MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 2012/3177 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: Sted: Statoil, Stjørdal Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder), Clinical Science Manager Nordic Jørn Kværness, førstelektor Anne Lise Hjertø, førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby, høgskolelektor Anne Feren, konsulent Ragnhild Madsen, student Siri Beate Valle og student Jim Pedersen Kopi til: avdelingsstyrets vararepresentanter og tillitsvalgte for ansatte ved AFT Møteinnkaller: dekan Einar M. Hjorthol Saksliste: RO-sak 04-12/a RO-sak 04-12/b Sak 32/12 Sak 33/12 Sak 34/12 Sak 35/12 Sak 36/12 Sak 37/12 RO-sak 04-12/c RO-sak 04-12/d RO-sak 04-12/e Glimt fra virksomheten Ledelsens status Budsjettfordeling 2013 Handlingsplan HMS 2013 Plandokument for AFT 2013 Fakta om frafall Navneendring av studiet desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg Eventuelt Markedsføringsutvalgets plan og budsjett 2013 Langtidsplan for utskifting av utstyr Referat fra høgskolestyret Forfall meldes til avdelingssekretær Ragnhild Madsen på e-post: ragnhild.madsen@hist.no eller på telefon: / HiST, Einar M. Hjorthol dekan

2 SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK RO-sak 04-12/a Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg RO-sak 04-12/b Ledelsens status Dokumenter: Ledelsens status, saksnotat Sak 32/12 Budsjettfordeling 2013 Dokumenter: Budsjettfordeling 2013, saksnotat Vedlegg 1: Oversikt tildeling og fordeling budsjett 2012 Vedlegg 2: Beregning Ramme Program (RP) og Utjevningsbevilgning (UB) Vedlegg 3: Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 4: Ramme Avdelingens stab (RD) Vedlegg 5: Felleskostnader (FK) Vedlegg 6: Særskilte tildelinger (ST) Vedlegg 7: A-H Beregning av utjevningsbevilgning (UB) pr. program. Vedlegg 8: Gjeldende budsjettfordelingsmodell Forslag til vedtak: " AFTs budsjettildeling for 2013 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,6 % Ramme Avdelings stab (RD) ,1 % Ramme Felleskostnader (FK) ,6 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,4 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,3 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 %

3 Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2013: Enhet Budsjettenhet Beløp AFT fellesposter Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Avdelings stab (ADM) Sum budsjett AFT Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen i ettertid (eks. stipendiatmidler, FoUmidler mv.) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet." Sak 33/12 Handlingsplan HMS 2013 Dokumenter: Handlingsplan HMS 2013, saksnotat Vedlegg 1: Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 Vedlegg 2: HiST - handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv Vedlegg 3: Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Forslag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Mål og handlingsplan HMS AFT Sak 34/12 Plandokument for AFT 2013 Dokumenter: Plandokument for AFT 2013, saksnotat Vedlegg 1: Plandokument for AFT 2013 Forslag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Plandokument for AFT 2013.

4 Sak 35/12 Fakta om frafall Dokumenter: Fakta om frafall, saksnotat Vedlegg 1: Rapport fra prosjektet «Fakta om frafall» Vedlegg 2: Mandat prosjektet «Fakta om frafall» Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar rapporten fra prosjektet «Fakta om frafall» til etterretning. Sak 36/12 Navneendring av studiet desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg Dokumenter: Navneendring av studiet desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg, saksnotat Forslag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT godkjenner navneendringen fra Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg, til Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg og anlegg». Sak 37/12 Eventuelt RO-sak 04-12/c Markedsføringsutvalgets plan og budsjett 2013 Dokumenter: Markedsføringsplan og budsjett 2013, saksnotat Vedlegg 1: Markedsføringsplan og budsjett 2013 RO-sak 04-12/d Langtidsplan for utskifting av utstyr Dokumenter: Langtidsplan for utskifting av utstyr, saksnotat Vedlegg 1: Langtidsplan for utskiftning av utstyr eksklusiv PC-er Vedlegg 2: Langtidsplan for utskiftning av PC-er

5 RO-sak 04-12/e Referat fra høgskolestyret Dokumenter: Referat fra høgskolestyret, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 08/2012, (Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 09/2012, foreligger per d.d. ikke)

6 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Dekan RO-sak 04-12/b Ledelsens status HMS Det er siden forrige styremøte ikke rapportert skader med fravær. Sykefraværet varierer mellom programmene, og på de program med høyt fravær er årsakene kjent. 100-års-stuntet Teknologibygget ble ikke prioritert inn på statsbudsjettet denne gangen heller. Hist må derfor erkjenne at vi ikke har nådd frem med de argumenter som har blitt benyttet så langt. I forbindelse med 100-års-jubileet har våre studenter blitt utfordret til å delta med en idedugnad med arbeidstittel: Hvordan vekke staten. (se vedlagt plakat). Det har kommet inn totalt 73 innspill, og kåring av de 3 beste ideene med premieutdeling skjer 18. desember. Rehabilitering Gunnerus gate 1 Rehabiliteringsprosjektet går som planlagt, men konsekvensen for studentene har skapt betydelig frustrasjon. Det har vært flere robuste gjennomganger med Drift for å få prioritert

7 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: løpende behov i den resterende bygningsmasse. En stor del av frustrasjonene har vært knyttet til låssystemer. Drift lover nå at de fra årsskiftet skal være ajour med de etterslep som har vært påpekt Status studium Fornybar energi Studium i fornybar energi ble startet opp høsten 2012, og søkningen var meget god. Det ble derfor besluttet å øke opptaket noe ut over de 40 studieplassene som var øremerket. Det er nå 44 studenter som fortsatt følger undervisningen. Studiet følger i stor grad samme plan som EDT første studieår, men blir mer rettet mot fornybar energi fom 2. studieår. Det arbeides med å øke kapasiteten mhp lærekrefter, og utlysning av stillinger har hatt god respons. Studiet har i dag en studieretning med fokus på produksjon, men det bør i fremtiden vurderes om en skal har en miljørettet studieretning i tillegg. En må også vurdere om studiet fortsatt skal være en del av EDT, eller om en skal finne en annen modell. Samarbeidsavtale Trønderenergi Det er etablert en samarbeidsavtale med Trønderenergi som ligger klar for signering. Avtalen er bygget rundt mange av de samme elementene som avtalen med Siemens. Nye olje/gass-relaterte emner Det er etablert en prosjektgruppe som arbeider med å få på plass nye olje/gass relaterte emner. Status pr. i dag er som følger: Emne i generell prosess på 5 stp. undervises fra høsten 2013 med utvidelse til 10 stp. fra 2014 Det etableres to emner a 10 stp. i Rørsystemer og Strukturer som begge startes opp i 2014 Eierskap til emnene legges til KMT Alle de 30 stp. undervises på engelsk og legges til 5. semester Undervisningen baseres på stor medvirkning fra næringslivet Diverse Det er etablert en kombinasjonsstilling mellom RAD og St.Olav med fordeling 40/60 To nye EU-prosjekter er startet opp i høst på ALM: ilike (språkundervisning) og IQVET (evaluering av kursutbytte) Studentene på MAT har opprettet linjeforening (tekno-tunga) Flytteprosess av kontor på Tunga som del av den store flyttekabalen som kommer til sommeren KMT har avholdt møte for alle de nasjonale bachelorutdanningene i kjemi På BIO har SGA-prosjektet kommet i gang med tildeling på ,- BIO har for tiden 3 langtidssyke, og har funnet midlertidige løsninger. De har også en utfordring knyttet til høy gjennomsnittsalder blant personalet Revisjon av budsjettmodellen i HiST

8 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: Budsjettmodellen ble endelig behandlet i høgskolestyret nn.nn med noe overraskende utfall. Et benkeforslag med som foreslo full utjevning av basisbevilgning i løpet av 4 år ble vedtatt. Dette innebærer et bortfall i basisbevilgning på totalt 8.6 millioner for AFT.

9 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising Sak 32/12 BUDSJETTFORDELING 2013 Vedlegg: 1. Oversikt tildeling og fordeling budsjett Beregning Ramme Program (RP) og Utjevningsbevilgning (UB) 3. Ramme Program (RP) - Andeler 4. Ramme Avdelingens stab (RD) 5. Felleskostnader (FK) 6. Særskilte tildelinger (ST) 7 A-H Beregning av utjevningsbevilgning (UB) pr. program. 8. Gjeldende budsjettfordelingsmodell Forlag til vedtak: " AFTs budsjettildeling for 2013 fordeles slik mellom budsjettmodellens rammer: Ramme Beløp %-andel Ramme Program (RP) ,6 % Ramme Avdelings stab (RD) ,1 % Ramme Felleskostnader (FK) ,6 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,4 % Ramme Støttebevilgning (SB) ,3 % Reserve (R) 0 0,0 % Sum ,0 %

10 Budsjettildelingen fordeles slik på avdelingens budsjettenheter i 2013: Enhet Budsjettenhet Beløp AFT fellesposter Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) Avdelings stab (ADM) Sum budsjett AFT Midler tildelt fra høgskoleadministrasjonen i ettertid (eks. stipendiatmidler, FoUmidler mv.) kommer som tillegg til den vedtatte budsjettrammen for angjeldende budsjettenhet." Side 2 av 36

11 BUDSJETTFORDELING AVDELING FOR TEKNOLOGI 2013 Innhold 1. Bevilgning fra HiST til AFT Felleskostnader (FK) Særskilte tildelinger (ST) Ramme avdelings stab (RD) Ramme Program (RP) - Statistikk Programmenes samlede andel Undervisningskomponenten (70 %) FoU-komponenten (25 %) Kurs/EVU - BOA (5 %) Utjevningsbevilgning (UB) Reserve (R) Vekstbegrensning Oppsummering Side 3 av 36

12 1. Bevilgning fra HiST til AFT HiST har endret sin budsjettmodell slik at den fra 2013 får flg. oppbygging og tildeling (i 1 000): Tabell 1.1 Moduler Komponenter Budsjett 2013 Andel fra 2012 Strategisk Strategiske midler ,1 % 46,1 % Basis Infrastruktur (Bygg + IKT) ,8 % - 4,5 % Fellestjenester ,7 % 15,7 % Basis til avdelingene ,3 % 8,9 % Resultat Utdanning (til avdelingene) ,1 % 10,8 % Forskning (til avdelingene) ,1 % - 44,1 % Totalt ,0 % 8,1 % Budsjettildeling fra KD var på kr , slik at kr er midler fra strategiske avsetninger i balansen. Korrigert for dette er økningen for strategiske midler på ca 13,5 %. Bevilgningen til AFT fra HiST er på kr Dette er en nominell nedgang på 0,4 %, eller kr Oppsett over tildelingen er vist i tabell 1.2 nedenfor: Tabell 1.2 Budsjettildeling AFT fra HiST Basis Utdanning Forskning Strategi Basis fra foregående år Flytting 10 studieplasser fra kategori F til E 120 Nye studieplasser: Rev.nasjonalbudsjett 2012 Øremerkede 383 Nye studieplasser: Rev. nasjonalbudsjett Nye studieplasser: Statsbudsjettet 2011 Øremerkede Nye studieplasser: Rev.nasjonalbudsjett 2012 Øremerkede 657 Frie 66 Kompensasjon for lønnsvekst Effekt av endret budsjettfordelingsmodell Vitenskapelig utstyr til ingeniør- og teknologiutd Sum basiskomponent Utdanningskomponent fra foregående år Studiepoengsproduksjon Utveksling av studenter Sum utdanningskomponent Publikasjonspoeng NFR-inntekter EU-inntekter Disputerte stipendiater Sum forskningskomponent FoU satsningsområder - år Sum strategiske tildelinger Sum tildeling AFT Tall i = Tildelinger i budsjett, - = Uttrekk fra budsjett 2012 er korrigert ifht. ny modell og feil i hovedtildeling Side 4 av 36

13 Tilsvarende prisjusterte 1 tildeling for 2012 ville vært kr Dette gir en estimert reell nedgang på kr (3,8 %) ifht. budsjettildeling for Det er da lagt til grunn en estimert prisendring på ca 3,6 %. Det er kun tildelingene i 2013-budsjettet som er kommentert nedenfor. Basiskomponenten a) Som følge endret budsjettmodell, har AFT fått etablert ny basistildeling på kr Det vises til HS-V-34/12 for nærmere detaljer om hvordan denne er bygd opp og vedtaket om implementering. Den reviderte budsjettmodellen slår uheldig ut for AFT, og avdelingen mister totalt kr fordelt over perioden Omfordelingen starter i 2013 med et uttrekk på kr fra basis. b) Korrigering av studieplasser ikke medregnet ved endring av budsjettmodell (jfr. pkt a). Etterregnet inn i basis: - Feil kategorisering av 10 studieplasser (fra kategori F til E): Kr Helårseffekt av 15 nye studieplasser RNB 2012: Kr c) Studieplassendringer: Ved HiST fordeles basisbevilgning til nye studieplasser med 60 % til avdeling og 40 % til HA til dekning av felles kostnader. For AFT ligger det inne - Helårseffekt av 30 nye studieplasser fra SB 2011: Kr Helårseffekt av 15 nye studieplasser RNB 2012: Kr Halvårseffekt av 3 frie studieplasser RNB : Kr d) Kompensasjon for lønnsvekst 60 % av HiSTs samlede kompensasjon for lønns- og prisvekst, henføres som kompensasjon for lønnsvekst. Av dette videreføres kr (75,9 %) videre til avdelingene. Kompensasjonen er fordelt etter andel av lønnsmassen, og utgjør for AFTs del kr i Resterende del av kompensasjon til HiST (40 %) defineres som priskompensasjon, og holdes tilbake ved HA til dekning av økte kostnader som følge av prisstigning. Eksempelvis indeksregulering av husleie. e) Vitenskapelig utstyr til ingeniør- og teknologiutdanningene De siste årene har ikke HiST satt av midler til denne typen utstyr, til tross for tidligere inndragning fra avdelingene til nettopp dette formålet. KD har imidlertid gitt en engangsbevilgning til de universitet/høgskoler som har ingeniør- og teknologifag. HiST fikk kr til formålet, og AFTs andel er kr basert på budsjettandel. 1 Er beregnet slik: Lønn utgjør ca 85 % av AFTs budsjett. Forventet lønnsøkning i 2012 er ca 4,1 %, jfr. nasjonalbudsjettet for Varer- og tjenester utgjør ca 15 % av budsjettet. I samme budsjett er prisvekst for 2012 beregnet til ca 0,8 %. Ettersom 2012 ikke er avsluttet, er det en estimert prisendring som brukes. 2 Gjelder 3 studieplasser til Master of Electronic Systems and Instrumentation. Disse studieplassene er kun ettårige strategiske plasser. Gitt med halvårsvirkning årene 2012 og Side 5 av 36

14 Utdanningskomponenten Undervisningskomponenten består av bevilgningsendring som flg. av endring i avlagte studiepoeng ved AFT samt utveksling av studenter. Ettersom det er ny modell fra 2013, er utdanningskomponenten fra foregående år et anslag. Det er tall fra 2011 som danner grunnlaget for tildeling i Samlet økning i uttelling pga. økt studiepoengsproduksjon er på kr i budsjettet for HiST. Alle avdelinger, unntatt ASP, har solide tildelinger pga. økning i studiepoengsproduksjonen. Spesielt ALT som har en økning på kr fra 2012 til Dette henger sannsynligvis også sammen med kategoriheving ved programmet. I 2012-budsjettet fikk AFT redusert budsjettet med kr , og var da den eneste avdelingen som hadde nedgang i uttelling pga. studiepoengsproduksjon. I 2013 er dette mer enn oppveid med en tildeling på kr Ut over dette fikk AFT en økning på kr for utveksling av studenter. Forskningskomponenten Fra 2012 er forskningskomponenten harmonisert mer med KDs budsjettmodell, men med egne interne priser gjeldende frem til FoU-indikatorene i modellen er Publikasjonspoeng: Kr EU-midler pr. kr i inntekt: Kr NFR-midler pr. kr i inntekt: Kr 300 doktorgradskandidater med avlagt grad fra annen norsk eller utenlandsk institusjon: Kr pr tilfelle. doktorgradskandidater med avlagt grad fra egen institusjon (HiST). Sats ikke fastsatt. Alle satsene ligger noe over tildeling fra KD, med en særlig styrking av NFR og publikasjonspoeng. Samlet forskningskomponent er på kr ved HiST. Av dette får AFT kr (13,7 %). AFTs tildeling fordeler seg slik: Kategori Grunnlag fra 2012 (ifht. grunnlag) Tildeling 2013 (i 1 000) Publikasjonspoeng 15,7-4,3 707 NFR-midler (pr kr 1 000) EU-midler (pr kr 1 000) Disputerte stipendiater andre institusjoner (stk) Tildeling Midler gis hvert år, og trekkes i sin helhet ut av åpningstildelingen før beregning av neste års budsjett. KD strammet inn kriteriene for klassifisering av EU-prosjekter i Tildeling av EU-midler utgjorde i 2012 kr til AFT. Innstrammingen er viktigste årsak til nedgangen i forskningskomponenten både på AFT- og HiST-nivå. Side 6 av 36

15 Strategiske tildelinger AFT fikk i av HiSTs 6 strategiske satsingsområder lagt til seg: "HiST learning mobile initiative" (ALM) og "Bio-behandling" (BIO/KMT). Hvert av AFTs områder får driftsmidler over en 5-årsperiode, med evaluering etter 3 års virketid. Det er bevilget kr til hvert av satsingsområdene, jfr. pkt. 3 Særskilte tildelinger (ST) Resterende del av budsjettdokumentet omhandler kun den interne fordelingen mellom AFTs budsjettenheter. Modelloversikt ligger som vedlegg til notatet 2. Felleskostnader (FK) Felleskostnader er skilt ut som egen budsjettenhet for bedre å synliggjøre disse ved AFT. Kostnadene identifiseres i regnskapet vhja. egne prosjektnummer. Som grunnlag har regnskap pr. oktober 2012 og budsjett for 2012 i hovedsak vært benyttet. En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 2, jfr. også vedlegg 5. Personalarrangement (P 20119) Posten omfatter normalt midler til personalseminar, sommeravslutning, julebord mv. Det foreslås det satt av kr til personalseminar i Avdelingens forrige felles personalseminar var i 2010, og det er påkrevd at det igjen lages et felles og samlende seminar. Seminaret tenkes avhold i juni måned. Det er derfor ikke naturlig at det settes av midler til en egen sommeravslutning i Julebord arrangeres nå samlet for hele HiST, og dette dekkes av avsatte velferdsmidler samt egenbetaling. Det forutsettes at dette prinsippet videreføres i Samlet forslag for 2013: Kr Markedsføringskostnader (P 20121) Det er avdelingens markedsføringsutvalg som utarbeider budsjettforslag for markedsføring. Samlet forslag for 2013 er på kr , som er uendret ifht. tildeling for Messedeltakelser er fortsatt den største posten i budsjettet, med kr fordelt på 4 messer. I tillegg foreslås «Helgelandskampanjen» videreført med kr , sammen med utsendelse av studentambassadører (kr ). «Teknodagen/Åpen dag» foreslås også videreført med kr , og retter seg mot videregående skoler i midt-norge. «Real jentesatsing» er et samarbeid med ALT, der kvinnelige studenter ved AFT og ALT får lab.opplæring i ulike artige realfagsforsøk. Formålet er å lære realfagsforsøkene til studenter på ALT og å gjennomføre skolebesøk ved ungdomsskoler med de samme forsøkene. AFT og ALT deler kostnadene, og det er satt av kr til formålet. Det er også satt av midler til «Karrieredagen» (kr ), jentenettverk (kr ) og et eget rådgiverseminar (kr ). På rådgiverseminaret inviteres rådgivere og matematikklærere til seminarer som gir dem innblikk i hva AFT har å tilby elevene. Samlet forslag for 2013: Kr Side 7 av 36

16 Eksamensavvikling (P 20122) Posten dreier seg om trykking av eksamenspapir, eksamenslokaler samt andel nasjonale kostnader for forkurseksamen. Honorar sensur belastes programmene, mens honorar eksamensvakter belastes studieseksjonen sentralt. Samlet avsetning i 2012 var kr Kostnader så langt, er kr Juleeksamen gjenstår fortsatt, men budsjettet ventes å dekke denne. Med grunnlag i dette, foreslås kun en indeksregulering av budsjett 2012 for Samlet forslag for 2013: Kr Studentutvalget ved AFT - SU (P 20123) SUs budsjettforslag for 2013 er i hovedsak en ren videreføring av tildelt budsjett for budsjettet var preget av ambisjoner om økt engasjement og aktivitet i SU, noe som da opprettholdes. De største postene er Tillitsvalgtseminar (kr ) og Markedsføring (kr ). AFT er svært fornøyd med det økte engasjementet og aktivitetsnivået i SU, og avdelingen ønsker å støtte opp under dette. Samlet forslag for 2013: Kr Avdelingsstyret AFT (P 20127) Budsjettposten skal dekke honorar til styremedlemmer samt bevertning på møtene. Jfr. her vedtak i høgskolestyret vedr. honorering. Budsjettforslag for 2012 baserer seg på forbruk siste 12 mnd, og samme antallet møter som tidligere år (5 stk). Dette gir en mindre økning i avsetning enn for Forslag for 2013: Kr Dekanens strategiske disposisjoner (P 20129) Det vil alltid være noen gode formål som dukker opp i løpet av et år, men som ikke nødvendigvis er budsjettert inn noen steder. Det er derfor fornuftig å sette av et beløp som dekan kan nytte til slike tilfeller. Til nå i 2012 er det brukt ca kr , og dette forventes å holde. Det foreslås samme avsetning i Samlet forslag for 2013: Kr Diverse felles (P 20130) Det vil være en del felleskostnader, som ikke umiddelbart kan henføres til noen av ovenstående poster (eks. div. kontorrekvisita, gebyrer, gaver, bevertning, tapsføringer osv.). Disse er det valgt å legge inn under denne posten. Samtidig kan det også komme enkelte uforutsette inntekter, som inntektsføres her. Det betyr at de underliggende kostnadene kan være høyere, enn hva som netto fremkommer i regnskapet. Studiehåndboken ved HiST foreligger nå kun elektronisk. Trykkekostnadene lå under denne budsjettposten. Fratrekk for disse gjør at budsjettet foreslås redusert fra kr til kr Samlet forslag for 2013: Kr Side 8 av 36

