SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 25/11 BUDSJETTFORDELING 2012 Vedlegg: 1. Oversikt tildeling og fordeling budsjett Beregning Ramme Program (RP) og Støttebevilgning (SB) 3. Ramme Program (RP) - Andeler 4. Ramme Dekanstab (RD) 5. Felleskostnader (FK) 6. Særskilte tildelinger (ST) 7 A-H Beregning av støttebevilgning (SB) pr. program. 8. Gjeldende budsjettfordelingsmodell Forlag til vedtak: " AFTs budsjettildeling for 2012 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,9 % Ramme Avdelingsadministrasjon (RD) ,7 % Ramme Felleskostnader (FK) ,5 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,1 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,8 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 %

2 Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2012: Enhet Budsjettenhet Beløp AFT fellesposter Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Avdelingsadministrasjon (ADM) Sum budsjett AFT Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen (eks. stipendiatmidler, investeringsmidler og FoU-midler) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet." Side 2 av 36

3 BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2012 Innhold 1. Bevilgning fra HiST til AFT Felleskostnader (FK) Særskilte tildelinger (ST) Ramme avdelingsadministrasjon (RD) Ramme Program (RP) - Statistikk Programmenes samlede andel Undervisningskomponenten (70 %) FoU-komponenten (25 %) Kurs/EVU - BOA (5 %) Støttebevilgning (SB) Reserve (R) Vekstbegrensning Oppsummering Side 3 av 36

4 1. Bevilgning fra HiST til AFT Den foreslåtte bevilgningen til AFT, fordelt etter HiSTs budsjettmodell, er på kr Dette er en økning på 5,6 %, eller kr Oppsett over tildelingen er vist i tabell 1.1 nedenfor, og kommentert nedenfor 1 : Tabell 1.1 Budsjettildeling AFT fra HiST Åpningstildeling Undervisningskomponenten: - Endring studiepoengsproduksjon Utveksling studenter (endring) Forskningskomponenten: Endring studieplasser: Revidert nasjonalbudsjett Endring studieplasser: Nye plasser statsbudsjettet Kompensasjon for lønnsvekst Undervisnings- og forskningsutstyr Strategiske satsningsområder FoU Sum tildeling Tall i = Tildelinger i budsjett, - = Uttrekk fra budsjett Tilsvarende prisjusterte tildeling for 2011 ville vært kr Dette gir en reell økning på kr (1,9 %) ifht. budsjettildeling for Det er da lagt til grunn en prisendring på ca 3,6 % 2. Det er kun tildelingene i 2012-budsjettet som er kommentert nedenfor. Undervisningskomponenten Undervisningskomponenten består av bevilgningsendring som flg. av endring i avlagte studiepoeng ved AFT samt utveksling av studenter. Det er studiepoengsproduksjonen i 2010 som danner grunnlaget for tildelte midler i Det er en økt uttelling i studiepoengsproduksjonen på kr i 2012-budsjettet for HiST samlet. AFT er den eneste avdelingen som har nedgang i uttelling for studiepoengsproduksjon, med kr i 2012-budsjettet. Dette kommer etter 3 år med god stigning. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning har den høyeste økningen på HiST, med kr i uttelling i 2012-budsjettet. Men også TØH, AHS og AITeL kan notere seg for solide økinger,- uttellingene ligger for disse i spennet kr Ut over dette fikk AFT tildelt kr mindre for utveksling av studenter. Dermed fortsetter nedgangen fra 2011 på dette området. 1 Merk at åpningstildeling det ene året vil avvike fra tildeling foregående år fordi forskningskomponenten trekkes helt ut av modellen, før ny tildeling foretas. Videre skjer det permanente budsjettendringer i løpet av budsjettåret, som gjør at åpningstildelingen kan være endret ved neste budsjettfordeling. 2 Er beregnet slik: Lønn utgjør ca 85 % av AFTs budsjett. Forventet lønnsøkning i 2011 er ca 4,0 %, jfr. nasjonalbudsjettet for Varer- og tjenester utgjør ca 15 % av budsjettet. I nasjonalbudsjettet er prisvekst for 2011 beregnet til ca 1,5 %. Ettersom 2011 ikke er avsluttet, er det en estimert prisendring vi bruker. Side 4 av 36

5 Forskningskomponenten Forskingskomponenten er endret fra 2011 til 2012-budsjettet. Tidligere var denne sammensatt slik: Førstestillinger (0,3), publiseringspoeng (0,3), inntekter fra NFR (0,2) og inntekter fra EU (0,2). Vekting i ( ). Midler gis hvert år, og trekkes i sin helhet ut av åpningstildelingen før beregning av neste års budsjett. Fra 2012 er forskningskomponenten harmonisert mer med KDs budsjettmodell, men med egne interne priser gjeldende frem til FoU-indikatorene i modellen er doktorgradskandidater med avlagt grad fra egen institusjon (HiST). Sats ikke fastsatt. doktorgradskandidater med avlagt grad fra annen norsk eller utenlandsk institusjon: Kr pr tilfelle. EU-midler pr. kr i inntekt: Kr NFR-midler pr. kr i inntekt: Kr 300 Publikasjonspoeng: Kr Alle satsene ligger noe over tildeling fra KD, med en særlig styrking av NFR og publikasjonspoeng. I statsbudsjettet for 2012 er disse honorert med hhv. Kr 145 og pr tellende tilfelle. Men også EU-midler er styrket, i det de i statsbudsjettet for 2012 er honorert med kr pr tellende tilfelle. Dette er muligens en noe utilsiktet styrking som kommer AFT til gode, ettersom modellutvalgets intensjon var at EU-midler skulle følge statsbudsjettets nivå på tildeling. Samlet forskningskomponent er på kr på HiST. Av dette får AFT kr AFTs tildeling fordeler seg slik: Kategori Grunnlag (i el. poeng) Tildeling (i 1 000) NFR-midler (pr kr 1 000) EU-midler (pr kr 1 000) Publikasjonspoeng Tildeling Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt AFT får medregnet EU-inntekter i KDs fremtidige tildelinger. Forskningsprogrammene inntektene stammer fra, ligger utenfor de definisjoner som KD har satt. Men innholdsmessig har HiST argumentert med at de ligger innenfor kravene og bør telle med. Vi venter ikke svar på dette før evt. i dialogmøte med KD eller i statsbudsjettet for Men for 2012 gir modellendringen samt satsnivået en økning på kr ifht Dersom utfallet for 2013 blir at EU-inntektene ikke lengre skal telle med fra KD, vil AFT få en utfordrende situasjon i 2013 med å tilpasse driften til de endrede rammebetingelsene. Side 5 av 36

