Transkript

1

2

3

4

5 De to hovedtemaene:

6 De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler

7 De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler Å løse den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig eksamen.

8

9 Vi skal se på: - Fakta om eksamensoppgavene - Hvordan lese oppgaven riktig - Å skrive avsnitt - Hvordan man skriver artikler - Språket i artikler - Litt om ulike oppgavetyper

10 Det viktigste å vite om skriving:

11 Det viktigste å vite om skriving: Du må trene for å bli flink

12

13 Skriv hver eneste dag.

14 Skriv raskt og ukritisk i et kvarter hver dag

15 Det er smart å lage sammendrag av ulike notater

16 Da blir du vant til å skrive om faglige ting

17 Innleveringsoppgavene i dette kurset er enten gamle eksamensoppgaver

18 eller så er de formulert som eksamensoppgaver

19

20

21

22

23 Eksamenssettet Består av: En viktig side med informasjon En kortsvarsoppgave Flere langsvarsoppgaver (du skal velge én) En rekke tekstvedlegg

24 Eksamen NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36 På skriftlig eksamen skal du vise flere ting. Du skal vise: at du er god til å lese at du er god til å skrive at du kan tenke selvstendig at du har fagkunnskap og kan bruke relevante fagbegreper

37 PC -bruk Du får levere på PC hvis: Du har med din egen datamaskin, og denne er fulladet med strøm Du har en USB-penn til backup Du aksepterer at du ikke vil få noe teknisk hjelp med PC eller programmer Du har et oppdatert virusprogram Pluss et par andre ting

38 ternett%20%28ude%29/privatistkontoret/betingelser%20for%20bruk%20av%20datamaskin%2 0ved%20skriftlig%20eksamen%281%29.pdf

39

40

41 Hvor mange ting blir du bedt om å gjøre her?

42 Hvor mange ting blir du bedt om å gjøre her?

43 Hvor mange ting blir du bedt om? 1. Formulere hovedsynet i teksten 2. Være kortfattet når du gjør dette 3. Og være presis (se kommentaren) 4. Forklare hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt 5. Si din mening om bildet teksten gir av nordmenn (NB! Ikke bare hva du personlig synes om nordmenn) 6. Skrive en artikkel 7. Bruke fagspråk, som skal være relevant 8. Begrunne meningene dine når du sier din mening om bildet teksten gir av nordmenn.

44 I denne oppgaven ligger det en potensiell felle

45 I denne oppgaven ligger det en potensiell felle

46 I denne oppgaven ligger det en potensiell felle

47 Hvis du er usikker på hva du egentlig blir spurt om.

48 Velg en annen oppgave!

49 De fleste oppgaver er greie:

50 De fleste oppgaver er greie:

51 De fleste oppgaver er greie: Her skal du : 1) Sammenligne de tre tekstene 2) Bruke begreper fra retorikken 3) Huske å bruke presist fagspråk

52 Likevel bruk alltid tid på å lese oppgaven!

53 Likevel bruk alltid tid på å lese oppgaven! Det er umulig å få en god karakter hvis du ikke har svart på alt oppgaven ber om.

54

55

56 En dårlig skrevet artikkel

57 En dårlig skrevet artikkel

58 En annen dårlig skrevet artikkel:

59 En annen dårlig skrevet artikkel:

60 En annen dårlig skrevet artikkel:

61 Dette ser derimot veldig bra ut:

62

63 Avsnitt

64 Avsnitt Avsnitt

65 AVSNITT Huskeregler: et avsnitt er en klump med tekst. ingen avsnitt bør være kortere enn 4 linjer eller lenger enn 16 ett avsnitt = én tanke

66 OM AVSNITT Ett avsnitt bør ha én tanke

67 En tanke

68 En ny tanke Avsnitt

69 OM AVSNITT Hva som er avsnittets tanke bør komme frem av den første setningen

70 OM AVSNITT Denne første setningen kalles for nøkkelsetningen.

71 AVSNITT Etter nøkkelsetningen utdyper eller diskuterer du tanken i resten av avsnittet.

72 AVSNITT I slutten av avsnittet er det fint hvis leseren får følelsen av at avsnittet har en skikkelig avslutning.

73 Eksempel

74 Eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet.

75 Eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Nøkkelsetning

76 Eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

77 Eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

78 Eksempel

79 Eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

80 Eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

81

82

83

84 Tittel Innledning Hoveddel Avslutning Kildeliste

85

86

87

88 Artikkelen din må ha en tittel.

89 Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen.

90 Tittelen bør være både saklig og fengende

91 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler

92 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 1 Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la oppgave 3 være tittelen. Oppgave 3 eller kortsvar er ingen tittel.

93 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 2 Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter Livets røst, kan du ikke kalle din egen artikkel Livets røst. Du må finne på din egen tittel.

94 Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 3 Ikke sett din egen tittel i anførselstegn.