17 Kopiavgift studenter (P 20131) Fra høsten 2010 falt innkreving av kopi-, utskrifts- og materialavgift over studieavgiften bort. I stedet ble det innført en ordning der studenten fyller opp sitt ID-kort med et visst beløp, som brukes til betaling for hver kopi man tar. I perioden kom det i gjennomsnitt ca kr pr. mnd. Dette legges også til grunn for budsjettforslaget for Samlet inntektsanslag for 2013: Kr Kostnader arbeidsmiljøtiltak (P 20132) Det vil være en del kostnader, som gjelder avdelingens felles HMS-aktiviteter og arbeidsmiljøtiltak som IA-seminar, førstehjelpskurs osv. Disse har tidligere blitt kostnadsført under P 20130, men velges nå å synliggjøres som egen post i budsjettet. Samlet forslag for 2013: Kr Avsetning lønnsoppgjør (P 20137) Årsoppgjøret for 2012 (hovedoppgjør) var offisielt på 3,97 %. I nasjonalbudsjett for 2013 er oppgjøret for 2012 anslått til 4,1 %. For AFT endte lønnsoppgjøret på ca 4,8 %. Det var satt av kr til dekning av oppgjøret for Totalt er det overført kr til enhetene ved AFT. Dette betyr enhetene selv må dekke kostnadene ved lokale forhandlinger. Lønnsoppgjøret i 2013 er et mellomoppgjør. Nasjonalbudsjettet anslår et lønnsoppgjør på 4,0 % for Tradisjonelt er ikke offentlig sektor lønnsledende, og skal normalt ligge noe lavere enn privat sektor. På bakgrunn av dette foreslås det satt av kr til dekning av lønnsoppgjøret for 2013, noe som er 20 % høyere enn avsetningen i 2012-budsjettet. Dette har sammenheng med økning i antall budsjetterte stillinger og lønnskostnader generelt. Det avsatte beløpet vil da dekke et oppgjør med helårsvirkning på ca 3,5 %. Et oppgjør ut over dette vil som hovedregel måtte finansieres innenfor det enkelte programs budsjettramme. Samlet forslag for 2013: Kr Indirekte kostnader BOA-prosjekt (P 20139) Posten gjelder bidrags- og oppdragsfinansierte (BOA) prosjekts bidrag til dekning av indirekte kostnader disse prosjektene påfører avdelingen. Eksempler er kopiering, prosjektadministrasjon, budsjettering, regnskap, annen administrasjon mm. I dette budsjettet er derfor indirekte kostnader en inntekt for avdelingen. Inntektsnivået på posten avhenger av antall prosjekt på avdelingen, omsetningen på disse, om HiST fraskriver seg retten til indirekte kostnader (gjelder bidragsprosjekt og spesielt EUprosjekt), for å nevne noen faktorer. Pr ligger inntekt fra indirekte kostnader på kr , noe som skulle tilsi en inntekt på rundt kr i 2012 på fellesområdet. Det er foreløpig ikke noe som tilsier vesentlig endring i de indirekte kostnadene, og samlet inntektsanslag for budsjettåret 2013 foreslås er derfor uendret fra 2012: Kr Side 9 av 36

18 Samlet oversikt over Felleskostnadene (FK) er gitt i tabell 2.1, jfr. også vedlegg 5: Tabell 2.1 Prosjekt nr Tiltak Budsjett 2012 Regnskap Budsjett Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentutvalget ved AFT (SU) Avdelingsstyret AFT Investeringsmidler - Flyttet til ST Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Kopiavgift studenter Kostnader arbeidsmiljøtiltak Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra BOA-prosjekt Jubileumsmarkering AFT Sum felleskostnader (FK) Tall i = Inntekt, + = Kostnad Merk at regnskapstallene bare sammenligner mot tilsvarende avsetninger i budsjettet. Men i regnskapet vil det også være kostnader som ikke er henførbare til budsjettavsetningene. Med disse forutsetningene, representerer forslaget til FK en nominell reduksjon på kr Hovedårsaken er flytting av avsetning til investeringer til Særskilte tildelinger (ST). Korrigerer vi for dette, er det en økning i avsetning til FK på kr Dette skyldes økt avsetning til lønnsoppgjør og personalarrangement. Til fratrekk kommer bortfall av kostnader til jubileumsmarkering for AFT. FKs andel av AFTs totale ramme går ned med 2,8 prosentenheter fra 2012, og utgjør i ,6 % av budsjettrammen. Side 10 av 36

19 3. Særskilte tildelinger (ST) Særskilte tildelinger skal omfatte tildelinger til oppgaver som er spesielle strukturmessig for den enkelte budsjettenhet. Dette for å få budsjettenhetene strukturmessig mest mulig like ifht. en fordeling gjennom Ramme Program (RP). En oppsummering av postene finnes til slutt i pkt 3, jfr. også vedlegg 6. Driftskostnader laboratorier I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 og 2011, ble de aktuelle kostnadsgruppene i regnskapet gjennomgått og korrigert for det som kan defineres som investeringer, slik at bare driftskostnader skulle inngå. I 2012 ble kostnadene kun indeksregulert, samt at KMT fikk en oppjustering. For budsjett 2013 er kun tildelingene fra 2012 videreført og indeksregulert. Samlet forslag for 2013: Kr , som er kr høyere enn 2012-budsjettet. Fordelingen mellom programmene fremgår av vedlegg 6. Forkurs HiST får direktebevilgning fra KD til gjennomføring av forkurs, og denne ligger i AFTs basisbevilgning. Forkurset er holdt utenfor budsjettmodellen bla. pga. forkurset ikke produserer studiepoeng. Midlene tildeles derfor direkte til ALM via ST. Overføring til forkurs i AFTs budsjett tar utgangspunkt i en bevilgning på kr fra KD. Forkurset krever imidlertid også ressurser fra fellesskapet, på lik linje med AFT forøvrig (avdelingsadministrasjon og felleskostnader). Det er naturlig at forkurset bidrar med en del av sin bevilgning til dekning av denne typen kostnader. Bevilgningen til forkurset er derfor redusert med omtrent samme andel som avdelingsadministrasjon og felleskostnader utgjør av totalkostnadene. AFT valgte i 2012 å øke opptaksrammene på forkurset, og en strategisk tildeling på kr ble gitt ALM. Pga. innstramminger i AFTs rammer, foreslås tildelingen ikke videreført. Samlet forslag for 2013: Kr Arbeidsplikt stipendiatstillinger For KD-stipendiatene gjelder 25 % arbeidsplikt/undervisningsdel og 75 % forskningsdel. For forskningsdelen belastes lønnen HA, mens avdelingen selv må stå for finansieringen av arbeidsplikten. I tillegg får den enkelte stipendiat årlig tildelt kr i driftsmidler fra HiST. Den enkelte stipendiat er tildelt eget prosjektnummer, og avdelingens egenandel posteres inn på disse sammen med driftsmidlene fra HA (men ikke HAs lønnsandel). På den måten får AFT et godt økonomisk bilde pr. stipendiat mht. finansiering og forbruk over hele stipendperioden. Et evt. merforbruk ut over tildelte midler fra HA og avdeling, må det enkelte program dekke over eget budsjett. Dette kan skje ved stipendperiodens utløp. Samlet forslag for 2013: Kr , som er en økning med kr fra Side 11 av 36

20 Utveksling av studenter/ansatte Utveksling er bra både for avdelingen og det enkelte studiemiljø. AFT ønsker derfor å stimulere til økt utvekslingsaktivitet gjennom incitament i budsjettfordelingsmodellen. Utveksling av studenter og ansatte er derfor lagt inn som tildeling under ST med et kronebeløp pr. tilfelle. Pga. studiepoengsproduksjonen er det ideelle å holde antall innreisende studenter høyere enn antall utreisende. Tabell 3.2 viser utviklingen i antall utvekslinger ved AFT: Tabell 3.2 Utvikling i utveksling Allmenn (ALM) 1 Bioingeniørfag (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiografi (RAD) Sum Tall for BIO, MAT og RAD ikke tilgjengelige årene før 2007 Antallet utvekslinger viser en jevn stigning frem til 2008 og har stabilisert seg rundt 40 tilfeller årlig. Tabell 3.3 viser fordelingen av tilfellene på studenter og ansatte på den enkelte enhet: Tabell 3.3 Utveksling 2011 Allmenn (ALM) * Studenter Ansatte Inn Ut Sum Inn Ut Sum Bioingeniørfag (BIO) ,9 % Bygg og Miljø (BYG) ,6 % Elektro og datateknikk (EDT) ,3 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,1 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,8 % Matteknologi (MAT) ,7 % Radiografi (RAD) ,6 % Sum ,0 % * ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Utveksling 2010 Allmenn (ALM) * Studenter Ansatte Inn Ut Sum Inn Ut Sum Bioingeniørfag (BIO) ,5 % Bygg og Miljø (BYG) ,0 % Elektro og datateknikk (EDT) ,0 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,5 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % Matteknologi (MAT) Radiografi (RAD) ,0 % Sum ,0 % * ALM har ingen egne studenter og vil derfor ikke være representert Flg. kategorier brukes: Studenter: Opphold 3 mnd, Ansatte: Opphold 1 uke Samlet Samlet Andel Andel Side 12 av 36

21 Det ligger en liten økning i utveksling hos studenter fra 2010 til Det er innen kategorien utreisende studenter økningen er. Dette vil medføre et netto tap i studiepoengsproduksjon for de programmene som ikke klarer å balansere ut- og innreise. Den markante nedgangen i utvekslingen av ansatte fortsetter. Med kun 2 utreisende i 2012, er vi tilbake til 2004 for å finne et lavere nivå. Da reiste ingen ansatte på utveksling, og ingen ansatte hadde opphold ved AFT. Det er ved EDT utvekslingen har funnet sted, og dette programmet har da hatt stabil ansattutveksling siden For å stimulere til endret utvekslingsadferd ved programmene, ble det i 2012 foreslått det en prisdifferensiering på utveksling. Pga. innstramminger i AFTs budsjett, foreslås ikke dette videreført og satsene foreslås satt flatt til kr pr tilfelle. Alle satser er fortsatt godt over det KD har lagt inn i 2013-budsjettet til hver institusjon (kr pr tilfelle,- uendret fra 2011). Samlet forslag for 2013: Kr Yrkesfaglærerutdanningen (P 00055) HiST og NTNU samarbeider om en 3-årig bachelor innen yrkesfag. Ved HiST inngår avdelingene AFT og ASP. Ved AFT har vi studenter på Bygg- og anleggsteknikk (BA, BYG), Teknikk og industriell produksjon (TIP, MAL) og Restaurant og matfag (RM, MAT). Elektrofag (E, EDT) startet opp med sitt første kull høsten Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) ved HiST og AFT er organisert som et eget prosjekt ihht. avtale med NTNU. Derfor inngår YFL-tildelingen i dag ikke i den ordinære budsjettfordelingsmodellen ved AFT. YFL-budsjett tildeles involverte program etter egen modell, basert på antall tilbudte semester og studiepoengsproduksjon. Basisbevilgning til YFL er på bakgrunn av dette, trukket ut og lagt som egen budsjettpost under ST. Basisbevilgningen er prisjustert. Det samme gjelder studiepoengsproduksjon. Tildelte midler for denne, er trukket ut av tildelingen fra HA og lagt inn på prosjektet under ST. Studiepoengsproduksjonen fra YFL inngår derfor ikke i RP for de involverte program, jfr. pkt. 5 nedenfor. I 2011 er det også startet opp en videreutdanning for yrkesfaglærere innen TIP og RM med midler direkte fra Utdanningsdirektoratet. Heller ikke videreutdanning innen YFL inngår i budsjettmodellen. Det er gjort fratrekk for andel av felleskostnader, på samme måte som det er gjort for forkurset. Samlet forslag for 2013: Kr Side 13 av 36

22 Praksiskostnader (P 00048/00049) HiST vedtok i 2009 felles regler for refusjon av kostnader for studenter i praksis. Dette kan på sikt få innvirkning på flere av AFTs studier, slik at det kan bli nødvendig med avsetninger til flere program i årene som kommer. Pr i dag er ikke dette en aktuell problemstilling. I dag er det RAD som har praksiskostnader av en slik størrelse, at tildeling over ST er naturlig. Utgangspunktet er en beregnet avsetning på kr pr. student, som bygger på tidligere år avsetninger. Disse har holdt med god margin. Det er lagt til grunn praksis for 121 studenter i Samlet gir dette noe høyere avsetning over ST enn i Samlet forslag for 2013: Kr Kurs i ingeniørdidaktikk (P 20134) I 2011 deltok 7 ansatte ved AFT på kurs i ingeniørdidaktikk ved Program for lærerutdanning (PLU). For 2012 var dette tenkt videreført med nye ansatte. Men det var ikke tilsvarende tilbud ved PLU. Det er sagt at man igjen vil tilby kurset høsten Dekan ønsker at tilbudet videreføres også i 2013, og foreslår uendret avsetningen i budsjettet. Samlet forslag for 2013: Kr Investeringsmidler fra HiST/KD og/eller egen ramme (P ) Posten var tidligere oppført under både faste kostnader (FK) og Særskilte tildelinger (ST). Fra 2013 er postene samlet under ST. Det er viktig for AFT å kunne tilby en oppdatert instrumentpark. Både ifht. undervisning og avdelingens FoU-virksomhet. De siste årene har HiST ikke satt av midler til investeringer på avdelingsnivå, noe som slår spesielt uheldig ut for AFT. Med årets budsjettreduksjon ville det også vært vanskelig å sette av midler fra eget budsjett til formålet. KD har imidlertid i 2013 gitt en engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr ved universitet/høgskoler med ingeniør- og teknologiutdanninger. Det gjør at avdelingen i 2013 kan sette av investeringsmidler. På programnivå vil flere program å ha udisponerte midler stående ved inngangen til Disse kan også benyttes til investeringer dersom det er behov for dette på programmet. Det samme gjelder program som har opparbeidet seg overskudd fra sin BOA-virksomhet. I 2013 satser AFT særskilt på IKT i undervisningen. Satsingen skjer på 3 punkter: 1. Utstyr til alle undervisningsrom. Dette vil i hovedsak si smartboard med tilhørende støtteutstyr. En del av anskaffelsene er alt iverksatt. 2. Kursing av alle ansatte slik at de kan utnytte utstyret best mulig. 3. Tilbud av SRS (Student Response System) i undervisningen. Også her vil hovedaktiviteten ligge på kursing av ansatte slik at de kan ta i bruk systemet. En slik omfattende satsing vil også måtte strekke seg ut over De avsatte investeringsmidlene vil bli fordelt gjennom egen søknadsrunde. Midlene vil søkes vridd mot de program med dårligst økonomisk evne til å gjennomføre sine investeringsbehov. Forslag for 2013: Kr Side 14 av 36

23 Utvikling av videreutdanning innen helselogistikk (P 22506) BIO og MAL søkte i 2012 midler til utvikling av videreutdanning innen helselogistikk. Dette ble innvilget med kr Det har vært arbeidet med tilbudet i 2012, og BIO varsler egen sak vedr. emnebeskrivelse for videreutdanningen. Bevilgningen i 2012 var en engangsbevilgning, og foreslås da ikke videreført i Samlet avsetning i 2013: Kr 0. Strategiske satsingsområder FoU (P 22007/22503) AFT har fått 2 av HiSTs 6 strategiske satsingsområder lagt til seg for perioden Dette er områdene "HiST learning mobile initiative" og "Bio-behandling". Hvert av AFTs området er driftsmidler over en 5-årsperiode, med evaluering etter 3 års virketid. For 2013 er det bevilget kr til hvert av satsingsområdene. Denne tildelingen er lagt inn under ST. Avdelingene må i tillegg forplikte seg til å sette av like mye til satsingsområdene som man er tildelt fra HiST. For AFTs vedkommende gjøres avsetningen på samme måte som i 2012: Avsetning over ST: Kr pr satsingsområde Egenandel program i form av ansattes arbeidstid og/eller midler: Kr pr. satsingsområde. Samlet avsetning i 2013: Kr I dette beløpet ligger også kr , som er tildelt fra HiST. Strategisk satsing: Bachelor i fornybar energi Fra høsten 2012 startet Bachelorstudium i fornybar energi opp ved EDT. Utdanningen er en strategisk satsing fra avdelingens side. Beløpet av satt til oppstartsfasen i 2012, foreslås også satt av for 2013 kr Fra 2014 faller tildelingen bort, idet studiepoengsproduksjon fra studiet begynner å fases inn. Samlet avsetning i 2013: Kr Strategisk virkemiddel ikke fordelt I 2012 var det avsatt kr som en ufordelt strategisk avsetning. Pga. lavere budsjettramme i 2013, foreslås ikke avsetningen videreført i Samlet avsetning i 2013: Kr 0. Side 15 av 36

24 Samlet avsetning til Særskilte Tildelinger (ST) fremgår av tabell 3.4 nedenfor, jfr. også vedlegg 6: Tabell 3.4 Utførende enhet Sum tiltak Sum tiltak AFT Tiltak Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Driftskostnader laboratorier Forkurs Strategisk satsing: Forkurs, ekstra klasse 350 Arbeidsplikt stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Yrkesfaglærerutdanning (YFL) Praksiskostnader Kurs i ingeniørdidaktikk Investeringsmidler - fra egen ramme Investeringsmidler - tildelt fra HA Utvikl. videreutdanning helselogistikk 210 Strategiske satsingsområder FoU Strategisk satsing: Bachelor fornybar energi Strategisk virkemiddel - ikke fordelt 650 Sum særskilte tildelinger (ST) Med disse forutsetningene, representerer forslaget til ST en nominell økning på kr Hovedårsaken er overføring av investeringsposten fra FK. Korrigert for dette, er det en nedgang i avsetninger til ST på kr Viktigste årsak er bortfall av avsetning til strategiske virkemiddel. STs andel av AFTs totale ramme øker med 1,3 prosentenheter fra 2012, og utgjør i ,4 % av budsjettrammen. Side 16 av 36

25 4. Ramme avdelings stab (RD) Avdelingens stab er skilt ut som egen budsjettenhet fom for bedre å synliggjøre kostnadene ved AFT. Avdelingens stab realbudsjetteres fordi den er en støttefunksjon og ikke har noen egen produksjon av den type som inngår i budsjettmodellen kriterier. Samlet ramme til Avdelingens stab foreslås satt til kr , jfr. også vedlegg 4. Tabell 4.1 nedenfor viser budsjettutviklingen fra 2012 til 2013, samt regnskap pr : Tabell 4.1 Budsjett ramme avdelingens stab (RD) Budsjett 2012 Regnskap Budsjett 2013 budsjett Avdelingens stab ,4 % Andel av AFTs budsjett 5,7 % 6,1 % 0,3 Kr gjelder lønn og sosiale kostnader for 11,0 årsverk. Det er for øvrig lagt til grunn samme struktur og beløp som ved beregning av "minimumsnivå" for programmene: Rundsum til drift pr. årsverk (kr ), samt grunnbeløp (kr ). Forventet kompensasjon i 2013 for arbeid som VRI-koordinator på kr er trukket fra avsetningen. Avdelingsadministrasjonens andel av AFTs budsjett er 6,1 %, og er en økning med 0,3 prosentenheter fra 2012 til Økningen er relatert til økning i de underliggende lønnskostnadene. Side 17 av 36

26 5. Ramme Program (RP) - Statistikk Ramme program (RP) er selve fordelingsmekanismen i AFTs samlede budsjettmodell, jfr. vedlagte modelloversikt. Det er viktig å være klar over at dette er en andelsmodell, der det er en bestemt "kake" som skal fordeles. Modellen angir programmenes andeler av "kaken", men reduseres "kaken" blir andelene også mindre målt i kroner. Og omvendt selvsagt. Modellen genererer altså ikke flere penger i seg selv,- den bare fordeler dem. Men oppfyllelse av de sentrale målene, som ligger innbakt i kriteriene i RP, vil over tid gjøre at avdelingen tilføres midler og at "kaken" blir større. Prinsippet i budsjettmodellen er at de "ferskeste" tilgjengelige tallene skal benyttes i budsjettfordelingen, dvs. statistikk fra budsjettår 2 år. Unntak er data for studieplasser og førstestillinger, som har budsjettår 1 år som statistikkuttak. Statistikken for 2013-budsjettet ligger også i vedlegg Programmenes samlede andel RP er inndelt i 3 hoveddeler: Undervisningskomponent (70 %), FoU-komponent (25 %) og Kurs/EVU BOA (5 %). De to første komponentene er delt i en basis- og resultatdel, mens kurs/evu BOA kun har resultatdel. Delenes vekt er angitt i ( ) i overskriftene. Programmenes samlede andel gjennom budsjettfordelingsmodellen, er vist i tabell 5.1 nedenfor: Tabell Budsjett 2013 Samlet Undervisning Kurs/EVU Samlet Enhet andel FoU (BOA) andel prosent- Andeler 100 % 70 % 25 % 5 % 100 % enheter Allmenn (ALM) 21,6 % 12,5 % 46,4 % 15,1 % 21,1 % -0,6 Bioingeniørfag (BIO) 11,6 % 12,6 % 10,6 % 3,0 % 11,7 % 0,0 Bygg og Miljø (BYG) 10,4 % 12,7 % 3,5 % 26,0 % 11,1 % 0,7 Elektro og datateknikk (EDT) 14,0 % 19,8 % 4,7 % 10,9 % 15,6 % 1,5 Kjemi og materialteknikk (KMT) 13,4 % 11,9 % 9,5 % 27,0 % 12,1 % -1,3 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 10,6 % 13,0 % 3,9 % 10,9 % 10,7 % 0,1 Matteknologi (MAT) 9,8 % 8,6 % 12,3 % 7,1 % 9,4 % -0,3 Radiografi (RAD) 8,6 % 8,9 % 9,1 % 0,0 % 8,5 % -0,1 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Endringene mellom 2012 og 2013 kommenteres i det videre. Side 18 av 36

27 5.2 Undervisningskomponenten (70 %) Enhetenes andel av undervisningskomponenten går frem av tabell 5.2.1: Tabell Undervisningskomponenten: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 12,5 % 12,5 % -0,1 Bioingeniørfag (BIO) 12,9 % 12,6 % -0,2 Bygg og Miljø (BYG) 13,1 % 12,7 % -0,4 Elektro og datateknikk (EDT) 18,1 % 19,8 % 1,7 Kjemi og materialteknikk (KMT) 12,5 % 11,9 % -0,5 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 13,0 % 13,0 % 0,0 Matteknologi (MAT) 8,7 % 8,6 % -0,1 Radiografi (RAD) 9,3 % 8,9 % -0,4 Sum 100,0 % 100,0 % Undervisningskomponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 60 %, mens Resultat teller 40 %. Basisdel (60 %) Basiskomponenten består av antall studieplasser for 3 år, med budsjettår 1 år som utgangspunkt. Basiskomponenten fordeler seg slik i budsjett for 2013: Tabell Undervisningskomponenten: Basisdel. Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 6,9 % 6,2 % -0,7 Bioingeniørfag (BIO) 14,3 % 14,2 % -0,1 Bygg og Miljø (BYG) 14,9 % 14,1 % -0,8 Elektro og datateknikk (EDT) 21,4 % 22,5 % 1,1 Kjemi og materialteknikk (KMT) 9,7 % 9,9 % 0,2 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 13,6 % 14,1 % 0,5 Matteknologi (MAT) 10,3 % 10,0 % -0,3 Radiografi (RAD) 8,9 % 9,1 % 0,2 Sum 100,0 % 100,0 % Skoleåret 2012/2013 er det første som går etter ny rammeplan for ingeniørutdanningen (gjelder ALM, BYG, EDT, KMT og MAL). 1. klasse undervises etter denne, mens 2. og 3. klasse undervises etter gammel rammeplan. Ny rammeplan teller ut fra dette1/3 i fordelingen, mens gammel rammeplan teller 2/3. Forandringen mellom programmene vil videre skyldes de relative studieplassendringene programmene i mellom for skoleårene 2010/11, 2011/12 og 2012/13. BYG, KMT og MAL har fått tildelt nye studieplasser for skoleåret 2012/2013. Den største endringen gjelder likevel nytt studium i Fornybar energi og miljøteknologi (FEM). FEM er lagt til EDT, og det er lagt inn 39 plasser i 1. studieår (en blanding av omdisponering ved EDT og nye studieplasser). Dette skaper en kraftig dreining i favør EDT. Fordeling av FEMs Side 19 av 36

