FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI 2013 Saken i korte trekk I denne saken gis det orientering om status når det gjelder oppfølging av styrevedtaket i S-sak 43/13. Styret inviteres til å velge ut noen faglige temaområder der Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) har et godt utgangspunkt for å utvikle felles satsing, og som videre utredning skal vektlegge. Tilråding Det er en forutsetning at de to styrene fatter tilnærmet likelydende vedtak om valg av faglige mulighetsområder som en skal se særlig på. Tilrådingene til de to styrene bygger derfor på anbefalingen fra prosjektstyret. Med forbehold om endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene rår jeg styret til å gjøre slikt vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Telemark viser til S-sak 43/12 og har merket seg prosjektstyrets eksempler på mulighetsområder, og vedtar på denne bakgrunn at - teknologi og ingeniørutdanning, - helse, omsorg og samhandling, - kunst- og kulturfag og - bærekraft, miljø og klima pekes ut som områder hvor en særskilt utreder muligheter for felles strategisk satsing for UiA og HiT. Styret gir rektor fullmakt til, sammen med UiAs rektor, å fastsette mandat og organisering av utredningsarbeidet for disse mulighetsområdene. 2. Styret ber om at HiT/UiA-samarbeidet utvikles videre i tråd med innspillene fra prosjektstyret som er omtalt i denne saken. Styret ber om å bli orientert om den videre organisering og framdriftsplan for utredningsarbeidet etter at dette har vært behandlet i prosjektstyret.

2 2 Bakgrunn I møte , S.-sak 43/13, gjorde enstemmig slikt vedtak: 1. Styret vedtar at de faglige og administrative samarbeidsprosjekter fortsetter og følges av prosjektstyret i tråd med mandatet ut prosjektperioden, herunder at det åpnes for nye samarbeidsprosjekter. 2. Styret viser til utredningene og diskusjonen i felles styreseminar 13/6 og finner at UiA og HiT har gode muligheter når det gjelder å videreutvikle og styrke rollen som regionalt kraftsenter. Utgangspunktet er også godt for å utvikle en felles strategisk satsing. Styret ber om at utredningen vektlegger å identifisere slike mulighetsrom innenfor utdanning, forskning og regional utvikling, og at det pekes på et mindre antall områder hvor UiA og HiT har et godt utgangspunkt for å utvikle en felles satsing. De to institusjonsstyrene utpeker slike områder etter forslag fra prosjektstyret. 3. Styret ber prosjektstyret bruke siste året av prosjektperioden til en grundig utredning i tråd med de føringer som er gitt i prosjektstyrets delrapport med vekt på to hovedalternativ: a. Utrede hvordan et institusjonelt faglig og administrativt samarbeid mellom UiA og HiT kan utvikles. b. Utrede fusjon mellom UiA og HiT. Likelydende vedtak ble fattet med 6 mot 4 stemmer av styret for UiA. Prosjektstyret hadde møte , og behandlet oppfølgingen av styrevedtakene. Omtalen nedenfor er ment til styrets orientering, med unntak av punktet om områder for felles satsing (punkt 2 i styrevedtaket), som også forutsetter et nytt vedtak i styrene. Sekretariatsfunksjoner for oppfølging av samarbeidsprosjekter ut prosjektperioden Første del av styrenes vedtak slår fast at samarbeidsprosjektene som er gitt støtte skal fortsette, og følges opp av prosjektstyret. Det skal også åpnes for nye samarbeidsprosjekter. Prosjektstyret vedtok at HiT/UiA-samarbeidets sekretariat ivaretar de administrative oppgavene for oppfølging av fellesprosjektene på samme måte som tidligere. Det åpnes for nye fellesprosjekter med søknadsfrist 1. oktober. Prosjektstyret ønsker også at det avsettes midler for 2014, primært til fullføring av igangværende fellesprosjekter og utredningsarbeid. Dette kommer jeg tilbake til i budsjettsammenheng. Organisering av utredningsarbeidet Punkt 3 i styrenes vedtak knytter seg til videre utredningsarbeid av et institusjonelt faglig og administrativt samarbeid eller en fusjon mellom de to institusjonene. Prosjektstyret diskuterte og vedtok noen rammer for dette arbeidet, bl.a. at de to hovedalternativene som skal utredes, skal behandles i en felles utredning. Prosjektstyret var også enig om at utredningen ikke må fortape seg i detaljer som ikke er vesentlige som beslutningsunderlag for styrets behandling i juni Prosjektstyret ba arbeidsutvalget legge fram mer presise problemstillinger for utredningsarbeidet, en plan for prosjektets framdrift, kommunikasjonsplan for prosjektet, og et opplegg for bemanning av utredningsarbeidet. Det vil bli orientert om dette i et seinere styremøte.

