Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Transkript

1 Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal Ved Britt Elin Steinveg, UiT

2 Litt historie og bakgrunn 2

3 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon og fire avdelinger I landsmålestokk en middels stor høgskole med om lag 360 årsverk og ca 2600 registerte studenter Budsjettramme på om lag 250 millioner kroner Todelt ledelse på institusjonsnivå og enhetlig ledelse på nivå 2. Studieledere som tilsatte ledere på studieprogrammene Universitetet i Tromsø: Ett av Norges fire breddeuniversitet med ca 6000 studenter og 2000 ansatte En Sentraladministrasjon og seks fakulteter Budsjettramme på om lag 1,5 milliarder kroner Todelt ledelse på institusjonsnivå og på nivå 3. Tilsatte instituttledere 3

4 Bakgrunn Høgskolereformen 1994/95 4 høgskoler i Tromsø ble til én 1997: reorganisering fra storinstitutter til fakulteter ved Universitetet i Tromsø Prosessen fram mot fusjon: utredning Venner for livet 2000 anbefalte HiTø som et eget fakultet ved UiT Kvalitetsreformen og rektorvalg Venner for livet lagt på is ny interesse fra 2006 enstemmige styrevedtak om å utrede mulighetene for fusjon vedtak fattet og søknad overlevert Og nye samtaler med HiH og etter hvert HiF i

5 Hvorfor Fusjon? Svalbard (UNIS) Tromsø 8700 studenter Trondheim studenter Bergen studenter Oslo studenter Stavanger 7300 studenter Ås 2800 studenter Agder 8000 studenter Kilde: DBH og SSB 5

6 Hvorfor fusjon på Tromsøya? UiT og HiTø - små institusjoner i en nasjonal sammenheng Økt strategisk handlekraft Kamp om studenter, ansatte, ressurser og oppmerksomhet Samme krav til kompetanse og faglig nivå uansett institusjonstype Høgskolene akademiseres universitetene yrkestilpasses Økt fokus på FoU profesjonsforskning - praksisfeltet Flere studenter gjennom bredere fagtilbud og samordning av studieprogrammer Bygge videre på profesjonsutdanninger til master- og doktorgradsnivå og styrke profesjonsforskningen 6

7 Forts. Spennende muligheter i forhold til lærerutdanning, og helsefaglige utdanninger Styrke teknologi- og økonomifagene Løfte kunstneriske utdanninger Nærhet og komplementaritet Faglig og strategisk, ikke rasjonalisering Administrative utfordringer for de små og mellomstore institusjonene Mer fleksibel bruk av ressurser til forskning og undervisning 7

8 Hvorfor på nytt Henvendelse først fra HiH og deretter HiF Hele utdanningslandskapet i Norge gjennomgår betydelige strukturendring, hvor konkurransen om studenter, ansatte, finansiering og oppmerksomhet fra omverdenen har økt. Institusjonene i nord står overfor store strategiske og faglige utfordringer 8

9 Utdanningslandskapet i Nord

10 Prosessen på Tromsøya 10

11 Det bærende prinsippet Sammenslåingen skal skje mellom to likeverdige parter og målsetningen er full integrasjon i en ny type institusjon. I arbeidet skal det støttes opp under en positiv kultur som bygger på de beste sidene ved de to organisasjonene. Programerklæringen

12 Visjon og verdier Mangfold og bredde som utgangspunkt grunnforskning, praksisnær profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling, disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning Åpenhet, nærhet, engasjement og kreativitet Kunnskapsmotor i landsdelen Sentral i nasjonens nordområdesatsing En internasjonal ressurs på våre spesialområder 12

13 Organisering av prosessen Styringsgruppe sammensatt av representanter fra begge styrene (lik representasjon) og med utvidet mandat Styringsgruppa ble ledet av rektor ved UiT og rektor ved HiTø var nestleder To direktører som likeverdige sekretærer for styringsgruppa Mange grupper i arbeid 13

14 UiT i dag 14

15 Det nye UiT i tall Ca ansatte Ca studenter Budsjett ca. 2 milliarder/år (20% ekstern finansiering) Mer enn 100 studieprogram Mer enn 100 PhD-kandidater uteksaminert pr. år 2 sentre for fremragende forskning 3 sentre for forskningsdrevet innovasjon 4 forskerskoler med nordområdefokus

16 16

17 Styring og ledelse Styring og ledelse: Styresammensetningen: Normalordningen Institusjonsnivå: Delt ledelse (valgt rektor og to prorektorer) Fakultetsnivå: Enhetlig ledelse med åremålstilsatt dekan og eksterne styreledere Instituttnivå: Enhetlig ledelse og valgfri ordning med instituttstyrer Stillingene som fakultetsdirektør og kontorsjefer på instituttene er opprettholdt Ledelsesverktøy: Utvikle verktøy som gjør lederne i stand til å lede i en institusjon med heterogenitet på alle nivåer 17

18 Nasjonalt tyngdepunkt Utvikle kunnskap om klima og miljø i nordområdene Styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder Stimulere til bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs Fremme landbasert næringsutvikling i nord Videreutvikle infrastrukturen i nord Opprettholde en fast suverenitetshevdelse og styrke samarbeidet over grensene i nord Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag

19 Faglige gevinster 19

20 Nordområdefokus Trafikkflygerutdanning Bachelor Maritim Arktisk kompetanse (60 sp.) Sikre operasjoner i nord Master Automasjon Bachelor (ingeniør) Nautikk Bachelor (ingeniør) Samfunnssikkerhet og miljø Bachelor (samf.vit.) Sikkerhet og miljø Bachelor (ingeniør) Prosess og gass Bachelor (ingeniør) Subsea / Fremdriftssystemer Bachelor (ingeniør) 20

21 Ny lærerutdanning 21

22 Det helevitenskapelige fakultet En nasjonal nyskapning Alle helse- og medisinfaglige miljøer samlet under ett fakultet med unntak av sosialfaglige utdanninger (HiH og HiF) Forventninger til utdanning for samhandling Tverrfaglige forskningsgrupper/-satsinger 22

23 Satsingsområder Marinbiologi, biomedisin og bioteknologi Urfolksstudier, inkludert samisk språk og identitet Arktiske og nordområderelaterte studier, inkludert sentrale forskningsfelt som teknologi, samfunnsfag og humaniora Ny handelshøgskole Kunst og kultur Tromsø 23

24 Erfaringer 24

25 Suksesskriterier En beslutning modnet over tid Svært gode relasjoner på toppnivå; Tillit, raushet, respekt og åpenhet To engasjerte styrer som var tydelige på hva de ville Et godt fungerende sekretariat og tempo i prosessen Målet med hele prosjektet var større enn den enkelte Bred involvering hvor valgene hele veien har vært faglig begrunnet (nesten) Tett samarbeidet med de tillitsvalgte etter at vedtak ble fattet enhver fusjon lever sitt eget liv 25

26 Veien videre i Nord Utfordringene i landsdelen og behovet for økt strategisk handlekraft er de samme Vi er fortsatt midt i en prosess Styrene ved HiH, HiF og UiT skal vedta veien videre Tempoplanen endret og vi starter med AKS (Arbeidsdeling, Konsentrasjon og fortsatt Samarbeid) 26