BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2008

Transkript

1 Til styret ved AFT BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2008 Vedlegg: Oversikt over AFTs budsjettmodell Budsjettfordeling tabell Bevilgning fra HiST til AFT Den foreslåtte bevilgningen til AFT, som fordeles etter HiSTs budsjettmodell, er på kr I tillegg er det lagt inn forutsetning om tildeling av velferdsmidler på omtrent samme nivå som i 2007,- kr I sluttinnspurten på det sentrale budsjettarbeidet kan det bli mindre endringer i tildelte beløp. Samlet anslått ramme til fordeling ved AFT i 2008, blir da på kr Tilsvarende prisjusterte tildeling for 2007 var kr Dette gir en realnedgang på kr , eller 3,2 % ifht budsjettet. I sammenligning med 2007-tall er det lagt til grunn en prisendring på ca 4,0 % 1. Dette er litt høyt, ettersom staten har en noe lavere lønnsutvikling enn arbeidsmarkedet for øvrig. Av hovedtildelingen for HiST for 2008 er det viktig å merke seg flg.: Undervisningskomponenten: Bevilgningsendring som flg. av reduksjon i avlagte studiepoeng ved AFT er kr I 2007 hadde AFT en nedgang på kr Ifht. størrelsen på avdelingen, er det for så vidt andre avdelinger som har høyere fall i tildeling på undervisningskomponenten. 2 Det som bekymrer er at AFT og AMMT har hatt fall i produksjonen 2 år på rad. Å få opp studiepoengsproduksjonen er derfor svært viktig for AFTs fremtidige økonomi. Samlet nto. nedgang i denne komponenten på HiST-nivå var på kr for Forskningskomponenten: Her er det en tildeling på kr for Dette er en pen økning på kr fra 2007-budsjettet. HiST som sådan fikk kr i økt bevilgning, noe som ifht gir mer enn en dobling i bevilgning. Over halvparten av økningen skyldes økning i omsetning av EU-midler (kr mot kr i 2007). AFT er bortimot enerådende på HiST, så dette bildet vil endre 1 Prisendringen beregnes og vektes slik: Lønn utgjør 80 % og hentes fra nasjonalbudsjettets anslag. For 2007: 5,0 %. Varer- og tjenester utgjør 20 % og hentes fra KPI i SSB. KPI for perioden : - 0,1 % 2 ALT har en reduksjon på kr , AMMT en reduksjon på og TØH reduksjon på Side 1 av 22

2 seg etter hvert som øvrige avdelinger får tilslag på EU-prosjekter. Det er også verdt å merke seg at 2006 (som her er basis) var et rekordår for AFT på EFV-siden. Det må derfor ventes en viss nedgang i senere budsjettet på denne parameteren. Utover å ha mange førstestillinger, så scorer AFT også vesentlig bedre på publikasjonspoeng i 2008-budsjettet enn i 2007 (kr mot kr ). Faktisk er det bare TØH som har større uttelling på publikasjonspoeng på HiST, men der ligger man til gjengjeld i samme klasse som AFT gjør innen EU-prosjekter: Langt foran øvrige avdelinger. Merk også at det her er snakk om intern fordeling innad i HiSTs budsjettmodell. Midler til yrkesfaglærerutdanningen (YF) ligger inne med kr Disse midlene er kommentert særskilt under pkt 3 Særskilte tildelinger (ST). Her er det varslet mulige endringer som følge av lave opptakstall på AFT ifht. ASP. I 2008 skal det tas opp YF-studenter innen teknisk industriell produksjon. Tildeling av nye studieplasser gitt i 2005, sluttføres nå med halvårsvirkning i 2008 på kr Det er foretatt en intern omfordeling av studieplasser fra AFT og AMMT til TØH og ASP. For AFTs vedkommende gjelder dette rest måltallsplasser fra realfagsutdanningen, som ikke er omdisponert til bachelor i teknisk bygningsvern. Kr er overført fra AFT i 2008-budsjettet, og dette er gjort med halvårsvirkning. Ytterligere kutt ventes derfor å komme i 2009-budsjettet. Det er trukket ut kr til dekning av lønnskostnader eksamensvakter. Dette er en teknisk endring, ettersom lønnskostnader for eksamensvakter nå kostnadsføres ved SFS. AFT har imidlertid protestert på beløpets størrelse, ettersom det er ca kr høyere enn lønnskostnadene ved AFT både i 2005 og Det er ikke ventet at lønnskostnadene blir vesentlig høyere i Beløpet som er trukket inn er tilstrekkelig til å dekke omtrent alle AFTs kostnader vedr. eksamen.. Det er lagt inn kompensasjon for lønnsvekst i 2008 på kr Kompensasjonen er gitt ut fra lønnsmassens fordeling på HiST, og den er gitt med helårsvirkning. Dersom nasjonalbudsjettets prognose legges til grunn, vil AFT få en helårseffekt av lønnsoppgjøret 2008 på ca kr Kompensasjonen dekker dermed ca 63 % av forventet lønnsoppgjør. Det er ikke gitt kompensasjons for prisendring. For øvrig kan det nevnes at det at HiST har satt av kr til undervisnings- og forskningsutstyr i 2008-budsjettet. Dette er midler som AFT siste år har fått ca 50 % tildeling av. Videre er det satt av kr til FoU-midler i HiSTs budsjett. Disse 2 postene fordeles etter søknad fra avdelingene. Resterende del av budsjettdokumentet omhandler kun den interne fordelingen mellom AFTs budsjettenheter. Modelloversikt ligger som vedlegg til notatet Formelt sett eksisterer ikke Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) i dag som organisatorisk enhet ved AFT. I dette dokumentet fremstår likevel MAL som eget program/budsjettområde. Årsaken er at vedtaket om å flytte MALs ulike fagområder til andre program, er et midlertidig vedtak. Det vurderes som uhensiktsmessig å endre alle underliggende system, før en permanent løsing er vedtatt. Dersom gjeldende vedtak også skulle vise seg å bli styrets endelige konklusjon, vil endingene bli innarbeidet ved fremtidige budsjettfordelinger. Side 2 av 22

3 2. Felleskostnader (FK) Felleskostnader er skilt ut som egen budsjettenhet fom for bedre å synliggjøre disse ved AFT. Kostnadene identifiseres i regnskapet vhja. egne prosjektnummer. Som grunnlag har regnskap og budsjett for 2006 vært brukt, samt konkrete innspill på enkeltposter. En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 2, jfr. også vedlegg tabell 5 Internasjonalisering (P 20048) Det er satt av kr til møter, reiser og representasjon ifht. utenlandske samarbeidspartnere. I tillegg avsettes det midler til finansiering av CERN-opphold for ansatte/studenter. Denne posten er usikker ettersom den beregnes etterskuddsvis ut fra regnskap ved CERN, antall studenter som får opphold fra CERN, andel som NFR dekker mv. For 2008 legges flg. anslag til grunn: AFT har 4 studenter i CERN i av disse er fullfinansiert fra CERN. Øvrige 3 har et opphold på 3 mnd hver, som må dekkes med ca kr pr. mnd, hvorav NFR og HiST dekker 50 % hver. Dette utgjør kr Samlet avsetning i 2008: Kr Personalarrangement (P 20119) For 2008 budsjetteres det med personalseminar og julebord for alle AFTs ansatte på denne posten. Totalt kr Markedsføringskostnader (P 20121) Grensedragningen mellom hva som skal dekkes av studieseksjonen og avdeling er fortsatt ikke klar. Budsjettavsetningen må ta høyde for dette. I 2007 var det avsatt kr til formålet, og mye av budsjettmidlene er disponert i løpet av året. Det er utarbeidet eget budsjett for markedsføring i Avsetningen foreslås videreført på samme nivå, men med uttrekk av midler til dekning av trykking av studiehåndboka. Denne flyttes fom til P Diverse felles. Avsetning til markedsføring i 2008 blir da kr Eksamensavvikling (P 20122) Posten har tom dreid seg om eksamensvakter, trykking av eksamenspapir og eksamenslokaler. Honorar sensur belastes programmene. Fom skal lønn ligge sentralt på studieseksjonen (SFS). Det er derfor overført kr fra AFT til SFS av en samlet avsetning på HiST på kr , jfr. kommentarer under pkt. 1 tidligere. Til å dekke resterende del av kostnadene (trykking av eksamensark, leiekostnader eksamenslokaler), foreslås det satt av kr i Side 3 av 22

4 Studentinitierte tiltak (P 20123) Postene som avsetningen omfatter er Studentutvalget (SU) Trondheim teknikersamfunn (TTS) SU har søkt om driftsstøtte på kr for Til fratrekk kommer faktura på seminar, som avdelingen etter avtale har dekket i Årsak til at dette ble gjort, var av praktisk karakter. Nto SU-støtte i 2008 blir da kr Resten er til dekning av kontorrekvisita for TTS. TTS-kostnadene deles med AMMT og AITeL. Samlet forslag til avsetning for 2008 er kr Kopieringskostnader (P 20125) Denne posten har siste år vært benyttet til å dekke leie av kopimaskin i 1. etg. Gunnerus gt. Leieavtalen er nå sagt opp med virkning fra , og vil ikke bli erstattet. Det budsjetterte beløpet er til dekning av sluttregninger for maskinen, samt mindre kopiutgifter. Avdelingsstyret AFT (P 20127) Budsjettposten skal dekke honorar til eksterne styremedlemmer samt bevertning etc. på møtene. Budsjettet foreslås økt noe for 2008: Kr Investeringer (P 20128) Midler til større investeringer tildeles gjennom særskilt søknad til HA, jfr. pkt. 1 over. I tillegg vil deler av avdelingens forventede mindreforbruk i 2007 bli omdisponert til investeringer i Ut over dette settes det ikke av midler i budsjettet til investeringer i Dekanens strategiske disposisjoner (P 20129) Det vil alltid være noen gode formål som dukker opp i løpet av et år, men som ikke nødvendigvis er budsjettert inn noen steder. Det er derfor fornuftig å sette av et beløp som dekan kan nytte til slike påkommende tilfeller. Det foreslås ut fra dette avsatt kr til formålet, som er uendret for Diverse felles (P 20130) Det vil være en del felleskostnader, som ikke umiddelbart kan henføres til noen av ovenstående poster (Eks. div. kontorrekvisita, gebyrer, gaver, bevertning, tapsføringer osv.). Disse er det hensiktsmessig å postere inn under en diversepost. Fra 2008 legges også kostnader til trykking av studiehåndboken inn i budsjettposten med kr Denne har tidligere lagt inn under P Markedsføringskostnader. Hjelp24 er pt. inne og gjør en jobb ifht. MAL. Omfang, og derved kostnader, er foreløpig noe usikre. Når kostnadene påløper, vil de bli bokført på denne budsjettposten. Evt. merkostnader ut over avsatt budsjettramme, dekkes gjennom tidligere års udisponerte midler ved avdelingen. Samlet avsetning foreslås til kr Side 4 av 22

5 Semesteravgift studenter (P 20131) Det er opprettet egen prosjektkode for å identifisere studentinnbetalinger av materiellpenger. Det er et større avvik mellom budsjett og regnskap i Dette skyldes omlegging av rutiner for innkreving av avgifter, samt at et lavere studentantall ikke i tilstrekkelig grad ble tatt hensyn til i budsjettet. Regnskapet 2007 legges til grunn for 2008, med et tillegg for økt antall studenter. Total budsjettert inntekt 2008 blir da kr Avsetning lønnsoppgjør 2008 (P 20137) Lønnsoppgjøret i 2008 er et hovedoppgjør. Det forventes høye krav fra arbeidstakerorganisasjonene både pga. renteutviklingen i Norge samt et stramt arbeidsmarked. Som tidligere nevnt i dokumentet, ligger nasjonalbudsjettets forventninger på ca 5,0 %. AFT er for 2008 tildelt kr til dekning av årets lønnsstigning. Dette utgjør ca 3,2 % av AFTs lønnsbudsjett inkl. sosiale kostnader. Et oppgjør ut over dette vil derfor måtte finansieres av det enkelte programs budsjettramme. Indirekte kostnader prosjekt (P 20139) Posten gjelder eksternfinansierte (EFV) prosjekts bidrag til dekning av indirekte kostnader disse prosjektene påfører avdelingen. Eksempler er kopiering, administrasjon, prosjektadministrasjon mm. I 2006 endte regnskapet på kr , og i 2007 forventes inntektene å bli på ca kr Inntektsnivået på posten avhenger av antall prosjekt på avdelingen, omsetningen på disse, om HiST fraskriver seg retten til indirekte kostnader (gjelder bidragsprosjekt og spesielt EUprosjekt), for å nevne noen faktorer. Det forventes noenlunde uendret aktivitet i 2008, og det foreslås derfor et uendret budsjett på kr for posten. Førsteårs ingeniørutdanning Mo i Rana (P 20152) I samarbeid med høgskolen i Nesna (HiNe), tilbyr HiST/AFT 3-årig bachelor og 2-årig kandidatstudium der 1. studieår er lokalisert i Mo i Rana. Tilbudet gjelder maskin- og kjemiingeniørutdanning. Søkningen til dette studiet har vært dårlig, og i 2007ble det derfor ikke tatt opp søkere. Det planlegges imidlertid ny oppstart skoleåret 2008/2009. HiNE dekker da alle kostnader for 1. studieår mot å få avlagte studiepoeng registret på seg (tidligere år registrert på HiST). Det avsettes derfor ikke midler til tiltaket i budsjettet for Side 5 av 22

6 LAFT - Lederutviklingsprogram ved AFT (P 20163) Lederutviklingsprogrammet startet opp høsten 2007, jfr. referatsak på styremøte 28.8 og av 4 samlinger er så langt avviklet. Siste samling foregår Finansieringen av programmet har vært gjort gjennom utnyttelse av udisponerte midler ved avdelingen. Dette planlegges også gjort for LAFTs siste samling. Det settes derfor ikke av midler fra årets tildeling til LAFT i budsjettet for Samlet oversikt over Felleskostnadene (FK) gitt i tabell 2.1 nedenfor, jfr. også vedlagt tabell 5: Tabell 2.1 Prosjekt nr Tiltak Budsjett 2007 Regnskap Budsjett Internas jonalis ering Personalarrangement M arkeds førings kos tnader Eksamensavvikling Studentinitierte tiltak Kopierings kos tnader A vdelings s tyret A FT Investeringer Dekanens s trategis ke dis pos is joner Divers e felles Semes teravgift s tudenter Lønnsoppgjør Indirekte kos tnader fra pros jekt Førs teårs ingeniørutdanning M o i Rana LA FT- Lederutviklings program ved A FT Sum felle skostnader (FK) Alle tall i For flere av regnskapstallene mangler store oppdateringer, som kommer mot slutten av året. Særlig gjelder dette personalarrangement og eksamensavvikling. For internasjonalisering mangler oppgjør til CERN. Det er uvisst når regning for dette kommer. Sammenlignet med 2007 representerer forslaget til FK en nominell nedgang på ca 5,6 %. Side 6 av 22

7 3. Særskilte tildelinger (ST) Særskilte tildelinger skal omfatte tildelinger til oppgaver som er spesielle strukturmessig for den enkelte budsjettenhet. Dette for å få budsjettenhetene strukturmessig mest mulig like ifht. en fordeling gjennom Ramme Program (RP) Driftskostnader laboratorier I 2007 ble de 5 mest aktuelle kostnadsgruppene 3 i regnskapet gjennomgått og korrigert for det som kan defineres som investeringer. Dette ga en samlet avsetningen til driftskostnader laboratorier på kr Det avsatte beløpet i 2007, kr , foreslås videreført i 2008, selv om det er en mindre prisnedgang i perioden innenfor varer og tjenester. Forkurs Forkurset er holdt utenfor budsjettmodellen bla. pga. forkurset ikke produserer studiepoeng. Midlene tildeles derfor direkte til ALM via ST. Overføring til forkurs i AFTs budsjett tar utgangspunkt i en bevilgning på kr Forkurset krever imidlertid også ressurser fra fellesskapet på lik linje med AFT forøvrig,- eksempelvis dekanstab og felleskostnader. Det er naturlig at forkurset bidrar med en del av sin bevilgning til dekning av denne type kostnader. Bevilgningen til forkurset er derfor redusert med samme andel som dekanstab og felleskostnader utgjør av totalkostnadene. For 2008 er da kr avsatt til forkurset ved AFT, med ALM som utførende enhet. Undervisningsandel stipendiatstillinger Pr. i dag har AFT 4 stipendiater. I tillegg er det innvilget midler til 1 stipendiatstilling, uten at miljøet så langt har lykkes med rekruttering. Flere program signaliserer at de vil søke om nye stipendiatstillinger i 2008, men disse ventes evt. ikke effektuert før inn mot 2009 og tas følgelig ikke med her. For stipendiatene gjelder 25 % undervisningsdel og 75 % forskningsdel. For forskningsdelen belastes lønnen HA, mens avdelingen selv må stå for finansieringen av undervisningsdelen. I tillegg får den enkelte stipendiat tildelt driftsmidler fra HA (kr pr. år). Den enkelte stipendiat er tildelt eget prosjektnummer, og avdelingens egenandel posteres inn på disse sammen med driftsmidler fra HA (men ikke HAs lønnsandel). På den måten har AFT et økonomisk bilde pr. stipendiat mht. finansiering og forbruk over hele stipendperioden. Et evt. merforbruk ut over tildelte midler fra HA og avdeling, må det enkelte program dekke over eget budsjett. Dette skjer ved stipendperiodens utløp. For 2008 foreslås det avsatt kr til lønnsmidler stipendiaters undervisningsdel. 3 Disse regnskapsgruppene inngår (gml. kontoplan): Kto. 4723/6526 Programvare, kto Laboratorieutstyr. kto. 656* Undervisningsmateriell, kto. 66* Rep./vedlikehold utstyr mv. Side 7 av 22

8 Nedgangen fra 2007 skyldes at den siste stipendiaten på BYG er ferdig finansiert fra avdelingen pr Pga. permisjoner vil likevel stipendiaten fortsette sitt arbeid i lengre tid fremover. Dette er det avsatt midler til på vedkommendes prosjektnummer. Utveksling av studenter/ansatte Dette er opprinnelig et av kriteriene for fordeling av Ramme Program (RP). Pga. at det fortsatt er for få utveklingstilfeller, noe som gir et ustabilt resultat, ønsket styret foreløpig ikke at dette skulle inngå i RP da modellen ble vedtatt. Men det er likevel ønskelig å stimulere til aktivitet, og kriteriet er derfor lagt inn som egen tildeling under ST med et kronebeløp pr. tilfelle. Tabell 3.1 viser fordelingen av tilfellene: Tabell 3.1 Studenter Ansatte Inn Ut Sum Inn Ut Sum Samlet Andel ALM BYG EDT ,0 % KMT ,0 % MAL Sum ,0 % Grunnlag er utveksling inn/ut fra AFT i 2006 UFDs kategorier brukes: Studenter: Opphold 3 mnd Ansatte: Opphold 1 uke Endringer totalt antall utvekslinger fra 2007 til 2008-budsjettet 4 fremgår av tabell 3.2 nedenfor: Tabell 3.2 Enhet antall utveksling Allmenn (ALM) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) SUM Vi ser at antall utvekslinger er jevnt økende,- det var også en økning med 4 tilfeller fra 2004 til Studentutvekslinger går ned med 1 tilfelle fra 2005 til 2006, og er på 2004-nivå. Det er derfor på ansattsiden at økningen skjer. 4 Grunnlaget for utveksling er 2006 i 2008-budsjettet, 2005 i 2007-budsjettet Side 8 av 22

9 Vi ønsker en større utveksling på studentsiden også, særlig antall studenter inn, og kommer med et konkret forslag under ST for legge forholdene bedre til rette for utenlandske studenter. Stykkprisen forslås holdt på samme høye nivå som i 2007, kr pr. tilfelle. Til sammenligning har KD lagt inn kr pr tilfelle i sin budsjettildeling til HiST for Stykkprisens størrelse må vurderes det enkelte år i lys av budsjettsituasjonen. Samlet budsjett for 2008 er på kr Stimulering til undervisning på engelsk ved AFT Vi har i flere år prøvd å få i gang et systematisk undervisningsopplegg på engelsk. Dette som et tilbud til så vel utenlandske studenter som ønsker å studere ved AFT, som våre egne studenter. Men så langt har vi ikke lyktes med å få til dette tilbudet. Vi tror imidlertid at undervisning på engelsk er en av flere nøkler til øket internasjonalisering ved avdelingen. Litteraturmessig er dette ikke noen hindring, ettersom de fleste emner allerede i dag inneholder pensumslitteratur på engelsk. Utfordringen ligger på motivasjonssiden til faglærerne. Derfor foreslås det satt av stimuleringsmidler til den enkelte faglærer over ST. Midlene er tenkt utbetalt til den enkelte lærer etter endt eksamen. For at en lærer skal få utbetalt midlene, må emnet på forhånd være godkjent av programansvarlig og internasjonal koordinator. Dette for å sikre at emnet inngår i et strukturert og koordinert tilbud ved AFT. Midlene utbetales etter søknad. Det foreslås satt av kr pr. undervist studiepoeng (sp) og år. I budsjettet for 2008 foreslås det satt av midler tilsvarende 20 sp, som gir en avsetning på kr Stimuleringsmidler bedriftshospitering ansatte I budsjettet for 2007 ble det satt av kr til formålet. Midlene skulle utbetales til program ved hospitering, og var ment brukt til vikarer. I løpet av året er det ikke utbetalt noe av de avsatte midlene. Vi må derfor erkjenne at dette tiltaket ikke har hatt noen virkning. Bla. pga. vi ikke klarer å skaffe ny arbeidskraft, som igjen kan frigjøre tid til å gjennomføre lengre hospiteringer i næringslivet. Vi velger derfor å tone dette ned i 2008, og foreslår at det ikke settes av midler til dette i budsjettet. Yrkesfaglærerutdanningen HiST og NTNU samarbeider om en 3-årig bachelor innen yrkesfag med oppstart høsten Ved HiST inngår foreløpig avdelingene AFT, ASP og AMMT. Ved AFT ble et kull med ca 7 studenter startet opp på BYG. For 2008 skal det tas opp studenter innen Teknikk og industriell produksjon (MAL). Det er også meningen at EDT også skal innlemmes i opplegget,- mest sannsynlig fra Det er som basisfinansiering overført kr for budsjettåret 2007 til dekning av 25 studieplasser. Ut over basisfinansieringen kommer studiepoengsproduksjon pr avlagte SPE, men dette slår tidligst inn om 2 år. Side 9 av 22

10 Det er imidlertid varslet at det kan bli endringer i antall studieplasser, ettersom eksempelvis Avdeling for sykepleie tar opp ca det dobbelte antall studenter enn man er tildelt studieplasser for. Midlene avsettes derfor foreløpig på avdelingsnivå, før senere fordeling til hhv. BYG og MAL. Samlet avsetning til Særskilte Tildelinger (ST) fremgår av tabell 3.3 nedenfor, jfr. også vedlagt tabell 6: Tabell 3.3 Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BYG EDT KMT MAL ADM Tiltak Driftskostnader laboratorier Forkurs Undervisningsandel stipendiatstillinger (25 %) Utveksling studenter/ansatte Stimuleringsmidler bedriftshospitering ansatte 200 Stimulering til undervisning på engelsk Yrkesfaglærerutdanningen Utførende enhet Sum særskilte tildelinger (ST) I Yrkesfaglærerutdanningen: Tildeling 2007gjaldt midler for hele HiST, mens 2008 kun gjelder AFT Sammenlignet med 2007 representerer forslaget en nedgang på 14,5 %. Trekkes imidlertid midler til yrkesfaglærerutdanningen ut, utgjør nedgangen kun 2,0 %. Side 10 av 22

11 4. Ramme dekanstab (RD) Dekanstaben er skilt ut som egen budsjettenhet fom for bedre å synliggjøre kostnadene ved AFT. Dekanstaben realbudsjetteres jfr. budsjettmodellen. Samlet ramme til dekanstab foreslås satt til kr , jfr. også vedlagt tabell 4. Tabell 4.1 nedenfor viser budsjettutviklingen fra 2007 til 2008, samt regnskap pr : Tabell 4.1 Budsjett ramme dekanstab (RD) Enhet 2007 Regnskap budsjett Dekanstab ,9 % Andel av AFTs budsjett 6,7 % 6,8 % 0,2 Vi ser at dekanstabens andel av totalbudsjettet er økt med 0,2 prosentenheter, og utgjør for ,8 % av AFTs samlede budsjett. Økningen er lavere enn fra 2006 til Hovedtyngden av kostnader er lønn. Kr settes av til lønn og sosiale kostnader, som tilsvarer 7,0 årsverk. Dekanstaben har en fødselspermisjon i Som erstatning leies vikar inn fra bemanningsbyrå, noe som ble vurdert som en bedre ordning i dette tilfellet selv om den er mer kostbar. Det blir også vakanse i dekanstabens utrederstilling i 2008, noe som vil prege stabens kapasitet frem til ny utreder er på plass. Det er lagt til grunn samme struktur som ved beregning av minimumsnivå for programmene: Rundsum til drift pr. årsverk, samt samme grunnbeløp som til programmene, jfr. vedlagt tabell 4. Side 11 av 22

12 5. Ramme Program (RP) Ramme program er inndelt i 2 hoveddeler: Undervisningskomponent (80 %) og FoUkomponent (20 %). Hver av komponentene er delt i en basis- og resultatdel. Delenes vekt er angitt i ( ) i overskriftene. Prinsippet i budsjettmodellen er at statistikk som benyttes i budsjettfordelingen, skal være fra budsjettår 2 år. Unntak er data for måltall studenter og førstestillinger, som har budsjettår 1 som statistikkuttak. På den måten brukes de ferskeste tilgjengelige tallene i budsjettfordelingen. Statistikken for 2008-budsjettet ligger også i vedlagt tabell Programmenes samlede andel Programmenes andel av modellen for 2008, er vist i tabell 5.1 nedenfor: Tabell Enhet Samlet andel Undervisning FoU Samlet andel prosentenheter Andeler 100 % 80 % 20 % 100 % Allmenn (ALM) 23,4 % 17,6 % 50,4 % 24,2 % 0,8 Bygg og Miljø (BYG) 20,1 % 19,8 % 7,4 % 17,3 % -2,7 Elektro og datateknikk (EDT) 26,5 % 29,8 % 16,3 % 27,1 % 0,6 Kjemi og materialteknikk (KMT) 14,1 % 14,4 % 20,3 % 15,6 % 1,5 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 15,9 % 18,3 % 5,6 % 15,8 % -0,2 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % KMT er vektet 1,2 I basisbevilgning, undervisning er det gjort særskilt vekting av 1 program, jfr. AFT-sak 10/06: KMT er skjønnsmessig vektet opp til 1,2 pga. småskaladrift og spesielt kostbar oppfølging (faglig begrunnet). Endringene mellom 2007 og 2008 kommenteres i det videre. Hovedtrekket er at KMT, ALM og EDT styrker seg, mens BYG svekker sin andel,- vesentlig pga. nedgang i FoUkomponenten. Side 12 av 22

13 5.2 Undervisningskomponenten (80 %) Endringer i undervisningskomponenten fra 2007 til 2008 går frem av tabell 5.2.1: Tabell Undervisningskomponenten Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 17,9 % 17,6 % -0,2 Bygg og Miljø (BYG) 20,2 % 19,8 % -0,4 Elektro og datateknikk (EDT) 29,7 % 29,8 % 0,2 Kjemi og materialteknikk (KMT) 14,1 % 14,4 % 0,3 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 18,2 % 18,3 % 0,2 Sum 100,0 % 100,0 % KMT vektet opp 1,2 I undervisningskomponenten teller Basis 60 % mens Resultat teller 40 %. Her svekker ALM og BYG seg, mens øvrige program styrker sin andel i Undervisningskomponenten. Basisdelen (60 %) Basiskomponenten består av måltall opptak studenter for 3 år, med referanse budsjettår 1. Utviklingen i basiskomponenten fordeler seg slik: Tabell Undervisningskomponenten: Basisdel. Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 10,0 % 10,0 % 0,0 Bygg og Miljø (BYG) 19,5 % 20,2 % 0,8 Elektro og datateknikk (EDT) 35,5 % 34,9 % -0,6 Kjemi og materialteknikk (KMT) 16,0 % 15,8 % -0,3 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 19,0 % 19,2 % 0,2 Sum 100,0 % 100,0 % KMT vektet opp 1,2 Grunnlag 2008: Måltall opptak , korrigert for grunnlagsfag, deling i studieår og labfaktor De viktigste faktorene som påvirker undervisningskomponentens basisdel er: Måltall for opptak for skoleåret er erstattet av tilsvarende tall for skoleåret Det betyr at nye studieplasser gitt i (BYG og MAL), for første gang teller med i hele 3-årsperioden som legges til grunn for måltallene. Fom. skoleåret er det gitt 25 nye studieplasser gitt til BYG til bachelor i bygningsvern. Ettersom det her skal tas inn studenter hvert 4. år, blir ¼ av disse lagt inn hvert skoleår. Påfølgende skoleår legges ytterligere ¼ inn osv. Side 13 av 22

14 HiST og NTNU er tildelt i alt 50 studieplasser til yrkesfaglærerutdanningen. Yrkesfaglærerutdanningen er et felles prosjekt mellom de to institusjonene. 20 av 50 studieplasser er foreløpig lagt til AFT. For skoleåret er disse plassert på BYG, med ca 7 studenter i gang pr For skoleåret er det MAL som skal ta opp studenter på yrkesfag. Men måltallet kan bli endret mellom HiSTs avdelinger som følge av forskyvning i hvor det tas opp studenter. Inntil endelig organisering og fordeling av studieplasser har satt seg, legges studieplassene på avdelingsnivå. Resultatdel (40 %) Resultatkomponenten består av avlagte studiepoeng. For resultatkomponentens del er endringene disse: Tabell Undervisningskomponenten: Resultatdel Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 29,6 % 29,1 % -0,5 Bygg og Miljø (BYG) 21,3 % 19,2 % -2,1 Elektro og datateknikk (EDT) 20,9 % 22,3 % 1,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 11,2 % 12,3 % 1,1 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 16,9 % 17,0 % 0,1 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2008: Studiepoengsenheter produsert i 2006 Tallene for studiepoengsproduksjonen er hentet fra DBH-basen. Fra 2005 av figurerer ikke ALM som egen rapporteringsenhet i DBH, og ALMs produksjon vil ligge registrert på øvrige program ved AFT. Dette som følge av endring i HiSTs registreringspraksis. Tallene må derfor bearbeides av studieseksjonen, før de kan brukes i modellen. Når det nedenfor kommenteres på endringer innen det enkelte program, vil det da være programmet ekskl. ALMs andeler. Slår man derimot opp i DBH, vil antall SPE være inkl. ALM. Dette er det viktig å være klar over. Samlede antall studiepoengsenheter 5 er redusert med 51,2 fra 2005 til ,- fra 783,80 til 732,60 SPE. Dette utgjør en nedgang på 6,5 % for AFT. I kroner skal dette utgjøre ca kr i lavere tildeling til HiST og avdelingen i Det mest iøynefallende er at BYG hadde et fall i studiepoengsproduksjonen i 2006 på hele 15,8 %. Det ble produsert 140,90 SPE på BYG i 2006 mot 167,30 i 2005 (-26,4 SPE). 5 1 Studiepoengsenhet (SPE) = 60 studiepoeng = 1 studentårsverk er grunnlaget for 2007-budsjettet, 2006 for 2008-budsjettet Side 14 av 22

15 ALM har også en nedgang på totalt -19,0 SPE, og dette utgjør en nedgang på 8,2 % fra Ved EDT ser det ut til at de siste års nedgang i produksjon har stanset opp. KMT har en økning på kun 2,2 SPE. Pga. nedgangen på de andre programmene blir økningen på EDT og KMT forsterket. MAL har også en endring i antall produserte studiepoeng med -7,4. Årsaken til at deres andel likevel øker, er at nedgangen er mindre enn totalt sett for avdelingen. 5.3 FoU-komponenten (20 %) Samlet endring i FoU-komponenten fra 2007 til 2008 vises i tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 45,5 % 50,4 % 4,9 Bygg og Miljø (BYG) 19,5 % 7,4 % -12,1 Elektro og datateknikk (EDT) 14,0 % 16,3 % 2,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 14,0 % 20,3 % 6,3 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 7,0 % 5,6 % -1,5 Sum 100,0 % 100,0 % BYG hadde en stor økning fra Fra 2007 til 2008 går BYG tilbake hele 12,1 prosentenheter, og ligger godt under 2005-nivå (som er det året budsjettmodellen startet opp). Årsaken til dette ligger i resultatdelen. Også MAL har en tilbakegang, som er en videreføring fra forrige års budsjett. EDT er tilbake på 2006-nivå, mens både ALM og KMT øker sine andeler markant. Side 15 av 22

16 Basisdelen (25 %) FoU-komponentens basisdel består av førstestillinger ved programmene. Det er førstestillinger pr som benyttes i budsjettet for Tabell FoU-komponenten, Basisdel: Førstestillinger Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 28,1 % 29,1 % 1,0 Bygg og Miljø (BYG) 7,3 % 7,5 % 0,2 Elektro og datateknikk (EDT) 38,4 % 39,7 % 1,3 Kjemi og materialteknikk (KMT) 16,2 % 16,8 % 0,6 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 9,9 % 6,8 % -3,1 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2008: Førstestillinger pr I underlaget er det en nedgang på 1,0 årsverk fra til Nedgangen er på MAL og andel førstestillinger øker da på øvrige program som følge av dette. Resultatdelen (75 %) FoU-komponentens resultatdel består av EFV-kurs (teller 50 %), EFV-FoU (teller 25 %) og Publisering (teller 25 %). For EFV-kurs og EFV-FoU er det regnskapsførte inntekter som benyttes. Samlet resultatdel FoU fremgår av tabell nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 51,3 % 57,5 % 6,2 Bygg og Miljø (BYG) 23,6 % 7,3 % -16,3 Elektro og datateknikk (EDT) 5,8 % 8,5 % 2,7 Kjemi og materialteknikk (KMT) 13,2 % 21,5 % 8,3 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 6,1 % 5,1 % -0,9 Sum 100,0 % 100,0 % Det er innen FoU-komponentens resultatdel at nedgangen i BYGs andeler virkelig synliggjøres. Også MAL har en mindre nedgang, men denne er langt fra så dramatisk som BYG sin. Som i den oppsummerte FoU-komponenten, er det KMT og ALM som da har de kraftigste økningene, mens EDT har en mer moderat økning. Side 16 av 22

17 Tabellene nedenfor tar for seg endringene innen resultatdelen: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: EFV - kurs Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 35,3 % 43,2 % 7,9 Bygg og Miljø (BYG) 27,2 % 9,1 % -18,0 Elektro og datateknikk (EDT) 3,2 % 9,3 % 6,1 Kjemi og materialteknikk (KMT) 22,7 % 29,5 % 6,8 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 11,7 % 8,9 % -2,8 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2008: Regnskapsførte kursinntekter fra EFV i 2006 Samlede kursinntekter registrert på programnivå var i 2006 på ca kr , mot ca kr i var et toppår, som det kan gå en tid før AFT opplever igjen. Innen den store økningen, har BYG halverte kursinntekter ifht året. Og den relative andelen øker derfor enda sterkere på øvrige program. Både ALM, EDT og KMT har svært markante økninger fra forgående år. MAL har også en mindre økning, men taper likevel andeler pga. at denne er så vidt liten ifht. de 3 nevnte programmene. Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: EFV - FoU Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 74,7 % 75,0 % 0,3 Bygg og Miljø (BYG) 24,3 % 0,0 % -24,3 Elektro og datateknikk (EDT) 1,0 % 3,3 % 2,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 0,0 % 20,0 % 20,0 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,0 % 1,7 % 1,7 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2008: Regnskapsførte FoU-inntekter innen EFV i 2006 Samlet sett var det i 2006-regnskapsført FoU-inntekter på kr , mens FoU-inntektene i 2005 var nede i kr For FoU-delen vil vi kunne oppleve større svingninger mellom årene. Dette skyldes at et FoUoppdrag normalt innebærer regnskapsføring av få, men store beløp når en innbetaling finner sted. Dersom et FoU oppdrag avsluttes uten at et nytt oppdrag regnskapsføres samme år, kan det bli en større svingning for et program. Men man kan godt være i gang med akkvisisjon av nye FoU-oppdrag, uten at dette gir seg utslag i regnskapet før et senere år. Side 17 av 22

18 Dette var et tema i fjorårets budsjettnotat, og det er også illustrert i 2008-tildelingen: BYG gikk fra 0 % til 24,3 % til 0 % igjen i budsjettårene KMT gikk fra 15,2 % til 0 % til 20,0 % i samme periode. Denne jo-jo effekten må vurderes når budsjettmodellen skal revideres. Sannsynligvis er løsningen å legge et 3 års snitt til grunn for eksterne FoU-midler. For øvrig er det verd å nevne at MAL har fått sine første EFV-FoU-midler regnskapsført siden denne modellen ble tatt i bruk. Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Publisering Enhet prosentenheter Allmenn (ALM) 59,9 % 68,8 % 8,8 Bygg og Miljø (BYG) 15,9 % 11,2 % -4,7 Elektro og datateknikk (EDT) 15,9 % 12,2 % -3,7 Kjemi og materialteknikk (KMT) 7,4 % 6,9 % -0,5 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,9 % 1,0 % 0,2 Sum 100,0 % 100,0 % Grunnlag 2008: Vektede publiseringer i Forskdok for perioden AFT har til sammen 290 publiseringer 7 i perioden Dette er en økning på 41 publiseringer ifht. perioden , som lå til grunn for 2007-budsjettet. Av tabellen ser vi at ALM øker med hele 8,8 prosentenheter til en andel på 68,8 %. Programmet økte antall publiseringer med 58 stk. BYG fortsetter sin nedgang fra 2007 i antall publiseringer,- 8 færre artikler ligger til grunn ifht. telleperioden i 2007-budsjettet. Dette gir en andel på 11,2 %, som er en nedgang på 4,7 prosentenheter. EDT har en nedgang i antall publiserte artikler på 11 stk. Men for første gang har programmet en publisering på høyeste vektnivå, noe som er positivt. Det bremser andelsnedgangen til 3,7 prosentenheter og en andel på 12.2 %. KMT ligger stabilt med en liten økning i antall publiseringer. Men programmet taper likevel relativt ifht. ALMs økning. KMT oppnår en andel på 6,9 %, som er noe lavere enn andelen i 2007-budsjettet MAL øker fra 3 til 4 publiseringer, og stiger fra en andel på 0,9 % til 1,0 %. 7 Ekskl. X99 = Uspesifisert formidling av FoU-resultater. Det viste seg at kategorien bestod av innrapportert møtevirksomhet, og dermed ikke hadde noe med publisering å gjøre. Side 18 av 22

19 6. Støttebevilgning (SB) Støttebevilgning er modellens dempeledd/sikkerhetsnett, som gjør at enheters budsjettmessige endringer avdempes. Vi beregner hvor mye man må anta at et program trenger for å kunne oppfylle sine juridiske forpliktelser overfor ansatte og studenter,- et slags minimumsnivå på budsjettet. Merk at minimumsnivået kan være mindre enn enheten selv oppfatter som et nødvendig minimum for sin drift. Minimumsnivået vil endres fra år til år, avhengig av eksempelvis endringer i personalmassen, lønnsoppgjør, eksterne inntekter osv. Flg. kostnadselementer inngår i minimumsnivået : Lønnskostnader for faste og midlertidige stillinger på kontrakt, slik at lønnsmidler til alle ansatte er dekket. Driftsmidler med rundsum pr. årsverk. For 2008 er det lagt inn kr pr årsverk. Driftsmidler pr. enhet med et grunnbeløp. For 2008 er det lagt inn kr pr enhet. Spesialbehov undervisning og forskning (tildeles over ST) Felleskostnader som dekkes over enhetens budsjett (tildeles over FK) Kjøp av fag fra andre program ved AFT: Flere program kjøper undervisning fra andre program. Dette er fag som egentlig ligger inn under eget programs ansvarsområde, men som av ulike årsaker er satt bort til andre. Til fradrag i minimumsnivået kommer: Bidrag fra FK Bidrag fra ST Salg av fag til andre program ved AFT: Flere program selger (utfører) undervisning i fag som egentlig ligger inn under et annet programs ansvarsområde. Ressursen som brukes her forutsettes alt dekket via minimumskostnadene (lønnskostnader). Lønnskostnader overført fra prosjekt: Dette er større refusjoner for faste lønnskostnader som allerede er kreditert programmet gjennom lønnsbudsjettet. Anslag på størrelse settes på grunnlag av regnskap 2007 supplert med opplysninger om For overføringer fra EFV-kurs, er kun 25 % av overføringene medregnet. Øvrige 75 % er et budsjetteknisk anslag for hele AFT på hva som forventes utbetalt til ansatte som mertid. Dette vil variere fra program til program for det enkelte år. Inntekter fra andre avdelinger ved HiST: Dette er større inntekter som gis som kompensasjon for tjenester man utfører for andre enheter ved HiST, og der hele/deler av kostnadene ved dette alt er dekket via minimumskostnadene. Dette vil i hovedsak gjelde lønnskostnader. Anslag på størrelse settes på grunnlag av regnskap 2007 supplert med opplysninger om Inntekter fra eksterne kilder: Samme vurdering som over gjøres her. Hensikten med å føre større inntekter på programmene til fradrag i minimumsnivået, er at minimumsnivået skal bli mer reelt ifht. den økonomiske virkeligheten som programmet har. Side 19 av 22

20 Er tildeling gjennom RP mindre enn netto minimumsnivå, får enheten differansen tildelt gjennom SB som en tilleggsbevilgning. Er tildeling gjennom RP større enn minimumsnivået, gis ingen tillegg gjennom SB. Samlet støttebevilgning (SB) blir kr i 2008 og fordeles mellom programmene som vist i tabellen nedenfor: Tabell 6.1 Utvikling i støtte-bevilgningen (SB) Andeler Allmenn (ALM) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) MAL Tall i Tabellen viser også utviklingen i støttebevilgningen over tid. For 2008 ser vi at KMT og MAL får støttebevilgning, og denne øker fra KMT øker sin andel av budsjettmodellen med 1,5 prosentpoeng. Likevel øker støttebevilgningen ifht budsjettet. Årsaken er at nto. minimumsforpliktelse øker med kr Bak her ligger en økning i antall budsjetterte årsverk ved programmet fra 12,8 i 2007 til 14,5 i 2008 Også for MALs del er det en økning i underliggende budsjetterte årsverk. Fra 16,8 i 2007 til 17,5 i I tillegg taper programmet ytterligere andeler i budsjettmodellen. Hyggelig er det at EDT for første gang siden innføring av budsjettmodellen, ikke har behov for støttebevilgning. Programmet øker sin budsjettandel noe, og det er bra. Men hovedårsaken er nedgang i antall budsjetterte årsverk fra 23,0 i 2007 til 21,0 i Programmet har stillinger til utlysning, som i budsjettet ligger inne med forutsetning om oppstart i løpet av året (< 1 årsverk pr. stilling). Det betyr at bortfallet av støttebevilgning kan være av forbigående karakter. Beregningene av minimumsnivå og Støttebevilgning (SB) for det enkelte program ligger vedlagt notatet i tabellene 2 og 7A-E. Side 20 av 22

21 7. Reserve (R) og Vekstbegrensning Det avsettes i utgangspunktet ikke midler til reserve for Det blir heller ikke noen unormalt stor budsjettøkning på et enkelt program. Det er derfor ikke nødvendig å iverksette en vekstbegrensning, slik modellen i utgangspunktet åpner opp for. 8. Oppsummering Budsjettmodellens fordeling på budsjettenhetene ved AFT, er vist i nedenforstående tabell, jfr. også vedlagt tabell 1: Tabell 8.1 Endelig tildelt budsjett Oversikt tildeling budsjettenheter AFT RP RD SB FK ST Reserve (R ) SUM Tildeling Allmenn (ALM) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) SUM Program AFT AFT fellesposter Dekanstab (ADM) SUM fellesposter AFT SUM AFT Tall i I tabellen nedenfor er forslag til endelig tildelt budsjett sammenlignet med prisjustert budsjettildeling for 2007: Vekstbegrensning Tabell 8.2 Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Prisjustert Endelig Allmenn (ALM) ,5 % Bygg og Miljø (BYG) ,2 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,3 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,9 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,1 % SUM program AFT ,7 % AFT fellesposter ,3 % Dekanstab (ADM) ,0 % SUM AFT ,1 % Side 21 av 22

22 ALM har en liten tilbakegang på 1,5 %, til tross for at man tar en noe større andel i den underliggende statistikken. Nominelt får programmet kr mer i tildeling, men dette er ikke nok til å dekke lønns- og prisutviklingen. Dette er noe som også virker inn på øvrige program også, men i mindre grad for de program som får en støttebevilgning. BYG får en budsjettendring på - 13,1 % i 2008 sammenlignet med prisjustert budsjett Dette skyldes først og fremst at programmet har tapt andeler på alle områder i Imidlertid hadde programmet en stor oppgang i 2007-budsjettet, slik at nedgangen kan sees på som en naturlig korreksjon av dette EDT har en nedgang i budsjettandel på 3,1 %, selv om man øker sine andeler i den underliggende statistikken. Nedgangen skyldes bortfallet av støttebevilgning, samt lønns- og prisstigning. KMT får en budsjettøkning på 9,6 %. Programmet har støttebevilgning, og det er denne som øker i 2008 og drar programmets budsjett opp ut over andelsøkningen i modellen. Det samme er årsaken bak MALs økning. Side 22 av 22