28 studieplassene er gjort etter ny rammeplan, og både KMT og ALM får sin del av FEMs plasser. BYGs tilbakegang henger sammen med at det er nytt kull teknisk bygningsvern, som er plassert i 1. klasse. At eksempelvis RAD øker sin andel, henger sammen med økning tidligere år, som gir flere plasser i 2. og 3. studieår. Disse plassene teller mer i modellen. Dette forholdet slår inn for alle program, som har fått nye studieplasser tidligere år. BIO hadde 11 studieplasser til Videreutdanning/Master i molekylærmedisin for studieåret. Disse inngikk i en 2-årig master ved NTNU, der HiST kun ga undervisning i 15 av 120 studiepoeng. Studieplassene har derfor for hvert år vært skalert ned til den andel av undervisning HiST tilbyr (andel = 12,5 %). Avtalen om undervisning ved NTNU ble sagt opp i 2012, og disse studieplassene er her tatt ut fra BIO. Omtrent samme betraktning gjøres mht. studieplasser gitt til Videreutdanning/Master i MR ved RAD, der 30 studieplasser er gitt for studieårene 2011/2012 og 2012/2013. Her gis et 1- års studium (60 sp) over 2 år, og HiST har all undervisning. Studieplassene er for hvert år skalert ned til den andel undervisning HiST tilbyr det enkelte år (årlig andel = 50 %). Det samme gjelder Videreutdanning i ultralyd (60 sp over 2 år). Der er det lagt inn 15 studieplasser for både 2011/2012 og 2012/2013, med årlig andel 50 %. Tildeling/uttrekk av studieplasser vil forsterkes vis-à-vis øvrige program i den ene eller andre retningen som følge av programmets labfaktor. Labfaktoren er en kompensasjon til program som har større labintensitet (eks. lærertetthet, antall laber osv) i sine studier enn andre program. Yrkesfaglærerutdanningen (YFL): HiST og NTNU er tildelt i alt 150 studieplasser over 3 år til YFL. YFL er et felles prosjekt mellom de to institusjonene. YFL er prosjektstyrt med egen fordelingsmodell internt ved AFT. Statistikk for YFL inngår derfor ikke i grunnlaget her. Dersom YFL i fremtiden blir et permanent tilbud, der tildeling gis på samme vilkår som øvrige studieplasser, er det naturlig at statistikk for YFL også inkorporeres i AFTs ordinære budsjettfordelingsmodell. Resultatdel (40 %) Resultatkomponenten består av avlagte studiepoeng. Det er egenproduserte studiepoeng ekskl. YFL som inngår. Tallene for studiepoengsproduksjonen er hentet fra DBH-basen. ALM er ikke egen rapporteringsenhet i DBH (fra 2005), og ALMs produksjon vil ligge registrert på øvrige program ved AFT. DBH-tallene bearbeides av studieseksjonen, før de brukes i budsjettfordelingen. Når det nedenfor kommenteres på endringer innen det enkelte program, vil det da være programmet ekskl. ALMs andeler. Slår man derimot opp i DBH, vil antall studiepoengsenheter (SPE) 3 være inkl. ALM. Produksjon av SPE ved AFT har økt med 54 fra 2010 til ,- fra 1 285,8 til 1 339,9 SPE. Dette utgjør en økning på 4,2 % for AFT. Studiepoengsproduksjonen i 2010 gikk ned med 3,3 %, og kom etter en sammenhengende oppgang siden Med økningen i 2011 er AFT 3 1 Studiepoengsenhet (SPE) = 60 studiepoeng = 1 "studentårsverk" 4 Grunnlaget for 2013-budsjettet er produksjon Grunnlag for 2012-budsjettet er Side 20 av 36

29 tilbake på og litt over 2009-nivået. I gjennomsnitt produserte hvert årsverk på programnivå 11,1 SPE i Resultatkomponenten fordeler seg slik i budsjettmodellen: Tabell Undervisningskomponenten: Resultatdel SPE pr. årsverk SPE pr. årsverk Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 21,0 % 21,9 % 0,9 16,0 13,1 Bioingeniørfag (BIO) 10,6 % 10,3 % -0,3 7,8 6,8 Bygg og Miljø (BYG) 10,5 % 10,6 % 0,2 11,6 9,7 Elektro og datateknikk (EDT) 13,0 % 15,7 % 2,7 12,0 10,0 Kjemi og materialteknikk (KMT) 16,6 % 15,0 % -1,6 13,5 12,9 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 12,1 % 11,5 % -0,6 10,9 10,6 Matteknologi (MAT) 6,4 % 6,5 % 0,1 5,4 4,4 Radiografi (RAD) 9,8 % 8,5 % -1,3 11,6 9,4 Sum/Gjennomsnitt 100,0 % 100,0 % 11,1 9,6 Grunnlag 2013: Studiepoengsenheter (SPE) produsert i : SPE-produksjon av programmene ved AFT hadde en økning i studiepoengsproduksjonen fra 2010 til 2011: ALM, BIO, BYG EDT og MAT. Spesielt EDT en svært stor økning med 43,4 SPE (26 %), noe som gir en andelsøkning på 2,7 prosentenheter. EDT var i 2011 det programmet med nest høyest produksjon ved AFT. SKB forklarer økningen med at flere har fått innvilget ønsket studieretning enn tidligere år (elkraft), og at det er dette som gjenspeiler seg i studiepoengsproduksjonen. ALM har også en solid økning i sin produksjon med 22,9 SPE (8,5 %). Programmet øker dermed sine andeler med 0,9 prosentenheter. Også BIO (1,5 %), BYG (6,1 %) og MAT (5,3 %) har fremganger i sin SPE produksjon, med fra 2,0 8,2 SPE. Når BIO likevel ikke klarer å opprettholde sin andel i modellen, er dette fordi økningen ikke er stor nok ifht. de andre programmene. For BYGs del skyldes økingen bachelor i teknisk bygningsvern, der man i 2010 hadde et relativt stort antall kandidater med fritak i fag. Noe som igjen ga seg utslag i studiepoengsproduksjonen. Men økingen veier bare delvis opp for nedgangen på 21,5 SPE fra 2009 til MAT har over mange år hatt en negativ utvikling i sin studiepoengsproduksjon. Derfor er økningen i 2011 gledelig selv om den ikke er stor. Det kan indikere at bunnen er nådd og nedgangen muligens er stoppet opp. 3 program hadde en nedgang i studiepoengsproduksjonen fra 2010 til 2011: KMT, MAL og RAD. KMT gikk ned med 12,8 SPE (6,0 %) etter at KMT gikk opp 17,4 % i sin produksjon fra 2009 til Nedgangen gjør at KMT og RAD reduserer sin andel av resultatkomponenten med hhv. 1,6 og 1,3 prosentenheter, mens MAL reduserer sin andel med 0,6 prosentenheter. 5 Utdanningsstillinger og forkurs ikke regnet med i årsverkene. Det er gjennomsnitt årsverk som brukes, målt 1.1 hvert år. Side 21 av 36

30 RADs produksjon gikk ned med hele 12,4 SPE (9,8 %), og er det programmet med størst prosentvis nedgang fra 2010 til RAD har hatt en jevn nedgang i sin produksjon siden Som følge av den store reduksjonen fra 2010 til 2011, reduseres også RADs andel av resultatkomponenten med 1,3 prosentenheter. Likevel ligger RAD på en delt 4. plass dersom vi ser på SPE-produksjon pr. årsverk. MAL hadde en mindre nedgang på 1,7 SPE (1,1 %), noe som også reduserer programmets andel av resultatkomponenten med 0,6 prosentenheter. Programmet er fortsatt det 4. største programmet mht. produksjon av studiepoeng. Ser vi på SPE-produksjon pr. årsverk, er snitt produksjonen økt fra 9,6 til 11,0 SPE pr. årsverk. Noe av økningen skyldes at utdanningsstillinger ikke er med i nevneren i Rangeringen programmene i mellom er noenlunde uendret: De programmene som produserte flest SPE pr årsverk i 2010, gjør det også i 2011 (ALM og KMT). Mens de programmene som produserte færrest SPE pr årsverk i 2010, også gjør dette i 2011 (MAT og BIO). Diagrammet nedenfor viser utviklingen i produksjonen av SPE ved AFT, jfr. kommentarene ovenfor: Tabell SPE (60-sp) Utvikling produksjon SPE - AFT ALM 276,5 232,3 213,3 247,3 250,1 284,2 270,3 293,3 BIO 167,9 169,9 168,8 157,6 168,6 166,3 136,5 138,6 BYG 148,7 167,3 140,9 135,6 158,4 155,9 134,4 142,6 EDT 171,3 163,9 163,5 148,9 159,9 181,8 166,8 210,2 KMT 82,5 87,9 90,1 103,6 109,4 181,9 213,6 200,8 MAL 119,7 132,5 124,9 115,1 135,1 140,1 155,5 153,9 MAT 139,8 141,8 134,7 131,1 97,3 92,5 82,4 86,8 RAD 138,7 141,6 119,6 109,0 130,6 127,0 126,2 113,8 AFT totalt 1 245, , , , , , , ,9 År Side 22 av 36

31 5.3 FoU-komponenten (25 %) Enhetenes andel av FoU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 48,2 % 46,4 % -1,9 Bioingeniørfag (BIO) 9,9 % 10,6 % 0,7 Bygg og Miljø (BYG) 3,0 % 3,5 % 0,5 Elektro og datateknikk (EDT) 4,6 % 4,7 % 0,1 Kjemi og materialteknikk (KMT) 11,5 % 9,5 % -2,1 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 2,8 % 3,9 % 1,1 Matteknologi (MAT) 11,7 % 12,3 % 0,6 Radiografi (RAD) 8,1 % 9,1 % 1,0 Sum 100,0 % 100,0 % FoU-komponenten er delt i en basis- og en resultatdel. Basis teller 20 %, mens Resultat teller 80 %. Basisdel (20 %) FoU-komponentens basisdel består av vektede årsverk førstestillinger ved programmene, og det er fast ansatte førstestillinger som skal benyttes. Det er førstestillinger pr som benyttes i budsjettet for I underlaget er det økning på 5,8 årsverk (uvektet) fra til Størst økning har RAD (2,0 åv), ALM (1,3 åv) og BYG/MAL (1,0 åv). Størst tilbakegang har KMT (0,4 åv) og BIO (0,1 åv). Førstestillinger har flg. vekting: Professorer vektes 3, førsteamanuensis og dosent vektes 2 og førstelektor vektes 1. De vektede andelene fordeler seg da slik: Tabell FoU-komponenten, Basisdel: Førstestillinger (vektet) Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 22,8 % 22,8 % 0,0 Bioingeniørfag (BIO) 20,7 % 18,1 % -2,6 Bygg og Miljø (BYG) 2,8 % 4,9 % 2,1 Elektro og datateknikk (EDT) 15,4 % 14,8 % -0,6 Kjemi og materialteknikk (KMT) 15,2 % 12,5 % -2,7 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 5,0 % 6,8 % 1,8 Matteknologi (MAT) 15,4 % 14,1 % -1,4 Radiografi (RAD) 2,8 % 6,1 % 3,3 Sum 100,0 % 100,0 % Resultatet blir mye det samme som i underlaget: KMT og BIO svekker seg med hhv. 2,7 og 2,6 prosentenheter. Disse går i hovedsak til RAD, BYG og MAL. Side 23 av 36

32 Resultatdel (80 %) FoU-komponentens resultatdel består av FoU-inntekter BOA og Publisering der begge deler teller med 50 % hver. For BOA-FoU er det regnskapsførte inntekter som benyttes. Samlet resultatdel FoU fremgår av tabell nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Samlet Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 54,6 % 52,3 % -2,3 Bioingeniørfag (BIO) 7,2 % 8,7 % 1,5 Bygg og Miljø (BYG) 3,1 % 3,1 % 0,0 Elektro og datateknikk (EDT) 1,9 % 2,2 % 0,3 Kjemi og materialteknikk (KMT) 10,6 % 8,7 % -1,9 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 2,3 % 3,2 % 0,9 Matteknologi (MAT) 10,8 % 11,9 % 1,1 Radiografi (RAD) 9,5 % 9,9 % 0,4 Sum 100,0 % 100,0 % De største endringene er at BIO og MAT går frem med hhv. 1,5 og 1,1 prosentenheter. Dette skjer på bekostning av ALM og KMT, som går tilbake med hhv. 2,3 og 1,9 prosentenheter. FoU- inntekter (BOA - 50 %) Innenfor FoU-inntekter vektes EU-inntekter med 2 i budsjettmodellen, mens øvrige FoUinntekter er vektet med 1. Dette fordi EU-midler honoreres vesentlig mer i KDs budsjettmodell enn NFR-midler, og fordi det generelt er vanskelig å få tilslag på prosjektmidler innenfor EU-systemet. Frem til 2010 klassifiserte HiST AFT s EU-prosjekter under «Midler fra EUs rammeprogram for forskning» i sin rapportering til KD. Denne kategorien ble innsnevret i 2011, og AFTs EU-prosjekter kom dessverre på utsiden av grensene. Fra budsjett 2013 teller derfor ikke lengre AFTs EU-prosjekter med i KDs budsjettindikator 6. EU-prosjektene ved AFT tilhører ALM. Hovedargumentet for å skille ut EU-inntektene innenfor AFTs budsjettmodell, lå i den økonomiske uttellingen disse midlene utløste fra KD. Når dette er falt bort, er det en naturlig konsekvens at EU-prosjektene endrer status til ordinære FoU-midler også innenfor AFTs budsjettmodell. Det foreslås at dette gjøres samtidig med endringene i KDs klassifisering: Fra 2013-budsjettet av. Dette er innarbeidet i resultatdelen. Samlede FoU-inntekter har økt fra kr i 2005 til kr i Fra 2010 til 2011 har inntekter fra EU-prosjekter økt med kr , mens Øvrige FoU-inntekter har gått ned med ca kr i samme periode. 6 Tall for 2011 danner grunnlaget for budsjettildeling i 2013 Side 24 av 36

33 Diagrammet nedenfor viser utviklingen i FoU-inntektene på de ulike programmene: Tabell Kroner Utvikling Andre FoU-inntekter AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Sum Årsaken til den høye økningen på ALM, er at EU-inntektene er tillagt Andre FoU-inntekter fra For 2011 gir derfor Andre FoU-inntekter et samlet bilde av FoU-inntektene ved AFT. Som det fremgår, genererte ALM nesten 10 ganger så mye FoU-inntekter som neste program (MAT) i Det gjenspeiles også i inntekt pr. ansatt, der ALM ligger på topp med kr pr. ansatt. Korrigert for EU-inntekter, ville ALM kun hatt kr i FoUinntekter. ALM taper også 3,1 prosentenheter i andeler,- bla. som følge av lavere uttelling for EU-prosjektene (jfr. tabell nedenfor). MAT ligger på andreplass med en inntekt på kr pr ansatt. Dette er en nedgang på ca kr pr. ansatt fra Samlet inntektsnedgang på MAT var kr MAT har med dette mer enn halvert sine FoU-inntekter fra toppåret MAT øker likevel sin andel innen resultatkomponenten med 0,5 prosent. Men dette er sannsynligvis en forbigående effekt pga. tidligere års inntekter, gitt at ikke inntekter i 2012 tar seg vesentlig opp. RAD økte sine FoU-inntekter både i 2010 og Dette gir en andelsøkning på hele 2,1 prosentenheter. I 2011 hadde dette programmet den 3. største inntekten pr. ansatt, så vidt slått av MAT. Men dette er sannsynligvis også en forbigående effekt, gitt at ikke inntekter i 2012 tar seg vesentlig opp. BIO hadde solide kr i FoU-inntekter, mot kr året før. Med dette øker de sin andel av denne resultatkomponenten med 1,5 prosentenheter. FoU-inntekter målt pr. årsverk er likevel betydelig lavere enn f.eks. RAD. Side 25 av 36

34 Gledelig er det også at EDT igjen kan vise til FoU-inntekter, og vi vet dette vil øke på i EDT kun har en økning på 0,3 prosentenheter, men kommende år vil programmet kapre andeler innen denne resultatkomponenten. BYG øker også med 0,4 prosentpoeng, men i likhet med MAT vil dette sannsynligvis være av forbigående karakter, dersom ikke nye store FoU-inntekter genereres i KMT og MAL ikke har hatt eksterne FoU-inntekter på hhv. 3 og 4 år. KMT taper de 1,8 prosentenhetene de hadde i 2012-budsjettet, og står i 2013 sammen med MAL med 0 % andel. Selv om det i 2011 er flere program som har bidratt med FoU-inntekter enn foregående år, bør alle program til enhver tid være representert statistikken i form av FoU-inntekter. Det er gjennomsnitt av inntekter siste 3 år 7 som brukes i budsjettmodellens andelsberegningen. Tabellen nedenfor viser programmenes andel av samlede FoU-inntekter: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: FoU-inntekter - BOA Budsjett prosentenheter Uvektet inntekt pr. Enhet årsverk 2011 Allmenn (ALM) 80,1 % 77,0 % -3, Bioingeniørfag (BIO) 0,6 % 2,2 % 1, Bygg og Miljø (BYG) 1,2 % 1,6 % 0, Elektro og datateknikk (EDT) 0,0 % 0,3 % 0, Kjemi og materialteknikk (KMT) 1,8 % 0,0 % -1,8 0 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 0,0 % 0,0 % 0,0 0 Matteknologi (MAT) 14,2 % 14,7 % 0, Radiografi (RAD) 2,1 % 4,2 % 2, Sum 100,0 % 100,0 % Publisering (50 %) Publisering er andre halvpart av FoU-komponentens resultatdel. Andelene fremgår av tabellen nedenfor: Tabell FoU-komponenten, Resultatdel: Publisering Budsjett prosentenheter Enhet Allmenn (ALM) 29,1 % 27,5 % -1,6 Bioingeniørfag (BIO) 13,9 % 15,3 % 1,4 Bygg og Miljø (BYG) 4,9 % 4,6 % -0,3 Elektro og datateknikk (EDT) 3,8 % 4,1 % 0,3 Kjemi og materialteknikk (KMT) 19,5 % 17,5 % -2,1 Maskinteknikk og logistikk (MAL) 4,5 % 6,4 % 1,9 Matteknologi (MAT) 7,4 % 9,1 % 1,6 Radiografi (RAD) 16,8 % 15,5 % -1,3 Sum 100,0 % 100,0 % 7 Startpkt. for telling: Budsjettår 2 år Side 26 av 36

35 Tallene i tabellen er etter vekting av de ulike publiseringskategoriene. Det er gjennomsnitt av vektede publiseringer siste 3 år 8 som brukes i andelsberegningen. Vi ser at ALM og KMT her fortsatt de største andelene innen publisering. Men ALM fortsetter å tape andeler til øvrige program, noe som er forventet etterhvert som øvrige program kommer i gang med sin publisering. Det er spesielt antall registrerte foredrag som er kraftig redusert ved ALM. KMT taper også andeler ifht. øvrige program, med en nedgang på 2,1 prosentenheter. Her svinger antall publikasjoner noe mer fra år til år, enn tilfellet er ved ALM. Men også ved KMT er det naturlig med den andelsnedgang når øvrige program øker sin publisering. RAD har hatt en høy topp i antall publikasjoner/formidling i 2009, som er redusert i 2010 og enda med i Nivået er nå bare litt over det i Antall vitenskapelige artikler er likevel høyere i 2011 enn årene før, men i motsetning til de tidligere årene var ingen på nivå 2. I sum gjør dette at RAD taper 1,3 prosentenheter, og har en publiseringsandel på 15,5 %. BIO øker sin andel med 1,4 prosentenheter, og er med dette 4. størst innen publisering med 15,3 %. BIO har hatt en jevn økning i sin publisering siden Spesielt har vitenskapelige publiseringer økt siste året, og forklarer programmets økning. MAT har også hatt en jevn økning siden 2008, med en liten nedgang i Dette skyldes færre konferansepresentasjoner, mens antall vitenskapelige publikasjoner har økt. Men 2011 er likevel bedre enn 2008, som lå inne som gjennomsnitt i 2012-budsjettet. Dermed gir dette en andelsøkning på 1,6 prosentenheter. MAL er det programmet som øker mest mht. andeler,- i 2013 som i Men MAL var samtidig det programmet som hadde dårligst utgangspunkt. I 2013-grunnlaget har statistikken for 2008 blitt erstattet med 2011-statistikken i grunnlaget for gjennomsnittsberegningen. I 2008 hadde MAL ingen registrerte data. MAL har sine uttellinger innen parameterne bedriftsetableringer og forretningsideer. I øvrig har ikke programmet publiseringer i tradisjonell forstand. BYG og EDT har kun små endringer i sine andeler. Både i og 2013-budsjettet kommer EDT dårligst ut av programmene. Men EDT har økt publiseringer noe, og vi forventer fortsatt stigning i årene som kommer. I 2011 produserte for øvrig hvert FoU-årsverk 9 i snitt 0,8 tellende publikasjonspoeng (uvektet), mot 0,9 året før. Størst var produksjonen på BYG og RAD med 1,1 tellende publikasjonspoeng pr. FoU-årsverk i I motsatt ende av skalaen finner vi MAL og EDT med hhv. 0,2 og 0,4 publikasjonspoeng pr. FoU-årsverk. Det er fortsatt en utfordring å løfte hele AFTs publikasjonsproduksjon. Både mht. antall publiseringer og publiseringsnivå. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i publiseringer pr. årsverk på de ulike programmene: Tabell Startpkt. for telling: Budsjettår 2 år 9 FoU-årsverk: Undervisnings- og utdanningsstillinger inngår. Tekniske-/administrative - og Faglig administrative stillinger inngår ikke. Side 27 av 36

36 Kroner Utvikling publiseringer pr. undervisnings-/fou-årsverk AFT 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, ALM 1,2 0,5 2,5 1,3 0,6 BIO 0,4 0,4 0,9 0,6 0,9 BYG 1,0 0,5 0,9 1,1 1,1 EDT 0,3 0,1 0,2 0,2 0,4 KMT 0,2 0,7 0,7 1,1 0,8 MAL - - 0,4 0,4 0,2 MAT 0,5 0,2 0,9 1,3 1,0 RAD 0,4 0,5 2,1 1,3 1,1 Snitt 0,5 0,3 1,3 0,9 0,8 År Side 28 av 36

37 5.4 Kurs/EVU - BOA (5 %) Enhetenes andel av Kurs/EVU-komponenten fremgår av tabellen nedenfor: Tabell Kurs/EVU (BOA) Budsjett prosentenheter Inntekt pr. Enhet årsverk 2011 Allmenn (ALM) 16,2 % 15,1 % -1, Bioingeniørfag (BIO) 3,0 % 3,0 % 0, Bygg og Miljø (BYG) 9,7 % 26,0 % 16, Elektro og datateknikk (EDT) 4,3 % 10,9 % 6, Kjemi og materialteknikk (KMT) 34,9 % 27,0 % -7, Maskinteknikk og logistikk (MAL) 15,8 % 10,9 % -4, Matteknologi (MAT) 14,5 % 7,1 % -7, Radiografi (RAD) 1,5 % 0,0 % -1,5 0 Sum 100,0 % 100,0 % Vi ser at BYG også i 2013 tar store andeler innen Kurs/EVU (16,3 prosentenheter). Dette kommer i tillegg til de 6,4 prosentenhetene de tok i 2012-budsjettet. BYG er dermed nesten like store som KMT på denne komponenten, og tar andeler fra nesten alle program. Samlede kursinntekter har økt fra kr i 2005 til kr i Diagrammet nedenfor viser det enkelte programs utvikling siden 2005: Tabell Kroner Utvikling kursinntekter AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Sum År Side 29 av 36