6 Endring av studieplasser Ved HiST fordeles basisbevilgning til nye studieplasser med 60 % til avdeling og 40 % til HA til dekning av felles kostnader. For AFT ligger det inne siste halvårsvirkning av 22 nye studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett 2009 med kr i basisbevilgning. I tillegg ligger 40 nye studieplasser gitt i statsbudsjettet for 2011 inne med kr i helårsvirkning i Kompensasjon for lønnsvekst 45 % av HiSTs samlede kompensasjon for lønns- og prisvekst, er fordelt videre til avdelingene som kompensasjon for lønnsvekst. Kompensasjonen er fordelt etter lønnsmasse, og utgjør for AFTs del kr Resterende del av kompensasjon til HiST defineres som priskompensasjon, og holdes tilbake ved HA til dekning av økte kostnader som følge av prisstigning. Eksempelvis indeksregulering av husleie. Undervisnings- og forskningsutstyr I 2011 fikk AFT tildelt kr til investeringer i undervisnings- og forskningsutstyr. For 2012 har ikke HiST satt av noen egen pott til formålet, noe som rammer AFT spesielt ettersom avdelingen har et kontinuerlig stort investeringsbehov. Strategiske satsingsområder FoU AFT fikk i av HiSTs 6 strategiske satsingsområder lagt til seg. Dette er områdene "HiST learning mobile initiative" (ALM) og "Bio-behandling" (BIO/KMT). Hvert av AFTs områder får driftsmidler over en 5-årsperiode, med evaluering etter 3 års virketid. For 2012 er det bevilget kr til hvert av satsingsområdene, jfr. pkt. 3 Særskilte tildelinger (ST) Resterende del av budsjettdokumentet omhandler kun den interne fordelingen mellom AFTs budsjettenheter. Modelloversikt ligger som vedlegg til notatet Side 6 av 36

7 2. Felleskostnader (FK) Felleskostnader er skilt ut som egen budsjettenhet for bedre å synliggjøre disse ved AFT. Kostnadene identifiseres i regnskapet vhja. egne prosjektnummer. Som grunnlag har regnskap oktober 2011 og budsjett for 2011 i hovedsak vært benyttet. En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 2, jfr. også vedlegg 5. Internasjonalisering (P 20048) Det har i flere år vært avsatt kr til formålet. Siste årene har disse midlene i liten grad vært benyttet. Det foreslås derfor å kutte budsjettposten. Personalarrangement (P 20119) Posten omfatter normalt midler til personalseminar, sommeravslutning, julebord mv. For 2012 planlegges det også med sommeravslutning for AFTs ansatte. Det foreslås satt av kr til formålet. Julebord arrangeres nå samlet for hele HiST, og dette dekkes av avsatte velferdsmidler samt egenbetaling. Det forutsettes at dette prinsippet videreføres i Samlet forslag for 2012: Kr Markedsføringskostnader (P 20121) Det er avdelingens markedsføringsutvalg som utarbeider budsjettforslag for markedsføring. Samlet forslag for 2012 er på kr , som er en økning på 17 % ifht I 2011 hadde markedsføringsutvalget avsatt kr til messedeltakelser og skolebesøk. Markedsføringsutvalget ønsker en ytterligere forsterkning i 2012, og øker budsjettposten til kr Avsetning til "Real Jentesatsing" foreslås doblet fra kr til kr i 2012, mens ordningen med studentambassadører er videreført med uendret beløp (kr ). "Film på programmenes nettsider" ble budsjettert og effektuert i 2010/2011, men er igjen oppført på budsjett for 2012 med tilsvarende beløp. Nye poster er avsetninger til "Karrieredagen" (kr , tidligere krav om ekstern finansiering) og "ENT3R" (kr ). "ENT3R" er et BOAprosjekt, og utvalgets avsetning går på markedsføring mot målgruppen (ungdsomsskoleelever) Markedsføring er en av budsjettpostene som nærmest kan økes "uendelig", uten at man føler at man kommer i mål med det man ønsker å gjøre. Det ligger derfor et indre driv i hele tiden å øke kostnadene innenfor området. Kunsten blir å finne riktig nivå der man har en passe miks mellom etablerte tiltak man vet treffer, og nye tiltak man ønsker å teste ut for å øke effekten eller nå nye grupper. Vurderingene i budsjettarbeidet blir å sette en ramme som begrenser økningene og "tvinger" budsjettansvarlige til fornyet gjennomgang etter at rammen er vedtatt. Ifht. til budsjettforslaget mener vi de samlede kostnader ved messedeltakelse har nådd et tak. "Film på nettsider" har sitt utgangspunkt i at enkelte program er misfornøyde med den filmen som ble produsert i 2010/2011. Vi er av den oppfatning at her bør berørte program selv bære kostnadene med nye filmer. Samlet forslag for 2012: Kr Dette representerer en økning på 5 % fra Side 7 av 36

8 Eksamensavvikling (P 20122) Posten dreier seg om trykking av eksamenspapir, eksamenslokaler samt andel nasjonale kostnader for forkurseksamen. Honorar sensur belastes programmene, mens honorar eksamensvakter belastes studieseksjonen sentralt. Samlet avsetning i 2011 var kr Kostnader så langt, er kr ,- noe høyere enn på samme tid i Juleeksamen gjenstår fortsatt. Med grunnlag i regnskapet så langt og erfaringstall for juleeksamen, foreslås et noe høyere budsjett for Samlet forslag for 2012: Kr Studentutvalget ved AFT - SU (P 20123) tidligere Studentinitierte tiltak Avsetningen har tidligere omfattet Studentutvalget (SU) og Trondheim teknikersamfunn (TTS). AFT har i 2011 overtatt regnskapet for SU, og fra 2012 brukes prosjektkoden utelukkende til SU. Kostnader vedr. TTS belastes P Felles fra SUs driftsstøtte var i periode på kr årlig, med en tilleggsstøtte på kr i Avsetningen ble økt til kr for pga. sammenslåing av AFT og AMMT. I forbindelse med overtakelse av regnskapsføring for SU, ble akkumulerte midler fra tidligere års tilskudd tilbakeført AFT med i overkant av kr Ved utgangen av 2011 forventes det å være igjen ca kr på SUs budsjett. Disse overføres til SUs budsjettforslag for 2012 bærer preg ambisjoner om økt engasjement og aktivitet i SU. Budsjettforslaget er på kr , og representerer en økning på 143 % ifht, tidligere års tildelinger fra avdelingen. De tre største postene er Tillitsvalgtseminar (kr ), Markedsføring(kr ) og Andre arrangementer (kr ). AFT er svært fornøyd med det økte engasjementet og aktivitetsnivået i SU, og avdelingen ønsker å støtte opp under dette. Budsjettforslaget tar ikke hensyn til at det vil stå igjen midler på SUs prosjektkonto ved årets slutt. Samtidig mener vi at kostnadsnivået på noen av postene er noe høyt satt. Vi mener derfor at en tildeling på kr vil være tilstrekkelig til at SUs ambisjonsnivå for 2012 skal kunne opprettholdes. Samlet forslag for 2012: Kr Side 8 av 36

