Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag"

Transkript

1 Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

2 To hovedtemaer Hvordan å løse Hvordan å skrive gode artikler. den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig eksamen.

3 Eksamenssettet

4 Eksamenssettet har fire deler En viktig side med informasjon En kortsvarsoppgave Fire langsvarsoppgaver (som du skal velge én av) En rekke tekstvedlegg

5 Slik ser en typisk eksamensoppgave ut

6 Slik ser en typisk eksamensoppgave ut

7 Slik ser en typisk eksamensoppgave ut

8 Slik ser en typisk eksamensoppgave ut

9 Legg merke til hvor mange ting du blir bedt om å gjøre her! 1. Formulere hovedsynet i teksten 2. Være kortfattet når du gjør dette 3. - og være presis (se kommentaren) 4. Forklare hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt 5. Si din mening om bildet teksten gir av nordmenn (NB! Ikke bare hva du personlig synes om nordmenn) 6. Skrive en artikkel 7. Bruke fagspråk, som skal være relevant 8. Begrunne meningene dine når du sier din mening om bildet teksten gir av nordmenn.

10

11 Det er først og fremst fire ting du skal vise på norsk skriftlig eksamen. at du er god til å lese at du er god til å skrive at du har fagkunnskap at du kan tenke selvstendig

12 Det er greit å vite helt konkret hva sensorene ser etter i besvarelsen din.

13 Hovedinntrykk For å få toppkarakter er det viktig at besvarelsen din er et presist og relevant svar på kortsvaroppgaven. er et utfyllende og relevant svar på langsvaroppgaven. viser god forståelse og selvstendig bruk av de vedlagte tekstene.

14 Språk og formelle ferdigheter For å få toppkarakter er det viktig at besvarelsen din er klart og presist formulert, med hensiktsmessig, nyansert ordforråd. har svært god sammenbinding mellom setninger og avsnitt, språket er variert. viser at du mestrer formverket. har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting. markerer sitat og viser til kilder på en ryddig og nøyaktig måte.

15 Kortsvaret For å få toppkarakter er det viktig at kortsvaret ditt har tematisk sammenheng og klar og hensiktsmessig struktur gjør greie for faglige emner, kommenterer eller argumenterer på en oversiktlig og presis måte bruker presist og formålstjenlig fagspråk

16 Oppgavene På skriftlig eksamen er det en del typer oppgaver som ofte går igjen. Det kommer ofte en eller annen overraskelse men hvis du forbereder deg på de følgende typer oppgaver, er du godt rustet.

17 En vanlig oppgave

18 Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommentar: For å vise god kompetanse bør du bruke et relevant og presist fagspråk. Det er viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk.

19 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Retoriske tekster er tekster som skal overtale. typiske eksempler er: Politiske taler Holdningskampanjer Reklamer Avisartikler og kronikker som argumenterer for et eller annet syn.

20 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Enten kan du bli bedt om å analysere en tekst, eller å analysere både en tekst og et bilde

21 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Enten kan du bli bedt om å analysere en tekst, eller å analysere både en tekst og et bilde en såkalt sammensatt tekst

22 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Ha to spørsmål i bakhodet når du analyserer retoriske tekster: 1. Hva ønsker den som taler/skriver å oppnå med teksten sin? 2. Hvordan brukes retoriske appellformer og språklige virkemidler for å oppnå dette?

23 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Retoriske appellformer etos logos patos

24 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Å argumentere ved hjelp av etos er å argumentere ved hjelp av troverdighet.

25 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man kan ha en viss etos på forhånd. Dette kalles innledende etos.

26 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man skaper seg også større eller mindre troverdighet i løpet av talen. Dette kalles avledet etos.

27 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man kan argumentere ved hjelp av andres etos.

28 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man kan forsøke å svekke motstanderens etos.

29 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken logos Å argumentere ved hjelp av logos er å argumenter ved hjelp av sunn fornuft og saken selv.

30 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken logos I retorisk tekster finnes det vanligvis en eller annen underliggende logikk. Let etter denne!

31 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken logos I tillegg til den underliggende logikken har vi alle faktaopplysninger og resonnementer. "Sjampoen er dermatologisk testet, og anbefales av 8 av 10 spesialister."

32 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken patos Å argumentere ved hjelp av patos vil si å argumentere ved hjelp av følelser.

