrunnelse på avslaget, og kan opprettholde klage når skriftlig begrunnelse er mottatt. (2) Begrunnet klage om ikke innvilget opptak skal fremsettes til klagenemnda ved Høgskolen i Sørøst-Norge Klage på karakter (1) Studenten kan klage over karakteren på sine prestasjoner innen tre uker etter at sensurvedtaket er kunngjort eller fra det tidspunkt begrunnelse for karakter er gitt, jf. lov om universiteter og høyskoler 5-2 og 5-3. Klagen skal fremsettes på høyskolens skjema. 23

202 (2) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering, som ikke kan etterprøves eller gjøres om igjen, kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler 5-3 femte ledd. (3) Studenten kan fremsette individuell klage på karakter ved gruppeeksamen. Endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har signert skriftlig klage. (4) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. lov om universiteter og høyskoler 5-3 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor skal være ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 femte ledd. (5) Studentens besvarelse skal forelegges nye sensorer som skal foreta ny sensur. Sensorene skal derfor ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakter, eller studentens eventuelle begrunnelse for klagen. (6) Ny karakter kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Ny sensur kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler 5-3 sjette ledd. (7) Dersom klagen gjelder et emne som inngår i et utstedt vitnemål, må dette leveres tilbake til høyskolen i påvente av ny sensur Klage på formelle feil ved eksamen (1) En student som har avlagt eksamen, kan klage på formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av én eller flere av studentenes prestasjoner. (2) Begrunnet klage på formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at studenten er, eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen. (3) Studenten kan fremsette individuell klage på formelle feil ved eksamen. Endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har signert skriftlig klage. (4) Høyskolen kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn på klagers egen karakter. Dersom klager ikke gis medhold, eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for flere enn klager, skal saken forelegges høyskolens klagenemnd. (5) Finner klagenemnda at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere av studentenes prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klager, eller for alle studenter som har avlagt eksamen. Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny eksamen. 24

203 (6) Karakterfastsetting ved ny sensur etter klage på formelle feil kan påklages etter reglene i lov om universiteter og høyskoler 5-3. Kapittel 14. Øvrige bestemmelser Overgangsbestemmelser Der hvor studentens studieløp er omfattet av både denne forskriften og tidligere forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold eller tidligere forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark, skal avgjørelser fattes til studentens gunst der det foreligger motstrid. 25

204 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge FORSKRIFT OM GRADEN PHILOSOPHIAE DOCTOR (PH.D.) VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge gjeldende fra 1. januar Saksopplysning I forbindelse med etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) skal det utarbeides lokale forskrifter gjeldende for den nye institusjonen. Arbeidet med nye forskrifter er organisert under prosjektet Sikker drift. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) har sammen utarbeidet forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge som nå legges frem for fellesstyret. Forslaget til forskrift er utarbeidet av regelverksgruppen i Sikker drift studie. Det har vært utstrakt møtevirksomhet, hyppig kontakt på telefon og e-post og godt samarbeid med øvrige Sikker drift-grupper, aktuelt fagmiljø, samt fakultetene ved begge høyskolene. Om regelverket I tråd med universitets- og høyskoleloven skal styret vedta en forskrift for doktorgradsutdanningen inkludert regler om tvungen avslutning. Styret fastsetter forskrift for doktorgradsutdanningen, herunder regler om tvungen avslutning. 1 av 4 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

205 HSN vil fra 1. januar 2016 være faglig og administrativt ansvarlig for syv ph.d.- utdanninger, som skal reguleres av en felles forskrift ved institusjonen. Både den tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark hadde en slik forskrift. De to forskriftene er fortsatt gjeldende regelverk for sine respektive ph.d.- utdanninger inntil de blir erstattet av ny forskrift 1. januar Forskriften tar utgangspunkt i Universitets- og høgskolerådets mal datert 18. september 2013 og eksisterende ph.d.-forskrifter ved HiT og HBV. Forskrift for graden doctor philosophiae (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge er en lokal forskrift og vil inngå i HSNs regelverk. Forskriften vil være styrende og sette rammer for både utdanningsdelen og avhandlingsdelen av ph.d.-utdanningen. Den vil også fastsette rammer for organisering av forskerutdanningene. Forskriften må ses i sammenheng med lov om universiteter og høyskoler, forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, samt øvrig regelverk som er styrende for institusjonens virksomhet. Arbeid og prosess med ny forskrift HSNs nye forskrift er basert på eksisterende forskrifter, nylig utarbeidede forskrifter ved andre institusjoner, forskriftene ved de store universitetene, samt alminnelig regelteknikk. Arbeidet har pågått i perioden september 2015 til desember 2015 med en treukers høring ved HiT og HBV i november. Høringsinstansene har gått gjennom forskriften i sin helhet. Følgende instanser fikk forskriften tilsendt og ble invitert til å avgi høringsuttalelse: Fakultetene ved HiT og HBV Studentparlamentene ved HiT og HBV Sikker drift/studieadministrative arbeidsgrupper Studieavdeling HBV og utdanningsseksjon HiT Følgende instanser svarte innen fristen 25. november: Høringssvar fra HiT Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved historiegruppen ved Institutt for kultur og humanistiske fag Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved programutvalget for ph.d.- programmet i økologi Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) ved programutvalget for ph.d.-programmet i kulturstudier Høringssvar fra HBV Fakultet for helsevitenskap Fakultet for teknologi og maritime fag 2 av 4

206 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved PhD-styret for PEDRES Forskningsavdelingen ved forskningsdirektør Studieavdelingen ved seksjon for eksamen Høringssvar fra SD-grupper Sikker drift-gruppe - ph.d.-administrasjon Høringsinstansene har avgitt konstruktive og kvalitetsfremmende tilbakemeldinger på alle deler av forskriften. Innspillene er behandlet og nøye vurdert, og en betydelig del av innspillene er tatt til følge. Der hvor regelverksgruppen har valgt å se bort fra et forslag om endring, har gruppen i samtlige tilfeller gjort dette i enighet, og av praktiske og/eller juridiske årsaker som bakgrunn for dette. Forslag som medfører endringer av prinsipiell karakter, er blitt avklart med ledelsen for Sikker drift-studie, som består av viserektor utdanning ved HiT og studiedirektør ved HBV. De har også foretatt en endelig gjennomgang av foreliggende forskrift. Oppbygning Forskriften er inndelt i seks kapitler, som er satt opp i en slik rekkefølge at de skal følge et typisk ph.d.-forløp. Kapitelene er: 1. Innledende bestemmelser 2. Opptak 3. Gjennomføring 4. Fullføring 5. Fellesgrader og cotutelle-avtaler 6. Klage, utfyllende bestemmelser, overgangsbestemmelser og ikrafttredelse. Inndelingen følger det mønsteret som er vanlig ved andre universiteter og høyskoler. Det er videre tenkt at de utfyllende bestemmelsene til forskriften skal følge samme oppsett, slik at hver bestemmelse der peker direkte på den bestemmelse i forskriften som utfylles. Organisering Faglig organisering ved HSN vedtas i styremøtet 18. desember 2015, der også forslag om råd og utvalg er foreslått. Ved HSN er det institusjonelle ansvaret for doktorgradsutdanningen foreslått lagt til forskningsutvalget. Det operative ansvaret er foreslått lagt til et vertsfakultet ved dekan. Hver ph.d.- utdanning skal ha et eget programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer. Rektor oppnevner medlemmene av programutvalget. Som administrativ støtte til driften av ph.d.-utdanningen skal det oppnevnes en programkoordinator. Programkoordinator rapporterer til dekan. 3 av 4

207 Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst- Norge (vedlagt) Klikk her for å skrive inn tekst.skriv inn forslag til vedtak 4 av 4

208 FORSKRIFT OM GRADEN PHILOSOPHIAE DOCTOR (PH.D.) VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Hjemmel: Fastsatt av fellesstyret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-9 og Kapittel I. Innledende bestemmelser 1-1. Virkeområde og øvrig regelverk (1) Forskriften gjelder alle doktorgradsutdanninger ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder avtaler om fellesgrader og cotutelle. (2) For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d. graden, vises det til lov om universiteter og høyskoler, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, forskrift om grader og beskyttede titler og NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering og kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren og forskrift som ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen (1) Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. (2) Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse formulert i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. (3) Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. (4) Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning Ansvaret for ph.d-utdanningen (1) Høyskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. (2) Styret vedtar om det skal søkes om akkreditering og godkjenning av en ph.d.- utdanning, og fastsetter hvilket fakultet som skal forvalte utdanningen. (3) Forskningsutvalget skal være strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret og høyskolens ledelse når det gjelder forskerutdanning. Styret fastsetter reglement for og sammensetning av forskningsutvalget.