9 Avdelingsstyret AFT (P 20127) Budsjettposten skal dekke honorar til styremedlemmer samt bevertning på møtene. Jfr. her vedtak i høgskolestyret vedr. honorering. Budsjettforslag for 2012 baserer seg på forbruk 1. halvår 2011, og samme antallet møter som tidligere år (5 stk). Forslag for 2012: Kr Investeringer (P 20128) Det er viktig for AFT å kunne tilby en oppdatert instrumentpark. Både ifht. undervisning og avdelingens FoU-virksomhet. Midler til større investeringer i undervisnings- og forskningsutstyr er normalt blitt tildelt gjennom særskilt søknad til HiST. Pga. HiSTs økonomiske situasjon ble det ikke satt av sentrale midler til dette i 2009 og I 2011 satte HiST av kr , og AFT fikk da kr (66,5 %) tildelt. For 2012 har HiST dessverre ikke satt av midler til undervisningsog forskningsutstyr var første år AFT hadde gode nok rammer til at investeringsavsetninger også kunne prioriteres i sin budsjettfordeling 3, og det ble avsatt kr i budsjettet. Dette som tillegg til midlene fra HiST. AFT innvilget i 2011 søknader for kr av egne midler til investeringer, slik at det ble lagt opp til en budsjettoverskridelse på kr Tildelingene kom i tillegg til midler det enkelte program hadde satt av til investeringer, og i tillegg til tildelingene fra HiST sentralt. Rammene for 2012 gir AFT fortsatt muligheten til å sette av egne midler til investeringer, noe som er nødvendig i lys av at HiST ikke prioriterer dette i sitt budsjett. Det foreslås derfor avsatt kr av egne midler til investeringer i Dette gir en budsjettøkning på kr ifht 2011, men gir samlet sett (inkl. HiST-midler) kr mindre til investeringer i På programnivå vil flere program å ha udisponerte midler stående ved inngangen til Disse kan benyttes til investeringer dersom det er behov for dette på programmet. Det samme gjelder program som har opparbeidet seg overskudd fra sin BOA-virksomhet. Forslag for 2012: Kr Men det har vært delt ut investeringsmidler av oppsamlet mindreforbruk fra tidligere år. Senest i 2010 med kr I tillegg kommer midler som det enkelte program setter av til formålet. 4 Jfr regnskap i tabell 2.1 er det et avvik på kr ifht. teksten. Dette skyldes omdisponering av kr av HiSTs bevilgning til annet investeringsformål. Side 9 av 36

10 Dekanens strategiske disposisjoner (P 20129) Det vil alltid være noen gode formål som dukker opp i løpet av et år, men som ikke nødvendigvis er budsjettert inn noen steder. Det er derfor fornuftig å sette av et beløp som dekan kan nytte til slike tilfeller. Til nå i 2011 er det brukt ca kr , slik at det vil bli en mindre budsjettsprekk her. Posten bør øke noe i Samlet forslag for 2012: Kr Diverse felles (P 20130) Det vil være en del felleskostnader, som ikke umiddelbart kan henføres til noen av ovenstående poster (Eks. trykking av studiehåndbok, div. kontorrekvisita, gebyrer, gaver, bevertning, tapsføringer osv.). Disse er det valgt å legge inn under denne posten. Samtidig kan det også komme enkelte uforutsette inntekter, som inntektsføres her. Det betyr at de underliggende kostnadene kan være høyere, enn hva som netto fremkommer i regnskapet. Budsjett for 2011 vil ikke holde. Fremst fordi felles avslutning for 3. klassene er kommet inn som ny post. Men også fordi studiehåndboken er blitt noe mer kostbar i trykking. Gitt at tiltaket med felles avslutning for 3. klassene skal videreføres, foreslås budsjettposten økt. Samlet forslag for 2012: Kr Kopiavgift studenter (P 20131) tidligere Semesteravgift studenter Fra høsten 2010 falt innkreving av kopi-, utskrifts- og materialavgift over studieavgiften bort. I stedet ble det innført en ordning der studenten fyller opp sitt ID-kort med et visst beløp, som brukes til betaling for hver kopi man tar. I perioden kom det i gjennomsnitt ca kr pr. mnd. Dette legges også til grunn for budsjettforslaget for Samlet inntektsanslag for 2012: Kr Energi og miljøteknologi (P 92133)/Prosjektakkvisisjon BOA (P 20172) Siden 2010 har AFT hatt ansatt en person med to hovedoppgaver: Drive AFTs satsing innen energi- og miljøteknologi fremover. Prosjektakkvisisjon innen BOA, dvs. skaffe avdelingen nye BOA-prosjekt, og da fremst rettet mot områder avdelingen ikke foreløpig er engasjert i. Kostnadene har vært splittet mellom to prosjektkoder, med ulik form for dekning. Det har vist seg utfordrende å koordinere innsatsen med den øvrige avdelingsadministrasjonen, i det stillingen har mange grenseflater mot denne. Fra oktober 2011 er derfor stilingen fysisk flyttet til avdelingsadministrasjonen, og det foreslås å gjøre det samme i budsjettet fra 2012, jfr. budsjett for denne enheten. Samlet forslag for 2012: Kr 0. Side 10 av 36

11 Avsetning lønnsoppgjør (P 20137) Årsoppgjøret for 2011 (mellomoppgjør) var offisielt på 3,9 %. Hva det ender opp med for AFTs del, er usikkert ettersom lokale forhandlinger ikke var avsluttet da dette notatet ble skrevet. Det generelle tillegget var imidlertid på ca 1,7 %. Det var satt av kr til dekning av oppgjøret for 2011, og dette ventes å holde. Lønnsoppgjøret i 2012 er et hovedoppgjør. Nasjonalbudsjettet anslår et lønnsoppgjør på 4,0 % for 2012, noe som er omtrent uendret fra I dette ligger også et signal om moderasjon til partene. Tradisjonelt er ikke offentlig sektor lønnsledende, og vil ventelig ligge noe lavere enn privat sektor. På bakgrunn av dette foreslås det satt av kr til dekning av lønnsoppgjøret for 2012, noe som er 15 % høyere enn avsetningen i 2011-budsjettet. Dette vil da dekke et oppgjør med helårsvirkning på ca 3,5 %. Et oppgjør ut over dette vil som hovedregel måtte finansieres innenfor det enkelte programs budsjettramme. Samlet forslag for 2012: Kr Indirekte kostnader BOA-prosjekt (P 20139) Posten gjelder bidrags- og oppdragsfinansierte (BOA) prosjekts bidrag til dekning av indirekte kostnader disse prosjektene påfører avdelingen. Eksempler er kopiering, prosjektadministrasjon, budsjettering, regnskap, annen administrasjon mm. I dette budsjettet er derfor indirekte kostnader en inntekt for avdelingen. Inntektsnivået på posten avhenger av antall prosjekt på avdelingen, omsetningen på disse, om HiST fraskriver seg retten til indirekte kostnader (gjelder bidragsprosjekt og spesielt EUprosjekt), for å nevne noen faktorer. Pr ligger inntekt fra indirekte kostnader på kr , noe som skulle tilsi en inntekt på ca kr i 2011 på fellesområdet. Det er foreløpig ikke noe som tilsier vesentlig økning i de indirekte kostnadene, og samlet inntektsanslag for budsjettåret 2012 er derfor kr Jubileumsmarkering AFT (P 20176) AFT (tidl. Trondheim Ingeniørhøgskole) er 100 år i Dette bør markeres og det foreslås avsatt kr til formålet. Hva markeringen skal inneholde og hvordan denne skal foregå, er foreløpig ikke bestemt. Men planleggingen vil måtte starte opp så raskt som mulig. Samlet forslag for 2012: Kr Side 11 av 36