38 KMTs inntekter går ned med kr (23 %). Programmet er fortsatt størst på kurs, men har som sagt sterk konkurranse fra BYG med kr (165,5 %). EDT kan også vise til en solid økning på kr (154,4 %) i Dermed øker EDT sin budsjettandel med 6,6 prosentenheter i De øvrige programmene (unntatt BIO) taper budsjettandeler pga. tildels stor nedgang i kursinntektene. KMT er nevnt. Men både MAT (- 51,5) % og MAL (-31,4 %) hadde store nedganger i sine kursinntekter i RAD hadde ingen eksterne kursinntekter i 2011, som første og eneste program siden Nedgangen i inntekter på programmene er ikke tilfredsstillende. Målt mot antall årsverk har BYG en omsetning på kr pr årsverk, og passerer dermed i 2011 KMT (kr ). Både BIO (kr pr. årsverk) og RAD (kr 0 pr. årsverk) har svært mye å gå på før vi kan si at disse programmene ligger på et tilfredsstillende nivå. Side 30 av 36

39 6. Utjevningsbevilgning (UB) 10 Utjevningsbevilgning er modellens dempeledd/sikkerhetsnett, som gjør at enheters budsjettmessige endringer avdempes. Vi beregner hvor mye man må anta at et program trenger for å kunne oppfylle sine juridiske forpliktelser overfor ansatte og studenter,- et slags "minimumsnivå" på budsjettet. Merk at "minimumsnivået" godt kan være lavere enn enheten selv oppfatter som et nødvendig minimum for sin drift. "Minimumsnivået" vil endres fra år til år, avhengig av eksempelvis endringer i personalmassen, lønnsoppgjør, eksterne inntekter osv. Flg. kostnadselementer inngår i "minimumsnivået" : Lønnskostnader for faste og midlertidige stillinger, slik at lønnsmidler til alle ansatte er dekket. I lønnsbudsjettet for 2013 ligger det inne 159,2 årsverk, som er en økning på 9,2 årsverk fra ,2 av disse årsverkene tilhører HiST/AFTs 2 satsingsområder, og inngår ikke i 2012-tallene. Reell økning er derfor 4 årsverk i Korrigerer vi for midlertidige årsverk (inkl. stipendiater), legger det en økning på 2 årsverk budsjettet. Først og fremst knyttet til oppbygging av nytt studium i «Fornybar energi og miljøteknologi». Driftsmidler med rundsum pr. årsverk. For 2013 er det lagt inn kr pr årsverk, som er uendret fra 2012-budsjettet. Driftsmidler pr. enhet med et grunnbeløp. For 2013 er det lagt inn kr pr enhet, som er uendret fra 2012-budsjettet. Spesialbehov undervisning og forskning (tildeles over ST) Felleskostnader som dekkes over enhetens budsjett (tildeles over FK) Kjøp av emner fra andre program ved AFT: Flere program kjøper undervisning fra andre program. Dette er fag som egentlig ligger inn under eget programs ansvarsområde, men som av ulike årsaker er satt bort til andre. Til fradrag i "minimumsnivået" kommer: Bidrag fra FK Bidrag fra ST Salg av emner til andre program ved AFT: Flere program selger (utfører) undervisning i fag som egentlig ligger inn under et annet programs ansvarsområde. Ressursen som brukes her forutsettes alt dekket via "minimumskostnadene" (lønnskostnader). Lønnskostnader overført fra prosjekt: Dette er større refusjoner for faste lønnskostnader som allerede er kreditert programmet gjennom lønnsbudsjettet. Anslag på størrelse settes på grunnlag av regnskap 2012 supplert med opplysninger om Både BOA- og interne prosjekt vil inngå i beregningen. Inntekter fra andre enheter (avdelinger/programmer) ved HiST: Dette vil typisk være større inntekter som gis som kompensasjon for tjenester man utfører for andre enheter ved HiST, og der hele/deler av kostnadene ved dette alt er dekket via "minimumskostnadene". Dette vil i hovedsak gjelde lønnskostnader. Inntekter fra eksterne kilder (andre kilder enn BOA-prosjekt): Samme vurdering som over gjøres her. 10 Utjevningsbevilgning (UB) het opprinnelig Støttebevilgning (SB). Navnet støttebevilgning har utløst en del kommentarer og negative følelser, uten at forslag til nytt navn har kommet opp. Vi foreslår en navneendring til Utjevningsbevilgning (UB) som et forsøk på å imøtekomme kritikken. Side 31 av 36

40 Hensikten med å føre større inntekter på programmene til fradrag i "minimumsnivået", er at "minimumsnivået" skal bli mer reelt ifht. den økonomiske virkeligheten som det er sannsynlig at programmet kommer til å få. Er tildeling gjennom Ramme Program (RP) mindre enn netto "minimumsnivå", får enheten differansen tildelt gjennom SB som en tilleggsbevilgning. Er tildeling via RP større enn netto "minimumsnivå", gis ingen tillegg gjennom SB. Tildelinger via SB tas fra den potten som er til fordeling via RP. Alle program bidrar på den måten inn til SB gjennom at "kaken" (RP) blir mindre. SB-potten fordeles deretter ut til de program som har et netto "minimumsnivå" som overstiger sin andel av RP. Samlet Utjevningsbevilgning (UB) blir kr i 2013 mot kr i Det er den høyeste utjevningsbevilgning en AFT har hatt så lenge budsjettmodellen har vært i funksjon. Dette henger bla. sammen med endringer i budsjettmodellen, bortfall av KDtildeling for EU-midler og at de underliggende kostnadene (fof. lønn) øker. Nedgang i eksterne inntekter, påvirker også SB til det enkelte program. Utjevningsbevilgningen er fordelt mellom programmene som vist i tabellen nedenfor: Tabell 6.1 Allmenn (ALM) Bioingeniørfag (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiografi (RAD) Sum Tall i BIO, MAT og RAD ble først en del av budsjettmodellen i Derfor ingen data for tidligere år Utvikling i støttebevilgningen (SB) Utjevningsbevilgningens andel av budsjettfordelingen utgjør 7,3 % i 2013 mot 2,8 % i Tabellen viser også utviklingen i utjevningsbevilgningen over tid. Det er normalt at et program over tid vil fluktuere mellom å få og ikke få SB. Dette henger bla. sammen med størrelsen på AFTs budsjettramme. I tillegg kan man generelt si at dersom et program får utjevningsbevilgning, vil et eller flere av punktene under gjelde: Programmet produserer for lite på en eller flere av de parameterne som ligger til grunn for fordeling i budsjettmodellen. Disse er igjen avledet av strategisk plan. Programmet har for store lønnskostnader ifht. sin produksjon. Programmet har for små eksterne inntekter. De eksterne inntektene bidrar til finansiering av lønnskostnadene gjennom bedre utnyttelse av ledig kapasitet, og er f.eks. viktige dersom man har en situasjon som i kulepunktene over. Det er bekymringsverdig dersom et program over lang tid må få tilførsel av midler via SB. Side 32 av 36

41 Merk at et program isolert sett kanskje kunne klare seg uten SB. Men pga. av at programmet må bidra inn til SB-potten, kan programmet få et behov for et mindre tilskudd fra SB tilbake. Det kan typisk skje i situasjoner der marginen mellom RP og netto "minimumsnivå" er liten. Beregningene av "minimumsnivå" og Utjevningsbevilgning (UB) for det enkelte program ligger i vedlegg 2 og 7 A-H. 7. Reserve (R) Det settes ikke av eksplisitte midler til Reserve (R). 8. Vekstbegrensning Dersom bevilgningen til en enhet øker kraftig fra en periode til en neste, vil det kortsiktig være vanskelig å utnytte økningen på en fornuftig måte. Det tar eksempelvis normalt mange måneder å rekruttere inn en ny medarbeider. Man risikerer da at midler blir stående ubenyttet på en budsjettenhet, mens de i budsjettperioden burde vært omdisponert til andre, mer presserende formål. Dette er diskutert i grunnlagsdokumentet til budsjettmodellen, jfr. AFTsak 10/2005. Vekstbegrensningen er på 15 % målt ifht. prisjustert tildeling 2012, som betyr at maksimal reell budsjettøkning for en enhet vil være 15 % i Dette nivået har vært uendret ved AFT i flere år. For 2013 slår ikke vekstbegrensningen inn for noen program ved AFT. 9. Oppsummering Budsjettmodellens fordeling på budsjettenhetene ved AFT, er vist i nedenforstående tabell, jfr. også vedlegg 1: Tabell 9.1 Vekstbegrensning Endelig tildelt budsjett Oversikt tildeling budsjettenheter AFT RP RD UB FK ST Reserve (R ) SUM Tildeling Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) SUM Program AFT AFT fellesposter Avdelingens stab (ADM) SUM AFT Tall i Vekstbegrensning: 15,0 % AFT fellesposter består av Felleskostnader (FK) og den delen av Særskilte tildelinger (ST) som foreløpig ikke er fordelt på programnivå. Side 33 av 36

42 Som beskrevet innledningsvis, har AFT fått store kutt i sin budsjettildeling pga. bortfall av EU-inntekter fra KD s budsjettmodell og omlegging av basiskomponenten i HiSTs budsjettfordelingsmodell. Noe av nedgangen kompenseres gjennom høyere studiepoengsproduksjon, særbevilgning til vitenskapelig undervisnings- og forskningsutstyr mv. Forslaget til budsjettfordeling møter dette ved en viss innstramming i fellespostene. Denne ble litt mindre enn planlagt pga. særtildeling til vitenskapelig undervisnings- og forskningsutstyr, som vi har valgt å foreslå videreført på avdelingsnivå. Et strammere budsjett vises også gjennom økte behov for utjevningsbevilgning til programmene for å dekke de underliggende kostnadene. På programnivå er det foreløpig ikke strammet inn i budsjettfordelingen. Det er derimot en økning på stillinger knyttet til «Fornybar energi og miljøteknologi». Innstramming vil likevel tvinge seg frem på programnivå i form av økning i underliggende kostnader (spesielt lønn), mens rammene ikke øker tilsvarende. De fleste program vil få en mer utfordrende jobb med å sy sammen sine driftsbudsjett når budsjettfordelingen er vedtatt. AFT har over flere år opparbeidet seg et betydelig mindreforbruk. Mesteparten er spredd på de ulike programmene, med varierende størrelse. Det forventes at programmene i større grad vil måtte ta i bruk dette for å komme i mål med sine budsjetter. Og at AFTs mindreforbruk vil bygge seg ned over de kommende årene. Tabell 9.2. sammenligner nominell tildeling 2012 med forslag til tildeling for 2013: Tabell 9.2 Nominell tildeling Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Allmenn (ALM) ,3 % Bioingeniør (BIO) ,0 % Bygg og Miljø (BYG) ,4 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,6 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,3 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,4 % Matteknologi (MAT) ,0 % Radiograf (RAD) ,5 % SUM program AFT ,5 % AFT fellesposter ,7 % Avdelingens stab (ADM) ,4 % SUM AFT ,5 % Som det fremgår av tabellen, er det en nominell nedgang på 0,5 % på avdelingsnivå. Endringene på felles- og stabspostene er det redegjort for tidligere. På programnivå er det en nominell økning 0,5 %. I 2012-budsjettet lå det kr til fordeling i RP. I 2013 er dette redusert til kr Reduksjonen kommer fremst pga. økt behov for utjevningsbevilgning (UB) i budsjettet. Den samme utviklingen så vi også i budsjett for 2012, men ikke like kraftig. Totalt Side 34 av 36

43 sett skal likevel alle programmene ved AFT få levelige budsjett i Men trangere økonomiske tider vil naturlig nok begynne å merkes også på programnivået. ALM får en nominell nedgang på 7,3 %. Programmet har tapt andeler på alle hoveddeler i budsjettmodellen. Spesielt innen FoU-komponenten pga. reklassifisering av EU-prosjekter. Tilbakegangen er også naturlig ut fra at programmet over flere år har gjort det svært godt på de fleste indikatorer, og at ny rammeplan for ingeniørutdanningen overfører mer undervisning til det enkelte program. Programmets andeler av undervisningskomponenten vil derfor ventelig svekkes de kommende år. Men i 2013 får ALM fortsatt et svært godt budsjett. BIO får en nominell økning på 6,0 % i Programmet tar ingen nye andeler totalt sett. Men BIO styrker seg godt på FoU-komponenten samtidig som programmets undervisningsandel svekkes noe. Med lavere budsjettramme skulle programmet logisk hatt en lavere bevilgning. Men de underliggende kostnadene øker samtidig som forventede inntekter i 2013 ikke er høye nok. Dette gjør at programmet får behov for en større utjevningsbevilgning. BIO er også i 2013 det programmet som har behov for den største utjevningsbevilgningen, slik man også var det i 2011 og BYG øker sin andel av RP med 0,7 prosentenheter i Økningen skjer innen FoUkomponenten og Kurs/EVU (BOA), mens programmet har en tilbakegang innen undervisningskomponenten. Programmet får en økning på 0,4 % i sitt budsjett, som er jevngodt med uendret budsjett. EDT øker med 11,6 % i nominell tildeling. Programmet har en økning på 1,6 prosentenheter i RP, og er på den måten en budsjettvinner i Programmet trenger likevel tilførsel via SB. Dette henger sammen med oppbygging av studium innen Fornybar energi og miljøteknologi. Som en del av dette, ligger det en økning på 1,9 årsverk ved programmet i budsjett for Det er i tillegg lagt inn kr som strategisk bevilgning i oppstartsfasen under ST. Dette er en videreføring fra KMT har hatt en solid vekst over flere år. I 2013-budsjettet får programmet redusert sitt budsjett med 13,3 % nominelt. Programmet taper 1,3 prosentenheter innen RP, og taper andeler innen alle komponenter. Spesielt innen FoU og Kurs/EVU (BOA). Ny rammeplan for ingeniørutdanningen overfører mer undervisning til det enkelte program. Dette vil prege KMT i årene som kommer, og programmets andeler av undervisningskomponenten vil ventelig svekkes. I den grad vi kunne utrope EDT til budsjettvinner i 2013, vil KMT være budsjettaperen i budsjettfordelingen for MAL får en nominell budsjettøkning på 1,4 % i Økningen er en videreføring av siste års økninger. Det er innen FoU-komponenten MAL øker med 1,1 prosentenheter. Men programmet har en nedgang på 4,9 prosentenheter innen Kurs/EVU (BOA). Denne komponenten teller mindre, slik at nettoresultatet blir en oppgang i RP på 0,1 prosentenheter. MAT har en samlet andelsnedgang i RP er på 0,3 prosentenheter. Nedgangen synes å flate ut, noe som er bra. MAT taper andeler både på undervisningskomponenten og innen Kurs/EVU (BOA). Dette veies noe opp av en økning innen FoU-komponenten. Samtidig får programmet en nominell budsjettøkning på 7,0 %. Dette skyldes økning i de underliggende lønnskostnadene, som igjen utløser en større utjevningsbevilgning (UB). RAD får en nominell budsjettøkning 9,5 % i Programmet har samtidig en andelsnedgang på 0,1 prosentenheter i RP, der nedgang i undervisningskomponent og Kurs/EVU (BOA) bare nesten utjevnes av økning innen FoU-komponenten. Programmet har Side 35 av 36

44 likevel behov for økt utjevningsbevilgning (UB) i Dette skyldes økning i de underliggende lønnskostnadene, samt en god del lavere forventede eksterne inntekter i Dette utløser igjen en større utjevningsbevilgning. Fellespostene har en samlet nedgang på kr 10,7 %. De største endringene er nedgang i avsetning til investeringer og avsetning til strategiske formål. For Avdelingens stab er økningen nominelt 5,4 %, som skyldes økning i de underliggende lønnskostnader. I tabell 9.3 nedenfor er budsjettforslaget for 2013 sammenlignet med prisjustert budsjettildeling for 2012 for å få frem den reelle endringen i budsjettene: Tabell 9.3 Prisjustert tildeling Tildelt budsjett Budsjettendring Enhet Prisjustert Allmenn (ALM) ,5 % Bioingeniør (BIO) ,3 % Bygg og Miljø (BYG) ,1 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,7 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,3 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,2 % Matteknologi (MAT) ,3 % Radiograf (RAD) ,7 % SUM program AFT ,0 % AFT fellesposter ,8 % Avdelingens stab (ADM) ,8 % SUM AFT ,0 % Her ser vi at program med nominell økning i sitt budsjett, får denne svekket ved en realbudsjettsammenligning. Og ved program der det er en nominell reduksjon ifht budsjettet, blir denne reduksjonen forsterket i en prisjustert sammenligning. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at 2012 ikke er ferdig ennå, slik at det er en beregnet prisstigning som ligger til grunn for sammenligningen. Side 36 av 36

45 HiST, AFT Tildeling og fordeling - Budsjett 2012 Vedlegg 1 Alle tall i Tildeling Prisjustert Tildeling Tildelinger til AFT 2013 Tildeling hovedfordeling (5 084) -4,0 % Svart skrift = Input her - - Estimert tildeling AFT (5 084) -4,0 % Endring i kroner Endring i % Blå skrift = Formel lenket til andre celler Tildeling fordelt på (nominelle kr, ikke prisjustert) Nominell endring Kroner % - andel Kroner % - andel Kroner % - poeng Ramme Program (RP) ,9 % ,6 % (4 553) -3,3 % Ramme Avdelingens stab (RD) ,7 % ,1 % 382 0,3 % Ramme Felleskostnader (FK) ,5 % ,6 % (3 500) -2,8 % Ramme Særskilte Tildelinger (ST) ,1 % ,4 % ,3 % Ramme Utjevningsbevilgning (UB) ,8 % ,3 % ,5 % Reserve (R) - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum tildelinger ,0 % ,0 % (664) ktrl 0 Oversikt tildeling budsjettenheter AFT Ramme Program (RP) Ramme Avd.stab. (RD) Utjevningsbevilgning (UB) Felleskostnader (FK) Særskilte Tildelinger (ST) Reserve (R ) SUM Tildeling Vekstbegrensning ifht budsjett Endelig tildelt budsjett Allmenn (ALM) Bioingeniør (BIO) Bygg og Miljø (BYG) Elektro-og datateknikk (EDT) Kjemi og materialteknikk (KMT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) Matteknologi (MAT) Radiograf (RAD) SUM Program AFT AFT fellesposter Avdelingens stab (ADM) SUM AFT Vekstbegrensning: 15,0 % Nominelt Prisjustert Tildeling program AFT etter veksbegrensning Tildelt budsjett Budsjettforslag Endring Tildelt budsjett Budsjettforslag Endring Allmenn (ALM) ,3 % ,5 % Bioingeniør (BIO) ,0 % ,3 % Bygg og Miljø (BYG) ,4 % ,1 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,6 % ,7 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,3 % ,3 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,4 % ,2 % Matteknologi (MAT) ,0 % ,3 % Radiograf (RAD) ,5 % ,7 % SUM program AFT ,5 % ,0 % AFT fellesposter ,7 % ,8 % Avdelingens stab (ADM) ,4 % ,8 % SUM AFT ,5 % ,0 %

46 HiST, AFT Beregning RP og SB Vedlegg 2 Beregning av Ramme program (RP) og Støttebevilgning (SB) Budsjett 2013 Alle tall i Fordeling RP og SB a b c = (a - b) d e = (c - d) * f = (d + e)* Dekkkes utenom RP (fradrag fra min. forpliktelse) Netto minmumsforpliktelse = Må dekkes av RP & SB 2013 Ramme Program (RP) Utjevningsbevilgning (UB) Andel Undervisning Andel Kurs/EVU (BOA) Samlet andel RP Andel Undervisning Andel Kurs/EVU (BOA) Antatt min.- forpliktelse Andel av RP+SB Andel FoU Andel FoU Allmenn (ALM) ,5 % 46,4 % 15,1 % 21,1 % 12,5 % 48,2 % 16,2 % 21,6 % Bioingeniør (BIO) ,6 % 10,6 % 3,0 % 11,7 % 12,9 % 9,9 % 3,0 % 11,6 % Bygg og Miljø (BYG) ,7 % 3,5 % 26,0 % 11,1 % 13,1 % 3,0 % 9,7 % 10,4 % Elektro-og datateknikk (EDT) ,8 % 4,7 % 10,9 % 15,6 % 18,1 % 4,6 % 4,3 % 14,0 % Kjemi og materialteknikk (KMT) ,9 % 9,5 % 27,0 % 12,1 % 12,5 % 11,5 % 34,9 % 13,4 % Maskinteknikk og logistikk (MAL) ,0 % 3,9 % 10,9 % 10,7 % 13,0 % 2,8 % 15,8 % 10,6 % Matteknologi (MAT) ,6 % 12,3 % 7,1 % 9,4 % 8,7 % 11,7 % 14,5 % 9,8 % Radiograf (RAD) ,9 % 9,1 % 0,0 % 8,5 % 9,3 % 8,1 % 1,5 % 8,6 % Sum ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % * Hvis c > d * = d hvis c < d * = c hvis c > d Samlet andel RP

47 HiST, AFT Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 3 UNDERVISNING OG FOU - SAMLET Budsjett UNDERVISNING Budsjett 2013 Andeler 60 % 40 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 6,2 % 21,9 % 12,5 % BIO 14,2 % 10,3 % 12,6 % BYG 14,1 % 10,6 % 12,7 % EDT 22,5 % 15,7 % 19,8 % KMT 9,9 % 15,0 % 11,9 % MAL 14,1 % 11,5 % 13,0 % MAT 10,0 % 6,5 % 8,6 % RAD 9,1 % 8,5 % 8,9 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % Andeler 70 % 25 % 5 % 100 % Enhet Undervisning FoU Kurs/EVU (BOA) Andel ALM 12,5 % 46,4 % 15,1 % 21,1 % BIO 12,6 % 10,6 % 3,0 % 11,7 % BYG 12,7 % 3,5 % 26,0 % 11,1 % EDT 19,8 % 4,7 % 10,9 % 15,6 % KMT 11,9 % 9,5 % 27,0 % 12,1 % MAL 13,0 % 3,9 % 10,9 % 10,7 % MAT 8,6 % 12,3 % 7,1 % 9,4 % RAD 8,9 % 9,1 % 0,0 % 8,5 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 1.1 Basis 1.2 Resultat Andeler 100 % 100 % Andeler 100 % 0 % 100 % Enhet Studieplasser Andel Vekting basis Vektet andel Enhet Studiepoeng korrigert Utveksling Andel ALM 6,2 % 6,2 % 6,2 % ALM 21,9 % 21,9 % BIO 14,2 % 14,2 % 14,2 % BIO 10,3 % 10,3 % BYG 14,1 % 14,1 % 14,1 % BYG 10,6 % 10,6 % EDT 22,5 % 22,5 % 22,5 % EDT 15,7 % 15,7 % KMT 9,9 % 9,9 % 9,9 % KMT 15,0 % 15,0 % MAL 14,1 % 14,1 % 14,1 % MAL 11,5 % 11,5 % MAT 10,0 % 10,0 % 10,0 % MAT 6,5 % 6,5 % RAD 9,1 % 9,1 % 9,1 % RAD 8,5 % 8,5 % Sum 100,1 % 100,1 % 0,0 100,0 % Sum 100,0 % 0,0 % 100,0 % OK OK