209 (4) Hver ph.d.-utdanning skal ha et ph.d.-programutvalg. Styret fastsetter reglement for og sammensetning av ph.d.-programutvalgene Kvalitetssikring Ph.d.-utdanningene skal omfattes av høyskolens kvalitetssystem. Kapittel 2. Opptak 2-1. Vilkår for opptak (1) For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jf. beskrivelsene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverks andre syklus. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. (2) Det stilles normalt krav til at søker må ha gjennomsnittskarakteren B eller bedre, og dokumenterte kunnskaper i engelsk. (3) Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises Søknaden (1) Søknad om opptak sendes relevant fakultet på fastsatt søknadsskjema. (2) Søknaden skal inneholde: a. dokumentasjon for den utdanningen som ligger til grunn for opptaket b. foreløpig beskrivelse av forskningsprosjektet, som omfatter: - faglig redegjørelse for forskningsprosjektet - fremdriftsplan - foreløpig publiseringsplan - plan for opplæringsdelen - finansieringsplan - dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser - planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, institusjoner - opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter c. forslag til minst én medveileder i tillegg til hovedveileder, samt angivelse av tilknytning til et aktivt forskningsmiljø d. redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse skal avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre og så

210 videre). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden e. redegjørelse for hvorvidt forskningsprosjektet er forankret i Høyskolen i Sørøst-Norges strategiske og faglige prioriteringer (3) Ph.d.-kandidat og veiledere bør raskest mulig, og normalt senest innen tre måneder etter opptak, utarbeide endelig prosjektbeskrivelse, som skal inneholde: a. beskrivelse av forskningsprosjektet b. fremdriftsplan for gjennomføringen av forskningsprosjektet c. publiseringsplan d. planer for opphold ved andre institusjoner (4) Fakultetet godkjenner opplæringsdelen. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige endringer i opplæringsdelen, skal omarbeidet opplæringsdelen sendes fakultetet for godkjenning. (5) Endringer i veiledergruppen skal godkjennes av fakultetet Infrastruktur (1) Ph.d.-kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring fattes i opptaksvedtaket. (2) For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsplass inngås det avtale om nødvendig infrastruktur mellom høyskolen og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal normalt foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for ph.d.-kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå Vedtak om opptak (1) Vedtak om opptak fattes av fakultetet basert på en samlet vurdering av søknaden. (2) Vedtaket skal omfatte oppnevnelse av minst én veileder, plassering av ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt sett i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. (3) Opptak kan nektes dersom ett eller flere av vilkårene er oppfylt: a. avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen

211 b. de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høyskolen ikke bør medvirke i prosjektet c. søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen d. finansiering ikke er sikret for hele perioden. (4) Fakultetet kan gi betinget opptak dersom enkelte vilkår for opptak på opptakstidspunktet ikke er oppfylt. Fakultetet skal i slikt vedtak gi søker en tidsfrist som ikke er lenger enn tre måneder for å oppfylle de manglende vilkår. (5) Opptak kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og immaterielle avtaler. (6) Det kan fastsettes overordnede kriterier for rangering av kvalifiserte søkere når antallet overstiger opptakskapasiteten Ph.d.-avtalen (1) Opptak til høyskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at det inngås skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidat, veileder(e) og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i studiet og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Høyskolens mal skal benyttes, og signeres senest tre uker etter oppstart. (2) For ph.d.-kandidater med finansiering eller tilsetting ved en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, høyskolen og den eksterne part. (3) I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høyskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatt skjema. Denne avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen. (4) Dersom det i løpet av avtaleperioden oppstår vesentlige endringer i avtalt forhold, skal ny avtale utarbeides Avtaleperiode (1) Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimal studietid er normalt seks år fra starttidspunkt til innlevering av ph.d.-avhandlingen til bedømmelse. Lovfestede permisjoner, lengre sykefravær, pliktarbeid og godkjent forlengelse inngår ikke i de seks årene. (2) Ved innvilget forlengelse kan fakultet sette ytterligere betingelser. (3) Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høyskolens infrastruktur. Ph.d-kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden Avslutning før avtalt tid

212 (1) Det kan avtales at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater med mer skal ordnes. (2) Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal ph.d.-kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. (3) Høyskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: a. vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over b. gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side med hensyn til informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport c. forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over d. finansieringen som var grunnlag for opptaket opphører, for eksempel ved at kandidaten bli oppsagt fra sin stilling hos tredjepart/ekstern arbeidsgiver e. brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høyskoler, 4-7 f. opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold (4) Vedtak om tvungen avslutning etter lov om universiteter og høyskoler 4-13 første ledd fattes av høyskolen. Kapittel 3. Gjennomføring 3-1. Veiledning Arbeidet med ph.d.-avhandlingen skal foregå med individuell veiledning. Høyskolen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø Oppnevning av veiledere (1) Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt være oppnevnt på opptakstidspunktet, og skal normalt være ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

213 (2) Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. (3) Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning, og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. (4) Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 til 10 gjelder for veilederne. (5) Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. (6) Ph.d.-kandidat og veileder kan be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Oppnevning av ny veileder skal skje innen rimelig tid. Fakultetet har også ansvaret for straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon eller lignende Veiledningens innhold og omfang (1) Kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Omfanget av veiledning skal fremgå av rapporteringen. (2) Veilederne skal gi råd og følge opp kandidaten i alle faser av forskningsprosjektet. Nærmere beskrivelse er veiledernes plikter er gitt i utfyllende bestemmelser. (3) Veiledere plikter å holde seg orientert om fremdriften i ph.d.-kandidatens arbeid og vurdere denne i forhold til kandidatens fremdriftsplan. (4) Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid Opplæringsdelens formål, innhold og omfang (1) Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tid. (2) Fakultet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. (4) Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Emner som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Minst 20 studiepoeng skal være på ph.d.-nivå. Det skal sikres to og et halvt år til forskningsdelen av utdanningen. Der fakultetet ikke tilbyr hele opplæringsdelen, skal det legges til rette for at ph.d.- kandidaten får tilsvarende opplæring ved annen institusjon. (5) I emner som inngår i opplæringsdelen, og hvor kurstilbud ikke er tilgjengelig, kan individuelt tilpasset emne (fritt emne), med tilrettelagte litteraturlister, godkjennes.

214 (6) Emner og kurs på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godskrives i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler 3-5 første ledd Ph.d.-kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, har rett til å følge undervisning og avlegge eksamener i permisjonstiden Residensplikt (1) Ph.d.-utdanningen er en organisert forskerutdanning, og ph.d.-kandidaten skal normalt tilbringe minimum ett år ved Høgskolen i Sørøst-Norge. (2) Residensplikten kan fordeles over to perioder, og kan reduseres dersom det dokumenteres at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til veiledning blir ivaretatt Rapportering (1) Ph.d.-kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for årlig rapportering om ph.d.- kandidatens arbeid og progresjon. (2) Manglende eller mangelfull rapportering fra ph.d.-kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens slutt. (3) Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret Midtveisevaluering (1) En midtveisevaluering av ph.d.-arbeidet skal finne sted, normalt i tredje eller fjerde semester. Ph.d.-kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal vurdere ph.d.-arbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både ph.d.-kandidaten, veilederen og fakultetet. (2) Midtveisevalueringen, i likhet med den årlige rapporteringen, har som hovedformål å hjelpe ph.d.-kandidaten med å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet. Fakultetet, veiledere(e) og ph.d.-kandidat plikter å aktivt følge opp forhold som kan medføre forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.- utdanningen, slik at utdanningen, så langt det er mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. (3) Dersom midtveisevalueringen avdekker vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen Krav til ph.d.-avhandlingen (1) Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

215 (2) Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et slikt nivå at den skal kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets internasjonale, vitenskapelige litteratur. (3) Ph.d.-kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til høyskolens retningslinjer for dette. (4) Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider (artikler). Dersom avhandlingen består av flere arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem og gis en gjennomgang av litteraturen på fagområdet. (5) Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. (6) Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal ph.d.- kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. (7) I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal ph.d.-kandidatens innsats og fordelingen av rettigheter mellom forfattere avtales på forhånd. (8) Ph.d.-avhandlingen skal normalt leveres på norsk eller engelsk. Dersom det av faglige grunner er behov for å benytte annet språk, skal det være søkt om dette ved opptak Arbeider som ikke godtas (1) Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. (2) Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det Rettigheter til bruk av resultater og meldeplikt (1) Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare forbindelser, opphavsrettigheter med mer er regulert av høyskolens