12 Samlet oversikt over Felleskostnadene (FK) er gitt i tabell 2.1, jfr. også vedlegg 5: Tabell 2.1 Prosjekt nr Tiltak Budsjett 2011 Regnskap Budsjett Internasjonalisering Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentutvalget ved AFT (SU) Avdelingsstyret AFT Investeringer i U&F-utstyr Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Kopiavgift studenter Fornybar energi og miljøteknologi Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra BOA-prosjekt Prosjektakvisisjon BOA Jubileumsmarkering AFT Sum felleskostnader (FK) Tall i = Inntekt, + = Kostnad Merk at regnskapstallene bare sammenligner mot tilsvarende avsetninger i budsjettet. Men i regnskapet vil det også være kostnader som ikke er henførbare til budsjettavsetningene. Med disse forutsetningene, representerer forslaget til FK en nominell økning på kr Hovedårsaken er økning av avsetning til investeringer. FKs andel av AFTs totale ramme øker med 2,0 prosentpoeng fra 2011, og utgjør i ,5 % av budsjettrammen. Side 12 av 36

13 3. Særskilte tildelinger (ST) Særskilte tildelinger skal omfatte tildelinger til oppgaver som er spesielle strukturmessig for den enkelte budsjettenhet. Dette for å få budsjettenhetene strukturmessig mest mulig like ifht. en fordeling gjennom Ramme Program (RP). En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 3, jfr. også vedlegg 6. Driftskostnader laboratorier I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 og 2011, ble de aktuelle kostnadsgruppene i regnskapet gjennomgått og korrigert for det som kan defineres som investeringer, slik at bare driftskostnader skulle inngå. For budsjett 2012 er kun tildelingene for 2011 videreført og indeksregulert. Unntak er gjort for KMT der forbruket over flere år har vært mye høyere enn tildeling over ST. Dette er i 2012-budsjettet utlignet. Samlet forslag for 2012: Kr , som er kr høyere enn 2011-budsjettet. Fordelingen mellom programmene fremgår av vedlegg 6. Forkurs HiST får direktebevilgning fra KD til gjennomføring av forkurs, og denne ligger i AFTs basisbevilgning. Forkurset er holdt utenfor budsjettmodellen bla. pga. forkurset ikke produserer studiepoeng. Midlene tildeles derfor direkte til ALM via ST. Overføring til forkurs i AFTs budsjett tar utgangspunkt i en bevilgning på kr fra KD for deretter å prisjusteres. Forkurset krever imidlertid også ressurser fra fellesskapet, på lik linje med AFT forøvrig (avdelingsadministrasjon og felleskostnader). Det er naturlig at forkurset bidrar med en del av sin bevilgning til dekning av denne typen kostnader. Bevilgningen til forkurset er derfor redusert med sammen andel som avdelingsadministrasjon og felleskostnader utgjør av totalkostnadene. Forkurset har en opptaksramme på 250 studenter. Fra 2012 øker opptaksrammen til 280 studenter. Dette er en strategisk satsing fra avdelingens side, og det legges derfor inn kr ekstra til ALM her. Samlet forslag for 2012: Kr Undervisningsandel stipendiatstillinger For KD-stipendiatene gjelder 25 % undervisningsdel og 75 % forskningsdel. For forskningsdelen belastes lønnen HA, mens avdelingen selv må stå for finansieringen av undervisningsdelen. I tillegg får den enkelte stipendiat årlig tildelt kr i driftsmidler fra HiST. Den enkelte stipendiat er tildelt eget prosjektnummer, og avdelingens egenandel posteres inn på disse sammen med driftsmidlene fra HA (men ikke HAs lønnsandel). På den måten får AFT et godt økonomisk bilde pr. stipendiat mht. finansiering og forbruk over hele stipendperioden. Et evt. merforbruk ut over tildelte midler fra HA og avdeling, må det enkelte program dekke over eget budsjett. Dette kan skje ved stipendperiodens utløp. Side 13 av 36

14 Samlet forslag for 2012: Kr , som er en økning med kr fra Utveksling av studenter/ansatte Utveksling er bra både for avdelingen og det enkelte studiemiljø. AFT ønsker derfor å stimulere til økt utvekslingsaktivitet gjennom incitament i budsjettfordelingsmodellen. Utveksling av studenter og ansatte er derfor lagt inn som tildeling under ST med et kronebeløp pr. tilfelle. Pga. studiepoengsproduksjonen er det ideelle å holde antall innreisende studenter høyere enn antall utreisende. Tabell 3.2 viser utviklingen i antall utvekslinger ved AFT: Tabell 3.2 Utvikling i utveksling Allmenn (ALM) 1 Bioingeniørfag (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) 2 2 Radiografi (RAD) Sum Tall for BIO, MAT og RAD ikke tilgjengelige årene før 2007 Antallet utvekslinger viser en jevn stigning frem til 2008 og har stabilisert seg rundt 40 tilfeller årlig. Tabell 3.3 viser fordelingen av tilfellene på studenter og ansatte på den enkelte enhet: Tabell 3.3 Utveksling 2010 Allmenn (ALM) * Studenter Ansatte Inn Ut Sum Inn Ut Sum Bioingeniørfag (BIO) ,5 % Bygg og Miljø (BYG) ,0 % Elektro og datateknikk (EDT) ,0 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,5 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % Matteknologi (MAT) Radiografi (RAD) ,0 % Sum ,0 % * ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Studenter Ansatte Utveksling 2009 Inn Ut Sum Inn Ut Sum Samlet Andel Allmenn (ALM) * ,7 % Bioingeniørfag (BIO) ,8 % Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) ,7 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,6 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,5 % Matteknologi (MAT) ,4 % Radiografi (RAD) ,2 % Sum ,0 % * ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Flg. kategorier brukes: Studenter: Opphold 3 mnd, Ansatte: Opphold 1 uke Samlet Andel Side 14 av 36

