REVISJON AV AFTS BUDSJETTFORDELINGSMODELL: FOU-KOMPONENTEN

Transkript

1 AFT-sak 15/2009 Vedtatt styremøte AFT Til: Avdelingsstyret ved AFT Versjon: 3.3 REVISJON AV AFTS BUDSJETTFORDELINGSMODELL: FOU-KOMPONENTEN 1. Bakgrunn Vi viser til vedtatt budsjettfordelingsmodell ved AFT, jfr. AFT-sak 10/2005 og 10/1006. Figuren nedenfor viser hvordan modellen ser ut i dag, og hvilke komponenter som inngår: Budsjettmodell AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab (RD) Felles- Felles-kostnader kostnader (FK) (FK) Særskilte tildelinger (ST) Støtte-bevilgning (SB) Særskilte Reserve tildelinger (R) (ST) Undervisning 80 % FoU 20 % Basis 60 % 40 % Basis 25 % 75 % Måltall studenter Studiepoeng 90 % Utveksling 10 % Førstestillinger EFV-kurs 50 % EFV-FoU 25 % Tilfredshet? % Publisering 25 % Hospitering? % Stiplete bokser viser hva man så for seg som aktuelle komponenter til modellen dersom tilstrekkelig gode data kunne skaffes. Styrets vedtak var at Utveksling ikke skulle inngå i Undervisning, pga. for få tilfeller. I stedet gis i dag et kronebeløp pr. tilfelle under Særskilte tildelinger (ST). Dette har vist seg å være en god løsning. Forkurs har tildeling direkte under Særskilte tildelinger (ST). Under arbeidet med modellen ble det varslet at modellen skulle gjennomgås når den hadde virket en tid. Undervisningskomponenten ble revidert i sak 10/2006. FoU-komponenten ble ikke revidert da i påvente av endringer i departementets og HiSTs budsjettmodeller. Dette har latt vente på seg. AFTs aktivitet innen FoU er altfor lav i forhold til kravet fra HiST/KD, og gjeldende modell gir utilstrekkelig belønning for programmenes FoU-virksomhet. Budsjettmodellen må bidra til bedring gjennom å allokere ressurser som understøtter strategisk plan. Avdelingen kan derfor ikke vente lengre med en revisjon av FoU-komponenten. 1

2 2. Modellens funksjonalitet til nå Modellen skal være et hjelpemiddel i fordelingen av HiSTs tildeling av budsjettmidler til AFT. Hovedgrunnlaget for valget av kriterier til RP ligger i avdelingens strategiske plan. Dette har sikret en god kopling mellom strategi og budsjett, og budsjettfordelingsmodellen bidrar da til oppfyllelse av strategisk plan. Modellen skal sikre at alle enheter har midler som sikrer et minimum av drift, men det nytter ikke å få til en millimeterrettferdighet i fordelingen. Etter at fordeling er foretatt, bygger den enkelte budsjettenhet opp sine budsjetter innenfor den rammen som er tildelt, men med tillegg for inntekter/ kostnader som ikke inngår i modellen (eks. overføringer fra eksternfinansiert virksomhet - EFV). Modellen har nå vært brukt i 5 budsjettfordelinger,- fordeling av budsjett for perioden På plussiden nevnes: Midlene blir fordelt på en åpen og ryddig måte Kriteriene for tildeling er kjent/tilgjengelig før budsjettåret tar til. Man vet da hvilken retning egen budsjettenhet utvikler seg i, selv om ikke kronebeløpet forefinnes. Det gir muligheter for å planlegge endringer tidligere. Det har vært forbedringer i resultat på områder som inngår i modellen. Men for BOAvirksomheten (tidligere EFV) har det dog vært en nedgang i inntekter siste år. Sikkerhetsnettet (Støttebevilgningen SB) fungerer. Alle programmene har hatt midler til et minimum av drift, selv om det alltid vil være ønskelig med større ressurser. De fordelingspolitiske temaer holdes utenfor selve budsjettfordelingen, som i seg selv er en utfordrende prosess, og kan legges til andre og mer passende tidspunkt. Kjøp og salg av fag er et stort marked. I modellen blir dette tallfestet og synliggjort i budsjett og regnskap. På minussiden nevnes: For lav uttelling for FoU-virksomheten ifht. HiST/KDs krav. I strategiplanperioden har det kun vært en liten bedring i avdelingens FoU-virksomhet, og gjeldende modell gjør det langt mer lønnsomt å undervise enn å forske. For FoU,, EFV-FoU (inntekter fra FoU-virksomheten), har det vært store årlige svingninger i inntekter mellom programmene. Noe som skyldes at programmene er for små og FoU-aktiviteten for liten til å generere jevne inntekter. For FoU,, Publisering har nesten all publisering etter Forskdoks kategorier gitt uttelling, selv om mye av dette ikke gir uttelling i form av bevilgninger fra KD. Dette har gitt lite spissing ifht. hvor man publiserer, og generelt har det vært noe misnøye med den manglende prioriteringen av hva som skal gi uttelling. Modellen er kompleks, og det kreves relativt mye for å forstå alle elementer og sammenhenger. Ut fra en totalvurdering er konklusjonen at modellen tjener sin hensikt og fungerer godt for AFT. Som anført er modellen kompleks. Jo flere ting som bringes inn og hensyntas, jo mer kompleks må en modell ventelig bli. Derfor bør det ikke legges inn for mange nye elementer som forsterker kompleksiteten. Ingen er tjent med en modell som bare et fåtall forstår. 2