216 retningslinjer, samt av de regler som er fastsatt i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. (2) For de deler av ph.d.-kandidatens avhandling som kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre verk som er resultatet av arbeidet med avhandlingen som ph.d.-kandidaten alene har opphavsrett til, har høyskolen en ikke-eksklusiv rett til bruk i undervisnings- og forskningsformål. Ph.d.-kandidaten skal navngis slik lovgivning og god skikk tilsier. (3) Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal fastsettes i avtale mellom partene. (4) Ph.d.-kandidaten har meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse. (5) Høyskolens retningslinjer skal danne utgangspunktet for hvilken meldeplikt ph.d.- kandidater med tilsetting ved høyskolen har for arbeidsresultater der hvor dette har et potensial for næringsmessig utnyttelse. (6) For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal meldeplikten fastsettes i egen avtale mellom høyskolen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. (7) For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal omfanget av meldeplikten fastsettes i ph.d.-avtalen. Kapittel 4. Fullføring 4-1. Grunnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av følgende obligatoriske og godkjente elementer: a. vitenskapelig avhandling b. gjennomført opplæringsdel c. doktorgradsprøve, bestående av prøveforelesning over oppgitt emne og offentlig forsvar av avhandlingen 4-2. Perioden fra innlevering til disputas (1) Høyskolen skal legge til rette for at perioden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas. (2) Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på tidspunkt for innlevering, slik at nødvendige forberedelser kan starte Søknad om bedømmelse av ph.d.-avhandlingen (1) Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. (2) Som vedlegg til søknaden skal følge:

217 a. avhandlingen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer høyskolen har bestemt b. dokumentasjon av nødvendige tillatelser c. dokumentasjon på fullført og godkjent opplæringsdel d. medforfattererklæringer der hvor dette er påkrevd e. erklæring om hvorvidt ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang f. erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert til bedømmelse ved annen institusjon g. erklæring med beskrivelse av eget bidrag i avhandlingen h. erklæring om utført plagiatkontroll (3) Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. (4) Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest tre uker før disputas Behandling av søknaden Fakultetet behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i 4-3 skal avvises Oppnevning av bedømmelseskomité (1) Når fakultetet har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevnes det en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. (2) Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: a. begge kjønn er representert b. minst to av medlemmene er uten tilknytning til høyskolen c. minst ett av medlemmene bør komme fra en anerkjent, utenlandsk institusjon d. minst ett av medlemmene er fast ansatt ved høyskolen

218 e. alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse f. flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer (3) Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. (4) Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagområde. Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Den av komiteens medlemmer som er fast ansatt ved høyskolen, er komiteens administrator. (5) Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. (6) Ph.d.-kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å gi skriftlige merknader til sammensetningen, senest innen én uke etter at forslaget er gjort kjent for kandidaten Innhenting av supplerende opplysninger (1) Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende tilleggsinformasjon. (2) Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med ph.d.-avhandlingen Omarbeiding av innlevert avhandling (1) Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte ph.d.-avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en skriftlig oversikt over hva kandidaten kan omarbeide. (2) Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av ph.d.-avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Vedtak om fristfastsettelse kan ikke påklages. (3) Dersom komiteen finner at omfattende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal ph.d.-avhandlingen ikke godkjennes Bedømmelseskomiteens innstilling (1) Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt ph.d.-avhandlingen skal godkjennes for disputas. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. (2) Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato ph.d.-avhandlingen leveres på nytt. (3) Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultet som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Ph.d.-kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme

219 skriftlige merknader til innstillingen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å inngi merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette Tilbaketrekking og retting av formelle feil i ph.d.-avhandlingen (1) Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det kan godkjennes for disputas. (2) Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling. Slik søknad kan bare leveres èn gang Høyskolens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling (1) Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d-avhandlingen skal godkjennes for disputas. (2) Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. (3) Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Ph.d.-kandidaten skal underrettes om uttalelser fra nye sakkyndige Ny innlevering (1) En ph.d.-avhandling som ikke er godkjent for disputas, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. (2) Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt godkjent for disputas Krav til den trykte ph.d.-avhandlingen (1) Når avhandlingen er godkjent for disputas, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høyskolen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser. (2) Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på norsk

220 eller engelsk. Dersom avhandlingen verken er skrevet på norsk eller engelsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk Offentliggjøring av ph.d.-avhandlingen (1) Ph.d.-avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest tre uker før dato for disputas. Ph.d.-avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer. (2) Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av ph.d.-avhandlingen med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høyskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres. (3) Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. (4) Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, gjøres offentlig tilgjengelig Prøveforelesning (1) Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve ph.d.-kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. (2) Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen gis av bedømmelseskomitéen og skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. (3) Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk. (4) Prøveforelesningen skal vare 45 minutter. (5) Bedømmelseskomiteen godkjenner prøveforelesningen. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen ikke godkjennes. (6) Prøveforelesningen skal være godkjent før disputas kan avholdes Disputas (offentlig forsvar av avhandlingen) (1) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er godkjent, og innen to måneder etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti

221 arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. (2) Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. (3) Det skal normalt være to opponenter som utpekes av fakultetet. De to opponentene skal være eksterne medlemmer av bedømmelseskomiteen. (4) Disputasen ledes av den fakultetet bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Ph.d.-kandidaten skal deretter normalt gis 30 til 45 minutter til å presentere ph.d.- avhandlingen. (5) Opponentene bestemmer selv fordeling av oppgaver seg imellom. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. (6) Dersom prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom prøveforelesning og disputas bedømmes separat, oppnevner høyskolen en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen. (7) Etter prøveforelesningen og disputasen sender bedømmelseskomiteen innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal inneholde: a. komiteens vurdering av ph.d.-avhandlingen b. komiteens vurdering av prøveforelesningen c. komiteens vurdering av det offentlige forsvaret av ph.d.-avhandlingen d. komiteens vurdering av ph.d.-avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng (8) Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent Godkjenning av prøveforelesning og disputas (1) Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. (2) Dersom bedømmelseskomitéen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks måneder etter første forsøk. (3) Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

222 (4) Dersom bedømmelseskomitéen ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.- kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige Tildeling av grad, vitnemål og diplom (1) På grunnlag av fakultetets godkjenning av opplæringsdelen, ph.d.-avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen, tildeler rektor ph.d.-kandidaten graden philosophiae doctor. (2) Vitnemål utstedes av høyskolen. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om tittelen på graden, tema for prøveforelesningen, godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer. (3) Det utstedes diplom for oppnådd ph.d.-grad. (4) Høyskolen skal utstede Diploma Supplement som vedlegg til vitnemålet. Kapittel 5. Fellesgrader og cotutelle-avtaler 5-1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler (1) Høyskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av avtale om fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Dersom slik avtale medfører at én eller flere bestemmelser i denne forskrift må fravikes, skal avtale fremlegges rektor for endelig godkjenning. Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom høyskolen og minst én av de andre konsortiedeltakere, og må akkrediteres av NOKUT. (2) Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a. et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene b. et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne c. en kombinasjon av a) og b) (3) Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og skal bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid. (4) Krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

223 Kapittel 6. Klage, utfyllende bestemmelser, overgangsbestemmelser og ikrafttredelse 6-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om tap av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen (1) Avslag på søknad om opptak, vedtak om tap av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i lov om universiteter og høyskoler. (2) Begrunnet klage på vedtak fremsettes skriftlig til fakultetet. Fakultetets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda Klage over eksamen i opplæringsdelen (1) Eksamener som er avlagt i opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler 5-2 og 5-3. (2) Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent ph.d.- avhandling, prøveforelesning eller disputas (1) Avslag på søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller disputas kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. (2) Klage på vedtak fremsettes skriftlig til Høgskolen i Sørøst-Norge. Klagenemnda skal prøve alle sider ved saken. Dersom klagenemnda finner det nødvendig for sakens opplysning, skal det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering Utfyllende bestemmelser Rektor kan gi utfyllende bestemmelser til denne forskriften. 6-5 Overgangsbestemmelser Den som er innvilget opptak etter Høgskolen i Buskerud og Vestfolds tidligere forskrift, FOR , eller Høgskolen i Telemarks tidligere forskrift, FOR , beholder de rettighetene som følger av disse, der hvor de tidligere forskriftene er til gunst for ph.d.-kandidaten Ikrafttredelse (1) Forskriften trer i kraft 1. januar (2) Samtidig oppheves forskrift for graden philosophiae doktor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (FOR ) og forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark (FOR ).

