Høgskolen i Finnmark

Transkript

1 Høgskolen i Finnmark SAKSFRAMLEGG Arkivsak: 2012/370-0 Arkiv: 003 Dato: Saksbehandler: Ingvar Hauge Utv.saksnr Utvalg Møtedato Høgskolestyret Grunnlag for fusjon - Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret slutter seg beskrivelser av utfordringer, målsetninger og prinsipper for organisering slik det er beskrevet i saksframlegge og Felles plattform for fusjon som grunnlag for en fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 2. Høgskolestyret godkjenner Felles plattform for fusjon med de endringer som fremkom under diskusjonen i møtet. 3. Høgskolestyret ber høgskoledirektøren i samarbeid med Universitetet i Tromsø å ferdigstille forslag til søknad om fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Søknaden realitetsbehandles i styremøtet 31.oktober. (Universitetsstyret behandler saken 25/10 skal møtedatoene synkroniseres?) Vedlegg: 1 Felles plattform for fusjon 2 Avisutklipp Innledning Styrene ved Universitetet (UiT) i Tromsø og Høgskolen i Finnmark (HiF) har fattet følgende vedtak: S 20-12: Status SAK samarbeidet mellom UiT og HiF og forslag til videre prosess Styret ber universitetsdirektøren fremme en sak for styret som danner grunnlag for å søke KD om å fusjonere Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, med bakgrunn i styrets diskusjoner. ST 39-12: Mandat for å utforme søknad om fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø 1. Styret for Høgskolen i Finnmark ber direktøren fremme en sak for styret som danner grunnlag for å søke KD om å fusjonere Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. 2. For styret vil det være svært viktig at man i det videre arbeidet får klarlagt om en fusjon vil bidra til bedre og mer tilgjengelig høyere utdanning og forskning i Finnmark, og hvordan en fusjonert

2 institusjon enda sterkere kan bidra til at nordområdepolitikken gir maksimale ringvirkninger i Finnmark. 3. Styret vil legge vekt på at man i den videre prosessen holder nær kontakt med Finnmark fylkeskommune, og andre regionale organer og de ansatte v/hif. Med disse vedtakene som grunnlag fremmer universitetsdirektøren ved UiT og høgskoledirektøren ved HiF vedlagt Felles plattform for fusjon til respektive styrer. De viktigste begrunnelsene og hovedtrekkene for organisering av en fusjonert institusjon er beskrevet i forutgående styresaker S og ST 39-12, og i vedlagt Felles plattform for fusjon. I vedtakene i respektive styrer ønskes nærmere begrunnelser og avklaringer knyttet noen områder. Dette ligger i vedtakenes formuleringer med bakgrunn i styrets diskusjoner ved UiT og i punkt 2 i HiF sitt vedtak. På bakgrunn av dette oppfatter universitetsdirektøren og høgskoledirektøren at følgende forhold bør belyses nærere: - Hvordan en fusjonert institusjon bidrar til å gi maksimale ringvirkninger av nordområdepolitikken - Potensialet for faglige gevinster - Kvalitet og tilgjengelighet for høyere utdanning i Finnmark - Organisatoriske forhold; o Fakultetsstrukturen o Utdypning av ledelsesmodell sikre stedlig ledelse o Personalmessige forhold rund FoU-tid og undervisning o Ressursspredning - Sikre en god prosess med riktig involvering av ansatte og studenter Universitetsdirektøren og høgskoledirektøren legger opp til at vedtak om fusjon fattes på overordnet institusjonelt nivå, og at mer detaljerte organisatoriske forhold besluttes på senere tidspunkt av en styringsgruppe/styrene etter at en beslutning er tatt. Det legges til grunn at kompetansen til å fatte et eventuelt vedtak om å søke Kunnskapsdepartementet (KD) om fusjon tilligger styrene og er et overordnet vedtak som baserer seg på strategiske valg og målsetninger. Denne saken sammen med vedlagte dokument «Felles plattform for fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark», skisserer felles målsetninger og rammebetingelser for en eventuell fusjon, og vil således beskrive rammen for arbeidet som skal gjøres i etterkant av et eventuelt fusjonsvedtak. Det legges også til grunn at i det videre arbeidet skal det søkes bred involvering av ansatte, studenter og andre aktuelle interessenter. Det foreslås videre at det nedsettes en styringsgruppe, med lik representasjon fra begge styrer, som del av vedtaket om å søke fusjon i styremøtene i oktober. Styringsgruppa får fullmakt til å fatte beslutninger i alle saker i fusjonsprosessen fram til nytt felles styre er etablert (fra ), med unntak av forhold som Lov om universiteter og høgskoler fastsetter at styret selv og departementet skal beslutte. I denne saken legges det opp til behandling av Felles plattform for fusjon. Dette dokumentet vil være grunnlaget for den søknaden som skal legges fram for styrene i oktobermøtene og deretter sendes KD etter vedtak i begge styrer. Saksutredningen vil belyse de enkelte kapitlene i plattformen, og ta for seg de oppfølgingspunktene (se ovenfor) som henholdsvis universitetsdirektøren og høgskoledirektøren har med seg fra sine styrer. 1. Begrunnelse Begrunnelsen for en fusjon er gitt i forutgående styresaker og i vedlagte forslag til Felles plattform for fusjon. Disse vektlegger særlig det utfordringsbildet som tegner seg for høyere utdanning i Nord-Norge og de strategiske mulighetene for høyere utdanning og forskning som

