Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk

Transkript

1 Gruppe 2 Grunnskolelærerutdanningene i Stavanger Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk Oppmøte i gruppen, tirsdag og tirsdag 08.12: Lars Helle Geirulf Tronerud Margrete Ytreland Vistnes Dan D. Daatland Cato Tveit Vedlagt: Side 2-4 Tre generelle modeller til strukturering av lærerutdanning, som gruppen kunne enes om å stille seg bak som alternativer, og som gruppen kunne enes om å legge frem. Side 5-6 Tre modeller til strukturering av lærerutdanning, som gruppen kunne enes om å stille seg bak som alternativer, og som gruppen kunne enes om å legge frem. Side 7 Det kom også frem konkrete modeller med styrt fagvalg som ble diskutert i gruppen uten at gruppen tok konkret stilling til disse. Vårt mandat er å fremme ulike modeller for en god lærerutdanning, ikke å ta stilling til konkrete fag. Vi velger likevel å legge fram en av disse her. 1

2 Modeller for utdanning Fra gruppe 2 Innledning Om profil og struktur Da enhver diskusjon om profil på lærerutdanning i Stavanger viser en sterk tendens til å farges av kamp faggrupper og enkeltpersoner imellom, ispedd med usikkerheter angående økonomiske resurser og personalresurser i fremtiden, fremsto denne diskusjonen som svært uaktuell å bruke tid på i gruppens arbeid innledningsvis. Gruppen brukte tid på å diskutere ulike modeller, med fag-eksempler involvert, for å belyse ulike avgrensninger og innsnevringer dersom man tenker mye profil i forkant av struktur. Gruppen kunne enes om å legge frem rene strukturelle modeller, og antyde hvilke avgrensinger eller åpninger disse kan gi. De generelle modellene antyder at valg av profil på lærerutdanningen i Stavanger ikke behøver å komme som konsekvens av eksisterende personalressurser, eller strukturen i den i utgangspunktet nasjonalt gitte modellen. Her følger nå 3 modeller til organisatorisk struktur for lærerutdanning. Modell 1 er basert på at Pel faget kan være fraværende i ett eller to semester, der de andre involverte fagene tar regien for utdanningen, mens modell 2a og 2b er basert på at Pel faget er involvert i alle semester, slik som har vært kotyme for pedagogikkfaget i tidligere allmennlærerutdanningsmodeller. Det 4. året er enkelt tenkt som valgfrie 60 studiepoeng, og derfor ikke tatt med i strukturene. Hvordan valgmulighetene i modellene skal leses I modell 1 og modell 2b ligger det til grunn et felles prinsipp for å maksimere valgmuligheter i de valgfrie delene av utdanningsløpet. Her er valgfaget i 1. og 2. studieår plassert ene og alene i 2. studieår, og fordelt som studiepoeng høst, og studiepoeng vår. Da får vi ca 70 studenter i 2. studieår som skal velge en 30 studiepoengs enhet. Samtidig har vi studenter i 3. studieår, ca 70 stk, også skal velge en 30 studiepoengsenhet. Legges disse valgmulighetene strukturelt likt innenfor studieårene, får vi = 140 studenter som skal velge en 30 studiepoengsenhet. Jf dette med progresjon fra studieår til studieår: her kan man enten tenke identisk valgfag-kurs for 2. og 3. års studenter, eller man kan differensiere innholdet, f eks ved at mens den ene gruppen er i praksis får den andre gruppen tilrettelagt oppfølging, eller enda mer generelt, ved at man definerer undervisningstilbudet som to adskilte kurs med 50-80% sammenfallende undervisning, med egne kompetansemål, og egne vurderingssituasjoner, alt etter hva som er ønskelig. Dersom vi i fortsettelsen også tenker et valgfritt 4. studieår, der alle 60 studiepoengstilbud organiseres som 30+30, der de to enhetene ikke bygger på hverandre og begge går parallelt over to semestre (eller kun ett 30 studiepoengstilbud over to semestre, om gangen), vil minst 2

3 en av disse 30 studiepoengsenhetene også kunne inngå i fellesvalgtilbudet til 2. og 3. studieår. De siste 30 studiepoengene blir da avhengig av i hvilken grad man vil vise vilje til tilpassing i form av slikt som timeplanlegging. Gitt at det er 70 studenter som hver skal velge to 30 studiepoengsenheter i sitt 4. år, vil vi med et slik resonnement kunne snakke om mellom 210 og 280 studenter som skal inn på en 30-studiepoengsmodul hvert år, og da er det mulig å argumentere for stor bredde blant valgbare fag. I modell 2a er det valgbare faget lagt inn over to år. Dette medfører at valget må være styrt, og da er det tre aspekt som kan kommenteres: 1) Det er særdeles stor uenighet hvilke prinsipper som her skal legges til grunn for å peke ut hvilke fag som her skal tilbys. 2) Vi har ikke råd til å tilby stor bredde. 3) Et slikt styrt fagvalg kan brukes for å underbygge en profil ved lærerutdanningen i Stavanger, men dette behøver ikke være relevant, alt etter hvilken profil man mener Stavanger er best tjent med. Tanker omkring masterstudier etter 3. studieår i modellene For å være kvalifisert til et masterstudium kreves en 60 studiepoengsgruppe. Med utgangspunkt i Pel, Norsk og Matematikk, vil dette være uproblematisk i alle modellforslagene (underforstått at Norsk og Matematikk er valgbare i 3. studieår). I modell 1 og 2b vil 60 studiepoengs fordypning kunne tilrettelegges i et hvilket som helst fag, mens i modell 2a (eller modeller der fagvalg er styrt) vil dette kun kunne tilrettelegges innenfor det/de fagene som er prioritert ved styrt valg. Modell 1 - Oppdelt Pel Pel () Norsk () Norsk () Pel () Pel () Pel/oppg Mat () Mat () Fag 3 () Fag 3 () Fag 4 () Fag 4 () Potensielle omrokeringer: Norsk og Pel bytter plass i 2. studieår, eller Norsk og Matematikk bytter plass - Undervisning i fag 3 og 4 kan i høy grad samkjøres. (Enten helt felles, eller i hvilken grad man måtte ønske, jf premisser om utvikling fra 2. til 3. studieår) - Innholdskomponentene i utdanningen er klar. Fag som er inne i et semester får stor intensitet. Fag som er inne bærer regien for utdanningen i gjeldende semester. - Nødvendige personalressurser i obligatoriske fag sammenfaller i stor grad med eksisterende personalressurser. Modellen samefaller i stor grad med dagens allmennlærerutdanning - Uavklart forhold til Pel faget: Pel faget og praksis, Pel faget som limet (Strukturelt ligner denne modellen en mellomting av dagens allmennlærerutdanning og dagens ppu med tanke på pedagogikk sin plassering) 3

4 Modell 2 - Flat Pel Flat Pel, type 2A (alt flatt) Pel () Pel/oppg () Norsk () Norsk () Matematikk () Matematikk () Fag 4 () Fag 4 () Fag 3 () Fag 3 () Potensielle omrokeringer: Modellen er basert på at alle fag er inne i alle semester de to første årene, imidlertid behøver ikke dette å bety at alle deltar med nøyaktig 7,5 studiepoeng i semesteret. Potensielle justeringer er mulig. - Pel faget vil tydelig kunne være ansvarlig for helhet, limet, hele tiden - meget stor mulighet for aktiviteter på tvers av fag - mange fag som avsluttes på en gang - lav intensitet på alle felt eller mye intern kamp om studentenes oppmerksomhet - store utfordringer iht fornuftig timeplanlegging/koordinering av perioder/krav og prøver i hvert fag iht de andre fagene - valgmuligheter for Fag 3 må begrenses og styres - fagvalg for Fag 3 må være på plass helt fra starten (ideelt styres jf samordna opptak) (Modellen kan oppfattes som svært sammenfallende med tenkning omkring lærerutdanning under m87. ) Flat Pel, type 2B 1. høst 1. vår 2. høst 2. vår 3. høst 3. vår Pel () Pel/oppg () Fag 1 (7,5 + 7,5) Fag 1 (7,5 + 7,5) Fag 2 () Fag 2 () Fag 3 () Fag 3 () Fag 4 () Fag 4 () Fagene som omtales som Fag 1 og Fag 2, må være Norsk og Matematikk, i den ene eller andre rekkefølgen. Ved denne modellen får man en blanding av fordeler og ulemper ved de to ovenfor. 4