224 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge MØTEPLAN 2016 FOR STYRET FOR HØGSKOLEN I SØRØST- NORGE Forslag til vedtak: Dato Tid Sted Evt. tema Torsdag 28. januar Bø i Telemark Torsdag 11. februar Notodden Torsdag 10. og fredag 11. Styremøte m/seminar mars Torsdag 12. mai :00 Rauland Torsdag 16. juni Porsgrunn Torsdag 22. og fredag 23. Styremøte m/seminar september Torsdag 27. oktober Hønefoss Torsdag 24. november Bakkenteigen Torsdag 15. desember Drammen Saksopplysninger Bakgrunn: Det skal fastsettes møteplan for styret for kalenderåret Møteplanen skal inneholde opplysninger om møtedato, møtetid og møtested. Det er hensiktsmessig å avholde minst 4 møter hvert semester. 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

225 Vurdering: Det er ønskelig med hensyn til samlet planlegging i høgskolen at styret kan fastsette møteplan for et helt kalenderår, og ikke for det enkelte semester. Vi foreslår at det for 2016 blir avviklet syv ordinære styremøter fire i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. I tillegg foreslås det at det settes av tid til to styremøter m/seminar ett i vårsemesteret og ett i høstsemesteret. Torsdag velges som møtedag og møtetiden vil til vanlig strekke seg fra kl til kl Møtestedene skifter, for at styret skal gjøre seg kjent med høgskolens studiesteder. Fellesstyrets møter høsten 2015 har vært lagt til Bakkenteigen, Drammen og Kongsberg. Våren 2016 er derfor møtestedene lagt til Telemark. Petter Aasen Rektor HBV Kristian Bogen HiT 2 av 2

226 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge UNIVERSITETS- OG FUSJONSPROSJEKTET; PROSJEKTORGANISASJON I 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Saksopplysning Tidligere behandling av saken i styret: Før etableringen av fellesstyret ble prosjektorganiseringen behandlet i høyskolestyret for henholdsvis HiT og HBV. Fellesstyret for kommende HSN behandlet saken Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater på møtet 11. oktober 2015 (sak 7/15). Styret tok saken til etterretning. Universitets- og fusjonsprosjektets mål Hovedmålet med prosjektet er å etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil i Buskerud, Vestfold og Telemark gjennom en fusjon mellom HBV og HiT. Aktiviteter og tiltak i prosjektet skal bidra til engasjement og en nye felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser. 1 av 3 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

227 Nåværende organisering Det er etablert en styringsgruppe med overordnet ansvar for planlegging, styring og ledelse av prosjektet. Styringsgruppa er rådgivende organ for rektorene som er innstillende myndighet overfor styret. Som del av hovedprosjektet ble det nedsatt flere delprosjekter: Delprosjekt 1: Faglig plattform og profil Delprosjekt 2: Faglig organisering Delprosjekt 3: Administrativ organisering Delprosjekt 4: Administrative systemer sikker drift Delprosjekt 5: E-campus og e-læring Delprosjekt 6: Universitetsakkreditering Delprosjekt 7: Innplassering av ledere Delprosjekt 8: Eksterne referansegrupper Status De fire delprosjektene faglig plattform og profil (DP1), faglig organisering (DP2), administrativ organisering (DP3) og e-campus og e-læring (DP5) har alle levert sluttrapporter, og delprosjektene har således fullført sitt arbeid. Sluttrapportene er behandlet i styringsgruppa, og styringsgruppa har således avsluttet sitt arbeid med disse sakene. Sluttrapportene kan leses her: Arbeidet med de resterende fire delprosjektene vil fortsette i Delprosjekt 4 Administrative systemer sikker drift fortsetter ut 2016, mens delprosjekt 6 Universitetsakkreditering tar sikte på å ferdigstille søknad til NOKUT i februar/mars Delprosjekt 7 Innplassering av ledere skal også avsluttes våren 2016, i delprosjekt 8 er det avholdt møter med ulike interessenter i de tre fylkene. Disse fire delprosjektene fortsetter sitt arbeid som beskrevet i mandatene vedtatt av fellesstyret %20og%20fusjonsprosjektet/Prosjektorganisasjonen%20HBV%20%2B%20HiT.pdf Organisering av prosjektet i 2016 Styringsgruppa for prosjektet vil ha et møte i første halvdel av januar der status-/ sluttrapporter fra de fire pågående prosjektene vil stå på dagsorden. Deretter vil styret bli forelagt rapporter fra disse prosjektene. Videre organisering av universitets- og fusjonsprosjektet vil bli fremmet for styret så snart ny rektor er på plass. Det kan bli aktuelt med nye delprosjekter i 2016 og organiseringen vil bli vurdert og lagt fram for styret. Det tas sikte på behandling av saken om organisering av Universitets- og fusjonsprosjektet i 2016 i styremøtet 28. januar. 2 av 3

228 Nåværende organisasjonsmodell for Universitets- og fusjonsprosjektet: Fellesstyret IDF Delprosjekt 7 Innplassering av ledere Referansegrupper: Styringsgruppe Delprosjekt 8 Eksterne samarbeidspartnere i privat og off. sektor Prosjektledelse/ sekretariat Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil - Forskning og innovasjon - Utdanning - Formidling og eksterne relasjoner Delprosjekt 2 Faglig organisering Et antall arbeidsgrupper Delprosjekt 3 Administrativ organisering Et antall arbeidsgrupper Delprosjekt 4 Administrative systemer og tjenester - Sikker drift Et antall arbeidsgrupper Delprosjekt 5 E-campus & e-læring Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Et antall arbeidsgrupper Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 3 av 3

229 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandlere Johnny Thorsen og Morten Østby Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge PRESENTASJON AV HØGSKOLENS CAMPUSER OG PLANER FOR CAMPUSUTVIKLING Forslag til vedtak: Styret tar notatet til orientering. Saksopplysning Innledning Dette notatet gir en status per november 2015 med hensyn til leieforhold, arealer og studenter ved de åtte studiestedene. Det gir også en summarisk oversikt over status for nåværende og fremtidige forpliktelser knyttet til campusutvikling i den nye Høgskolen i Sørøst-Norge. Videre gir notatet en oversikt over de campusutviklingsprosjektene som planlegges/ønskes gjennomført i nær framtid. Kunnskapsdepartementet sendte den 29. september et brev til hele sektoren med overskrift: Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet viser i det brevet til Stortingsmelding 18 (2014/2015) om struktur i universitets- og høyskolesektoren og ber alle institusjonene om å utarbeide campusutviklingsplaner: «Et av tiltakene som ble vedtatt gjennom strukturmeldingen var at regjeringen vil be alle institusjoner som blir berørt av ny struktur, utarbeide planer for god og effektiv bruk av campus, bygg og utstyr i samsvar med institusjonens faglige prioriteringer. 1 av 10 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

230 Kunnskapsdepartementet legger til grunn at alle institusjonene direkte eller indirekte berøres av de strukturelle endringene i sektoren. Departementet ber derfor om at alle statlige universiteter og høyskoler utarbeider overordnede planer for utvikling av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser». Overordnet campusutvikling Høgskolen og samfunnet møteplass mellom akademia, arbeidsliv og næringsliv Vårt klare mål er at campusutvikling skal bidra til at vi øker kvaliteten og attraktiviteten for Høgskolen i Sørøst Norge. Campusutvikling betyr også å arbeide målrettet med tilrettelegging for at storsamfunnet bruker våre campus. At vi designer og utvikler våre campus slik at vi kan gjennomføre samarbeidsprosjekter av ulike slag. Ulike former for sambruksarealer slik som kulturarenaer, felles bruk av fasiliteter med andre aktører bidrar til å skape møteplasser. Statsbygg og høgskolene har i nært samarbeid med vertskommuner og andre aktører gjennomført omfattende prosesser som har resultert i strategiske campusutviklingsplaner for campusene Bø, Porsgrunn og Vestfold. Dette arbeidet fulgte i hovedsak samme mal, er gode grunnlag for videre utvikling og gir retning samtidig som de fungerer som en mulighetsstudie. Økende arbeidsledighet og økende studentkull vil sammen med endringer i studietilbud, økt behov for etter- og videreutdanning og overgang til f.eks 5 årige lærerutdanninger føre til økt søkning til høyere utdanning. Arbeidslivets behov for endret kompetanse krever at høgskolen er i stand til å tilby relevant utdanning. Vi opplever også stigende bevissthet om behov for oppgradering og tilrettelegging av studiestedenes fysiske rammer i form tilbud, fasiliteter og arbeidsplasser for studenter, stipendiater og ansatte. Den økende bruk av og tilrettelegging for e-læring vil også innebære endringer og kan på mange måter omtales i et fremtidsscenario som vår niende campus. I den følgende tabell gjengis en samlet oversikt over antall egenfinansierte studenter pr 1. oktober 2015 ved alle de åtte campusene fordelt på studieretninger og fakultet. 2 av 10