3 ligger i utviklingen i nordområdene framover. En fusjonert institusjon vil bidra til større bredde i undervisningstilbudet og være bedre i stand til å møte utfordringene om å skaffe alle deler av landsdelen den kompetanse som trengs. Den generelle utviklingen innen universitetets- og høgskolesektoren siden kvalitetsreformen i 2003 har vært en gradvis reduksjon av de faglige forskjellene mellom høgskolene og universitetene. Universitetene har fått mer organiserte studieprogram og høgskolene på sin side har gradvis økt sin forskningsaktivitet, og derigjennom nærmet seg universitetene. Disse prosessene er tydeliggjort ved at tre tidligere statlige høgskoler nå er akkreditert som universitet, og andre fusjonsprosjekter ved statlige høgskoler er motivert av ønske om å bli akkreditert til universitet. UiT har etter fusjonen på Tromsøya flere kryssende interesser med HiF. Institusjonene har delvis samme rekrutteringsomland til flere tilsvarende utdanninger og konkurrerer i samme marked om arbeidskraft. Sammen med det utfordringsbildet som fusjonsplattformen beskriver tilsier utviklingstrekkene innen sektoren generelt, og ved UiT spesielt, at det er flere interessante faglige og strategiske muligheter ved at UiT og HiF blir en institusjon. Også i et nordnorsk utdanningslandskap vil en fusjon gi nye muligheter gjennom et bredere fagtilbud i et større geografisk omland. Det er erkjent at SAK-prosessene har begrenset potensial for å utvikle en tilstrekkelig god arbeidsdeling og konsentrasjon av den faglige virksomheten. Grunnleggende sett er man konkurrenter i et felles marked om studenter og ansatte, og dette vil hele tiden prege vilkårene for samarbeid. Begge institusjoner ser sin rolle som vesentlig for å utvikle det nordnorske samfunnets arbeids- og samfunnsliv videre, og mener en felles institusjon vil ha bedre forutsetninger for å møte de krav og muligheter innen utdanning og FoU som eksisterer nå og i framtiden. En fusjon vil både gi mer robuste fagmiljøer, bedre mulighet for faglig utvikling og en mindre sårbar administrasjon. Dette gjelder spesielt miljøene ved HiF. En stor institusjon vil også ha bedre kapasitet til å påta seg det viktige ansvaret som ligger i universitetenes og høgskolenes samfunnsmandat, enn institusjonene vil ha hver for seg. Et helt vesentlig element i begrunnelsen for en fusjon er å sikre og å utvikle sentrale profesjonsutdanninger i regionen. Det er viktig at sentrale utdanninger som blant annet lærerutdanninger, sykepleierutdanninger, sosialfaglige utdanninger, økonomi og administrasjon m.fl. er geografisk representert i hele regionen, da disse har et viktig rekrutteringsgrunnlag også blant voksne og mer bofaste studenter. Denne studentgruppen er meget viktig for arbeidsmarkedet, særlig utenfor de større byene, og er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle lokalsamfunn rundt i hele landsdelen. Konkurransesituasjonen innen høyere utdanning og de demografiske utsiktene gjør det viktig å trygge disse utdanningene, noe en fusjonert institusjon vil være bedre i stand til. Det vil være behov for videre utvikling av relevante utdanninger og forskning innenfor realfag og teknologi. Det vurderes at en fusjonert institusjon vil ha en bedre strategisk posisjon i forhold til nye satsinger innen høyere utdanning og forskning, enn hver institusjon alene. Å hevde seg i de konkurransearenaene som er etablert innen forskning og utdanning krever spesialisert administrativ kompetanse. Det er krevende for mindre institusjoner å utvikle spesialistfunksjoner som kan støtte opp under søknadsprosesser til EU, Norges forskningsråd og andre eksterne finansieringskilder. En større institusjon har mulighet til å prioritere ressurser til spesialiserte støttefunksjoner som gir bedre konkurransekraft og tryggere drift.

4 2. Overordnede mål Målsetningene for det fusjonerte universitetet er forankret i en felles strategisk orientering om relevant virksomhet innen utdanning, forskning og innovasjon/nyskapning i og for nordområdene. Innenfor rammen av å være et breddeuniversitet, skal utdanning, forskning og utviklingsarbeid utvikles i samspill med landsdelens arbeids- og samfunnsliv. En utvikling av nordområdene forutsetter en balanse mellom privat og offentlig sektor. Det er store behov arbeidskraft og kompetanseutvikling innenfor velferdsstatens yrker og disse fagområdene må være en integrert del av utviklingen innenfor utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid ved det fusjonerte universitet. Det fusjonerte universitetet skal være attraktivt gjennom å kombinere det beste i grunnforskning, profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling, disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning. Med dette mangfoldet som utgangspunkt skal det skapes økt strategisk handlekraft og spennende løsninger innenfor forskning, utdanning, formidling, innovasjon, praksisutvikling og entreprenørskap. Universitetet skal være et internasjonalt breddeuniversitet for forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet. Universitetet skal bidra til at den nasjonale bredden i grunnforskningen blir ivaretatt og på utvalgte områder være i internasjonal front. Universitetet skal være en tydelig samfunnsaktør, og den viktigste samarbeidspartneren for offentlig og privat arbeidsliv i landsdelen. I fusjonsplattformen er det gitt målsetninger innenfor følgende punkter: 1) Forsyne landsdelen med kompetanse 2) Videreutvikle miljøenes potensial for innovasjon og nyskaping 3) Tilby fleksible studier og geografisk distribuerte tilbud 4) Styrke institusjonenes bærekraft og innovasjonsevne 5) Skape attraktive lærings- og arbeidsmiljø Disse målsetningene dekker sektormålene i KD sin mål- og resultatstyring, og danner viktige premisser for senere strategiprosesser i den fusjonerte institusjonen. 3. Nye muligheter Den strategiske posisjonen som en fusjonert institusjon vil ha, skal utnyttes til å utvikle virksomheten videre. Dette gjelder innenfor organisasjon, studieportefølje og FoU. I forbindelse med samtalene som ble ført i 2010 ble det gjennomført faglige utredninger som blant annet pekte på muligheter og gevinster ved en fusjon. Deler av dette arbeidet er videreutviklet gjennom SAK-prosesser og danner et viktig grunnlag i ambisjonsnivået for faglige satsinger. Følgende områder er innledningsvis identifisert som særlige satsninger ved en fusjon: - Videreutvikling av en lærerutdanning, med implementering av en felles femårig lærerutdanning. En felles lærerutdanning i hele regionen vil utdanne lærere som har tyngre fagkompetanse i de fagene de skal undervise. Det er også en prosess med etablering av en lærerutdanning for hele løpet 1 13 og ikke bare dagens inndeling i 1-7 og 5-10 og en masterutdanning vil være bedre tilpasset dette. UiT har utviklet samarbeid med grunnskoler i Tromsø, såkalte universitetsskoler (samarbeid med grunnskoler), som også vil etableres i Finnmark som del av endringen av

5 lærerutdanningen til en masterutdanning. Dette vil styrke samhandlingen mellom fagmiljø og skolene og kvaliteten i praksisdelen av studiene. Å videreføre en grunnskolelærerutdanning i Finnmark er en klar forutsetning i den fusjonerte universitetet. Samarbeid mellom lærerutdanningsmiljøene i Tromsø og Alta vil kunne gi grunnlag for spesialisering/ arbeidsdeling og dermed en utvidelse av det totale valgfagstilbudet som tilbys ved det fusjonerte universitetet. Finnmark har blant annet et sterkt miljø innen naturfagsdidaktikk og spesialpedagogikk og fleksible/desentraliserte studieopplegg som det vil være viktig å utvikle videre. - Videreutvikling av de helse- og sosialfaglige miljøene En felles institusjon som samhandler med kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten vil styrke koordinering, samhandling, faglig utvikling og utdanningstilbudene. Dette innebærer etablering av gjennomgående studieløp til master- og PhD nivå, som sikrer attraktivitet både for rekruttering av studenter og ansatte. UiTs master i Helsefag vil kunne integreres med HiF sin kompetanse innen helsefag, og det vil jobbes videre med etablering av mastergrad innen sosialfag (sosialt arbeid/ barnevern). Det pekes også på at UiT allerede er til stede med medisinutdanningen i Finnmark og det vurderes å utnytte kompetanse og kapasitet i sykehusene i Finnmark enda bedre. Dette kan gjøres ved at femte og sjette år av utdanningene gjennomføres desentralisert, hvis kompetanse og infrastruktur er tilrettelagt for dette. En fusjonert institusjon vil kunne sikre større tilstedeværelse i Finnmark, både i Hammerfest, Kirkenes og i Alta, enn i dag. Dette gjelder foruten sykepleie og medisin også ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf- og jordmorutdanning, og spesialutdanninger for sykepleiere (intensiv, operasjon og akuttsykepleie) for å nevne noen. En slik tilstedeværelse for flere studieprogram vil også gi muligheter for å styrke det tverrfaglige arbeidet i studiene. En fusjonert institusjon vil også kunne tilby helhetlige løp der også videreutdanninger/ masteremner i helse- og sosialfag kunne tilbys flere steder i Finnmark. Høgskolen i Finnmark har i over 10 år tilbudt sosialfaglige studier i Tromsø. Først de siste årene er man gjennom SAK-prosessene knyttet nærmere til universitetet. Med en fusjon vil man oppnå en styrket fysisk infrastruktur i Tromsø både i form av en mer naturlig plass fysisk enn i dag og også enklere ha grunnlag for å samarbeide med det rike fagmiljøet som er knyttet til Helsefak ved UiT om en sterk sosialfaglig høgre utdanning basert på erfaringer og perspektiver fra Finnmarksmiljøet. - Videreutvikling av det idrettsfaglige miljøet Det etablerte SAK prosjektet «idrettshøgskole» videreutvikles i tråd med foreslått modell fra nedsatt prosjektgruppe. Modellen forutsetter et internt-/tverrfakultært samarbeid. Faglig innhold, organisering og profil på en idrettshøgskole er under utvikling som del av idrettshøgskoleprosjektet, og vil representere en satsing på studier og faglig kompetanse relevant for idrettsmiljøet i nord. I dette arbeidet vil HiFs kompetanse innen friluftsliv naturlig bli videreutviklet som en del av idrettshøgskolen, sammen med øvrige involverte fagmiljøer ved dagens UiT. - Regional utvikling I tillegg til satsingsområdene nevnt over finnes potensielle faglige synergier innenfor fagområdene i reiseliv, kulturfag, media, økonomi og administrasjon og realfag/teknologi, utover allerede pågående SAK-prosesser. Disse fagområdene vil være viktige i både styrkingen av offentlig- og privat sektor.

6 Det vil videre være en målsetning å arbeide tettere med de regionale innovasjonssystemene (næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer) for å sikre en god utvikling og vekst i landsdelen. - Gjennomgående studieløp Det vil være en generell målsetning å utvikle helhetlige studieløp fra bachelor til PhD, for å sikre videre studiemuligheter for alle studenter som gjennomfører en grad. PhD utdanninger knyttet til profesjonsutdanningene vil være viktig, blant annet for å sikre kvalifisert arbeidskraft og utvikling av den profesjons- og praksisorienterte forskningen. - Kompetanseheving På det organisatoriske feltet vil en stor og robust organisasjon over tid kunne gi gode betingelser for utvikling av ansattes kompetanse. Blant annet skal det satses på kompetanseheving for å legge til rette for to karriereveier for ansatte (dosent og professor), og videre satsing på førstelektorprogram. - Nasjonale muligheter UiT og HiF vil gjennom en fusjon sammen være rustet til å etablere større nasjonale satsinger som bygger opp under regjeringens nordområdestrategi. I denne strategien er kunnskap kjernen, med fokus på miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskaping. En fusjonert institusjon vil ha et naturlig hegemoni på store og vesentlige områder innenfor nordområdene (mineraler, fornybar energi, petroleum, turisme og kultur som næring), og skal være en naturlig partner for utvikling av nye fagområder alene, eller i samarbeid med andre institusjoner. Det forventes en viss tildeling fra KD til å støtte opp under fusjonsarbeidet. Som del av fusjonsprosessen vil det være viktig å identifisere faglige prosjekt som bygger opp under fusjonens målsetninger. Det signaliseres at Øst-Finnmark, og spesielt Kirkenes, vil være en viktig region å etablere tiltak i, men at det er for tidlig å beslutte hva slags type faglige aktiviteter som bør etableres. Siktemålet er en betydelig styrking av Kirkenes som et studiesenter for universitetet. - Nærheten til Russland HiF har over en rekke år hatt ulike tilbud i Vadsø og Kirkenes. De siste årene har Kirkenes vært utgangspunkt for tilbud innenfor i første rekke velferdsyrker; lærer- og førskolelærer og barnevern. Et prosjekt med et økonomisk -administrativt tilbud ble også gjennomført med støtte fra Utenriksdepartementet, mens UiT kommende studieår gir et tilbud i PPU i Kirkenes. Vi ser et uløst potensial med også næringsrettede - og språkstudier der man utnytter det gode faglige samarbeidet som HiF har etablert med særlig Murmansk State Humanitarian University. Grenseområdet er også interessant for europeiske studenter og forskere, hovedsakelig på kortere studieopphold. Dette kan utvikles videre og det er her naturlig å bygge videre på aktiviteter som Barentsinstituttet og HiFs egne ressurser har i dag. Kvalitet og tilgjengelighet for høyere utdanning Utgangspunktet er å utvikle og styrke kvaliteten på eksisterende studieportefølje, og kvalitetsarbeidet skal forankres i etablerte strukturer og retningslinjer. Både HiF og UiT har etablerte strategier rundt fleksiblisering av studieporteføljen for å styrke tilgjengeligheten og kvaliteten på sine studier. Dette vil være viktigste strategi framover, og en

7 fusjonert institusjon vil kunne utvikle både faglige og driftsmessige synergier i sitt arbeid med fleksibilisering av studiene. Det vil være en klar strategisk målsetning at tilgjengeligheten for høyere utdanning skal styrkes i hele regionen gjennom fleksiblisering av etablert studieportefølje, og videreutvikle en fagportefølje som bidrar til vekst og utvikling i nærings- og samfunnsliv i nord. 4. Rammer og forutsetninger En fusjon mellom UiT og HiF representerer en satsning på utdanning og FoU i nord. Dette betyr at den faglige virksomheten i Finnmark ikke skal reduseres, men over tid sikres, utvikles og økes. Dette er et helt vesentlig grunnlag for å utnytte de strategiske muligheter som utviklingen i nordområdene gir, og for å forvalte det samfunnsansvaret institusjonene har på en riktig måte. For Finnmark som region vil suksessen til en fusjon måles i faglig virksomhet og kvalitet på denne fra den samlede virksomheten i og for Finnmark. Fusjonen har som en klar målsetning å øke involveringen fra hele universitetet i Finnmark og derigjennom styrke kompetansen og utviklingen i arbeids- og samfunnsliv. Fusjonsplattformen beskriver og avklarer en rekke organisatoriske forhold og betingelser for en fusjon. Den slår fast at en multicampusorganisasjon, med etablerte campus i Tromsø, Alta og Hammerfest og en etablert faglig virksomhet i Kirkenes. Det er videre avklart at det etableres et fakultet i Finnmark, som ledes fra Alta. Som beskrevet i styresakene S (UiT) og ST (HiF), er det viktig å finne en balanse mellom behovet for geografisk tilstedeværelse av faglig virksomhet i Finnmark og faglig integrasjon med universitetet ellers. Hvordan denne balansen organiseres rent faglig, bør utredes nærmere med en bred medvirkning fra berørte fakultet/institutt og fagmiljø. Noen forhold legges imidlertid til grunn i Felles plattform for fusjon. Faglig organisering Det etableres et fakultet i Finnmark (nivå to) i universitetets organisasjon. Ut over ansvar for de fagmiljø som ligger i fakultetets linje og samarbeid med øvrige fakultet, vil fakultetet ha et særskilt ansvar for universitetets samhandling med arbeids- og næringsliv i Finnmark og også i flere sammenhenger utover dette fylket. Det er et overordnet mål for fusjonen at den skal bidra til faglig integrasjon ved universitetet. Med dette menes at tilsvarende utdanninger har felles studieplaner og felles utlysninger, selv om studiet tilbys på flere steder og med involvering av flere fagmiljø. Dette vil gjelde følgende utdanninger: - Lærerutdanning - Førskolelærerutdanning - PPU - Sykepleierutdanning - Økonomi og administrasjon - Evt. div årsstudier, semesterstudier og etter- og videreutdanninger Dette betyr, uavhengig av hvordan disse studiene plasseres organisatorisk, at studieplaner skal harmoneres og bli felles for å sikre optimal faglig drift og faglige synergier. Det legges blant annet til grunn at den fusjonerte institusjonen vil tilby en femårig master som grunnskolelærerutdanning, og at den fireårige lærerutdanningen i ved HiF fases ut slik som i Tromsø. Begge fagmiljø blir da en del av en felles grunnskolelærerutdanning. En måte å løse