3 3. Revisjon og arbeidsform Ut fra pkt 2. over, samt tidligere revisjon, er det ikke behov for å lage en helt ny modell. Behovet er å revidere den delen som har stått uendret siden modellen ble innført: FoUkomponenten. Følgende foreslås derfor revidert i denne saken: Leddene i FoU-komponenten o Basis o o Forholdet mellom Basis og Forholdet mellom Undervisnings og FoU-komponenten I forkant av prosessen, ble de programansvarlige invitert til å komme med innspill til hva som burde endres innen de områdene som skulle revideres. Ulike forslag til FoU-komponent har deretter vært drøftet i ledermøter. Siste del av prosessen er utsendelse av endelig forslag til revidert FoU-komponent, til program og fagorganisasjoner til uttalelse før saken legges frem for styret til behandling. Diskusjonen har gått på prinsipper, slik at ingen beregninger har vært gjort mht. hvilken vei de ulike programmer vil bevege seg som følge av modellendringene som foreslås. Dette har vært viktig for å få en diskusjon ut fra et avdelingsperspektiv. I sak 10/2005 er viktige egenskaper for en budsjettfordelingsmodell beskrevet. Det kan være på sin plass å minne om disse også ved revisjon av modellen: Viktige egenskaper for en ny modell er: Aksepterte, målbare og objektive kriterier basert: Mulighet for å påvirke egen budsjettsituasjon gjennom å oppfylle AFTs og HiSTs mål. Dvs. kriteriene bør så langt som mulig være forankret i strategisk plan Likhet i fordeling til like områder Forutsigbarhet i tildelingen og hva som legges til grunn over tid. Lett tilgjengelig: Det må være rimelig lett å sette seg inn i modellen og forstå denne. Dette er spesielt utfordrende fordi modeller har en tendens til å bli omfattende. Spesielt i kriterievalget, fordi det er mange(sær)interesser å ta hensyn til og det er lett å utvide spekteret kriterier for å imøtekomme disse. Eller at strategisk plan inneholder mange parametere, og man ønsker at alle skal være direkte synlig i modellen. I forslaget er det angitt tellekanter for hvilket år som brukes i statistikkutvalget (eks. budsjettår 2 år). Tellekanten er satt slik at vi alltid bruker den nyeste statistikken som er tilgjengelig på budsjetteringstidspunktet. 3