231 Tatt ut av DBH av: HJB, HiT SKD, HBV Bø Rauland Ikke fakultetsfordel 4 Fakultet for allmennvitenskapelige fag Ikke instituttfordelt 113 Institutt for kultur og humanistiske fag 803 Institutt og natur- helse- og miljøvernfag 320 Institutt for idretts og friluftslivsfag 433 Institutt for økonomi og informatikk Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Ikke instituttfordelt 10 Institutt for folkekultur 103 Institutt for forming og formgiving 232 Institutt for lærerutdanningsfag Institutt for pedagogikk Fakultet for helse- og sosialfag Institutt for helsefag 693 Institutt for sosialfag Fakultet for teknologiske fag Ikke instituttfordelt 16 Institutt for prosess, energi og miljøteknoligi 456 Institutt for elektro, IT og kyberteknikk SUM HIT Porsgrunn Notodden Drammen Kongsberg Ringerike Vestfold TOTALT antall Bø Rauland Fakultet for teknologi og maritime fag Institutt for realfag 1 Kongsberg institutt for ingeniørfag 503 Norwegian Institute of Systems Engineering 83 Institutt for maritime fag 181 Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon 237 Institutt for mikro- og nanosystemteknologi 76 Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for strategi og økonomi 980 Institutt for industriell økonomi 344 Institutt for kommunikasjon og organisasjon 416,5 Institutt for økonomi og ledelse 670 Institutt for historie, sosiologi og innovasjon Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Institutt for matematikk og naturfag Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag Institutt for språkfag 368 Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Fakultet for helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap; Kongsberg 290 Institutt for radiografi og helseteknologi, Drammen 82 Institutt for sykepleievitenskap - Drammen 779 Institutt for sykepleievitenskap - Vestfold 590 Institutt for helsefremmende arbeid,vestfold SUM HBV Porsgrunn Notodden Drammen Kongsberg Ringerike Vestfold TOTALT antall 3 av 10 SUM pr Campus HiT+HBV

232 Beskrivelse av de ulike campusene: Campus Porsgrunn Nesten halvparten av bygningsmassen er fra 1970 tallet. Øvrige bygg er fra 1980 og 1990 tallet. De eldste bygningene er totalrenovert ila de siste 6 årene. Studiestedet har pga grunnforholdene kun bygg på to etasjer pluss kjeller og er derfor spredt over et relativt stort område. Det er ca 2300 studenter på campus Porsgrunn, fordelt på fire fakulteter. Statsbygg er byggeier. Hovedavtalen for byggene utløper i 2033, men avtalen på en del ombygninger utløper tidligere. Campusutviklingsplanarbeidet i 2015 bidro til et meget godt samarbeid med kommunene i Grenland. Kontorsituasjonen er vanskelig. Det er imidlertid tegnet avtale om leie av 24 kontorer i et nytt utviklingssenter som vil stå ferdig våren Følgende utviklingsprosjekter er under arbeid: Nytt studenthus Dagens studenthus er for lite og i dårlig forfatning. Det ligger i et boligområde og naboene klager høylytt på støy. Nytt studenthus på 1000 kvadratmeter med 8 grupperom og kontorer for studentorganisasjonene er planlagt i kjernen av campus. Husleieavtale foreligger fra Statsbygg med årlige kostnader på 3,05 mill. kroner over 17 år. Porsgrunn kommune vil bidra med 1 mill. kroner per år til husleie, foreløpige i 5 år. Kunnskapsdepartementet har dette «kurantprosjektet» til behandling og derom man følger planlagt fremdrift vil det stå ferdig i årskiftet 2016/17. Simuleringssenteret til helse- og sosialfag Fra 2004 til 2014 har antall sykepleierstudenter økte fra 350 til 600 uten at simsenteret er utvidet. Dagens lokaler for trange og holder ikke mål i forhold til de krav man nå stiller til slike arealer. Et nytt SIM-senter med avansert utstyr gir muligheter for ferdighetstrening som kan komplettere utdanningsbegrensende praksis. Forprosjektrapport fra Statsbygg vil foreligge før jul. Foreløpig kostnadsoverslag er mill. kroner. Det vil bli gjennomført anbudskonkurranse vinteren 2016 og i mai/juni er det planlagt styresak på mulig realisering. Byggestart kan bli høsten 2016 med ferdigstillelse sommeren Studentsamskipnaden har 370 boliger i Porsgrunn, og en dekningsgrad på 15 %. Studentsamskipnaden har ingen umiddelbare planer om å bygge flere boliger. Campus Notodden Campus Notodden består av et hovedbygg som ble påbygd i 1996 og 3 mindre bygg av ulik alder. Kontorkapasiteten er nærmest sprengt på Notodden og det er stor mangel på grupperom. Byggene er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset dagens og fremtidens undervisningsformer med e-læring og praksislaboratorier i pedagogikk. 4 av 10

233 Høsten 2015 er det 1570 studenter på Notodden. Over halvparten er nett- og samlingsbaserte studenter. Statsbygg er byggeier. Leieavtalen som utløp i 2017 er nylig reforhandlet og forlenget til 2025 med en årlig innsparing på 5 mill. kroner fra Høsten 2015 gjennomføres et campusutviklingsprosjekt: Studentbyen Notodden, som bl.a har som mål å komme opp med en overordnet plan for framtidig campusutvikling. Ombygginger for å få flere grupperom og undervisningsrom tilpasset framtidens læringsformer er planlagt gjennomført i Antall studentboliger på Notodden dekker etterspørselen til dagens fulltidsstudenter, men en må finne gode løsninger for samlingsbaserte studenter med behov for korttidsleie. Det foreligger ingen planer om å bygge flere boliger på Notodden. Campus Bø Campus Bø ble bygd i ett byggetrinn i 1994 samtidig med Bø kommunes kulturhus som ligger 150 meter unna hovedbebyggelsen på campus. Her har høgskolen tilgang til idretts- og svømmehall. Planen var at forelesninger til dels kunne foregå i kultur- og kinosalen, men forelesere og studenter er meget lite fornøyd med lokalene. Leieavtalen er derfor endret slik at vi kun leier noen få timer per år. I 2013 sto et studenthus med grupperom ferdig. Hovedbygget har en gjennomtenkt planløsning som fungerer godt, men det er mangel på kontorer og for få grupperom. Campusutviklingsplan ble gjennomført i Høsten 2015 er det ca studenter alle ved ett fakultet. Statsbygg er byggeier. Hovedavtalen for byggene utløper i Følgende utviklingsprosjekter er under arbeid: Ombygging av biblioteket. Biblioteket har en god arkitektonisk utforming, men har stått tilnærmet urørt siden Studentene etterlyser flere arbeidsplasser og PCer. Forprosjekt i regi av Statsbygg er gjennomført med kostnadsestimat på 5,5 mill. kroner. Kostnadene er innarbeidet i budsjett 2016 som en engangsum og prosjektet er planlagt realisert sommeren 2016 etter en anbudskonkurranse vinteren Nytt auditorium med ca 160 plasser Pga sterk økning i antall studenter, er det behov for et nytt auditorium på ca 160 plasser. Høsten 2015 er det utarbeidet et skisseprosjekt for auditoriet. Videre arbeid med prosjektering er planlagt i 2016 og realisering er tenkt i 2017 med ferdigstillelse i I samarbeid med Bø kommune, etc. arbeides det med å realisere en kunnskapspark på campusområdet der høgskolen vil leie ca. 15 kontorplasser. Parkeringssituasjonen i Bø er vanskelig. Blir kunnskapsparken realisert, mister høgskolen parkeringsplasser som må erstattes. 5 av 10