8 behovene for koordinering av utdanninger som tilbys på flere steder er å benytte programstyrer med representasjon fra involverte fagmiljø. Det legges til grunn at Finnmarksfakultetet skal ha det faglige ansvaret for sosialfaglige utdanninger. For å utnytte faglige gevinster ved en fusjon, forutsettes det et tett samarbeid med Helsefak og evt. andre relevante fakultet. HiF har arbeidet med utviklingen av en masterutdanning i sosialt arbeid. Det vil være en prioritert oppgave å realisere denne masteren ved Finnmarksfakultetet fra studiestart 2014 som et resultat av fusjonen. Det etablerte SAK-samarbeid med Høgskolen i Harstad (HiH), HiF og Helsefak innen barnevern forutsettes videreført. RKBU, som er involvert fagmiljø for utviklingen av en master i barnevern, er i sin helhet eksternt finansiert, og har en organisering avtalt med eksterne finansiører og overordnede myndigheter, og lar seg ikke omorganisere utenfor Helsefak. Så lenge masterutdanningen i barnevern er eksternt finansiert, og undervisningen gis av ansatte med ekstern finansiering, må det faglige ansvaret ligge ved RKBU, da dette er en avtale og forutsetning med de eksterne bidragsytere og myndigheter. På sikt er det et mål at det faglige ansvaret for masteren i barnevern overføres til Finnmarksfakultetet. For å ivareta prinsippet om faglig integrasjon må det finnes praktiske løsninger for gjennomføring av studieprogram som har fagmiljø ved flere fakultet. Tverrfakultære studier er ikke en ny konstruksjon ved UiT, og må nå videreutvikles med fakultet som ligger geografisk adskilt. Det legges også til grunn at Finnmarksfakultetet skal ha det faglige ansvaret innen det idrettsfaglige området. Det pågående samarbeidet og forslaget til arbeidsdeling mellom fagenheter, videreføres innenfor den modellen som er trukket opp i rapporten fra prosjektgruppa. Også for idrettsfaglige utdanninger må tverrfakultære løsninger etableres, på samme vis som for sosialfaglige utdanninger. Lærerutdanninger og sykepleierutdanning organiseres som del av respektive institutt i Tromsø, men sikres tilstedeværelse og kapasitet i Finnmark som i dag. I forrige styresak (S og ST 39-12) framgikk det at Finnmarksfakultetet skulle ha reiseliv som sitt tredje faglige ben. Fagmiljøene innen reiseliv, økonomi, media og kulturfag utgjør en viktig del av den næringslivsrettede virksomheten ved HiF. Det er en helt klar intensjon med fusjonen å styrke de næringsrettede utdanningene i Finnmark for å følge opp den samfunnsrollen som følger av utviklingen i nordområdene. Økonomifagene vil samordnes ved begge institusjoner og vurderes organisert sammen med Handelshøgskolen ved UiT, for å sikre best mulig faglig synergi. Økonomimiljøet i Alta, sammen med Handelshøgskolen, bør jobbe tett sammen med fagmiljøene i reiseliv og kulturfag rundt regional utvikling, innovasjon og entreprenørskap. En utvikling av den næringslivsorienterte faglige virksomheten i fylket vil således bygge opp under en fusjonert institusjons rolle i nord. Fagområdene reiseliv og idrett har også flere faglige berøringspunkter som vil være viktig å organisere innenfor samme fakultet framover. Dette dreier seg om friluftsliv, folkehelse, opplevelsesbasert turisme, osv. Et premiss for etableringen av Finnmarksfakultetet er at ledelsen ved fakultetet vil ha en utvidet rolle for universitetet i regionen særlig med tanke på problemstillinger rundt næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Å etablere et institutt med en faglig profil som bygger opp under denne funksjonen vil styrke både dybde og innhold til denne rollen. Fakultetet vil da ha et kompetansemiljø samlokalisert med ledelsen i Finnmark, som vil kunne bidra til å styrke rollen

9 til fakultetet, og universitetet samlet, innen regional utvikling. Et slikt fagmiljø vil samarbeide tett med UiTs andre fagmiljø innen økonomi, samfunnsvitenskap, kulturfag, biovitenskap og fiskeri. UiT har Barentsinstituttet (BAI) lokalisert til Kirkenes. Dette instituttet er, etter tidligere vedtak om omorganisering, organisert ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) fra Det kan være naturlig å se BAI i sammenheng med Finnmarksfakultetet og den utdanningsaktiviteten som HiF har og har hatt i Kirkenes, og en økt tilstedeværelse og faglig satsing i Øst-Finnmark. Den økte næringsaktiviteten og samarbeidene over grensen til Russland, tilsier utvikling av forskning- og utdanning i denne delen av Finnmark. Det bør søkes nær dialog med Finnmark fylkeskommune og regionen ellers om hva slags faglige satsinger som vil være ønskelig framover. Det er stort fokus på teknologi og teknologiske utdanninger, og særlig ingeniørutdanninger i nord. UiT har en tung faglig aktivitet innen realfag/ teknologi og ingeniørfag. UiT har et etablert samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN), som har en vel etablert virksomhet med forkurs og første år på ingeniørutdanningen i Alta. HiN har også bygget opp fleksibel ingeniørutdanning i Hammerfest de siste årene. En videre utvikling av ingeniørstudier i Finnmark i regi av det nye universitetet vil ta utgangspunkt i den aktiviteten som alt er i gang og en fusjon mellom institusjonene vil gi Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) et spesielt ansvar for kompetanseutvikling innen realfag og teknologi i Finnmark, og da naturlig i et nært samarbeid med HiN. Ut fra dette tegner det seg et tredje institutt ved Finnmarksfakultetet, med en faglig virksomhet innen regional utvikling (inkl. reiseliv, kulturfag, innovasjon og entreprenørskap). Et slikt institutt skal bygge opp under fakultetets rolle innen regional utvikling i Finnmark. Det vil her være avgjørende å involvere relevante institutter og fagmiljø både ved HiF og UiT i den videre prosessen med utvikling av innhold i et slikt institutt. Det vil følgelig være uheldig å konkludere for skarpt hvordan dette bør organiseres før en grundig prosess med involverte fagmiljøer er gjennomført. I dette arbeidet forutsettes det at det etableres god samhandling med Handelshøgskolen i Tromsø innen de områder dette instituttet har ansvar for, og med både HiN og NT-fak om realfag og teknologiske utdanninger i Finnmark. Oppsummert skisseres følgende faglige organisering av Finnmarskfakultetet til grunn fra fusjonstidspunktet. 1) Sosialfag 2) Idrettsfag/idrettshøgskole 3) Regional utvikling/næringsorienterte utdanninger (reiseliv, kulturfag, innovasjon og entreprenørskap). Barentsinstituttet vurderes som en del av Finnmarksfakultet Disse fagområdene organiseres som institutter, men faglig innhold utredes nærmere som del av fusjonsprosessen. Det understrekes at dette forstås som en minimumsskisse for den faglige organiseringen, og at flere forslag og løsninger kan komme opp under kommende prosesser. En fusjon mellom HiF og UiT er en etablering av et universitet også i Finnmark. Dette gir et mandat til en samlet universitetsorganisasjon å øke sitt engasjement innenfor utdanning og FoU i og for Finnmark som ikke lenger trenger å gjøre vurderinger av institusjoners territorier og enemerker. For å skape gode koblinger mellom arbeids- og samfunnsliv i Finnmark må det