15 Økningen i utveksling ligger hos studenter, og AFT hadde nesten like stor utveksling i 2010 som i 2008 (38 tilfeller). Til forskjell fra 2008, var det i 2010 flere studenter ut enn studenter inn. Dette kan medføre et netto tap i studiepoengsproduksjon for de programmene som ikke klarer å balansere ut- og innreise. Innreisende studenter er på samme nivå i 2009 og 2010, men 1/3 lavere enn i Det er en markant nedgang i utvekslingen av ansatte. Med kun 5 utreisende i 2010, er vi tilbake på 2007-nivå i antall. Men reelt sett er resultatet enda svakere, ettersom AFT har vokst med 3 program siden den gang. Det er ved EDT og KMT utvekslingen har funnet sted, og det er ved disse programmene vi stort sett finner ansattutveksling ved AFT. På øvrige program ved AFT er dette stort sett fraværende. For å stimulere til endret utvekslingsadferd ved programmene, foreslås det en prisdifferensiering på utveksling. Det foreslås at prisen pr. utreisende student senkes fra kr til kr , mens prisen for innreisende studenter og ansattutveksling økes fra kr til kr Alle satser er fortsatt godt over det KD har lagt inn i 2012-budsjettet til hver institusjon (kr pr tilfelle). Samlet forslag for 2012: Kr Yrkesfaglærerutdanningen (P 00055) HiST og NTNU samarbeider om en 3-årig bachelor innen yrkesfag. Ved HiST inngår avdelingene AFT og ASP. Ved AFT har vi studenter på Bygg- og anleggsteknikk (BA, BYG), Teknikk og industriell produksjon (TIP, MAL) og Restaurant og matfag (RM, MAT). Elektrofag (E, EDT) er så langt ikke startet opp ved AFT pga. for få søkere. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) ved HiST og AFT er organisert som et eget prosjekt ihht. avtale med NTNU, og inngår derfor så langt ikke i den ordinære budsjettfordelingsmodellen. YFL-budsjett tildeles involverte program etter egen modell, basert på antall tilbudte semester og studiepoengsproduksjon. Basisbevilgning til YFL er på bakgrunn av dette, trukket ut og lagt som egen budsjettpost under ST. Basisbevilgningen er prisjustert. Det samme gjelder studiepoengsproduksjon. Tildelte midler for denne, er trukket ut av tildelingen fra HA og lagt inn på prosjektet under ST. Studiepoengsproduksjonen fra YFL inngår derfor ikke i RP for de involverte program, jfr. pkt. 5 nedenfor. I 2011 er det også startet opp en videreutdanning for yrkesfaglærere innen TIP og RM med midler direkte fra Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningen inngår ikke i budsjettmodellen. Det er gjort fratrekk for andel av felleskostnader, på samme måte som det er gjort for forkurset. Samlet forslag for 2012: Kr Side 15 av 36

16 Praksiskostnader (P 00048/00049) HiST vedtok i 2009 felles regler for refusjon av kostnader for studenter i praksis. Dette kan få innvirkning på flere av AFTs studier, slik at det kan bli nødvendig med avsetninger til flere program i årene som kommer. Dette avventes til vi ser hvordan dette utvikler seg etter hvert som regelverket kommer til praktisk anvendelse. Pr. i dag er det RAD som har praksiskostnader av en slik størrelse, at tildeling over ST er naturlig. Utgangspunktet er praksiskostnader pr. student for Det forventes noe lavere studenttall i 2012 ifht. 2011, som også gir litt lavere avsetning over ST. Samlet forslag for 2012: Kr Kurs i ingeniørdidaktikk (P 20134) Det er etter hvert blitt mange ansatte ved AFT, som ikke har pedagogisk skolering som en del av sin formelle utdannelse. Dette ville avdelingen gjøre noe med i 2011, og ønsket da å arrangere et obligatorisk kurs i ingeniørdiaktikk for ansatte som ikke fyller formalkravene. Program for lærerutdanning (PLU) var tiltenkt å utvikle og avholde kurset. Der var man samtidig i gang med et tilsvarende kurs rettet mot en større gruppe enn AFT spesielt. PLU hadde derfor ikke mulighet for å imøtekomme AFTs ønske om et eget kurs. Men AFT fikk 7 lærere med på kurset, og disse har gitt gode tilbakemeldinger på dette. Dekan ønsker at tilbudet videreføres i 2012, og foreslår å videreføre avsetningen i budsjettet. Samlet forslag for 2012: Kr Investeringsmidler tildelt fra HiST I 2012 har HiST ikke satt av midler til formålet, noe som er svært uheldig for AFT. Utvikling av videreutdanning innen helselogistikk BIO og MAL har søkt om midler til utvikling av videreutdanning innen helselogistikk. Kartlegging viser at det er behov for et slikt tilbud innen Trondheim helseklynge og spesialisthelsetjenesten. Målsetting er å kunne tilby videreutdanningskurs innen emnet fra høsten Dekan finner initiativet interessant, spesielt med tanke på de utfordringer sykehusene har mht. til pasientlogistikk og krav om effektiv drift. Det settes derfor av midler i budsjettet for 2012 som en engangstildeling. Midlene legges til BIO. Samlet avsetning i 2012: Kr Strategiske satsingsområder FoU (P 22007/22503) AFT har fått 2 av HiSTs 6 strategiske satsingsområder lagt til seg. Dette er områdene "HiST learning mobile initiative" og "Bio-behandling". Hvert av AFTs området er driftsmidler over en 5-årsperiode, med evaluering etter 3 års virketid. For 2012 er det bevilget kr til hvert av satsingsområdene. Denne tildelingen er lagt inn under ST. Avdelingene må i tillegg forplikte seg til å sette av like mye til satsingsområdene som man er tildelt fra HiST. For AFTs vedkommende gjøres avsetningen slik i 2012: Avsetning over ST: Kr pr satsingsområde Egenandel program i form av ansattes arbeidstid og/eller midler: Kr pr. satsingsområde. Side 16 av 36

17 Samlet avsetning i 2012: Kr I dette beløpet ligger også kr , som er tildelt fra HiST. Strategisk satsing: Bachelor i fornybar energi Fra høsten 2012 starter Bachelorstudium i fornybar energi opp ved EDT. Utdanningen er en strategisk satsing fra avdelingens side. Det foreslås satt av et engangsbeløp til oppstartsfasen på kr Samlet avsetning i 2012: Kr Strategisk virkemiddel ikke fordelt AFT skal bevege seg inn i en endringsprosess mht. rammeplan for ingeniørutdanning, nye studier osv. Det er for tidlig å konkretisere hva dette endelig vil bestå i, men det vil kreves noe midler til arbeidet. Det foreslås satt av kr til dette i budsjettet. Samlet avsetning i 2012: Kr Samlet avsetning til Særskilte Tildelinger (ST) fremgår av tabell 3.4 nedenfor, jfr. også vedlegg 6: Tabell 3.4 Sum Utførende enhet tiltak Sum tiltak AFT Tiltak Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Driftskostnader laboratorier Forkurs Strategisk satsing: Forkurs, ekstra klasse Undervisningsandel stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Yrkesfaglærerutdanning (YFL) Praksiskostnader Støtte arr. av internasjonal konferanse 20 Kurs i ingeniørdidaktikk Investeringsmidler tildelt fra HA Utvikl. videreutdanning helselogistikk Strategiske satsingsområder FoU Strategisk satsing: Bachelor fornybar energi Strategisk virkemiddel - ikke fordelt Sum særskilte tildelinger (ST) Med disse forutsetningene, representerer forslaget til ST en nominell økning på kr Hovedårsaken er økning av avsetning strategiske virkemidler. STs andel av AFTs totale ramme øker med 0,7 prosentpoeng fra 2011, og utgjør i ,1 % av budsjettrammen. Side 17 av 36

18 4. Ramme avdelingsadministrasjon (RD) Avdelingsadministrasjonen er skilt ut som egen budsjettenhet fom for bedre å synliggjøre kostnadene ved AFT. Dekanstaben realbudsjetteres fordi den er en støttefunksjon og ikke har noen egen produksjon av den type som inngår i budsjettmodellen kriterier. Samlet ramme til avdelingsadministrasjonen foreslås satt til kr , jfr. også vedlegg 4. Tabell 4.1 nedenfor viser budsjettutviklingen fra 2011 til 2012, samt regnskap pr : Tabell 4.1 Budsjett ramme avdelingsadministrasjon (RD) Budsjett 2011 Regnskap Budsjett 2012 budsjett Dekanstab ,1 % Andel av AFTs budsjett 5,5 % 5,7 % 0,2 Kr gjelder lønn og sosiale kostnader for 11,0 årsverk. Dette er 1 årsverk høyere enn 2011, og forklarer budsjettøkningen. Årsaken er overflytting av en medarbeider til avdelingsadministrasjonen, der kostnadene til nå har lagt på fellesområdet. Til fratrekk går forventet kompensasjon for arbeid som VRI-koordinator på kr Det er for øvrig lagt til grunn samme struktur og beløp som ved beregning av "minimumsnivå" for programmene: Rundsum til drift pr. årsverk (kr ), samt grunnbeløp (kr ). Dekanstabens andel av AFTs budsjett er 5,7 %, og er en økning med 0,2 prosentpoeng fra 2011 til Side 18 av 36

19 5. Ramme Program (RP) - Statistikk Ramme program (RP) er selve fordelingsmekanismen i AFTs samlede budsjettmodell, jfr. vedlagte modelloversikt. Det er viktig å være klar over at dette er en andelsmodell, der det er en bestemt "kake" som skal fordeles. Modellen angir programmenes andeler av "kaken", men reduseres "kaken" blir andelene også mindre målt i kroner. Og omvendt selvsagt. Modellen genererer altså ikke flere penger i seg selv,- den bare fordeler dem. Men oppfyllelse av de sentrale målene, som ligger innbakt i kriteriene i RP, vil over tid gjøre at avdelingen tilføres midler og at "kaken" blir større. Prinsippet i budsjettmodellen er at de "ferskeste" tilgjengelige tallene skal benyttes i budsjettfordelingen, dvs. statistikk fra budsjettår 2 år. Unntak er data for studieplasser og førstestillinger, som har budsjettår 1 år som statistikkuttak. Statistikken for 2012-budsjettet ligger også i vedlegg Programmenes samlede andel RP er inndelt i 3 hoveddeler: Undervisningskomponent (70 %), FoU-komponent (25 %) og Kurs/EVU BOA (5 %). De to første komponentene er delt i en basis- og resultatdel, mens kurs/evu BOA kun har resultatdel. Delenes vekt er angitt i ( ) i overskriftene. Programmenes samlede andel gjennom budsjettfordelingsmodellen, er vist i tabell 5.1 nedenfor: Tabell Budsjett 2012 Samlet Undervisning Kurs/EVU Samlet Enhet andel FoU (BOA) andel prosent- Andeler 100 % 70 % 25 % 5 % 100 % enheter Allmenn (ALM) 21,4 % 12,5 % 48,2 % 16,2 % 21,6 % 0,2 Bioingeniørfag (BIO) 12,5 % 12,9 % 9,9 % 3,0 % 11,6 % -0,9 Bygg og Miljø (BYG) 10,4 % 13,1 % 3,0 % 9,7 % 10,4 % 0,0 Elektro og datateknikk (EDT) 14,1 % 18,1 % 4,6 % 4,3 % 14,0 % -0,1 Kjemi og materialteknikk (KMT) 12,6 % 12,5 % 11,5 % 34,9 % 13,4 % 0,8 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 9,7 % 13,0 % 2,8 % 15,8 % 10,6 % 0,9 Matteknologi (MAT) 10,8 % 8,7 % 11,7 % 14,5 % 9,8 % -1,0 Radiografi (RAD) 8,4 % 9,2 % 8,1 % 1,5 % 8,6 % 0,2 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Endringene mellom 2011 og 2012 kommenteres i det videre. Side 19 av 36

20 5.2 Undervisningskomponenten (70 %) Enhetenes andel av undervisningskomponenten går frem av tabell 5.2.1: Tabell Undervisningskomponenten: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 12,6 % 12,5 % -0,1 Bioingeniørfag (BIO) 13,5 % 12,9 % -0,6 Bygg og Miljø (BYG) 13,6 % 13,1 % -0,5 Elektro og datateknikk (EDT) 18,5 % 18,1 % -0,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 11,2 % 12,5 % 1,2 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 12,2 % 13,0 % 0,8 Matteknologi (MAT) 9,2 % 8,7 % -0,5 Radiografi (RAD) 9,2 % 9,3 % 0,0 Sum 100,0 % 100,0 % Undervisningskomponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 60 %, mens Resultat teller 40 %. Basisdel (60 %) Basiskomponenten består av antall studieplasser for 3 år, med budsjettår 1 år som utgangspunkt. Basiskomponenten fordeler seg slik i budsjett for 2011: Tabell Undervisningskomponenten: Basisdel. Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 6,8 % 6,9 % 0,1 Bioingeniørfag (BIO) 14,1 % 14,4 % 0,3 Bygg og Miljø (BYG) 14,8 % 14,9 % 0,1 Elektro og datateknikk (EDT) 21,7 % 21,5 % -0,3 Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,6 % 9,7 % 0,1 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 13,3 % 13,6 % 0,3 Matteknologi (MAT) 10,7 % 10,3 % -0,4 Radiografi (RAD) 9,0 % 8,9 % -0,2 Sum 100,0 % 100,0 % Nye studieplasser gitt i stasbudsjettet for 2012, er ikke med i oppsettet. For skoleåret 2011/2012 fikk alle program unntatt MAT nye studieplasser. MAT får dermed størst nedgang, tett fulgt av EDT. Forandringen mellom programmene (unntatt MAT) forøvrig, skyldes de relative studieplassendringene programmene i mellom for skoleårene 2011/12, 2010/11 og 2009/10. Tildeling/uttrekk av studieplasser vil forsterkes vis-à-vis øvrige program i den ene eller andre retningen som følge av programmets labfaktor. Labfaktoren er en kompensasjon til program som har større labintensitet (eks. lærertetthet, antall laber osv) i sine studier enn andre program. Side 20 av 36

21 BIO har 11 studieplasser til videreutdanning/master i molekylærmedisin for studieåret 2011/2012, og 15 tilsvarende plasser for 2010/2011. Disse inngår i en 2-årig master ved NTNU. HiST gir her kun undervisning i 15 av 120 studiepoeng. Studieplassene er derfor for hvert år skalert ned til den andel av undervisning HiST tilbyr (andel = 12,5 %). Omtrent samme betraktning gjøres mht. studieplasser gitt til videreutdanning/master i MR ved RAD, der hhv. 30 og 20 studieplasser er gitt for studieårene 2011/2012 og 2010/2011. Her gis et 1-års studium (60 sp) over 2 år, og HiST har all undervisning. Studieplassene er for hvert år skalert ned til den andel undervisning HiST tilbyr dette året (årlig andel = 50 %). Det samme gjelder videreutdanning i ultralyd (60 sp over 2 år). Der er det lagt inn 15 studieplasser for både 2010/2011 og 2011/2012 med årlig andel 50 %. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL): HiST og NTNU er tildelt i alt 150 studieplasser over 3 år til YFL. YFL er et felles prosjekt mellom de to institusjonene. YFL er prosjektstyrt med egen tildelingsmodell fra HA samt internt ved AFT. Statistikk for YFL inngår derfor ikke i grunnlaget her. Dersom YFL i fremtiden blir et permanent tilbud, der tildeling gis på samme vilkår som øvrige studieplasser, er det naturlig at statistikk for YFL også inkorporeres i AFTs ordinære budsjettfordelingsmodell. Resultatdel (40 %) Resultatkomponenten består av avlagte studiepoeng. Det er egenproduserte studiepoeng ekskl. YFL som inngår. Tallene for studiepoengsproduksjonen er hentet fra DBH-basen. ALM er ikke egen rapporteringsenhet i DBH (fra 2005), og ALMs produksjon vil ligge registrert på øvrige program ved AFT. DBH-tallene bearbeides av studieseksjonen, før de brukes i budsjettfordelingen. Når det nedenfor kommenteres på endringer innen det enkelte program, vil det da være programmet ekskl. ALMs andeler. Slår man derimot opp i DBH, vil antall studiepoengsenheter (SPE) 5 være inkl. ALM. Produksjon av SPE ved AFT har gått ned med 44 SPE fra 2009 til ,- fra 1 329,8 til 1 285,8 SPE. Dette utgjør en nedgang på 3,3 % for AFT, og kommer etter en sammenhengende oppgang siden I gjennomsnitt produserte hvert årsverk på programnivå 9,6 SPE i 2010, mot 9,9 SPE året før. 5 1 Studiepoengsenhet (SPE) = 60 studiepoeng = 1 "studentårsverk" 6 Grunnlaget for 2012-budsjettet er produksjon Grunnlag for 2011-budsjettet er Side 21 av 36

22 Resultatkomponenten fordeler seg slik i budsjettmodellen: Tabell SPE pr. årsverk SPE pr. årsverk Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 21,4 % 21,0 % -0,3 13,1 15,0 Bioingeniørfag (BIO) 12,5 % 10,6 % -1,9 6,8 8,4 Bygg og Miljø (BYG) 11,7 % 10,5 % -1,3 9,7 11,9 Elektro og datateknikk (EDT) 13,7 % 13,0 % -0,7 10,0 10,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 13,7 % 16,6 % 2,9 12,9 10,6 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 10,5 % 12,1 % 1,6 10,6 9,0 Matteknologi (MAT) 7,0 % 6,4 % -0,5 4,4 4,3 Radiografi (RAD) 9,6 % 9,8 % 0,3 9,4 9,3 Sum/Gjennomsnitt 100,0 % 100,0 % 9,6 9,9 Grunnlag 2012: Studiepoengsenheter (SPE) produsert i : SPE-produksjon 2009 Det er kun 2 program ved AFT som hadde økning i studiepoengsproduksjonen i 2010: KMT og MAL. KMT hadde en vekst i studiepoengsproduksjonen på 31,7 SPE (opp 17,4 %). Økningen kommer i tillegg til den svært høye økningen programmet hadde i Den økte produksjonen gir en andelsøkning i undervisningskomponenten med 2,9 prosentenheter. KMT overtok faget Generell kjemi" fra BIO i Samtidig flyttet MAL Kjemi og miljølære" til sitt 2. år, slik at det ble en forskyvning i produksjonen. Dette forklarer det meste av økningen. Fornybar energi" startet også opp i 2010, og stod da for 3,9 SPE. MAL hadde en fin økning på 15,4 SPE i 2010 (opp 11,0 %), noe som gi en andelsøkning på 1,6 prosentenheter. Programmet har økt sin produksjon jevnt fra 2007, som var laveste produksjonsår. Øvrige program har nedgang i SPE-produksjonen,- fra - 0,8 SPE (RAD) til - 29,8 SPE (BIO). En årsak til BIOs nedgang er forklart med overflytting av faget Generell kjemi" til KMT. Men BIO har også lagt om emnene, som gir en forskyvning i produksjonen. Men det er også en generell nedgang i produksjonen ved programmet. BYG har også en stor nedgang i sin produksjon på 21,5 SPE. Hele 15,5 SPE av nedgangen kommer fra Bachelor i Teknisk bygningsvern. Dette er bekymringsfullt. MATs rekrutteringssituasjon og produksjon har i mange år vært bekymringsfull for AFT. Siden 2006 har MAT hatt en jevn, ubrutt nedadgående kurve. Fra en SPE produksjon i 2005 på 141,8 SPE, har programmet nå kommet ned i 82,4 SPE (- 42 %). Fra 2009 til 2010 var nedgangen på hele 10,1 SPE (- 10,9 %). Ser vi på SPE-produksjon pr. årsverk, er snitt produksjonen sunket fra 9,9 til 9,6 SPE pr. årsverk. Rangeringen programmene i mellom er noenlunde uendret, men BYG og MAL bytter plass. Side 22 av 36