234 Studentsamskipnaden har i dag 456 boliger i Bø. Det gir en dekningsgrad på 21 % som er tilfredsstillende. Flere av boligene er imidlertid så gamle at de vurderes sanert og erstattet med campusnære boliger. Disse kan etableres i samme bygg som kunnskapsparken. Campus Rauland HiT inngikk i 1999 leieavtale som kombinerte deler av den gamle bygningsmassen ved Raulandsakademiet med et nybygg kun for høgskolens bruk. Det er mange spesialrom på Rauland som fungerer bra. Men tekstilsalen er meget dårlig tilrettelagt for bevegelseshemmede. Antall studenter har vært stabilt i overkant av 100 i mange år. Raulandsakademiet er byggeier. Leieavtalen utløper i Det er 20 studentboliger i Rauland. Dette gir en dekningsgrad på 22 %. Det foreligger ingen planer om å bygge flere boliger i Rauland. Campusutviklingsprosjektene i Telemark og deres bidrag til kostnadsutvikling De ulike utviklingsprosjektene i nåværende HIT er kostnadsestimert. I tabellen under er innsparingen ved den nye leieavtalen på Notodden med for å vise kostnadsutvikling fra Prosjektene belaster langtidsbudsjettet med 6,5 mill. i Dersom alle prosjektene realiseres, medfører de en årlig belastning på ca. 13 mill. de nærmeste 5 år. Beløp i NOK 1000 Tiltak Kommentar 1 Ny leieavtale Notodden Leieavtale underskrevet 2 Leie nytt utviklingssenter i Porsgrunn Leieavtale underskrevet 2 Nytt utviklingssenter Inventar/utstyr Studenthus Porsgrunn husleie* mill. kroner over 17 år 3 Studenthus Porsgrunn utstyr/inventar Ombygging servicetorg Bø Bibliotek Bø engangsbidrag ,4 mill. kroner 5 Bibliotek Bø inventar etc Simuleringssenter HS mill. kroner over 10 år 6 Simuleringssenter HS utstyr flytting Bibliotek/grupperom Notodden mill. kroner over 10 år 7 Bibl/gr.rom Not. Kosulent/Inventar Nytt auditorium ++ Bø mill. kroner over 10 år 8 Nytt auditorium ++ Bø utstyr og inv Kunnskapspark Bø Mulig leieavtale i 10 år 9 Inventar Kunnskapspark Bø 500 LANGTIDSBUDSJETT Sum * HSNs andel Campus Vestfold Campus Vestfold har bygningsmasse fra flere byggetrinn etter hvert som Høgskolen i Vestfold gradvis ble samlokalisert. Siste byggetrinn er fra 2010 hvor lærerutdanningen ble samlokalisert med øvrig virksomhet og flyttet fra Eik til 6 av 10

235 Bakkenteigen. Vestfold har utfordringer med tanke på å tilfredsstille fagmiljøene med tilstrekkelig antall kontorer og undervisningsrom. Det er ønskelig med flere grupperom og egne rom for masterstudenter, i tillegg til at kantineområdet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Det har også vært gjennomført en mulighetsstudie for slik kapasitetsøkning sammenholdt med bygningsmessige konsekvenser ved at Fagskolen i Vestfold eventuelt velger å samlokaliseres til campus Vestfold. Det er per i dag ingen planlagte bygge- eller ombyggingsprosjekter på campusområdet. Det er arealer tilgjengelig for videre utbygging på campus. Det ble gjennomført et campusutviklingsprosjekt «Campus Vestfold 2040» (høsten 2013) som et samarbeidsprosjekt med Statsbygg. Vertskommunen Horten, Vestfold fylkeskommune, Horten Industripark som eier av betydelig bygningsmasse, Opplysningsvesenets Fond som grunneier til naboeiendommer og en rekke andre aktører deltok i dette arbeidet. HBV har jobbet aktivt gjennom flere år for å få den nye stasjonen i Horten lagt nær Campus. Per i dag er trasevalget ikke endelig avklart, Når dette besluttes vil nærliggende båndlagte arealer bli frigitt og eventuelle utvidelser kan tilpasses den infrastrukturen som etableres i kjølvannet av en jernbanestasjon. I samarbeid med næringsaktører og fagmiljøer arbeides det aktivt med å tilrettelegge for at bedrifter etablerer sine utviklings- og forskningsavdelinger i Forskningsparken. Leieavtalen med Statsbygg utløper i I tillegg har HBV leiekontrakter med Horten Industripark for et Idrettsbygg, en svømmehall og deler av Forskningsparken. Disse leieavtalene utløper i 2031 og Det er 1100 parkeringsplasser som er gratis for ansatte og for studenter. Samskipnaden har ca 270 studentboliger på lokalisert på Campus. Totalt er det 546 studentboliger i Vestfold. Det gir en dekningsgra på 12.3 %. Det foreligger planer om å bygge nye boliger på Campus Vestfold, for å oppnå en dekningsgrad som er tilfredstillende. Det er ingen tomme boliger i Vestfold. Høsten 2015 er det ca 4500 studenter fordelt på alle fire fakulteter. Campus Kongsberg HBV har flyttet inn i nytt bygg til studiestart Krona er et sambruksbygg der vi deler teknologilaboratorier med Fagskolen Tinius Olsen, samt bruker kinosalene som auditorier på dagtid. Alle arealer i Krona er fullt utleid. Om et fagmiljø har vekstambisjoner må andre avgi plass. Alternativt må vi inngå leieavtaler i nærliggende bygg. Leieavtalen med eiendomsselskapet KKP Eiendom AS er på 20 år, og utløper i HBV har leid til sammen 70 parkeringsplasser til ansatte. Høsten 2015 er det ca 1200 studenter fordelt på tre fakulteter. 7 av 10

236 Det er et stort behov for nye studentboliger på Kongsberg. Det er tilgjengelig ca 160 studentboliger i dag, dvs en dekningsgrad på 4.3 %, 52 av disse har en meget dårlig beliggenhet i forhold til Campus. Disse planlegges solgt og erstattet med Campusnære boliger. I skrivende stund er det planer om å bygge 180 nye boliger som skal stå ferdig til studiestart Campus Drammen Aktiviteten i Drammen er fordelt på Papirbredden 1 og 2. Arealet har økt gjennom flere trinnvise økninger i og overtakelser fra HiT og BI som de siste endringer. Det er imidlertid ønske om flere kontorarbeidsplasser da man har en høy utnyttelsesgrad på kontorer uten særlig utvidelsesmuligheter. Leiekontraktene med ENTRAs eiendomsselskaper utløper i HBV leier i overkant av 80 parkeringsplasser til ansatte. Høsten 2015 er det ca 2000 studenter fordelt på tre fakulteter Det er også i Drammen en betydelig underdekning på studentboliger. Det finnes i dag 178 studentboliger, noe som gir en dekningsgrad på 9.8 %. Det planlegges å bygge mellom 180 og 200 nye studentboliger i Drammen med ferdigstillelse til studiestart Campus Ringerike Campus Ringerike planlegges ombygd og tilrettelagt med studentboliger på campus samt ny adkomst. Statsbygg har ferdige skisser og det blir sendt ut anbudsdokumenter i årskiftet 15/16. Den eldste bygningsmassen planlegges erstattet med et helt nytt bygg. Bygging av 154 studentboliger startet i sommer og skal stå ferdig til studiestart i Planen er at deler av høyskolebygget rives sommer/høst 2016 og nytt bygg skal stå ferdig siste halvdel av Det vil også foretas noe oppgradering av bygningsmassen forøvrig. Etter ferdigstillelse av høyskolebygget, vil det bygges ny adkomst til campus med ny rundkjøring i Osloveien. I forbindelse med studentboligprosjektet er det også satt av 400 m2 til disposisjon for næringsliv eller annen ekstern virksomhet. Det jobbes med å fylle disse lokalene. Når planen er realisert vil det være ca 130 parkeringsplasser på campus Høsten 2015 er det ca 1100 studenter i hovedsak fra ett fakultet. Det bygges i disse dager 154 nye studentboliger på Campus Ringerike. Disse skal stå ferdig til studiestart Med disse boligene på plass vil campusen ha en dekningsgrad på ca 15 %. Nåværende leieavtale med statsbygg går ut 2016, og det planlagte utviklingsprosjektet vil resultere i en ny leiekontrakt. Omfang av byggeprosjektet og utkast til leiekontrakt vil fremmes som egen styresak. De økonomiske konsekvensene av et prosjekt på Ringerike ble presentert for HBV styret i juni 2015, 8 av 10