48 HiST, AFT Ramme Program (RP) - Andeler Vedlegg 3 2. FORSKNING OG UTVIKLING Budsjett 2013 Andeler 20 % 80 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 22,8 % 52,3 % 46,4 % BIO 18,1 % 8,7 % 10,6 % BYG 4,9 % 3,1 % 3,5 % EDT 14,8 % 2,2 % 4,7 % KMT 12,5 % 8,7 % 9,5 % MAL 6,8 % 3,2 % 3,9 % MAT 14,1 % 11,9 % 12,3 % RAD 6,1 % 9,9 % 9,1 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2.1 Basis 2.2 Resultat Andeler 100 % 100 % Andeler 50 % 50 % 100 % Førstestillinger FoU- Enhet Andel Enhet inntekter Publisering Andel ALM 22,8 % 22,8 % ALM 77,0 % 27,5 % 52,3 % BIO 18,1 % 18,1 % BIO 2,2 % 15,3 % 8,7 % BYG 4,9 % 4,9 % BYG 1,6 % 4,6 % 3,1 % EDT 14,8 % 14,8 % EDT 0,3 % 4,1 % 2,2 % KMT 12,5 % 12,5 % KMT 0,0 % 17,5 % 8,7 % MAL 6,8 % 6,8 % MAL 0,0 % 6,4 % 3,2 % MAT 14,1 % 14,1 % MAT 14,7 % 9,1 % 11,9 % RAD 6,1 % 6,1 % RAD 4,2 % 15,5 % 9,9 % Sum 100,0 % 100,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % OK OK OK 3. KURS/EVU (BOA) Budsjett 2013 Andeler 0 % 100 % 100 % Enhet Basis Resultat Andel ALM 15,1 % 15,1 % BIO 3,0 % 3,0 % BYG 26,0 % 26,0 % EDT 10,9 % 10,9 % KMT 27,0 % 27,0 % MAL 10,9 % 10,9 % MAT 7,1 % 7,1 % RAD 0,0 % 0,0 % Sum 0,0 % 100,0 % 100,0 % OK Blå skrift = Formel lenket til andre celler Svart skrift = Input her Program sortert etter nummer på budsjettenhet

49 Ramme avdelingsadm. (RD) Vedlegg 4 HiST, Avdeling for teknologi - Ramme Avdelingens stab Budsjett 2013 Alle tall i Anslag over avdelingens stabs samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 11, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Forventede inntekter VRI-midler, VRI-koordinator Merknader Sum antatte minimumskostnader a

50 HiST, AFT Felleskostnader (FK) Vedlegg 5 Overslagsark for FK - Felleskostnader Budsjett 2013 NB: Dette er underlag ved fordelingen og IKKE tilsagn om eller øremerking av bevilgning Alle tall i 1000 Utførende enhet Prosjekt Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD ADM nr Tiltak Personalarrangement Markedsføringskostnader Eksamensavvikling Studentutvalget ved AFT (SU) Avdelingsstyret AFT Investeringsmidler - Flyttet til ST Dekanens strategiske disposisjoner Diverse felles Kopiavgift studenter Kostnader arbeidsmiljøtiltak Lønnsoppgjør Indirekte kostnader fra BOA-prosjekt Jubileumsmarkering AFT Sum felleskostnader (FK)

51 HiST, AFT Særskilte Tildelinger (ST) Vedlegg 6 Overslagsark for ST - Særskilte Tildelinger Budsjett 2013 NB: Dette er underlag ved fordelingen og IKKE tilsagn om eller øremerking av bevilgning Alle tall i 1000 Utførende enhet Prosjekt Sum tiltak Sum tiltak AFT Felles ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD ADM nr Tiltak Driftskostnader laboratorier Forkurs Strategisk satsing: Forkurs, ekstra klasse Arbeidsplikt stipendiatstillinger Utveksling studenter/ansatte Yrkesfaglærerutdanning (YFL) / Praksiskostnader Kurs i ingeniørdidaktikk Investeringsmidler - fra egen ramme Investeringsmidler - tildelt fra HA Utvikl. videreutdanning helselogistikk / Strategiske satsingsområder FoU Strategisk satsing: Bachelor fornybar energi Strategisk virkemiddel - ikke fordelt Sum særskilte tildelinger (ST)

52 ALM - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7A HiST, Avdeling for teknologi - Program for allmennfag (ALM) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 29, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 334 Kjøp av emner fra program ved AFT Sum antatte minimumskostnader a Merknader Ekskl. stipendiater og strategisk satsingsområde Ekskl. strategisk satsingsområde Ekskl. for- og realfagskurs (ligger i lønn) Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av emner til program ved AFT 488 Anslag på inntekter fra prosjekt 714 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 431 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

53 BIO - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7B HiST, Avdeling for teknologi - Program for bioingeniørutdanning (BIO) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 18, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) Kjøp av emner fra program ved AFT 61 Merknader Ekskl. stipendiater og strategisk satsingsområde Ekskl. strategisk satsingsområde Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST Salg av emner til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 517 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 147 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 5 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e

54 BYG - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7C HiST, Avdeling for teknologi - Program for bygg og miljø (BYG) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 13, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 377 Kjøp av emner fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiater Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 377 Salg av emner til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 675 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 13 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 0 e

55 EDT - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7D HiST, Avdeling for teknologi - Program for elektro-og datateknikk (EDT) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 21, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 619 Kjøp av emner fra program ved AFT 90 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 619 Salg av emner til program ved AFT 476 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 5 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 965 e

56 KMT - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7E HiST, Avdeling for teknologi - Program for kjemi og materialteknikk (KMT) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 15, Drift enhet - Grunnbeløp 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 972 Kjøp av emner fra program ved AFT 274 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Merknader Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 972 Salg av emner til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 850 Jfr. eget oppsett Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 40 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 20 0 Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 23 e

57 MAL - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7F HiST, Avdeling for teknologi - Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 14, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 193 Kjøp av emner fra program ved AFT 247 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 193 Salg av emner til program ved AFT 90 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 13 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d 624 e

58 MAT - Støttenevilgning (SB) Vedlegg 7G HiST, Avdeling for teknologi - Program for matteknologi (MAT) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 16, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 561 Kjøp av emner fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 561 Salg av emner til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 20 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e

59 RAD - Støttebevilgning (SB) Vedlegg 7H HiST, Avdeling for teknologi - Program for radiografutdanning (RAD) Budsjett 2013 Anslag over programmets samlede forpliktelser/minimumskostnader Enheter Pris Kostnad (i 1000) Fastlønnsbindinger ihht. lønnsbudsjett Drift (beregnet etter årsverk) 13, Drift enhet 1, Felles kostnader belastet enheten (FK) 0 Spesialbehov underv. og FoU (ST) 596 Kjøp av emner fra program ved AFT 0 Merknader Ekskl. stipendiat Sum antatte minimumskostnader a Anslag over dekning fra andre kilder enn RP og SB Bidrag fra FK 0 Bidrag fra ST 596 Salg av emner til program ved AFT 0 Anslag på inntekter fra prosjekt 73 Anslag på inntekter fra andre enheter ved HiST. 0 Anslag på inntekter fra eksterne kilder (utenom HiST) 7 Merknader Jfr. eget oppsett Sum dekning utenom RP/SB 676 b Beregning av eventuelt behov for tilskudd Må dekkes av andel RP (dvs a - b) Enhetens andel av RP Behov tilskudd fra SB (dvs c - d dersom c > d ) c d e

60 Modell utvidet- Endelig Vedlegg 8 Budsjettmodell AFT Ramme Program (RP) Ramme Dekanstab Avd. (RD) Særskilte tildelinger (ST) Felles- kostnader (FK) Utjevningsbevilgning Støtte- (UB) (SB) Særskilte Reserve tildelinger (R) (ST) Undervisning 70 % Kurs/EVU (BOA) 5 % FoU 25 % Basis 60 % Resultat 40 % Resultat 100 % Basis 20 % Resultat 80 % Måltall opptak studenter 100 % Studiepoeng 90 % Inntekter 100 % Førstestillinger FoU-inntekter 50 % * EU-midler (E ) x % * Øvrige eksterne FoU-midler (N) * Professor x 3 * 1.amanuensis x 2 * Dosent x 2 Publisering 50 % * 1. lektor

61 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Frode Langlo Pedersen Sak 33/12 Handlingsplan HMS 2013 Vedlegg: 1. Mål og handlingsplan HMS AFT HiST - handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Mål og handlingsplan HMS AFT Saksfremlegg Avdelingens Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 er utarbeidet i samråd med SAMU (HMS-møtet) og ledermøtet, med utgangspunkt i planen gjeldende HMS for 2012, samt på grunnlag av høgskolens plan HiST - handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv og Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Utkast til plan ble fremlagt på SAMU-møtet og for ledermøtet Merk for øvrig at Roald Lilletvedt sitter som fagforeningsrepresentant i SAMU, og han har slik deltatt i utforming av handlingsplanen for 2013; iht. Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv skal fagforeningene delta i utformingen av planen, jf. punkt 3.3 samarbeidsavtalen. Arbeidet med utarbeidelse av plan for kommende år ble iverksatt i starten av november, og alle parter i SAMU og ledermøtet har hatt anledning til komme med innspill til planen inntil 21. desember; det ble mottatt flere innspill som generelt er innlemmet i planen. Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 bygger på samme mal som den for foregående år; det er foretatt noen justeringer i planen for kommende år.

62 Mål og handlingsplan HMS AFT 2013* Resultatmål ,8 % egenmeldt og 3 % legemeldt sykefravær iht. til avdelingens måltavle for 2013, styringsparameter OR Ingen ulykker. 3. Ingen nestenulykker. Satsningsområder (HiST) *** Tiltak totalt per område for AFT Årlige Særskilte 1. Psykososialt arbeidsmiljø Inkluderende arbeidsmiljø Helsefremming Ytre miljø og miljøledelse Helse og bygg Risikofylt arbeidsmiljø Beredskap Øvrige lokale tiltak Ansvar implementering/frist Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept. Oktober Nov. Des. Dekan 6.1, , 1.2, 2.2, 2.3 SL 6.6, , 6.2, 7.2 Drift IA-K HMS-S 6.4, 8.2, , 6.3, Psykososialt arbeidsmiljø Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig** Frist Utført 1.1 Gjennomføring av medarbeidersamtaler ved alle enheter. Fokus på «stå lengste mulig i jobb», iht. til handlingsplan HiST, s. 19. Dekan/SL Særskilte tiltak , 1.3, 2.2, 5.4, 5.5, 6.5 Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 versjon for fremleggelse for avdelingsstyret 1

63 1.2 Min. én felles avdelingsaktivitet for året. 1.3 Aktive miljøgrupper for alle enheter ved avdelingen. Minimum to aktiviteter per enhet i løpet av året. **** Dekan **** SL Inkluderende arbeidsmiljø Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Utført 2.1 To seminar vedr. IA-arbeid (iht. **** IA-K ny IA-avtale , punkt 3.2), ett per halvår 2.2 Oppfølging av sykemeldte iht. IAavtale Dekan/SL Ved behov 2.3 Minimum tre arbeidspraksisplasser ved avdelingen for året. **** Dekan Særskilte tiltak Utarbeide sykefraværsstatistikk for avdelingen. **** HMS-S Helse og bygg Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Utført 5.1 Oppdatering liste Nettside AFT: Brannevakuering **** HMS-S evakueringsansvarlige AFT 5.2 Informasjon til ansatte og studenter om evakueringsrutiner og samlingsplasser ved brann Nettside AFT: Brannevakuering **** Drift Brannøvelser for alle bygg AFT **** Drift HMS- opplæring av studenter i sikkerhet i bruk av lab og verksted. Hvert program må spesifisere hvilke kurs som er aktuelle. Nettside AFT: Sikkerhet på laboratorier og verksteder SL Underskrift fra alle deltakere oppbevares i mappe på programmet, så fremt det ikke er et obligatorisk arbeidskrav. Elektronisk kopi sendes til HMS-S for Før oppstart av aktuelle kurs. Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 versjon for fremleggelse for avdelingsstyret 2

64 Særskilte tiltak HMS-opplæring av ansatte som skal ha tilgang til lab./verksted som krever sikkerhetsrutiner. Hvert program spesifiserer tilgang til hvilke rom/hvilket utstyr som krever opplæring. 6. Risikofylt arbeidsmiljø Tiltak Nettside AFT: Sikkerhet på laboratorier og verksteder arkivering/dokumentasjon. Underskrift fra alle deltakere oppbevares i mappe på programmet. Elektronisk kopi sendes til HMS-S for arkivering/dokumentasjon. SL Ved behov Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Utført 6.1 HMS-runde (vernerunde) Nettside AFT: HMS-runder (vernerunder). Utføres for alle enheter av SL/dekan og VO. **** SL/dekan Risikovurdering Avdelingens HMS-nettside: Risikovurdering. Utføres for alle enheter. 6.3 Påminning om melding av avvik, ulykker, nestenulykker. 6.4 Oppdatering av førstehjelpsutstyr for hver av avdelingens enheter. Særskilte tiltak Komplett innføring av ECO Archive (elektronisk stoffkartotek) ved MAT. 6.6 Oppdatering av rutiner og retningslinjer for sikkerhet på lab/verksted. Nettside AFT: Ulykker og nestenulykker og Avvik og farlige forhold. HMS-S sender ut påminnelse til alle ansatte ved avdelingen per e- post. Utføres v/røde kors iht. inngått avtale mellom forannevnte og HiST. dukter/eco-archive Nettside AFT: Sikkerhet på laboratorier og verksteder **** SL/dekan **** HMS-S **** HMS-S Programmets HMS-nettside og oppslag på lab/verksted ved/på utstyr der det er aktuelt. Elektronisk kopi sendes til HMS-S for arkivering/dokumentasjon. SL SL / minimum hvert tredje år 6.7 Oppdatering av rutiner for Nettside AFT: Brannfarlig vare Programmets HMS-nettside SL / Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 versjon for fremleggelse for avdelingsstyret 3

65 oppbevaring og kontroll av brannfarlig vare oppbevaring og kontroll og oppslag på lab/verksted der det er aktuelt. Elektronisk kopi sendes til HMS-S for arkivering/dokumentasjon. minimum hvert tredje år 7. Beredskap Tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Utført 7.1 Tre livreddende førstehjelps- og hjertestarterkurs for ansatte **** HMS-S Særskilte tiltak Alle SL og VO gjennomfører høgskolens HMS-kurs (40-timers kurs). Det gjelder de som ikke har gjennomført et slikt kurs de siste tre år, dvs. de som har gjennomført kurset i 2009 eller tidligere. 7.3 Informasjon om høgskolens beredskapsplan på HMS-møte (SAMU) 8. Øvrige lokale tiltak Tiltak To kurs første halvår, ett andre halvår. Hver enhet må være representert med minimum en ansatt på ett av kursene. HMS-S assisterer ev. i forbindelse med gjennomføring av kurs. ***** SL **** HMS-S Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig* Frist Utført 8.1 Fire HMS-møter (SAMU) - to per halvår **** HMS-S Deltakere er dekan, SL, VO, tillitsvalgtrepresentant, BHT, NAV, IA-K, HMS-S. Møtene har varighet 1-2 timer er styringspunkt for avdelingens HMS-arbeid. SL deltar på første HMS-møte 2. halvår dette møtet holdes som del av avdelingens ledermøte; status handlingsplan del av tema for Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 versjon for fremleggelse for avdelingsstyret 4

66 Særskilte tiltak Inngå avtale m/røde kors for oppfølging av avdelingens hjertestartere møtet. **** HMS-S Særskilte tiltak kommende år (2014-) Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist/ Oppdatering av rutiner for håndtering av spesialavfall/farlig avfall Nettside AFT: Avfallshåndtering ved AFT. Programmets HMS-nettside og oppslag på lab/verksted der det er aktuelt. hyppighet SL / minimum hvert tredje år Gjennomført når * Mål og handlingsplan skal følge gjeldende lover og forskrifter. I forbindelse med utarbeiding av årsplan foretas en vurdering av tiltak opp mot de mål avdelingen og høgskolen har satt iht. høgskolens langsiktige handlingsplan. Avdelingens mål og handlingsplan er utarbeidet med utgangspunkt i høgskolens Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv ** Forklaring forkortelser: HMS-S: HMS-saksbehandler (Frode Langlo Pedersen); VO: verneombud; SL studieleder; IA-K: IA-kontakt AFT (Oddrun Husby); Drift: Bygningsdrift v/driftsledere HiST. *** Handlingsplan for helse-, miljø- og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv for HiST har definert sju satsningsområder, jf. s. 9 i planen. **** L:\AFT\Dekanstab\HMS\Mål og handlingsplan\ Handlingsplan 2013 ***** Kursbevis arkiveres på L:\AFT\Dekanstab\HMS\Mål og handlingsplan\ Handlingsplan 2013 og i personalmappe. Sendes til HMS-S for arkivering. Mål og handlingsplan HMS AFT 2013 versjon for fremleggelse for avdelingsstyret 5

67 HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

68

69

70 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder s 7 2. Satsningsområder og resultatmål s 9 Psykososialt arbeidsmiljø Inkluderende arbeidsliv Helsefremming Ytre miljø og miljøledelse Helse og bygg Risikofylt arbeidsmiljø Beredskap 3. Kartlegging, oppfølging og rapportering s Handlingsplan for integrering av IA (inkluderende arbeidsliv) s 16 i HMS-arbeidet Psykososialt arbeidsmiljø Sykefravær Personer med redusert funksjonsevne Avgangsalder 5. Lokale mål med tiltaksplaner s 20 4

71 Ansvar og organisering Et velfungerende arbeidsfelleskap og et godt og helsefremmende arbeidsmiljø henger sammen. Arbeidsmiljøet skapes gjennom daglig samhandling og dialog på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøutvikling handler om daglig praksis og skal kjennetegnes av ryddighet, enkelhet og løsningsfokus. Et godt arbeidsmiljø har oppmerksomhet på helsefremming og forbedring, samt evne og vilje til å håndtere uønskede hendelser. HMS - organiseringen ved HiST. Ledere på alle nivå har ansvar for at arbeidsmiljøet ved egen avdelings/seksjon holder den nødvendige kvalitet og har ansvar for å sette i verk tiltak om det er nødvendig. Ledere har ansvar for å etablere, vedlikeholde og utvikle det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og IA. SPO-direktør er systemansvarlig for HMS-arbeidet ved HiST. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har ansvar for å trekke opp hovedretningslinjene for de satsningsområdene som til enhver tid gjelder for arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet ved høgskolen. Arbeidstaker og arbeidsgiver har tre medlemmer hver i AMU. På møter i AMU deltar også bedriftshelsetjenesten. Lokale AMU/HMS-møter skal ivareta oppgaven på avdelingene. Attføringsutvalget behandler saker som ikke lar seg håndtere på avdelingsnivå. 5

72 Verneombudene er de ansattes representanter i arbeidsmiljøsaker, og vil være samarbeidspartnere for ledelsen. Verneombudene har en tilsynsfunksjon. HiST har ett hovedverneombud samt lokale verneombud for de enkelte verneområdene. Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. 6

73 Oversikt over antall verneombud og verneområder. 7

74 Tillitsvalgte har en særlig funksjon som medansvarlig, sammen med leder, for oppfølging av forpliktelser som følger av IA-avtalen, og deltar ved utarbeidelse av handlingsplan og tiltaksplaner. Tillitsvalgte på alle nivå innkalles til HMSdager og HMS-forum i samme anledning. Likeså til aktuelle opplæringstiltak. Alle medarbeidere har plikt til å følge de krav som er satt for det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og IA. God kommunikasjon mellom ledelse, verneorganisasjon og tillitsvalgtapparatet er vesentlig for etablering og videre utvikling av et godt arbeidsmiljø. HMS-relaterte utfordringer skal løses i linjen, på lavest mulig nivå, og så tidlig at helsefremming ivaretas og konsekvenser reduseres. AMU skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og skal påse at HiST som arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar. Foreliggende plan har som formål å beskrive HiSTs overordnede mål innenfor helse- miljø og sikkerhet og inkluderende arbeidsliv. Dette blir gjort ved å definere resultatmål innenfor satsningsområder både for HiST som helhet og for den enkelte avdeling og enhet. Arbeidet skal følges opp av linjeledelsen ved alle enheter gjennom årlige handlings- og tiltaksplaner. Personalenheten ved Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling (SPO) og Bygningsdrift ved Seksjon for økonomi og regnskap (SØR), har særlig oppfølgingsansvar. 8

75 Satsningsområder og resultatmål Handlingsplanen tar utgangspunkt i HiSTs overordnede målsetninger innenfor HMS- og IA-området, og ut fra disse defineres satsningsområdene for det kommende HMS-arbeidet. Handlingsplan for perioden har fokus på følgende satsningsområder: 1. Psykososialt arbeidsmiljø 2. Inkluderende arbeidsliv 3. Helsefremming 4. Ytre miljø og miljøledelse 5. Helse og bygg 6. Risikofylt arbeidsmiljø 7. Beredskap 9

76 Resultatmålene beskriver den situasjonen vi ønsker oss innenfor i de ulike satsningsområdene i planperioden, og danner grunnlag for tiltak. Målene innenfor hvert satsningsområde skal realiseres gjennom årlige konkrete mål med tiltaksplaner, som utarbeides lokalt: - i regi av seksjonene i HA. - i regi av avdelingene/programmene. - i ulike former for samspill mellom seksjoner og avdelinger HiST skal ha ledere på alle nivå med kompetanse på HMS/inkl. IA ved å gjennomføre systematisk opplæring og lederutvikling for alle ledd i organisasjonen. 10

77 Følgende resultatmål er konkretisert i handlingsplanen: 1. Psykososialt arbeidsmiljø HiST gjennomfører årlige medarbeidersamtaler som følges opp. HiST gjennomfører medarbeiderundersøkelser hvert 2. år, og oppfølging av resultatene prioriteres i tiltaksplan både lokalt og sentralt. Prosedyre for konflikthåndtering er utarbeidet og skal benyttes ved behov. HiST skal innføre elektronisk avvikshåndteringssystem for HMS-avvik. HiST skal arbeide systematisk med forebygging, håndtering og oppfølging av psykososiale risikofaktorer, herunder opplærings- og kompetansehevingstiltak. HiST skal ha fokus på medarbeidernes ulike livsfaser som en integrert del av personalarbeidet. 2. Inkluderende arbeidsliv (Hentet fra IA-avtalen av 2010) 1. Sykefravær: Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. 2. Personer med redusert funksjonsevne: Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidslivet. 11

78 3. Avgangsalder: Ha et eget livsfaseperspektiv som inngår som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. Integrere IA i HMS-arbeidet Utarbeide handlings- og tiltaksplaner i partsammensatte møter for IA på institusjons- og avdelingsnivå. Skape arenaer som gir rom for at ledere, tillitsvalgte og verneombud møtes og lærer sammen. 3. Helsefremming HiST skal gjennomføre et prosjekt i samarbeid med NTNU, hvor Senter for helsefremmende forskning skal søke etter faktorer i vårt arbeidsmiljø som bidrar til trivsel, nærvær og helsefremming og utvikle metoder og verktøy for å motvirke negative faktorer og fremme de positive faktorene i arbeidsmiljøet, tilpasset de ulike nivå i organisasjonen. Prosjektet vil være med å ansvarliggjøre hver enkelt medarbeider, og vise at arbeidsglede, trivsel og god helse er en aktiv holdningssak. 5. Helse og bygg Tilrettelegging av arbeidsplasser, romplassering og oppfølging av enkeltsaker 12

79 Benytte AMUs underutvalg Byggearm ved større byggeprosjekt som påvirker HMS og LM (læringsmiljøet for studentene), i henhold til retningslinjer gitt av AMU. Gjennomføre felles møter med AMU og LMU vedrørende byggesaker. Arbeide systematisk med brannvern og øvelser. Innføring av elektronisk avvikshåndteringssystem for bygningsmessige avvik. 4. Ytre miljø og miljøledelse Sørge for avfallshåndtering etter prinsippene i prosjektet Grønn Stat. Sørge for riktig bruk av energi i våre lokaler. Følge innkjøpsprinsippene for statsbedrifter. 6. Risikofylt arbeidsmiljø Gjennomføre systematiske risikovurderinger/fareanalyser både av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Stoffkartoteket EcoOnline/EcoPlus tas i bruk i hele organisasjonen. Opplæring gjennomføres. 7. Beredskap Analysearbeid gjennomføres sammen med ekstern partner Revidere og utvikle beredskapsplanen for HiST. 13