4 4. FoU, Basis Basisbevilgning teller 25 % i gjeldende modell. Det har vært vurdert om det er grunnlag for å opprettholde en basisbevilgning innen FoU. Men FoU koster og det er viktig å synliggjøre at det ligger inne en viss kompensasjon for grunnkostnaden ved å drive FoU. Dersom en basis skulle beholdes, har det vært enighet om at stillinger fortsatt skulle være kriterium. I gjeldende modell inngår faste årsverk for flg. førstestillinger: Professor Førsteamanuensis Førstelektor Det er ønskelig å vekte stillingene innbyrdes, ut fra utgifter og antatt betydning for FoUvirksomhet. Det foreslås derfor en vekting mellom stillingstypene som angitt nedenfor: Professor: Vekt 3 Førsteamanuensis: Vekt 2 Førstelektor: Vekt 1 Tellekant er budsjettår 1 år 1. Det har vært vurdert hvorvidt stipendiater skulle inngå. Stipendiater er en utdanningsstilling som i dag er fullfinansiert fra kilder utenfor AFT hva gjelder FoU-andelen av stillingen. Det er derfor få kostnader forbundet med denne stillingstypen. Derfor bør ikke stipendiatstilling inkluderes i FoU, Basis. 5. FoU, teller 75 % i gjeldende modell, og består av følgende komponenter: BOA 2 -kurs (inntekter): 50 % BOA-FoU (inntekter): 25 % Publisering (antall artikler, 3 år): 25 % Det er allmenn enighet om at BOA-kurs ikke bør inngå i en FoU-komponent. Denne behandles nedenfor i eget punkt. Oppbyggingen av har vært vurdert ut fra 2 vinkler: a. En relativ modell, som bestemmes av hvor store inntekter til BOA-FoU er i forhold til volumet av Publisering b. En statisk modell med faste prosentandeler avsatt til hvert kriterium (BoA-FoU og Publisering) 1 Målt pr BOA = Bidrags og Oppdragsfinansiert Aktivitet (tidl. EFV) 4

5 a. Relativ modell Fordelen med en relativ resultatberegning, er at svingninger innen et kriterium utlignes mot de øvrige kriterier. Nedgang i et kriterium i en periode (eks. FoU-inntekter), vil da føre til at de andre kriteriene får større vekt samme periode (eks Publisering). Ulempen er tilgjengeligheten til denne delen av modellen, siden det krever noe mer matematiske kunnskaper og forståelse av modellen enn en statisk modell gjør. Det gjør det både vanskeligere å forklare og å forstå resultatkomponenten. Og forståelse er viktig for å vite hvordan man skal innrette seg etter modellen og for å akseptere resultatet budsjettfordelingsmodellen til slutt gir. b. Statisk modell En statisk modell vil ha sin styrke der en relativ modell har sin svakhet. Gjeldende modell er statisk, i det eksempelvis 25 % av FoU, skal fordeles på grunnlag av FoU-inntekter. Fordelen er at dette er oversiktlig og enkelt å kommunisere og forholde seg til. Ulempen er at i perioder med liten aktivitet, eksempelvis publisering, så vil få publiseringer likevel fordele mye penger i budsjettfordelingsmodellen. c. Arbeid med og vurdering av FoU, Forslaget til ny resultatkomponent hadde sitt utgangspunkt i KDs prinsipper hva gjelder kriterievalg og vekting av Publisering (P) Inntekter fra EU-prosjekter (E) Øvrige eksterne FoU-inntekter (N) Dette er deretter vurdert og tilpasset AFTs formål. En utfordring var å finne et balansert forhold mellom publisering og inntekter fra EU-og andre FoU-prosjekter, med utgangspunktet i 2 prinsipper: Omtrent like stor andel skal fordeles på grunnlag av BOA-inntekter og publisering En EU-krone er verdt 2x mer enn annen FoU-krone 3. Til grunn for beregning ligger: P: Snitt publiseringer for perioden E og N: Gjennomsnittlig inntekter for perioden Vi ønsket også å stimulere til å skaffe andre eksterne FoU-inntekter. Vi foreslo derfor å vekte publisering noe ned, og legge flg. formel til grunn for fordeling av FoU, : R FoU = 10 P + 2 E + N P = Publisering, E = EU-inntekt, N = Øvrige FoU-inntekter 4. 3 Utgangspunktet for tankegangen ligger i KDs budsjettfordelingsmodell, der EU-kroner i 2009 utløste kr til HiST mens NFR-kroner tilsvarende utløste kr Alle inntekter er i

6 For både P, E og N skal 3 års gjennomsnitt brukes. Tellekant for P, E og N er budsjettår 2 år. Dette forslaget ble sendt ut til uttalelse til AFTs program og fagorganisasjoner, sammen med konklusjonene under pkt. 4, 6-8 i dette dokumentet. Mottakerne ble bedt om å gi skriftlige kommentarer inn til saksbehandler innen Det utsendte modellforslaget samt en oppsummering av de svar vi fikk, ligger som vedlegg 2. Det er kun skriftlige svar som er gjengitt i dette dokumentet. Oppsummering av uttalelsene ble fremlagt for ledermøtet den Forslaget til beregning av FoU, ga eksempelvis som resultat at 1 mill. EU-kroner ville gi like stor uttelling som 20 artikler i tidsskrift på nivå 1. Det er fullt mulig å få tilslag på et EU-prosjekt i den størrelsesorden. Men det er meget vanskelig for et program å forfatte 20 artikler på nivå 1 og få disse utgitt innen samme begrensede tidsrom. En slik vektlegging kan virke svært demotiverende for denne delen av FoU-virksomheten, og oppveies ikke av de positive sidene ved å vekte FoU-inntektene høyt. På bakgrunn av dette, ble det besluttet å foreslå en statisk modell for FoU,, med lik vekting mellom FoU-inntekter og Publisering, jfr. pkt 9 Konklusjon. Innen FoU-inntekter ble forholdet mellom EU-inntekter og øvrige FoU-inntekter opprettholdt. Et annet moment, som ble tatt opp, var førstestillinger (FoU, Basis). Dosent er en stillingskategori på vei inn i høgskolesystemet. Dosent er en undervisningsstilling på professornivå. Siden dette ikke er en forskerstilling bør denne vektes lavere enn en professor, og foreslås lagt på nivå med førsteamanuensis. 6. Forholdet mellom Basis og i FoU-komponenten I gjeldende modell har FoU flg. fordeling mellom Basis og : Basis: 25 % : 75 % Det har i arbeidet vært drøftet om man skal sløyfe basis under FoU. En resultatorientering ville skjerpe kravene til miljøene om å skaffe eksterne FoU-prosjekter og publisere resultatene fra sin innsats. I pkt. 4 har vi landet på at det bør være en basiskomponent, og hva den bør inneholde. Men en større vridning mot resultat synes imidlertid å være fornuftig, ut fra at det er resultatene av FoU som er det essensielle. Det foreslås derfor flg. forhold mellom Basis og under FoU: Basis: 20 % : 80 % 6