23 SPE (60-sp) Diagrammet nedenfor viser utviklingen i produksjonen av SPE ved AFT, jfr. kommentarene ovenfor: Tabell Utvikling produksjon SPE - AFT ALM 276,5 232,3 213,3 247,3 250,1 284,2 270,3 BIO 167,9 169,9 168,8 157,6 168,6 166,3 136,5 BYG 148,7 167,3 140,9 135,6 158,4 155,9 134,4 EDT 171,3 163,9 163,5 148,9 159,9 181,8 166,8 KMT 82,5 87,9 90,1 103,6 109,4 181,9 213,6 MAL 119,7 132,5 124,9 115,1 135,1 140,1 155,5 MAT 139,8 141,8 134,7 131,1 97,3 92,5 82,4 RAD 138,7 141,6 119,6 109,0 130,6 127,0 126,2 AFT totalt 1 245, , , , , , ,8 Side 23 av 36

24 5.3 FoU-komponenten (25 %) Enhetenes andel av FoU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 47,7 % 48,2 % 0,5 Bioingeniørfag (BIO) 10,6 % 9,9 % -0,7 Bygg og Miljø (BYG) 3,0 % 3,0 % 0,1 Elektro og datateknikk (EDT) 4,1 % 4,6 % 0,5 Kjemi og materialteknikk (KMT) 12,3 % 11,5 % -0,8 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 1,8 % 2,8 % 1,0 Matteknologi (MAT) 14,1 % 11,7 % -2,4 Radiografi (RAD) 6,4 % 8,1 % 1,8 Sum 100,0 % 100,0 % FoU-komponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 20 %, mens Resultat teller 80 %. Basisdel (20 %) FoU-komponentens basisdel består av vektede årsverk førstestillinger ved programmene, og det er fast ansatte førstestillinger som skal benyttes. Det er førstestillinger pr som benyttes i budsjettet for I underlaget er det økning på 2,0 årsverk (uvektet) fra til Størst økning har BIO (1,5 åv), BYG (1,0 åv) og RAD (1,0 åv). Størst tilbakegang har ALM med 1,6 årsverk. Førstestillinger har flg. vekting: Professorer vektes 3, førsteamanuensis og dosent vektes 2 og førstelektor vektes 1. De vektede andelene fordeler seg da slik: Tabell FoU-komponenten, Basisdel: Førstestillinger (vektet) Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 26,6 % 22,8 % -3,8 Bioingeniørfag (BIO) 19,8 % 20,7 % 0,9 Bygg og Miljø (BYG) 0,0 % 2,8 % 2,8 Elektro og datateknikk (EDT) 14,7 % 15,4 % 0,8 Kjemi og materialteknikk (KMT) 16,2 % 15,2 % -1,0 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 5,9 % 5,0 % -0,9 Matteknologi (MAT) 16,9 % 15,4 % -1,4 Radiografi (RAD) 0,0 % 2,8 % 2,8 Sum 100,0 % 100,0 % Resultatet blir mye det samme som i underlaget: ALM svekker seg med 3,8 prosentenheter. Disse går i hovedsak til BYG og RAD (opp 2,8 prosentenheter). Resultatdel (80 %) Side 24 av 36

25 FoU-komponentens resultatdel består av FoU-inntekter BOA og Publisering der begge deler teller med 50 % hver. For BOA-FoU er det regnskapsførte inntekter som benyttes. Samlet resultatdel FoU fremgår av tabell nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 53,0 % 54,6 % 1,6 Bioingeniørfag (BIO) 8,3 % 7,2 % -1,1 Bygg og Miljø (BYG) 3,7 % 3,1 % -0,6 Elektro og datateknikk (EDT) 1,4 % 1,9 % 0,5 Kjemi og materialteknikk (KMT) 11,4 % 10,6 % -0,7 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,8 % 2,3 % 1,4 Matteknologi (MAT) 13,4 % 10,8 % -2,6 Radiografi (RAD) 7,9 % 9,5 % 1,5 Sum 100,0 % 100,0 % FoU- inntekter (BOA - 50 %) Innenfor FoU-inntekter vektes EU-inntekter med 2 i budsjettmodellen, mens øvrige FoUinntekter er vektet med 1. Dette fordi EU-midler honoreres vesentlig mer i KDs budsjettmodell enn NFR-midler, og fordi det generelt er vanskelig å få tilslag på prosjektmidler innenfor EU-systemet. Dersom klassifisering av AFTs EU-midler endres av KD, er det naturlig å vurdere modellens vekting på nytt. Det er gjennomsnitt av inntekter siste 3 år 7 som brukes i andelsberegningen. Tabellen nedenfor viser programmenes andel av samlede FoU-inntekter: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: FoU-inntekter - BOA Budsjett prosentenheter Uvektet inntekt pr. Enhet årsverk 2010 Allmenn (ALM) 72,2 % 80,1 % 8, Bioingeniørfag (BIO) 2,3 % 0,6 % -1,7 660 Bygg og Miljø (BYG) 1,4 % 1,2 % -0, Elektro og datateknikk (EDT) 0,2 % 0,0 % -0,2 0 Kjemi og materialteknikk (KMT) 4,7 % 1,8 % -3,0 0 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,1 % 0,0 % -0,1 0 Matteknologi (MAT) 18,6 % 14,2 % -4, Radiografi (RAD) 0,4 % 2,1 % 1, Sum 100,0 % 100,0 % Samlede FoU-inntekter har økt fra kr i 2005 til kr i I 2010 har imidlertid samlede inntekter gått ned med kr Startpkt. for telling: Budsjettår 2 år Side 25 av 36

26 Kroner EU-inntekter er en viktig forklaring på inntektsøkningen. I perioden har inntekter fra EU-prosjekter økt fra kr til kr I 2010 er det en nedgang i EU-inntekter på kr Det ligger det samme antall prosjekter bak 2009 og 2010-tallene. Utviklingen i EU-inntekter fremgår av diagrammet nedenfor: Tabell Utvikling EU-inntekter AFT ALM ( ) BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Sum ( ) År Som det fremgår, er det kun ALM som har EU-inntekter, mens BIO hadde noen mindre EUinntekter tidligere år. Disse regnes fortsatt med i budsjettildelingen, ettersom det er gjennomsnittlig inntekt for som legges til grunn ved 2012-budsjettet. Også Øvrige FoU-inntekter har hatt en markant økning,- fra kr (2005) til kr (2009). I 2010 er det derimot en samlet nedgang på kr på andre FoUinntekter. Antall prosjekter har økt i 2010, men inntektene pr. prosjekt er blitt lavere. Side 26 av 36