80 Gjennomføre årlige øvelser både i sentral og lokal beredskapsledelse. Samarbeide med NTNU, SiT, DMMH, Trondheim kommune, politiet og fylkesmannens beredskapsavdeling om erfaringsutveksling og øvelser. Gjennomføre halvårlige seminar om beredskap for høgskolens beredskapsledelse sammen med eksterne samarbeidspartnere. Gjøre beredskapsplanen kjent i organisasjonen. 14

81 Kartlegging, oppfølging og rapportering Alle avdelinger og seksjoner skal årlig: Foreta nødvendige risikovurderinger. Gjennomføre HMS-møter og HMS-runde. Utarbeide/revidere lokal HMS/IA-handlingsplan for oppfølging og gjennomføring av tiltak. Gjennomføre medarbeidersamtale og følge opp tiltak Gjennomføre MTM-undersøkelser hvert 2.år og videreføre bevaringsområder og følge opp forbedringsområder Rapportere om arbeid med HMS i HMS-rapporten og i Rapport og planer. 15

82 Handlingsplan for integrering av IA i HMS-arbeidet ved HiST Delmål 1: Sykefravær a) Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. b) Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. HiST skal oppnå 95% tilstedeværelse i løpet av perioden. For å nå målet: Skal HMS/IA-arbeid integreres i styringssløyfen og rapporteres jevnlig i ledermøter og avdelings- og seksjonsmøter og inngå som del av den årlige Rapport og planer under punktet om effektiv organisasjon. Skal HiST s sentrale mål for HMS/IA-arbeidet operasjonaliseres i avdelingene og i seksjonene gjennom utarbeidelse av lokale mål- og handlingsplaner. Skal HiST iverksette interne opplæringsprogram som vil gi ledere på sentralt og lokalt nivå og tillitsvalgte/verneombud samt HMS/IA medarbeidere i stab nødvendig kunnskap og kompetanse til å yte god oppfølging ved sykefravær og utarbeide og iverksette tiltak i HMS-arbeidet for øvrig. Skal ledere planlegge slik at de aktuelle aktører i HMS-arbeidet får delta på interne HMS-grunnkurs, HMS-forum og HMS-dager. Skal ledere ta opp opplevelsen av det psykososiale arbeidsmiljøet og livsfasespolitikken (beskrevet i personalpolitisk handlingsplan) som tema under medarbeidersamtalen. 16

83 Skal det utarbeides rutiner som skal brukes ved melding av sykefravær og kontakt/oppfølging deretter som også ivaretar endringene i de nye sentrale bestemmelsene. Skal individuell utprøving og tilrettelegging iverksettes ved behov. Skal HiST fokusere på tilstedeprosent og nærvær, og bruke terminologi som viser til helsefremming. Skal HiST prøve ut og iverksette ulike typer helsefremmende tiltak. Skal HiST v/spo invitere til 2 årlige møter hvor IA er tema 1. HMS-dag for ledere, TV. VO og HMS/IA stabsmedarbeidere og 2. HMS-forum for TV, VO, HMS/IA stabsmedarbeidere. Skal det skapes arenaer i avdelinger og seksjoner hvor partene møtes til drøfting av IA/HMS. Har HiST helsefremmende velferdstilbud i form av gunstige treningsavtaler med 3T, Elixia og SATS. Tilbudene gjøres bedre kjent. Har HiST iverksatt pilot for å se nærmere på effekten av trening for sykemeldte og delvis sykemeldte, gjennom Kom i form 4x4-konseptet. Gjennomfører HiST hvert annet år en medarbeiderundersøkelse (MTM) som skal følges opp via bevaringsområder og forbedringsområder. Alle HiST-ansatte skal vise aktiv holdning til helsefremming og forebygging av helseskader! 17

84 Delmål 2: Personer med redusert funksjonsevne a) Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. For å nå målet: Skal HiST samarbeide med NAV (og evt. også eksterne tiltaksarrangører som Prima og Norservice) og inngå avtale om 1-3 IA-plasser for arbeidstrening og utprøving for personer som er avklart for slike via NAV. Innholdet i plassene skal avklares. Vil HiST rekruttere personer med nedsatt arbeidsevne (funksjonsevne) til ovennevnte tiltaksplasser. Skal det sentralt i HiST avsettes et motiveringsbeløp hos SPO som kan søkes, for tilrettelegging og oppfølging ved de avdelingene/seksjonene som oppretter tiltaksplassene. HiST forplikter seg ikke til å tilby fast ansettelse etter utprøving. Har HiST etablert Attføringsutvalg, som har til hensikt å beholde de medarbeiderne som er i ferd med å falle ut av sitt ordinære arbeid, ved å utprøve og omplassere disse internt i organisasjonen. Attføringsutvalget har også en rådgivningsfunksjon ovenfor Arbeidsmiljøutvalget, og skal samarbeide for å bedre det generelle arbeidsmiljøet. Attføringsutvalget skal gjøres kjent via opplæringspakker for ledere, tillitsvalgte, verneombud og personalmedarbeidere i HiST. Holdninger til personer med nedsatt arbeidsevne skal være tema i opplæringsprogram og i vanlig møtevirksomhet ved HiST. Dette er et lederansvar. SPO følger opp sentralt og i avdelingene samarbeider dekan med TV og VO for å bidra til at dette kan ivaretas. 18

85 Delmål 3: Avgangsalder a) Ha et eget livsfaseperspektiv som inngår som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. For å nå målet: Har HiST vedtatt å kunne tilrettelegge for uttak avfleksibel AFP fra fylte 62. Har HiST fleksibel arbeidstid. Har HiST etablert en seniorstipendordning som kan tas i bruk. Holder HiST årlige seniorkurs Skal HiST v/spo sørge for å formidle kunnskap om seniorpolitiske tiltak til ledere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere. Skal HiST utrede og iverksette individuelle tilrettelegginger for å hjelpe aktuelle ansatte å stå lenger i arbeid. Skal HiST gjennomføre ett årlig seminar for seniorer. Mål: Å dele erfaringer, lære sammen og skape nettverk. Livsfaseperspektivet følges opp som eget tema i personalpolitikken og i samtaler mellom ledere/ansatte og tillitsvalgte/ansatte. Benyttes medarbeidersamtalen i seniorpolitisk sammenheng mht personalplanlegging og kompetanseoverføring. 19

86 Lokale mål med tiltaksplan knyttet til Handlingsplan HMS/IA Avdeling/enhet: År: 2011 Resultatmål Årlige tiltak Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Gjennomført når

87 Særskilte tiltak 2011 Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Gjennomført når Særskilte tiltak kommende år Hva Informasjon om tiltak Dokumentasjon Ansvarlig Frist Gjennomført når

88 MOTTATT HIST 1 2 NOV, 2010!fq ru' 9T52 (0;l 75 0 Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom... /.^D...! - rrc, ^!rww CAS.... (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i... r:.`ri: Denne samarbeidsavtalen bygger på " Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 (IA-avtalen)" av og "Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen " ( IA-protokollen ) som partene undertegnet samtidig med IA-avtalen. IA-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er: 1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. 2. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Samarbeidsavtalen erstatter tidligere samarbeidsavtaler, som har vært basert på de nasjonale IAavtaler for periodene og SAMARBEIDSAVTALEN Ved å inngå samarbeidsavtale om å bli IA-virksomhet, stiller den enkelte virksomhet seg bak målene i IA-avtalen. Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte i virksomheten samarbeider målrettet for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. En viktig forutsetning for å nå IA-avtalens mål, er at virksomheten har et systematisk forebyggende HMS-arbeid og at virksomhetens IA-arbeid implementeres i dette arbeidet. IA-virksomheter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene: Egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter Tilretteleggingstilskudd fra NAV Honorar til bedriftshelsetjenesten Utvidet bruk av egenmelding l

89 Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og de sentrale arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner i IA-avtalen forplikter seg til, i henhold til IA-avtalen, å støtte opp under IA-virksomhetenes innsats med utgangspunkt i sine roller og sin kompetanse 2. MÅL FOR VIRKSOMHETENS IA-ARBEID Virksomheten skal på grunnlag av de tre delmålene i IA-avtalen fastsette egne mål for IA-arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer. De ulike delmålene må sees i sammenheng for å oppnå intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv. Målene utarbeides i fellesskap av arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte innen 12 uker etter inngåelse av samarbeidsavtalen. Virksomheten skal fastsette og integrere følgende delmål som en del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid/hms-arbeid: Delmål 1: Sykefravær a) Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen. b) Etablere etterprøvbare aktivitetsmål. Delmål 2: Personer med redusert funksjonsevne a) Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3: Avgangsalder a) Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. 3. FORPLIKTELSER Inngåelse av denne samarbeidsavtalen medfører forpliktelser for arbeidsgiver, for tillitsvalgte og verneombud, for øvrige ansatte i virksomheten og for Arbeids- og velferdsetaten. For å lykkes i sitt IA-arbeid må virksomheten ha et godt systematisk HMS-arbeid og et velfungerende partssamarbeid. Arbeidsmiljølovens og folketrygdlovens bestemmelser gjelder for IA-virksomheter som for alle andre virksomheter Arbeids - og velferdsetatens forpliktelser Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at virksomheten får en egen kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter. Kontaktpersonen er virksomhetens faste kontaktledd i Arbeids- og velferdsetaten, og har ansvar for å informere om og koordinere etatens tilbud til virksomheten. Det betyr ikke at kontaktpersonen selv skal utøve all bistand, men sørge for at de tjenester og den informasjon man er enige om, blir 2

90 gitt av den mest kompetente på aktuelle fagområder og av de rette instanser. Dette skal sikre virksomheten den beste faglige tjeneste. Oppgaver for kontaktpersonen: a) I dialog med ledere, tillitsvalgte og verneombud aktivt bistå virksomhetene i å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser, herunder virksomhetens arbeid for å forebygge sykefravær og overgang til trygdeytelser. b) Sørge for at virksomheten får informasjon og veiledning om - Rutiner for sykefraværsoppfølging og fraværsregistrering - IA-virkemidler og tiltak innenfor rammen av IA-avtalen - NAVs øvrige tiltak og virkemidler i forbindelse med oppfølging av medarbeidere i virksomheten og ved rekruttering av personer som ikke har et arbeidsforhold c) Gi råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker. d) Bidra til at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt og basert på skriftlig dokumentasjon. e) Samarbeide med virksomhetens bedriftshelsetjeneste. f) Ta initiativ overfor andre samarbeidsaktører som kan bistå virksomheten i IA-arbeidet, for eksempel Arbeidstilsynet og leverandører av helse- og rehabiliteringstjenester. Arbeids- og velferdsetaten skal levere statistikk til IA-virksomheter over virksomhetens/bransjens sykefravær fra sentral sykefraværsstatistikk. I tillegg har Arbeids- og Velferdsetaten en rekke lovpålagte forpliktelser i forhold til oppfølging av etatens brukere generelt, uavhengig av om de er ansatt i en IA-virksomhet eller ikke. I hovedsak ivaretas disse oppgavene av NAV-kontoret. 3.2 Arbeidsgivers forpliktelser Arbeidsgiver skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø i samarbeid og i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte. Det skal avholdes to møter årlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert Oppfølging av egne ansatte a) HMS og IA-arbeidet forutsetter langsiktighet, og arbeidsgiver må sørge for at linjeledere, arbeidsledere, tillitsvalgte og verneombud har den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet. b) Tilrettelegge arbeidsforholdene for arbeidstakere med spesielle behov. c) Føre sykefraværsstatistikk og bruke denne i det systematiske sykefraværsarbeidet. I tillegg er alle arbeidsgivere, som følge av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, generelt forpliktet til å utarbeide rutiner for å forebygge sykefravær og følge opp egne sykmeldte. Viktige oppgaver i denne forbindelse er: tidligst mulig starte arbeidet med å utarbeide oppfølgingsplaner, avholde dialogmøter, tilrettelegge for arbeidstakere med behov, samt dokumentere at tilretteleggingstiltak er vurdert, forsøkt eller gjennomført. 3

91 Personer som ikke er tilknyttet virksomheten a) Virksomheten skal åpne for at personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har behov for utprøving, får utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Dette forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten sikrer bistand gjennom økonomiske og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. 3.3 Tillitsvalgtes forpliktelser a) Tilegne seg nødvendig kunnskap om HMS- og IA-arbeid sammen med arbeidsgiver og verneombud. b) Gjennom medvirkning og samarbeid med ledelsen bidra aktivt i utformingen av virksomhetens planer, målsettinger og rutiner i IA-arbeidet. c) Delta i dialogmøter hvis den ansatte ønsker det. 3.4 Arbeidstakers forpliktelser a) Delta aktivt i HMS- og IA-arbeidet på arbeidsplassen slik at det settes forpliktende resultatmål i virksomheten som bidrar til å nå IA-vtalens nasjonale mål. b) Opplyse om hvorvidt eget sykefravær har sammenheng med arbeidssituasjonen. I tillegg er alle arbeidstakere, som følge av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, generelt forpliktet til å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø i virksomheten. Arbeidstaker skal bidra aktivt til dialog med nærmeste leder om egen arbeidsevne, medvirke aktivt i utarbeidelse og gjennomføring av egen oppfølgingsplan og nødvendige tiltak for å være i - eller komme tilbake til - arbeid helt eller delvis. 4. KONTAKTPERSONER Kontaktperson for NAV Arbeidslivssenter: :. C..!Z :... Kontaktperson for virksomhetens ledelse:... Kontaktperson for tillitsvalgte/ansatte :... -jjq^va...r AVTALENS VARIGHET Denne avtalen gjelder fra.^5.:.1...ø^'.., og har samme varighet som IA-avtalen om den ikke bringes til opphør av en av partene. Arbeidsgiver og tillitsvalgt/ansatterepresentant er likeverdige avtaleparter i virksomheten, og kan si opp avtalen med en måneds varsel. Arbeidsmiljøutvalget eller virksomhetens andre samarbeidsorganer skal avgjøre oppsigelse av avtalen. 4

92 Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter kan si opp avtalen og dermed frata virksomheten status som IA -virksomhet. For Arbeids- og velferdsetaten er det utarbeidet en prosedyre for oppsigelse av avtalen, der det forutsettes at begrunnelsen skal baseres på virksomhetens manglende oppfølging av de konkrete mål som er satt for virksomhetens IA-arbeid, jf Samarbeidsavtalens pkt 2. Prosedyren er beskrevet i Veileder til Samarbeidsavtalen. For virksomheten...v. `GulGl^.! leder tillitsvalgt/ansatterepresentant For Arbeids - og velferdsetaten, NAV Arbeidslivssenter i... fit leder NAV Asbeiåstivsse>< ter Ift i/ Sør-Trøe 5

93 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Arve Sletten Sak 34/12 Plandokument for AFT 2013 Vedlegg: 1. Plandokument for AFT 2013 Forlag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar Plandokument for AFT Saksfremlegg: Avdelingens innspill til høgskolens plandokument for perioden ble i avdelingsstyrets møte 5. oktober tatt til orientering. Med bakgrunn i de fremkomne bemerkninger iverksatte dekan en videre prosess for å omarbeide forslag til behandling i styremøte 21. desember. AFT skal utdanne fremtidsrettede eminente teknologer. Innenfor denne rammen er det identifisert 5 fokusområder: Lærekrefter Studenter Rammebetingelser Fremtid FoU Det er utarbeidet prioriterte mål med tilhørende tiltak for fokusområdene på avdelingsnivå. Primærfokus på studentaktive læringsmetoder i form av økt bruk av IKT-støttet undervisning har vært en overordnet føring. Prioriteringene er drøftet og konkretisert ved det enkelte studieprogram.

94 Plandokument AFT 2013 AFT skal utdanne: Fremtidsrettede eminente teknologer Dette skal ivaretas med fokus på: 1. Lærekrefter 2. Studenter 3. Rammebetingelser 4. Fremtid 5. FoU Primærfokus i 2013: Studentaktive læringsmetoder i form av økt bruk av IKT-støttet undervisning Prioriterte mål for AFT i 2013 fordelt på de 5 fokusområdene: 1. Gode lærekrefter Mål: Studentaktive læringsmetoder og økt bruk av IKT-støttet undervisning Oppdatere relevante undervisningsrom med SMART boards Sikre at ansatte er opplært i bruk av SMART boards Introdusere SRS som mulig verktøy Planlegge videre aktivitet knyttet til aktivitetsbasert læring Tett samarbeid med delprosjektene i ISIHiST 1

95 Mål: God, oppdatert og rett kompetanse i fagmiljøene Tett kontakt med næringsliv og FoU-miljøer Opprette kombinerte stillinger med næringslivet Utnytte kompetansen på tvers av enheter/programmer Målrettet omdisponering og videreutdanning av personalet 2. Dyktige studenter Mål: Mål: Mål: Mål: Mål: Redusere frafall Vurdere anbefalinger fra prosjektet «Fakta om frafall» Implementere tiltak basert på prosjektet «Fakta om frafall» Sikre god studentrekruttering gjennom god studiekvalitet Ordning med bruk av tilsynssensor innføres ved alle studieprogram Ny prosedyre for emneevaluering Utnytte rekrutteringspotensialet fra forkurs og realfagskurs Eksterne samarbeidspartnere involvert i bacheloroppgaver og praksisperioder ved alle program Utvikle samarbeidet med eksisterende partnere og vurdere potensielle Sikre at alle bacheloroppgaver har et element av utvikling Påbygging til bachelor i ingeniørfag for desentralisert høgskoleutdanning Sammenhengende studieenheter på engelsk med 30 studiepoengs omfang ved alle studieprogram Alternativt engelskspråklig pensum i emner i andre og tredje studieår vurderes Internasjonalt semester ved alle program Alle program skal ha implementert tema om innovasjon og entreprenørskap i utdanningen i løpet av planperioden. Kompetansehevingsprosjekt støttet av Norgesuniversitetet vil bli gjennomført studieåret Målgruppe er lærere ved ALT og AFT (BYG, EDT, KMT, MAL, MAT) Mål: 3. Fornuftige rammebetingelser Bedre finansieringen av forkurs og realfagkurs, og heving av ingeniørutdanningene fra kategori E til D Avklare felles initiativ med HiB og HiOA Forankre strategisk fokus i HiST Mål: Teknologibygget skal inn på statsbudsjettet i 2013 Initiere aktiviteter for å holde kontinuerlig fokus 2

96 4. Bevisst fremtidsfokus Mål: Imøtekomme behov for profesjonskompetanse innen vekstnæringer Utvikle nye valgemner innen olje/gass; oppstart høst 2013 Vurdere nye studieretninger eller valgfag inne fornybar energi 5. FoU Mål: Mål: Avklare nye strategiske satsningsområder Evaluere eksisterende satsningsområder Revidere kriterier for satsningsområder ved AFT Identifisere nye satsningsområder Styrke koblingen mellom FoU og utdanningene Øke andel ansatte som deltar i FoU-aktiviteter Inkludere PhD.-stipendiater i undervisningen med FoU-relatert tema Inkludere tema om forsknings- og/eller utviklingsmetoder, inklusive forskningsetikk i utdanningene Utvikle mer bruk av pedagogiske metoder som stimulerer til kunnskapsnysgjerrighet, evne til å se forbedringsmuligheter og finne løsninger Programvise prioriteringer for AFT i 2013: ALM: Mål: Gode lærekrefter, studentaktive læringsmetoder og økt bruk av IKT-støttet undervisning Oppdatering av relevante undervisningsrom Sikre opplæring av ansatte på nytt utstyr, både i bruk og metode Planlegge videre aktivitet knyttet til aktivitetsbasert læring BIO: Mål: Mål: Mål: Gode lærekrefter Riktig bruk av faglige ressurser ved programmet Økt kontakt med arbeidsfeltet hospitering Kompetanseoverføring innen personalet Introdusere SRS Dyktige studenter Aktiv markedsføring Opprettholde det gode samarbeidet med linjeforeningen Nucleus Holde en åpen dialog med studentene i faglige spørsmål Fortsette å involvere studentene i programmets FoU-arbeid Fornuftige rammebetingelser Klarlegge ansvarsområder for timeplanlegging og Time Edit Vurdere omorganisering av studiet for å utjevne arbeidsbelastning 3

97 Mål: Mål: Bevisst fremtidsfokus Alle emner skal vurderes med hensyn til innhold og undervisningsmetoder FoU Flere ansatte involveres i satsningsområdet BIO-behandling Synliggjøring av programmets deltakelse i nyopprettet Senter for fremragende forskning BYG: Mål: Mål: Mål: Studentaktive læringsmetoder og økt bruk av IKT-støttet undervisning SRS i 4 nye fag PELE i 4 nye fag Smartboard på alle grupperom for samhandlingsarbeid God, oppdatert og rett kompetanse i fagmiljøene Bedre relevanskontroll gjennom næringslivskontakt Seminardag med bred bransjerepresentasjon Kurs i presentasjonsteknikk, og gjennomføring av kollegaveiledning Implementere tema om innovasjon og entreprenørskap i utdanningen Innovasjon/FoU-kapittel innføres som obligatorisk del i bacheloroppgaven EDT: Mål: Mål: Mål: Rekruttering av studenter Informasjon og aktiviteter rettet inn mot forkursene Informasjon til førsteklassestudentene på elektro om studieretningene ved elektro Økt bruk av IKT i undervisningen Installere flere SMART boards Opplæring av ansatte i bruk av SMART boards Bruk av Lync knyttet til fjernundervisning ved YFL i samarbeid med ISIHiST Ta i bruk SRS i flere emner Nær kontakt med næringslivet Utvikle samarbeidet med Siemens med to årlige aktiviteter rettet mot 2. & 3. årstrinn Utvikle kontakten med NCEI knyttet til elektronikk og instrumenteringsstudiene (Bsc. & Msc.) Utvikle kontakten med Wind Cluster Mid-Norway Utvikle nye kontakter og samarbeidsavtaler med næringslivet KMT: Mål: Studentaktive læringsmetoder og økt bruk av IKT-støttet undervisning Oppdatere relevante undervisningsrom med SMART boards Sikre at ansatte er opplært i bruk av SMART boards Introdusere SRS som mulig verktøy Innføre økt andel studentaktive læringsmetoder i emnene som planlegges i henhold til den nye rammeplanen 4

98 Mål: Mål: Mål: Mål: Sikre god studentrekruttering Målrettede tiltak mot forkurs Vurdere tiltak for å bli bedre kjent på Trondheimsskolene Delta med studenter på messer Eksterne samarbeidspartnere involvert i bacheloroppgaver Utvikle samarbeidet med eksisterende partnere og potensielle nye ved hjelp av formelle partnerskapsavtaler Imøtekomme behov for profesjonskompetanse innen vekstnæringer Utvikle nye valgemner innen olje/gass, bioenergi Vurdere om kjemistudiet skal gi tilbud bedre tilpasset olje og gassvirksomheten Opprettholde høy aktivitet på FoU Fokus på publisering Ansette og søke om nye stipendiatstillinger innen våre satsningsområder biobehandling og fornybar energi. MAL: Mål: Mål: Mål: Gode lærekrefter Rekruttering av nye og kompetente faglærere Oppdatere relevante undervisningsrom med SMART boards Sikre at alle faglærere er opplært i bruk av SMART boards God, oppdatert og rett kompetanse i fagmiljøene Planlegge og implementere aktivitetsbasert læring i reviderte emner i ny rammeplan Redusere frafall Bruk av studentassistenter i krevende emner MAT: Mål: Mål: Mål: Mål: Bedre rekruttering Markedsføringstiltak og rekrutteringsprosjekter Mastergrad «Verdikjede mat» i samarbeid med NTNU og HiNT Søknad om SAK-midler til utredning av mastergradsutdanning i samarbeid med NTNU og HiNT Revidering av studieplan og emnebeskrivelser for yrkesfaglærerutdanning innen restaurant og matfag (YFL RM) i tråd med ny rammeplan for YFL. Intern arbeidsgruppe Internasjonalisering og studentutveksling Prosjektsamarbeid på Balkan Studentutveksling til Balkan og Nederland RAD: Mål: Gode lærekrefter 5

99 Mål: Mål: Mål: Mål: Tilrettelegge for kompetanseheving relatert til pedagogiske hjelpemidler og fag Opprette kombinerte stillinger med St.Olavs Hospital Dyktige studenter Redusere frafall gjennom tetter oppfølging av studenter i første studieår Utveksling gjennom Nordplus-nettverk Fornuftige rammebetingelser Klarlegge ansvarsområder for timeplanlegging og Time Edit Omorganisering av studiet for å utjevne arbeidsbelastning Bevisst fremtidsfokus Utvikle/vurdere nye studieretninger, spesielt innen ultralyd FoU Kvalifisering professorkompetanse Utvikle og strukturere FoU-aktiviteten 6

100 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Arve Sletten Sak 35/12 Fakta om frafall Vedlegg: 1. Rapport fra prosjektet «Fakta om frafall» 2. Mandat prosjektet «Fakta om frafall» Forlag til vedtak: Avdelingsstyret tar rapporten fra prosjektet «Fakta om frafall» til etterretning. Saksfremlegg: Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk gunstig at flest mulig fullfører sin utdannelse. Det er også en realitet at mange avbryter utdannelsesløpet, eller benytter mer tid enn det som er normert. For å kunne sette inn optimale målrettede tiltak mot frafall er det viktig å ha fakta om hvorfor studenter velger å avbryte studiene. Dekan ved Avdeling for teknologi (AFT) etablerte derfor i mai 2012 prosjektet «Fakta om frafall» for å kunne si noe om hvor stort potensialet er for å få flere til å gjennomføre studiene, og identifisere kostnadsoptimalt nivå for målrettede frafallsreduserende tiltak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe og utarbeidet et mandat for denne. Arbeidsgruppen har gitt anbefalinger prioritert ut fra en kost/nytte betraktning. Ledergruppen vil vurdere eventuell implementering.