3 3 Områder for felles strategisk satsing anbefaling overfor institusjonsstyrene I andre del av styrevedtakene pekes det på at HiT og UiA har gode muligheter for en felles strategisk satsing innenfor utdanning, forskning og regional utvikling. Styrene ber prosjektstyret om å foreslå et mindre antall områder der utgangspunktet for en slik felles satsing er godt, og som utredningen skal vektlegge. Prosjektstyret understreker at HiT og UiA kan utvikle strategisk utviklingsarbeid på mange tematiske og faglige områder. De fire områdene prosjektsstyret peker på, er gode eksempler på dette, blant flere mulige. Det er altså nå tale om å illustrere synergier og utviklingsmuligheter på noen områder der begge institusjonene har et sterkt faglig utgangspunkt, ikke å foreta langsiktige strategiske valg eller utelukke andre områder. Det understrekes at det utredningsarbeidet som eventuelt iverksettes på disse fire områdene ikke er ment å være ekskluderende. Også andre områder kan ha store utviklingsmuligheter i seg ved en felles satsing. Å fastsette felles satsingsområder vil kreve en grundigere prosess, eventuelt innenfor rammen av en ny institusjon eller gjennom felles organisatoriske løsninger. De områdene prosjektstyret peker på, skal være områder der HiT og UiA har et godt utgangspunkt for felles satsing innenfor utdanning, forskning og regional utvikling. Høy faglig kvalitet i utdanningsprogram og forskning er avgjørende for at en slik satsing skal lykkes. Satsingen skal ha regional relevans, og gi HiT og UiA muligheter for å ta nasjonale og internasjonale posisjoner på disse områdene. Områdene prosjektstyret foreslår, er ikke skarpt atskilte fra hverandre. For eksempel kan oppgaver knyttet til helse, spørsmål om bærekraft og miljø, teknologiske utfordringer og kulturspørsmål i mange tilfeller knyttes til samme problemstilling. Det forhindrer imidlertid ikke at det kan være fruktbart å se på mulighetsområdene fra ulike vinkler. I saksutredningen til styrebehandlingen ved UiA i juni 2014 hadde universitetsdirektøren pekt på fire slike områder som han anså som særlig interessante: Teknologi og ingeniørutdanning Folkehelse, omsorg og samhandling Kunstfag og kultur Digitalisering av undervisningsressurser og administrative tjenester Prosjektstyret har kommet til at det sist nevnte området, Digitalisering av undervisningsressurser og administrative tjenester, er av en annen karakter enn de tre første, ved at det i denne sammenhengen mer er et hjelpemiddel for å utvikle og effektivisere administrative tjenester og undervisning enn et selvstendig faglig utviklingsområde. Men digitaliseringen vil åpenbart inngå i det faglige og studiemessige utviklingsarbeidet som kan beskrives for de tre områdene, og er i det hele tatt avgjørende for at HiT og UiA skal lykkes i en felles strategisk satsing. Det er også allerede igangsatt noen fellesprosjekter hvor digitalisering er et sentralt element, og HiT deltar som medlem i programstyret for UiAs satsing på Det Digitale Universitet DDU.

4 4 Prosjektstyret har derfor kommet til at digitaliseringsområdet ikke tas med som eget område i denne omgangen. Derimot foreslås det at Bærekraft, miljø og klima kommer inn som et tematisk område. Omtalene nedenfor er å betrakte som utgangspunkt for arbeidet, og ikke som eksakte beskrivelser eller mandater. Det foreslås at rektorene får fullmakt til å fastsette mandat og eventuelle føringer for arbeidet, eventuelt i dialog med de aktuelle gruppene. Her kan både avgrensinger og andre perspektiver komme inn. Teknologi og ingeniørutdanning Det bør utredes hvordan det samlede teknologimiljøet ved HiT og UiA, gjerne i samarbeid med utvalgte uh-institusjoner nasjonalt og internasjonalt, kan bli et av Norges fremste fagmiljøer innen ingeniørutdanning, forskning og innovasjon. Det bør stilles spørsmål som: Gitt det utgangspunkt vi har, hva skulle være de 6 viktigste satsingsområdene innen teknologisk forskning? Gitt regionens næringsstruktur, hvordan kan en organisere FoU, utdanning og EVU tilpasset eksisterende klynger? Hvordan kan man øke antallet ingeniørstudenter betydelig? Hvordan kan HiT og UiA bygge innovasjon i regionen som grunnlag for nyetableringer? Helse, omsorg og samhandling Velferdsstaten er i sterk omstilling og endring, jfr. bl.a. samhandlingsreformen. Store offentlige ressurser vil bli avsatt til utdanning og forskning på dette området og fordelt etter konkurranse de nærmeste årene. HiT og UiA kan i fellesskap, og i samarbeid med regionens helseforetak og med kommunene, bli en kraftfull aktør med god profil som kan møte den statlige satsingen. Møtet i RSA bekreftet mulighetsrommet og betydningen av dette fagområdet, som er bredt og tverrfaglig. De to institusjonene har et godt faglig utgangspunkt, både i de tradisjonelle helsefagmiljøene, og i fagmiljøene knyttet til idrett og friluftsliv, sosialt arbeid og pedagogikk. RSA pekte på forebygging, endringskompetanse, helsepedagogikk, e- helse og praksisopplæring som viktige satsingsfelt. Eksempler på spørsmål for en ambisiøs mulighetsutredning kan være: Hvordan styrke helseforskning og helserelatert forskning? Bør en satse på noen sentrale nisjer, og i tilfelle hvilke (jfr. innspillene fra RSA)? Hvordan kan innholdet i profesjonsutdanningene utvikles gjennom samarbeid? Kunstfag og kultur UiA og HiT kan, i samarbeid med regionale kulturinstitusjoner, etablere fremragende og anerkjente fagmiljøer innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning knyttet til kunst og kultur. Institusjonene har til sammen et godt grunnlag både når det gjelder utøvende fag (som musikk, litteratur, kunst og håndverk, bildende kunst m.v.) og innenfor tverrfaglige områder som kulturformidling, kulturpolitikk, kulturvern, kulturhistorie m.v., der integrasjon med humaniora er en interessant utviklingsretning. Kobling til økonomifagene (opplevelsesøkonomi) og til samfunnsfagene (kultursosiologi) er eksempler på andre interessante muligheter. Eksempler på spørsmål som bør utredes:

5 5 Hvordan utnytte muligheten for samarbeid med store kulturinstitusjoner for å utvikle utdanning innen etablerte og nye fag på området? Hvordan utvikle modeller for samarbeid med kunst- og kulturlivet? Hvordan etablere forskningsmiljøer/sentra på tvers av fakulteter og nåværende institusjoner? Hvordan utvikle tverrfaglige satsinger på grunnlag av eksisterende miljøer? Bærekraft, miljø og klima Med utgangspunkt i de naturfaglige og teknologiske miljøene ved de to institusjonene bør det utredes hvordan en i fellesskap og sammen med andre kan gi viktige bidrag på disse kunnskapsområdene. HiT og UiA rår over gode faglige ressurser når det gjelder studiet av årsaker til, virkninger av og botemidler mot klimaendringer. Institusjonene har allerede lovende samarbeid innenfor biologi/økologi relatert til klimaendringer. Innenfor de teknologiske miljøene er bl.a. fornybar energi og CO 2 -fangst sentrale områder. Også innenfor akvatisk økologi er det innledet interessant samarbeid. Øvrige felt som naturforvaltning, utviklingsstudier og kultur (der det er igangsatt arbeid) og fagområder som samfunnsfag, økonomi, helse og pedagogikk vil også kunne være relevante partnere. Det bør derfor være betydelige muligheter for ambisiøse satsinger med relevans og betydning for miljø, klima og bærekraftig utvikling både regionalt og globalt. Blant problemstillingene kan være: På hvilke felt har UiA og HiT særlig gode muligheter for faglige satsinger? I hvilken grad bør en satse på spesielle nisjer eller på en breddeprofil? Hva kan oppnås ved å koble sammen relevante fagfelt som ikke samarbeider i dag? Hvordan kan en utvikle koblinger til og samarbeid med eksterne aktører i industri og politikk? Kristian Bogen rektor