To temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler

Transkript

1

2 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten

3 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten

4

5 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

6 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

7 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

8 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

9 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

10 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster. å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

11 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster. å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.

12

13 retorisk analyse

14 Oppgaven kan se slik ut Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommentar: For å vise god kompetanse bør du bruke et relevant og presist fagspråk. Det er viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk.

15 Retoriske tekster er tekster som vil overtale typiske eksempler er: Politiske taler Holdningskampanjer Reklamer Avisartikler og kronikker som argumenterer for et eller annet syn.

16 Ha to spørsmål i bakhodet når du analyserer retoriske tekster Hva ønsker den som skriver å oppnå med teksten sin? Hvordan brukes retoriske appellformer og språklige virkemidler for å oppnå dette?

17 Retoriske appellformer etos logos patos

18 etos Å argumentere ved hjelp av etos er å argumentere ved hjelp av troverdighet. Man kan ha en viss etos på forhånd. Dette kalles innledende etos. Man skaper seg også større eller mindre troverdighet i løpet av teksten. Dette kalles avledet etos. Man kan argumentere ved hjelp av andres etos. Man kan forsøke å svekke en motstanders etos.

19 logos Å argumentere ved hjelp av logos er å argumenter ved hjelp av sunn fornuft og saken selv. I retorisk tekster finnes det vanligvis en eller annen underliggende logikk. Let etter denne! I tillegg til den underliggende logikken har vi alle faktaopplysninger og resonnementer.

20 patos Å argumentere ved hjelp av patos vil si å argumentere ved hjelp av følelser. De gamle grekere mente at man kunne spille på følelser på to måter: Ved å snakke om noe følelsesladd Ved å vise følelser selv Følelser er imidlertid så mangt. Bare å hevde at en tekst spiller på følelser, er halvveis interessant. Mye mer interessant blir det hvis du kan presisere nærere hva slags følelser teksten spiller på. Sympati? Frykt? Omsorgsinstinkt? Vrede? Mindreverdighetskomplekser?

21 kairos Kairos er selve den retoriske situasjonen anledningen eller omstendighetene. Iblant er ikke kairos noe særlig å påpeke, men andre ganger er det relevant å nevne det. Eksempler på kairos kan være: å snakke til en gruppe folk som skal ha skriftlig eksamen om noen få timer en valgkamp en 17-mai-tale en tale i en begravelse en minnesmarkering for en historisk hendelse arbeidernes dag på første mai

22 Hvordan begrepet «kairos» brukes i en setning Stortingspresidenten har åpenbart vurdert kairos godt Tekstens kairos er tydelig. Det siste halve året er det svært mange som Når det gjelder kairos for denne teksten, kan vi forstå det på forskjellige måter

23 Retorisk analyse av sammensatte tekster Tekst og bilde sammen kalles «sammensatt tekst» To typiske varianter: Reklamer Holdningskampanjer Spør deg selv: Hvem er målgruppen? Hvor var reklamen publisert? Hva er formålet med reklamen? Hvordan forsøker reklamen å bli sett? Hvordan tjener bildet som blikkfang? Hvordan er samspillet mellom teksten og bildet? Hvordan forsøker reklamen å vekke tillit? Hvilke saklige argumenter anføres? Hvordan forsøker reklamen å spille på følelser? Hva slags følelser forsøker den å spille på?

24 Merk! Begrepene etos, logos, patos og kairos er forbeholdt retoriske analyser. Ikke bruk disse begrepene når du analyserer dikt, noveller eller lignende.

25

26 å tolke noveller

27 Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk.

28 motiv tema Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det novellen i bunn og grunn handler om. Den egentlige meningen med novellen. Hovedideen.

29 motiv tema Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det novellen i bunn og grunn handler om. Den egentlige meningen med novellen. Hovedideen. Dette er tolkningen

30 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Kjell Askildsens novelle «mennesker på kafé» (1983) handler om en ensom, gammel mann som Forfatterens fulle navn Novellens tittel i anførselstegn Året den kom ut «Kjells novelle» er ikke bra nok.

31 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Tenk at teksten din også skal gi mening for en som ikke selv har lest novellen. Bruk ordet «motiv» i dette avsnittet Vær kortfattet når du gjenforteller handlingen.

32 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Det er dette som er selve tolkningen. Skriv nyansert: «Temaet kan sies å være» Forklar hvorfor du tolker novellen på denne måten Finner du flere temaer, behandler du dem i egne avsnitt. Bruk gjerne mye plass på dette punktet Alt som kommer etter dette, er dine beviser for at tolkningen din er god.

33 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Personal forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Autoral forteller Er bare en stemme som forteller. Er ikke en person som er med i fortellingen. To typer:

34 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Personal forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Autoral forteller Autoral refererende Vet bare de ytre ting Autoral allvitende Kan beskrive personers tanker og følelser

35 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er? Forstår hovedpersonen noe nytt i løpet av novellen? Forandrer hovedpersonen seg?

36 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Er novellen fortalt i nåtid eller i fortid?? Hva slags innledning har teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne? Noveller begynner gjerne in medias res. Det kan du jo i så fall kommentere. Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid? Er det noe som hoppes over? Har den kanskje en sirkelkomposisjon at den begynner å slutter på samme sted eller samme måte?

37 Begreper for forskjellig sprang i tid Fortellingen kan hoppe over noe, altså ikke fortelle om en viss periode tid. Fortellingen kan gripe tilbake i tid, og fortelle om noe som skjedde tidligere. Fortellingen kan springe frem i tid, og deretter tilbake igjen. Det kalles en «ellipse» Det kalles en «analepse» Det kalles en «prolepse», eller et «frempek»

38 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Ord med spesielle konnotasjoner Metaforer, allusjoner, eller andre språklige virkemidler? Er novellen skrevet med hele setninger, eller ufullstendige setninger? Har språket et muntlig preg? Snakker personene dialekt eller sosiolekt? Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?

