MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi"

Transkript

1 Arkiv: 2011/3462 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: Sted: R 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder), Clinical Science Manager Nordic Jørn Kværness, førstelektor Anne Lise Hjertø, førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby, høgskolelektor Anne Feren, konsulent Ragnhild Madsen, student Jim Pedersen og student Lars Brødreskift Tinglum Kopi til: avdelingsstyrets vararepresentanter og tillitsvalgte for ansatte ved AFT Møteinnkaller: dekan Einar M. Hjorthol Saksliste: RO-sak 05-11/a RO-sak 05-11/b Sak 25/11 Sak 26/11 Sak 27/11 Sak 28/11 RO-sak 05-11/c RO-sak 05-11/d RO-sak 05-11/e Glimt fra virksomheten Ledelsens status Budsjett 2012 Fornybar energi nytt studium Handlingsplan HMS 2012 Eventuelt Markedsføringsutvalgets plan og budsjett 2012 Langtidsplan for utskifting av utstyr Referat fra høgskolestyret Forfall meldes til avdelingssekretær Ragnhild Madsen på e-post: ragnhild.madsen@hist.no eller på telefon: / HiST,

2 SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK RO-sak 05-11/a Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg RO-sak 05-11/b Ledelsens status Dokumenter: Ledelsens status, saksnotat Sak 25/11 Budsjett 2012 Dokumenter: Budsjettfordeling 2012, saksnotat Vedlegg 1: Oversikt tildeling og fordeling budsjett 2012 Vedlegg 2: Beregning Ramme Program (RP) og Støttebevilgning (SB) Vedlegg 3: Ramme Program (RP) Andeler Vedlegg 4: Ramme Dekanstab (RD) Vedlegg 5: Felleskostnader (FK) Vedlegg 6: Særskilte tildelinger (ST) Vedlegg 7: A-H Beregning av støttebevilgning (SB) pr. program. Vedlegg 8: Gjeldende budsjettfordelingsmodell Forslag til vedtak: " AFTs budsjettildeling for 2012 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,9 % Ramme Avdelingsadministrasjon (RD) ,7 % Ramme Felleskostnader (FK) ,5 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,1 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,8 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 %

3 Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2012: Enhet Budsjettenhet Beløp AFT fellesposter Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Avdelingsadministrasjon (ADM) Sum budsjett AFT Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen (eks. stipendiatmidler, investeringsmidler og FoU-midler) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet." Sak 26/11 Fornybar energi nytt studium Dokumenter: Fornybar energi nytt studium, saksnotat Vedlegg 1: Studieplan Vedlegg 2: Emneoversikt Vedlegg 3: Studietilbud, presentasjon Forslag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT vedtar studieplan for «Fornybar energi». Dekan gis fullmakt til å ferdigstille studieplanen, i henhold til mal for studieplaner ved HiST, før oversendelse til Studiekvalitetsutvalget (SKU). Studiet legges administrativt til Program for elektro- og datateknikk». Sak 27/11 Handlingsplan HMS 2012 Dokumenter: Handlingsplan HMS 2012, saksnotat Vedlegg 1: Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 Vedlegg 2: HiST - handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv Vedlegg 3: Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Forslag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Mål og handlingsplan HMS AFT 2012.

4 Sak 28/11 Eventuelt RO-sak 05-11/c Markedsføringsutvalgets plan og budsjett 2012 Dokumenter: Markedsføringsutvalgets plan og budsjett 2012, saksnotat Vedlegg 1: Markedsføringsutvalgets forslag til plan og budsjett 2012 RO-sak 05-11/d Langtidsplan for utskifting av utstyr Dokumenter: Langtidsplan for utskifting av utstyr, saksnotat Vedlegg 1: Langtidsplan for utskiftning av utstyr eksklusiv PC-er Vedlegg 2: Langtidsplan for utskiftning av PC-er RO-sak 05-11/e Referat fra høgskolestyret Dokumenter: Referat fra høgskolestyret, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr. 05/2011,

5 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Dekan RO-sak 05-11/b Ledelsens status HMS HMS handlingsplan for 2012 er behandlet i SAMU og presenteres som sak 27/11. HMS handlingsplan for 2011 er i all hovedsak fulgt opp. Det er siden forrige styremøte ikke rapportert flere skader, og så langt i 2011 totalt 1 skade. Det er nå etablert løpende oversikt over sykefravær på kvartalsbasis; se under. Sykefraværet for AFT har hatt en fallende tendens gjennom året, og er i 2. og 3. kvartal under måltallet på 3.8 %. Som det fremgår er det stor spredning mellom programmene, og langtidsfravær for enkeltpersoner gjør her store utslag. Oppsummerte prosenttall sykefravær for AFT 2011 (rapport per ) Korttidsfravær Langtidsfravær Samlet kort- og langtidsfravær 1. kv. 2. kv. 3. kv. Samlet kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. Samlet kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. Samlet kv. ALM 1,55 0,98 0,55 1,06 2,80 1,37 1,88 2,06 4,35 2,35 2,43 3,12 BIO 0,70 1,42 0,68 0,94 4,96 3,33 0,00 2,96 5,66 4,75 0,68 3,90 BYG 0,29 1,08 0,64 0,65 0,00 2,05 0,00 0,69 0,29 3,13 0,64 1,34 EDT 3,24 1,86 0,41 1,87 6,58 3,28 7,91 5,99 9,82 5,14 8,32 7,86 KMT 0,91 0,31 0,60 0,62 3,85 4,51 6,10 4,79 4,76 4,82 6,70 5,41 MAL 0,93 0,68 0,40 0,70 6,33 2,59 2,83 4,05 7,26 3,27 3,23 4,75 MAT 1,93 1,00 1,89 1,60 0,00 0,70 1,89 0,80 1,93 1,70 3,78 2,40 RAD 1,08 1,44 0,00 0,88 8,30 2,15 0,27 3,86 9,38 3,59 0,27 4,74 STAB 1,41 0,94 0,89 1,10 9,49 6,21 9,98 8,51 10,90 7,15 10,87 9,61 AFT (samlet) 1,34 1,04 0,66 1,03 4,15 2,60 3,03 3,30 5,49 3,64 3,69 4,33 Rehabilitering av Gunnerus gt. 1 I 2012 starter rehabiliteringen av Gunnerus gt. 1. Kostnadsrammen er på ca. 100 mill. Første del av rehabiliteringen skjer i nordre del av Gunnerusgt., etg. frem til omtrent der dagens trappeløp går. Rehabiliteringen tilpasses planene om nytt teknologibygg på parkeringsplassen.

6 Side 2 av 4 Vår dato: Vår ref.: Rivearbeidet i nordre del starter før sommeren 2012, så snart eksamensperioden er ferdig. Rivearbeidet skal etter planen være ferdig til skolestart. Deretter vil oppbygging foregå frem til sommeren Nordre del av Gunnerus gt. vil bestå av kontorarealer, klasserom for ALMs forkurs og laber til EDT. I tillegg kommer møte-, spiserom, toalett mv. Det arbeides nå med å finne midlertidige lokaler til de ansatte, samt midlertidige undervisningsrom. Her er befaring gjort, men foreløpig er ingen endelige valg truffet. Andre del av rehabiliteringen skjer i søndre del av Gunnerus gt. Rivearbeidet i søndre del starter opp etter samme mal før sommeren 2013, og vil etter planen stå ferdig sommeren Foreløpig er det ikke lagt detaljerte planer for denne delen av bygget. Det er satt ned en intern prosjektgruppe ved HiST for å styre prosjektet. Her er studieledere ved ALM og EDT med så vel som IKT, driftsseksjonen, studenter, verneombud og tjenestemannsorganisasjonene representert. Gruppen ledes av campusprosjektet. FoU EDT har fått tildelt i Interreg. midler (EU-midler) for å utvikle det faglige fundamentet for samarbeidsmasteren mellom Mittuniversitetet og Hist. AFT har for 2012 fått tildelt totalt 710 i interne forskningsmidler og 2 nye stipendiater på hhv MAT og KMT. Personell Det har blitt uttrykt bekymring knyttet til ubesatte stillinger på enkelte programmer. I skrivende stund er vi i sluttfasen på 3 sentrale ansettelser i roller som har stått åpne, delvis i flere år. Bakgrunnen for at det nå er gode kandidater er en kombinasjon av offensive søk, utvidelse av søkegruppe og noe strekking av ytelser. Karrieredagen Karrieredagen ble arrangert 1. november i regi av linjeforeningene med administrativ støtte fra stabene ved AITeL og AFT. Arrangementet er det største så langt med 57 bedrifter og ca deltagende studenter. Tilbakemeldingene på arrangementet er positive, og det ble knyttet både formelle og uformelle kontakter. Arrangementet må til neste år finne en større arena for gjennomføring. Status Master i industriell instrumentering De 6 studentene som startet i høst viderefører studiet og uttrykker at de trives. Grunnet manglende finansiering fra lånekassen har studentene så langt vært lønnet som studentassistenter. Fra årsskiftet er dette løst ved å etablere en ettårig EVU som gir rett til studiestøtte i Lånekassen. NOKUT har signalisert tilbakemelding på godkjenning av mastergraden 1. feb En godkjenning vil da formalisere retten til studiefinansiering for opptak 2012.

7 Side 3 av 4 Vår dato: Vår ref.: Nytt fra programmene Felles for alle programmene er stor fokus på nytt kvalifikasjonsrammeverk og tilpassing av studier/emner. ALM: - Utvikling av vurderingssystemet PeLe. Det arbeides parallelt med utvikling av software og pedagogikk. Ambisjonen er å kombinere vurdering og læring. Dette finansieres delvis av EU-prosjektet Done-IT. - Videreutvikling av digitale klasserom. Målet er å redusere forelesninger på bekostning av studentaktivitet. - Utvikling av mer robust utgave av responssystemet SSR. Dette foregår i samarbeid med Hist kompetanse. BIO: - Har hatt god fokus på trivsel blant 1.årsstudentene, og det er fortsatt 80 fornøyde. Dette kan skape et kapasitetsproblem til neste år. - Involvert som partner med DMF i to interessante prosjekter BYG: - Teknisk bygningsvern kjøres i gang høsten 2012 dersom interessen blir stor nok - Godt samarbeid med Tresenteret i Trondheim har gitt tilgang på eksterne foredragsholdere. - Nyansettelse i god prosess EDT: - Laboratorieingeniør ansatt innen instrumentering for å ivareta FoU og undervisning innen instrumentering - Ansettelser på elkraft er i god prosess KMT: - Videreføring av satsing på fornybar energi - Ansettelse av overingeniør på satsingsområde biobehandling er i god prosess MAL: - Bemanning på VVS er en utfordring - Utstyr for sintring av fysiske modeller er nå på plass MAT: - Programmet har fokus på markedsføring for å øke antallet studenter - Programmet har fått tilslag på flere forskningsprosjekter med ekstern finansiering. Utfordringen er å få på plass langsiktige FoU-prosjekter RAD: - Programmet er med i en pilot for å etablere en elektronisk base for emnebeskrivelser EmWeb. - Plan for videreutvikling under bearbeiding

8 Side 4 av 4 Vår dato: Vår ref.: Studiekvalitetsundersøkelse AFT I oktober har det i henhold til prosedyre for studieevalueringer ved AFT vært gjennomført standardiserte spørreundersøkelser blant studentene ved totalt 29 undervisningsemner. Undersøkelsen ble besvart gjennom It s Learning. Svarprosenten er sterkt varierende mellom de ulike emnene (fra 9,1 % til 72,7 %). - I noen tilfeller kan lav svarprosent skyldes at antallet oppmeldte studenter i FS ikke gjenspeiler det reelle antallet studenter på det tidspunkt undersøkelsen gjennomføres. - Lav svarprosent kan også skyldes evalueringstretthet grunnet overlappende avvikling av den relativt omfattende og tidkrevende inntakskvalitetsundersøkelsen, samt evaluering av ENTERing/ENTERrad. - Ved evalueringstidspunktet var flere av emnene ennå i en oppstartsfase. Dette medførte trolig at mange studenter ikke mente de hadde godt nok grunnlag til å besvare undersøkelsen. Resultatet av den enkelte emneevaluering er først diskutert i møte mellom faglærer og studieleder, og i påfølgende møte mellom faglærer, studenttillitsvalgte og studieleder. På bakgrunn av dette har det blitt utarbeidet resultatrapporter med tiltakslister. Disse ble fremlagt for ASKU i møte De respektive studieledere har ansvar for å gjennomføre tiltakene. Dekan vil ha ordinær oppfølging av fremdrift i ledermøtet. I enkeltemner med svært lav svarprosent er det ikke utarbeidet resultatrapport, og ennå ikke gjennomført samtaler med studenttillitsvalgte. Det har fremkommet en rekke konkrete forslag til forbedringer, og nyttige innspill til endringer av undervisningsmateriell, pedagogiske metoder, samt administrative forhold knyttet til arbeidsbelastning, timeplanlegging og areal-, tids- og ressursbruk.

9 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 25/11 BUDSJETTFORDELING 2012 Vedlegg: 1. Oversikt tildeling og fordeling budsjett Beregning Ramme Program (RP) og Støttebevilgning (SB) 3. Ramme Program (RP) - Andeler 4. Ramme Dekanstab (RD) 5. Felleskostnader (FK) 6. Særskilte tildelinger (ST) 7 A-H Beregning av støttebevilgning (SB) pr. program. 8. Gjeldende budsjettfordelingsmodell Forlag til vedtak: " AFTs budsjettildeling for 2012 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,9 % Ramme Avdelingsadministrasjon (RD) ,7 % Ramme Felleskostnader (FK) ,5 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,1 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,8 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 %

10 Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2012: Enhet Budsjettenhet Beløp AFT fellesposter Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Avdelingsadministrasjon (ADM) Sum budsjett AFT Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen (eks. stipendiatmidler, investeringsmidler og FoU-midler) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet." Side 2 av 36

11 BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2012 Innhold 1. Bevilgning fra HiST til AFT Felleskostnader (FK) Særskilte tildelinger (ST) Ramme avdelingsadministrasjon (RD) Ramme Program (RP) - Statistikk Programmenes samlede andel Undervisningskomponenten (70 %) FoU-komponenten (25 %) Kurs/EVU - BOA (5 %) Støttebevilgning (SB) Reserve (R) Vekstbegrensning Oppsummering Side 3 av 36

12 1. Bevilgning fra HiST til AFT Den foreslåtte bevilgningen til AFT, fordelt etter HiSTs budsjettmodell, er på kr Dette er en økning på 5,6 %, eller kr Oppsett over tildelingen er vist i tabell 1.1 nedenfor, og kommentert nedenfor 1 : Tabell 1.1 Budsjettildeling AFT fra HiST Åpningstildeling Undervisningskomponenten: - Endring studiepoengsproduksjon Utveksling studenter (endring) Forskningskomponenten: Endring studieplasser: Revidert nasjonalbudsjett Endring studieplasser: Nye plasser statsbudsjettet Kompensasjon for lønnsvekst Undervisnings- og forskningsutstyr Strategiske satsningsområder FoU Sum tildeling Tall i = Tildelinger i budsjett, - = Uttrekk fra budsjett Tilsvarende prisjusterte tildeling for 2011 ville vært kr Dette gir en reell økning på kr (1,9 %) ifht. budsjettildeling for Det er da lagt til grunn en prisendring på ca 3,6 % 2. Det er kun tildelingene i 2012-budsjettet som er kommentert nedenfor. Undervisningskomponenten Undervisningskomponenten består av bevilgningsendring som flg. av endring i avlagte studiepoeng ved AFT samt utveksling av studenter. Det er studiepoengsproduksjonen i 2010 som danner grunnlaget for tildelte midler i Det er en økt uttelling i studiepoengsproduksjonen på kr i 2012-budsjettet for HiST samlet. AFT er den eneste avdelingen som har nedgang i uttelling for studiepoengsproduksjon, med kr i 2012-budsjettet. Dette kommer etter 3 år med god stigning. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning har den høyeste økningen på HiST, med kr i uttelling i 2012-budsjettet. Men også TØH, AHS og AITeL kan notere seg for solide økinger,- uttellingene ligger for disse i spennet kr Ut over dette fikk AFT tildelt kr mindre for utveksling av studenter. Dermed fortsetter nedgangen fra 2011 på dette området. 1 Merk at åpningstildeling det ene året vil avvike fra tildeling foregående år fordi forskningskomponenten trekkes helt ut av modellen, før ny tildeling foretas. Videre skjer det permanente budsjettendringer i løpet av budsjettåret, som gjør at åpningstildelingen kan være endret ved neste budsjettfordeling. 2 Er beregnet slik: Lønn utgjør ca 85 % av AFTs budsjett. Forventet lønnsøkning i 2011 er ca 4,0 %, jfr. nasjonalbudsjettet for Varer- og tjenester utgjør ca 15 % av budsjettet. I nasjonalbudsjettet er prisvekst for 2011 beregnet til ca 1,5 %. Ettersom 2011 ikke er avsluttet, er det en estimert prisendring vi bruker. Side 4 av 36

13 Forskningskomponenten Forskingskomponenten er endret fra 2011 til 2012-budsjettet. Tidligere var denne sammensatt slik: Førstestillinger (0,3), publiseringspoeng (0,3), inntekter fra NFR (0,2) og inntekter fra EU (0,2). Vekting i ( ). Midler gis hvert år, og trekkes i sin helhet ut av åpningstildelingen før beregning av neste års budsjett. Fra 2012 er forskningskomponenten harmonisert mer med KDs budsjettmodell, men med egne interne priser gjeldende frem til FoU-indikatorene i modellen er doktorgradskandidater med avlagt grad fra egen institusjon (HiST). Sats ikke fastsatt. doktorgradskandidater med avlagt grad fra annen norsk eller utenlandsk institusjon: Kr pr tilfelle. EU-midler pr. kr i inntekt: Kr NFR-midler pr. kr i inntekt: Kr 300 Publikasjonspoeng: Kr Alle satsene ligger noe over tildeling fra KD, med en særlig styrking av NFR og publikasjonspoeng. I statsbudsjettet for 2012 er disse honorert med hhv. Kr 145 og pr tellende tilfelle. Men også EU-midler er styrket, i det de i statsbudsjettet for 2012 er honorert med kr pr tellende tilfelle. Dette er muligens en noe utilsiktet styrking som kommer AFT til gode, ettersom modellutvalgets intensjon var at EU-midler skulle følge statsbudsjettets nivå på tildeling. Samlet forskningskomponent er på kr på HiST. Av dette får AFT kr AFTs tildeling fordeler seg slik: Kategori Grunnlag (i el. poeng) Tildeling (i 1 000) NFR-midler (pr kr 1 000) EU-midler (pr kr 1 000) Publikasjonspoeng Tildeling Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt AFT får medregnet EU-inntekter i KDs fremtidige tildelinger. Forskningsprogrammene inntektene stammer fra, ligger utenfor de definisjoner som KD har satt. Men innholdsmessig har HiST argumentert med at de ligger innenfor kravene og bør telle med. Vi venter ikke svar på dette før evt. i dialogmøte med KD eller i statsbudsjettet for Men for 2012 gir modellendringen samt satsnivået en økning på kr ifht Dersom utfallet for 2013 blir at EU-inntektene ikke lengre skal telle med fra KD, vil AFT få en utfordrende situasjon i 2013 med å tilpasse driften til de endrede rammebetingelsene. Side 5 av 36

14 Endring av studieplasser Ved HiST fordeles basisbevilgning til nye studieplasser med 60 % til avdeling og 40 % til HA til dekning av felles kostnader. For AFT ligger det inne siste halvårsvirkning av 22 nye studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett 2009 med kr i basisbevilgning. I tillegg ligger 40 nye studieplasser gitt i statsbudsjettet for 2011 inne med kr i helårsvirkning i Kompensasjon for lønnsvekst 45 % av HiSTs samlede kompensasjon for lønns- og prisvekst, er fordelt videre til avdelingene som kompensasjon for lønnsvekst. Kompensasjonen er fordelt etter lønnsmasse, og utgjør for AFTs del kr Resterende del av kompensasjon til HiST defineres som priskompensasjon, og holdes tilbake ved HA til dekning av økte kostnader som følge av prisstigning. Eksempelvis indeksregulering av husleie. Undervisnings- og forskningsutstyr I 2011 fikk AFT tildelt kr til investeringer i undervisnings- og forskningsutstyr. For 2012 har ikke HiST satt av noen egen pott til formålet, noe som rammer AFT spesielt ettersom avdelingen har et kontinuerlig stort investeringsbehov. Strategiske satsingsområder FoU AFT fikk i av HiSTs 6 strategiske satsingsområder lagt til seg. Dette er områdene "HiST learning mobile initiative" (ALM) og "Bio-behandling" (BIO/KMT). Hvert av AFTs områder får driftsmidler over en 5-årsperiode, med evaluering etter 3 års virketid. For 2012 er det bevilget kr til hvert av satsingsområdene, jfr. pkt. 3 Særskilte tildelinger (ST) Resterende del av budsjettdokumentet omhandler kun den interne fordelingen mellom AFTs budsjettenheter. Modelloversikt ligger som vedlegg til notatet Side 6 av 36