237 Oversikter viser at belastningen inntreffer det som belastningene fra vårt campusprosjekt på KRONA avsluttes: Studenthus Den sammenslåtte høgskolen vil ha ulike tilbud i form av studenthus ved de ulike campuser. Som omtalt tidligere planlegges det bygd et studenthus i Porsgrunn med kro, scene og kontorfasiliteter til ulike studentorganisasjoner. I Bø er det et nytt studenthus (Kroa i Bø) på Campus. Kroa har stor betydning for studiestedets attraktivitet og har i mange år vært en nasjonalt anerkjent konsertscene. I Notodden leier Høgskolen et krolokale i sentrum av studentsamskipnaden. På campus Vestfold var det i forbindelse med det store utbyggingsprosjektet lenge konkrete planer om å bygge scene, blackbox, bar og kontorer til studentorganisasjonene intergret i et idrettsbygg. Planene ble av økonomiske årsaker forkastet og Vestfold Studentsamfunn sammen med Studentsamskipnaden gikk til anskaffelse og drev et studenthus i Tønsberg i enb kort tid. Driften ble avviklet grunnet manglende driftsstøtte/husleiestøtte fra høgskolens side. I Horten er det et studenthus «Teknikerhuset» som drives av en egen studentorganisasjon. Planer om salg og reinvestering i et studenthus på campus løftes frem når vedlikeholdsbehovet er presserende. Så langt har man ikke lykkes i å konkretisere slike planer. 9 av 10

238 I Drammen arbeider studentsamfunnet med konkret planer om etablering av studenthus i samarbeid med kommersielle drivere av en bar. I Hønefoss og i Kongsberg ytes det ulike former for støtte fra Studentsamskipnaden og høgskolen til studenthus i lokaler i byene. Det arbeides med å nye retningslinjer og avtaleverk for denne virksomheten. Samlet husleieoversikt Husleie* Brutto leieareal Totalt kr x 1000 Totalt kr x 1000 kr/m2 Campus Vestfold Campus Drammen Campus Kongsberg ** Campus Ringerike Campus Notodden Campus Porsgrunn Campus Bø Campus Rauland Samlet * Husleie inkl indre vedlikehold, brukeravhengige driftskostnader og parkering. ** Inkludert 2400 m2 sambruksarealer med FTO Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 10 av 10

239 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge INTEGRASJON MELLOM HSN OG FORSKNINGSINSTITUTTET TEL-TEK Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Saksopplysninger Saken i korte trekk Det siste året har det pågått sonderinger mellom HiT og Tel-Tek med tanke på en tettere integrasjon mellom de to institusjonene. Det har vært flere motiv som har begrunnet dette for de to partene, blant annet: - Økt tilgang til eksterne prosjekter (BOA) - Økt tilgang på kompetanse og vekst i regionen - Sunn økonomi og større handlekraft for vekst - Tilstedeværelse i hele den nye høgskoleregionen Det er to tilknytningsformer som har vært vurdert; 1) Virksomhetsoverdragelse 2) Tettere samarbeid eksemplifisert ved a) Samarbeidsavtaler b) Eierskap i et aksjeselskap 1 av 7 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

240 I realiteten har virksomhetsoverdragelse vært vurdert i større grad enn samarbeid. Det er begrunnet i at målsettingen med tettere integrasjon mellom de to institusjonene vanskelig lot seg realisere på annen måte enn ved virksomhetsoverdragelse. Det gjenstår fortsatt en del avklaringer i diskusjonen mellom de to partene før en endelig avgjørelse kan tas. Bakgrunn Høsten 2014 startet utredningsarbeidet knyttet til fremtidig samarbeid mellom HiT og Tel-Tek. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ble leid inn av de to institusjonene for å utrede dette nærmere. AFI avga sin rapport i februar I etterkant av rapporten har det vært holdt sporadiske møter mellom partene knyttet til personalforhold og økonomi. Imidlertid har prosessen blitt noe forsinket som følge av redusert kapasitet hos HiT på grunn av den nært forestående fusjonen med HBV. Det tas sikte på å få et endelig vedtak i prosessen i første halvdel av Vurdering Saken oversendes Styret som en orienteringssak. Det gjenstår fortsatt en del avklaringer før saken vil bli forelagt Styret som en vedtakssak. Utgangspunktet for diskusjonene om integrasjon Tel-Tek HSN er at begge parter skal bli styrket ved utvidet samarbeid. Selv om denne målsettingen er klar og entydig for begge parter, er det en rekke underliggende forhold som må avklares først. De to tilknytningsformene virksomhetsoverdragelse og aksjeselskap har vært vurdert. Imidlertid er det slik at en rekke av de fordelene HSN ønsker å oppnå ved å styrke samarbeidet med Tel-Tek, bare lar seg realisere ved virksomhetsoverdragelse. Dette er derfor vektlagt betydelig mer enn aksjeselskapsformen i vurderingen. Som en del av HSN vil Tel-Tek være underlagt både universitets- og høgskoleloven og tjenestemannsloven i tillegg til økonomireglementet, personalforhold og mer til. Hvilket handlingsrom denne lovgivningen og føringene gir Tel-Tek og HSN, må kartlegges bedre. Følgende hovedpunkter må utredes enda nærmere: I. Organisering Tel-Tek har selv gitt uttrykk for et sterkt ønske om å beholde Tel-Tek som en enhet. Fordelene ved det er flere. For det første vil det lettere opprettholde den eksisterende oppdragskulturen i Tel-Tek, der så å si hele driften er basert på inntekter fra eksterne 2 av 7

241 prosjekter. For HSN har muligheten for å øke andelen BOA vært en av hoveddrivkreftene bak prosessen. Ved å innfusjonere Tel-Tek, vil det være lettere å nå dette målet. Imidlertid ønskes det også en effekt der eksisterende ansatte ved HSN i større grad søker om ekstern finansiering av forskningen sin. Dersom Tel-Tek skal opprettholdes som en enhet i organisasjonen, bør det i så fall sikres at resten av organisasjonen kan ta del i den kunnskapen og kulturen Tel-Tek besitter om oppdrags- og bidragsbasert forskning. Et annet hensyn som taler for å beholde Tel-Tek som en egen enhet ved en eventuell fusjon, er at hovedmålsettingen ved Tel-Teks virksomhet vil være oppdragsforskning, mens resten av organisasjonen vil ha hovedfokus på undervisning og så ha noe forskningsvirksomhet i tillegg. Ved å beholde Tel-Tek som en enhet vil det også være mulighet til å delegere større deler av ansvar, kjøre egne budsjett og liknende for denne enheten. Det kan gi en fleksibilitet som er ønskelig å beholde så vel for Tel-Tek som HSN. Det er tilsynelatende også et vilkår for at Tel-Tek fortsatt skal kunne motta basisfinansiering at det er mulig å identifisere dem som en enhet i HSN. Dette må veies opp mot ulempen ved å ha en del av organisasjonen som håndteres ulikt fra resten av organisasjonen. Det kan være utfordrende både på ledernivå og på kollegialt nivå. II. Økonomi For Tel-Tek vil en fusjon med HSN innebære en større økonomisk sikkerhet. Tel- Teks økonomi har i flere år vært anstrengt. De siste to årene ser det ut til at resultatene har bedret seg noe. Tel-Tek eier selv kontorbygget de bruker og det er inngått en avtale om salg av dette bygget. Når det selges vil også likviditeten bli bedret betraktelig. Dersom inntjeningsevnen ikke består eller bedres, vil dette på sikt kunne gi en økonomisk merkostnad for HSN. Det er derfor en fremtidig usikkerhet knyttet til lønnsomhet forbundet med å eventuelt innfusjonere HSN. Økonomiseksjonen har foretatt en gjennomgang av økonomien til Tel-Tek og kommentert at det er ingenting som tilsier at det ved fusjonstidspunktet (mulig tidspunkt ) vil være noe som fører til en stor merkostnad for HSN. Tel-Tek mottar i dag basisfinansiering. Kriteriene for å motta basisfinansiering ble endret i 2014, og instituttenes relevans og produksjon i form av inntekter, publikasjonspoeng og avlagte doktorgrader ble viktigere for utbetalingen. Endringen har så langt ikke hatt nevneverdig betydning for Tel-Teks økonomi. Dersom HSN skal innfusjonere Tel-Tek, vil det være sentralt å avklare i hvilken grad det er mulig å fortsatt motta basisbevilgning for Tel-Tek og deres virksomhet. 3 av 7

242 Til dette må det bemerkes at RBO (Resultatbasert omfordeling, det HSN får av belønningsmidler fra KD for f.eks. publikasjonspoeng og eksterne prosjekter) gir betydelig bedre uttelling for Tel-Tek som en del av høgskolen enn som uavhengig forskningsinstitutt. III. Personal En fusjon vil nødvendigvis få ganske omfattende konsekvenser for personalet ved Tel-Tek. Til en viss grad vil det også få konsekvenser for ansatte ved HSN. a) Om sammensetning av personell I dag har Tel-Tek 26 ansatte, av dem fire stipendiater som er ansatt midlertidig samt tre som jobber rent administrativt. Aldersmessig er Tel-Tek spredt: 2 Fødselsår, Tel-Tek Antall ansatte Når det gjelder utdanningsnivået, er har de fleste doktorgrad eller master. I de fleste forskningsinstitutter i Norge er andelen ansatte med formalkompetanse innen forskning høyt. I SINTEF har 53 % av de ansatte doktorgrad (SINTEF årsrapport 2014), i IRIS har ca. 50 % doktorgrad ( ved Tel-Tek har i dag 8 av 23 doktorgrad. Det gir en andel på ca. 35 % med formell forskerkompetanse, noe som er i nedre del av skalaen. I tabellen under er det sammenstilt informasjon om kompetansenivå og alder: 4 av 7