33 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Kairos er selve den retoriske situasjonen anledningen eller omstendighetene. Iblant er ikke kairos noe særlig å påpeke, men andre ganger er det relevant å nevne det.

34 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

35 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

36 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

37 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

38 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

39 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

40 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende.

41 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken aptum «Rett ord til rett tid» Aptum er idealet at man skal snakke passende. Hvis du mener at det er noe ved talen som er upassende til situasjonen, kan du hevde at det er et anstøt mot aptum.

42 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

43 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

44 Merk! Begrepene etos, logos og patos er forbeholdt retoriske analyser.

45

46 En annen vanlig oppgave

47 Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.

48 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen

49 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet, eller så er det noe snusk med argumentasjonen.

50 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet, eller så er det noe snusk med argumentasjonen.

51 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Å gjengi hovedsynspunkt Det de tester her, er om du er en våken leser. Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi og satire. Andre ganger er teksten flertydig det kan være uklart hva som er hovedsynspunktet. Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.

52 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Etisk problematiske? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

53 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Etisk problematiske? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

54 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Etisk problematiske? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

55 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen holdbarhet relevans Er argumentet riktig eller feil? Er argumentet sterkt eller svakt?

56 Vær på vakt når du kommer over formuleringer av denne typen Det er naturligvis slik at Det er for naivt å tro at Som alle vet Det er selvsagt slik at Dette er selvsagt ikke Sannheten er den at

57 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

58 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

59

60 En annen vanlig oppgave

61 «skriv en kreativ tekst»

62 Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre. Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler

63 Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre. Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler

64

65 En annen vanlig oppgave

66 Sammenlign form og innhold i de to tekstene. Kommentar: Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. For å vise god kompetanse bør du sammenligne tekstene på en presis og oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk.

67 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Å sammenligne noe, er helt enkelt å se på likheter og forskjeller.

68 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner.

69 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne har valgt å ta med slike virkemidler.

70 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

71 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

72

73 En annen vanlig oppgave

74

75 Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk.

76 MOTIV TEMA Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det som novellen egentlig handler om. Meningen med teksten. Det teksten i bunn og grunn vil si noe om.

77 Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et avsnitt, så kort som mulig. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

78 Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

79 Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

80 Å tolke en novelle Nevn tidlig i teksten din hva du mener er novellens tema. Hva handler novellen egentlig om? Hva vil novellen si om verden?

81 Å tolke en novelle Nevn tidlig i teksten din hva du mener er novellens tema. Hva handler novellen egentlig om? Hva vil novellen si om verden?

82 Å tolke en novelle Det er dette å si noe om hva du mener er novellens tema som er å tolke.

83

84 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller.

85 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER

86 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER Det mennesket som har skrevet novellen. Stemmen i teksten, som forteller alt.

87 Å tolke en novelle Hvilken fortellemåte er brukt?

88 Å tolke en novelle Hvilken fortellemåte er brukt? Har teksten en autoral eller personal forteller? Hvem har synsvinkelen?

89 To hovedtyper fortellere Personal forteller Autoral forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Er bare en stemme som forteller. Er ikke en person som er med i fortellingen.

90 To hovedtyper fortellere Personal forteller Autoral forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. To typer

91 To hovedtyper fortellere Personal forteller Autoral forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. 1. Autoral refererende Vet bare de ytre ting hva folk sier og gjør. Som et overvåkningskamera. Vet ikke hva folk tenker. 2. Autoral allvitende Vet alt, som en gud. Kan se inn i folk, og forteller hva de tenker og føler.

92 perspektiv / synsvinkel Har man en autoral allvitende forteller, som kan se inn i personene og fortelle om deres indre liv, melder et nytt spørsmål seg: Hvem har synsvinkelen? Det kan være én person i novellen, eller så kan den veksle mellom flere personer.

93 Å tolke en novelle Hvilken fortellemåte er brukt? Hva oppnår forfatteren med å fremstille det som skjer, på denne måten?

94 Å tolke en novelle Hvordan er personene skildret? Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er? Skjønner noen av personene noe nytt om verden i løpet av novellen? Forandrer noen av personene seg i løpet av novellen?

95 Å tolke en novelle Komposisjonen. Er novellen fortalt i nåtid eller i fortid? Hva slags innledning har teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne? Noveller begynner gjerne in medias res. Det kan du jo i så fall kommentere. Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid? Er det noe som hoppes over? Har den kanskje en sirkelkomposisjon at den begynner å slutter på samme sted eller samme måte?

96 Å tolke en novelle Språklige trekk. Finner du ord med spesielle konnotasjoner? Finner du metaforer, allusjoner, similer, eller andre språklige virkemidler? Er novellen skrevet med hele setninger, eller ufullstendige setninger? Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?

97 Å tolke en novelle Historisk epoke Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen?

98 Å tolke en novelle Historisk epoke Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under?

99 Å tolke en novelle Vær særlig på utkikk etter kontraster og paralleller når du tolker noveller.

100 Å tolke en novelle Vær særlig på utkikk etter kontraster og paralleller når du tolker noveller. Ofte har forfatteren bygget opp novellen sin ved hjelp av kontraster. Se etter disse! Noveller har gjerne en kontrast mellom hvordan ting er i begynnelsen og hvordan ting er i slutten av novellen.

101 Slike kontraster kan være: lys og mørke kunnskap og uvitenhet fortid og nåtid natur og kultur inne og ute ungdom og alderdom sunnhet og sykelighet styrke og svakhet oppe og nede velstand og fattigdom Hvis du finner slike kontraster, spør deg selv: Hvordan er disse med på å få frem temaet i novellen?

102 Det kan også være paralleller, altså likheter mellom ulike ting som skjer i novellen.

103 Slike paralleller kan være: lys og kunnskap mørke og uvitenhet dag og liv død og natt morgen og vår og barndom kveld og høst og alderdom oppe og velstand nede og fattigdom Hvis du finner slike paralleller, spør deg selv: Hvordan er disse med på å få frem temaet i novellen?

104

105 En annen vanlig oppgave

106

107 Å tolke dikt

108 Å tolke dikt Dette er ofte ikke en oppgave i seg selv, men inngår gjerne som en del av en oppgave. Diktanalyse kan imidlertid også komme som en egen kortsvaroppgave. Da ser gjerne oppgaven slik ut:

109 Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

110 Hvordan leser man et dikt?

111 Les diktet tre ganger Først en gang for å få et første inntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: Formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) Metaforer Ord med bestemte konnotasjoner Kontraster og paralleller Ord og fraser som gjentas Alle slags virkemidler Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?

112 Les diktet tre ganger Altså: 1. Motivet 2. Analysen 3. Temaet

113 MOTIV TEMA Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Hovedideen. Meningen med teksten. Det teksten i bunn og grunn handler om.

114

115 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

116 Å tolke dikt

117 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

118 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest diktet.

119 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

120 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

121 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

122 Å tolke dikt form og komposisjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer?

123 Å tolke dikt form og komposisjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer? Kan du finne noe mønster? Har diktet rim og rytme? Kan du si noe om formen knyttet opp mot det du mener er temaet i diktet?

124 Å tolke dikt Ordvalget. Trekk frem ord der konnotasjonene er viktige for å belyse temaet, og for å levendegjøre diktet.

125 Å tolke dikt Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet? Metaforer? Allusjoner? Similer? Kontraster? Paradokser? Invokasjoner?

126 Å tolke dikt Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet? Metaforer? Allusjoner? Similer? Kontraster? Paradokser? Invokasjoner?

127 Å tolke dikt Skjer det en utvikling i diktet? Endrer diktet seg fra start til slutt?

128

129

130 Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? De ti bud 1. At du husker å ha en tittel din egen tittel. 2. At du har en god og hensiktsmessig struktur 3. At du har en tydelig innledning 4. At du nevner navn på tekstvedleggene, og at du antyder temaet for oppgaven helt i starten. 5. At du har gode avsnitt, som handler om én ting om gangen. 6. At du viser fagkunnskap og bruker fagspråk. 7. At du trekker frem gode eksempler som viser at du forstår hva oppgaven dreier seg om. 8. At du har godt språk, med få skrivefeil. 9. At du holder deg til ca. 250 ord (mellom 230 og 275) 10. At du faktisk har svart på alt oppgaven spør om

131 Det var hvordan det skal gjøres. La oss no se på hvordan det ikke skal gjøres.

132 Hva trekker karakteren ned? At du ikke har en klar struktur (delt opp i gode avsnitt), eller at avsnittene ikke er hensiktsmessig inndelt. At du har glemt tittel og innledning At du glemmer å presentere tekstvedleggene At du ikke bruker fagspråk korrekt At du har for mange skrivefeil At du glemmer å svare på hele oppgaven At du trekker frem lite relevante momenter/ eksempler At du skriver for få eller for mange ord

133

134 To hovedtemaer Hvordan å løse den type oppgaver som møter deg på Hvordan å skrive gode artikler. norsk skriftlig eksamen.

135 Om å skrive artikler med god struktur.

136 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

137 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

138 Tittelen Artikkelen din må ha en egen tittel. Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen. Tittelen bør være både saklig og fengende.

139 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 1 Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la oppgave 3 være tittelen. Oppgave 3 eller kortsvar er ingen tittel.

140 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 2 Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter Svin på skogen, kan du ikke kalle din egen artikkel Svin på skogen. Du må finne på din egen tittel.

141 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 3 Ikke sett din egen tittel i «anførselstegn».

142 Om å skrive artikler med god struktur

143 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

144 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

145 innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.

146 innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.

147 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning, en introduserende kommentar. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Prøv gjerne å få til dette uten å skrive I det følgende skal jeg eller I denne artikkelen skal jeg

148 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning, en introduserende kommentar. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Prøv gjerne å få til dette uten å skrive I det følgende skal jeg eller I denne artikkelen skal jeg

149 Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven er å redegjøre for hvordan etos, logos og patos blir brukt i reklamen for Toros tomatsuppe.

150 Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell betraktning, en introduserende kommentar. Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. eller Det er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.

151 Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe» (UNICEF-magasinet nr 3/2011), kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.

152 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

153 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

154 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

155 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

156 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

157 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

158 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

159

160 Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven var å analysere «Mann (44) anmelder Justin Bieberkonsert»

161 Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell betraktning, en introduserende kommentar. Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.

162 Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.

163 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire. Eller Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

164 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

165 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

166 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

167 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

168 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

169 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

170

171 «Anførselstegn» eller kursiv? En del av et verk setter du i «anførselstegn», mens hele verket skal i kursiv: Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser», fra diktsamlingen Digte (1893). Morten Harry Olsens novelle «I urskogen», fra novellesamlingen En dans til (1988). Marc Forsters film Stranger than fiction (2006). Picassos maleri Guernica (1937)

172

173 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

174 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

175 Om avsnitt Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Temaet skal presenteres i første setning i avsnittet, og deretter utdypes i resten av avsnittet. Denne første setningen kalles gjerne for nøkkelsetningen. Etter nøkkelsetningen utdypes temaet gjennom resten av avsnittet.

176 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

177 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

178 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

179 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

180 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

181 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

182 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

183 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

184

185 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

186 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

187

188 I avslutningen kan du for eksempel: Oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen.

189 I avslutningen kan du for eksempel: Oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen.

190 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. Dette svaret bør i tilfelle være nyansert. Noe av poenget med artikkelen er jo at nettopp at vi skal være vurderende.

191 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. Dette svaret bør i tilfelle være nyansert. Noe av poenget med artikkelen er jo at nettopp at vi skal være vurderende.

192 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med dine egne synspunkter. Det er lov til å komme med egne synspunkter i avslutningen, men om det er lurt det må vurderes fra gang til gang. Hvis du blir personlig, skal språket ditt fortsatt være like saklig.

193 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med dine egne synspunkter. Det er lov til å komme med egne synspunkter i avslutningen, men om det er lurt det må vurderes fra gang til gang. Hvis du blir personlig, skal språket ditt fortsatt være like saklig.

194

195 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

196 Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

197

198 litteraturlisten Du må for all del ikke glemme litteraturlisten til slutt! Prisen for å glemme litteraturlisten er en halv karakter. Tekstene du skriver om må oppføres korrekt, som en kilde til slutt. Referansene står på siden med eksamensinformasjon.

199

200 litteraturlisten

201 Andresen, Øyvind litteraturlisten

202 Andresen, Øyvind et. al.: litteraturlisten

203 Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, litteraturlisten

204 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

205 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

206 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

207

208 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot:

209 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi»

210 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren

211 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969

212 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969

213

214 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969

215 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,

216 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,

217 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,

218 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , / ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,

219 litteraturlisten Ikke før opp slike ting som dette: Mine egne notater Eksamensheftet Asbjørn undervisning Et hefte som Asbjørn delte ut

220 Analyser den sammensatte teksten ved hjelp av begreper fra retorikken.

221

222 Siteringsteknikk Når du skriver en artikkel om andre tekster, bør du gi leseren din en del sitater fra tekstene du skriver om. Den viktigste hensikten er å gi leseren smakebiter på tekstens stil og tone. Da blir artikkelen din mer levende og interessant å lese.

223 Siteringsteknikk Bruk «anførselstegn», ikke kursiv.

224 Siteringsteknikk To måter å sitere på I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur, hvor han hevder at det er nødvendig at litteraturen «setter problemer under debatt.» Dette er en ment som en oppfordring til at forfatterne skal skrive om samfunnsproblemer.

225 Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, må du gi referanse i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

226 Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, må du gi referanse i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane [ ] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

227 Siteringsteknikk En siste ting Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

228 Siteringsteknikk En siste ting Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

229 Siteringsteknikk En siste ting Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

230 Siteringsteknikk En siste ting Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

231

232 Språket i artikkelen skal være Saklig Nyansert Mest mulig verdinøytralt Modent Vurderende

233 Unngå å skrive jeg Det kan være klokt å unngå å skrive jeg i artikler. jeg personlig synes at jeg tror at da føler jeg at I manges øyne virker slike formuleringer barnslige. Derfor bør du unngå å skrive jeg, hvis du kan.

234 Unngå å skrive jeg Selv om oppgavene ofte ber deg om å si hva du selv mener, kan du gjøre dette uten å bruke ordet jeg.

235 Unngå å skrive jeg Bruk heller formuleringer av denne typen:

236 Unngå å skrive jeg Det virker rimelig å si at Her kan det virke som om Det er neppe urimelig å hevde at Man kan gå ut ifra at Det er nok ingen overdrivelse å si at Mot dette kan man åpenbart innvende at Det er vanskelig å være enig i dette. Man kunne tenke seg at

237 Unngå å skrive jeg Slike formuleringer gjør det mulig å komme med sine egne synspunkter uten å si ordet jeg rett ut. Bruk dem, men bruk dem med måte.

238 Ikke omtal folk ved fornavn Første gang en person nevnes, skriver du personens fulle navn: Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Siv Jensen, Henrik Ibsen. Etter det bruker du kun etternavnet: Stoltenberg, Solberg, Jensen, Ibsen. Ikke kall dem Jens, Erna, Siv og Henrik, som om du skriver om kompisene dine!

239 Ikke bruk ord du ikke forstår! Det kan være fristende å pynte seg med avanserte ord. Du må imidlertid bare bruke ord du er helt sikker på hva betyr. Du må vite hva ordet betyr, og hvordan du skal bruke det i en setning. Hvis ikke bør du velge et annet ord. Husk: Du taper mer på å bruke et fancy ord feil enn du ville tjent på å ha brukt det riktig.

240 Din etos Din troverdighet er viktig. Det påvirker hvordan leseren bedømmer det du sier. Du er det viktigste budskapet i tekstene du skriver på eksamen. Din etos skapes underveis mens du skriver. Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.

241

242

243 Rettigheter: Chraag

244

245 Øvelse i å skrive avsnitt Skriv ett avsnitt om hvordan teksten forsøker å overbevise ved hjelp av etos Skriv ett avsnitt om hvordan teksten forsøker å overbevise ved hjelp av logos Skriv ett avsnitt om hvordan teksten forsøker å overbevise ved hjelp av patos Ha gode nøkkelsetninger i begynnelsen av hvert avsnitt.

246

To temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler

To temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen

Detaljer

Det viktigste om norsk skriftlig eksamen

Det viktigste om norsk skriftlig eksamen Det viktigste om norsk skriftlig eksamen To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet

Detaljer

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler retorisk analyse novelleanalyse diktanalyse å redegjøre for hovedsynet

Detaljer

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige,

Detaljer

De to hovedtemaene: De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler Å løse den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig eksamen. Vi

Detaljer

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN

DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet

Detaljer

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen

Detaljer

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne

Detaljer

Eksempel på kortsvaroppgave om poesi

Eksempel på kortsvaroppgave om poesi diktanalyse Eksempel på kortsvaroppgave om poesi Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt.

Detaljer

Videoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet

Videoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet Det å skrive tekster er en viktig del av norskfaget. Du skal vise at du er i stand til å lese ulike type tekster, og reflektere over disse mens du skriver - innholdet i dem, formen de er skrevet på, og

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen

Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer

Detaljer

retorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere

retorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere Tre tekster å sammenligne, og analysere retorikken i Et utdrag fra en melding fra regjeringen til Stortinget Et åpent brev i Dagbladet, til statsministeren Et leserinnlegg i Aftenposten, skrevet av et

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes

Detaljer

PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen

PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF Eksamensveiledning for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar 2019 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftlig

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Eksamen. NOR Elever i gamle Nord-Trøndelag. Vår mai Norsk. Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag

Eksamen. NOR Elever i gamle Nord-Trøndelag. Vår mai Norsk. Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag Eksamen Vår 2018 31. mai 2018 NOR1206-5001 Elever i gamle Nord-Trøndelag Norsk Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Om vurderingen

Detaljer

Grip teksten Norsk Vg3. PP 2 Skrivefasene

Grip teksten Norsk Vg3. PP 2 Skrivefasene PP 2 Skrivefasene Denne PP-presentasjonen viser de ulike fasene i skriveprosessen. Presentasjonen bygger på Grip teksten Vg3, kapittel 8 «Skrive, analysere og tolke», s. 290 319. 1 Å skrive er blant annet:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?

SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre

Detaljer

Videoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet

Videoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet 1 Det å skrive tekster er en viktig del av norskfaget. Du skal vise at du er i stand til å lese ulike type tekster, og reflektere over disse mens du skriver. Reflekter over innholdet i dem, formen de er

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Et verktøy til norsk skriftlig eksamen

Et verktøy til norsk skriftlig eksamen Et verktøy til norsk skriftlig eksamen 2 Innholdsfortegnelse De vanligste typene langsvarsoppgaver... 3 Teksttyper og kommando-ord... 4 Kortsvarsoppgaven... 6 Eksempel på disposisjon i artikkel... 8 Nyttige

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Hefte til norsk skriftlig

Hefte til norsk skriftlig Hefte til norsk skriftlig ~ et verktøy til skriftlig eksamen ~ Innholdsfortegnelse De vanligste typene langsvarsoppgaver... 3 Teksttyper og kommando-ord... 4 Kortsvarsoppgaven (sjekkliste)... 6 Eksempel

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk Eksamensveiledning for lokalt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Død over fotballidiotene

Død over fotballidiotene Kortsvar Del 1 Død over fotballidiotene Litterære virkemidler kan bli brukt til å gi kraft, eller utvide forståelsen til leseren. I et utdrag fra «Isberg», skrevet av Lars Ove Seljestad (2012), kan man

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Hefte til norsk skriftlig

Hefte til norsk skriftlig Hefte til norsk skriftlig ~ et verktøy til skriftlig eksamen ~ Jostein Christensen Asbjørn Odin Aag Innholdsfortegnelse De vanligste oppgavetypene til skriftlig eksamen... 3 Kommando-ord... 4 Kortsvarsoppgaven

Detaljer

Hefte til norsk skriftlig

Hefte til norsk skriftlig Hefte til norsk skriftlig - oppslagsverk til eksamen - Innholdsfortegnelse Langsvarsoppgaven de vanligste typene... 3 Teksttyper og kommando-ord... 5 Kortsvarsoppgaven (sjekkliste)... 7 Nyttige vendinger

Detaljer

Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)

Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) En skjønnlitterær sjanger Sjanger = en bestemt type tekst Deles i to hovedtyper: skjønnlitteratur og saktekster Viktige begreper

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

PP 4 Generelle skriveråd

PP 4 Generelle skriveråd PP 4 Generelle skriveråd I denne PP-presentasjonen får du noen råd om hvordan du kan vise god skrivekompetanse på norskeksamen. 1 Instruksene i oppgavene Verbuttrykkene under blir brukt i eksamensoppgavene.

Detaljer

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer

Detaljer

Språklige virkemidler

Språklige virkemidler Språklige virkemidler metafor metafor Et ord eller uttrykk i overført betydning: metafor Et ord eller uttrykk i overført betydning: Han er et svin. metafor Et ord eller uttrykk i overført betydning: Han

Detaljer

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram ÅRSPLAN 17/18 Fag: Norsk Klasse: 9.trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 delta i diskusjoner med Arbeid individuelt

Detaljer

Eksamen Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9

Eksamen Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9 Eksamen 20.11.2018 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge /Norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg NOR1049 Norsk som andrespråk, privatister Bokmål side 2-5.

Detaljer

PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen

PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen Denne PP-presentasjonen inneholder generell informasjon om skriftlig eksamen i norsk. 1 Skriftlig eksamen i norsk Eksamen i norsk hovedmål er obligatorisk

Detaljer

Årsplan i norsk 9.trinn

Årsplan i norsk 9.trinn Årsplan i norsk 9.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August og september Fordypningsoppgave: et forfatterskap Å lese for å oppleve, s. 27-41 Substantiv- og adjektivbruk i nynorsk presentere

Detaljer

BLI EN TED-TALER AKTUELLE KOMPETANSEMÅL:

BLI EN TED-TALER AKTUELLE KOMPETANSEMÅL: BLI EN TED-TALER Oppdrag: I uke 14 skal du holde en tale som berører, og vi skal hjelpe hverandre med å skrive og øve så mye på talen at alle skal bli TED-talere! AKTUELLE KOMPETANSEMÅL: vurdere egne og

Detaljer

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn) Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe

Detaljer

Fire grunner til å lese litteratur

Fire grunner til å lese litteratur eksamensoppgave Fire grunner til å lese litteratur løsningsforslag Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Skrive enten et essay eller en artikkel om hva man skal med skjønnlitteratur. Ta utgangspunkt

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

#talesomted - Introduksjon

#talesomted - Introduksjon #talesomted - Introduksjon Dette skal du lære Å sammenligne likheter og forskjeller. (kontraster) Å kunne presentere en tale, muntlig og skriftlig Å formulere egne meninger, setninger. En egen tekst. Å

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte

Detaljer

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Eksamen 21.11.2017 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9. Bokmål Eksamensinformasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir

Detaljer

Å skrive novelletolkning

Å skrive novelletolkning Å skrive novelletolkning Kurset Å skrive novelletolkning tar utgangspunkt i Kjell Askildens novelle Hjemkomsten på side 322, men det kan også brukes i arbeid med å skrive andre novelletolkninger. SPOR

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

PP 3 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen

PP 3 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen PP 3 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen 1 Oppgåvetypar til skriftleg eksamen Eksamensoppgåvene er baserte på kompetansemåla frå hovudområda: Skriftleg kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og kultur

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19

Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19 Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19 Arbeidsform og vurdering Gjennom hele skoleåret vil man i norsktimene benytte muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Dette vil foregå både individuelt, i par og i

Detaljer

Fra generasjon til generasjon.

Fra generasjon til generasjon. Kortsvarsoppgave. A. Fra generasjon til generasjon. «Hellemyrsfolket» ble skrevet av Amalie Skram i 1887, og er en romanserie på fire bind der personenes liv er preget av fattigdom, sykdom og alkoholisme.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 10.trinn Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.

Detaljer

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,

Detaljer

Eksamen i engelsk 10.klasse:

Eksamen i engelsk 10.klasse: Eksamen i engelsk 10.klasse: Erfaringer fra 2009: - Forberedelsesmateriellet - Tema: Believe it or not! Eleven skal svare på: To kortsvaroppgaver En langsvaroppgave Samme struktur i 2010. Eksamen i engelsk

Detaljer

Kildebruk og referanseteknikk

Kildebruk og referanseteknikk Kildebruk og referanseteknikk Du skal: Lære å sitere og henvise til kilder i teksten, ved bruk av referansestilen APA. Lære å skrive opp kildene i en korrekt litteraturliste. Lære å bruke referanseverktøyet

Detaljer

Eksamen Bokmål/nynorsk

Eksamen Bokmål/nynorsk Eksamen 26.11.2013 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning, elever og privatister/elevar og privatistar Bokmål/nynorsk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

ÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN 2018/19 Norsk 10. klasse Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Peri ode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-40 presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner:

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Fortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout.

Fortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout. 34 35 Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer.

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK FOR 10.TRINN VÅREN 2018

HALVÅRSPLAN I NORSK FOR 10.TRINN VÅREN 2018 HALVÅRSPLAN I NORSK FOR 10.TRINN VÅREN 2018 Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERI NG 1 Naturalismen og realismen Kan gjøre rede for hva som kjennetegner

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer