A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010

Transkript

1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010 Vedlegg: Oversikt over forventet antall studenter på de valgbare emnene i 3. og 4. studieår 1.1 Innledning Utdanningsaktiviteten (ordinær bevilgning) ved avdelingen studieåret 2009/2010 kan kort oppsummeres slik: Studieprogram Heltidsstudenter (60 studiepoeng) Allmennlærerutdanning Opptak 1. studieår: Allmennlærerutdanning 140 Allmennlærerutdanning med vekt på realfag 60 Allmennlærerutdanning for døve (*se punkt 1.2) - Allmennlærerutdanning og allmennlærerutdanning med vekt på 215 realfag 2. studieår Allmennlærerutdanning og allmennlærerutdanning med vekt på 340 realfag 3. og 4. studieår, videreutdanning, BA to-språklige lærere og mastergradsutdanning Tegnspråk og tolking Tegnspråk årsenhet 20 BA tegnspråk og tolking opptak 1. studieår 20 BA tegnspråk og tolking 2. og 3. studieår 40 Totalt Allmennlærerutdanning for døve Avdelingen har i flere år forsøkt å få i gang en 4-årig allmennlærerutdanning for døve uten å lykkes. Hovedgrunnen til det er at det ikke er godt nok søkergrunnlag. Våren 2008 måtte avdelingen nok en gang avlyse dette studiet og etter søknad til rektor ble disse studieplassene (10) omfordelt til ordinær allmennlærerutdanning. Avdelingen vil i løpet av våren 2009 foreta en grundig gjennomgang med tanke på om det er realistisk å tilby dette studiet i fremtiden og om avdelingen eventuelt bør søke om en permanent omdisponering av studieplassene. Av den grunn er det ikke satt av studieplasser til dette tilbudet i denne omgang, men avdelingen vil komme tilbake til saken i løpet av våren. 1.3 Bachelor faglærerutdanning for tospråklige lærere Avdelingen har ikke fått tildelt ekstra studieplasser til faglærerutdanning for tospråklige lærere for studieåret 2009/2010. Av den grunn vil det ikke bli tatt opp nye studenter på programmet. Vi har imidlertid en del studenter som er i gang med studiet. De vil, som tidligere vedtatt, få tilbud om å velge blant de valgbare emnene på allmennlærerutdanningens 3. og 4. studieår. Sak A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010

2 2 1.4 Allmennlærerutdanningens valgbare del, videreutdanning og mastergradsutdanning Som bakgrunn i saken vises det til O-sak fra arbeidsgruppas studiemodell. De forskjellige forslagene er nøye vurdert og danner grunnlaget for den avdelingens forslag til vedtak. Momenter fra arbeidsgruppen Ledergruppen ved avdelingen fattet i møte 25. september 2008 vedtak om at det skulle settes ned en gruppe som skulle se på fagtilbudet i 3. og 4. studieår ved allmennlærerutdanningen. Gruppa fikk følgende mandat: Det settes ned en hurtigarbeidende gruppe som får i mandat å se på hvilke fag vi skal tilby ved avdelingen på kort og på lang sikt, og hvilket omfang det enkelte faget skal ha. Fagtilbudene må vurderes i forhold til ulike studiemodeller. Det må settes av ressurser til arbeidet. Saken legges fram for Avdelingsstyret i løpet av høsten. I påvente av stortingsmelding om ny lærerutdanning (som ventes ved årsskiftet) har gruppen i all hovedsak konsentrert seg om å se på studieprogramtilbudet for kommende studieår og har valgt å utsette diskusjonen om fremtidig studietilbud til stortingsmelding om ny lærerutdanning foreligger. Arbeidsgruppen fremmet forslag om tre ulike modeller for organisering av 3. og 4. studieår på allmennlærerutdanningen. Nedenfor følger en kort oppsummering av gruppens forslag med utfyllende kommentarer fra ledelsen. Dekanen merker seg at linjevalgsmodellen er lagt bort som en mulighet for studieåret 2009/2010. Dette er en interessant modell, men gruppas argumenter om at det ikke er klokt med en så grunnleggende forandring like før en ny stortingsmelding som uansett vil medføre endringer for studieåret 2010/2011, er forståelig. Det vises for øvrig til arbeidsgruppas innstilling som er forelagt avdelingsstyret i orienteringssak O 12/08. Modell 1: Dagens modell beholdes Dagens modell gir i følge arbeidsgruppa stor grad av fleksibilitet der studentene har mulighet til fordypning på 60 studiepoeng i tre ulike emner. Den ivaretar også de krav som stilles til fordypning i følge kompetanseforskriften og den gir et godt grunnlag for avdelingens satsing på mastergrad. At avdelingen ikke tilbyr fordypning i praktiske og estetiske emner utover 30 studiepoeng kan på sikt føre til en svekking av fagmiljøet. Å ha undervisning i emnene over to semestre er positivt i forhold til studentenes modningsprosess i de enkelte emner. Det gir et godt grunnlag for tverrfaglighet og for å arbeide med den enkelte emnene over tid. På den andre siden vil en slik organisering, i følge arbeidsgruppa, føre med seg større utfordringer i forhold til faglig progresjon i de emnene der studentene tar 1-er og 2-er samtidig. Den stiller større krav til planlegging fagseksjonene i mellom i forholdt til innleveringer og ekskursjoner og vil av den grunn også være mindre fleksibel i forhold til å endre allerede vedtatte planer. I tillegg er det et poeng at det er lite gunstig å endre modell like før stortingsmeldingen om ny lærerutdanning kommer som med stor sannsynlighet fører med seg nye endringer. Modell 2: Parallelle løp med mulighet for 2-ere i alle fag Modellen Parallelle løp åpner i tillegg til de tilvalgsfagene vi har i dagens modell opp for 60 studiepoengs fordypning i de fire praktiske/estetiske emnene. Arbeidsgruppen mener at selv om vi åpner opp for flere emner, vil kravene i kompetanseforskriften og avdelingens satsing på mastergrad kunne opprettholdes som før. I tillegg er det positivt at de praktiske og estetiske fagmiljøene styrkes.