243 ANSATTE I TEL-TEK ETTER FØDSELSÅR OG UTDANNINGSNIVÅ FØDSELSÅR , 5 1 1, 5 2 2, 5 3 3, 5 UTDANNINGSNIVÅ (1=BACHELOR, 2=MASTER, 2,5= STIPENDIAT, 3=PHD) Legger man sammen stipendiatene med de som allerede har doktorgrad, er det rett i underkant av halvparten av de faglig tilsatte som har formell forskerkompetanse (3 stipendiater + 8 med doktorgrad = 11 personer). Stipendiatene er midlertidig tilsatt og vil ikke regnes med blant de fast ansatte i forhold til fusjon. Dersom Tel-Tek innfusjoneres med HSN vil dermed utdanningsnivået for ca. 65 % av de tilsatte være for lavt til å kvalifisere til undervisnings- og forskerstillinger (12 faglig ansatte + 3 administrativt ansatte). Samtidig er det også slik at for Tel-Teks virksomhet som industrielt forskningsinstitutt er kompetanse ikke ensbetydende med formalkompetanse. God kjennskap og nettverk til industrien vil også være svært viktig for å levere gode tjenester til Tel-Teks kunder. Formalkompetansenivået kan være en utfordring for HSN dersom Tel-Tek ikke beholder inntektsgrunnlaget og ansatte må vurderes omorganisert andre steder i HSN. b) Om pensjon Når HSN overtar de som i dag er tilsatte i Tel-Tek, vil de bli ansatte i staten og falle inn under tjenestemannsloven. Ansatte i Tel-Tek som har mer enn fem år igjen til pensjonstidspunktet vil automatisk også bli medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK). Det er en person som når aldersgrensen på 70 år i 2016, og fire som har for kort tid igjen i ordinært arbeid til å opparbeide seg rettigheter fra SPK (forutsatt innfusjoneringstidspunkt ). Mulighetene til å beholde eksisterende, private pensjonsrettigheter må avklares nærmere. c) Om bistillinger 5 av 7

244 I dag har ansatte ved HiT bistillinger hos Tel-Tek og omvendt. Det er fem professorer ved HiT som har bistillinger ved Tel-Tek og en Tel-Tek ansatt som har bistilling ved HiT. Dette har bidratt til god flyt av kompetanse og kunnskap ved begge institusjoner. Bi-stillingene har vært nyttige også som ekstra inntektskilde for å kompensere for et generelt lavere inntektsnivå i offentlig sektor og for å tiltrekke seg de beste kandidatene. Tel-Tek har også vært en institusjon med større grad av fleksibilitet og prosjektorganisering enn HiT, noe som har gjort det lettere å gjennomføre prosjekter ved Tel-tek enn ved HiT. Ved innfusjonering av Tel-Tek i HSN vil dette bli en institusjon og man kan ikke ha bistillinger i egen institusjon. Mulighetene til å ha bistillinger Tel-Tek HSN vil da bortfalle. Dette vil få en direkte konsekvens for de ansatte som har bistillinger, som da ikke lenger vil kunne ha det. Det vil imidlertid bare hindre bistillinger internt mellom HSN og Tel-Tek, slik at det fortsatt vil være fullt mulig å ha bistillinger ved en annen institusjon. Det vil riktignok gi den enkelte lengre reisevei til bistillingsstedet, men man kan også se for seg at det kan ha en positiv effekt i form av utvidet faglig nettverk. Ettersom bi-stillingene faller bort, vil også den kunnskapen de som har bi-stillinger besitter bli «borte». Det vil særlig ha betydning for Tel-Tek, som jo har hatt fem personer med bi-stilling fra HiT. Samtidig vil nå kompetansen være samlet i en organisasjon, HSN. Dersom Tel-Tek skal kunne benytte seg av denne kompetansen videre, må det utarbeides et system for kunnskapsflyt mellom enheter i samme institusjon. Mer om dette under e). d) Om lønn Ansatte ved Tel-Tek har et individuelt tilpasset lønnssystem. Lønnsnivået i Tel-Tek er høyere enn ved HSN. Det følger av arbeidsmiljøloven 16-2 at ansatte beholder både lønnsvilkår og andre vilkår ved en virksomhetsoverdragelse. Som innfusjonert med HSN vil Tel-Teks lønnsnivå måtte tilpasses HSNs nivå. Det vil si at tilsatte ved Tel-Tek beholder lønnsnivået, men det vil kanskje ikke følge samme lønnsutvikling som andre ved HSN inntil man er kommet til et justert nivå. e) Om flyt av personell internt For de personer som til nå har hatt bistillinger hos den andre parten, bortfaller denne muligheten. Forutsatt at Tel-Teks virksomhet overdras og videreføres med Tel-Tek som en identifiserbar enhet, vil den kunnskapen bistillingene førte inn i organisasjonen nå ikke kunne benyttes på samme måte som tidligere. Flyt av personell over instituttgrensene er en forutsetning for å fortsatt kunne dra nytte av den totale kunnskapsmengden HSN +Tel-Tek representerer. For Tel-Tek vil en virksomhetsoverdragelse i stor grad være motivert av tilgang på den kunnskapen HSN besitter. Det må derfor settes opp et system eller noen rammer for bruk av personell fra andre deler av organisasjonen inn mot Tel-Tek. Sannsynligvis bør en slik ramme også gå motsatt veg. 6 av 7

245 I hvilken grad det å levere arbeid inn til Tel-Tek skal kompenseres lønnsmessig vil være et spørsmål om arbeidsmengde. Kan arbeidet utføres innenfor ordinær arbeidstid, vil det ikke kunne kompenseres. Derimot kan det kompenseres enten som overtid eller som et ekstraordinært B-tillegg dersom det må ytes en særskilt innsats. IV. Annet a) Hemmelighold og publisering Det følger av Universitets- og høgskoleloven 1-5 (6) at universiteter og høgskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Det innebærer at varig hemmelighold av resultater ikke kan avtales. For Tel-Tek vil det kunne ha noe å si for enkelte av kundene. Omfanget av dette bør kartlegges nærmere. Større selskaper som for eksempel Statoil har inngått rammeavtaler med flere institusjoner i UH-sektoren som f.eks. Universitetet i Bergen og NTNU. Selv om det er lovstridig med et varig hemmelighold, er det gitt hjemmel til å inngå avtaler om midlertidig hemmelighold. Dette vil i de fleste tilfeller gi en tilstrekkelig god beskyttelse av kundens interesser, men vil av og til ikke strekke til. b) Eksisterende (ramme)avtaler Tel-Tek Tel-Tel har i dag flere rammeavtale med industripartnere som løper over en tidsperiode. Spørsmålet er i hvilken grad disse avtalene kan og vil videreføres under HSN. Det må avklares. c) Tel-Teks status som stiftelse Tel-Tek er en stiftelse og må oppløses i henhold til stiftelsesloven. Det er særlige regler for grunnlaget for oppløsning av stiftelser som avviker fra for eksempel aksjeselskaper. Det må derfor sjekkes om vilkårene for oppløsning av stiftelsen er til stede og at det kan gjøres innenfor den antatte tidsrammen. V. Videre prosess I begynnelsen av desember møter representanter for HiT og Tel-Tek Kunnskapsdepartementet for å få noen avklaringer knyttet til handlingsrom, SAKSmidler og andre forhold knyttet til en mulig fremtidig virksomhetsoverdragelse. På nyåret må utredningen lande diskusjonene rundt de uavklarte punktene som nevnt her. Det skal utarbeides en styresak om fusjon til de to styrene og den skal behandles i første halvdel av 2016, tentativt rundt mars/april. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HIT 7 av 7

246 STYRESAK - FELLESSTYRET Dokumentdato Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge MELDINGSSAKER - Referat fra IDF-møtet (ettersendes) - Brev fra Kunnskapsdepartementet; Endringar i bestemmelsen om økonomistyring i staten Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak 1 av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.: