DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
|
|
- Anita Sidsel Skoglund
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
3 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Sammenligninger Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten
4 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Sammenligninger Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten
5 aller først:
6 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
7 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
8 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
9 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
10 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
11 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster. å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
12 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster. å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
13 De mest eksamensrelevante emnene til skriftlig eksamen
14 De mest eksamensrelevante emnene til skriftlig eksamen litteraturhistorie språk Norrøn litteratur Spesielt må du vite hva som kjennetegner en saga Forestillinger om det norske Du må en ha idé om hva romantikken var, og som kjennetegnet romantisk litteratur Du må kjenne til realismen og naturalismen Du må vite hva modernisme er. Retorikk Språkhistorie Språkhistorie på 1800-tallet Språkhistorie på 1900-tallet samnorskprosjektet Dialekter
15 retorisk analyse
16 Oppgaven kan se slik ut Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommentar: For å vise god kompetanse bør du bruke et relevant og presist fagspråk. Det er viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk.
17 Retoriske tekster er tekster som vil overtale typiske eksempler er: Politiske taler Holdningskampanjer Reklamer Avisartikler og kronikker som argumenterer for et eller annet syn.
18 Ha to spørsmål i bakhodet når du analyserer retoriske tekster Hva ønsker den som skriver å oppnå med teksten sin? Hvordan brukes retoriske appellformer og språklige virkemidler for å oppnå dette?
19 Retoriske appellformer etos logos patos
20 etos Å argumentere ved hjelp av etos er å argumentere ved hjelp av troverdighet. Man kan ha en viss etos på forhånd. Dette kalles innledende etos. Man skaper seg også større eller mindre troverdighet i løpet av teksten. Dette kalles avledet etos. Man kan argumentere ved hjelp av andres etos. Man kan forsøke å svekke en motstanders etos.
21 logos Å argumentere ved hjelp av logos er å argumenter ved hjelp av sunn fornuft og saken selv. I retorisk tekster finnes det vanligvis en eller annen underliggende logikk. Let etter denne! I tillegg til den underliggende logikken har vi alle faktaopplysninger og resonnementer.
22 patos Å argumentere ved hjelp av patos vil si å argumentere ved hjelp av følelser. De gamle grekere mente at man kunne spille på følelser på to måter: Ved å snakke om noe følelsesladd Ved å vise følelser selv Følelser er imidlertid så mangt. Bare å hevde at en tekst spiller på følelser, er halvveis interessant. Mye mer interessant blir det hvis du kan presisere nærere hva slags følelser teksten spiller på. Sympati? Frykt? Omsorgsinstinkt? Vrede? Mindreverdighetskomplekser?
23 kairos Kairos er selve den retoriske situasjonen anledningen eller omstendighetene. Iblant er ikke kairos noe særlig å påpeke, men andre ganger er det relevant å nevne det. Eksempler på kairos kan være: en valgkamp en 17-mai-tale å snakke til en gruppe voksne privatister som skal ha eksamen om to dager. en tale i en begravelse en minnesmarkering for en historisk hendelse arbeidernes dag på første mai
24 Hvordan begrepet «kairos» brukes i en setning Stortingspresidenten har åpenbart vurdert kairos godt Tekstens kairos er tydelig. Det siste halve året er det svært mange som Når det gjelder kairos for denne teksten, kan vi forstå det på forskjellige måter
25 Retorisk analyse av sammensatte tekster Tekst og bilde sammen kalles «sammensatt tekst» To typiske varianter: Reklamer Holdningskampanjer Spør deg selv: Hva er formålet med reklamen? Hvem er målgruppen? Hvor var reklamen publisert? Hvordan forsøker reklamen å bli sett? Hvordan tjener bildet som blikkfang? Hvordan er samspillet mellom teksten og bildet? Hvordan forsøker reklamen å vekke tillit? Hvilke saklige argumenter anføres? Hvordan forsøker reklamen å spille på følelser? Hva slags følelser forsøker den å spille på?
26 Merk! Begrepene etos, logos, patos og kairos er forbeholdt retoriske analyser. Ikke bruk disse begrepene når du analyserer dikt, noveller eller lignende.
27 å tolke noveller
28 Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk.
29 motiv tema Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det novellen i bunn og grunn handler om. Den egentlige meningen med novellen. Hovedideen.
30 motiv tema Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det novellen i bunn og grunn handler om. Den egentlige meningen med novellen. Hovedideen. Dette er tolkningen
31 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Kjell Askildsens novelle «mennesker på kafé» (1983) handler om en ensom, gammel mann som Forfatterens fulle navn Novellens tittel i anførselstegn Året den kom ut «Kjells novelle» er ikke bra nok.
32 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Tenk at teksten din også skal gi mening for en som ikke selv har lest novellen. Bruk ordet «motiv» i dette avsnittet Vær kortfattet når du gjenforteller handlingen.
33 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Det er dette som er selve tolkningen. Skriv nyansert: «Temaet kan sies å være» Forklar hvorfor du tolker novellen på denne måten Finner du flere temaer, behandler du dem i egne avsnitt. Bruk gjerne mye plass på dette punktet Alt som kommer etter dette, er dine beviser for at tolkningen din er god.
34 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Personal forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Autoral forteller Er bare en stemme som forteller. Er ikke en person som er med i fortellingen. To typer:
35 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Personal forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Autoral forteller Autoral refererende Vet bare de ytre ting Autoral allvitende Kan beskrive personers tanker og følelser
36 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk. Historisk epoke Konklusjon. Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er? Forstår hovedpersonen noe nytt i løpet av novellen? Forandrer hovedpersonen seg?
37 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Er novellen fortalt i nåtid eller i fortid?? Hva slags innledning har teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne? Noveller begynner gjerne in medias res. Det kan du jo i så fall kommentere. Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid? Er det noe som hoppes over? Har den kanskje en sirkelkomposisjon at den begynner å slutter på samme sted eller samme måte?
38 Rekkefølgen ting fortelles i Fortellingen kan hoppe over noe, altså ikke fortelle om en viss periode tid. Fortellingen kan gripe tilbake i tid, og fortelle om noe som skjedde tidligere. Fortellingen kan springe frem i tid, og deretter tilbake igjen. Det kalles en «ellipse» Det kalles en «analepse» Det kalles en «prolepse», eller et «frempek»
39 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Ord med spesielle konnotasjoner Metaforer, allusjoner, eller andre språklige virkemidler? Er novellen skrevet med hele setninger, eller ufullstendige setninger? Har språket et muntlig preg? Snakker personene dialekt eller sosiolekt? Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?
40 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon. Er novellen fra en bestemt historisk epoke? romantikken? realismen? naturalismen? modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.
41 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Konklusjon. Hva slags miljø foregår novellen i? - Høyt oppe i borgerskapet (rike folk)? - Blant fattige folk? - I et ungdomsmiljø? - I vår egen tid? - For hundre eller to hundre år siden? - Andre ting? - Hvor er vi? Hva slags forventninger og press finnes i dette miljøet? Påvirker miljøet de valgene som novellens personer tar? Forstår vi personene bedre ved å forstå miljøet rundt dem?
42 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon. Viktige motsetninger i novellen? - Lyst mørkt - Fattig rik - Kunnskap uvitenhet - Godhet ondskap - Fortid nåtid - Natur kultur - Inne ute - Varme kulde - Liv død - Styrke svakhet - Og mange, mange andre mulige kontraster Hva har disse å si for hvordan vi forstår novellens tema?
43 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon. Språklige trekk Historisk epoke Konklusjon Syntes du novellen er vellykket eller ikke? Hvorfor mener du det du mener?
44 diktanalyse
45 Eksempel på kortsvaroppgave om poesi Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!
46 Diktanalyse Vi skal se på to ting: Hvordan man leser et dikt Hvordan man skriver diktanalysen som tekst
47 Hvordan leser man et dikt? Svar: Du leser det tre ganger
48 Hvordan leser man et dikt? Svar: Du leser det tre ganger
49 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
50 Les diktet tre ganger altså: 1. Motivet 2. Analysen 3. Tolkningen
51 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon.
52 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Tenk at teksten din skal gi mening også for en som selv ikke har lest diktet.
53 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet egentlig si? Er flere tolkninger mulig, altså kan diktet sies å handle om flere ting?