7 7. Kurs/EVU (BOA) Som nevnt i pkt 5 over, bør ikke Kurs/EVU (BOA) inngå i en revidert FoU-komponent. Det er argumenter for at Kurs/EVU (BOA) ikke skal inngå i en budsjettfordelingsmodell i det hele tatt. Det viktigste argumentet er at dette er virksomhet som i seg selv skaper et overskudd til AFT og et program. Det skulle derfor være i egeninteresse å kjøre slike aktiviteter, og unødvendig å stimulere gjennom en budsjettfordelingsmodell. Vi foreslår likevel å beholde Kurs/EVU (BOA) som et kriterium i modellen. Grovt sett står AFTs økonomi på 3 bein: Undervisning, FoU og eksterne inntekter. Av disse er inntekter fra FoU-prosjekt ivaretatt gjennom FoU,. I arbeidet med å komme ut av den økonomiske krisen AFT befant seg i i 2005, var inntekter fra Kurs-/EVU-virksomheten en nøkkelfaktor i arbeidet med å bedre økonomien. Dette er det viktig å ikke glemme. HiST er nå i en vanskelig økonomisk situasjon, og AFTs kurs/evu-inntekter fra BOA har sunket de siste årene. Vi mener derfor det er riktig fremdeles å ha med BOA i budsjettfordelingsmodellen. Det er mer et åpent spørsmål hvor Kurs/EVU (BOA) hører hjemme. Skal det stå under Undervisning, eller bør synliggjøres som egen komponent? Vi har valgt å synliggjøre Kurs/EVU (BOA) som egen komponent, både fordi dette synliggjør AFTs økonomiske bein og fordi Undervisningskomponenten ikke er oppe til revisjon i denne omgang. Vi foreslår at Kurs/EVU (BOA) gis uttelling med 5 % i AFTs Ramme Program, og at dette kun gjøres ut fra resultat. Inntekter til Kurs/EVU (BOA) legges til grunn, med tellekant budsjettår 2 år. Dette er en nedskalering ifht. gjeldende modell, der Kurs/EVU (BOA) ga en uttelling på 7,5 %. 8. Forholdet mellom Undervisnings og FoU-komponenten Fordeling mellom Undervisning og FoU har i gjeldende modell vært denne: Undervisning: 80 % FoU: 20 % Fordelingen ble satt slik for i størst mulig grad å reflektere den reelle FoU-virksomheten som foregikk på AFT da modellen ble innført. Den reelle FoU-virksomheten lå under 20 % på dette tidspunkt, slik at man faktisk fikk en positiv vridning med denne vektingen. HiST har imidlertid en målsetting om en fordeling av arbeidstid mellom Undervisning og FoU på 75 % - 25 %. Dette ligger til grunn for avdelingens arbeidstidsmodell og oppsett av undervisning for et skoleår. Fremdeles ligger AFTs reelle FoU- % godt under KDs krav på 25 %. Innrapportert måloppnåelse for 2008 viser at AFT ligger på 14 % i FoU-tid, noe som er lavest på HiST. Det har vært minimal bedring i inneværende strategiperiode. For å stimulere til nødvendig økning i FoU-innsats på AFT, foreslås derfor at FoUkomponenten nå gis uttelling med 25 % i AFTs Ramme Program. Dette er lojalt i forhold til HiSTs mål og KDs krav. 7

8 Konklusjonen i pkt. 7 er at Kurs/EVU (BOA) bør være egen komponent og vektlegges med 5 %. Dette innebærer at Undervisnings - komponenten foreslås å vektes ned til 70 %. Dette gir flg. forslag til fordeling mellom budsjettfordelingskomponenter: Undervisning: 70 % Kurs/EVU (BOA): 5 % FoU: 25 % Sammen med Kurs/EVU (BOA) utgjør Undervisning likevel 75 % av AFTs budsjettfordelingsmodell. AFT ligger dermed fordelingsmessig samlet på linje med HiST/KDs krav om fordeling av arbeidstid på 75 % - 25 % på Undervisning og FoU. 9. Konklusjon Tilbakemeldingsrunden har vært nyttig for prosessen. De ulike enhetene har fått tid til å vurdere og diskutere. Og nyttige innspill er kommet tilbake. Likevel er det slik at man ikke alltid klarer å forene alle innspill som kommer i en slik prosess, og man må til slutt foreta noen valg. Slik er det også her. Det legges vekt på at avdelingens 3 økonomiske ben skal synliggjøres i modellen: Undervisning, Kurs/EVU (BOA) og FOU. Det har vært diskutert om Kurs/EVU (BOA) skal være med, evt. legges under Undervisning. Undervisningskomponenten er ikke under revisjon denne gang. Da er det ikke riktig å plassere nye komponenter inn under denne nå. Dette vil føre til at også andre deler av undervisningskomponenten vil måtte revideres. Kurs/EVU (BOA) har vist en synkende tendens siste år. Det er derfor fortsatt viktig å stimulere denne delen av AFTs virksomhet. Kurs/EVU (BOA) foreslås fortsatt resultatbasert, der inntekter legges til grunn. Tellekant foreslås satt til budsjettår 2 år. Fordelingen 70 % - 5 % og 25 % mellom Undervisning, Kurs/EVU (BOA) og FoU forslås for den reviderte budsjettfordelingsmodellen, jfr. modellen under: 8

