Organisering av undervisning (timeplanmodell) 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning

Transkript

1 HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Margret Hovland/ Wenche Salomonsen King Dato: A 05/10 Organisering av undervisning (timeplanmodell) 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning Vedlegg: Forslag til modell for organisering av undervisning 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning (vedlegg 1) Referat fra seksjonsledermøte 3. desember 2009 (vedlegg 2) Bakgrunn Arbeidsgruppa som la frem forslag til studieprogram studieåret 2010/2011 (jfr. asak 25/09) fikk også i oppdrag fra ledelsen å utrede organiseringen av undervisningen 1. studieår i ny grunnskolelærerutdanning. Med dette som bakgrunn ble følgende e-post sendt ut til alle ansatte, med forslag til tre alternative modeller som grunnlag for videre diskusjon: I forbindelse med innfasing av ny lærerutdanning må vi ta stilling til hvordan vi ønsker å organisere første studieår. Som grunnlag for videre diskusjon følger 3 alternative modeller for begge utdanningene, med følgende fremdriftsplan: 1. Internt diskusjon i seksjonene frem til seksjonsledermøtet 3. desember (seksjonsleder har ansvar for å "dra i gang" diskusjonen) 2. Seksjonsledermøte 3. desember 3. Saken tas opp i IDF-møte i uke Med bakgrunn i dette, tas endelig beslutning i ledermøte 14. desember. Tilbakemeldinger i etterkant av denne e-posten førte til at modellene ble gjort om til også å gjelde 2. studieår (se vedlegg 1) samt at det ble bestemt at avdelingsstyret og ikke ledermøte fatter vedtak i saken. Innspill og diskusjon fra seksjonene Diskusjonen i seksjonsledermøtet 3. desember (referat fra møtet: se vedlegg 2) kan kort oppsummeres: Det var bred enighet blant seksjonslederne om at modell 2 (To emner høst og ett emne vår 1. studieår og lik belastning 2. studieår) ikke var aktuell. Det var også bred enighet om at modell 1 (Lik belastning alle fag hele året) med elementer fra modell 3 (Bolkvis undervisning i alle emner) er en bra modell. Denne kombinasjonen vil gi bra fleksibilitet for de enkelte teamene.

2 2 Det er vanskelig å forholde seg til modellene før retningslinjer og fagplaner er ferdig og vi kan starte med konkretisering av planene, men det er likevel nødvendig å vedta strukturen i avdelingsstyret før vi starter arbeidet med fagplanene. Når de nasjonale retningslinjene foreligger og når endelig modell bestemmes er det viktig å koordinere vurderingsordninger og avvikling av eksamener i de ulike emnene. Med bakgrunn i diskusjonen ble det enighet om følgende forslag til modell for organisering av 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning: Grunnskolelærer trinn - 1. og 2. studieår PEL Norsk Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 2. studieår Studiepoeng 7,5 7, ,5 7,5 7,5 7, ,5 7,5 Grunnskolelærer trinn - 1. og 2. studieår Norsk/ PEL Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng 7,5 7, ,5 7,5 7,5 7, ,5 7,5 7,5 7, ,5 7,5 Forslaget ble sendt ut til seksjonene på nytt igjen sammen med følgende presisering av hvilke premisser som skal ligge til grunn for den videre diskusjonen i seksjonene før endelig behandling i avdelingsstyret: Underveis og avsluttende vurdering i de enkelte emnene må diskuteres videre i den enkelte seksjon og sees i sammenheng med de nye retningslinjene som kommer. Det som er viktig er at studentene skal produsere 30 studiepoeng hvert semester (forutsatt at det ikke ligger begrensninger i de nye retningslinjene). Pedagogikk og elevkunnskap vil ha et hovedansvar for grunnleggende lese- og skriveopplæring Nasjonal rammeplan og retningslinjer ikke er vedtatt enda, slik at den videre diskusjonen må gå på hvordan seksjonene skal samarbeide om organiseringen av året (tverrfaglige/flerfaglige perioder, fokusperioder, hvilke emner skal ha vurdering til hvilket tidspunkt og lignende). Det kom ikke inn flere innspill til den foreslåtte modellen.

3 3 Forslag til vedtak Dekan viser til overstående gjennomgang og fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Med forbehold om at rammeplan for grunnskolelærerutdanning og sentrale retningslinjer ikke inneholder uforutsette føringer på organiseringen, vedtar Avdelingsstyret følgende organisering av undervisning (timeplanmodell) for 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning: Grunnskolelærer trinn - 1. og 2. studieår PEL Norsk Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 2. studieår Studiepoeng 7,5 7, ,5 7,5 7,5 7, ,5 7,5 Grunnskolelærer trinn - 1. og 2. studieår Norsk/ PEL Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng 7,5 7, ,5 7,5 7,5 7, ,5 7,5 7,5 7, ,5 7,5 2. Forutsatt at det ikke ligger begrensninger i de nasjonale retningslinjene for den enkelte fagplan, skal studentene produsere 30 studiepoeng hvert semester. *****

4 4 Vedlegg 1 Forslag på modell for organisering av undervisning 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærer trinn - 1. og 2. studieår Modell 1: Lik belastning alle fag hele året PEL Norsk Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 2. studieår Studiepoeng 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Modell 2: To emner høst og to emner vår 1. studieår. Lik belastning alle fag 2. studieår Fag 1 Fag 2 Fag 3 Fag 4 1. studieår Studiepoeng studieår Studiepoeng 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Modell 3: Bolkvis undervisning i alle emnene Studieår PEL Norsk Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng studieår Studiepoeng September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Alle fag presenteres og underviser Alle fag underviser

5 5 Grunnskolelærer trinn - 1. og 2. studieår Modell 1: Lik belastning alle fag hele året PEL Norsk/ Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng 7,5 7, ,5 7,5 Modell 2: To emner høst og ett emne vår 1. studieår. Lik belastning 2. studieår PEL Norsk/ Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng Modell 3: Bolkvis undervisning i alle emnene Studieår Emner PEL Norsk eller Matematikk Valg 1. studieår Studiepoeng studieår Studiepoeng September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Alle fag presenteres og underviser Alle fag underviser

6 6 Vedlegg 2 REFERAT FRA SEKSJONSLEDERMØTE 3. DESEMBER 2009 Til stede Carl Fredrik Dons, Errol Fyrileiv, Margret Hovland, Ingeborg Ristesund, Ingfrid Thowsen, John Magne Grindeland, Knut Ole Lysø, Odd Magne Bø, Ola Erik Domaas, Dagrun K. Sjøhelle, Øyvind Bjerke, Wenche King (referent). 1. Nye fagplaner læringsutbytte i praksis I forbindelse med arbeidet med nye fagplaner og ny grunnskolelærerutdanning er det viktig at praksisopplæringen blir ivaretatt. Retningslinjene for læringsutbytte i alle fag skal også utvikles gjennom praksisopplæringen. Det settes ned en tverrfaglig gruppe med en representant fra hver seksjon som jobber videre med dette. Seksjonslederne sender inn forslag til medlemmer til Wenche King. 2. Organisering av undervisning av ny lærerutdanning Bakgrunn Arbeidsgruppa som skulle legge frem forslag til studieprogram studieåret 2010/2011 fikk også i oppdrag å starte diskusjonen om hvordan vi best mulig skal organisere undervisningen det første året i ny grunnskolelærerutdanning. Med dette som bakgrunn ble følgende e-post sendt ut til alle ansatte, med tre alternative modeller som grunnlag for videre diskusjon: I forbindelse med innfasing av ny lærerutdanning må vi ta stilling til hvordan vi ønsker å organisere første studieår. Som grunnlag for videre diskusjon følger 3 alternative modeller for begge utdanningene, med følgende fremdriftsplan: 5. Internt diskusjon i seksjonene frem til seksjonsledermøtet 3. desember (seksjonsleder har ansvar for å "dra i gang" diskusjonen) 6. Seksjonsledermøte 3. desember 7. Saken tas opp i IDF-møte i uke Med bakgrunn i dette, tas endelig beslutning i ledermøte 14. desember Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra seksjonene ble forslagene endret til også å gjelde organisering av andre studieår. Reviderte modeller ble delt ut i møtet. Diskusjon I innledningen til diskusjonen ble det presisert fra ledelsen at det er fagseksjonene som har ansvar for å bestemme innhold i undervisningen, ledelsen kan prøver å tilrettelegge struktur og rammer som muliggjør en best mulig organisering av undervisningen blant annet med tanke på frigjøring av tid fou. Nedenfor følger en kort oppsummering av diskusjonene rundt de foreslåtte modellene trinn første studieår Norsk: Lite hensiktsmessig å ha undervisningsfritt semester i norsk første studieår. Modell 3 er best, men 1 kan også brukes. Kroppsøving: modell 1 best, da årstidsvariasjonene er viktig i forhold til fagets innhold. Modell 2 ikke aktuell, modell 3 kan også brukes. Engelsk: modell 2 er ikke gunstig i forhold til undervisningsfritt semester. Stilte også spørsmål om ikke modell 1 og modell 3 reelt sett like. Viktig å tenke tverrfaglig samarbeid innad i et team med PEL som gjennomgående i alle semestrene. Pedagogikk: modell 2 er ikke aktuelt. Ugunstig med kontinuitetsbrudd. Ta utgangspunkt i modell 1 men ta inn noen elementer av modell 3. Team-ledelse blir viktig for å få dette til å fungere.

7 7 Kunst og handverk: modell 3 er mest fleksibel og forpliktende i forhold til samarbeid. Modell 1 vanskelig dersom timetallet blir jevnt fordelt alle uker. Lite tid hver uke. For kunst og håndverk er det gunstig med blokklegging av fag. Naturfag: modell 2 kan være ok, dersom naturfag får vår ene år og høst ene år. Modell 1 er ønskelig fra seksjonens side, dersom 2 ikke blir innrettet slik det er best for naturfag. Seksjonen var delt på modell 3. Matematikk: modell 2 ikke aktuell. Modell 3 har vært diskutert litt i seksjonen, men ikke mye. Rene emneuker er ikke gunstig i matematikk. Modell 1 med noen tillemping vil være mest gunstig trinn andre studieår Norsk ønsker ikke å ha undervisning våren Ingen ønsker et semester overhopp andre studieår. Naturfag er mer årstidsavhengig enn av eventuelle overhopp. Naturfag består av flere emner og er avhengig av at flere faglærer underviser. Bedre å starte vår og avslutte høst istedenfor høst høst. Ønskelig at PEL har undervisning hvert semester trinn RLE: modell 1 er å foretrekke, med bolkvis undervisning. Modell 3: Tverrfaglighet kan noen ganger overstyre det faglige. Faren med bolklegging og tverrfaglige uker er at undervisningen blir mer oppstykket, det er mulig å finne andre måter å organisere på. Hva er tverrfaglighet og hva tverrfaglighet i høyere utdanning en viktig diskusjon som bør tas. Ny utdanning: hva skal gjøres annerledes og hvordan skal vi få det til? Tverrfaglighet kontra flerfaglighet Oppsummering - veien videre Modell 2 er ikke aktuell Vanskelig å forholde seg til modellene før retningslinjer og fagplaner er ferdige og vi kan starte med konkretisering av planene. Et eksempel kan være å kjøre en pilot med de foreløpige planene som foreligger. Modell 1 med elementer fra modell 3 virker som en bra modell. Viktige premisser bør ligge i og vedtas sammen med den modellen som vedtas. Eksempelvis undervisningsvolum for de praktisk/estetiske fag. Ønskelig å få vedta strukturen i avdelingsstyret før vi starter arbeidet med fagplanen, slik at vi blir ferdig med noen diskusjoner. Kan de ulike teamene benytte ulike modeller? Modell 1 gir fleksibilitet i de enkelte teamene Når endelig modell bestemmes er det viktig å se på opphopning av eksamen og vurdering. Nye rammer og nye muligheter. Må bestemmes noen overordnede prinsipper for samarbeid. Usikkert hvilke valgbare emner studentene kommer til å velge Det ble konkludert med at ledelsen sender ut de foreslåtte modellene med presisering av hvilke premisser som skal ligge til grunn til seksjonslederne som fortsetter diskusjonen videre før endelig behandling i avdelingsstyrets første møte i * * * * *