10 belyses nærmere hvordan fakultetsledelsen i Finnmark skal ivareta rollen innen regional utvikling når dette involverer fagmiljø utenfor deres egen linje. Ledelsesfunksjonene i Finnmark må derfor ha gode koblinger til universitetets ledelse sentralt. Det vises til UiTs pågående prosess med evaluering av styrings- og ledelsesstruktur som behandles i universitetsstyret i oktober, som også kan ses i sammenheng med hvordan en ny ledelsesstruktur kan ivareta Finnmarskfakultetets rolle ovenfor universitetets ledelse sentralt. Løsninger rundt prorektorfunksjon eller viserektorfunksjon bør vurderes som del av dette, og hvor en eventuell slik funksjon kan vurderes å ha et særlig ansvar for eksterne relasjoner og regional utvikling for det fusjonerte universitetet. Oppsummering faglig organisering: Den faglige organiseringen beskrevet ovenfor er et utgangspunkt og gir en retning. Det vil være en rekke beslutninger som må gjøres i en bredt anlagt prosess etter vedtak om å søke KD om fusjon er fattet. Det minnes om utgangspunktet for å invitere styrene til vedtak om å søke fusjon, hvor beslutningen fattes på overordnet strategisk nivå. Det vil ikke være hensiktsmessig eller praktisk gjennomførbart å utrede alle praktiske elementer i en fusjon, som forutsetninger for fusjonen. Selve fusjonsprosessen forutsetter bred deltakelse og involvering fra alle berørte parter både ut fra hensyn om viktige prinsipper om medvirkning, men også ut fra at beslutningene trenger alle partenes kompetanse for å finne gode og hensiktsmessige løsninger for det fusjonerte universitetet. En alternativ tilnærming til prosessen er å fusjonere hele HiF inn som et fakultet, og således ikke endre den faglige organiseringen fra fusjonstidspunktet. Denne løsningen vil ikke være optimal for de faglige målsettingene fusjonen ønsker å realisere, og en må derfor legge opp til en prosess som involverer berørte institutt og fakultet med klar tidsfrist for ferdigstillelse av et endelig forslag. Endelig organisering som følge av fusjonen vil da bli behandlet av ny ledelse og nytt institusjonsstyre etter Ved Universitetet i Tromsø er også Tromsø Museum (TMU) og Universitetsbiblioteket (UB) organisert som egne enheter på nivå 2 i organisasjonen. TMU vil bli lite berørt av en fusjon, mens for UB vil det ha både organisatoriske og økonomiske konsekvenser. Det forutsettes at dette utredes nærmere i neste fase i prosessen. Direktørene anbefaler at beskrevet faglig organisering legges til grunn i det videre arbeidet, og at detaljene utredes nærmere og besluttes før fusjonstidspunktet Styring og ledelse Det fusjonerte universitetet viderefører UiT sin ledelses- og organisasjonsform. UiTs styringsog ledelsesstruktur er under evaluering, og evt. endringer som følge av denne må behandles som del av fusjonsprosessen. Jf. gjeldende ordning har UiT følgende ordning: Sentralt - Valgt rektor og åremålstilsatt universitetsdirektør - Universitetsstyre med 11 medlemmer. Fakultetene - Åremålstilsatte dekaner og tilsatte fakultetsdirektører - Fakultetsstyrer med eksterne styreledere og nesteledere (7, 9, 11 eller 13 medlemmer)

11 Instituttene - Åremålstilsatte instituttledere - Valgfritt med instituttstyre eller ikke. Instituttleder er styreleder. Studieprogrammene - Valgfritt med studieleder eller programstyre. Finnmarksfakultetet vil ledes av en dekan på lik linje med dagens fakultet ved UiT. Ved universitetet har fakultetene betydelig autonomi, og styres i hovedsak gjennom fastsatte reglement og budsjett/disponeringsskriv som er forankret i budsjettmodell og strategiplan. Dekanmøtene utgjør en viktig møteplass mellom institusjonsledelsen og fakultetene, og utgjør en viktig ledergruppe ved universitetet. Som nevnt ovenfor ligger det i fusjonens intensjon at Finnmarksfakultetet vil ha et særskilt mandat i forhold til universitetets bidrag til regional utvikling i Finnmark, i tillegg til alminnelige fakultetsfunksjoner. Det må derfor beskrives nærmere hva dette skal innebære i sammensetning av fakultetssyre og mandatet for ledelsen av fakultetet. Det vises til kommentarer ovenfor om universitetets evalueringsprosess av styring og ledelse, og hvilke muligheter som kan utredes for å styrke ledelsesfunksjonen i Finnmark. For å ivareta stedlige faglige lederfunksjoner på nivå tre, etableres det som prinsipp for organiseringen at fagmiljø av en viss størrelse skal ha en stedlig ledelsesfunksjon (f.eks assisterende instituttleder) når det er større geografisk avstand mellom dette fagmiljø og instituttledelsen. Dette skal bidra til å sikre nærhet mellom ansatte og instituttledelsen, og et myndig koordineringspunkt mellom fagmiljøene. Administrasjonen Administrasjonen skal ledes av universitetsdirektøren. Organisatorisk består administrasjonen av 7 avdelinger direkte i universitetsdirektørens linje - Avdeling for utdanning (UTA) - Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU) - Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (KSA) - Avdeling for personal og organisasjon (POA) - Avdeling for økonomi (ØA) - Avdeling for IT (ITA) - Avdeling for bygg og eiendom (BEA) Fakultetenes administrasjon ledes av fakultetsdirektør. Organiseringen av fakultetenes administrasjon varierer noe avhengig av størrelse, men har som hovedregel tilsvarende administrative enheter som de på universitetet sentralt (studie, økonomi, personal, forskning), med unntak av ITA og BEA som er sentralisert. ITA og BEA har organisert lokale støttefunksjoner desentralisert på campus i tillegg til de sentrale driftsavdelingene. Avdelingsdirektørene og seksjonssjefene på fakultetene har jevnlige møter. Det legges til grunn at UiTs administrative organisering videreføres. Det vil være naturlig at deler av administrasjonen ved HiF utgjør en fakultetsadministrasjon som dekker funksjonene innenfor utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, personal og økonomi på lik linje med fakultetene ellers. Det vil være naturlig at tilsatte ved HiF blir en del av de administrative avdelingene som ledes fra UiT, og det skal vurderes om administrative roller og/eller funksjoner som er felles for hele universitetet kan ledes fra Alta. Ansatte og studenters rettigheter og plikter Felles plattform for fusjon er ganske utfyllende på dette punktet. Det vises spesielt til UiTs reglement for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Denne definerer de viktigste typer arbeidsoppgaver og hva som defineres som normalordning i fordeling av tid til FoU og undervisning for de ulike stillingskategoriene.