101 Saksbehandler: Arve Sletten, Vår dato: Ref.: 2012/1020 Deres dato: Til: Dekan Einar M. Hjorthol Avdeling for teknologi Rapport fra prosjektet Fakta om frafall Bakgrunn Høsten 2011 publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en rapport om frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen. 1 Sammen med fremlagte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 2 utløste dette økt oppmerksomhet i offentligheten omkring frafallsproblematikk i høyere utdanning. Aftenposten uttrykte på lederplass bekymring for at manglende studiekvalitet var årsak til det høye frafallet. 3 Datatilfanget vedrørende frafallsproblematikk er dessverre mangelfullt. Dels skyldes dette ulik tilnærming til utdanningsflyt og frafall i eksisterende webrapporter i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), dels også ulik praksis for innrapportering hos utdanningsinstitusjonene. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som driver DBH, er i ferd med å videreutvikle sine rapporter for å synliggjøre frafallet bedre. Det er særlig behov for en bedring av sammenheng mellom inntaksdata og resultatdata. At frafallet av studenter i høyere utdanning er omfattende er imidlertid uomtvistelig. SSB la i september i år frem tall som viste at kun 55 % av studentene som begynte ingeniørutdanning i 2006 fullførte sine studier innen normert tid. Etter 5 år hadde ikke mer enn ytterligere 10 % fullført. I 2010 gjorde Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) en beregning av hva deler av frafallet koster. De kom frem til at bare frafallet på ingeniør- og lærerutdanninger koster samfunnet minst 224 millioner kroner. 4 Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk gunstig at flest mulig fullfører sin utdannelse. Det er også en realitet at mange avbryter utdannelsesløpet, eller benytter mer tid enn det som er normert. For å kunne sette inn optimale målrettede tiltak mot frafall er det viktig å ha fakta om hvorfor studenter velger å avbryte studiene. Dekan ved Avdeling for teknologi (AFT) etablerte derfor i mai 2012 prosjektet «Fakta om frafall» for å kunne si noe om hvor stort potensialet er for å få flere til å gjennomføre studiene, og identifisere kostnadsoptimalt nivå for målrettede frafallsreduserende tiltak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe og utarbeidet et mandat for denne. 1 P.O. Aamodt & E. Hovdhaugen, Frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen En sammenlikning mellom begynnerkullene fra 1999, 2003 og 2005, NIFU rapport nr. 38/ G. Nygård & N.P. Sandbu, «Hovedtall for utdanning», s i Utdanning 2011 veien til arbeidslivet, SSBrapport oktober 2011: «Kvalitet og kvantitet på universitetene», Aftenposten, «Flere hopper av studiene», Aftenposten, Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

102 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 2 av 12 Gjennomføring Arbeidsgruppen har bestått av Arve Sletten (leder), Harald Bruland, Pål Risan, Eirik Spets, Ragnhild Madsen og Roger Mårvik. Det har vært gjennomført totalt fem møter i perioden mai-oktober Høgskolens FS-koordinator 6 utarbeidet oversikter over studenter som har sluttet ved avdelingens bachelorutdanninger de siste 3 år. 7 Fra FS ble det innhentet opplysninger om alder, hjemsted, kjønn, kulltilhørighet, opptaksgrunnlag, studieretning og tidspunkt for registrering av frafall. Videre ble disse studentenes eksamensresultater (bestått/ikke bestått) og eventuelt manglende innleveringer/øvinger og oppmøte i enkeltemner sammenfattet i en egen rapport. De personsensitive opplysningene ble gjenstand for nærmere statistisk analyse beskrevet nedenfor. Den statistiske analysen viste sammenhenger og kvantitative tendenser, men avdekket kun i mindre utstrekning årsaksforhold. Det ble derfor utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse, med mulighet for utdypning fra respondentene. Spørsmålsskjemaet finnes vedlagt. Listene over frafalte studenter ble korrigert for mulige feilkilder før de ble benyttet som populasjon for den kvalitative undersøkelsen. Av de 370 studentene som var registrert sluttet ved avdelingen i løpet av de siste tre årene, var hele 79 studenter enten opptatt igjen, eller søkere til ny studieplass ved HiST høsten Undersøkelsen ble utført i to faser for å sikre deltakelse fra et tilstrekkelig antall respondenter. Første fase ble gjennomført som telefonintervju. Tre sommervikarer ved høgskolens opptakstjeneste ringte til et utvalg bestående av totalt 287 tidligere studenter. I de tilfellene der vår henvendelse ikke ble besvart ble det gjort nye oppringninger de påfølgende to dager. 9 Totalt ble 184 tidligere studenter kontaktet telefonisk. 10 Intervjuene ble i henhold til utarbeidet instruks innledet med en presentasjon av undersøkelsens formål, før spørsmålene ble stilt. 11 Svarene ble registrert direkte i det nettbaserte spørreskjemaet. Det var viktig å invitere til dialog omkring årsaker til frafall, og forslag til hvilke forbedringer som kan gjøres ved HiST for å forhindre frafall. I undersøkelsens andre fase fikk de resterende tidligere studentene vi ikke hadde lyktes å nå per telefon tilsendt en lenke til det nettbaserte spørreskjemaet på e-post. Kun 18 personer benyttet denne anledningen til å gi oss tilbakemelding , , , , FS står for Felles studentsystem. Dette er et studieadministrativt system for norske universiteter og høgskoler. 7 Totalt 370 studenter med opptak i 2009, 2010 og Dette utgjør hele 21,3 % av de som var registrert med avbrutte studier. 9 Totalt tre forsøk fordelt på tre ulike dager besvarte undersøkelsen. Resterende ønsket av ulike årsaker ikke å besvare undersøkelsen. 11 «Hei! Mitt navn er.. Jeg ringer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Vi ringer nå til studenter som har avbrutt studier hos oss for å finne ut hvorfor noen velger å avbryte studiet, og om det er noe vi kan gjøre for å forhindre dette. Vi ønsker at våre studier skal holde høy kvalitet, og at studentene skal føle seg ivaretatt og trives på studiet. For å få til dette er vi avhengige av å få tilbakemeldinger på studiets innhold og organisering. Kan jeg stille deg noen spørsmål om dette? Alle svar blir anonymisert, og jeg har taushetsplikt.» Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

103 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 3 av 12 Analyse Eksisterende rapporter i DBH gir ufullstendig oversikt over omfanget av frafallsproblematikken. Rapporten Fullførte studieprogrammer kan sammenholdes med rapporten Opptakstall, men det hefter en rekke feilkilder ved en slik kopling. DBH har for enkelte utdanningsområder forsøkt å bøte på dette gjennom rapporten Fullføring på utvalgte utdanninger. 12 Imidlertid er heller ikke den korrigert for endrede studievalg underveis, og den tar ikke hensyn til forsinket studieprogresjon. Rapporten Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan måler avlagte studiepoeng i relasjon til studentenes egen angivelse av planlagt studieprogresjon, og gir indirekte en pekepinn på faktisk frafall korrigert for forsinkelser i studieløpet. Rapporten fanger ikke opp endringer i studieløp i form av bytte mellom studieprogram. Disse rapportene anvendes likevel hyppig som referanseramme ved måling av frafall. Tabell 1 13 Ingeniørutdanning Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført Høgskolen/Universitet i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen/Universitetet i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Tallene i tabellene 1, 2 og 3 innbefatter dataingeniørutdanning som ved HiST er organisert under Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL). De gir et interessant sammenlikningsgrunnlag på landsbasis. Ingeniørutdanningene ved HiST utviser en relativt stabil gjennomføringsgrad på normert tid (omkring 70 %). 14 Dette er landsledende, og noe over resultatene for sammenliknbare utdanninger som Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. 12 Allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, ingeniørutdanning, sykepleierutdanning og vernepleierutdanning. 13 Tabellen er basert på DBH-rapportene Fullførte studieprogrammer og Opptakstall. Rapporten Fullføring på utvalgte utdanninger gir et noe dystrere bilde. De to siste årene har ingeniørutdanningene ved HiST 57,5 % og 56,1 % fullføring på normert tid. I samme rapport er det imidlertid ingen andre ingeniørutdanninger som overstiger 50 % fullføring. 14 Fullføringsprosent for ingeniørutdanningene ved AFT (dvs. fratrukket AITeL) vil for årene 2010, 2011 og 2012 være henholdsvis 75,8 % 73,1 % og 75,5 %. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

104 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 4 av 12 Tabell 2 Ingeniørutdanning Fullførte i prosent av opptak Høgskolen i Bergen 66,9 % 66,2 % 66,0 % Høgskole i Oslo og Akershus 72,0 % 59,0 % 57,0 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 70,0 % 69,0 % 71,5 % Denne tendensen gjenfinner vi også om vi forsøker å avdekke reelt frafall ved å korrigere for forsinket studieprogresjon. Studentene ved ingeniørutdanningene ved HiST produserer i større grad enn andre ingeniørstudenter studiepoeng i henhold til egen utdanningsplan. Tabell 3 Gjennomføring i hht. avtalt utdanningsplan: Ingeniørutdanning Gjennomføring % Gjennomføring % Gjennomføring % Høgskolen i Bergen 85,3 84,5 85,9 Høgskolen i Buskerud 80,8 79,3 81,4 Høgskolen i Gjøvik 78,3 78,5 81,3 Høgskolen i Narvik 86,9 68,9 71,7 Høgskolen i Oslo 80,7 80,0 81,4 Høgskolen i Sogn og Fjordane 83,8 90,6 81,5 Høgskolen i Sør-Trøndelag 86,9 86,8 88,5 Høgskolen i Telemark 94,0 89,6 91,1 Høgskolen i Vestfold - 81,1 72,7 Høgskolen i Østfold 80,2 81,3 82,4 Høgskolen i Ålesund 84,1 85,3 82,4 Høgskolen Stord/Haugesund 80,2 79,8 80,8 Universitetet i Agder 86,0 80,8 85,5 Universitetet i Stavanger 76,5 76,1 69,6 Universitetet i Tromsø 79,9 78,9 76,1 Snitt 83,6 81,7 82,1 Selv om ingeniørutdanningene ved HiST relativt sett fremviser en bedre gjennomføringsgrad enn andre ingeniørutdanninger er det fremdeles et omfattende frafall fra disse studiene målt mot enkelte andre profesjonsutdanninger. 15 Det må her også bemerkes at tilførsel av studenter fra andre høgskoler til vårt andre og tredje studieår kompenserer en del for frafall i vårt første studieår. Dette er studenter som måles som frafalt ved opprinnelig utdanningsinstitusjon. Avdelingens tradisjonelle ingeniørutdanninger har i henhold til våre egne beregninger samlet sett i underkant av 15 % frafall. Av disse har elektroingeniørutdanningen (EDT) sammen med logistikkingeniørutdanningen høyest prosentvis frafall. 18 % frafall utgjør hele 74 studenter ved EDT. Omfanget nødvendiggjør naturligvis tiltak for å endre denne situasjonen. Ved begge utdanningene er kvinner vesentlig overrepresentert i frafallsstatistikken. 16 Det er dessuten et fellestrekk for alle ingeniørutdanningene våre at svært store andeler av de som avbryter studiene ikke består den grunnleggende matematikkundervisningen Eksempelvis er det omkring 80 % fullføring på normert tid ved landets sykepleierutdanninger (jfr. DBH-rapporten Fullføring på utvalgte utdanninger) % av de kvinnelige studentene opptatt ved elektroingeniørutdanningen. 25 % av de kvinnelige studentene opptatt ved logistikkutdanningen. 17 ALM001M eller ALM005M Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

105 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 5 av 12 Det er imidlertid ikke de tradisjonelle ingeniørutdanningene som utmerker seg med størst frafall. Statistikken avdekker at det prosentvis høyeste frafallet ved avdelingen finnes ved Program for matteknologi (MAT), tett fulgt av radiografutdanningen (RAD). Henholdsvis 25 % og 24 % frafall er svært høyt, og gir grunn til utstrakt bekymring. Det totale frafallet ved avdelingen er 17 %. Tabell 4 Studieprogram Kull 2009 Kull 2009 Kull 2010 Kull 2010 Kull 2011 Kull 2011 SUM SUM ANDEL Opptak Frafall Opptak Frafall Opptak Frafall OPPTAK FRAFALL FRAFALT Bygg % Elektro % Kjemi % Logistikk % Maskin % Material % Bioingeniør % Matteknolog % Radiograf % Sum % Generelt Frafallet ved avdelingen er rimelig konstant. Det er små variasjoner mellom de ulike studieretninger og årskull. Frafallet er i overveiende grad forbundet med første studieår. Vi har sett nærmere på tidspunkt for avslutning i våre tilgjengelige rapporter for å kunne gi en mer nøyaktig tidsangivelse, men registreringen foregår for sjelden og tilfeldig til å gi tilfredsstillende data. Oversikter over manglende innleveringer, øvinger, og i noen tilfeller obligatorisk oppmøte, gir indikasjoner, men ikke noe grunnlag for underbygde konklusjoner. I spørreundersøkelsen oppgir imidlertid hele 91 % av respondentene at de falt fra i løpet av første studieår. 60 % avsluttet studiene før andre semester begynte. Ut i fra en antakelse om at manglende sosial tilknytning til studiestedet øker sannsynligheten for frafall ble det utarbeidet statistiske rapporter over de frafalte studentenes hjemstedsadresser. Vi fant imidlertid ingen misrepresentasjon knyttet til geografisk tilhørighet. Dette var heller ikke blant forklaringene som fremkom i den kvalitative spørreundersøkelsen. At dette ikke lar seg påvise utelukker ikke muligheten for at man kan gjenfinne ulike former for hjemlengsel som motivasjon hos en del av respondentene som oppga personlige grunner til frafall. En antakelse om at inntakskvalitet innvirker på studentenes gjennomføringsevne lot seg ikke direkte belegge ved å sammenholde frafalte studenters opptaksgrunnlag med den totale studentpopulasjonens opptaksgrunnlag. Derimot observerte vi at studenter fra forkurs til ingeniørutdanning var underrepresentert i materialet, hvilket indikerer at de er bedre forberedt til ingeniørstudiene enn søkere som kommer direkte fra videregående skole. Vi registrerer også at økonomiske årsaker (lån og stipend) oppgis som årsak til frafall. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

106 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 6 av 12 Matteknologi Tabell 5 Bachelor i matteknologi Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført MAT har de senere årene slitt med å rekruttere nok studenter. Antallet primærsøkere har vært synkende. 18 Studieplassene blir årlig gjort tilgjengelige på Samordna opptaks restetorg. Til tross for dette har søkermassens karaktersnitt fra videregående skole forbedret seg. Dette er et interessant paradoks all den tid vi tradisjonelt har antatt at antall primærsøkere gir en indikasjon på inntakskvalitet, og at denne innvirker på studentmassens gjennomføringsevne og resultater. NOKUT har imidlertid i liten grad funnet sammenhenger mellom kvalitative inntaksdata og resultatdata under sine ulike nasjonale programevalueringer. 19 I vårt tilfelle vil det nok likevel være rimelig å fastslå at dette har bidratt til høye frafallstall. Det er hovedsakelig to forhold som understøttes av funnene i vår undersøkelse. For det første vil et åpent studium medføre opptak av flere mindre motiverte og dårligere informerte studenter. Halvparten av de frafalte studentene fra MAT deltok i den kvalitative undersøkelsen. I telefonintervjuene oppga mange at de ikke hadde planer om å fullføre studiet, og at de så på det hele som en nødløsning. For det andre fremgår det av våre kvantitative undersøkelser at mer enn 70 % av de som sluttet ved denne utdanningen ikke bestod de grunnleggende emnene i matematikk og kjemi. 20 Det er ikke noe opptakskrav utover generell studiekompetanse. Selv om karaktersnittet fra videregående skole er stigende er altså mange studenter svakere rustet i møte med et realfagstungt studium. I kombinasjon med manglende motivasjon og kjennskap til studiets innhold forklarer dette mye av frafallet, men ikke den markante kjønnsmessige skjevfordelingen. Hele 30 % av de mannlige studentene forlater matteknologi. Radiograf Ved RAD er rekrutteringssituasjonen mye bedre enn ved MAT. I årets opptak hadde utdanningen to kvalifiserte primærsøkere pr. studieplass. 21 Inntakskvaliteten er altså ikke noen gyldig årsaksfaktor i forhold til høyt frafall. Vår radiografutdanning skiller seg heller ikke nevneverdig ut om vi sammenlikner med landets øvrige utdanninger innen dette fagområdet. Det antyder at det kan være fagspesifikke årsaker til deler av frafallet. Resultatene fra spørreundersøkelsen gir da også en indikasjon om at det kan være et misforhold mellom studentenes forventninger om studiets innhold, og dets faktiske egenart. 22 Det er en utfordring å kommunisere dette tydelig til aktuelle søkere. 18 0,4 primærsøkere pr. studieplass i P. Bakken, Kvalitetsreformen: gjennomstrømning og frafall blant studenter, NOKUT-notat % av de 46 studentene ved MAT som enten har sluttet eller begynt på annet studium ved HiST (totalt 368 studenter) strøk i Matematikk (MAT001M), 70 % strøk i Generell kjemi (MAT020M), mens 59 % strøk i Anvendt fysikk (MAT010M). 21 Dette er en stigning fra opptaket høsten 2011 da utdanningen hadde 1,8 primærsøkere pr. studieplass % av de frafalte studentene ved RAD deltok i spørreundersøkelsen. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

107 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 7 av 12 Tabell 5 Radiografutdanning Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Tromsø Tabell 6 Radiografutdanning Fullførte i prosent av opptak Høgskolen i Bergen 50 % 50 % 58 % Høgskole i Oslo og Akershus 50 % 52 % 59 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 66 % 69 % 54 % Det er en overvekt av kvinnelige studenter ved RAD. 23 Denne skjevfordelingen er muligens selvforsterkende i den forstand at hele 30 % av de mannlige studentene faller fra. Denne kjønnsdimensjonen må møtes med målrettede miljøtiltak innrettet med sikte på å beholde mannlige studenter. Bioingeniør Tabell 7 Bioingeniørutdanning Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført Høgskolen/Universitetet i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen/Universitetet i Tromsø Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Bioingeniørutdanningen er også et svært kvinnedominert studium, men det gir seg ingen negative utslag i form av kjønnsbasert skjevfordeling av frafall. Gjennomføringsprosenten på landsbasis er varierende, og HiST skiller seg ikke i nevneverdig grad fra de øvrige bioingeniørutdanningene. I likhet med ved RAD kan vi registrere et visst misforhold mellom studentenes forventninger til studiet, og de faktiske forhold. Dette vises som en svak overrepresentasjon av tidligere bioingeniørstudenter blant de som har fått eller søkt om nytt opptak ved annet studium på høgskolen. 24 I tillegg til disse kommer 8 tidligere studenter som i spørreundersøkelsen oppgir at de har byttet studium. 25 Halvparten av dem oppga at de skulle % av studentene opptatt i den undersøkte perioden tidligere bioingeniørstudenter var registrert ved andre studier ved HiST høsten Dette utgjør 20 % av de frafalte bioingeniørstudentene. Totalt 29 stk. (72 %) besvarte undersøkelsen. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

108 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 8 av 12 hatt bedre informasjon om studiet og yrket før de begynte. Flere av respondentene mente at bedre kommunikasjon med lærere i undervisningssituasjonen ville ha bidratt til å forhindre deres frafall. Byggingeniør Program for bygg og miljø (BYG) har avdelingens laveste frafallsprosent (11 %). Det er heller ingen påtagelig kjønnsmessig skjevfordeling av frafallet. Vi registrerer dog at faglige grunner angis som sluttårsak i større utstrekning enn ved avdelingens øvrige ingeniørutdanninger. I underkant av halvparten av de som har avbrutt studier ved dette programmet er registrert med ikke bestått i emnet Matematikk 1 (ALM001M). 26 Sammenholdt med resultatene for avdelingens øvrige ingeniørutdanninger er ikke dette alarmerende høyt, men det viser tydelig at det er en utfordring knyttet til matematikkundervisningen. Respondentene i undersøkelsen peker for øvrig på noen pedagogiske utfordringer som det bør fokuseres på. Elektroingeniør EDT er utdanningen med desidert flest studenter ved AFT. Samtidig har den også høyest prosentvis frafall blant de tradisjonelle ingeniørutdanningene. Omfanget gjør dette til en betydelig utfordring. Forbedring av frafallstallene ved EDT vil utgjøre en vesentlig forskjell. I likhet med MAT har også EDT hatt vanskeligheter med å fylle de tilgjengelige studieplasser. Inntakskvaliteten innvirker på studentmassens gjennomføringsevne og resultater. Et åpent studium medfører opptak av flere mindre motiverte, dårligere informerte og faglig svakere studenter, som i mange tilfeller benytter opptaket som en mulighet til å søke om overflytting til andre studier ved avdelingen % av de frafalte studentene ved EDT deltok i den kvalitative spørreundersøkelsen. En tredel av disse oppga faglige grunner som årsak til avsluttet studium, mens mer enn 40 % oppga personlige årsaker. Mye tyder på at dette er en tett sammenvevd og gjensidig forsterkende årsakskombinasjon. Det er særlig to emner som utpeker seg som problematiske for de frafalte studentene. Flertallet av de som har avbrutt studier ved EDT er registrert med ikke bestått i matematikk og elektrisitetslære. 28 Undersøkelsen avdekker dessuten et sterkt behov for studiemiljøforbedrende tiltak. Tilbakemeldingene fra de frafalte studentene er entydige når det gjelder behov for bedring av klassemiljøet. Mange oppgir manglende integrering med de andre studentene som årsak til frafall. De etterlyser en mer aktiv og reflektert gruppesammensetning for å skape et sammensveiset og robust studiemiljø. Herunder hører at man bør unngå uhensiktsmessige konstellasjoner, og ta hensyn til kjønnsdimensjonen. Kvinnelige studenter er sterkt underrepresentert ved EDT, 29 men sterkt overrepresentert i frafallsstatistikken. 30 Mye tyder dermed på at skjevfordelingen er 26 Beregningen omfatter både tidligere studenter som har byttet til andre studier ved HiST, og studenter som har avbrutt sine studier ved høgskolen. 27 I vårt utvalg av frafalte studenter fra de siste tre årene hadde hele 17 studenter påbegynt annet studium ved HiST. I tillegg kommer en anslagsvis like stor andel som velger å avbryte utdanningen ved EDT for å studere ved eksterne institusjoner. I den kvalitative spørreundersøkelsen foretatt blant tidligere studenter som ikke er registrert ved HiST gjaldt dette 32 % av respondentene. 28 Matematikk 1 (ALM005M): 73 %. Elektrisitetslære (EDT002T): 60 % 29 7 % av studentene ved EDT i det undersøkte tidsrommet % frafall blant de kvinnelige studentene ved EDT. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