3 3 Når det gjelder fordeler og ulemper i forhold til å ha undervisning i emnene over to semestre, viser vi til avsnittet ovenfor da det er de sammen argumentene som gjelder. Modell 3: Halvårsløp med mulighet for 2-ere i alle emner Dekanen mener det er lite hensiktsmessig å nok en gang endre strukturen for emnene i 3. og 4. klasse for neste studieår, da vi vet at det mest sannsynlig kommer ny lærerutdanning fra og med høsten I tillegg til at det ressursmessig sett er krevende med en strukturendring har avdelingen i meget liten grad fått signaler fra studentene om at de er misfornøyde med dagens modell. Dette til tross for at den studiemodellendringen som ble vedtatt for inneværende studieår ble varslet sent. Derfor har avdelingen valgt å ikke gå nærmere inn på de to modellene fra arbeidsgruppen som legger opp til at vi skal gå tilbake til å undervise emnene over ett semester. I følge arbeidsgruppen har også studentene uttrykt bekymring for at store omlegginger kan føre til at de må foreta endringer i allerede planlagte studieløp. Dagens modell er den modellen som samsvarer mest med det studentene ble forespeilet på allmøtene vi hadde våren 2008 i forbindelse med omleggingen. Avdelingens momenter Arbeidsgruppa og ledelsen er i utgangspunktet enige om hovedtrekkene i dagens studiemodell. Inndeling i kjerne- og tilvalgsfag er en hensiktsmessig organisering av den valgbare delen av allmennlærerutdanningen og bør videreføres. Det er også enighet om at alle studentene skal ha mulighet til å kvalifisere seg for ett av avdelingens mastergradsløp innen naturfag, samfunnsfag, norsk og matematikk i løpet av tredje studieår. Arbeidsgruppa har lagt fram tre alternative studiemodeller for studieåret 2009/2010. Ledelsen har gitt signaler på at det, av ressursmessige hensyn, ikke er ønskelig å gå videre med arbeidsgruppas modell 3 og vi står da igjen med to modeller som grunnlag for å vedta studieprogrammet for kommende studieår. Begge modellene legger opp til et utvalg kjerneemner og tilvalgsemner. For 3. studieår er kjerneemnene identiske. For 4. studieår er tilbudet i norsk 2, matematikk 2, samfunnsfag 1, naturfag 1 og engelsk 3 likt. Dagens modell har i tillegg engelsk 1 som kjerneemne, mens det andre forslaget ( Parallelle løp ) har Sosialpedagogikk som tilbud blant kjerneemnene, men ikke engelsk 1. Dagens modell legger opp til at sosialpedagogikk tilbys blant tilvalgsemnene. Modellene er dermed svært like i forhold til tilbudet av kjerneemner. Imidlertid er det kun dagens modell som gir muligheter for fordypning i fagene matematikk, engelsk og norsk. Den største forskjellen mellom modellene, slik avdelingen ser det, går på tilbudet av tilvalgsemner. Hovedsakelig går dette ut på at dagens modell ikke har tilbud om toere i noen av de praktisk-estetiske fagene, mens den andre modellen gir tilbud i alle disse for fjerde studieår. Modellen Parallelle løp opererer med 47 studenter på mastergradene, 12 på spesialpedagogikk og 10 på sosialpedagogikk. Dette kan synes noe lavt, men er nær den fordeling som er i inneværende studieår. Beregningene i Dagens modell, baserer seg på 60 studenter på mastergradene, 25 på spesialpedagogikk og 20 på sosialpedagogikk. Dette er høyere enn dagens fordeling, men vil være en naturlig konsekvens av den satsing mot mastergradene som avdelingen har iverksatt. Det bredere tilbudet i modellen Parallelle løp gjør at vi blir mer utsatt for lav søkning til det enkelte tilbud. Isolert sett kan det ses på som et gode å kunne tilby flest mulig kombinasjoner, men hvis flere av tilbudene ikke kan følges opp på grunn av lav søkning, vil det være negativt og konsekvensene kan bli at mange emner må avlyses eller kjøres med få studenter, noe som igjen økonomisk sett er uheldig.