12 - Professor, dosent og førsteamanuensis: Like mye tid til undervisning og FoU arbeid, når tid til andre oppgaver er trukket fra. - Førstelektor: Inntil 30 % FoU arbeid og 70 % undervisning, når tid til andre oppgaver er trukket fra. Førstelektorer har mulighet til å søke utvidelse av FoU-tid til inntil førsteamanuensisnivå på grunnlag av prosjektsøknad og tidligere produksjon. - Universitetslektor: Inntil 20 % til FoU-arbeid og 80 % til undervisning, når tid til andre oppgaver er trukket fra. - Høgskolelærer/øvingslærer: 10 % av tiden til faglig oppdatering. Reglementet gir også retningslinjer for uttelling i arbeidsplan for ulike arbeidsoppgaver. Det legges til grunn at ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger ved HiF overføres til UiTs stillingsstruktur. Viktigste endring her vil være at en høgskolelektor får endret tittel til universitetslektor. Arbeidsavtaler videreføres fra fusjonstidspunktet, med mindre omplasseringer er gjort som del av fusjonsprosessen. UiT har en etablert ordning for tildeling av FoU-termin for ansatte i faste førstestillinger. Hovedprinsippet her er at man kan søke om FoU-termin gitt at visse vilkår er oppfylt. Blant annet kreves det som hovedregel en gjennomsnittlig FoU-produksjon på 0,5 publikasjonspoeng per år. - For tilsatt med 50/50 fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid kan det gis inntil ett års FoU-termin etter fire tjenesteår. - For tilsatt med 70/30 fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid kan det gis inntil ett års FoU-termin etter seks tjenesteår. Som del av fusjonsprosessen skal det utarbeides bemanningsplaner for berørte enheter, og ansatte gis innplassering i ny organisasjon etter samme prinsipper som ble benyttet ved fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø. Denne prosessen ble gjennomført med et godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, og anses i ettertid som vellykket. Når det gjelder tildeling av forskningstid, vurderer direktørene at dagens forskjeller mellom institusjonene ikke er betydelige. Største forskjellen gjelder førstelektorer hvor publiserende førstelektorer ved HiF kan oppnå 47,5 prosent FoU tid, men denne gruppen har i praksis samme muligheter ved dagens struktur ved UiT etter søknader (se over). Studentene sikres sine rettigheter ved at det gis garanti for at påbegynt studieprogram kan fullføres innenfor gjeldende regelverk på fusjonstidspunktet. Fusjonen vil i seg selv ikke føre til endrede betingelser for studentenes gjennomføring av studiene. Studentsamskipnadene og studentvelferd Lov om universiteter og høgskoler og Lov om studentsamskipnader fastslår at utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen ( 5 i Lov om studentsamskipnader). Det er en klar målsetning at det utvikles likeverdige velferdstilbud til studentene på alle campuser, og det er vesentlig at det satses på utvikling av gode og tidsmessige velferdstjenester for å være attraktive for studiesøkerne. Ledelsene ved studentsamskipnadene i Tromsø og Finnmark oppfordres derfor å igangsette et utrednings- og utviklingsarbeid som beskriver organiseringen av studentvelferden som følge av en fusjon mellom UiT og HiF. Det vil være et sterkt ønske om at studenthusene i Tromsø og Alta skal videreføres og utvikles, og at det fusjonerte universitetet støtter opp under dette.

13 5. Overgangsordninger Det er en målsetning å etablere en integrert organisasjon, som fungerer sømløst mellom de ulike campusene. For å sikre HiF og Finnmark sine interesser bør det i en overgangsfase etableres noen tiltak. Valg til rektorteam og universitetsstyre - Det gjennomføres valg på nytt styre og institusjonsledelse våren 2013, med funksjonstid til Det søkes KD om unntak fra UHL 9, slik at ansatte fra HiF og UiT kan delta på valg på rektorteam og styre på like vilkår. Det søkes KD om å utvide styret fra 11 til 13 medlemmer for perioden Etter dette går UiT tilbake til normalordningen på 11 medlemmer. - Det utarbeides et valgreglement for gjennomføring av valget på nytt styre og rektorteam hvor HiF sikres en representant blant tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling og en representant blant studentene for perioden For stillingsgruppene teknisk-administrativt tilsatte og midlertidig vitenskapelig tilsatte (stipendiater og post doc) skal vara gå til tilsatt fra den institusjon som ikke har det faste medlemmet. Det vurderes som en stor fordel å få HiF med som fullverdig deltaker i valgene som gjennomføres vårsemesteret 2013 da dette vil sikre legitimitet for nytt rektorteam i hele organisasjonen. Fylkeskommunene har ikke rett til å oppnevne to eksterne styremedlemmer til universiteter slik som tilde statlige høgskolene. Det vil være viktig å involvere alle de berørte fylkeskommunene i prosessen, og de bør derfor inviteres til å foreslå eksterne styremedlemmer på lik linje med fakultetene. En fullstendig liste behandles av universitetsstyret før den sendes Kunnskapsdepartementet som oppnevner de eksterne styremedlemmene. Valg til fakultetsstyrer Gitt at faglig organisering er besluttet tids nok bør tilsatte ved HiF delta i valg på fakultetsstyrene etter samme prinsipper som for universitetsstyret. Dette er imidlertid en praktisk problemstilling som styringsgruppa må beslutte på et senere tidspunkt. Kongelig resolusjon For å tydeliggjøre det fusjonerte universitetets ansvar for den faglige virksomheten i Finnmark skal KD bes om å formulere dette i kongelig resolusjon. En slik resolusjon kan ikke være så spesifikk at den fratar styret den myndighet og det ansvar det har jf. Lov om universiteter og høgskoler, samtidig som den presiserer det samfunnsoppdraget den nye institusjonen vil ha i regionen og i landsdelen. KD vil i årlige tildelingsbrev og periodiske etatsstyringsmøter ha anledning til å gi føringer for virksomheten som ivaretar Finnmarks behov innen utdanning og FoU. 6. Økonomiske forutsetninger Fusjonen skal ikke i seg selv ha omfordelende effekt mellom dagens organisasjoner. Med dette menes at HiF og UiT går inn i fusjonen med sine økonomiske utgangspunkt, og at disse videreføres i kommende budsjett. I tråd med universitetsstyrets fullmakt og ansvar, vil denne over tid kunne gjøre strategiske beslutninger som får konsekvenser for den faglige virksomheten