39 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

40 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Historisk epoke Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

41 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Historisk epoke Komposisjon Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

42 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Historisk epoke Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

43 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Historisk epoke Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

44 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Historisk epoke Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

45 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Historisk epoke Komposisjon Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

46 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Historisk epoke Språklige trekk Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

47 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.

48 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon Syntes du novellen er vellykket eller ikke? Hvorfor mener du det du mener?

49 diktanalyse

50 Eksempel på kortsvaroppgave om poesi Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

51 Diktanalyse Vi skal se på to ting: Hvordan man leser et dikt Hvordan man skriver diktanalysen som tekst

52 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: Formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) Metaforer Ord med bestemte konnotasjoner Kontraster og paralleller Ord og fraser som gjentas Alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?

53 Les diktet tre ganger altså: 1. Motivet 2. Analysen 3. Tolkningen

54 En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Å skrive diktanalysen

55 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Tenk at teksten din skal gi mening også for en som selv ikke har lest diktet.

56 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet egentlig si? Er flere tolkninger mulig, altså kan diktet sies å handle om flere ting?

57 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer? Kan du finne noe mønster? Har diktet rim og rytme? Kan du si noe om formen knyttet opp mot det du hevder er temaet i diktet?

58 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Trekk frem ord der konnotasjonene er viktige for å belyse temaet. Kommenter overraskende ord, som man ikke forventer å finne i poesi.

59 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Metaforer Sammenligninger Paralleller Kontraster Interjeksjoner

60 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Endrer det seg fra start til slutt? Eventuelt hvor? Hvordan tolker du dette opp mot tematikken i diktet?

61 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Noen avsluttende ord.

62

63 Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer

64 Et eksempel på en slik oppgave

65 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.

66 I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet eller så er det noe snusk med argumentasjonen.

67 Å gjengi hovedsynspunktet Det de tester her, er om du er en våken leser. Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi og satire. Andre ganger er teksten flertydig det kan være uklart hva som er hovedsynspunktet. Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.

68 Å vurdere argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Moralsk tvilsomme? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

69 Å vurdere argumentasjonen holdbarhet relevans Er argumentet riktig eller feil? Er argumentet sterkt eller svakt?

70

71 Å skrive en kreativ tekst

72 Et eksempel på en slik oppgave Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre. Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler.

73 Den beste måte å løse slike oppgaver på: Velg en annen oppgave.

74

75 Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde Sammenlign form og innhold i de to tekstene. Kommentar: Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. For å vise god kompetanse bør du sammenligne tekstene på en presis og oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk.

76 Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner. Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne har valgt å ta med slike virkemidler.

77

78 Ti bud for kortsvaroppgaven

79 Ti bud for kortsvaroppgaven 1. Du skal huske å ha en tittel din egen tittel. 2. Du skal ha en god og hensiktsmessig struktur. 3. Du skal skrive en tydelig innledning. 4. Du skal nevne navn på tekstvedlegget, og antyde temaet for oppgaven helt i starten. 5. Du skal ha gode avsnitt, som handler om én ting om gangen. 6. Du skal vise fagkunnskap og bruke fagspråk. 7. Du skal trekke frem gode eksempler som viser at du forstår hva oppgaven dreier seg om. 8. Du skal skrive i et passende språk, og med få skrivefeil. 9. Du skal holde deg til ca. 250 ord (mellom 225 og 275). 10. Du skal svare på alt oppgaven spør om.

80 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten

81 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten

82 Artikkelen skal inneholde fem deler tittel innledning hoveddel i avsnitt avslutning kildeliste

83 Tittelen Artikkelen din må ha en egen tittel. Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen. Tittelen bør være både saklig og fengende.

84 Tre ting du ikke må gjøre når du skriver titler Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la oppgave 3 være tittelen. Oppgave 3 eller kortsvar er ingen tittel. Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter Svin på skogen, kan du ikke kalle din egen artikkel Svin på skogen. Du må finne på din egen tittel. Ikke sett din egen tittel i «anførselstegn».

85 Innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.

86 Innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.

87 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.

88 Gitt at oppgaven er å redegjøre for hvordan etos, logos og patos blir brukt i reklamen for Toros tomatsuppe.

89 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.

90 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. eller Det er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.

91 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe» (UNICEFmagasinet nr 3/2011), kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.

92 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

93 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

94 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

95 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

96 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

97 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

98 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

99

100 Gitt at oppgaven var å analysere Bård Tufte Johansens tekst «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert»

101

102 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.

103 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.

104 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieberkonsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.

105 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire. Eller Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

106 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

107 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

108 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

109 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

110 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

111 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

112 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

113

114 «anførselstegn» eller kursiv? En del av et verk setter du i «anførselstegn», mens hele verket skal i kursiv: Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser», fra diktsamlingen Digte (1893). Morten Harry Olsens novelle «I urskogen», fra novellesamlingen En dans til (1988). Marc Forsters film Stranger than fiction (2006). Picassos maleri Guernica (1937)

115

116 Avsnittene i hoveddelen Velg hvilken standard du vil bruke, og hold deg til den.

117 avsnitt med blanklinjer avsnitt med innskutt linje Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

118 Avsnittene i hoveddelen Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Temaet skal presenteres i første setning i avsnittet, og deretter utdypes i resten av avsnittet. Denne første setningen kalles gjerne for nøkkelsetningen eller temasetningen. Etter nøkkelsetningen utdypes temaet gjennom resten av avsnittet.

119 avsnitt med blanklinjer avsnitt med innskutt linje Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.

120 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

121 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

122 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

123 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.