5 Modeller for utdanning Fra gruppe 2 Innledning Vi viser til innledning for modeller i utdanninga angående profil, og tar her for oss potensielle strukturer for utdanning de 3 første årene. Modellene er basert på at man ved samordna opptak søker seg inn i lærerutdanningen, og velger et første fag, Fag 1, på 60 studiepoeng. Felles for alle fag som tilbys i kategorien Fag 1, er at de er tenkt strukturelt ulik andre fagvalg som tilbys senere. Ved diskusjon omkring potensielle alternativer i kategorien Fag 1 blir det nødvendigvis snakk om styrt valg. Her følger nå 3 modeller til organisatorisk struktur for lærerutdanning. Modell 1 er basert på at Pel faget kan være fraværende i ett eller to semester, der Fag 1 tar regien for utdanningen, mens modell 2a og 2b er basert på at Pel faget er involvert i alle semester, slik som har vært kotyme for pedagogikkfaget i tidligere allmennlærerutdanningsmodeller. Det 4. året er enkelt tenkt som valgfrie 60 studiepoeng, og derfor ikke tatt med i strukturene. Hvordan valgmulighetene i modellene skal leses I modell 1 og modell 2b ligger det til grunn et felles prinsipp for å maksimere valgmuligheter i de valgfrie delene av utdanningsløpet. Det gjøres ved at Fag 2, som kan være 60 (eller 30) studiepoeng, legges med studiepoeng i semesteret, over 2. og 3. studieår. Dersom alle 60 studiepoengsfag (i kategori Fag 2 og Fag 3) deles i to 30 studiepoengsmoduler som kan tas parallelt, vil alle fagvalg i 2., 3. og 4. studieår kunne velges om hverandre av studenter i disse tre årskullene. Konkret vil det si (+70 hvis timeplanen er gunstig) = minst 210 enkeltvalg av 30 studiepoengs moduler, og vi kan da argumentere for mulighet for stor bredde blant valgbare fag. (Se ellers prinsipp om progresjon i utdanning omtalt side 2). (Det er også teknisk mulig å velge de spesielle fagene fra kategori Fag 1 som 4. studieår, dersom Pel modul fra 1. studieår ligger samtidig som Fag 1 sin modul i 2. studieår på timeplanen.) Modell 2a er i prinsippet unødvendig å ta med, men den belyser et alternativ: Fag 1 får ikke en lang hale inn i 2. studieår, mens man får en tynn smakebit av Fag 2 i 3. semester. Slik denne modellen står her nå, medfører den at Fag 2 ikke uten videre er valgbar i 4. studieår, og fagvalg må deles i flere grupper med mindre valgbredde. Kommentarer Kommentarene til modell 1 og 2b for er i en viss grad sammenfallende med kommentarene til modell 1 og 2b for

6 Modellforslag for lærerutdanning Gruppe 2 Modell 1 Pel () Fag 1 () Fag 1 () Pel () Pel () Pel/oppg Fag 1 () Fag 1 () Fag 2 () Fag 2 () Fag 2/3 () Fag 2/3 () Modell 2a Pel () Pel/oppg () Fag 1 () Fag 2 () Fag 1 () Fag 1 () Fag 1 () Fag 2 () Fag 2/3 () Fag 2/3 () Modell 2b Pel () Pel/oppg () Fag 1 () Fag 1 () Fag 1 () Fag 1 () Fag 2 () Fag 2 () Fag 2/3 () Fag 2/3 () 6

7 Konkret modell med styrt fagvalg 1-7 trinn 4 år 3 år 2 år PEL Eksamen Matte fag 1 år PEL Norsk fag PEL 7½ Matte + Eksamen Norsk Eksamen fag fag 5-10 trinn 3 år PEL Bach oppgave 30 stp for å bygge et praktisk estetisk / til et 60 stp fag 2 år PEL 7 ½ Alle fag (60 stp) PEL Valg fra Alle fag ( av et 60 stp fag) 1 år PEL 7 ½ Alle fag (60 stp) PEL Valg fra Alle fag ( av et 60 stp) Som tidligere omtalt ved styrt fagvalg, side 3: - Det kan bli særdeles stor uenighet hvilke prinsipper som her skal legges til grunn for å peke ut hvilke fag som skal tilbys. - Vi har ikke råd til å tilby stor bredde. - Et slikt styrt fagvalg kan brukes for å underbygge en profil ved lærerutdanningen i Stavanger, men dette behøver ikke være relevant, alt etter hvilken profil man mener Stavanger er best tjent med. 7