15 2. Felleskostnader (FK) Felleskostnader er skilt ut som egen budsjettenhet for bedre å synliggjøre disse ved AFT. Kostnadene identifiseres i regnskapet vhja. egne prosjektnummer. Som grunnlag har regnskap oktober 2011 og budsjett for 2011 i hovedsak vært benyttet. En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 2, jfr. også vedlegg 5. Internasjonalisering (P 20048) Det har i flere år vært avsatt kr til formålet. Siste årene har disse midlene i liten grad vært benyttet. Det foreslås derfor å kutte budsjettposten. Personalarrangement (P 20119) Posten omfatter normalt midler til personalseminar, sommeravslutning, julebord mv. For 2012 planlegges det også med sommeravslutning for AFTs ansatte. Det foreslås satt av kr til formålet. Julebord arrangeres nå samlet for hele HiST, og dette dekkes av avsatte velferdsmidler samt egenbetaling. Det forutsettes at dette prinsippet videreføres i Samlet forslag for 2012: Kr Markedsføringskostnader (P 20121) Det er avdelingens markedsføringsutvalg som utarbeider budsjettforslag for markedsføring. Samlet forslag for 2012 er på kr , som er en økning på 17 % ifht I 2011 hadde markedsføringsutvalget avsatt kr til messedeltakelser og skolebesøk. Markedsføringsutvalget ønsker en ytterligere forsterkning i 2012, og øker budsjettposten til kr Avsetning til "Real Jentesatsing" foreslås doblet fra kr til kr i 2012, mens ordningen med studentambassadører er videreført med uendret beløp (kr ). "Film på programmenes nettsider" ble budsjettert og effektuert i 2010/2011, men er igjen oppført på budsjett for 2012 med tilsvarende beløp. Nye poster er avsetninger til "Karrieredagen" (kr , tidligere krav om ekstern finansiering) og "ENT3R" (kr ). "ENT3R" er et BOAprosjekt, og utvalgets avsetning går på markedsføring mot målgruppen (ungdsomsskoleelever) Markedsføring er en av budsjettpostene som nærmest kan økes "uendelig", uten at man føler at man kommer i mål med det man ønsker å gjøre. Det ligger derfor et indre driv i hele tiden å øke kostnadene innenfor området. Kunsten blir å finne riktig nivå der man har en passe miks mellom etablerte tiltak man vet treffer, og nye tiltak man ønsker å teste ut for å øke effekten eller nå nye grupper. Vurderingene i budsjettarbeidet blir å sette en ramme som begrenser økningene og "tvinger" budsjettansvarlige til fornyet gjennomgang etter at rammen er vedtatt. Ifht. til budsjettforslaget mener vi de samlede kostnader ved messedeltakelse har nådd et tak. "Film på nettsider" har sitt utgangspunkt i at enkelte program er misfornøyde med den filmen som ble produsert i 2010/2011. Vi er av den oppfatning at her bør berørte program selv bære kostnadene med nye filmer. Samlet forslag for 2012: Kr Dette representerer en økning på 5 % fra Side 7 av 36

16 Eksamensavvikling (P 20122) Posten dreier seg om trykking av eksamenspapir, eksamenslokaler samt andel nasjonale kostnader for forkurseksamen. Honorar sensur belastes programmene, mens honorar eksamensvakter belastes studieseksjonen sentralt. Samlet avsetning i 2011 var kr Kostnader så langt, er kr ,- noe høyere enn på samme tid i Juleeksamen gjenstår fortsatt. Med grunnlag i regnskapet så langt og erfaringstall for juleeksamen, foreslås et noe høyere budsjett for Samlet forslag for 2012: Kr Studentutvalget ved AFT - SU (P 20123) tidligere Studentinitierte tiltak Avsetningen har tidligere omfattet Studentutvalget (SU) og Trondheim teknikersamfunn (TTS). AFT har i 2011 overtatt regnskapet for SU, og fra 2012 brukes prosjektkoden utelukkende til SU. Kostnader vedr. TTS belastes P Felles fra SUs driftsstøtte var i periode på kr årlig, med en tilleggsstøtte på kr i Avsetningen ble økt til kr for pga. sammenslåing av AFT og AMMT. I forbindelse med overtakelse av regnskapsføring for SU, ble akkumulerte midler fra tidligere års tilskudd tilbakeført AFT med i overkant av kr Ved utgangen av 2011 forventes det å være igjen ca kr på SUs budsjett. Disse overføres til SUs budsjettforslag for 2012 bærer preg ambisjoner om økt engasjement og aktivitet i SU. Budsjettforslaget er på kr , og representerer en økning på 143 % ifht, tidligere års tildelinger fra avdelingen. De tre største postene er Tillitsvalgtseminar (kr ), Markedsføring(kr ) og Andre arrangementer (kr ). AFT er svært fornøyd med det økte engasjementet og aktivitetsnivået i SU, og avdelingen ønsker å støtte opp under dette. Budsjettforslaget tar ikke hensyn til at det vil stå igjen midler på SUs prosjektkonto ved årets slutt. Samtidig mener vi at kostnadsnivået på noen av postene er noe høyt satt. Vi mener derfor at en tildeling på kr vil være tilstrekkelig til at SUs ambisjonsnivå for 2012 skal kunne opprettholdes. Samlet forslag for 2012: Kr Side 8 av 36

17 Avdelingsstyret AFT (P 20127) Budsjettposten skal dekke honorar til styremedlemmer samt bevertning på møtene. Jfr. her vedtak i høgskolestyret vedr. honorering. Budsjettforslag for 2012 baserer seg på forbruk 1. halvår 2011, og samme antallet møter som tidligere år (5 stk). Forslag for 2012: Kr Investeringer (P 20128) Det er viktig for AFT å kunne tilby en oppdatert instrumentpark. Både ifht. undervisning og avdelingens FoU-virksomhet. Midler til større investeringer i undervisnings- og forskningsutstyr er normalt blitt tildelt gjennom særskilt søknad til HiST. Pga. HiSTs økonomiske situasjon ble det ikke satt av sentrale midler til dette i 2009 og I 2011 satte HiST av kr , og AFT fikk da kr (66,5 %) tildelt. For 2012 har HiST dessverre ikke satt av midler til undervisningsog forskningsutstyr var første år AFT hadde gode nok rammer til at investeringsavsetninger også kunne prioriteres i sin budsjettfordeling 3, og det ble avsatt kr i budsjettet. Dette som tillegg til midlene fra HiST. AFT innvilget i 2011 søknader for kr av egne midler til investeringer, slik at det ble lagt opp til en budsjettoverskridelse på kr Tildelingene kom i tillegg til midler det enkelte program hadde satt av til investeringer, og i tillegg til tildelingene fra HiST sentralt. Rammene for 2012 gir AFT fortsatt muligheten til å sette av egne midler til investeringer, noe som er nødvendig i lys av at HiST ikke prioriterer dette i sitt budsjett. Det foreslås derfor avsatt kr av egne midler til investeringer i Dette gir en budsjettøkning på kr ifht 2011, men gir samlet sett (inkl. HiST-midler) kr mindre til investeringer i På programnivå vil flere program å ha udisponerte midler stående ved inngangen til Disse kan benyttes til investeringer dersom det er behov for dette på programmet. Det samme gjelder program som har opparbeidet seg overskudd fra sin BOA-virksomhet. Forslag for 2012: Kr Men det har vært delt ut investeringsmidler av oppsamlet mindreforbruk fra tidligere år. Senest i 2010 med kr I tillegg kommer midler som det enkelte program setter av til formålet. 4 Jfr regnskap i tabell 2.1 er det et avvik på kr ifht. teksten. Dette skyldes omdisponering av kr av HiSTs bevilgning til annet investeringsformål. Side 9 av 36

18 Dekanens strategiske disposisjoner (P 20129) Det vil alltid være noen gode formål som dukker opp i løpet av et år, men som ikke nødvendigvis er budsjettert inn noen steder. Det er derfor fornuftig å sette av et beløp som dekan kan nytte til slike tilfeller. Til nå i 2011 er det brukt ca kr , slik at det vil bli en mindre budsjettsprekk her. Posten bør øke noe i Samlet forslag for 2012: Kr Diverse felles (P 20130) Det vil være en del felleskostnader, som ikke umiddelbart kan henføres til noen av ovenstående poster (Eks. trykking av studiehåndbok, div. kontorrekvisita, gebyrer, gaver, bevertning, tapsføringer osv.). Disse er det valgt å legge inn under denne posten. Samtidig kan det også komme enkelte uforutsette inntekter, som inntektsføres her. Det betyr at de underliggende kostnadene kan være høyere, enn hva som netto fremkommer i regnskapet. Budsjett for 2011 vil ikke holde. Fremst fordi felles avslutning for 3. klassene er kommet inn som ny post. Men også fordi studiehåndboken er blitt noe mer kostbar i trykking. Gitt at tiltaket med felles avslutning for 3. klassene skal videreføres, foreslås budsjettposten økt. Samlet forslag for 2012: Kr Kopiavgift studenter (P 20131) tidligere Semesteravgift studenter Fra høsten 2010 falt innkreving av kopi-, utskrifts- og materialavgift over studieavgiften bort. I stedet ble det innført en ordning der studenten fyller opp sitt ID-kort med et visst beløp, som brukes til betaling for hver kopi man tar. I perioden kom det i gjennomsnitt ca kr pr. mnd. Dette legges også til grunn for budsjettforslaget for Samlet inntektsanslag for 2012: Kr Energi og miljøteknologi (P 92133)/Prosjektakkvisisjon BOA (P 20172) Siden 2010 har AFT hatt ansatt en person med to hovedoppgaver: Drive AFTs satsing innen energi- og miljøteknologi fremover. Prosjektakkvisisjon innen BOA, dvs. skaffe avdelingen nye BOA-prosjekt, og da fremst rettet mot områder avdelingen ikke foreløpig er engasjert i. Kostnadene har vært splittet mellom to prosjektkoder, med ulik form for dekning. Det har vist seg utfordrende å koordinere innsatsen med den øvrige avdelingsadministrasjonen, i det stillingen har mange grenseflater mot denne. Fra oktober 2011 er derfor stilingen fysisk flyttet til avdelingsadministrasjonen, og det foreslås å gjøre det samme i budsjettet fra 2012, jfr. budsjett for denne enheten. Samlet forslag for 2012: Kr 0. Side 10 av 36

19 Avsetning lønnsoppgjør (P 20137) Årsoppgjøret for 2011 (mellomoppgjør) var offisielt på 3,9 %. Hva det ender opp med for AFTs del, er usikkert ettersom lokale forhandlinger ikke var avsluttet da dette notatet ble skrevet. Det generelle tillegget var imidlertid på ca 1,7 %. Det var satt av kr til dekning av oppgjøret for 2011, og dette ventes å holde. Lønnsoppgjøret i 2012 er et hovedoppgjør. Nasjonalbudsjettet anslår et lønnsoppgjør på 4,0 % for 2012, noe som er omtrent uendret fra I dette ligger også et signal om moderasjon til partene. Tradisjonelt er ikke offentlig sektor lønnsledende, og vil ventelig ligge noe lavere enn privat sektor. På bakgrunn av dette foreslås det satt av kr til dekning av lønnsoppgjøret for 2012, noe som er 15 % høyere enn avsetningen i 2011-budsjettet. Dette vil da dekke et oppgjør med helårsvirkning på ca 3,5 %. Et oppgjør ut over dette vil som hovedregel måtte finansieres innenfor det enkelte programs budsjettramme. Samlet forslag for 2012: Kr Indirekte kostnader BOA-prosjekt (P 20139) Posten gjelder bidrags- og oppdragsfinansierte (BOA) prosjekts bidrag til dekning av indirekte kostnader disse prosjektene påfører avdelingen. Eksempler er kopiering, prosjektadministrasjon, budsjettering, regnskap, annen administrasjon mm. I dette budsjettet er derfor indirekte kostnader en inntekt for avdelingen. Inntektsnivået på posten avhenger av antall prosjekt på avdelingen, omsetningen på disse, om HiST fraskriver seg retten til indirekte kostnader (gjelder bidragsprosjekt og spesielt EUprosjekt), for å nevne noen faktorer. Pr ligger inntekt fra indirekte kostnader på kr , noe som skulle tilsi en inntekt på ca kr i 2011 på fellesområdet. Det er foreløpig ikke noe som tilsier vesentlig økning i de indirekte kostnadene, og samlet inntektsanslag for budsjettåret 2012 er derfor kr Jubileumsmarkering AFT (P 20176) AFT (tidl. Trondheim Ingeniørhøgskole) er 100 år i Dette bør markeres og det foreslås avsatt kr til formålet. Hva markeringen skal inneholde og hvordan denne skal foregå, er foreløpig ikke bestemt. Men planleggingen vil måtte starte opp så raskt som mulig. Samlet forslag for 2012: Kr Side 11 av 36

20 Samlet oversikt over Felleskostnadene (FK) er gitt i tabell 2.1, jfr. også vedlegg 5: Tabell 2.1 Prosjekt nr Tiltak Budsjett 2011 Regnskap Budsjett Internasjonalisering Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentutvalget ved AFT (SU) Avdelingsstyret AFT Investeringer i U&F-utstyr Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Kopiavgift studenter Fornybar energi og miljøteknologi Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra BOA-prosjekt Prosjektakvisisjon BOA Jubileumsmarkering AFT Sum felleskostnader (FK) Tall i = Inntekt, + = Kostnad Merk at regnskapstallene bare sammenligner mot tilsvarende avsetninger i budsjettet. Men i regnskapet vil det også være kostnader som ikke er henførbare til budsjettavsetningene. Med disse forutsetningene, representerer forslaget til FK en nominell økning på kr Hovedårsaken er økning av avsetning til investeringer. FKs andel av AFTs totale ramme øker med 2,0 prosentpoeng fra 2011, og utgjør i ,5 % av budsjettrammen. Side 12 av 36

21 3. Særskilte tildelinger (ST) Særskilte tildelinger skal omfatte tildelinger til oppgaver som er spesielle strukturmessig for den enkelte budsjettenhet. Dette for å få budsjettenhetene strukturmessig mest mulig like ifht. en fordeling gjennom Ramme Program (RP). En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 3, jfr. også vedlegg 6. Driftskostnader laboratorier I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 og 2011, ble de aktuelle kostnadsgruppene i regnskapet gjennomgått og korrigert for det som kan defineres som investeringer, slik at bare driftskostnader skulle inngå. For budsjett 2012 er kun tildelingene for 2011 videreført og indeksregulert. Unntak er gjort for KMT der forbruket over flere år har vært mye høyere enn tildeling over ST. Dette er i 2012-budsjettet utlignet. Samlet forslag for 2012: Kr , som er kr høyere enn 2011-budsjettet. Fordelingen mellom programmene fremgår av vedlegg 6. Forkurs HiST får direktebevilgning fra KD til gjennomføring av forkurs, og denne ligger i AFTs basisbevilgning. Forkurset er holdt utenfor budsjettmodellen bla. pga. forkurset ikke produserer studiepoeng. Midlene tildeles derfor direkte til ALM via ST. Overføring til forkurs i AFTs budsjett tar utgangspunkt i en bevilgning på kr fra KD for deretter å prisjusteres. Forkurset krever imidlertid også ressurser fra fellesskapet, på lik linje med AFT forøvrig (avdelingsadministrasjon og felleskostnader). Det er naturlig at forkurset bidrar med en del av sin bevilgning til dekning av denne typen kostnader. Bevilgningen til forkurset er derfor redusert med sammen andel som avdelingsadministrasjon og felleskostnader utgjør av totalkostnadene. Forkurset har en opptaksramme på 250 studenter. Fra 2012 øker opptaksrammen til 280 studenter. Dette er en strategisk satsing fra avdelingens side, og det legges derfor inn kr ekstra til ALM her. Samlet forslag for 2012: Kr Undervisningsandel stipendiatstillinger For KD-stipendiatene gjelder 25 % undervisningsdel og 75 % forskningsdel. For forskningsdelen belastes lønnen HA, mens avdelingen selv må stå for finansieringen av undervisningsdelen. I tillegg får den enkelte stipendiat årlig tildelt kr i driftsmidler fra HiST. Den enkelte stipendiat er tildelt eget prosjektnummer, og avdelingens egenandel posteres inn på disse sammen med driftsmidlene fra HA (men ikke HAs lønnsandel). På den måten får AFT et godt økonomisk bilde pr. stipendiat mht. finansiering og forbruk over hele stipendperioden. Et evt. merforbruk ut over tildelte midler fra HA og avdeling, må det enkelte program dekke over eget budsjett. Dette kan skje ved stipendperiodens utløp. Side 13 av 36

22 Samlet forslag for 2012: Kr , som er en økning med kr fra Utveksling av studenter/ansatte Utveksling er bra både for avdelingen og det enkelte studiemiljø. AFT ønsker derfor å stimulere til økt utvekslingsaktivitet gjennom incitament i budsjettfordelingsmodellen. Utveksling av studenter og ansatte er derfor lagt inn som tildeling under ST med et kronebeløp pr. tilfelle. Pga. studiepoengsproduksjonen er det ideelle å holde antall innreisende studenter høyere enn antall utreisende. Tabell 3.2 viser utviklingen i antall utvekslinger ved AFT: Tabell 3.2 Utvikling i utveksling Allmenn (ALM) 1 Bioingeniørfag (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) 2 2 Radiografi (RAD) Sum Tall for BIO, MAT og RAD ikke tilgjengelige årene før 2007 Antallet utvekslinger viser en jevn stigning frem til 2008 og har stabilisert seg rundt 40 tilfeller årlig. Tabell 3.3 viser fordelingen av tilfellene på studenter og ansatte på den enkelte enhet: Tabell 3.3 Utveksling 2010 Allmenn (ALM) * Studenter Ansatte Inn Ut Sum Inn Ut Sum Bioingeniørfag (BIO) ,5 % Bygg og Miljø (BYG) ,0 % Elektro og datateknikk (EDT) ,0 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,5 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % Matteknologi (MAT) Radiografi (RAD) ,0 % Sum ,0 % * ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Studenter Ansatte Utveksling 2009 Inn Ut Sum Inn Ut Sum Samlet Andel Allmenn (ALM) * ,7 % Bioingeniørfag (BIO) ,8 % Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) ,7 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,6 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,5 % Matteknologi (MAT) ,4 % Radiografi (RAD) ,2 % Sum ,0 % * ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Flg. kategorier brukes: Studenter: Opphold 3 mnd, Ansatte: Opphold 1 uke Samlet Andel Side 14 av 36

23 Økningen i utveksling ligger hos studenter, og AFT hadde nesten like stor utveksling i 2010 som i 2008 (38 tilfeller). Til forskjell fra 2008, var det i 2010 flere studenter ut enn studenter inn. Dette kan medføre et netto tap i studiepoengsproduksjon for de programmene som ikke klarer å balansere ut- og innreise. Innreisende studenter er på samme nivå i 2009 og 2010, men 1/3 lavere enn i Det er en markant nedgang i utvekslingen av ansatte. Med kun 5 utreisende i 2010, er vi tilbake på 2007-nivå i antall. Men reelt sett er resultatet enda svakere, ettersom AFT har vokst med 3 program siden den gang. Det er ved EDT og KMT utvekslingen har funnet sted, og det er ved disse programmene vi stort sett finner ansattutveksling ved AFT. På øvrige program ved AFT er dette stort sett fraværende. For å stimulere til endret utvekslingsadferd ved programmene, foreslås det en prisdifferensiering på utveksling. Det foreslås at prisen pr. utreisende student senkes fra kr til kr , mens prisen for innreisende studenter og ansattutveksling økes fra kr til kr Alle satser er fortsatt godt over det KD har lagt inn i 2012-budsjettet til hver institusjon (kr pr tilfelle). Samlet forslag for 2012: Kr Yrkesfaglærerutdanningen (P 00055) HiST og NTNU samarbeider om en 3-årig bachelor innen yrkesfag. Ved HiST inngår avdelingene AFT og ASP. Ved AFT har vi studenter på Bygg- og anleggsteknikk (BA, BYG), Teknikk og industriell produksjon (TIP, MAL) og Restaurant og matfag (RM, MAT). Elektrofag (E, EDT) er så langt ikke startet opp ved AFT pga. for få søkere. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) ved HiST og AFT er organisert som et eget prosjekt ihht. avtale med NTNU, og inngår derfor så langt ikke i den ordinære budsjettfordelingsmodellen. YFL-budsjett tildeles involverte program etter egen modell, basert på antall tilbudte semester og studiepoengsproduksjon. Basisbevilgning til YFL er på bakgrunn av dette, trukket ut og lagt som egen budsjettpost under ST. Basisbevilgningen er prisjustert. Det samme gjelder studiepoengsproduksjon. Tildelte midler for denne, er trukket ut av tildelingen fra HA og lagt inn på prosjektet under ST. Studiepoengsproduksjonen fra YFL inngår derfor ikke i RP for de involverte program, jfr. pkt. 5 nedenfor. I 2011 er det også startet opp en videreutdanning for yrkesfaglærere innen TIP og RM med midler direkte fra Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningen inngår ikke i budsjettmodellen. Det er gjort fratrekk for andel av felleskostnader, på samme måte som det er gjort for forkurset. Samlet forslag for 2012: Kr Side 15 av 36

24 Praksiskostnader (P 00048/00049) HiST vedtok i 2009 felles regler for refusjon av kostnader for studenter i praksis. Dette kan få innvirkning på flere av AFTs studier, slik at det kan bli nødvendig med avsetninger til flere program i årene som kommer. Dette avventes til vi ser hvordan dette utvikler seg etter hvert som regelverket kommer til praktisk anvendelse. Pr. i dag er det RAD som har praksiskostnader av en slik størrelse, at tildeling over ST er naturlig. Utgangspunktet er praksiskostnader pr. student for Det forventes noe lavere studenttall i 2012 ifht. 2011, som også gir litt lavere avsetning over ST. Samlet forslag for 2012: Kr Kurs i ingeniørdidaktikk (P 20134) Det er etter hvert blitt mange ansatte ved AFT, som ikke har pedagogisk skolering som en del av sin formelle utdannelse. Dette ville avdelingen gjøre noe med i 2011, og ønsket da å arrangere et obligatorisk kurs i ingeniørdiaktikk for ansatte som ikke fyller formalkravene. Program for lærerutdanning (PLU) var tiltenkt å utvikle og avholde kurset. Der var man samtidig i gang med et tilsvarende kurs rettet mot en større gruppe enn AFT spesielt. PLU hadde derfor ikke mulighet for å imøtekomme AFTs ønske om et eget kurs. Men AFT fikk 7 lærere med på kurset, og disse har gitt gode tilbakemeldinger på dette. Dekan ønsker at tilbudet videreføres i 2012, og foreslår å videreføre avsetningen i budsjettet. Samlet forslag for 2012: Kr Investeringsmidler tildelt fra HiST I 2012 har HiST ikke satt av midler til formålet, noe som er svært uheldig for AFT. Utvikling av videreutdanning innen helselogistikk BIO og MAL har søkt om midler til utvikling av videreutdanning innen helselogistikk. Kartlegging viser at det er behov for et slikt tilbud innen Trondheim helseklynge og spesialisthelsetjenesten. Målsetting er å kunne tilby videreutdanningskurs innen emnet fra høsten Dekan finner initiativet interessant, spesielt med tanke på de utfordringer sykehusene har mht. til pasientlogistikk og krav om effektiv drift. Det settes derfor av midler i budsjettet for 2012 som en engangstildeling. Midlene legges til BIO. Samlet avsetning i 2012: Kr Strategiske satsingsområder FoU (P 22007/22503) AFT har fått 2 av HiSTs 6 strategiske satsingsområder lagt til seg. Dette er områdene "HiST learning mobile initiative" og "Bio-behandling". Hvert av AFTs området er driftsmidler over en 5-årsperiode, med evaluering etter 3 års virketid. For 2012 er det bevilget kr til hvert av satsingsområdene. Denne tildelingen er lagt inn under ST. Avdelingene må i tillegg forplikte seg til å sette av like mye til satsingsområdene som man er tildelt fra HiST. For AFTs vedkommende gjøres avsetningen slik i 2012: Avsetning over ST: Kr pr satsingsområde Egenandel program i form av ansattes arbeidstid og/eller midler: Kr pr. satsingsområde. Side 16 av 36

25 Samlet avsetning i 2012: Kr I dette beløpet ligger også kr , som er tildelt fra HiST. Strategisk satsing: Bachelor i fornybar energi Fra høsten 2012 starter Bachelorstudium i fornybar energi opp ved EDT. Utdanningen er en strategisk satsing fra avdelingens side. Det foreslås satt av et engangsbeløp til oppstartsfasen på kr Samlet avsetning i 2012: Kr Strategisk virkemiddel ikke fordelt AFT skal bevege seg inn i en endringsprosess mht. rammeplan for ingeniørutdanning, nye studier osv. Det er for tidlig å konkretisere hva dette endelig vil bestå i, men det vil kreves noe midler til arbeidet. Det foreslås satt av kr til dette i budsjettet. Samlet avsetning i 2012: Kr Samlet avsetning til Særskilte Tildelinger (ST) fremgår av tabell 3.4 nedenfor, jfr. også vedlegg 6: Tabell 3.4 Sum Utførende enhet tiltak Sum tiltak AFT Tiltak Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Driftskostnader laboratorier Forkurs Strategisk satsing: Forkurs, ekstra klasse Undervisningsandel stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Yrkesfaglærerutdanning (YFL) Praksiskostnader Støtte arr. av internasjonal konferanse 20 Kurs i ingeniørdidaktikk Investeringsmidler tildelt fra HA Utvikl. videreutdanning helselogistikk Strategiske satsingsområder FoU Strategisk satsing: Bachelor fornybar energi Strategisk virkemiddel - ikke fordelt Sum særskilte tildelinger (ST) Med disse forutsetningene, representerer forslaget til ST en nominell økning på kr Hovedårsaken er økning av avsetning strategiske virkemidler. STs andel av AFTs totale ramme øker med 0,7 prosentpoeng fra 2011, og utgjør i ,1 % av budsjettrammen. Side 17 av 36

26 4. Ramme avdelingsadministrasjon (RD) Avdelingsadministrasjonen er skilt ut som egen budsjettenhet fom for bedre å synliggjøre kostnadene ved AFT. Dekanstaben realbudsjetteres fordi den er en støttefunksjon og ikke har noen egen produksjon av den type som inngår i budsjettmodellen kriterier. Samlet ramme til avdelingsadministrasjonen foreslås satt til kr , jfr. også vedlegg 4. Tabell 4.1 nedenfor viser budsjettutviklingen fra 2011 til 2012, samt regnskap pr : Tabell 4.1 Budsjett ramme avdelingsadministrasjon (RD) Budsjett 2011 Regnskap Budsjett 2012 budsjett Dekanstab ,1 % Andel av AFTs budsjett 5,5 % 5,7 % 0,2 Kr gjelder lønn og sosiale kostnader for 11,0 årsverk. Dette er 1 årsverk høyere enn 2011, og forklarer budsjettøkningen. Årsaken er overflytting av en medarbeider til avdelingsadministrasjonen, der kostnadene til nå har lagt på fellesområdet. Til fratrekk går forventet kompensasjon for arbeid som VRI-koordinator på kr Det er for øvrig lagt til grunn samme struktur og beløp som ved beregning av "minimumsnivå" for programmene: Rundsum til drift pr. årsverk (kr ), samt grunnbeløp (kr ). Dekanstabens andel av AFTs budsjett er 5,7 %, og er en økning med 0,2 prosentpoeng fra 2011 til Side 18 av 36

27 5. Ramme Program (RP) - Statistikk Ramme program (RP) er selve fordelingsmekanismen i AFTs samlede budsjettmodell, jfr. vedlagte modelloversikt. Det er viktig å være klar over at dette er en andelsmodell, der det er en bestemt "kake" som skal fordeles. Modellen angir programmenes andeler av "kaken", men reduseres "kaken" blir andelene også mindre målt i kroner. Og omvendt selvsagt. Modellen genererer altså ikke flere penger i seg selv,- den bare fordeler dem. Men oppfyllelse av de sentrale målene, som ligger innbakt i kriteriene i RP, vil over tid gjøre at avdelingen tilføres midler og at "kaken" blir større. Prinsippet i budsjettmodellen er at de "ferskeste" tilgjengelige tallene skal benyttes i budsjettfordelingen, dvs. statistikk fra budsjettår 2 år. Unntak er data for studieplasser og førstestillinger, som har budsjettår 1 år som statistikkuttak. Statistikken for 2012-budsjettet ligger også i vedlegg Programmenes samlede andel RP er inndelt i 3 hoveddeler: Undervisningskomponent (70 %), FoU-komponent (25 %) og Kurs/EVU BOA (5 %). De to første komponentene er delt i en basis- og resultatdel, mens kurs/evu BOA kun har resultatdel. Delenes vekt er angitt i ( ) i overskriftene. Programmenes samlede andel gjennom budsjettfordelingsmodellen, er vist i tabell 5.1 nedenfor: Tabell Budsjett 2012 Samlet Undervisning Kurs/EVU Samlet Enhet andel FoU (BOA) andel prosent- Andeler 100 % 70 % 25 % 5 % 100 % enheter Allmenn (ALM) 21,4 % 12,5 % 48,2 % 16,2 % 21,6 % 0,2 Bioingeniørfag (BIO) 12,5 % 12,9 % 9,9 % 3,0 % 11,6 % -0,9 Bygg og Miljø (BYG) 10,4 % 13,1 % 3,0 % 9,7 % 10,4 % 0,0 Elektro og datateknikk (EDT) 14,1 % 18,1 % 4,6 % 4,3 % 14,0 % -0,1 Kjemi og materialteknikk (KMT) 12,6 % 12,5 % 11,5 % 34,9 % 13,4 % 0,8 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 9,7 % 13,0 % 2,8 % 15,8 % 10,6 % 0,9 Matteknologi (MAT) 10,8 % 8,7 % 11,7 % 14,5 % 9,8 % -1,0 Radiografi (RAD) 8,4 % 9,2 % 8,1 % 1,5 % 8,6 % 0,2 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Endringene mellom 2011 og 2012 kommenteres i det videre. Side 19 av 36

28 5.2 Undervisningskomponenten (70 %) Enhetenes andel av undervisningskomponenten går frem av tabell 5.2.1: Tabell Undervisningskomponenten: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 12,6 % 12,5 % -0,1 Bioingeniørfag (BIO) 13,5 % 12,9 % -0,6 Bygg og Miljø (BYG) 13,6 % 13,1 % -0,5 Elektro og datateknikk (EDT) 18,5 % 18,1 % -0,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 11,2 % 12,5 % 1,2 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 12,2 % 13,0 % 0,8 Matteknologi (MAT) 9,2 % 8,7 % -0,5 Radiografi (RAD) 9,2 % 9,3 % 0,0 Sum 100,0 % 100,0 % Undervisningskomponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 60 %, mens Resultat teller 40 %. Basisdel (60 %) Basiskomponenten består av antall studieplasser for 3 år, med budsjettår 1 år som utgangspunkt. Basiskomponenten fordeler seg slik i budsjett for 2011: Tabell Undervisningskomponenten: Basisdel. Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 6,8 % 6,9 % 0,1 Bioingeniørfag (BIO) 14,1 % 14,4 % 0,3 Bygg og Miljø (BYG) 14,8 % 14,9 % 0,1 Elektro og datateknikk (EDT) 21,7 % 21,5 % -0,3 Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,6 % 9,7 % 0,1 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 13,3 % 13,6 % 0,3 Matteknologi (MAT) 10,7 % 10,3 % -0,4 Radiografi (RAD) 9,0 % 8,9 % -0,2 Sum 100,0 % 100,0 % Nye studieplasser gitt i stasbudsjettet for 2012, er ikke med i oppsettet. For skoleåret 2011/2012 fikk alle program unntatt MAT nye studieplasser. MAT får dermed størst nedgang, tett fulgt av EDT. Forandringen mellom programmene (unntatt MAT) forøvrig, skyldes de relative studieplassendringene programmene i mellom for skoleårene 2011/12, 2010/11 og 2009/10. Tildeling/uttrekk av studieplasser vil forsterkes vis-à-vis øvrige program i den ene eller andre retningen som følge av programmets labfaktor. Labfaktoren er en kompensasjon til program som har større labintensitet (eks. lærertetthet, antall laber osv) i sine studier enn andre program. Side 20 av 36

29 BIO har 11 studieplasser til videreutdanning/master i molekylærmedisin for studieåret 2011/2012, og 15 tilsvarende plasser for 2010/2011. Disse inngår i en 2-årig master ved NTNU. HiST gir her kun undervisning i 15 av 120 studiepoeng. Studieplassene er derfor for hvert år skalert ned til den andel av undervisning HiST tilbyr (andel = 12,5 %). Omtrent samme betraktning gjøres mht. studieplasser gitt til videreutdanning/master i MR ved RAD, der hhv. 30 og 20 studieplasser er gitt for studieårene 2011/2012 og 2010/2011. Her gis et 1-års studium (60 sp) over 2 år, og HiST har all undervisning. Studieplassene er for hvert år skalert ned til den andel undervisning HiST tilbyr dette året (årlig andel = 50 %). Det samme gjelder videreutdanning i ultralyd (60 sp over 2 år). Der er det lagt inn 15 studieplasser for både 2010/2011 og 2011/2012 med årlig andel 50 %. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL): HiST og NTNU er tildelt i alt 150 studieplasser over 3 år til YFL. YFL er et felles prosjekt mellom de to institusjonene. YFL er prosjektstyrt med egen tildelingsmodell fra HA samt internt ved AFT. Statistikk for YFL inngår derfor ikke i grunnlaget her. Dersom YFL i fremtiden blir et permanent tilbud, der tildeling gis på samme vilkår som øvrige studieplasser, er det naturlig at statistikk for YFL også inkorporeres i AFTs ordinære budsjettfordelingsmodell. Resultatdel (40 %) Resultatkomponenten består av avlagte studiepoeng. Det er egenproduserte studiepoeng ekskl. YFL som inngår. Tallene for studiepoengsproduksjonen er hentet fra DBH-basen. ALM er ikke egen rapporteringsenhet i DBH (fra 2005), og ALMs produksjon vil ligge registrert på øvrige program ved AFT. DBH-tallene bearbeides av studieseksjonen, før de brukes i budsjettfordelingen. Når det nedenfor kommenteres på endringer innen det enkelte program, vil det da være programmet ekskl. ALMs andeler. Slår man derimot opp i DBH, vil antall studiepoengsenheter (SPE) 5 være inkl. ALM. Produksjon av SPE ved AFT har gått ned med 44 SPE fra 2009 til ,- fra 1 329,8 til 1 285,8 SPE. Dette utgjør en nedgang på 3,3 % for AFT, og kommer etter en sammenhengende oppgang siden I gjennomsnitt produserte hvert årsverk på programnivå 9,6 SPE i 2010, mot 9,9 SPE året før. 5 1 Studiepoengsenhet (SPE) = 60 studiepoeng = 1 "studentårsverk" 6 Grunnlaget for 2012-budsjettet er produksjon Grunnlag for 2011-budsjettet er Side 21 av 36

30 Resultatkomponenten fordeler seg slik i budsjettmodellen: Tabell SPE pr. årsverk SPE pr. årsverk Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 21,4 % 21,0 % -0,3 13,1 15,0 Bioingeniørfag (BIO) 12,5 % 10,6 % -1,9 6,8 8,4 Bygg og Miljø (BYG) 11,7 % 10,5 % -1,3 9,7 11,9 Elektro og datateknikk (EDT) 13,7 % 13,0 % -0,7 10,0 10,4 Kjemi og materialteknikk (KMT) 13,7 % 16,6 % 2,9 12,9 10,6 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 10,5 % 12,1 % 1,6 10,6 9,0 Matteknologi (MAT) 7,0 % 6,4 % -0,5 4,4 4,3 Radiografi (RAD) 9,6 % 9,8 % 0,3 9,4 9,3 Sum/Gjennomsnitt 100,0 % 100,0 % 9,6 9,9 Grunnlag 2012: Studiepoengsenheter (SPE) produsert i : SPE-produksjon 2009 Det er kun 2 program ved AFT som hadde økning i studiepoengsproduksjonen i 2010: KMT og MAL. KMT hadde en vekst i studiepoengsproduksjonen på 31,7 SPE (opp 17,4 %). Økningen kommer i tillegg til den svært høye økningen programmet hadde i Den økte produksjonen gir en andelsøkning i undervisningskomponenten med 2,9 prosentenheter. KMT overtok faget Generell kjemi" fra BIO i Samtidig flyttet MAL Kjemi og miljølære" til sitt 2. år, slik at det ble en forskyvning i produksjonen. Dette forklarer det meste av økningen. Fornybar energi" startet også opp i 2010, og stod da for 3,9 SPE. MAL hadde en fin økning på 15,4 SPE i 2010 (opp 11,0 %), noe som gi en andelsøkning på 1,6 prosentenheter. Programmet har økt sin produksjon jevnt fra 2007, som var laveste produksjonsår. Øvrige program har nedgang i SPE-produksjonen,- fra - 0,8 SPE (RAD) til - 29,8 SPE (BIO). En årsak til BIOs nedgang er forklart med overflytting av faget Generell kjemi" til KMT. Men BIO har også lagt om emnene, som gir en forskyvning i produksjonen. Men det er også en generell nedgang i produksjonen ved programmet. BYG har også en stor nedgang i sin produksjon på 21,5 SPE. Hele 15,5 SPE av nedgangen kommer fra Bachelor i Teknisk bygningsvern. Dette er bekymringsfullt. MATs rekrutteringssituasjon og produksjon har i mange år vært bekymringsfull for AFT. Siden 2006 har MAT hatt en jevn, ubrutt nedadgående kurve. Fra en SPE produksjon i 2005 på 141,8 SPE, har programmet nå kommet ned i 82,4 SPE (- 42 %). Fra 2009 til 2010 var nedgangen på hele 10,1 SPE (- 10,9 %). Ser vi på SPE-produksjon pr. årsverk, er snitt produksjonen sunket fra 9,9 til 9,6 SPE pr. årsverk. Rangeringen programmene i mellom er noenlunde uendret, men BYG og MAL bytter plass. Side 22 av 36

31 SPE (60-sp) Diagrammet nedenfor viser utviklingen i produksjonen av SPE ved AFT, jfr. kommentarene ovenfor: Tabell Utvikling produksjon SPE - AFT ALM 276,5 232,3 213,3 247,3 250,1 284,2 270,3 BIO 167,9 169,9 168,8 157,6 168,6 166,3 136,5 BYG 148,7 167,3 140,9 135,6 158,4 155,9 134,4 EDT 171,3 163,9 163,5 148,9 159,9 181,8 166,8 KMT 82,5 87,9 90,1 103,6 109,4 181,9 213,6 MAL 119,7 132,5 124,9 115,1 135,1 140,1 155,5 MAT 139,8 141,8 134,7 131,1 97,3 92,5 82,4 RAD 138,7 141,6 119,6 109,0 130,6 127,0 126,2 AFT totalt 1 245, , , , , , ,8 Side 23 av 36

32 5.3 FoU-komponenten (25 %) Enhetenes andel av FoU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 47,7 % 48,2 % 0,5 Bioingeniørfag (BIO) 10,6 % 9,9 % -0,7 Bygg og Miljø (BYG) 3,0 % 3,0 % 0,1 Elektro og datateknikk (EDT) 4,1 % 4,6 % 0,5 Kjemi og materialteknikk (KMT) 12,3 % 11,5 % -0,8 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 1,8 % 2,8 % 1,0 Matteknologi (MAT) 14,1 % 11,7 % -2,4 Radiografi (RAD) 6,4 % 8,1 % 1,8 Sum 100,0 % 100,0 % FoU-komponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 20 %, mens Resultat teller 80 %. Basisdel (20 %) FoU-komponentens basisdel består av vektede årsverk førstestillinger ved programmene, og det er fast ansatte førstestillinger som skal benyttes. Det er førstestillinger pr som benyttes i budsjettet for I underlaget er det økning på 2,0 årsverk (uvektet) fra til Størst økning har BIO (1,5 åv), BYG (1,0 åv) og RAD (1,0 åv). Størst tilbakegang har ALM med 1,6 årsverk. Førstestillinger har flg. vekting: Professorer vektes 3, førsteamanuensis og dosent vektes 2 og førstelektor vektes 1. De vektede andelene fordeler seg da slik: Tabell FoU-komponenten, Basisdel: Førstestillinger (vektet) Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 26,6 % 22,8 % -3,8 Bioingeniørfag (BIO) 19,8 % 20,7 % 0,9 Bygg og Miljø (BYG) 0,0 % 2,8 % 2,8 Elektro og datateknikk (EDT) 14,7 % 15,4 % 0,8 Kjemi og materialteknikk (KMT) 16,2 % 15,2 % -1,0 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 5,9 % 5,0 % -0,9 Matteknologi (MAT) 16,9 % 15,4 % -1,4 Radiografi (RAD) 0,0 % 2,8 % 2,8 Sum 100,0 % 100,0 % Resultatet blir mye det samme som i underlaget: ALM svekker seg med 3,8 prosentenheter. Disse går i hovedsak til BYG og RAD (opp 2,8 prosentenheter). Resultatdel (80 %) Side 24 av 36

33 FoU-komponentens resultatdel består av FoU-inntekter BOA og Publisering der begge deler teller med 50 % hver. For BOA-FoU er det regnskapsførte inntekter som benyttes. Samlet resultatdel FoU fremgår av tabell nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 53,0 % 54,6 % 1,6 Bioingeniørfag (BIO) 8,3 % 7,2 % -1,1 Bygg og Miljø (BYG) 3,7 % 3,1 % -0,6 Elektro og datateknikk (EDT) 1,4 % 1,9 % 0,5 Kjemi og materialteknikk (KMT) 11,4 % 10,6 % -0,7 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,8 % 2,3 % 1,4 Matteknologi (MAT) 13,4 % 10,8 % -2,6 Radiografi (RAD) 7,9 % 9,5 % 1,5 Sum 100,0 % 100,0 % FoU- inntekter (BOA - 50 %) Innenfor FoU-inntekter vektes EU-inntekter med 2 i budsjettmodellen, mens øvrige FoUinntekter er vektet med 1. Dette fordi EU-midler honoreres vesentlig mer i KDs budsjettmodell enn NFR-midler, og fordi det generelt er vanskelig å få tilslag på prosjektmidler innenfor EU-systemet. Dersom klassifisering av AFTs EU-midler endres av KD, er det naturlig å vurdere modellens vekting på nytt. Det er gjennomsnitt av inntekter siste 3 år 7 som brukes i andelsberegningen. Tabellen nedenfor viser programmenes andel av samlede FoU-inntekter: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: FoU-inntekter - BOA Budsjett prosentenheter Uvektet inntekt pr. Enhet årsverk 2010 Allmenn (ALM) 72,2 % 80,1 % 8, Bioingeniørfag (BIO) 2,3 % 0,6 % -1,7 660 Bygg og Miljø (BYG) 1,4 % 1,2 % -0, Elektro og datateknikk (EDT) 0,2 % 0,0 % -0,2 0 Kjemi og materialteknikk (KMT) 4,7 % 1,8 % -3,0 0 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,1 % 0,0 % -0,1 0 Matteknologi (MAT) 18,6 % 14,2 % -4, Radiografi (RAD) 0,4 % 2,1 % 1, Sum 100,0 % 100,0 % Samlede FoU-inntekter har økt fra kr i 2005 til kr i I 2010 har imidlertid samlede inntekter gått ned med kr Startpkt. for telling: Budsjettår 2 år Side 25 av 36

34 Kroner EU-inntekter er en viktig forklaring på inntektsøkningen. I perioden har inntekter fra EU-prosjekter økt fra kr til kr I 2010 er det en nedgang i EU-inntekter på kr Det ligger det samme antall prosjekter bak 2009 og 2010-tallene. Utviklingen i EU-inntekter fremgår av diagrammet nedenfor: Tabell Utvikling EU-inntekter AFT ALM ( ) BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Sum ( ) År Som det fremgår, er det kun ALM som har EU-inntekter, mens BIO hadde noen mindre EUinntekter tidligere år. Disse regnes fortsatt med i budsjettildelingen, ettersom det er gjennomsnittlig inntekt for som legges til grunn ved 2012-budsjettet. Også Øvrige FoU-inntekter har hatt en markant økning,- fra kr (2005) til kr (2009). I 2010 er det derimot en samlet nedgang på kr på andre FoUinntekter. Antall prosjekter har økt i 2010, men inntektene pr. prosjekt er blitt lavere. Side 26 av 36

35 Kroner Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andre FoU-inntekter på de ulike programmene: Tabell Utvikling Andre FoU-inntekter AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Sum År Nedgangen i 2010 er størst på MAT med kr Men dette dempes av økning på andre program. Spesielt på RAD, som hadde kr inntekt i Merk at flere program ikke har hatt eksterne FoU-inntekter på flere år. Det er dessverre ikke bra nok. Selv om det i 2010 er flere program som har bidratt med FoU-inntekter enn foregående år, er ikke AFT der avdelingen bør være før alle program årlig er representert statistikken. Publisering(50 %) Publisering er andre halvpart av FoU-komponentens resultatdel. Andelene fremgår av tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Publisering Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 33,8 % 29,1 % -4,7 Bioingeniørfag (BIO) 14,3 % 13,9 % -0,4 Bygg og Miljø (BYG) 6,0 % 4,9 % -1,1 Elektro og datateknikk (EDT) 2,6 % 3,8 % 1,2 Kjemi og materialteknikk (KMT) 18,0 % 19,5 % 1,5 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 1,6 % 4,5 % 3,0 Matteknologi (MAT) 8,3 % 7,4 % -0,8 Radiografi (RAD) 15,4 % 16,8 % 1,4 Sum 100,0 % 100,0 % Side 27 av 36

36 Kroner Tallene i tabellen er etter vekting av de ulike publiseringskategoriene. Det er gjennomsnitt av vektede publiseringer siste 3 år 8 som brukes i andelsberegningen. Vi ser at ALM og KMT har de største andelene innen publisering. Dette selv om ALM taper 4,7 prosentenheter. RAD fortsetter å øke sin andel med ytterligere 1,4 prosentpoeng. MAL er det programmet som øker mest, men MAL var det programmet som hadde dårligst uttelling i 2011-budsjettet. Men fremgangene gjør at det nå er EDT som er dårligst på publisering ved AFT med 0,1 tellende publiseringer pr. årsverk i I 2010 produserte for øvrig hvert årsverk i snitt 0,7 tellende publikasjonspoeng (uvektet), mot 1,0 året før. Størst var produksjonen på ALM og RAD med hhv. 1,2 og 1,1 tellende publikasjonspoeng pr årsverk i Det er fortsatt en utfordring å løfte hele AFTs publikasjonsproduksjon. Både mht. antall publiseringer og publiseringsnivå. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i publiseringer pr. årsverk på de ulike programmene: Tabell Utvikling publiseringer pr. årsverk AFT 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ALM 1,20 0,47 2,36 1,19 BIO 0,36 0,40 0,74 0,50 BYG 1,02 0,55 0,76 0,86 EDT 0,25 0,05 0,17 0,12 KMT 0,23 0,67 0,48 0,68 MAL - - 0,32 0,27 MAT 0,50 0,23 0,62 0,91 RAD 0,37 0,46 2,05 1,12 Snitt 0,51 0,35 1,02 0,74 År 8 Startpkt. for telling: Budsjettår 2 år Side 28 av 36

37 Kroner 5.4 Kurs/EVU - BOA (5 %) Enhetenes andel av Kurs/EVU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell Kurs/EVU (BOA) Budsjett prosentenheter Inntekt pr. Enhet årsverk 2010 Allmenn (ALM) 13,4 % 16,2 % 2, Bioingeniørfag (BIO) 9,0 % 3,0 % -6, Bygg og Miljø (BYG) 3,4 % 9,7 % 6, Elektro og datateknikk (EDT) 2,9 % 4,3 % 1, Kjemi og materialteknikk (KMT) 33,1 % 34,9 % 1, Maskinteknikk og logistikk (MAL) 13,8 % 15,8 % 1, Matteknologi (MAT) 17,0 % 14,5 % -2, Radiografi (RAD) 7,4 % 1,5 % -5, Sum 100,0 % 100,0 % Vi ser at BYG tar store andeler innen Kurs/EVU (6,4 prosentenheter). Dette skjer på bekostning av BIO og RAD, som taper hhv. 6,0 og 5,8 prosentenheter. I øvrig er det mindre andelsendringer programmene i mellom. Samlede kursinntekter har økt fra kr i 2005 til kr i Diagrammet nedenfor viser det enkelte programs utvikling siden 2005: Tabell Utvikling kursinntekter AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Sum År KMT henter inn mest kursinntekter av programmene,- både i kroner og pr. årsverk. Dobbelt så mye som programmet som ligger på 2. plass målt pr. årsverk. Interessant nok er dette for andre år på rad MAL. ALM ligger noe høyere i antall kroner, men har flere ansatte bak hver krone. Side 29 av 36

38 Størst prosentvis fremgang har BYG, med en økning på 211 % fra Det er oppdragskursene i Bygningsvern, Oppland, som drar lasset for BYG. På motsatt side er det først og fremst RAD som har en dårlig utvikling, men de laveste kursinntektene i perioden for statistikk. BIO har også mindre kursinntekter enn i 2010, men ligger fortsatt høyt ifht. perioden Målt mot antall årsverk har både BIO, RAD og EDT svært mye å gå på før vi kan si at disse programmene ligger på et tilfredsstillende nivå. Side 30 av 36

39 6. Støttebevilgning (SB) Støttebevilgning er modellens dempeledd/sikkerhetsnett, som gjør at enheters budsjettmessige endringer avdempes. Vi beregner hvor mye man må anta at et program trenger for å kunne oppfylle sine juridiske forpliktelser overfor ansatte og studenter,- et slags "minimumsnivå" på budsjettet. Merk at "minimumsnivået" godt kan være lavere enn enheten selv oppfatter som et nødvendig minimum for sin drift. "Minimumsnivået" vil endres fra år til år, avhengig av eksempelvis endringer i personalmassen, lønnsoppgjør, eksterne inntekter osv. Flg. kostnadselementer inngår i "minimumsnivået" : Lønnskostnader for faste og midlertidige stillinger, slik at lønnsmidler til alle ansatte er dekket. Driftsmidler med rundsum pr. årsverk. For 2012 er det lagt inn kr pr årsverk, mot kr i budsjettet for Driftsmidler pr. enhet med et grunnbeløp. For 2012 er det lagt inn kr pr enhet, som er uendret fra 2011-budsjettet.. Spesialbehov undervisning og forskning (tildeles over ST) Felleskostnader som dekkes over enhetens budsjett (tildeles over FK) Kjøp av fag fra andre program ved AFT: Flere program kjøper undervisning fra andre program. Dette er fag som egentlig ligger inn under eget programs ansvarsområde, men som av ulike årsaker er satt bort til andre. Til fradrag i "minimumsnivået" kommer: Bidrag fra FK Bidrag fra ST Salg av fag til andre program ved AFT: Flere program selger (utfører) undervisning i fag som egentlig ligger inn under et annet programs ansvarsområde. Ressursen som brukes her forutsettes alt dekket via "minimumskostnadene" (lønnskostnader). Lønnskostnader overført fra prosjekt: Dette er større refusjoner for faste lønnskostnader som allerede er kreditert programmet gjennom lønnsbudsjettet. Anslag på størrelse settes på grunnlag av regnskap 2011 supplert med opplysninger om Både BOA- og interne prosjekt vil inngå i beregningen. Inntekter fra andre enheter (avdelinger/programmer) ved HiST: Dette vil typisk være større inntekter som gis som kompensasjon for tjenester man utfører for andre enheter ved HiST, og der hele/deler av kostnadene ved dette alt er dekket via "minimumskostnadene". Dette vil i hovedsak gjelde lønnskostnader. Inntekter fra eksterne kilder (andre kilder enn BOA-prosjekt) : Samme vurdering som over gjøres her. Hensikten med å føre større inntekter på programmene til fradrag i "minimumsnivået", er at "minimumsnivået" skal bli mer reelt ifht. den økonomiske virkeligheten som programmet har. Er tildeling gjennom Ramme Program (RP) mindre enn netto "minimumsnivå", får enheten differansen tildelt gjennom SB som en tilleggsbevilgning. Er tildeling via RP større enn netto "minimumsnivå", gis ingen tillegg gjennom SB. Tildelinger via SB tas fra den potten som er til fordeling via RP. Alle program bidrar på den måten inn til SB gjennom at "kaken" (RP) blir mindre. SB-potten fordeles deretter ut til de program som har et netto "minimumsnivå" som overstiger sin andel av RP. Side 31 av 36

40 Samlet støttebevilgning (SB) blir kr i 2012 mot kr i Støttebevilgningen er fordelt mellom programmene som vist i tabellen nedenfor: Tabell 6.1 Allmenn (ALM) Bioingeniørfag (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiografi (RAD) Sum Tall i BIO, MAT og RAD ble først en del av budsjettmodellen i Derfor ingen data for tidligere år Utvikling i støttebevilgningen (SB) Støttebevilgningens andel av budsjettfordelingen utgjør for øvrig 2,8 % i 2012 mot 0,7 % i Tabellen viser også utviklingen i støttebevilgningen over tid. Det er normalt at et program over tid vil fluktuere mellom å få og ikke få SB. Dette henger bla. sammen med størrelsen på AFTs budsjettramme. I tillegg kan man generelt si at dersom et program får støttebevilgning, vil et eller flere av punktene under gjelde: Programmet produserer for lite på en eller flere av de parametrene som ligger til grunn for fordeling i budsjettmodellen. Disse er igjen avledet av strategisk plan. Programmet har for store lønnskostnader ifht. sin produksjon. Programmet har for små eksterne inntekter. De eksterne inntektene bidrar til finansiering av lønnskostnadene gjennom bedre utnyttelse av ledig kapasitet, og er f.eks. viktige dersom man har en situasjon som i kulepunktene over. Det som er bekymringsverdig, er dersom et program over lang tid må få tilførsel av midler via SB. Merk at et program isolert sett kanskje kunne klare seg uten SB. Men pga. av at programmet må bidra inn til SB-potten, kan programmet få et behov for et mindre tilskudd fra SB tilbake. Det kan typisk skje i situasjoner der marginen mellom RP og netto "minimumsnivå" er liten. Beregningene av "minimumsnivå" og Støttebevilgning (SB) for det enkelte program ligger i vedlegg 2 og 7 A-H. Side 32 av 36

41 7. Reserve (R) Det settes ikke av eksplisitte midler til Reserve (R). 8. Vekstbegrensning Dersom bevilgningen til en enhet øker kraftig fra en periode til en neste, vil det kortsiktig være vanskelig å utnytte økningen på en fornuftig måte. Det tar eksempelvis normalt mange måneder å rekruttere inn en ny medarbeider. Man risikerer da at midler blir stående ubenyttet på en budsjettenhet, mens de i budsjettperioden burde vært omdisponert til andre, mer presserende formål. Dette er diskutert i grunnlagsdokumentet til budsjettmodellen, jfr. AFTsak 10/2005. Vekstbegrensningen er på 15 % målt ifht. prisjustert tildeling 2011, som betyr at maksimal reell budsjettøkning for en enhet vil være 15 % i Dette nivået har vært uendret ved AFT i flere år. For 2012 slår ikke vekstbegrensningen inn for noen program ved AFT. 9. Oppsummering Budsjettmodellens fordeling på budsjettenhetene ved AFT, er vist i nedenforstående tabell, jfr. også vedlegg 1: Tabell 9.1 Vekstbegrensning Endelig tildelt budsjett Oversikt tildeling budsjettenheter AFT RP RD SB FK ST Reserve (R ) SUM Tildeling Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) SUM Program AFT AFT fellesposter Avdelingsadministrasjon (ADM) SUM AFT Tall i Vekstbegrensning 15,0 % AFT fellesposter består av Felleskostnader (FK) og den delen av Særskilte tildelinger (ST) som foreløpig ikke er fordelt på programnivå. Side 33 av 36

42 Tabell 9.2. sammenligner nominell tildeling 2012 med forslag til tildeling for 2011: Tabell 9.2 Nominell tildeling Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Allmenn (ALM) ,8 % Bioingeniør (BIO) ,0 % Bygg og Miljø (BYG) ,1 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,3 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,0 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % Matteknologi (MAT) ,4 % Radiograf (RAD) ,4 % SUM program AFT ,5 % AFT fellesposter ,9 % Avdelingsadministrasjon (ADM) ,1 % SUM AFT ,6 % Som det fremgår av tabellen, er det en nominell økning på 5,6 % på avdelingsnivå. Endringene på felles- og stabspostene er det redgjort for tidligere. På programnivå er den nominelle økningen 2,5 %. I 2011-budsjettet lå det kr til fordeling i RP. I 2012 er dette redusert til kr Reduksjonen kommer fremst pga. økt behov for støttebevilgning (SB) i 2012-budsjettet. Program med tildeling over SB bør spesielt arbeide for å øke sine eksterne inntekter og produksjon. Totalt sett får alle programmene levelige budsjett i 2012, og vil ikke oppleve de store økonomiske endringer ifht ALM får en nominell nedgang på 0,7 %. Programmet hadde i 2011 en nominell budsjettøkning på hele 18,5 % (reell budsjettøkning på 15 %), slik at nedgangen kun er for en mindre korreksjon å regne. Programmet får også i 2012 et svært godt budsjett. BIO får en nominell økning på 5,0 %, mot 4,6 % i Men programmet går tilbake med 0,7 prosentenheter innen RP, noe som logisk egentlig skulle gi programmet en lavere bevilgning. Men BIO har lavere forventede inntekter i 2012 enn i 2011 samtidig som kostnadene stiger. Dette gjør at programmet får behov for en større støttebevilgning. Sammen med økning i overføringer over ST (utveksling og midler videreutdanning helselogistikk), forklarer programmets budsjettøkning. BIO er også i 2012 det programmet som har behov for den største støttebevilgningen, slik man også var det i BYG får uendret andel av RP i Men programmet får en nominell nedgang på 1,1 % i sitt budsjett, etter en økning på 11,1 % i 2011%), slik at nedgangen kun er en mindre korreksjon. Side 34 av 36

43 EDT øker med 0,3 % i nominell tildeling. Programmet har en mindre tilbakegang på 0,1 prosentpoeng i RP. Det skjer positive ting på programmet, i det Master-/videreutdanning i industriell instrumentering i samarbeid med MiUn startet opp høsten 2011 og Bachelor i industriell instrumentering starter opp høsten Som en del av dette, er antall stillinger ved programmet økt med 1,2 årsverk i 2012, og det er lagt inn kr som opsptartsbevilgning under ST. "Fornybarlaben" ventes forøvrig endelig ferdigstilt oppstart høsten KMT øker sin andel med 0,8 prosentpoeng, og programmet får en nominell vekst på 7,0 %. Dette kommer i tillegg til den nominelle veksten programmet hadde i 2011 på 18,6 %. KMT får derfor også i 2012 et svært godt budsjett. MAL får en nominell budsjettøkning på 8,0 %. Dette kommer etter en andelsøkning i RP på 0,9 prosentpoeng, som er høyest av programmene i Dette er hyggelig for et program som i mange år har lagt med "fast" støttebevilgning. MAL skal derfor få en romsligere økonomisk situasjon enn man tidligere har hatt. MAT får en nominell budsjettreduksjon på 3,4 %, og samlet andelsnedgang i RP er på 1,0 prosentpoeng. Tilsvarende nedgang i 2011 var på 1,4 prosentpoeng. MAT har behov for en del mer i støttebevilgning i 2012 enn i Dette skyldes bla. lavere forventede eksterne inntekter til programmet, samt at RP-potten er litt mindre enn RAD får en nominell budsjettøkning 6,4 % i Programmet har en andelsøkning på 0,2 prosentenheter i RP. Programmet har likevel behov for støttebevilgning i 2012, og denne øker ifht. tidligere år. Dette skyldes økning i antall årsverk, samt lavere forventede eksterne inntekter i 2012 ifht Fellespostene har en samlet økning på kr (28,9 %). De største endringene er økning i avsetning til investeringer, FoU-satsingsområder og avsetning til strategiske formål. For avdelingsadministrasjonen er økningen nominelt 10,1 %, som fremst henger sammen med endring antall stillinger ved administrasjonen. Side 35 av 36

44 I tabell 9.3 nedenfor er budsjettforslaget for 2012 sammenlignet med prisjustert budsjettildeling for 2011 for å få frem den reelle endringen i budsjettene: Tabell 9.3 Prisjustert tildeling Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Prisjustert Allmenn (ALM) ,7 % Bioingeniør (BIO) ,3 % Bygg og Miljø (BYG) ,5 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,2 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,2 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,3 % Matteknologi (MAT) ,7 % Radiograf (RAD) ,7 % SUM program AFT ,0 % AFT fellesposter ,4 % Avdelingsadministrasjon (ADM) ,2 % SUM AFT ,9 % Her ser vi at økningen på program med nominell økning, blir svakere enn ved en realbudsjettsammenligning. Og ved program der det er en nominell reduksjon ifht budsjettet, blir denne forsterket i en prisjustert sammenligning. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at 2011 ikke er ferdig ennå, slik at det er en beregnet prisstigning som ligger til grunn for sammenligningen. Side 36 av 36

45 HiST, AFT Tildeling og fordeling - Budsjett 2012 Vedlegg 1 Alle tall i Tildeling Prisjustert Estimat Tildelinger til AFT tildeling 2012 Tildeling hovedfordeling ,9 % Svart skrift = Input her - - Estimert tildeling AFT ,9 % Endring i kroner Endring i % Blå skrift = Formel lenket til andre celler Tildeling fordelt på (nom. kr, ikke prisjustert) Nominell endring Kroner % - andel Kroner % - andel Kroner % - poeng Ramme Program (RP) ,0 % ,9 % (1 281) -5,0 % Ramme Avdelingsadministrasjon (RD) ,5 % ,7 % 643 0,2 % Ramme Felleskostnader (FK) ,4 % ,5 % ,0 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,4 % ,1 % ,7 % Ramme Støttebevilgning (SB) 862 0,7 % ,8 % ,0 % Reserve (R) - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum tildelinger ,0 % ,0 % ktrl 0 Oversikt tildeling budsjettenheter AFT Ramme Program (RP) Ramme Avdelingsadm. (RD) Støttebevilgning (SB) Felleskostnader (FK) Særskilte Tildelinger (ST) Reserve (R ) SUM Tildeling Vekstbegrensning ifht budsjett Endelig tildelt budsjett Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) SUM Program AFT AFT fellesposter Avdelingsadministrasjon (ADM) SUM AFT Vekstbegrensning 15,0 % Nominelt Prisjustert Tildeling program AFT etter veksbegrensning Tildelt budsjett Budsjettforslag Endring Tildelt budsjett Budsjettforslag Endring Allmenn (ALM) ,8 % ,7 % Bioingeniør (BIO) ,0 % ,3 % Bygg og Miljø (BYG) ,1 % ,5 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,3 % ,2 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,0 % ,2 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % ,3 % Matteknologi (MAT) ,4 % ,7 % Radiograf (RAD) ,4 % ,7 % SUM program AFT ,5 % ,0 % AFT fellesposter ,9 % ,4 % Avdelingsadministrasjon (ADM) ,1 % ,2 % SUM AFT ,6 % ,9 %

46 HiST, AFT Beregning RP og SB Vedlegg 2 Beregning av Ramme program (RP) og Støttebevilgning (SB) Budsjett 2012 Alle tall i Fordeling RP og SB a b c = (a - b) d e = (c - d) * f = (d + e)* Dekkkes utenom RP (fradrag fra min. forpliktelse) Netto minmumsforpliktelse = Må dekkes av RP & SB 2012 Ramme Program (RP) Støttebevilgning (SB) Andel Undervisning Andel Kurs/EVU (BOA) Samlet andel RP Andel Undervisning Andel Kurs/EVU (BOA) Antatt min.- forpliktelse Andel av RP+SB Andel FoU Andel FoU Allmenn (ALM) ,5 % 48,2 % 16,2 % 21,6 % 12,6 % 47,7 % 13,4 % 21,4 % Bioingeniør (BIO) ,9 % 9,9 % 3,0 % 11,6 % 13,5 % 10,6 % 9,0 % 12,5 % Bygg og Miljø (BYG) ,1 % 3,0 % 9,7 % 10,4 % 13,6 % 3,0 % 3,4 % 10,4 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,1 % 4,6 % 4,3 % 14,0 % 18,5 % 4,1 % 2,9 % 14,1 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,5 % 11,5 % 34,9 % 13,4 % 11,2 % 12,3 % 33,1 % 12,6 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % 2,8 % 15,8 % 10,6 % 12,2 % 1,8 % 13,8 % 9,7 % Matteknologi (MAT) ,7 % 11,7 % 14,5 % 9,8 % 9,2 % 14,1 % 17,0 % 10,8 % Radiograf (RAD) ,3 % 8,1 % 1,5 % 8,6 % 9,2 % 6,4 % 7,4 % 8,4 % Sum ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % * Hvis c > d * = d hvis c < d * = c hvis c > d Samlet andel RP

47 HiST, AFT Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 3 UNDERVISNING OG FOU - SAMLET Budsjett UNDERVISNING Budsjett 2012 Andeler 60 % 40 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 6,9 % 21,0 % 12,5 % BIO 14,3 % 10,6 % 12,9 % BYG 14,8 % 10,5 % 13,1 % EDT 21,4 % 13,0 % 18,1 % KMT 9,7 % 16,6 % 12,5 % MAL 13,6 % 12,1 % 13,0 % MAT 10,3 % 6,4 % 8,7 % RAD 8,9 % 9,8 % 9,3 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % Andeler 70 % 25 % 5 % 100 % Enhet Undervisning FoU Kurs/EVU (BOA) Andel ALM 12,5 % 48,2 % 16,2 % 21,6 % BIO 12,9 % 9,9 % 3,0 % 11,6 % BYG 13,1 % 3,0 % 9,7 % 10,4 % EDT 18,1 % 4,6 % 4,3 % 14,0 % KMT 12,5 % 11,5 % 34,9 % 13,4 % MAL 13,0 % 2,8 % 15,8 % 10,6 % MAT 8,7 % 11,7 % 14,5 % 9,8 % RAD 9,3 % 8,1 % 1,5 % 8,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1.1 Basis 1.2 Resultat Andeler 100 % 100 % Andeler 100 % 0 % 100 % Enhet Studieplasser Andel Vekting basis Vektet andel Enhet Studiepoeng korrigert Utveksling Andel ALM 6,9 % 6,9 % 6,9 % ALM 21,0 % 21,0 % BIO 14,3 % 14,3 % 14,3 % BIO 10,6 % 10,6 % BYG 14,8 % 14,8 % 14,8 % BYG 10,5 % 10,5 % EDT 21,4 % 21,4 % 21,4 % EDT 13,0 % 13,0 % KMT 9,7 % 9,7 % 9,7 % KMT 16,6 % 16,6 % MAL 13,6 % 13,6 % 13,6 % MAL 12,1 % 12,1 % MAT 10,3 % 10,3 % 10,3 % MAT 6,4 % 6,4 % RAD 8,9 % 8,9 % 8,9 % RAD 9,8 % 9,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 100,0 % Sum 100,0 % 0,0 % 100,0 %

48 HiST, AFT Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 3 2. FORSKNING OG UTVIKLING Budsjett 2012 Andeler 20 % 80 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 22,8 % 54,6 % 48,2 % BIO 20,7 % 7,2 % 9,9 % BYG 2,8 % 3,1 % 3,0 % EDT 15,4 % 1,9 % 4,6 % KMT 15,2 % 10,6 % 11,5 % MAL 5,0 % 2,3 % 2,8 % MAT 15,4 % 10,8 % 11,7 % RAD 2,8 % 9,5 % 8,1 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2.1 Basis 2.2 Resultat Andeler 100 % 100 % Andeler 50 % 50 % 100 % Førstestillinger FoU- Enhet Andel Enhet inntekter Publisering Andel ALM 22,8 % 22,8 % ALM 80,1 % 29,1 % 54,6 % BIO 20,7 % 20,7 % BIO 0,6 % 13,9 % 7,2 % BYG 2,8 % 2,8 % BYG 1,2 % 4,9 % 3,1 % EDT 15,4 % 15,4 % EDT 0,0 % 3,8 % 1,9 % KMT 15,2 % 15,2 % KMT 1,8 % 19,5 % 10,6 % MAL 5,0 % 5,0 % MAL 0,0 % 4,5 % 2,3 % MAT 15,4 % 15,4 % MAT 14,2 % 7,4 % 10,8 % RAD 2,8 % 2,8 % RAD 2,1 % 16,8 % 9,5 % Sum 100,0 % 100,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 3. KURS/EVU (BOA) Budsjett 2012 Andeler 0 % 100 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 16,2 % 16,2 % BIO 3,0 % 3,0 % BYG 9,7 % 9,7 % EDT 4,3 % 4,3 % KMT 34,9 % 34,9 % MAL 15,8 % 15,8 % MAT 14,5 % 14,5 % RAD 1,5 % 1,5 % Sum 0,0 % 100,0 % 100,0 % Blå skrift = Formel lenket til andre celler Svart skrift = Input her Program sortert etter nummer på budsjettenhet

49 Ramme avdelingsadm. (RD) Vedlegg 4 HiST, Avdeling for teknologi - Ramme Avdelingsdministrasjon Budsjett 2012 Alle tall i Anslag over avdelingsasministrasjonens samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 11, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Forventede inntekter VRI-midler Merknader Sum antatte minimumskostnader a

50 HiST, AFT Felleskostnader (FK) Vedlegg 5 Overslagsark for FK - Felleskostnader Budsjett 2012 NB: Dette er underlag ved fordelingen og IKKE tilsagn om eller øremerking av bevilgning Alle tall i 1000 Utførende enhet Prosjekt Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD ADM nr Tiltak Internasjonalisering Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentutvalget ved AFT (SU) Avdelingsstyret AFT Investeringer i U&F-utstyr Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Kopiavgift studenter Fornybar energi og miljøteknologi Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra BOA-prosjekt Prosjektakvisisjon BOA Jubileumsmarkering AFT Sum felleskostnader (FK)

51 HiST, AFT Særskilte Tildelinger (ST) Vedlegg 6 Overslagsark for ST - Særskilte Tildelinger Budsjett 2012 NB: Dette er underlag ved fordelingen og IKKE tilsagn om eller øremerking av bevilgning Alle tall i 1000 Utførende enhet Prosjekt Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD ADM nr Tiltak Driftskostnader laboratorier Forkurs Undervisningsandel stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Yrkesfaglærerutdanning (YFL) / Praksiskostnader Støtte arr. av internasjonal konferanse Kurs i ingeniørdidaktikk Investeringsmidler tildelt fra HA Utvikl. videreutdanning helselogistikk / Strategiske satsingsområder FoU Strategisk satsing: Forkurs, ekstra klasse Strategisk satsing: Bachelor fornybar energi Strategisk virkemiddel - ikke fordelt Sum særskilte tildelinger (ST)

52 ALM - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7A HiST, Avdeling for teknologi - Program for allmennfag (ALM) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 27, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 726 Kjøp av fag fra program ved AFT Sum antatte minimumskostnader a Merknader Ekskl. stipendiater Ekskl. for- og realfagskurs (ligger i lønn) Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av fag til program ved AFT 895 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 188 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

53 BIO - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7B HiST, Avdeling for teknologi - Program for bioingeniørutdanning (BIO) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 18, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) Kjøp av fag fra program ved AFT 54 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 182 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 147 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e

54 BYG - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7C HiST, Avdeling for teknologi - Program for bygg og miljø (BYG) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 13, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 411 Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiater Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 411 Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 710 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

55 EDT - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7D HiST, Avdeling for teknologi - Program for elektro-og datateknikk (EDT) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 19, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 732 Kjøp av fag fra program ved AFT 86 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 732 Salg av fag til program ved AFT 523 Anslag på inntekter fra prosjekt 593 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 446 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

56 KMT - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7E HiST, Avdeling for teknologi - Program for kjemi og materialteknikk (KMT) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 14, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) Kjøp av fag fra program ved AFT 684 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Merknader Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 971 Jfr. eget oppsett Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 132 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

57 MAL - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7F HiST, Avdeling for teknologi - Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 14, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 254 Kjøp av fag fra program ved AFT 228 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 254 Salg av fag til program ved AFT 86 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

58 MAT - Støttenevilgning (SB) Vedlegg 7G HiST, Avdeling for teknologi - Program for matteknologi (MAT) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 16, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 363 Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 363 Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 836 e

59 RAD - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7H HiST, Avdeling for teknologi - Program for radiografutdanning (RAD) Budsjett 2012 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 13, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 477 Kjøp av fag fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 477 Salg av fag til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 270 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 0 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB 747 b Beregning av eventuelt behov for støttebevilgning Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 884 e

60 Modell utvidet- Endelig Vedlegg 8 Budsjettmodell AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab (RD) Særskilte tildelinger (ST) Felles- kostnader (FK) Støttebevilgning (SB) Særskilte Reserve tildelinger (R) (ST) Undervisning 70 % Kurs/EVU (BOA) 5 % FoU 25 % Basis 60 % Resultat 40 % Resultat 100 % Basis 20 % Resultat 80 % Måltall opptak studenter 100 % Studiepoeng 90 % Utveksling 10 % Inntekter 100 % Førstestillinger FoU-inntekter 50 % * EU-midler (E ) x % * Øvrige eksterne FoU-midler (N) * Professor x 3 * 1.amanuensis x 2 * Dosent x 2 Publisering 50 % * 1. lektor

61 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Olav Egeland Sak 26/11 Fornybar energi - nytt studium Vedlegg: 1. Studieplan 2. Emneoversikt 3. Studietilbud, presentasjon Forlag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT vedtar studieplan for «Fornybar energi». Dekan gis fullmakt til å ferdigstille studieplanen, i henhold til mal for studieplaner ved HiST, før oversendelse til Studiekvalitetsutvalget (SKU). Studiet legges administrativt til Program for elektro- og datateknikk». Studiet Studiet bygges opp omkring en relativt bred og grundig innføring i ingeniør basisfag de to første årene, og med et grunnkurs på 10 vekttall innen fornybar energi første år. Basisfagene omfatter både termodynamikk, fluidmekanikk og vind-/vannkraft, men har tyngden på elektriske fag, som utgjør 30 studiepoeng i 2. studieår. Videre spesialisering gjøres i 5 semester gjennom valgfag. Kandidatene får på denne måten en grundig og faglig tung plattform for å erverve videre forståelse av, og kompetanse til å kunne praktisere som ingeniør innen, en rekke områder av fornybar energi. Vi har også vektlagt at kandidaten skal ha gode jobbmuligheter i eksisterende industri og konsulentbedrifter, bl.a gjennom en solid basis i relevante elektriske emner. Samtidig har vi konkludert med at området er for bredt til å gjøre mange former for fornybar energi til obligatoriske fag på bekostning av en solid breddekompetanse. Gjennom de valgfag vi foreslår under dette studiet vil imidlertid alle kandidater få nødvendig spesialisering. Dersom tittelen Bachelor Fornybar Energi skal gis vil kandidaten måtte velge minst 2 av disse valgfagene. Det tas sikte på opptak av 30 studenter i førte inntak, men vi holder muligheten åpen for å ta opp rund 40 dersom søkerantallet blir vesentlig større. Videre tror vi at med riktig markedsføring så vil søkertallet, ikke minst av jenter, bli betydelig høyere.

62 Side 2 av 2 Vår dato: Vår ref.: RESSURSBEHOV, Personell og lab. behov. Lærerbehov: 1. år. Fellesfag og eksisterende programfag vil ikke medføre målbar økning av lærerbehov, mens det det nye 10 sp. Grunnkurs med energilab. Trenger ½ årsverk. 2. år 3: semester: FBE201S Elektroteknikk vurderes til å kunne være identisk med eksisterende EDT002 Elektrisitetslære og vil derfor ikke medføre målbart ekstra behov. Tilsvarende for Samfunnsfag og statistikk. Spesialiseringsfag FBE203S Fluidmekanikk vil derimot være helt nytt. Spesialiseringsfagene Termodynamikk, Kraftelektronikk og Reguleringsteknikk vil være nye og trenger nye lærere. Trenger for 4 spesialiseringsfag 40 st. i 2. år: 1 ½ årsverk 3. år Bacheloroppgavene (50-60 timer pr. oppgave) estimeres til 1/3 årsverk. Valgfagene, hvor det nå er satt opp 6 stk. vil ikke kunne være så mange når de starter opp. Ut i fra en betraktning om at det bør være 15 studenter pr. fag, og at studentene helst bør ha 3 fag, mener vi det er riktig å kalkulere med 1 årsverk til disse valgfagene samlet: 1 1/3 årsverk. Vi mener vi har et lærerbehov på 3,5 årsverk når studiet er fullt utviklet. Det vil bli arbeidet fortløpende med hvordan deler av dette eventuelt kan dekkes av omdisponeringer av eksiterende ressurser. Lab.ing behov. Vi ser behovet totalt som 1 årsverk, hvorav ½ bør være tilgjengelig første året. Investeringsbehov. Under forutsetting av at FEM lab. realiseres som planlagt ser vi følgende investeringsbehov utover dette: 1. år: Komplettering av klassesett til forstudiet: kr år: Vindtunnel spesielt opp mot Fluidmekanikk, men også mot senere valgfag og bachelor: kr år. Det kan være behov for ENØK lab. på bygg, og her knyttet mot valgfag ENØK, det kan også være lab.behov mot andre valgfag. Men dette er avhengig av hvilke valgfag som endelig startes opp.

63 Sak 26/11 Fornybar energi nytt studium Vedlegg 1. Studieplan I Innledning Energibruken i verden i dag er i hovedsak basert på ikke-fornybare energiressurser som kull, olje, gass og uran. Fossile energiressurser som kull, olje og naturgass er begrensende. De er dannet over flere hundre millioner år og representerer derfor ressurser som ikke vil fornyes. I tillegg til at uran er begrensende, ønsker en å begrense kjernekraft av sikkerhets- og miljømessige årsaker. Global oppvarming og klimaendringer er blant verdens største miljøutfordringer. Økt satsning på fornybar energi vil være en bidragsyter for å redusere klimautslippene. I samfunnet er det stort behov for kompetanse innen fornybar energi. II Målgruppe Studiet er et grunnstudium i ingeniørfaget, og henvender seg til studenter som ønsker å få ingeniørfaglig kompetanse med fokus på en av samfunnets største utfordringer; fornybar energi og energiproduksjon. III Opptakskrav og rangering Søkere til studiet må fylle kravet som nedfelt i opptaksforskriftens 4-4 for 3-årig ingeniørutdanning IV Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en heltids grunnutdanning i ingeniørfag, fagområde fornybar energi. Studietiden er 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng, og er bygd opp i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (3.februar 2011). V Generelt om utdanningen Ingeniørstudiet i Fornybar energi har et faglig fokus på energiproduksjon innenfor fornybar energi, og er et studium som vil adressere fremtidsrettede problemstillinger. En av vår tids store utfordringer er knyttet til energi og konsekvensene av energibruk. Skal vi bruke mindre energi, finne andre energikilder og energibærere, rense utslippene fra energiproduksjon? Trolig ligger løsningen i en kombinasjon av ulike teknologier. Fremtidens ingeniører vil måtte arbeide med slike spørsmål på en god og gjennomtenkt måte. Innenfor dette fagområdet må ingeniører ha stort fokus på innovasjon og entreprenørskap, for å kunne bruke og utvikle morgendagens kunnskap, teknologi og løsninger. VI Forventet læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfaget fornybar energi, og skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap LU-F-K-1: LU-F-K-2: LU-F-K-3: LU-F-K-4: LU-F-K-5: Ferdigheter LU-F-F-1: LU-F-F-2: LU-F-F-3: LU-F-F-4: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt med fordypning innen Fornybar energi. Kandidaten har kunnskap om ulike former for energiproduksjon, energilagring og energidistribusjon. Kandidaten har kunnskap om norsk energiforsyning og energibruk samt den nasjonale og internasjonale energisituasjonen. Kandidaten har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Fornybar energi. Kandidaten har evner til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom innhenting av informasjon, kontakt med næringsliv, fagmiljø og gjennom praksis. Kandidaten skal kunne jobbe tverrfaglig innen fagområdet fornybar energi. Kandidaten kan designe eller prosjektere et prosessanlegg for fornybar energi. Kandidaten kan designe systemer for konvertering av ulike typer fornybar energi til elektrisitet. Kandidaten kan prosjektere instrumenterings- og styrings- og driftssystemer.

64 LU-F-F-5: LU-F-F-6: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor fagområdene energiproduksjon, -transport, -lagring og -bruk. Kandidaten kan arbeide i ulike laboratorier for fornybar energi og behersker metode og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Generell kompetanse LU-F-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor fornybar energi. LU-F-G-2: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom å vurdere energi- og miljømessige konsekvenser av ulike energiløsninger. LU-F-G-3: Kandidaten kan formidle kunnskap om fornybar energi og anvendelse av denne til ulike målgrupper på norsk og engelsk. LU-F-G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, med særskilt vekt på tverrfaglig teamarbeid med ingeniører fra andre fagområder, og kan tilpasse sin faglige utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjonen. VII Utdanningens innhold, oppbygging og sammensetning a) Innhold og oppbygging Emnekode / emnenavn/studiepoeng Høst Vår Høst Vår Høst Vår ALM101F Matematikk I 10 X X ALM102F Ingeniørfaglige arbeidsmetoder 10 X X FBE101P Grunnkurs FEM 10 X X X X ALM111P Fysikk/kjemi 10 X X FBE201S Elektroteknikk 10 X X X X ALM112P Matematikk II 10 X X 1.studieår 60 ALM211P Samfunnsfag/statistikk 10 X X FBE202S Termodynamikk m/lab 10 X X FBE203S Fluidmekanikk 10 X X FBE204S Kraftelektronikk og elektriske maskiner 10 X X FBE205S Reguleringsteknikk 10 X X FBE304S Vind-/vannkraft 10 X X 2.studieår 60 FBE30XV Valgemner 30 X X ALM301F Ingeniørfaglig systemtenkning 10 X X FBE300B Bacheloroppgaven 20 X X 3.studieår 60

65 Sak 26/11 Fornybar energi nytt studium Vedlegg 2. Emneoversikt Felles 30 Program (50) Spesialisering (70) Valgemner (30) 1 sem Matematikk 10sp Ing Arbeidsmetoder 10sp 2 sem Fysikk/kjemi 10sp Matematikk II 10sp FBE 101P Grunnkurs fornybar energi 10 sp FBE201S Elektroteknikk 10sp 3 sem Samfunnsfag/statistikk 10sp 4 sem FBE304V Vind-/vannkraft 10sp FBE202S Termodynamikk med fornybar energilab 10sp FBE204S Kraftelektronikk og elektriske maskiner 10sp FBE203S Fluidmekanikk 10sp FBE205S Reguleringsteknikk og instrumentering 10sp 5 sem FBE301V Prosjektering 10 FBE302V Drift&vedl.hold 10 FBE303V ENØK 10 FBE305V Varmekraftmaskiner 10 FBE306V Bioenergi 10 FBE307V Solenergi 10 6 sem FBE300S Bacheloroppgave 20sp Ing Systemtenkning 10sp

66 Sak 26/11 Fornybar energi nytt studium Vedlegg 3. Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Vil du bidra til å løse klimaproblemet? Vil du gjøre noe mens andre prater? Da trenger du kunnskap, solid ingeniørkunnskap som vi kan gi deg. Mens andre utreder og snakker om ting de ikke helt forstår vil du være med på å finne fakta, utvikle nye miljøvennlige løsninger og forandre verden litt til det bedre. Det er ingeniøren og teknologien som faktisk må komme med løsningene dersom fremtidens energiforbruk skal bli bærekraftig og ikke føre til en ødelagt klode. Folk med lett faglig ballast vil ikke være de som gjør det. Derfor har vi satt sammen et program for deg som vil tilegne deg den nødvendige kunnskapen. Studiets oppbygning Fag og arbeidsformer En ingeniør innen fornybar energi vil jobbe med ren energi og derfor har kunnskap om elektrisitet en sentral plass. Du må også forstå hvordan energi omformes og fordeles. Når du skal forstå hvordan bioenergi omformes til elektrisitet som kan drive våre biler må du ha kunnskap om termodynamikk. Og skal du forstå hvordan vinden får vindturbiner til å gå rundt må du kunne fluidmekanikk. Du vil også fra første år få bred kompetanse på alle former for fornybar energi, være med på ekskursjoner og jobbe i fornybar energi lab. De to første årene har faste spesialiseringsfag, både grunnleggende ingeniørfag og sentrale emner innen fornybar energi som vind og vann. Tredje år er sammensatt av valgfag som dekker sentrale emner innen fornybar energi-produksjon og drift. For at du skal kunne kalle deg ingeniør innen fornybar energi må du ta minst to av disse fagene, mens det tredje kan velges fritt. Undervisningsopplegg Undervisningen består i en kombinasjon av forelesninger, laboratorieundervisning og prosjektarbeid. Som student får du delta i ulike prosjekter innen sentrale emner av fornybar energi. For eksempel vil du få designe, bygge, teste og evaluere modeller av vindturbiner, solceller, solfangere og brenselceller. Du vil også være med på ekskursjoner til anlegg for fornybar energi og samarbeide med bedrifter innen bransjen. Kontakt med arbeidslivet Studiet avsluttes med et større prosjekt rettet mot fornybar energi. Dette kan være en del av et utviklings og forskningsprosjekt med sikte på å ta frem ny kunnskap eller nye konsepter for

67 energihøsting, eller det kan være en helt frittstående oppgave. Som oftest vil dette skje i samarbeid med en bedrift innen fornybar energibransjen. Opptakskrav Generell studiekompetanse og R1 + R2 + Fys1 eller halvårig realfagskurs eller 1-årig forkurs eventuelt 2-årig teknisk fagskole + R1 + R2 + Fys 1 (se samordna opptak Karrieremuligheter Som ingeniør innen fornybar energi vil du ha en bred og god faglig bakgrunn og du kan få jobb innen svært ulike områder. Markedet er godt og området vil i fremtiden få ennå større betydning og vekst. Du kan f.eks. få jobb innen energiselskap, produktutvikling, produksjonsindustri, drift og vedlikehold, offentlig administrasjon og konsulentvirksomhet. Videre studier Etter 3 år ved HiST kan du gå direkte over på masterstudiet «Energibruk og energiplanlegging» 4. årstrinn ved NTNU. Andre høgskoler og universitet i Norge har også 2- årige masterstudier. Du kan også ta en mastergrad i utlandet.

68 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Frode Langlo Pedersen Sak 27/11 Handlingsplan HMS 2012 Vedlegg: 1. Mål og handlingsplan HMS AFT HiST - handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Mål og handlingsplan HMS AFT Saksfremlegg Avdelingens Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 er utarbeidet i samråd med SAMU, med utgangspunkt i planen gjeldende HMS for 2010, samt på grunnlag av høgskolens plan HiST - handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv og Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Merk for øvrig at Terje Meisler sitter som fagforeningsrepresentant i SAMU, og han har slik deltatt i utforming av handlingsplanen for 2012; iht. Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv skal fagforeningene delta i utformingen av planen, jf. punkt 3.3 samarbeidsavtalen. Utkast til handlingsplan ble sendt ut til studielederne ved avdelingen, slik at de hadde anledning til å komme med ev. innspill til utkastet før endelig forslag til plan ble ferdigstilt. I avdelingens plan for 2012 er oppsettet endret i forhold til planen for 2011, dvs. at en har tatt utgangspunkt i satsningsområdene i høgskolens handlingsplan, jf. side 9 i høgskolens handlingsplan, og følgelig er tiltak satt opp under det enkelte satsningsområdet. For øvrig, til forskjell fra foregående år, har en blant annet lagt inn punkt gjeldende medarbeidersamtaler, jf. punkt 1.1, for slik å synliggjøre rutiner som er godt innarbeidet ved avdelingen. Punkt 6.5 vedrørende innføring av ECO archive er videreført i planen for 2012, pga. at systemet ikke vil kunne sluttføres i 2011 for Program for matteknologi.

69 Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 Resultatmål ,8 % egenmeldt og 3 % legemeldt sykefravær iht. til avdelingens måltavle for 2012, målnummer EF8_2012. Resultat 2010 hhv. 0,5 og 3,1. 2. Ingen ulykker. (Meldt: 5 i 2010, 4 i 2009, 3 i 2008, 1 i 2007, 0 i 2006). 3. Ingen nestenulykker. (Meldt: 2 i 2010, 3 i 2009, 2 i 2008, 0 i 2007, 0 i 2006). Satsningsområder (HiST) ***** Tiltak totalt per område for AFT Årlige Særskilte 1. Psykososialt arbeidsmiljø / 4 tiltak Inkluderende arbeidsmiljø Helsefremming Ytre miljø og miljøledelse Helse og bygg Risikofylt arbeidsmiljø Beredskap Psykososialt arbeidsmiljø Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig* Frist Utført 1.1 Gjennomføring av medarbeidersamtaler ved alle enheter. Dekan/SL Særskilte tiltak Min. én felles avdelingsaktivitet ** Dekan for året. 1.3 Aktive miljøgrupper for alle ** SL enheter ved avdelingen.**** 1.4 Oppfølging av medarbeidertilfredshetsundersøkelsen oppfølging av avvik på avdelingsnivå. Dekan Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 (utkast per ) 1

70 2. Inkluderende arbeidsmiljø Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig* Frist Utført 2.1 Halvårlige møter/seminar vedr. IA-arbeid (iht. ny IA-avtale , punkt 3.2) IA-K og Særskilte tiltak Utarbeide sykefraværsstatistikk for avdelingen. ** HMS-S Helse og bygg Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig* Frist Utført 5.1 Oppdatering liste evakueringsansvarlige AFT AFTs HMS-nettside: evakueringsområder og ** HMS-S Informasjon til ansatte og studenter om evakueringsrutiner og samlingsplasser ved brann evakueringsansvarlige AFTs HMS-side Brannevakuering SL Brannøvelser for alle bygg AFT ** Drift/HMS-S HMS- opplæring av studenter i sikkerhet i bruk av lab og verksted. Hvert program må spesifisere hvilke kurs som er aktuelle. AFTs HMS-side Sikkerhet på laboratorier og verksteder Underskrift fra alle deltakere oppbevares i mappe på programmet. SL Særskilte tiltak HMS-opplæring av ansatte som skal ha tilgang til lab./verksted som krever sikkerhetsrutiner. Hvert program spesifiserer tilgang til hvilke rom/hvilket utstyr som krever opplæring. AFTs HMS-side Sikkerhet på laboratorier og verksteder Underskrift fra alle deltakere oppbevares i mappe på programmet. Før oppstart av aktuelle kurs. Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 (utkast per ) 2 SL Ved behov

71 6. Risikofylt arbeidsmiljø Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig* Frist Utført 6.1 Vernerunde AFTs HMS-nettside: ** SL/VO Vernerunder 6.2 Risikoanalyse AFTs HMS-side ** SL Påminning om melding av avvik, ulykker, nestenulykker. Gjøres gjerne i forbindelse med hendelser. 6.4 Oppdatering av førstehjelpsutstyr. Særskilte tiltak Komplett innføring av ECO Archive (elektronisk stoffkartotek) ved MAT. Risikoanalyse AFTs HMS-nettside: Ulykker og nestenulykker og Avvik og farlige forhold Produkter/ECO-Archive SL og SL Studieleder Beredskap Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig* Frist Utført 1. Livreddende førstehjelps- og hjertestarterkurs for ansatte ** HMS-S Særskilte tiltak HMS-kurs (40-timers kurs) for *** SL Ved behov nye verneombud og vara 17. HMS-kurs for ledere *** Dekan Ved behov Særskilte tiltak kommende år (2013-) Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist/ hyppighet Revisjon av Hva som er gjort og tiltak HMS-S / Gjennomført når Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 (utkast per ) 3

72 internkontrollsystem AFT (gjennomgang i forhold til lover og forskrifter) Brannmerking av dører/områder/samlingsplasser Oppdatering av rutiner og retningslinjer for sikkerhet på lab/verksted. Oppdatering av rutiner for oppbevaring og kontroll av brannfarlig vare HMS-revisjon for alle program Oppdatering av rutiner for håndtering av spesialavfall/farlig avfall Henvendelse til Drift, HiST, eller byggeier (Statsbygg, E. C. Dahls eiendom osv.). AFTs HMS-side Sikkerhet på laboratorier og verksteder AFTs HMS-side Brannfarlig vare oppbevaring og kontroll AFTs HMS-nettside Revisjon. AFTs HMS-side Avfallshåndtering ved AFT. på AFTs HMS-nettside Revisjon. Merking på aktuelle steder. Programmets HMSnettside og oppslag på lab/verksted ved/på utstyr der det er aktuelt. Programmets HMSnettside og oppslag på lab/verksted der det er aktuelt. Revisjonsskjema med tiltak på AFTs HMSnettside Revisjon. Programmets HMSnettside og oppslag på lab/verksted der det er aktuelt. minimum hvert tredje år HMS-S / minimum hvert tredje år SL / minimum hvert tredje år SL / minimum hvert tredje år HMS-S / hvert andre år SL / minimum hvert tredje år * Forklaring forkortelser: HMS-S: HMS-saksbehandler (Frode Langlo Pedersen); VO: verneombud; SL studieleder; IA-K: IA-kontakt AFT (Oddrun Husby); NAV: NAV-representant (Tone Larsen); Drift: Bygningsdrift v/driftsledere HiST. ** L:\AFT\Dekanstab\HMS\Mål og handlingsplan\ Handlingsplan 2012 *** Kursbevis arkiveres på L:\AFT\Dekanstab\HMS\Mål og handlingsplan\ Handlingsplan 2012 og i personalmappe. **** Iht. handlingsplan 2011 for AFT skal alle enheter ha opprettet en miljøgruppe som skal sikre initiering av sosiale tiltak mv. ***** Handlings for helse-, miljø- og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv for HiST har definert sju satsningsområder, jf. s. 9 i planen. Mål og handlingsplan HMS AFT 2012 (utkast per ) 4

73 HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

74

75

76 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder s 7 2. Satsningsområder og resultatmål s 9 Psykososialt arbeidsmiljø Inkluderende arbeidsliv Helsefremming Ytre miljø og miljøledelse Helse og bygg Risikofylt arbeidsmiljø Beredskap 3. Kartlegging, oppfølging og rapportering s Handlingsplan for integrering av IA (inkluderende arbeidsliv) s 16 i HMS-arbeidet Psykososialt arbeidsmiljø Sykefravær Personer med redusert funksjonsevne Avgangsalder 5. Lokale mål med tiltaksplaner s 20 4

77 Ansvar og organisering Et velfungerende arbeidsfelleskap og et godt og helsefremmende arbeidsmiljø henger sammen. Arbeidsmiljøet skapes gjennom daglig samhandling og dialog på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøutvikling handler om daglig praksis og skal kjennetegnes av ryddighet, enkelhet og løsningsfokus. Et godt arbeidsmiljø har oppmerksomhet på helsefremming og forbedring, samt evne og vilje til å håndtere uønskede hendelser. HMS - organiseringen ved HiST. Ledere på alle nivå har ansvar for at arbeidsmiljøet ved egen avdelings/seksjon holder den nødvendige kvalitet og har ansvar for å sette i verk tiltak om det er nødvendig. Ledere har ansvar for å etablere, vedlikeholde og utvikle det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og IA. SPO-direktør er systemansvarlig for HMS-arbeidet ved HiST. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har ansvar for å trekke opp hovedretningslinjene for de satsningsområdene som til enhver tid gjelder for arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet ved høgskolen. Arbeidstaker og arbeidsgiver har tre medlemmer hver i AMU. På møter i AMU deltar også bedriftshelsetjenesten. Lokale AMU/HMS-møter skal ivareta oppgaven på avdelingene. Attføringsutvalget behandler saker som ikke lar seg håndtere på avdelingsnivå. 5

78 Verneombudene er de ansattes representanter i arbeidsmiljøsaker, og vil være samarbeidspartnere for ledelsen. Verneombudene har en tilsynsfunksjon. HiST har ett hovedverneombud samt lokale verneombud for de enkelte verneområdene. Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. 6

79 Oversikt over antall verneombud og verneområder. 7

80 Tillitsvalgte har en særlig funksjon som medansvarlig, sammen med leder, for oppfølging av forpliktelser som følger av IA-avtalen, og deltar ved utarbeidelse av handlingsplan og tiltaksplaner. Tillitsvalgte på alle nivå innkalles til HMSdager og HMS-forum i samme anledning. Likeså til aktuelle opplæringstiltak. Alle medarbeidere har plikt til å følge de krav som er satt for det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og IA. God kommunikasjon mellom ledelse, verneorganisasjon og tillitsvalgtapparatet er vesentlig for etablering og videre utvikling av et godt arbeidsmiljø. HMS-relaterte utfordringer skal løses i linjen, på lavest mulig nivå, og så tidlig at helsefremming ivaretas og konsekvenser reduseres. AMU skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og skal påse at HiST som arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar. Foreliggende plan har som formål å beskrive HiSTs overordnede mål innenfor helse- miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv. Dette blir gjort ved å definere resultatmål innenfor satsningsområder både for HiST som helhet og for den enkelte avdeling og enhet. Arbeidet skal følges opp av linjeledelsen ved alle enheter gjennom årlige handlings- og tiltaksplaner. Personalenheten ved Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling (SPO) og Bygningsdrift ved Seksjon for økonomi og regnskap (SØR), har særlig oppfølgingsansvar. 8

81 Satsningsområder og resultatmål Handlingsplanen tar utgangspunkt i HiSTs overordnede målsetninger innenfor HMS- og IA-området, og ut fra disse defineres satsningsområdene for det kommende HMS-arbeidet. Handlingsplan for perioden har fokus på følgende satsningsområder: 1. Psykososialt arbeidsmiljø 2. Inkluderende arbeidsliv 3. Helsefremming 4. Ytre miljø og miljøledelse 5. Helse og bygg 6. Risikofylt arbeidsmiljø 7. Beredskap 9

82 Resultatmålene beskriver den situasjonen vi ønsker oss innenfor i de ulike satsningsområdene i planperioden, og danner grunnlag for tiltak. Målene innenfor hvert satsningsområde skal realiseres gjennom årlige konkrete mål med tiltaksplaner, som utarbeides lokalt: - i regi av seksjonene i HA. - i regi av avdelingene/programmene. - i ulike former for samspill mellom seksjoner og avdelinger HiST skal ha ledere på alle nivå med kompetanse på HMS/inkl. IA ved å gjennomføre systematisk opplæring og lederutvikling for alle ledd i organisasjonen. 10

83 Følgende resultatmål er konkretisert i handlingsplanen: 1. Psykososialt arbeidsmiljø HiST gjennomfører årlige medarbeidersamtaler som følges opp. HiST gjennomfører medarbeiderundersøkelser hvert 2. år, og oppfølging av resultatene prioriteres i tiltaksplan både lokalt og sentralt. Prosedyre for konflikthåndtering er utarbeidet og skal benyttes ved behov. HiST skal innføre elektronisk avvikshåndteringssystem for HMS-avvik. HiST skal arbeide systematisk med forebygging, håndtering og oppfølging av psykososiale risikofaktorer, herunder opplærings- og kompetansehevingstiltak. HiST skal ha fokus på medarbeidernes ulike livsfaser som en integrert del av personalarbeidet. 2. Inkluderende arbeidsliv (Hentet fra IA-avtalen av 2010) 1. Sykefravær: Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. 2. Personer med redusert funksjonsevne: Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidslivet. 11

84 3. Avgangsalder: Ha et eget livsfaseperspektiv som inngår som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. Integrere IA i HMS-arbeidet Utarbeide handlings- og tiltaksplaner i partsammensatte møter for IA på institusjons- og avdelingsnivå. Skape arenaer som gir rom for at ledere, tillitsvalgte og verneombud møtes og lærer sammen. 3. Helsefremming HiST skal gjennomføre et prosjekt i samarbeid med NTNU, hvor Senter for helsefremmende forskning skal søke etter faktorer i vårt arbeidsmiljø som bidrar til trivsel, nærvær og helsefremming og utvikle metoder og verktøy for å motvirke negative faktorer og fremme de positive faktorene i arbeidsmiljøet, tilpasset de ulike nivå i organisasjonen. Prosjektet vil være med å ansvarliggjøre hver enkelt medarbeider, og vise at arbeidsglede, trivsel og god helse er en aktiv holdningssak. 5. Helse og bygg Tilrettelegging av arbeidsplasser, romplassering og oppfølging av enkeltsaker 12

85 Benytte AMUs underutvalg Byggearm ved større byggeprosjekt som påvirker HMS og LM (læringsmiljøet for studentene), i henhold til retningslinjer gitt av AMU. Gjennomføre felles møter med AMU og LMU vedrørende byggesaker. Arbeide systematisk med brannvern og øvelser. Innføring av elektronisk avvikshåndteringssystem for bygningsmessige avvik. 4. Ytre miljø og miljøledelse Sørge for avfallshåndtering etter prinsippene i prosjektet Grønn Stat. Sørge for riktig bruk av energi i våre lokaler. Følge innkjøpsprinsippene for statsbedrifter. 6. Risikofylt arbeidsmiljø Gjennomføre systematiske risikovurderinger/fareanalyser både av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Stoffkartoteket EcoOnline/EcoPlus tas i bruk i hele organisasjonen. Opplæring gjennomføres. 7. Beredskap Analysearbeid gjennomføres sammen med ekstern partner Revidere og utvikle beredskapsplanen for HiST. 13

86 Gjennomføre årlige øvelser både i sentral og lokal beredskapsledelse. Samarbeide med NTNU, SiT, DMMH, Trondheim kommune, politiet og fylkesmannens beredskapsavdeling om erfaringsutveksling og øvelser. Gjennomføre halvårlige seminar om beredskap for høgskolens beredskapsledelse sammen med eksterne samarbeidspartnere. Gjøre beredskapsplanen kjent i organisasjonen. 14

87 Kartlegging, oppfølging og rapportering Alle avdelinger og seksjoner skal årlig: Foreta nødvendige risikovurderinger. Gjennomføre HMS-møter og HMS-runde. Utarbeide/revidere lokal HMS/IA-handlingsplan for oppfølging og gjennomføring av tiltak. Gjennomføre medarbeidersamtale og følge opp tiltak Gjennomføre MTM-undersøkelser hvert 2.år og videreføre bevaringsområder og følge opp forbedringsområder Rapportere om arbeid med HMS i HMS-rapporten og i Rapport og planer. 15

88 Handlingsplan for integrering av IA i HMS-arbeidet ved HiST Delmål 1: Sykefravær a) Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. b) Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. HiST skal oppnå 95% tilstedeværelse i løpet av perioden. For å nå målet: Skal HMS/IA-arbeid integreres i styringssløyfen og rapporteres jevnlig i ledermøter og avdelings- og seksjonsmøter og inngå som del av den årlige Rapport og planer under punktet om effektiv organisasjon. Skal HiST s sentrale mål for HMS/IA-arbeidet operasjonaliseres i avdelingene og i seksjonene gjennom utarbeidelse av lokale mål- og handlingsplaner. Skal HiST iverksette interne opplæringsprogram som vil gi ledere på sentralt og lokalt nivå og tillitsvalgte/verneombud samt HMS/IA medarbeidere i stab nødvendig kunnskap og kompetanse til å yte god oppfølging ved sykefravær og utarbeide og iverksette tiltak i HMS-arbeidet for øvrig. Skal ledere planlegge slik at de aktuelle aktører i HMS-arbeidet får delta på interne HMS-grunnkurs, HMS-forum og HMS-dager. Skal ledere ta opp opplevelsen av det psykososiale arbeidsmiljøet og livsfasespolitikken (beskrevet i personalpolitisk handlingsplan) som tema under medarbeidersamtalen. 16

89 Skal det utarbeides rutiner som skal brukes ved melding av sykefravær og kontakt/oppfølging deretter som også ivaretar endringene i de nye sentrale bestemmelsene. Skal individuell utprøving og tilrettelegging iverksettes ved behov. Skal HiST fokusere på tilstedeprosent og nærvær, og bruke terminologi som viser til helsefremming. Skal HiST prøve ut og iverksette ulike typer helsefremmende tiltak. Skal HiST v/spo invitere til 2 årlige møter hvor IA er tema 1. HMS-dag for ledere, TV. VO og HMS/IA stabsmedarbeidere og 2. HMS-forum for TV, VO, HMS/IA stabsmedarbeidere. Skal det skapes arenaer i avdelinger og seksjoner hvor partene møtes til drøfting av IA/HMS. Har HiST helsefremmende velferdstilbud i form av gunstige treningsavtaler med 3T, Elixia og SATS. Tilbudene gjøres bedre kjent. Har HiST iverksatt pilot for å se nærmere på effekten av trening for sykemeldte og delvis sykemeldte, gjennom Kom i form 4x4-konseptet. Gjennomfører HiST hvert annet år en medarbeiderundersøkelse (MTM) som skal følges opp via bevaringsområder og forbedringsområder. Alle HiST-ansatte skal vise aktiv holdning til helsefremming og forebygging av helseskader! 17

90 Delmål 2: Personer med redusert funksjonsevne a) Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. For å nå målet: Skal HiST samarbeide med NAV (og evt. også eksterne tiltaksarrangører som Prima og Norservice) og inngå avtale om 1-3 IA-plasser for arbeidstrening og utprøving for personer som er avklart for slike via NAV. Innholdet i plassene skal avklares. Vil HiST rekruttere personer med nedsatt arbeidsevne (funksjonsevne) til ovennevnte tiltaksplasser. Skal det sentralt i HiST avsettes et motiveringsbeløp hos SPO som kan søkes, for tilrettelegging og oppfølging ved de avdelingene/seksjonene som oppretter tiltaksplassene. HiST forplikter seg ikke til å tilby fast ansettelse etter utprøving. Har HiST etablert Attføringsutvalg, som har til hensikt å beholde de medarbeiderne som er i ferd med å falle ut av sitt ordinære arbeid, ved å utprøve og omplassere disse internt i organisasjonen. Attføringsutvalget har også en rådgivningsfunksjon ovenfor Arbeidsmiljøutvalget, og skal samarbeide for å bedre det generelle arbeidsmiljøet. Attføringsutvalget skal gjøres kjent via opplæringspakker for ledere, tillitsvalgte, verneombud og personalmedarbeidere i HiST. Holdninger til personer med nedsatt arbeidsevne skal være tema i opplæringsprogram og i vanlig møtevirksomhet ved HiST. Dette er et lederansvar. SPO følger opp sentralt og i avdelingene samarbeider dekan med TV og VO for å bidra til at dette kan ivaretas. 18

91 Delmål 3: Avgangsalder a) Ha et eget livsfaseperspektiv som inngår som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. For å nå målet: Har HiST vedtatt å kunne tilrettelegge for uttak avfleksibel AFP fra fylte 62. Har HiST fleksibel arbeidstid. Har HiST etablert en seniorstipendordning som kan tas i bruk. Holder HiST årlige seniorkurs Skal HiST v/spo sørge for å formidle kunnskap om seniorpolitiske tiltak til ledere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere. Skal HiST utrede og iverksette individuelle tilrettelegginger for å hjelpe aktuelle ansatte å stå lenger i arbeid. Skal HiST gjennomføre ett årlig seminar for seniorer. Mål: Å dele erfaringer, lære sammen og skape nettverk. Livsfaseperspektivet følges opp som eget tema i personalpolitikken og i samtaler mellom ledere/ansatte og tillitsvalgte/ansatte. Benyttes medarbeidersamtalen i seniorpolitisk sammenheng mht personalplanlegging og kompetanseoverføring. 19

92 Lokale mål med tiltaksplan knyttet til Handlingsplan HMS/IA Avdeling/enhet: År: 2011 Resultatmål Årlige tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Gjennomført når

93 Særskilte tiltak 2011 Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Gjennomført når Særskilte tiltak kommende år Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Gjennomført når

94 MOTTATT HIST 1 2 NOV, 2010!fq ru' 9T52 (0;l 75 0 Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom... /.^D...! - rrc, ^!rww CAS.... (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i... r:.`ri: Denne samarbeidsavtalen bygger på " Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 (IA-avtalen)" av og "Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen " ( IA-protokollen ) som partene undertegnet samtidig med IA-avtalen. IA-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er: 1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. 2. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Samarbeidsavtalen erstatter tidligere samarbeidsavtaler, som har vært basert på de nasjonale IAavtaler for periodene og SAMARBEIDSAVTALEN Ved å inngå samarbeidsavtale om å bli IA-virksomhet, stiller den enkelte virksomhet seg bak målene i IA-avtalen. Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte i virksomheten samarbeider målrettet for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. En viktig forutsetning for å nå IA-avtalens mål, er at virksomheten har et systematisk forebyggende HMS-arbeid og at virksomhetens IA-arbeid implementeres i dette arbeidet. IA-virksomheter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene: Egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter Tilretteleggingstilskudd fra NAV Honorar til bedriftshelsetjenesten Utvidet bruk av egenmelding l

95 Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og de sentrale arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner i IA-avtalen forplikter seg til, i henhold til IA-avtalen, å støtte opp under IA-virksomhetenes innsats med utgangspunkt i sine roller og sin kompetanse 2. MÅL FOR VIRKSOMHETENS IA-ARBEID Virksomheten skal på grunnlag av de tre delmålene i IA-avtalen fastsette egne mål for IA-arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer. De ulike delmålene må sees i sammenheng for å oppnå intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv. Målene utarbeides i fellesskap av arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte innen 12 uker etter inngåelse av samarbeidsavtalen. Virksomheten skal fastsette og integrere følgende delmål som en del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid/hms-arbeid: Delmål 1: Sykefravær a) Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. b) Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. Delmål 2: Personer med redusert funksjonsevne a) Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3: Avgangsalder a) Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. 3. FORPLIKTELSER Inngåelse av denne samarbeidsavtalen medfører forpliktelser for arbeidsgiver, for tillitsvalgte og verneombud, for øvrige ansatte i virksomheten og for Arbeids- og velferdsetaten. For å lykkes i sitt IA-arbeid må virksomheten ha et godt systematisk HMS-arbeid og et velfungerende partssamarbeid. Arbeidsmiljølovens og folketrygdlovens bestemmelser gjelder for IA-virksomheter som for alle andre virksomheter Arbeids - og velferdsetatens forpliktelser Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at virksomheten får en egen kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter. Kontaktpersonen er virksomhetens faste kontaktledd i Arbeids- og velferdsetaten, og har ansvar for å informere om og koordinere etatens tilbud til virksomheten. Det betyr ikke at kontaktpersonen selv skal utøve all bistand, men sørge for at de tjenester og den informasjon man er enige om, blir 2

96 gitt av den mest kompetente på aktuelle fagområder og av de rette instanser. Dette skal sikre virksomheten den beste faglige tjeneste. Oppgaver for kontaktpersonen: a) I dialog med ledere, tillitsvalgte og verneombud aktivt bistå virksomhetene i å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser, herunder virksomhetens arbeid for å forebygge sykefravær og overgang til trygdeytelser. b) Sørge for at virksomheten får informasjon og veiledning om - Rutiner for sykefraværsoppfølging og fraværsregistrering - IA-virkemidler og tiltak innenfor rammen av IA-avtalen - NAVs øvrige tiltak og virkemidler i forbindelse med oppfølging av medarbeidere i virksomheten og ved rekruttering av personer som ikke har et arbeidsforhold c) Gi råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker. d) Bidra til at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt og basert på skriftlig dokumentasjon. e) Samarbeide med virksomhetens bedriftshelsetjeneste. f) Ta initiativ overfor andre samarbeidsaktører som kan bistå virksomheten i IA-arbeidet, for eksempel Arbeidstilsynet og leverandører av helse- og rehabiliteringstjenester. Arbeids- og velferdsetaten skal levere statistikk til IA-virksomheter over virksomhetens/bransjens sykefravær fra sentral sykefraværsstatistikk. I tillegg har Arbeids- og Velferdsetaten en rekke lovpålagte forpliktelser i forhold til oppfølging av etatens brukere generelt, uavhengig av om de er ansatt i en IA-virksomhet eller ikke. I hovedsak ivaretas disse oppgavene av NAV-kontoret. 3.2 Arbeidsgivers forpliktelser Arbeidsgiver skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø i samarbeid og i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte. Det skal avholdes to møter årlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert Oppfølging av egne ansatte a) HMS og IA-arbeidet forutsetter langsiktighet, og arbeidsgiver må sørge for at linjeledere, arbeidsledere, tillitsvalgte og verneombud har den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet. b) Tilrettelegge arbeidsforholdene for arbeidstakere med spesielle behov. c) Føre sykefraværsstatistikk og bruke denne i det systematiske sykefraværsarbeidet. I tillegg er alle arbeidsgivere, som følge av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, generelt forpliktet til å utarbeide rutiner for å forebygge sykefravær og følge opp egne sykmeldte. Viktige oppgaver i denne forbindelse er: tidligst mulig starte arbeidet med å utarbeide oppfølgingsplaner, avholde dialogmøter, tilrettelegge for arbeidstakere med behov, samt dokumentere at tilretteleggingstiltak er vurdert, forsøkt eller gjennomført. 3

97 Personer som ikke er tilknyttet virksomheten a) Virksomheten skal åpne for at personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har behov for utprøving, får utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Dette forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten sikrer bistand gjennom økonomiske og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. 3.3 Tillitsvalgtes forpliktelser a) Tilegne seg nødvendig kunnskap om HMS- og IA-arbeid sammen med arbeidsgiver og verneombud. b) Gjennom medvirkning og samarbeid med ledelsen bidra aktivt i utformingen av virksomhetens planer, målsettinger og rutiner i IA-arbeidet. c) Delta i dialogmøter hvis den ansatte ønsker det. 3.4 Arbeidstakers forpliktelser a) Delta aktivt i HMS- og IA-arbeidet på arbeidsplassen slik at det settes forpliktende resultatmål i virksomheten som bidrar til å nå IA-vtalens nasjonale mål. b) Opplyse om hvorvidt eget sykefravær har sammenheng med arbeidssituasjonen. I tillegg er alle arbeidstakere, som følge av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, generelt forpliktet til å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø i virksomheten. Arbeidstaker skal bidra aktivt til dialog med nærmeste leder om egen arbeidsevne, medvirke aktivt i utarbeidelse og gjennomføring av egen oppfølgingsplan og nødvendige tiltak for å være i - eller komme tilbake til - arbeid helt eller delvis. 4. KONTAKTPERSONER Kontaktperson for NAV Arbeidslivssenter: :. C..!Z :... Kontaktperson for virksomhetens ledelse:... Kontaktperson for tillitsvalgte/ansatte :... -jjq^va...r AVTALENS VARIGHET Denne avtalen gjelder fra.^5.:.1...ø^'.., og har samme varighet som IA-avtalen om den ikke bringes til opphør av en av partene. Arbeidsgiver og tillitsvalgt/ansatterepresentant er likeverdige avtaleparter i virksomheten, og kan si opp avtalen med en måneds varsel. Arbeidsmiljøutvalget eller virksomhetens andre samarbeidsorganer skal avgjøre oppsigelse av avtalen. 4

98 Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter kan si opp avtalen og dermed frata virksomheten status som IA -virksomhet. For Arbeids- og velferdsetaten er det utarbeidet en prosedyre for oppsigelse av avtalen, der det forutsettes at begrunnelsen skal baseres på virksomhetens manglende oppfølging av de konkrete mål som er satt for virksomhetens IA-arbeid, jf Samarbeidsavtalens pkt 2. Prosedyren er beskrevet i Veileder til Samarbeidsavtalen. For virksomheten...v. `GulGl^.! leder tillitsvalgt/ansatterepresentant For Arbeids - og velferdsetaten, NAV Arbeidslivssenter i... fit leder NAV Asbeiåstivsse>< ter Ift i/ Sør-Trøe 5

99 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Ragnhild Madsen RO-sak 05-11/c Markedsføringsplan og budsjett 2012 Vedlegg: 1. Markedsføringsplan og budsjett 2012 I AFTs budsjett for 2012 er kr avsatt til markedsføring. Markedsføringsutvalgets planer for 2012 er kostnadsberegnet til kr Avdelingen tar allikevel sikte på å gjennomføre planene ved å be om tilskudd av sentrale HiST-midler og gjennom å samarbeide med andre avdelinger på HiST om markedsføringstiltak. Dekanen vil be kommunikasjonsenheten ved HiST om bidrag til å dekke utgiftene til messedeltakelse. I 2012 vil AFT delta på flere utdanningsmesser som eneste avdeling fra HiST. På disse messene markedsfører vi ikke bare våre egne teknologistudier, men alle studier på HiST. På utdanningsmessen i Lillestrøm vil Trondheim økonomiske høgskole (TØH) dele stand med AFT og dekke deler av utgiftene til deltakelse på denne messen.

100 Prosjekt Markedsføring Forslag til markedsføringsbudsjett for per Budsjett 2011 FORDELT PÅ Tiltaket planlegges utført når Tiltak (Hva) Lønn Investeringer Underv.- materiell Trykkingsutgifter Kunngjøringer Reisekostnader Reklamekostnader Møte/ bevertning Annet (Bruk merknad) SUM Fra Til Merknader 1 Helgelandskampanje Ragnhild 2 Messe - Mo i Rana Ragnhild 3 Bodømessa Ragnhild 4 Messe - Lillestrøm Ragnhild 5 Messe - Trondheim Spektrum Ragnhild 6 Teknodagen/Åpen dag Alle 8 Studentambassadører (kvinnelige?) Alle 9 Karrieredagen Ragnhild 10 Real jentesatsning Pål 11 Jentenettverk Ragnhild 12 Film nettsida Ragnhild 13 ENT3R Ragnhild 0 SUM Utdypende forklaringer: 1. Helgelandskampanje: Etter Midt-Norge er Nordland det området HiST rekrutterer mest studenter fra. I 2010 hadde kommunikasjonsenheten på HiST ansvaret for "Helgelandsturneen": 4 skoler på 4 dager. I 2011 hadde de ikke mulighet til å påta seg dette og vi sendte 2 studenter fra AFT. Vi ser for oss å sende ut fire studenter i Messe - Mo i Rana: Sammenslåing av videregående skoler i Mo i Rana har resultert i 1 stor sentralskole. På kort varsel sendte AFT 2 studenter hit i 2010 og i 2011 sendte vi fire. Stor interesse for forkurset. 3. Messe - Bodø: Rekruttering i vårt "kjerneområde". Vi sender 3 studenter. 4. Messe - Lillestrøm: Iflg Inntakskvalitetsundersøkelsen viktigste messe etter Trondheim. Messa varer i tre dager og har lang åpningstid. I 2011 sendte vi rådgiver fra SKB og to studenter. I 2012 ser vi for oss å sende rådgiver og 3 studenter. 5. Messe - Trondheim Spektrum: I 2011 hadde hver avdeling på HiST en egen stand på 3X3 kvadratmeter i tillegg til en felles HiST-stand. Vi hadde stand sammen med AiTel og tar sikte på det i 2012 også. Det er plass til å ha to studenter på stand. 6. Teknodagen/Åpen dag: Vårt største, årlige, rekrutteringstiltak rettet mot vgs. i Midt-Norge. De fleste utgifter på dagen dekkes av programmene. 7. Studentambassadører (kvinnelige?): Å sende studenter til den videregående skolen de tidligere har gått på for å reklamere for våre studier er et markedsføringstiltak som målinger har vist at har effekt. 9. Karrieredagen: Pizza til prosjektgruppen og frivillige, utgifter til rekvisita osv. 10. Real jentesatsning: kvinnelige studenter ved AFT og ALT (14 stk?) får laboratorieopplæring og lærer videre artige realfagsforsøk til studenter på lærerutdanningen og besøker ungdomsskoler med fengende realfagsekperiment. AFT og ALT spleiser på utgiftene frem til sommeren Vi vil invitere ALT med videre. 11. Jentenettverk: under opprettelse. Ønsker å ha ulike aktiviteter for jenter på tvers av program med få kvinnelige studenter på AFT og AITeL. 12. Nye filmer til enkelte program 13. ENT3R - markedsføring av våre studier på elevkvelder for ENT3R

101 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Frode Langlo Pedersen RO-sak 05-11/d Langtidsplan utskifting av utstyr Vedlegg: 1. Langtidsplan for utskiftning av utstyr eksklusiv PC-er 2. Langtidsplan for utskiftning av PC-er Her følger oversikt over antatt kostnad knyttet til fremtidig behov for utskiftning av utstyr eksklusiv datamaskiner, samt tilsvarende for datamaskiner, ved AFT, f.o.m og fremover, jf. henholdsvis vedlegg 1 og 2, dvs. henholdsvis Langtidsplan for utskiftning av utstyr eksklusiv PC-er og Langtidsplan for utskiftning av PC-er, der rapporter på programnivå er inkludert. De estimerte investeringskostnadene for utstyr eksklusiv PC-er samlet for programmene er for 2012 kr basert på innrapporterte tall fra programmene. Tilsvarende for PC-er er for kommende år kr

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121 Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Elin Tollefsen Leer RO-sak 05-11/e Referat fra høgskolestyret Vedlegg: 1. Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 05/2011, Sakene til høgskolestyrets møte nr 05/2011, finnes elektronisk på denne lenken: Sakene til høgskolestyrets møte nr 06/2011, finnes elektronisk på denne lenken: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 06/2011, finnes på denne lenken når den er ferdigstilt:

2011 Kroner % - andel Kroner % - andel

2011 Kroner % - andel Kroner % - andel HiST, AFT Tildeling og fordeling - Budsjett 211 Vedlegg 1 Alle tall i 1 Tildelinger til AFT Tildeling 21 - Prisjustert Estimat tildeling 211 Endring i kroner Endring i % Blå skrift = Formel lenket til

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2011/3462 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 16.12.2011 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 25/11 BUDSJETTFORDELING 2012 Vedlegg: 1. Oversikt

Detaljer

Tildeling Realendring i kroner. Endring. kroner Endring i % Utjevningsbevilgning. Ramme Avd.stab. (RD) Felleskostnader

Tildeling Realendring i kroner. Endring. kroner Endring i % Utjevningsbevilgning. Ramme Avd.stab. (RD) Felleskostnader HiST, AFT Tildeling og fordeling - Vedlegg 1 Alle tall i 1 000 Tildelinger til AFT Tildeling 2013 Tildeling 2013 - justert Tildeling 2014 Endring i kroner Endring i % Realendring i kroner Realendring i

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2010/2765 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 10.12.2010 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 34/10 BUDSJETTFORDELING 2010 Vedlegg: 1. Oversikt

Detaljer

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Arkiv: 2013/715 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 15.03.2013 Tid: 09.00 Sted: R 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør

Detaljer

Nominell endring Kroner % - andel Kroner % - andel Kroner % - poeng

Nominell endring Kroner % - andel Kroner % - andel Kroner % - poeng HiST, AFT Tildeling og fordeling - Budsjett 2014 Vedlegg 1 Alle tall i 1 000 Tildelinger til AFT Tildeling 2014 - justert Tildeling 2015 Endring i kroner Endring i % Realendring i kroner Realendring i

Detaljer

Tildeling 2017 Endring i kroner Endring i %

Tildeling 2017 Endring i kroner Endring i % HiST, AFT Tildeling og fordeling - Budsjett 2016 Vedlegg 1 Alle tall i 1 000 Tildelinger til FT Tildeling 2016 - Prisjustert Tildeling 2017 Endring i kroner Endring i % Realendring i kroner Realendring

Detaljer

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Arkiv: 2010/2765 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 10.12.2010 Tid: 09.00 Sted: R 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Til avdelingsstyret: divisjonsleder Hallgrim Hjelmbrekke

Detaljer

"AFTs budsjettildeling for 2014 fordeles slik mellom budsjettfordelingsmodellens rammer (alle tall i 1 000):

AFTs budsjettildeling for 2014 fordeles slik mellom budsjettfordelingsmodellens rammer (alle tall i 1 000): Arkiv: 2013/3001 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 13.12.2013 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 22/13 BUDSJETTFORDELING 2014 Vedlegg: 1. Oversikt

Detaljer

Endring i kroner Endring i % ktrl 0

Endring i kroner Endring i % ktrl 0 HiST, AFT Tildeling og fordeling - Vedlegg 1 Alle tall i 1 000 Tildelinger til FT Tildeling 2015 - Prisjustert Tildeling 2016 Endring i kroner Endring i % Realendring i kroner Realendring i % Blå skrift

Detaljer

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Arkiv: 15/01592 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 05.06.2015 Tid: 09.00 Sted: Bispegata 9B, 3. etasje Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen

Detaljer

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Arkiv: 14/15192 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 12.12.2014 Tid: 09.00 Sted: 3. etasje, Bispegata 9B, Kalvskinnet Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør

Detaljer

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Arkiv: 2012/3177 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 21.12.2012 Tid: 09.00 Sted: Statoil, Stjørdal Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen

Detaljer

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Arkiv: 2010/616 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: 19.03.10 Tid: NB! 08.30 Sted: E 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Deltakere: avdelingsstyrets medlemmer, dekan og

Detaljer

BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2008

BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2008 Til styret ved AFT BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2008 Vedlegg: Oversikt over AFTs budsjettmodell Budsjettfordeling tabell 1-7 1. Bevilgning fra HiST til AFT Den foreslåtte bevilgningen til AFT,

Detaljer

"AFTs budsjettildeling for 2015 fordeles slik mellom budsjettfordelingsmodellens rammer (alle tall i 1 000):

AFTs budsjettildeling for 2015 fordeles slik mellom budsjettfordelingsmodellens rammer (alle tall i 1 000): Arkiv: 14/15192 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 12.12.2014 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 26/14 BUDSJETTFORDELING 2015 Vedlegg: 1. Oversikt

Detaljer

MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte Fakultet for teknologi

MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte Fakultet for teknologi Arkiv: 2016/6132 MØTEINNKALLING Fakultetsstyremøte Fakultet for teknologi Møtedato: 04.03.2016 Tid: 16.00 Sted: Bispegata 9B, 3. etasje Til fakultetsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2010/1946 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 16.9.2010 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising RO-sak 03-10/c Regnskap for AFT 2. tertial 2010 Vedlegg:

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 7. februar 2011 A 03/11 Budsjettfordeling 2011 ALT Vedlegg: Forslag til budsjettfordeling 2011 1 Oppsummering Budsjettet for 2011

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2013/1270 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 2013-06-07 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 09/2013 - Handlingsregel ved mindreforbruk

Detaljer

Budsjettfordeling ved HiST

Budsjettfordeling ved HiST Budsjettfordeling ved HiST Avdelingsstyret AFT 28. mars 2008 Elementer i KDs modell Utdannings- Komponenten (ca 25%) Insentiv Forskningskomponenten (ca 15%) Strategi Basis- Komponenten (ca 60%) Avlagte

Detaljer

Til: Fakultetsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising

Til: Fakultetsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising 1 av 23 Dato Referanse SAKSNOTAT Fakultetsstyremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: 07.10.2016 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising RO-sak 04-16f Budsjettfordeling Fakultet

Detaljer

PROTOKOLL FAKULTETSSTYREMØTE FT

PROTOKOLL FAKULTETSSTYREMØTE FT Arkiv: 2016/6132 PROTOKOLL FAKULTETSSTYREMØTE FT 04.03.2016 Møtedato: 04.03.2016 Tid: 09:00 12:30 Sted: Bispegata 9B, 3. etasje Tilstede: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder) Clinical Science

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet - årsrapport for Avdeling for teknologi

Helse, miljø og sikkerhet - årsrapport for Avdeling for teknologi Helse, miljø og sikkerhet - årsrapport for 2013 Avdeling for teknologi 1 1) Innledning Pågående og kommende byggeprosjekter som involverer eller berører avdelingen ble i 2013 satt mer i fokus; dette har

Detaljer

ILU 3/17 Budsjett 2017

ILU 3/17 Budsjett 2017 1 av 6 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning Notat Til: Utvidet ledergruppe for Institutt for lærer utdanning Kopi til: Fra: Signatur: Instituttleder MP og KJ ILU 3/17

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 14.10.09 O 08/09 Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Vedlegg: Regnskap 2. tertial 2009 ALT Innledning Vi viser til orienteringssak

Detaljer

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet

Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sak nr.: 52/2014 Møtedato: 25. november 2014 Notatdato: 17. november 2014 Sakstype: Diskusjonssak

Detaljer

Studentparlamentet har et mindreforbruk i 2003 på kr av disponibel ramme. (inklusive inntekter).

Studentparlamentet har et mindreforbruk i 2003 på kr av disponibel ramme. (inklusive inntekter). HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.03.04 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 019/2004 SAK: REGNSKAPSRAPPORT PR. 3. TERTIAL 2003 FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG.

Detaljer

FS Helsefak orienteringssak

FS Helsefak orienteringssak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/6137 SHO037 Dato: 30.09.2013 FS Helsefak orienteringssak Til: Fakultetsstyret Møtedato: 9. oktober 2013 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

O 6/15 Årsregnskap 2014 for ALT

O 6/15 Årsregnskap 2014 for ALT Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 9. mars 2015 O 6/15 Årsregnskap 2014 for ALT Vedlegg: Resultatregnskap pr 31.12.2014 samlet for ALT Resultatregnskap pr 31.12.2014

Detaljer

NOTAT KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR

NOTAT KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR NOTAT Saksbehandler: Rolf Krey Dising, 73558992 Vår dato: 12.02.2009 Ref.: 2009/500 Deres dato: KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR 31.12.2008 1. Oppsummering Økonomisk har 2008 vært et godt år for AFT. Avdelingens

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2013/715 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 15.3.2013 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 02/13 Årsregnskap for AFT Vedlegg: 1. Regnskap

Detaljer

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296 NOTAT TIL : Høgskolestyret

Detaljer

Dato: 29.01.2008 A-møte: 01.02.2008 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 05/08 FRA: Dekan Dok: 1. Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen

Dato: 29.01.2008 A-møte: 01.02.2008 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 05/08 FRA: Dekan Dok: 1. Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 29.01.2008 A-møte: 01.02.2008 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 05/08 FRA: Dekan Dok: 1 SAK: Budsjettrevisjon nr. 2-2007 Foreløpig regnskap 2007

Detaljer

NOTAT Vår dato: Vår ref.: Deres dato: 2008/466

NOTAT Vår dato: Vår ref.: Deres dato: 2008/466 Saksbehandler: Telefon: Rolf Krey Dising 73558992 NOTAT Vår dato: 07.02.2008 Vår ref.: Deres dato: 2008/466 Vedlegg 1 REGNSKAP PR. 31.12.2007 - KOMMENTARER 1. Innledning AFTs regnskap kan splittes opp

Detaljer

Sak til Fakultetsstyret

Sak til Fakultetsstyret Sak til Fakultetsstyret Til: Det medisinske fakultets styre Sakstittel: Fordeling 2020 Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Gaute Frøisland Arkivsaksnummer: 2019/xxxx Møtedato: 11. juni 2019 Innledning

Detaljer

BUDSJETT IMK BASISVIRKSOMHETEN 2016

BUDSJETT IMK BASISVIRKSOMHETEN 2016 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret IMK Sak nr: 4/2015 Møtedato: 2.10.2015 Notatdato: 22.10.2015 Sakstype: Diskusjonssak Sakstittel: Budsjett IMK 2016 Saksbehandler:

Detaljer

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000)

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsmuseet Arkivkode: Styresak: 04/2014 Saksnr.: Møte: 5.februar Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) Saksdokumenter: - Budsjettramme for 2014 for

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 43/214 Møtenr. 7 Møtedato: 27. oktober 214 Notatdato: 22. oktober 214 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Det framlagte regnskapet for 2. tertial 2011 tas til etterretning

Det framlagte regnskapet for 2. tertial 2011 tas til etterretning Arkiv: 2011/3069 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Fra: Dekan Møtedato: Saksbehandler: Sak 22/11 Regnskap for AFT 2. tertial 2011 Vedlegg: 1. Regnskap AFT samlet

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtedato: 29.09.2011 Notatdato: 20.09.11 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: HMJE/NC/IR Økonomisk ramme

Detaljer

NOTAT. Vedlegg 1 KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR 31.12.2009

NOTAT. Vedlegg 1 KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR 31.12.2009 NOTAT Saksbehandler: Rolf Krey Dising, 73558992 Vår dato: 01.03.2009 Ref.: 2010/616 Deres dato: Vedlegg 1 KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR 31.12.2009 1. Oppsummering Økonomisk har 2009 vært et godt år for AFT.

Detaljer

FORELØPIG BUDSJETT 2017 FOR INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS Vedlegg: FS-HUM sak 21/16 Foreløpig BUDSJETTILDELING 2017 Det humanistiske fakultet

FORELØPIG BUDSJETT 2017 FOR INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS Vedlegg: FS-HUM sak 21/16 Foreløpig BUDSJETTILDELING 2017 Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for musikk og dans Bjergsted, 17. november 2016 IS-IMD SAK 23/16 FORELØPIG BUDSJETT 2017 FOR INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS Vedlegg: FS-HUM sak

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 52/2014 Møtenr. 8/2014 Møtedato: 17. november 2014 Notatdato: 7. november 2014 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Til: Avdelingsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising. Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2013 tas til etterretning

Til: Avdelingsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising. Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2013 tas til etterretning Arkiv: 2013/1270 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 7.6.2013 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 8/13 Regnskap for AFT 1. tertial 2013 Vedlegg:

Detaljer

A 10/09 Revidert budsjett 2009, langtidsbudsjett 2010-2012

A 10/09 Revidert budsjett 2009, langtidsbudsjett 2010-2012 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 28.08.09 A 10/09 Revidert budsjett 2009, langtidsbudsjett 2010-2012 Vedlegg: 1. Forslag til revidert budsjett 2009 2. Langtidsbudsjett

Detaljer

Plandokument AFT 2013

Plandokument AFT 2013 Plandokument AFT 2013 AFT skal utdanne: Fremtidsrettede eminente teknologer Dette skal ivaretas med fokus på: 1. Lærekrefter 2. Studenter 3. Rammebetingelser 4. Fremtid 5. FoU Primærfokus i 2013: Studentaktive

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyresak

SAKSNOTAT Avdelingsstyresak Dato: 08.02.2011 Arkiv: SAKSNOTAT Avdelingsstyresak Til: Avdelingsstyret, avd. for helse- og sosialfag Møtedato: 25.03.2011 Fra: Dekan A-sak: 02/2011 Saksbehandler: Anne-Grethe Nilsen Tittel: Budsjettrevisjon

Detaljer

Forsknings insentiver

Forsknings insentiver Systembeskrivelse NMBUs budsjettmodell Budsjettmodellen ble vedtatt av Fellesstyret i mai 2013 og skal ha virkning fra og med budsjettåret 2015. Modellen er en mekanisme for å fordeles midler til instituttene

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden

70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden Møtedato 29.10.2013 Saksbehandler Konst.direktør Jan Aasen Arkivreferanse - 70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden 2015-17 1. Forslag til vedtak 1. De totale inntektene for 2014

Detaljer

ENDRING AV BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG. Fakultetsstyret fastsetter følgende endring av budsjettmodellen for Fakultet for samfunnsfag:

ENDRING AV BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG. Fakultetsstyret fastsetter følgende endring av budsjettmodellen for Fakultet for samfunnsfag: Til fakultetsstyret Dato: 10. januar 2014 VEDTAKSSAK Saksnr.: 6/14 Journalnr.: 2014/92 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang ENDRING AV BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG I. FORSLAG TIL

Detaljer

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2018

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2018 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Sak nr: 39/2017 Fra: Administrasjonsleder Aina Nessøe Møtedato: 31.10.2017 Sakstype: Orienteringssak Notatdato: 25.10.2017

Detaljer

BUDSJETTARBEID OG RAMMER FOR 2015 VED IMK

BUDSJETTARBEID OG RAMMER FOR 2015 VED IMK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Styret i IMK Sak nr: 34/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 07.10.2014 Notatdato: 01.10.2014 Sakstype: Orienteringssak

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 14/10538 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 21.3.2014 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 02/14 Årsregnskap for AFT Vedlegg: 1. AFT

Detaljer

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.04.01 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 SAK: FORDELING AV STUDIEPLASSER Tidl. sak(er): HS-sak 13/2001

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: S 1/7/15 Møtenr.: 7/215 Møtedato: 9. november 215 Notatdato: 2. november 215 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Økonomi ved DMF: O-Sak Økonomisjef DMF Knut Arne Kissten Controller Børre Flovik Controller Raimond Klein Hofmejier. Det medisinske fakultet

Økonomi ved DMF: O-Sak Økonomisjef DMF Knut Arne Kissten Controller Børre Flovik Controller Raimond Klein Hofmejier. Det medisinske fakultet Økonomi ved DMF: O-Sak 12-13 Økonomisjef DMF Knut Arne Kissten Controller Børre Flovik Controller Raimond Klein Hofmejier Økonomi ved DMF: Agenda Finansiering av DMF med fokus på IFM Fordeling internt

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 10/2004 Høgskolestyret /

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 10/2004 Høgskolestyret / HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 10 INNKALLING Møtedato: 14. desember 2004 Møtetidspunkt: 15.00-19.00 Møtedato: 15. desember 2004 Møtetidspunkt: 09.00-15.30 Møtested: Schnitlergården, Sverresgt. 15, inngang D.

Detaljer

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET [Type text] DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Fakultetsstyret 29/11) Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Økonomi Saksnr: V-SAK 4 Møtedato: 24.september Notatdato: 15.september Saksbehandler: Terje

Detaljer

Budsjettramme 2016 per Faktultet for teknologi. Institutt for informatikk og e-læring

Budsjettramme 2016 per Faktultet for teknologi. Institutt for informatikk og e-læring Budsjettramme 2016 per 26.11.2015 Faktultet for teknologi Institutt for informatikk og e-læring Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Handelshøyskolen i Trondheim

Detaljer

V5-Beregning av studieplassendringer xls

V5-Beregning av studieplassendringer xls Effekt av helårsvirkning som følge av opprettelsen av 500 studieplasser i lærerutdanningene i 2006 Avdeling Studieretning Antall studieplasser Basispris Fra KD Kr 60% av basis til avd. Til avdelingene

Detaljer

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet.

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet. Fakultetet har siden fakultetsstyremøte, 22.9.11, FS Helsefak 37-11, Foreløpig budsjettfordeling, kvalitetssikret innmeldte budsjettbehov. Budsjettfordelingen er justert og det legges fram et budsjett

Detaljer

Langtidsbudsjett VetBio

Langtidsbudsjett VetBio S16 / Langtidsbudsjett VetBio Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Økonomi og eiendomsdirektør og dekan Torgeir Pedersen Forslag til vedtak: Langtidsbudsjettet

Detaljer

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D 1/6/16 Møtenr.: 6/216 Møtedato: 1. oktober

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 95/2016 Møtenr. 11/2016 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato: 27. november 2016 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-sak 3 Journalnr.: 2017/1776 Møtedato: 12. desember 2017 Saksansvarlige: Lindheim, Rogstad, Vollelv

Detaljer

Oversikten under viser hvilke nye faktorer som påvirker budsjettrammen for 2008.

Oversikten under viser hvilke nye faktorer som påvirker budsjettrammen for 2008. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 29.04.2009 A-møte: 14.05.2009 TIL: Avdelingsstyret A-sak: 18/09 FRA: Dekan Dok: 1 SAK: Budsjettrevisjon nr. 3(revidert ramme) - 2008 Regnskap

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 47/2017 Møtenr. 6/207 Møtedato: 09.11.2017 Notatdato: 02.11.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 6 12.12 12.12.2013 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: KAK S-SAK 11-13 Budsjett 2014 Forslag til

Detaljer

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2013

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2013 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 40/2012 Fra: Instituttleder Espen Ytreberg Møtedato: 6.11.2012 Sakstype: Diskusjonssak Notat: Maren

Detaljer

2. Budsjettforslag 2011 For å kunne gjennomføre aktivitetene i årsplanen er det satt opp følgende budsjettforslag.

2. Budsjettforslag 2011 For å kunne gjennomføre aktivitetene i årsplanen er det satt opp følgende budsjettforslag. C BUDSJETT 2011 LU 1. ildeling 2011 Vedlegg: 1. Detaljert budsjett for grunnbevilgningen 2011 2. Prosjektbudsjetter for 2011 2. forslag 2011 For å kunne gjennomføre aktivitetene i årsplanen er det satt

Detaljer

Til: Avdelingsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising. Det framlagte regnskapet for 2. tertial 2013 tas til etterretning

Til: Avdelingsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising. Det framlagte regnskapet for 2. tertial 2013 tas til etterretning Arkiv: /2377 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 20.9. Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 16/13 Regnskap for AFT 2. tertial Vedlegg: 1. Regnskap

Detaljer

Budsjett og fordeling for ILOS

Budsjett og fordeling for ILOS Budsjett og fordeling for 2012 -ILOS 1 Bakgrunn, tidligere vedtak og diskusjoner Det vises til diskusjonssak i styret 26.09.11 og diskusjonssak i styret 24,10.11 samt vedtakssak i fakultetsstyret 29.10.2011

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 5 Møtedato: 9.1.214 Notatdato: 1.1.214 Saksbehandler: DRN/IR Budsjett 215: Rammer og føringer

Detaljer

DMF. Budsjettfordeling 2010 og LTB

DMF. Budsjettfordeling 2010 og LTB 1 DMF Budsjettfordeling 2010 og LTB 2010-2013 2 Langtidsbudsjett 2010-2013 Art Prognose 2009 Langtidsbudsjett 650000 - Det medisinske fakultet Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 2162

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer

Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell. FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer Forklaring til forslag til budsjettfordelingsmodell FORKLARING TIL BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN FOR 2012 Kolonnenummer Kolonnenavn Forklaring 2012 A Institutt/Enhet/tiltak Kolonnen viser de forskjellige

Detaljer

Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø. Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga

Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø. Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga Hovedpunkter: Sentral budsjettfordelingsmodell (fra KD -> Institusjonene) Intern budsjettfordelingsmodell (viderefordeling

Detaljer

UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Møtenr.: 6/2011 Møtedato: 18.10.2011 Notatdato: 6.10.2011 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Til: Avdelingsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising. Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2015 tas til etterretning.

Til: Avdelingsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising. Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2015 tas til etterretning. Arkiv: 15/01592 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 5.6. Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 13/15 for AFT Vedlegg: 1. AFT samlet 2. BFV AFT

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret IMV Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 31/2013 Møtenr. 7/2013 Møtedato: 11.11.2013 Notatdato: 31.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf. 73 55 94 85, arve.sletten@hist.no 1 av 6 Vår dato Vår referanse O-sak 08-2015 Økonomi fordelt på studieprogrammer Avdelingsstyret ved Handelshøyskolen i Trondheim

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 1 Møtenr.: 6/2016 Møtedato: 18. oktober 2016 Notatdato: 7. oktober

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Møtedato: 22/8-2008 Kl: 0830-1100 Sted: R303 Retorten Møteleder: Sissel Referent: Olve Ledermøte, referat Til stede: Ketil, Roar, Hallstein,

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtenr. 6/2014 Møtedato: 13.11.2014 Notatdato: 05.11.2014 Saksbehandler: TN/JC Budsjett 2015: LTB

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Regnskap 1. tertial 2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 09.06.09 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Regnskap 1. tertial 2009 HS-V-023/09 Saksbehandler/-sted: Knut Aspås/SØR Tidligere sak(er): Vedlegg:

Detaljer

S T Y R E S A K # 51/12 STYREMØTET DEN 25.11.14 BUDSJETT 2014: FORELØPIG REGNSKAP 31.10.14

S T Y R E S A K # 51/12 STYREMØTET DEN 25.11.14 BUDSJETT 2014: FORELØPIG REGNSKAP 31.10.14 S T Y R E S A K # 51/12 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 BUDSJETT 2014: FORELØPIG REGNSKAP 31.10.14 Forslag til vedtak: Styret tar det foreløpige regnskapet pr 31.10.14 til etterretning. Vedlegg: Statusrapport

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: 58/215 Møtenr. 9 Møtedato: 12. oktober 215 Notatdato: 6. oktober 215 Arkivsaksnr.: 215/2353

Detaljer

Rådsak 28-08, Fakultetsråd ved DMF, Sak Budsjettfordeling Budsjett Oppsummering. Fakultetsrådet ved DMF.

Rådsak 28-08, Fakultetsråd ved DMF, Sak Budsjettfordeling Budsjett Oppsummering. Fakultetsrådet ved DMF. Rådsak 28-08, Fakultetsråd ved DMF, 25.11.08 Til: Fra: Signatur: Fakultetsrådet ved DMF Dekanus Nils J. Isachsen/Nina Melum Sak 28-08 Budsjettfordeling 2009 Forslag til tilrådning: Fakultetsrådet støtter

Detaljer

Rammetildeling Lønnskostnader Drift

Rammetildeling Lønnskostnader Drift Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2014/4698 Dato: 27.11.2014 Saksnr: KF 20-14 SAK KF 20-14 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 05.12.2014 BUDSJETT 2015 ENHETER KUNSTFAK Innstilling

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-6 Møtenr. 6/2014 Møtedato: 08-12-2014 Notatdato: 01-12-2014 Arkivsaksnr.: 2014/8689

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 23.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak: 18/2008 Regnskapsrapport pr. 2. tertial 2008 Dok: Vedlegg 1: Kommentarer

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14. september 2005 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 041-2005 SAK: Regnskapsrapport 2. tertial 2005 Tidl. sak(er):

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.:D-1 Møtenr. 5/217 Møtedato: 23.1.17 Notatdato: 16.1.17 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GROSA/JANUN

Detaljer

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: S 5/8/18 Møtenr.: 8/2018 Møtedato: 10. desember

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 16. oktober 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF sak /2012 Journalnr.: 2012/ Saksbehandler: Stefan André Johnsen, Simen Nørstebø REVIDERT BUDSJETT 2012 - FAKULTET FOR HELSEFAG FORSLAG

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 04/2006 Høgskolestyret

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 04/2006 Høgskolestyret HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 04/2006 INNKALLING Møtedato: 22. mars 2006 Møtested: Schnitlergården, Sverresgt. 15 Møtetidspunkt: Kl. 09.00-15.30 Saksliste: 017/2006: Handlingsplan økonomi og regnskap 2006 018/2006:

Detaljer