54 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer? Kan du finne noe mønster? Har diktet rim og rytme? Kan du si noe om formen knyttet opp mot det du hevder er temaet i diktet?
55 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Trekk frem ord der konnotasjonene er viktige for å belyse temaet. Kommenter overraskende ord, som man ikke forventer å finne i poesi.
56 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Metaforer Sammenligninger Paralleller Kontraster Interjeksjoner
57 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Endrer det seg fra start til slutt? Eventuelt hvor? Hvordan tolker du dette opp mot tematikken i diktet?
58 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Noen avsluttende ord.
59 hovedsynspunkt og argumentasjon
60 Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer
61 Et eksempel på en slik oppgave
62 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.
63 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.
64 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.
65 I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet eller så er det noe snusk med argumentasjonen.
66 Å gjengi hovedsynspunktet Det de tester her, er om du er en våken leser. Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi og satire. Andre ganger er teksten flertydig det kan være uklart hva som er hovedsynspunktet. Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.
67 Å vurdere argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Moralsk tvilsomme? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?
68 Å vurdere argumentasjonen holdbarhet relevans Er argumentet riktig eller feil? Er argumentet sterkt eller svakt?
69 å skrive en kreativ tekst
70 Et eksempel på en slik oppgave Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre. Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler.
71 Den beste måte å løse slike oppgaver på: Velg en annen oppgave.
72 sammenligning
73 Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde Sammenlign form og innhold i de to tekstene. Kommentar: Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. For å vise god kompetanse bør du sammenligne tekstene på en presis og oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk.
74 Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner. Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne har valgt å ta med slike virkemidler.
75 kortsvaroppgaven
76 Ti bud for kortsvaroppgaven 1. Du skal huske å ha en tittel din egen tittel. 2. Du skal ha en god og hensiktsmessig struktur. 3. Du skal skrive en tydelig innledning. 4. Du skal nevne navn på tekstvedlegget, og antyde temaet for oppgaven helt i starten. 5. Du skal ha gode avsnitt, som handler om én ting om gangen. 6. Du skal vise fagkunnskap og bruke fagspråk. 7. Du skal trekke frem gode eksempler som viser at du forstår hva oppgaven dreier seg om. 8. Du skal skrive i et passende språk, og med få skrivefeil. 9. Du skal holde deg til ca. 250 ord (mellom 225 og 275). 10. Du skal svare på alt oppgaven spør om.
77
78 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten
79 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten
80 Artikkelen skal inneholde fem deler tittel innledning hoveddel i avsnitt avslutning kildeliste
81 Tittelen Artikkelen din må ha en egen tittel. Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen. Tittelen bør være både saklig og fengende.
82 Tre ting du ikke må gjøre når du skriver titler Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la oppgave 3 være tittelen. Oppgave 3 eller kortsvar er ingen tittel. Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter Svin på skogen, kan du ikke kalle din egen artikkel Svin på skogen. Du må finne på din egen tittel. Ikke sett din egen tittel i «anførselstegn».
83 Innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.
84 Innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.
85 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.
86 Hvordan blir etos, logos og patos brukt i denne sammenhengen?
87 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.
88 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. eller Det er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.
89 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe» (UNICEF-magasinet nr 3/2011), kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.
90 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
91 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
92 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
93 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
94 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
95 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
96 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
97 Gitt at oppgaven var å analysere Bård Tufte Johansens tekst «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert»
98
99 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.
100 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.
101 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.
102 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire. Eller Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
103 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.
104 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.
105 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
106 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
107 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
108 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
109 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
110
111 «anførselstegn» eller kursiv? En del av et verk setter du i «anførselstegn», mens hele verket skal i kursiv: Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser», fra diktsamlingen Digte (1893). Morten Harry Olsens novelle «I urskogen», fra novellesamlingen En dans til (1988). Marc Forsters film Stranger than fiction (2006). Picassos maleri Guernica (1937)
112
113 Avsnittene i hoveddelen Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekstteskttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. TekstTekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst
114 Avsnittene i hoveddelen Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Temaet skal presenteres i første setning i avsnittet, og deretter utdypes i resten av avsnittet. Denne første setningen kalles gjerne for nøkkelsetningen eller temasetningen. Etter nøkkelsetningen utdypes temaet gjennom resten av avsnittet.
115 Avsnittene i hoveddelen Velg hvilken standard du vil bruke, og hold deg til den.
116 avsnitt med blanklinjer avsnitt med innskutt linje Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.
117 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.
118 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.
119 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.
120 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.
121
122 Avslutningen I avslutningen kan du for eksempel oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen. komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. komme med dine egne synspunkter.
123
124 Kildelisten Du må for all del ikke glemme litteraturlisten til slutt! Prisen for å glemme litteraturlisten er en halv karakter. Tekstene du skriver om må oppføres korrekt, som en kilde til slutt. Referansene står på siden med eksamensinformasjon.
125 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: 5 timer Hjelpemidler: Bruk av kilder: Vedlegg: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , arbeiderpartiet/ / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, ( ) Melding til Stortinget ( ): Barn på flukt (utdrag) ( ) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», ( , språklig tilrettelagt) Andre opplysninger: Veiledning om vurderingen: Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937 Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene.
126 Kildelisten
127 Andresen, Øyvind Kildelisten
128 Andresen, Øyvind et. al.: Kildelisten
129 Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Kildelisten
130 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
131 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
132 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
133 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: 5 timer Hjelpemidler: Bruk av kilder: Vedlegg: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , arbeiderpartiet/ / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, ( ) Melding til Stortinget ( ): Barn på flukt (utdrag) ( ) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», ( , språklig tilrettelagt) Andre opplysninger: Veiledning om vurderingen: Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937 Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene.
134 Vedlegg: nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , arbeiderpartiet/ / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, ( ) Melding til Stortinget ( ): Barn på flukt (utdrag) ( ) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», ( , språklig tilrettelagt) Andre Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937 Du skal svare på oppgaven i del A.
135 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
136 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot:
137 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi»
138 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren
139 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969
140 Vedlegg: nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , arbeiderpartiet/ / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, ( ) Melding til Stortinget ( ): Barn på flukt (utdrag) ( ) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», ( , språklig tilrettelagt) Andre Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937 Du skal svare på oppgaven i del A.
141 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969
142 Vedlegg: nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , arbeiderpartiet/ / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, ( ) Melding til Stortinget ( ): Barn på flukt (utdrag) ( ) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», ( , språklig tilrettelagt) Andre Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937 Du skal svare på oppgaven i del A.
143 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
144 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
145 Vedlegg: nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Banksy (pseud.): «Bethlehem 2005», Banksy Wall and piece, Century, The Random House Group Limited, London 2005 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , arbeiderpartiet/ / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten Gilbert, Mads: SMS fra Gaza, ( ) Melding til Stortinget ( ): Barn på flukt (utdrag) ( ) Wergeland, Henrik: «For trykkefriheten», ( , språklig tilrettelagt) Andre Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937 Du skal svare på oppgaven i del A.
146 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
147 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
148 Kildelisten Ikke før opp slike ting som dette Mine egne notater Eksamensheftet Asbjørn undervisning Et hefte som Jostein delte ut
149
150 Siteringsteknikk Når du skriver en artikkel om andre tekster, bør du gi leseren din en del sitater fra tekstene du skriver om. Den viktigste hensikten er å gi leseren smakebiter på tekstens stil og tone. Da blir artikkelen din mer levende og interessant å lese.
151 Siteringsteknikk To måter å sitere på I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur, hvor han hevder at det er nødvendig at litteraturen «setter problemer under debatt». Dette er en ment som en oppfordring til at forfatterne skal skrive om samfunnsproblemer.
152 Knut sier: «Man bør spise mer kake.» Knut sier at en burde «spise mer kake».
153 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
154 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
155 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
156 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
157 Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, gir du referansen i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Andresen, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
158 Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, gir du referansen i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Andresen, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
159 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: [ ]
160 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
161 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
162 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane [ ] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
163 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane [ ] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
164 Om språket i artikler saklig nyansert mest mulig verdinøytralt modent vurderende
165 Om språket i artikler Unngå flåsete humor.
166 Om språket i artikler Unngå å skrive «jeg».
167 Fraser som kan brukes istedenfor ordet «jeg» Det virker rimelig å si at Det er neppe noen overdrivelse å si at Her ser det ut som at Skal man være kritisk, kan man kanskje si at De fleste vil nok mene at Man tar neppe feil dersom man sier at Enkelte vil nok si at. Med tanke på at, kan man nok Som konklusjon kan man si at En mulig tolkning av novellen kan være at Det beste argumentet er kanskje at En rimelig konklusjon kan kanskje være at Slike fraser kan gi teksten din et løft. Bruk dem imidlertid bare der det passer. Hvis du har et overforbruk av dem, blir teksten din veldig rar.
168 Ikke omtal folk ved fornavn Første gang en person nevnes, skriver du personens fulle navn: Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Siv Jensen, Henrik Ibsen. Etter det bruker du kun etternavnet: Stoltenberg, Solberg, Jensen, Ibsen. Ikke kall dem Jens, Erna, Siv og Henrik, som om du skriver om kompisene dine!
169 Ikke bruk ord som du ikke forstår Det kan være fristende å pynte seg med avanserte ord. Du må imidlertid bare bruke ord du er helt sikker på hva betyr. Du må vite hva ordet betyr, og hvordan du skal bruke det i en setning. Hvis ikke bør du velge et annet ord. Husk: Du taper mer på å bruke et fancy ord feil enn du ville tjent på å ha brukt det riktig.
170 Din etos Din troverdighet er viktig. Det påvirker hvordan leseren bedømmer det du sier. Du er det viktigste budskapet i tekstene du skriver på eksamen. Din etos skapes underveis mens du skriver. Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.
171
DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler retorisk analyse novelleanalyse diktanalyse å redegjøre for hovedsynet
DetaljerTo temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler
To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen
DetaljerDet viktigste om norsk skriftlig eksamen
Det viktigste om norsk skriftlig eksamen To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet
DetaljerDET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige,
DetaljerÅ tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen
DetaljerOm å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag To hovedtemaer Hvordan å løse Hvordan å skrive gode artikler. den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig
DetaljerEksamensoppgaven ser gjerne slik ut
å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne
DetaljerDe to hovedtemaene: De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler Å løse den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig eksamen. Vi
DetaljerEksempel på kortsvaroppgave om poesi
diktanalyse Eksempel på kortsvaroppgave om poesi Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt.
DetaljerRedegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen
Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer
DetaljerPP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen
PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og
DetaljerÅRSPRØVE/EKSAMENSTRENING. Norsk, Vg2 yrkesfag Alle utdanningsprogram
ÅRSPRØVE/EKSAMENSTRENING Norsk, Vg2 yrkesfag Alle utdanningsprogram INFORMASJON OM PRØVEN Prøvetid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Informasjon om vurderingen Andre opplysninger Prøven varer i 4 timer.
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
Detaljerretorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere
Tre tekster å sammenligne, og analysere retorikken i Et utdrag fra en melding fra regjeringen til Stortinget Et åpent brev i Dagbladet, til statsministeren Et leserinnlegg i Aftenposten, skrevet av et
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt
DetaljerVideoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet
Det å skrive tekster er en viktig del av norskfaget. Du skal vise at du er i stand til å lese ulike type tekster, og reflektere over disse mens du skriver - innholdet i dem, formen de er skrevet på, og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF Eksamensveiledning for
DetaljerEksamen Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9
Eksamen 20.11.2018 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge /Norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg NOR1049 Norsk som andrespråk, privatister Bokmål side 2-5.
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerEksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning
Eksamen 21.11.2017 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9. Bokmål Eksamensinformasjon
DetaljerEksamen. NOR Elever i gamle Nord-Trøndelag. Vår mai Norsk. Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag
Eksamen Vår 2018 31. mai 2018 NOR1206-5001 Elever i gamle Nord-Trøndelag Norsk Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Om vurderingen
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk Eksamensveiledning for lokalt
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og
DetaljerGrip teksten Norsk Vg3. PP 2 Skrivefasene
PP 2 Skrivefasene Denne PP-presentasjonen viser de ulike fasene i skriveprosessen. Presentasjonen bygger på Grip teksten Vg3, kapittel 8 «Skrive, analysere og tolke», s. 290 319. 1 Å skrive er blant annet:
DetaljerEksamen NOR1206 Norsk Vg2 Yrkesfaglege/yrkesfaglige utdanningsprogram. Programområde: Vg2 Yrkesfaglege/yrkesfaglige utdanningsprogram
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 27.11.2017 NOR1206 Norsk Vg2 Yrkesfaglege/yrkesfaglige utdanningsprogram Programområde: Vg2 Yrkesfaglege/yrkesfaglige utdanningsprogram Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon
DetaljerEksamen Bokmål side 2 5. Nynorsk side 6 9
Eksamen 25.05.2018 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, privatister/privatistar Bokmål side 2 5. Nynorsk side 6 9 Bokmål Eksamensinformasjon
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerEksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9
Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2007 Teater i perspektiv 2. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 04.06.2019 DRA2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerEksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn
Eksamen 23.05.2013 NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel
DetaljerTekst: Shit happens Natur og ungdom
Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar 2019 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftlig
DetaljerLokal læreplan i norsk 10
Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk
DetaljerVideoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet
1 Det å skrive tekster er en viktig del av norskfaget. Du skal vise at du er i stand til å lese ulike type tekster, og reflektere over disse mens du skriver. Reflekter over innholdet i dem, formen de er
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2007 Teater i perspektiv 2
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2007 Teater i perspektiv 2 Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerEksamen. 1. juni DRA2007 Teater i perspektiv 2. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 1. juni 2017 DRA2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer
DetaljerUKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe
DetaljerEksamen. 24. november BUA2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Barne- og ungdomsarbeider. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24. november 2016 BUA2002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Barne- og ungdomsarbeider Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 28.05.2019 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i
DetaljerVurderingsveiledning 2012
Vurderingsveiledning 2012 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG0012 Engelsk 10. trinn Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i 2012 Denne vurderingsveiledningen
DetaljerSF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?
Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre
DetaljerEksamen. 3. juni DRA2007 Teater i perspektiv 2. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 3. juni 2016 DRA2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerNOR1045/NOR1408 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter Norsk for elever med kort botid i Norge
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 27.11.2017 NOR1045/NOR1408 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter Norsk for elever med kort botid i Norge NOR1045/NOR1408 Norsk som andrespråk for språklege
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt
DetaljerEksamen Bokmål/nynorsk
Eksamen 26.11.2013 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning, elever og privatister/elevar og privatistar Bokmål/nynorsk
DetaljerVurderingsveiledning 2011
Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2007 Teater i perspektiv 2. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 01.06.2018 DRA2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i
DetaljerLokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE
Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy
DetaljerEksamen. 23. november BUA2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Barne- og ungdomsarbeidarfaget. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23. november 2017 BUA2002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Barne- og ungdomsarbeidarfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
DetaljerEksamen. 23. november DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 24. november 2016 DRA 2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Musikk, dans, drama Eksamensdato: 25. november 2016 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid
DetaljerEksamen. 30. mai 2017 DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Drama
Eksamen 30. mai 2017 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Drama Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon. Sist redigert 06/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED2001 - Mediekommunikasjon Sist redigert 06/03/19. Gjelder fra eksamen 2019. Eksamensveiledning
DetaljerVurderingsveiledning 2011
Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon
DetaljerEksamen. 27. mai DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 27. mai 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world
Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder
DetaljerNOR1039 NOR1259 Norsk for døve og sterkt tunghørte Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Elevar og privatistar / Elever og privatister
Eksamen 03.06. 2013 NOR1039 NOR1259 Norsk for døve og sterkt tunghørte Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon
DetaljerEksamen BUA2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Barne- og ungdomsarbeidar. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01.06.2016 BUA2002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Barne- og ungdomsarbeidar Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerFagkunnskap Lesekompetanse Skrivekompetanse. Tolkning Nærlesing
Oppgave 1 Samanlikn dei to vedlagde tekstane, og plasser dei i ein kulturhistorisk samanheng. Du skal skrive om både form og innhald i tekstane og bruke relevant fagspråk. Du skal vise kunnskap om tida
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Førebuing/ Forberedelse 29.05.2018 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Drama Eksamensdato: 30.05.2018 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 22. november DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Drama
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 22. november 2017 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling. Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 22.november 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Eksamensdato: 23. november 2016 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid
DetaljerVurderingsveiledning 2011
Vurderingsveiledning 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen
DetaljerEksamen SAM3002 Historie og filosofi 2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 21.11.2013 SAM3002 Historie og filosofi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerEksamen. 24. november MUS2007 Musikk i perspektiv 2. Programområde: Musikk, dans og drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24. november 2017 MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Programområde: Musikk, dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerEksamen. 16.november LGA2001 Produksjon og tenesteyting/produksjon og tjenesteyting
Eksamen 16.november 2016 LGA2001 Produksjon og tenesteyting/produksjon og tjenesteyting Programområde: Landbruk og gartnarnæring/landbruk og gartnernæring Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediedesign og medieuttrykk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED1002 - Mediedesign og medieuttrykk Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerFortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)
Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) En skjønnlitterær sjanger Sjanger = en bestemt type tekst Deles i to hovedtyper: skjønnlitteratur og saktekster Viktige begreper
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MUS2002 Ergonomi og bevegelse 2 VÅREN Privatister. Vg3 Musikk
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen MUS2002 Ergonomi
DetaljerEksamen. 01. juni FOR3001 Visuell kultur og samfunn. Programområde: Studiespesialisering med formgivingsfag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01. juni 2017 FOR3001 Visuell kultur og samfunn Programområde: Studiespesialisering med formgivingsfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
DetaljerEksamen. 01. juni HUD2003 Yrkesutøvelse. Programområde: Hudpleie Vg2
Eksamen 01. juni 2017 HUD2003 Yrkesutøvelse Programområde: Hudpleie Vg2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidlar Eksamen varar i 4 timar. Alle hjelpemidla er tillaten, bortsett
DetaljerEksamen LGA2001 Produksjon og tenesteyting / tjenesteyting. Programområde: Landbruk og gartnarnæring / gartnernæring.
Eksamen 20.05.2016 LGA2001 Produksjon og tenesteyting / tjenesteyting Programområde: Landbruk og gartnarnæring / gartnernæring Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av
DetaljerEksamen FOR3001 Visuell kultur og samfunn. Programområde: Studiespesialisering med formgivingsfag. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23.11.2018 FOR3001 Visuell kultur og samfunn Programområde: Studiespesialisering med formgivingsfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
DetaljerEksamensveiledning LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED MEDIEPRODUKSJON. Sist redigert 08/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED2003 - MEDIEPRODUKSJON Sist redigert 08/03/19. Gjelder fra eksamen 2019. Eksamensveiledning
DetaljerEksamen HSF1002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Helse- og oppvekstfag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 26.05.2016 HSF1002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Helse- og oppvekstfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer. Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 03.12.2014 SPR3015 Kommunikasjon og kultur 2 Elevar og privatistar/elever og privatister Foto: Glenn Meling Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerEksamen. 29.november HUD3002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Hudpleiar/Hudpleier. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29.november 2016 HUD3002 Kommunikasjon og samhandling Programområde: Hudpleiar/Hudpleier Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 24.05.2018 MED1001 Mediekommunikasjon Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen
DetaljerSkriftlig eksamen. DRA2002 Teater og bevegelse/rørsle 2. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Drama. Utdanningsprogram for Musikk, dans og drama
Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DRA2002 Teater og bevegelse/rørsle 2 Våren
DetaljerEksamen. 19. mai MED1001 Mediekommunikasjon. Programområde: Medieproduksjon. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 19. mai 2017 MED1001 Mediekommunikasjon Programområde: Medieproduksjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 31. mai 2017 DRA2007 Teater i perspektiv 2 Programområde: Drama Eksamensdato: 1. juni 2017 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Bruk
DetaljerHalvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018
Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 21.11.2018 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 26. mai 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Eksamensdato: 27. mai 2016 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel
DetaljerDød over fotballidiotene
Kortsvar Del 1 Død over fotballidiotene Litterære virkemidler kan bli brukt til å gi kraft, eller utvide forståelsen til leseren. I et utdrag fra «Isberg», skrevet av Lars Ove Seljestad (2012), kan man
DetaljerEksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015
Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene
Detaljer