9 Budsjettmodell AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab (RD) Felles- Felles-kostnader kostnader (FK) (FK) Særskilte tildelinger (ST) Støttebevilgning (SB) Særskilte Reserve tildelinger (R) (ST) Undervisning 70 % Kurs/EVU (BOA) 5 % FoU 25 % Basis 60 % 40 % Basis 20 % 80 % Måltall opptak studenter Studiepoeng 90 % Utveksling 10 % Inntekter Førstestillinger * Professor x 3 * 1.amanuensis x 2 * Dosent x 2 * 1. lektor FoU-inntekter 50 % * EU-midler x 2 * Øvrige eksterne FoU-midler Publisering 50 % Områder som er under revisjon, er markert med grått. Kurs/EVU (BOA) sees som en del av undervisningen, og fordelingen Undervisning FoU blir dermed 75 % - 25 %, som er identisk med HiSTs mål vedr. ressursinnsats. FoU: Forholdet mellom Basis og Det foreslås en vridning fra Basis til, slik at resultat vektlegges i enda større grad. Fordelingen som foreslås er 20 % - 80 % til hhv. Basis og, jfr. modellen over. FoU, Basis Begrunnelse for en basis er gitt i pkt 4 over. Forslaget som var ute til uttalelse hadde ikke med dosent som en av førstestillingene. Stillingen er innarbeidet nå, og forslås gitt samme vekt som førsteamanuensis, jfr. modellen over. Tellekant foreslås til budsjettår 1 år 5, som er tilsvarende gjeldende modell. FoU, Her er den største endringen ifht. forslaget som ble sendt ut til uttalelse. Etter de tilbakemeldingene vi har fått, foreslår vi å endre denne delen av modellen til en lik deling mellom Publikasjoner og FoU-inntekter, jfr pkt 5 over. Vi ønsker å både stimulere til å skaffe økte FoU-inntekter og å publisere. Og ser at en vekting av den ene delen på bekostning av den andre, kan virke mer splittende enn samlende for avdelingen. Dessuten er en slik deling pedagogiske både enklere å forklare og forstå, enn formelen som opprinnelig ble foreslått. 5 Målt pr

10 EU-inntekter foreslås vektet dobbelt ifht. øvrige FoU-inntekter. Dette er egentlig en nedvekting ifht. det som gjøres i KD budsjettfordelingsmodell. Men det er samtidig viktig å signalisere at andre inntekter også er viktige for avdelingen. Brutto inntekter til avdelingen foreslås lagt til grunn, med gjennomsnitt over 3 år. Tellekant foreslås satt til budsjettår 2 år. Innholdet i Publisering foreslås uendret ifht. pkt. 5 over, og vedlegg 1. Her har tilbakemeldingene vært unisont positive på innholdet. Publiseringer foreslås lagt til grunn med gjennomsnitt over 3 år. Tellekant foreslås satt til budsjettår 2 år. 10

11 Vedlegg 1 Publisering FoU Prinsipper for å vurdere antall poeng - betydning for HiST-AFT (økonomisk, renommé, andre vesentlige mål) - arbeidsinnsats som ligger bak - behovet for insentiv Forslag til poenggivende resultat Uttelling per enhet. Gjelder alle kategorier: Dersom to eller flere program har forfattere, vil hvert program få full uttelling. Hva Poeng Kommentar Vitenskapelig monografi, nivå 2 40 Inkluderer kun vit. artikler som gir Vitenskapelig monografi, nivå 1 30 økonomisk uttelling, og vekter de til en viss Vitenskapelig artikkel i tidsskrift, 20 grad etter hvor mange publikasjonspoeng de nivå 2 Vitenskapelig artikkel i tidsskrift, 10 gir, men demper litt forskjellen mellom nivå 1 og 2 fordi ikke alle fagmiljø har samme nivå 1 mulighet til å publisere i nivå 2 kanaler. Vitenskapelig artikkel i antologi, 10 nivå 2 Vitenskapelig artikkel i antologi, nivå 1 7 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 2 Brukerrettet formidling er en Kronikk i fagtidsskrift 2 samfunnsoppgave og gir renommé (knyttet til faglig virksomhet) Kronikk i massemedia (knyttet til faglig virksomhet) 2 Allmennrettet formidling er en samfunnsoppgave og gir renommé. Foredrag på brukerrettet konferanse 1 Viktig at vi deltar aktivt på slike møter, bygge nettverk og gjøre HiST kjent. (Dette er også en av resultatindikatorene som brukes av HiST.) Foredrag eller poster på vitenskapelig konferanse Bedriftsetablering eller lisensavtale på grunnlag av FoU-baserte foretningsidé Mottatte FoU-baserte foretningsideer 3 1 Viktig med nettverksbygging mot andre FoU-miljø og vise hva vi står for vitenskapelig. 30 Registreres sentralt på HiST og inkluderer ideer både fra ansatte og studenter Bedriftsetablering inkluderer bare A/S-er. Tallene inngår i HiSTs måltavle for AFT. 11

12 Vedlegg 2 Uttalelser vedr. forslag til revidert budsjettfordelingsmodell Forslaget til revidert budsjettfordelingsmodell, som ble sendt ut til til alle programmer og fagorganisasjoner ved AFT for uttalelse, er vist i figuren nedenfor (revisjonsområde er markert med grått): Budsjettmodell AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab (RD) Felles- Felles-kostnader kostnader (FK) (FK) Særskilte tildelinger (ST) Støttebevilgning (SB) Særskilte Reserve tildelinger (R) (ST) Undervisning 70 % Kurs/EVU (BOA) 5 % FoU 25 % Basis 60 % 40 % Basis 20 % 80 % Måltall opptak studenter Studiepoeng 90 % Utveksling 10 % Inntekter Førstestillinger * Professor x 3 * 1.amanuensis x 2 * 1. lektor * Publiseringspoeng (P) * EU-midler (E i 1 000) * Øvrige eksterne FoU-midler (N i 1000) (R) = 10P + 2E + N Forslaget ble den med skriftlig svarfrist Ved fristens utløp hadde flg. avgitt uttalelse: ALM EDT KMT NITO Nedenfor gis en kort oppsummering av de ulike partenes uttalelse. a. ALM ALM støtter forslaget om økning av FoU-komponenten til 25 % og fjerning av EVU-kurs fra FoU-komponenten. Man hadde ønsket å fjerne FoU-basiskomponent, men ser forslaget totalt sett som en forbedring. ALM er tilfreds med valg av flytende fordeling mellom publikasjoner og inntekter fra FoUprosjekter, fremfor en lik deling mellom disse. Men man er kritisk til den fordeling som forslaget legger opp til. ALM mener at AFTs modell må ligge mye tettere opp til KDs fordelingsmodell. Man viser til at KDs modell har et forhold mellom publiseringer og EU-midler på 1:2, mens forslaget 12

13 legger opp til forholdet 5:1. Det samme gjelder forholdet mellom EU-midler og øvrige FoU midler,- her belønnes øvrige FoU-midler altfor høyt ifht. EU-midler. ALMs argument for dette, er at man skal belønne virksomhet som bidrar til å bedre HiST og AFTs økonomiske situasjon. b. EDT EDT mener at modellen (både ny og gammel) legger for stor vekt på tellbare resultater, og for lite vekt på ikke-målbar aktivitet/innsats. Man er også kritisk til reduksjon av undervisningskomponenten til fordel for FoU. EDT begrunner dette med store utfordringer med gjennomstrømmingen, og ønsker at fordelingen mellom disse 2 skal være som før (80 % - 20 %) EDT argumenterer for at Kurs/EVU (BOA) ikke skal inngå i modellen, siden dette gir inntekter i seg selv. Man er positiv til den opprydding som er gjort innen publiseringsdelen med hvilke publikasjoner som skal kunne inngå. Men man mener at den foreslåtte vektingen mellom publisering og eksterne FoU-midler gir for svak uttelling for publisering. EDT er også kritisk til at FoU, øker til 80 % på bekostning av FoU, Basis. Man begrunner dette med at FoU krever arbeidstid i form av lønn. Videre at selv om mange legger ned arbeidsmengde, kan ikke alle få gjennomslag i form av tilslag på prosjektmidler. Den samme argumentasjon gjøres for produksjon av publikasjoner, som også vil variere fra miljøene ut fra egenart, utiklingsfaser, personal osv. EDT foreslår i stedet (for det utsendte forslaget) at FoU-komponenten bygges opp med et nytt kriterie, aktivitet, med flg. fordeling: Basis (20 %), aktivitet (40 %) og resultat (40 %). Begrunnelsen er at man kan ha mye aktivitet, uten at dette gir seg utslag i inntekter. Man sier ikke noe om hva aktivitet skal inneholde eller hvordan det skal måles. c. KMT KMT støtter det fremlagte forslaget til hovedfordeling mellom undervisning, Kurs/EVU (BOA) og FoU. Og i hovedtrekk øvrige elementer i modellen. KMT er imidlertid uenig i 2 hovedpunkter i det fremlagte forslaget, begge knyttet til FoU, : For må uttellingen fordele seg med 50 % på publisering og 50 % på inntekter. Den foreslåtte modellen gir for dårlig uttelling til publisering. Samtidig er bruk av formel vanskelig å forstå. Av inntekter, mener KMT at det kun er inntekter som benyttes til FoU-arbeid ved HiST som skal telles med. For øvrig samme vekting som modellforslaget. d. NITO NITO uttrykker skepsis til at formelen for FoU,, gir en skjev fordeling mellom publisering og inntekter i favør av inntekter. Dette gir en for dårlig honorering av publisering, og NITO er bekymret for de virkninger det kan ha på forskningsmiljøene. 13

14 e. Oppsummering og vurdering Det er i hovedsak er 2 ytterpunkter i tilbakemeldingene: ALM som ønsker en sterk vektlegging av inntekter i FoU,, samt en relativ formel for beregning av denne. KMT, EDT og NITO som ønsker en sterkere vektlegging av publisering og en oppbygging av FoU, i 2 like store deler. Begge sider mener de får for dårlig uttelling i forslaget. Standpunktene er ytterpunkter ifht. hverandre, slik at det er vanskelig å få til en løsning som alle parter er fornøyd med. KMT mener i tillegg at modellen blir vanskeligere å forstå når formel bringes inn i denne slik det er gjort i forsalget. Dette argumentet skal ikke undervurderes når modellen skal forklares og forstås av andre enn de som har vært tett inn på dette arbeidet. EDT skiller seg fra øvrige som har svart på flere måter. Både fordi man vil holde på opprinnelig fordeling mellom undervisning og FoU, og fordi man ønsker en større vekt på basis enn resultat. Som nevnt over, gi EDT støtte til KMT og NITOs syn på vektingen av publisering. EDT fremmer en alternativ måte å beregne FoU-komponenten på, som bla. foreslår samme basisandel som allerede ligger i det utsendte forslaget. Forslaget om en aktivitetskomponent er lite konkretisert og vanskelig målbart, at det ikke realitetsbehandles i denne revisjonen. 14