109 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 9 av 12 selvforsterkende. Studieprogrammet har en svært stor utfordring forbundet med å beholde kvinnelige studenter. Videre fremkommer det at ordningen med studentassistenter ved gruppeøvinger ikke fungerer etter intensjonen. Dagens øvingsopplegg gir for liten anledning til personlig hjelp og veiledning. Program for kjemi og materialteknikk Både kjemiingeniør og materialteknologi er relativt små utdanninger med oversiktlige studentkull. Undersøkelsen fremviser en svak overvekt av personlige grunner for avsluttet studium. I den utstrekning faglige utfordringer kan tillegges vekt viser statistikken at en overveiende andel av de frafalte ikke har bestått Matematikk 1 (ALM001M), og at Kjemiteknikk (KMT202T) også har bydd på vanskeligheter for studentene. 31 Opptaket ved kjemiingeniørstudiet utviser en ganske balansert kjønnsfordeling, men mannlige studenter er overrepresentert i frafallsstatistikken. Dette bør møtes med målrettede miljøtiltak innrettet med sikte på å beholde mannlige studenter Program for maskinteknikk og logistikk Ved logistikkutdanningen fremviser statistikken en kjønnsmessig skjevfordeling i form av en overrepresentasjon av kvinner blant de frafalte studentene. Utvalget er imidlertid så lite at det vanskelig lar seg gjøre å trekke konklusjoner av det tilgjengelige materialet. Maskiningeniørutdanningen er langt større, og tidligere studenter derfra utviste også god oppslutning om undersøkelsen. 32 Av deres tilbakemeldinger fremgår det tydelig at utdanningen har pedagogiske utfordringer som det bør gripes fatt i. Flere formidlet frustrasjon over at klager vedrørende undervisningskvalitet ikke ble fulgt opp i form av tiltak, og at dette var en konkret årsak til frafall fra dette studiet. I likhet med ved de øvrige ingeniørutdanningene utmerker matematikkemnet i første semester (ALM001M) seg som en hindring for våre frafalte studenter. 33 Potensiale Frafallet medfører lavere studiepoengsproduksjon enn forutsatt, hvilket gir et inntektstap for avdelingen. AFT får etter satser for 2012 årlig tilført NOK ,- pr. avlagt studiepoengsenhet (SPE) i kategori E, og NOK ,- pr. avlagt SPE i kategori D. En student med normert studieforløp avlegger en SPE i året. Rensket for ulike feilkilder viser høgskolens oversikter at 290 studenter avsluttet sine studier ved AFT i løpet av en treårsperiode. Totalt gjennomsnittlig årlig inntektstap knyttet til frafall vil dermed beregnes til NOK ,-. 34 Omkring en fjerdedel av dette inntektstapet kan relateres til frafallet ved EDT. 35 Det vil følgelig være kostnadseffektivt å prioritere tiltak som bidrar til forbedring av studieprogresjonen ved dette programmet. 31 Kjemiingeniør: ALM001M: 65 %, KMT202T: 53 %. Materialteknologi: ALM001M: 67 %, KMT202T: 47 % % av de frafalte maskiningeniørstudentene besvarte den kvalitative spørreundersøkelsen. 33 Maskin: 74 % av de frafalte studentene har ikke bestått ALM001M. Logistikk: 53 % av de frafalte studentene har ikke bestått ALM001M. 34 Frafall kategori D (BIO og RAD): ( studenter)/3 år * kroner = ,- Frafall kategori E (Øvrige): 213 studenter / 3 år * kroner = , studenter / 3 år * kroner = ,- Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

110 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 10 av 12 Det skisserte inntektspotensialet forutsetter optimal studieprogresjon og en nullvisjon for frafall. Om vi forholder oss til andelen tidligere studenter som oppgir at HiST kunne ha forhindret deres frafall vil vi få et mer realistisk anslag. 18 % av respondentene i spørreundersøkelsen oppga at HiST kunne ha forhindret at de avsluttet sine studier. Forutsetter vi at dette er et representativt utvalg vil et minimumsanslag over årlig inntektspotensial være i underkant av NOK ,-. 36 Vi tør imidlertid anta at avdelingen vil kunne treffe flere ulike tiltak som respondentene ikke har tatt i betraktning ved en vurdering av høgskolens mulighet til å hindre dem fra å avslutte sitt studium. Det er også en noe høyere tilbøyelighet til å mene at det kunne vært iverksatt virksomme tiltak blant respondentene fra EDT. Dette tyder på at målrettede tiltak ved dette studieprogrammet vil ha særlig god effekt, og øke potensialet enda mer. Det skisserte anslag av realistisk inntektspotensial utgjør anbefalt maksimal kostnadsramme for frafallsreduserende tiltak med tanke på kostnadseffektivitet. Tiltak Gjennomgangen av resultatstatistikk for frafalte studenter avslørte at matematikkemnene i første studieår ikke uventet utgjør en betydelig faglig hindring for denne gruppen ved samtlige studieprogram. Med innføringen av ny rammeplan for ingeniørutdanning er matematikkemnene i første studieår fra høsten 2012 utvidet til 10 studiepoengs omfang ved BYG, EDT, KMT og MAL. 37 Våre funn er derfor ikke direkte overførbare til eksisterende emner, men fullt gyldige da de entydig fastslår at studentene har store utfordringer med matematiske fag. Dette gjelder også for HBIO1003 og TMAT1003. Arbeidsgruppen foreslår at det i første undervisningstime arrangeres en test av studentenes ferdigheter i matematikk. Vi anbefaler at Norsk matematikkråds forkunnskapstest benyttes. 38 Kartleggingen kan danne grunnlag for gruppeinndeling der en i det pedagogiske opplegget tar hensyn til studentenes kunnskapsnivå. Studenter som oppnår lavere poengsum enn gjennomsnitt for aspirerende ingeniørstudenter bør få oppfølging gjennom et obligatorisk ekstra øvingsopplegg. 39 Mange studenter etterspør et bedre og tydeligere organisert øvingsopplegg med mer oppgaveløsning i mindre grupper. Kostnadene ved ett slikt opplegg er avhengig av hvordan man velger å organisere dette. Dagens matematikkundervisning ved ingeniørutdanningene foregår over femten uker. Et ekstra obligatorisk øvingsopplegg vil medføre økt arbeidsinnsats for faglærer, og engasjement av flere studentassistenter. Forutsetter vi én ekstra øvingstime i uken der én studentassistent betjener fem grupper bestående av fem studenter vil det ukentlig utgjøre nitten studentassistenter/timer med høstens opptakstall til ingeniørutdanningene. Tiltaket vil koste i underkant av NOK ,- om det omfatter alle studenter. 40 Tilføyer vi tilsvarende for HBIO1003 og TMAT1003 blir utgiften totalt omkring NOK ,-. 41 Faglærer kan i et slikt opplegg gi flere undervisningstimer, eller selv være tilgjengelig under oppgaveløsning. Én times ekstra ukentlig arbeidsinnsats i femten uker vil anslagsvis utgjøre i underkant av NOK 6000,- for en førsteamanuensis med 10 års ansiennitet. 42 For de syv ingeniørutdanningene gir dette en minimumskostnad á NOK ,-. Nødvendig antall 36 Anslaget er en fremskriving basert på prosentvis fordeling i den undersøkte populasjonen. 37 TALM1001 ved BYG, KMT & MAL. TALM1003 ved EDT. 38 Testen lages annethvert år. Siste utgave høsten Den til enhver tid nyeste utgave kan anvendes. 39 Gjennomsnittlig poengsum for studenter som begynner ingeniørutdanning: 20,44 av totalt 44 poeng studentassistenter * NOK 200,54 (timelønn) * 15 uker = NOK , studentassistenter * NOK 200,54 (timelønn) *15 uker = ,50 42 Gjennomsnittlig total timelønnskostnad ved AFT for førsteamanuensis med 10 års ansiennitet er NOK 394,80. Eksemplet omfatter ikke eventuell forberedelsestid til undervisning. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

111 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 11 av 12 ekstra ukentlige undervisnings og veiledningstimer må vurderes i det enkelte tilfelle. Da arbeidsgruppens forslag kun omfatter studenter med dokumentert svake kunnskaper innen matematikk vil kostnadene bli noe lavere enn her skissert. EDT har størst andel av det totale frafallet. Det vil følgelig være kostnadseffektivt å prioritere tiltak som bidrar til forbedring av studieprogresjonen ved dette programmet. Undersøkelsen har avdekket en betydelig kjønnsmessig ubalanse, og behov for studiemiljøforbedrende tiltak. Arbeidsgruppen anbefaler økt bevissthet omkring gruppedynamikk, og fastlegging av kriterier for gruppesammensetning. Det underrepresenterte kjønn bør sikres egne arenaer som underbygger inklusjon. Man bør vurdere om det ved EDT skal opprettes grupper bestående kun av kvinnelige studenter. Alderssammensetning bør også være et kriterium ved gruppesammensetning. Dette vil imidlertid ikke være tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak. EDT bør derfor utarbeide en plan for hvordan de ønsker å styrke studentenes følelse av tilhørighet til studiet. Det vil muligens være hensiktsmessig med sosiale aktiviteter med en tilnærmet obligatorisk deltakelse. Det har videre fremkommet at dagens øvingsopplegg med studentassistenter ikke fungerer etter intensjonen. 43 Vi anbefaler at det utarbeides en detaljert arbeidsinstruks som innskjerpes ovenfor studentassistentene. Det er særdeles viktig at studentene får reell tilgang til veiledning i øvingstimene. Mange ønsker seg dessuten intensivert veiledningskapasitet i form av flere studentassistenter før eksamen enn ellers i semesteret. Dette må vurderes for emnene Elektrisitetslære (TELE1002) og Matematikk 1 (TALM1003). Mange emner med obligatoriske øvingsopplegg opplever relativt høyt frafall. Arbeidsgruppen mener at det vil være hensiktsmessig å etablere bedre rutiner for registrering av innlevering underveis i semesteret slik at studenter som ikke består, eller ikke leverer innen fastsatt frist, kan fanges opp i tide, og gis tilbud om rådgivningssamtaler med studieveileder ved SKB. Ved noen studieprogram er det en markert misnøye med undervisningskvaliteten. Tiltak må iverksettes der dette avdekkes ved rutinemessig emneevaluering. Det bør avsettes tid til formell pedagogisk kompetanseheving og kontinuerlige oppfriskningskurs. Ved tilsetting bør formell pedagogisk kompetanse være en forutsetning. I tilfeller der dette fravikes bør det være et vilkår at formell pedagogisk kompetanse oppnås innen et visst antall år. Det må da utarbeides forpliktende fremdriftsplaner for den enkelte. Der undervisningen ikke foregår på norsk registrerer vi at det har negative utslag på studentenes oppfattelse av undervisningskvaliteten. Arbeidsgruppen mener at det må vurderes om undervisningen i første studieår utelukkende bør foregå på norsk. En mulig innfallsvinkel vil være å kreve Folkeuniversitetets Norsk språktest høyere nivå (såkalt «Bergenstest») ved nyansettelser av utlendinger. Ved BIO og RAD viser resultatene fra spørreundersøkelsen at studentenes forventninger til studiene ikke samsvarte med virkeligheten, og at dette var en betydelig årsak til frafall. Ved markedsføring av disse studiene er det en stor utfordring å gjøre tydelig forhåndsinformasjon bedre tilgjengelig for søkermassen. 43 Studentassistenter benytter nå øvingstimene til å rette innleverte oppgaver. Studentene vegrer seg da for å be om hjelp. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

112 Vår dato: Vår ref.: 2012/1020 Side 12 av 12 Høyt frafall av mannlige studenter ved MAT og RAD nødvendiggjør målrettede tiltak ved disse studieprogrammene. Undersøkelsen ga dessverre ikke entydige indikasjoner når det gjaldt årsakene til overrepresentasjonen av menn i frafallsstatistikken. Dette må derfor undersøkes nærmere ved det enkelte program. Vi anbefaler derfor at det nedsettes arbeidsgrupper ved MAT og RAD som utarbeider forslag til målrettede tiltak rettet mot mannlige studenter. Prioritering 1. Obligatorisk øvingsopplegg for studenter som presterer under gjennomsnittet i Norsk matematikkråds forkunnskapstest 2. Plan for studiemiljøforbedrende tiltak ved EDT 3. Kriterier for gruppesammensetning ved EDT. Redusert gruppestørrelse og mer oppgaveløsning 4. Etablere rutiner for registrering av innleverte obligatoriske arbeider, og videre henvisning til rådgivningssamtale hos studieveileder ved SKB 5. Instruks for studentassistenter 6. Bedre formidling av forhåndsinformasjon om studiene ved BIO og RAD 7. Nedsette arbeidsgrupper ved MAT og RAD som skal utarbeide forslag til målrettede miljøtiltak blant mannlige studenter ved disse studieprogrammene 8. Pedagogisk kompetanseheving 9. Formell pedagogisk kompetanse som vilkår ved tilsetting 10. Kun norskspråklig undervisning i første studieår 11. Flere studentassistenter før eksamen 12. Norsk språktest høyere nivå, ved nyansettelse av utlendinger Arve Sletten Harald Bruland Roger Mårvik Eirik Spets Pål Risan Ragnhild Madsen rådgiver tillitsvalgt NITO studenttillitsvalgt førsteamanuensis studierådgiver konsulent Vedlegg: Mandat prosjektet «Fakta om frafall» Spørreundersøkelse «Fakta om frafall» Kopi: Studieleder Tomas Rønsberg Studieleder Ketil Arnesen Studieleder Terje Robert Meisler Studieleder Rolf Edvard Petersen Studieleder Hallstein Hemmer Studieleder Kari Skjesol Torbergsen Studieleder Benny Per-Axel Ehrnholm Studieleder Atle Hannisdal Studiekoordinator May Sigrid Olsen Studiedirektør Gunnar Bendheim Prorektor Arnulf Omdal Rektor Trond Michael Andersen Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

113 NOTAT Saksbehandler: Arve Sletten, Vår dato: Ref.: 2012/1020 Deres dato: Mandat for prosjektet "Fakta om frafall" Det er samfunnsøkonomisk gunstig at flest mulig fullfører sin utdannelse. Det er også en realitet at mange avbryter utdannelsesløpet, eller benytter mer tid enn det som er normert. For å kunne sette inn optimale målrettede tiltak mot frafall er det viktig å ha fakta om hvorfor studenter velger å avbryte studiene. Prosjektet «Fakta om frafall» etableres derfor for å frembringe et godt faktagrunnlag ned på nødvendig organisasjonsnivå for å kunne treffe målrettede tiltak. Prosjektet skal kunne si noe om hvor stort potensialet er for å få flere til å gjennomføre studiene, og identifisere kostnadsoptimalt nivå for frafallreduserende tiltak. Arbeidsgruppen bes om å: o Analysere hvilke fakta som bør foreligge (form, organisasjonsnivå, m.m.) o Utarbeide plan for innhenting av fakta o Organisere prosess rundt innhenting av fakta o Analysere fakta Arbeidsgruppen skal levere en rapport som sammenfatter disse punktene, og som gir anbefalinger knyttet til mulige tiltak. Tiltakene skal så langt det lar seg gjøre rangeres ut fra en kost/nytte-betraktning. Tidsplan o Mai og juni 2012 Identifikasjon og utvelgelse av nødvendig faktagrunnlag Utarbeide plan for innhenting av opplysninger o August 2012 Innhenting av fakta o September 2012 Analyse o Ultimo september 2012 Ferdigstilt prosjektrapport Medlemmer o Arve Sletten (leder) o Ragnhild Madsen o Pål Risan o Harald Bruland o Erik Spets o Studentrepresentant Ledergruppen ved AFT vil fungere som styringsgruppe Einar Hjorthol dekan Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

114 Arkiv: 2012/1105 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Marit Rygvold Sak 36/12 Navneendring av studiet Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg Forlag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT godkjenner navneendringen fra Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg, til Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg og anlegg». Saksfremlegg: Desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag, Bygg (120 studiepoeng), ble godkjent i Avdelingsstyret (sak 02/12), og første kull startet opp samme høst. I et møte med Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening (BLF) og Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i Oslo , ble det påpekt spesielt fra representanten fra MEF at navnet på studiet ikke når målgruppen innenfor anleggssektoren. Ettersom studiet har et innhold der 1/3 (inkl. hovedprosjektet) kan rettes inn mot anleggssektoren, ønsker AFT å imøtegå forespørselen fra bransjen om en navneendring.

115 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Ragnhild Madsen RO-sak 04-12/c Markedsføringsplan og budsjett 2013 Vedlegg: 1. Markedsføringsplan og budsjett 2013 I AFTs budsjett for 2013 er kr avsatt til markedsføring. Markedsføringsutvalget ved AFT har flere planer for 2013 enn de som gjenspeiler seg i budsjettet. I 2013 vil vi, i samarbeid med Kommunikasjonsenheten ved HiST og Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL), sette i gang et webprosjekt, hvis mål er å få bedre og mer tiltalende nettsider. I samarbeid med AITeL kommer vi også til å søke om midler fra VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon i Trøndelag) for å finansiere kartlegging og tiltak for å rekruttere og beholde flere jenter i ingeniørutdanningen i Trøndelag. I 2013 vil AFT delta på flere utdanningsmesser som eneste avdeling fra HiST. På disse messene markedsfører vi ikke bare våre egne teknologistudier, men alle studier på HiST. Kommunikasjonsenheten ved HiST har merket seg dette og har bidratt ved å dekke standleien under Opplæringsdagan i Trondheim Spektrum i november 2012, og vil betale standleien under utdanningsmessen på Lillestrøm i AFT ønsker å samarbeide tett med Kommunikasjonsenheten ved HiST og med andre HiSTavdelinger om markedsføring. På utdanningsmessen i Lillestrøm vil Trondheim økonomiske høgskole (TØH) dele stand med AFT. Vi samarbeider også nært med AITeL om en rekke markedsføringstiltak.

116 Prosjekt Markedsføring RO-sak 04-12c Vedlegg 1 - Markedsføringsplan og budsjett 2013 Tiltaket planlegges Budsjett 2013 FORDELT PÅ utført når Tiltak (Hva) Lønn Investeringer Underv.- materiell Trykkingsutgifter Kunngjøringer Reisekostnader Reklamekostnader Møte/ bevertning Annet (Bruk merknad) SUM Fra Til Merknader 1 Helgelandskampanje Ragnhild 2 Messe - Mo i Rana Ragnhild 3 Bodømessa Ragnhild 4 Messe - Lillestrøm Ragnhild 5 Messe - Trondheim Spektrum Ragnhild 6 Teknodagen/Åpen dag Alle 8 Studentambassadører (kvinnelige?) Alle 9 Karrieredagen Ragnhild 10 Real jentesatsning Pål 11 Jentenettverk Ragnhild 12 Rådgiverseminar Ragnhild SUM Utdypende forklaringer: Utdypende forklaringer: 1. Helgelandskampanje: Etter Midt-Norge er Nordland det området HiST rekrutterer mest studenter fra. I 2013 sender AFT Messe - Mo i Ranahallen. Vi sender 3 studenter dit. 3. Messe - Bodø: Rekruttering i vårt "kjerneområde". Vi sender 3 studenter. 4. Messe - Lillestrøm: Iflg Inntakskvalitetsundersøkelsen viktigste messe etter Trondheim. Messa varer i tre dager og har lang åpningstid. I 2011 sendte vi rådgiver fra SKB og to studenter. I 2012 samarbeidet vi med TØH om messedeltakelse. I 2013 tar vi også sikt på å samarbeide med andre avdelinger ved HiST om messedeltakelse. 5. Messe - Trondheim Spektrum: I 2012 hadde stand vi sammen med AiTel og tar sikte på det i 2013 også. AITeL stiller med 2 studenter mens AFT stiller med 2 til 3 to studenter på stand. 6. Teknodagen/Åpen dag: Vårt største, årlige, rekrutteringstiltak rettet mot vgs. i Midt-Norge. De fleste utgifter på dagen dekkes av programmene. 7. Studentambassadører (kvinnelige?): Å sende studenter til den videregående skolen de tidligere har gått på for å reklamere for våre studier er et markedsføringstiltak som målinger har vist at har effekt. 9. Karrieredagen: Pizza til prosjektgruppen og frivillige, utgifter til rekvisita osv. 10. Real jentesatsning: kvinnelige studenter ved AFT og ALT (14 stk?) får laboratorieopplæring og lærer videre artige realfagsforsøk til studenter på lærerutdanningen og besøker ungdomsskoler med fengende realfagsekperiment. AFT og ALT spleiser på utgiftene frem til sommeren Vi vil invitere ALT med videre. 11. Jentenettverk: under opprettelse. Ønsker å ha ulike aktiviteter for jenter på tvers av program med få kvinnelige studenter på AFT og AITeL. 12. Rådgiverseminar. Vi inviterer rådgivere og matematikklærere til spennende seminar som gir dem innblikk i våre utdanninger

117 Arkiv: 2012/3177 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Frode Langlo Pedersen RO-sak 04-12/d Langtidsplan for utskifting av utstyr Vedlegg: 1. Langtidsplan for utskiftning av utstyr eksklusiv PC-er 2. Langtidsplan for utskiftning av PC-er Her følger samlet oversikt over antatt kostnad knyttet til fremtidig behov for utskiftning av utstyr eksklusiv datamaskiner, samt tilsvarende for datamaskiner, ved AFT og per program, f.o.m og fremover, jf. henholdsvis vedlegg 1 og 2, dvs. henholdsvis Langtidsplan for utskiftning av utstyr eksklusiv PC-er og Langtidsplan for utskiftning av PC-er. Detaljerte oversikter per program følger ikke vedlagt, men informasjon kan gis ved forespørsel. De estimerte investeringskostnadene for utstyr eksklusiv PC-er samlet for programmene er for 2013 kr ,- basert på innrapporterte tall fra programmene. Tilsvarende for PC-er er for kommende år kr