4 4 Signaler vi må ta hensyn til I forbindelse med avdelingsstyrets behandling av neste års studieprogram er det i tillegg viktig å ta hensyn til følgende momenter: Krav om fordypning i henhold til kompetanseforskrift for tilsetting Kompetanseforskriften for tilsetting i grunnskolen stiller som kjent krav om minimum 60 studiepoengs fagfordypning for undervisning på ungdomstrinnet i fagene matematikk, norsk eller engelsk. Som tidligere sagt ønsker avdelingen å styrke kjernefagene og velger av den grunn å legge til rette for at studentene våre skal ha mulighet til å gå ut med 60 studiepoeng i alle tre emnene. Dette tror vi vil gi oss et fortrinn utad og vil være gunstig for fremtidig profilering av allmennlærerutdanningen på HiST. Dette er også i tråd med arbeidsgruppens anbefaling om å legge inn en føring om at studentene skal ha 60 studiepoeng i minst ett av grunnskolens basisfag uansett studiemodell. Ny lærerutdanning I brevet Ny lærerutdanning. Profilering av fagportefølje og samarbeid mellom institusjonene, blir institusjonene blant annet bedt om å vurdere: I hvilke fag og på hvilke områder har institusjonen høy faglig kompetanse Hvilke fag og hvilke fagområder ønsker institusjonen å utvikle videre dersom antall fag og fagområder skal reduseres Hvilke institusjoner vil være naturlige samarbeidsparter i en faglig arbeidsdeling Avdelingen vil arbeide med disse og de øvrige problemstillingene i brevet fram til fristen for levering 1. juli Med det studentgrunnlag som er realistisk å forvente kommende studieår, må vi likevel ved fastsettingen av studieprogrammet 2009/2010, gjøre noen valg basert på de signaler som gis i departementets brev (jfr. kulepunktene ovenfor). Satsing på mastergrad I A-sak 20/07 vedtok avdelingsstyret at satsingen på mastergradene skulle videreføres. Dette er mulig med arbeidsgruppas forslag til studiemodell. Den vedtatte satsingen på mastergradene og arbeidet med å rekruttere til masterutdanningene ved ALT, vil imidlertid kunne medføre færre studenter til fordeling på de andre tilbudene i fjerde trinn. Avdelingen har til nå slitt med å fylle opp plassene på mastergradsstudiene. Dette har blant annet gitt seg utslag i at vi i opptaksprosessen har hatt svært mange kvalifiserte søkere slik at det har vært forsvarlig å planlegge oppstart. Problemet har vært at veldig mange av har trukket seg eller svart nei på tilbud om opptak. Dette betyr at avdelingen må ha en stor søkermasse for å sikre at nok antall studenter starter opp. Avdelingen mener at de grep som ble tatt i forhold til å styrke kjernefagene med tanke på rekruttering til mastergradene i forkant av inneværende studieår vil bidra til at søkning og opptak til våre mastergrader vil øke. Usikkerhetene som nevnt ovenfor er vanskelig å forutsi, men avdelingen må ved neste års opptak søke å minimalisere usikkerheten så godt det lar seg gjøre. I tillegg til at administrasjonen skal kvalitetssikre og følge opp søkerne til neste års mastergradsopptak på best mulig måte ber dekanen avdelingsstyret om å vedta at minimumsgrensen for oppstart

5 5 heves i den forstand at alle mastergradsstudier som har under 15 studenter som har takket ja, gjennomgår en særskilt vurdering med tanke på om de skal starte opp eller ikke. Praktiske og estetiske emner I lys av de signaler som foreligger i KDs to brev av 21. oktober 2008, mener avdelingens ledelse at Kunst og handverk peker seg ut som et fagområde der avdelingen bør ha et utvidet tilbud. Av den grunn foreslås det at Kunst og håndverk 2 tas inn igjen som en del av fordypningstilbudet til studentene på 4. studieår. Avdelingen har allerede inngått en samarbeidsavtale med NTNU, noe som i første omgang betyr at studenter på bachelorgrad i kunsthistorie ved NTNU skal ta deler av Kunst og handverk her kommende studieår. Med bakgrunn i hvilken portefølje andre lærerutdanningsinstitusjoner i regionen har, ser ledelsen det som naturlig at avdelingen tar et regionalt ansvar for kunst og handverk i lærerutdanningen. I dette ligger også en vurdering om at det er innen dette fagområdet vi på sikt har størst sjanse for å bli tildelt regionale oppgaver. Når det gjelder Kroppsøving 2 og Musikk 2 ønsker avdelingen å avvente resultatet av den prosessen som pågår i forhold til ny lærerutdanning og departementets satsing på videreutdanning for lærere, før eventuelle endringer gjøres. Opprinnelig tilbud om 30 studiepoeng innen musikk og kroppsøving videreføres derfor studieåret 2009/2010. Som tidligere nevnt har avdelingen ikke stort nok studentgrunnlag til å opprettholde alle tilbudene. Ledelsen foreslår av den grunn at emnet Mat og helse 1 ikke lyses ut for studieåret 2009/2010. Det er på sikt vanskelig å se for seg at dette er et emne avdelingen skal satse på i tråd med de føringer som gis fra KD. Seksjonens størrelse, muligheten for å bygge et sterkt fagmiljø og timetallet som tilbys i skolen innenfor dette faget, tilsier også at dette er det tilbudet som avdelingen både kan og bør nedprioritere. Studentgrunnlagets betydning for valg av modell Tallgrunnlaget for beregning av studenttallene som arbeidsgruppa legger frem er for høyt i alle modellene. Basert på erfaring fra flere år, kan vi i beste fall regne med ca. 170 studenter i tredje år og ca. 150 i fjerde år, men vi kan lett ende opp med 160 og 120. Dette vil naturligvis ha stor innflytelse på hvilke emner som kan tilbys. I tillegg er det knyttet stor usikkerhet til det antall etter- og videreutdanningsstudenter vi kan forvente fremover, jfr. departementets brev av 21. oktober 2008 Kompetanse for kvalitet. Det er naturlig å tenke seg at mange søkere til videreutdanning nok kommer til å søke på studier der de får økonomisk støtte og frikjøp for å studere, i stedet for å søke opptak på våre ordinære emner. Dette vil ha stor betydning for hvor stort studentgrunnlaget vårt blir fremover. Dersom vi i all hovedsak mister videreutdanningsstudenten, vil vi ende opp med kun i overkant av 100 studenter på fjerde studieår. Vi viser for øvrig til vedlegg 1 i saken, som inneholder en oversikt over forventet antall studenter på de ulike emnene. Oppsummering Usikkerheten rundt studenttallet alene krever prioriteringer. I tillegg vet vi at lærerutdanningsinstitusjonene utfordres på bedre arbeidsdeling og profilering av fagportefølje. Det forventes samordning og konsentrasjon om noen utvalgte områder. Det er dekanens vurdering at det ikke er studentgrunnlag et fagtilbud med 60 studiepoengs fordypning for alle praktisk-estetiske fag slik det er lagt inn i modellen Parallelle løp. Men som før nevnt er modellene likt oppbygd. Forskjellene går i hovedsak ut på i hvor stor grad det skal åpnes for

6 6 fordypninger i praktisk-estetiske fag eller teorifagene. Likhetene mellom de to modellene påpekes også av arbeidsgruppa. Dekanen ønsker også å følge opp den tenkning som ligger til grunn i modellen Parallelle løp i fastsettingen av studieprogrammet for 2009/2010. Dette innebærer en noe større differensiering av tilbudet av tilvalgsemner. Samtidig må det opereres med et utvalg emner som det er søkergrunnlag for. Satsingen på mastergradene skal fortsette. Kompetanseforskriften gir klare føringer på hvilke fag det kreves fordypning innenfor. De samme fagene er tilgodesett med flest midler i Kompetanse for kvalitet. Det er strategisk riktig at avdelingen følger opp disse satsingene i sin virksomhet. Dette lar seg ikke kombinere med et tilbud om 60 studiepoeng innenfor alle fag som tilbys i tredje og fjerde studieår. Forslag til fagtilbud vil av den grunn inneholde noen endringer i forhold til dagens modell. For hele studieprogrammet, henvises det forøvrig til punkt 2 i vedtaksforslaget.

7 7 Forslag til vedtak Med forbehold om at stortingsmelding om ny lærerutdanning ikke fører med seg vesentlige endringer med virkning fra og med studieåret 2009/2010, viser dekanen til overstående gjennomgang og fremmer følgende forslag til vedtak: I. Opptakstall høsten 2009 (studier via Samorda opptak) Studieprogram Opptakstall Allmennlærerutdanning 140 Allmennlærerutdanning med vekt på realfag 60 Tegnspråk årsenhet 15 Bachelor i tegnspråk og tolking 20 Med bakgrunn i at avdelingen de siste årene ikke har hatt et godt nok søkergrunnlag til å starte opp 4-årig allmennlærerutdanning tilrettelagt for tegnspråkbrukere, vil dekan våren 2009 foreta en grundigere gjennomgang av hvorvidt det er grunnlag for videreføring av studiet eller om avdelingen skal søke om omdisponering av studieplassene. II. Studieprogram allmennlærerutdanningens 3. og 4. studieår og videreutdanning studieåret 2009/ klasse allmennlærerutdanning Kjernefag Tilvalgsfag Engelsk 1 Engelsk 2 Kroppsøving 1 Matematikk 2 Kunst og håndverk 1 Naturfag 2* Naturfag 1* Norsk 2 Musikk 1 Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 2 KRL 2 KRL010** * Grunnen til at Naturfag 2 ligger som kjernefag og Naturfag 1 ligger som tilvalgsfag er kun en teknisk sak for å gi studentene på fjerde studieår på allmennlærerutdanning med vekt på realfag mulighet til å velge blant de øvrige tilvalgsfagene. ** KRL010 går utenom ordinær undervisningstid og kan velges av alle studenter. Dette emnet vil sammen med KRL2 gi studentene 60 stp. fordypning innen KRL. I tillegg kan studentene velge følgende emner i kombinasjon med hverandre: Norsk 2 Matematikk 2 4. klasse allmennlærerutdanning Studentene som skal opp på 4. studieår kan i tillegg til å velge blant 3. klasseemnene, ta første år av en mastergrad eller velge fordypning innen følgende emner: Kjernefag Tilvalgsfag Engelsk 3 Kunst og håndverk 2 Sosialpedagogikk

8 8 1. år i en mastergrad innen: Matematikkdidaktikk Norskdidaktikk Naturfagsdidaktikk Samfunnsfagsdidaktikk Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk (mastergrad i pedagogikk, med fordypning i spesialpedagogikk) 3. studieår allmennlærerutdanning med vekt på realfag Kjernefag Tilvalgsfag Matematikk 2 Naturfag 2* Naturfag 1* * Grunnen til at Naturfag 2 ligger som kjernefag og Naturfag 1 ligger som tilvalgsfag er kun en teknisk sak for å gi studentene på realfagslinjen mulighet til å velge blant de øvrige tilvalgsfagene. 4. studieår allmennlærerutdanning med vekt på realfag Kjernefag Tilvalgsfag Matematikk 2 Kroppsøving 1 Naturfag 2 Kunst og håndverk 1 KRL 2 KRL010* Musikk 1 Samfunnsfag 2 Sosialpedagogikk * KRL010 går utenom ordinær undervisningstid og kan velges av alle studenter. Dette emnet vil sammen med KRL2 gi studentene 60 stp. fordypning innen KRL. 1. år i en mastergrad innen: Matematikkdidaktikk Naturfagsdidaktikk III. Mastergradsutdanning minimumsgrense for oppstart Avdelingsstyret ber om at opptaksprosessen i forbindelse neste års opptak til mastergradene kvalitetssikres så godt som overhode mulig med tanke på å sikre at avdelingen har nok studenter til at det er ansvarlig å starte et mastergradsstudium. Avdelingsstyret ber videre dekan om at mastergrader som ser ut til å få færre enn 15 studenter (jasvar) gjennomgår en nøye vurdering med tanke på om de skal startes opp eller ikke.