14 både i Tromsø og i Finnmark. Det er viktig at omfordelende effekt ikke forstås som et konserverende utgangspunkt, men som et utgangspunkt for vekst og utvikling begge steder. Med skissert organisering vil det trolig bli endringer i linjene mellom dagens fakulteter ved UiT og Finnmarksfakultetet, og det er en forutsetning at ressursene følger aktiviteten. Det betyr at det må gjøres økonomiske omdisponeringer i organisasjonen i etterkant av at innplassering av personell er foretatt. Eventuelle overforbruk og underforbruk i budsjettenhetene skal videreføres, men dette må beregnes nærmere når endelig organisering er besluttet. Videre forutsettes det at nåværende overordnet modell for fordeling av statsbevilgningen videreføres med nødvendige tilpasninger. Som del av overgangen til en institusjon, må tidspunkt for endret rapportering til Databasen for høyere utdanning (DBH) vurderes nøye, da det vil være viktig å kunne henføre studiepoengproduksjonen og publikasjonspoeng til riktig avdeling. Dette innebærer trolig at studiepoengproduksjon og publikasjoner bør rapporteres for hele 2013 som respektive institusjoner eller avdelinger. Det foreligger klare signaler fra KD om økonomiske bidrag til fusjonsprosessen (SAK midler). Det er imidlertid signalisert at det ikke vil gjøres noen bevilging før en fusjonssøknad er sendt KD. 7. Organisering av videre prosess Prosessen etter et fusjonsvedtak vil være omfattende og skal fastsette alle praktiske forhold organisatorisk og personalmessig. Dette vil kreve bred involvering fra ansatte, studenter og andre interessenter. Rammene for prosessen vil være de prinsipper som er fastsatt i plattformen for fusjon. I dette arbeidet er det en klar forutsetning at det etableres bredt sammensatte arbeidsgrupper med representanter fra begge institusjoner, fagmiljøer og tillitsvalgte. Arbeidsgruppene oppnevnes og rapporterer til en styringsgruppe med 6 representanter utgått av hvert av styrene. Styrene oppnevner selv sine representanter. Det foreslås følgende sammensetning av styringsgruppen: - o 2 Rektorer, hvor rektor ved UiT oppnevnes som leder av styringsgruppa og rektor ved HiF som nestleder o 2 prorektorer o 2 eksterne styremedlemmer o 2 styremedlemmer fra vitenskapelig tilsatte o 2 styremedlemmer fra teknisk/administrativt tilsatte o 2 Studenter Universitetsdirektør og høgskoledirektør er sekretær for styringsgruppa. Fusjonssekretariat: For å ivareta koordinerings- og utredningsbehov i fusjonsprosessen må det etableres et fusjonssekretariat med forankring i begge institusjoner. Vil rapportere til sekretærer for styringsgruppa. o Koordinering av prosessene, og sikre framdrift i arbeidet o Forberedelse av saker til styringsgruppemøter Følgende prosesser er identifisert og må behandles av styringsgruppa:

15 - Faglig organisering av Finnmarksfakultetet og fakultetets funksjoners plass i universitetets ledelse (rektoratet) - Utvikling og implementering av felles studieplaner for innen fagområdene o Lærerutdanninger (grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning) o Sykepleierutdanning o Økonomiutdanning o Videreutdanninger som er tilsvarende ved begge institusjoner o Fleksible utdanninger - Videre utvikling av påbegynte SAK prosjekter o Master i barnevern o Idrettsutdanning herunder etablering av en Idrettshøgskole o Reiseliv - Mandat og arbeidsoppgaver for fakultetsledelsen ved Finnmarksfakultetet - Organisering av administrasjonen - Bemanningsplaner ved institutter og administrasjon som følge av fusjonen - Sikre utdanningsvirksomheten, herunder å avklare utlysning av studieportefølje høsten 2013 og mulige innpasninger - Gjennomgang og tilpassing av reglementer og forskrifter innen personal, økonomi, forskning, utdanning, mv. Styringsgruppen fastsetter selv en konkret framdriftsplan som sikrer involvering av ansatte studenter og aktuelle andre interessenter. Det forutsettes at dette arbeidet bygger på vedlagte forslag til Felles plattform for fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. I tillegg skal det også igangsettes et arbeid sammen med tillitsvalgte ved de to institusjonene for å få på plass en avtale om medbestemmelse (forhandles sentralt) og en omstillingsavtale (behandles lokalt). Det anbefales at dette arbeidet bygger på de erfaringer som ble gjort ved fusjonsprosessen på Tromsøya hvor representanter fra hovedtillitsvalgte og fra arbeidsgiversiden fra begge institusjoner deltar i arbeidet. Andre saker som behandles av universitetsdirektøren og høgskoledirektøren - Sikre driftskritiske systemer - Etablere felles administrative rutiner, basert UiTs organisering og regelverk. Skisse til framdriftsplan

16 I arbeidet med utforming av den endelige søknaden vil det være hensiktsmessig å innhente synspunkter også utenfor institusjonene som vertskapskommunene og fylkeskommunene. Søknaden behandles i styrene i oktober. Det legges opp til at styringsgruppa trer sammen etter at søknaden er vedtatt i oktober. Styringsgruppa legger en framdriftsplan som sikrer tilstrekkelig behandling av de ulike områdene som skal utredes i fasen fram til Styringsgruppa må i sin framdriftsplan ta stilling til hva som er nødvendig å få på plass før et fusjonstidspunkt og hva som er hensiktsmessig å utsette til vi er en felles institusjon. Videre må styringsgruppa nedsette nødvendige arbeidsgrupper som involverer ansatte, studenter og tillitsvalgte ved begge institusjoner, og som sikrer deltakelse også fra fakultet/institutt og aktuelle fagmiljøer. Det forutsettes at styringsgruppa systematisk rapporterer til styrene ved begge institusjoner, og at det etableres en felles hjemmeside for prosessen hvor all informasjon legges ut tilgjengelig Direktørens vurdering Innledningsvis vil direktøren si at samtalene som har munnet ut i dette saksframlegget har vært preget av en felles forståelse av utfordringer og mål, slik de framkommer i dokumentet Felles plattform for fusjon. Ut fra disse har en drøftet ulike organisatoriske og styringsmessige løsninger i en åpen og tillitsfull form. Samtidig er det ikke noen grunn til å legge skjul på at det har vært krevende å finne løsninger som har imøtekommet ulike interesser, internt ved HiF, og eksternt i våre omgivelser. I en diskusjon om hvordan utdanningstilbud og fou i Finnmark skal videreutvikles ved det nye universitetet har det også vært en diskusjon om vektlegging av økt aktivitet i Finnmark vs vektlegging av økt aktivitet styrt fra Finnmark. Ut fra et perspektiv om å videreutvikle omfang og kvalitet på det totale tilbudet som når befolkningen i Finnmark er det første perspektivet viktig, ut fra et perspektiv om at det gjør forskjell hvem som definerer retningen på virksomheten, har det andre perspektivet vært viktig. Det har derfor vært lagt vekt på å sikre en styringsmessig forankring i Finnmark av en tilstrekkelig stort volum av virksomhet, og samtidig gi virksomheten et faglig innhold som gjør den interessant for videreutviklingen av samfunnslivet i Finnmark En utfordring her har vært en organisatorisk asymmetri mellom UiT og HiF: en del problemstillinger som ved HiF er naturlig å ta opp på institusjonsnivå er på UiT lagt til fakultetsnivå. Det har derfor vært vanskelig å få avklaringer på en del for oss viktige forhold på dette stadiet i prosessen. En annen utfordring ligger i dynamikken i feltet; det har ikke vært ønskelig å låse seg for mye til løsninger som i løpet av kort tid kan vise seg å være uhensiktsmessig fordi nye organisasjonsløsninger vokser fram som resultat av nye behov, muligheter og forventninger. En tredje utfordring ligger i at de ulike fagmiljøene i liten grad har vært koplet på prosessen. Det vil være viktig å involvere dem, og da kan det vise seg at nye organisasjonsløsninger kommer opp. Vi har i saksframlegget derfor endt opp med å skissere noen hovedprinsipper som angir noen rammer for hvordan man ønsker de mer detaljerte løsningene.

17 Om prosessen Styret var i sin behandling 20 juni opptatt av prosessen fram mot neste styrebehandling av fusjonssaken. Styret ønsket at man i den videre prosessen holder nær kontakt med Finnmark fylkeskommune, og andre regionale organer og de ansatte v/hif. Direktøren vil derfor gjøre rede for hvordan styrets bestilling er fulgt opp på dette punktet. I den sammenheng vil det også bli redegjort for en del av de synspunkter som er kommet opp, særlig internt. Når det gjelder de eksterne prosessene har det vært ulike former for kontakt av både formell og mer uformell karakter. Rektor har hatt uformell kontakt med det politiske nivået, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å orientere om de vurderinger som ligger til grunn for prosessen. Av mer formelle prosesser kan nevnes at Alta kommune inviterte toppledelsen ved UiT og HiF, sammen med representanter for Tromsø kommune og Finnmark fylkeskommune til et seminar i Altaelva i begynnelsen av august, for å utveksle synspunkter. Inntrykket fra dette seminaret var at det var en positiv holdning til prosessen fra deltakerne. Det er videre avklart at saka behandles i Alta kommunestyre, Hammerfest formannskap og Finnmark fylkesting før endelig beslutning i høgskolestyret i slutten av oktober. Direktøren mener at saken har fått en god forankring i eksterne politiske organer. Når det gjelder de interne prosessene har det vært gjennomført 2 allmøter for alle tilsatte, og det har, på oppfordring vært gjennomført allmøter på institutt for helsefag, institutt for sosialfag og institutt for økonomi og reiselivsfag. Saken har vært fortløpende drøftet i ledermøtene. I tillegg har saken vært orientert om overfor tjenestemannsorganisasjonene og den er også sendt ut til uttalelse etter at dette saksframlegget er ferdigstilt. I skrivende stund foreligger det ingen skriftlige uttalelser fra disse instansene, men direktøren vil kort kommentere noen av de punktene som har kommet opp i diskusjonen: Ad prosessen Det har vært flere innspill på at prosessen har gått for raskt, slik at det har vært for dårlige muligheter til å sette seg inn i, og å gjennomføre skikkelige diskusjoner, om saken. Direktøren viser til at framdriftsplanen på et tidlig tidspunkt ble drøftet med tjenestemannsorganisasjonene, og det kom ingen innsigelser her. En har likevel valgt å gjennomføre behandlingen over to møter slik at realitetsbehandlingen er utsatt i en måned, slik at ønskene om bedre tid til en viss grad er imøtekommet. Ad styringsordning. Det har vært en generell tilslutning til den styringsmodell som er foreslått, særlig rundt etablering av et eget Finnmarksfakultet. En utvidelse av det nye universitetsstyret til 13 medlemmer, med kvote på to representanter valgt av og fra HiF vurderes som tilfredsstillende. Når det gjelder fakultetsnivået, vises det til kommentaren innledningsvis i høgskoledirektørens kommentarer. Når det gjelder instituttnivået har det vært uttrykt usikkerhet for konsekvensene av å flytte styringen av noen av kjernestudiene ved HiF (for eksempel lærerutdanningene og sykepleierutdanningen) til Tromsø. Det uttrykkes engstelse for at dette kan øke risikoen for nedbygging av tilbud i en situasjon med skjerpet konkurranse om ressurser. En ordning med assisterende instituttleder for de fagmiljø som er av en viss størrelse, og som har instituttledelsen lokalisert på annet sted, vurderes som viktig. For Finnmarksfakultetet vil det være mulig å organisere disse inn i den faglige ledelsen her, selv om de tilhører et annet fakultet. Ad organisering

18 Hvilke fagområder/studieprogram som skal sortere under Finnmarksfakultetet,hvordan skal disse organiseres i institutter og hvilke fagmiljø som skal sortere under institutt/fakultet som er geografisk plassert i Tromsø har vært et av de viktigste spørsmålene. Organisering av et institutt for idrett/idrettshøgskolen og et institutt for sosialfag ved Finnmarksfakultetet har vært ukontroversielt. Det har imidlertid vært et klart standpunkt fra HiFs side at dette ville være et for tynt grunnlag for et slikt fakultet. Det har derfor vært en diskusjon om innhold i et tredje institutt. For å sikre et faglig innhold i dette instituttet som retter seg mot regional utvikling har det vært ønskelig å bygge på (deler av) dagens institutt for økonomi og reiselivsfag. Her har fagmiljøet vært delt; øk.adm-miljøet har signalisert sterkt at de ønsker å knytte seg opp mot Handelshøgskolen i Tromsø fordi de mener at de største faglige synergieffektene kan oppnås ved en slik kopling. Deler av reiseliv har på den annen side sett for seg en løsning med å knytte seg mot idrettshøgskolen og profilere koplingen mellom reiseliv og friluftsliv. Det forslaget en har havnet ned på her, må sees som et kompromiss: deler av øk adm går til handelshøgskolen, mens reiseliv og kulturfag samt Bachelor of northern studies går til institutt 3 (navn på dette instituttet må klarlegges senere). Det har også vært fremmet synspunkter på at hele lærerutdanningen ved det nye universitetet burde kunne organiseres under Finnmarkfakultetet, bla for å få en faglig synergi med et annet stort profesjonsområde her sosialfagene. En slik løsning ville kunne forutsette at instituttledelsen forble i Tromsø, der det tyngste lærerutdanningsmijøet er lokalisert. Det er foreløpig ikke arbeidet videre med dette alternativet. Det har også framkommet synspunkter på at med den fagporteføljen som er foreslått i det foreliggende forslaget, så vil Finnmarksfakultetet bli en svak enhet. Direktøren ser at dette kan bli en utfordring, og mener at det er viktig å følge opp denne problemstillingen også i arbeidet framover. Det bør være viktig for det nye universitetet som helhet, både for å skape troverdighet i forhold til det samfunnsoppdraget man tar på seg i forhold til Finnmark, og for å sikre at et fakultet som ligger utenfor hovedcampus ikke blir marginalisert innenfor universitetssamfunnet, at det blir et institusjonelt ansvar å sikre bærekraftige fagmiljø og en robust organisasjonsenhet. Avslutning Direktøren mener at det foreliggende forslaget til forutsetninger og rammer for en fusjonsprosess er et godt grunnlag for å realisere et nytt universitet som er i stand til å møte de utfordringer og realisere de målsettinger som ligger i plattformdokumentet utarbeidet av rektorene ved UiT og HiF.