95

96

97 Innledning Denne behandler vi for seg selv til slutt i presentasjonen

98 Hoveddelen

99 Hoveddelen 1) Utgjør totalt % av teksten 2) består av tydelige avsnitt, som svarer på det oppgaven spør om 3) Alt oppgaven spør om skal du svare på i hoveddelen (hvis det står at oppgaven er tredelt, så betyr det at hoveddelen skal være tredelt) 4) Hoveddelen bør planlegges før du begynner å skrive:

100 Et eksempel retorisk analyse - Innledning - Hoveddel: - Et avsnitt om bakgrunnen for teksten (kairos) - Ett om tekstens underliggende logikk - Patos1 - Patos2 - Patos3 - Etos1 - Etos2 - Logos1 - Et avsnitt om bruk av språklige virkemidler - Avslutning

101 Nytt eksempel novelleanalyse - Innledning - Hoveddel: - Et avsnitt om motiv og tema - Om oppbygningen av novellen - Om fortellertype (autoral, personal osv) - Personkarakteristikk - Miljøet i novellen (tid/sted/samfunnsklasse) - Om ordvalg ord som preger novellen - Kontraster i novellen - Aktantmodellen: hva er personenes prosjekter, hjelpere og motstandere? - Avslutning

102

103 Til slutt trenger artikkelen din en ordentlig avslutning.

104 Det er ingen fasit på hvordan avslutningen skal være

105 I avslutningen kan du for eksempel: Oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen.

106 I avslutningen kan du for eksempel: Oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen.

107 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. Dette svaret bør i tilfelle være nyansert. Noe av poenget med artikkelen er jo nettopp at vi skal være vurderende.

108 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. Dette svaret bør i tilfelle være nyansert. Noe av poenget med artikkelen er jo nettopp at vi skal være vurderende.

109 I avslutningen kan du for eksempel: Komme med dine egne synspunkter. Det er lov til å komme med egne synspunkter i avslutningen, men om det er lurt det må vurderes fra gang til gang. Hvis du blir personlig, skal språket ditt fortsatt være like saklig.

110

111 Og nu: Litteraturliste.

112 Og nu: Litteraturlisten.

113 Og nu: Litteraturlisten.

114 Å glemme litteraturlisten har en pris.

115 Prisen er en halv karakter.

116 Sensor setter deg ned en karakter hvis du glemmer litteraturlisten til slutt.

117 La oss se hvordan det skal gjøres.

118 litteraturlisten

119 Andresen, Øyvind litteraturlisten

120 Andresen, Øyvind et. al.: litteraturlisten

121 Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, litteraturlisten

122 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget,

123 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen

124 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013

125 "Anførselstegn" eller kursiv? En del av et verk setter du i "anførselstegn", mens hele verket skal i kursiv: Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser", fra diktsamlingen Digte (1893). Morten Harry Olsens novelle "I urskogen", fra novellesamlingen En dans til (1988). Marc Forsters film Stranger than fiction (2006). Picassos maleri Guernica (1937)

126 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013

127 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013

128 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut:

129 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst"

130 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog,

131 «et dikt» fra En diktsamling «en novelle» fra En novellesamling «et kapittel» fra En roman «en låt» fra Et album Matrix Mona Lisa

132 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal,

133 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo,

134 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005

135 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005

136 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Jensen, Siv:

137 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer",

138 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

139 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

140 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

141 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Hofstad, Hege: Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

142 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Hofstad, Hege: "Mindre bilisme øker livskvaliteten", Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

143 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Hofstad, Hege: "Mindre bilisme øker livskvaliteten", aftenposten.no, Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

144 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Hofstad, Hege: "Mindre bilisme øker livskvaliteten", aftenposten.no, Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

145 litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Fagbokforlaget, Bergen, 2013 Hamsun, Knut: "Livets røst", Kratskog, Gyldendal, Oslo, 2005 Hofstad, Hege: "Mindre bilisme øker livskvaliteten", aftenposten.no, nedlastet Jensen, Siv: "Frp har vedtatt at det ikke foregår klimaendringer", VG,

146 Et eksempel

147 Et eksempel

148

149

150 Din etos Din troverdighet er svært viktig. Det påvirker hvordan leseren (sensor) bedømmer det du sier. Du er en del av budskapet i en eksamensoppgave. Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.

151 Din etos Du er selv en del av budskapet i en eksamensbesvarelse. Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.

152 Din etos Ser man tidlig at teksten har klar struktur, gode avsnitt, få skrivefeil og et reflektert innhold, tror man lettere på denne personen. Bruk derfor tid på de to første avsnittene! Sørg for at språket flyter godt, og at de to første avsnittene er uten skrivefeil.

153

154 For deg som først og fremst håper på å stå på skriftlig eksamen: Hvis du har en tydelig innledning og avslutning, og du deler hoveddelen din inn i tydelige avsnitt, så viser du at du har forstått noe som er svært viktig. Hvis du i tillegg svarer på det oppgaven har spurt om (svaret behøver ikke å være elegant), så står du. Tar du bort de verste skrivefeilene også, så nærmer du deg fort karakterene 3 og 4

155 For deg som går for toppkarakter: For å få 5 og 6 bør du i løpet av hoveddelen veksle mellom å skrive fortellende både og vurderende.

156 Å skrive fortellende Her demonstrerer du enten: At du har fagkunnskap Eller at du har lest en tekst og er i stand til gjengi hovedsynspunktet i denne på en kortfattet og presis måte Den skjulte hensikten: Du viser at du skal ha god karakter fordi: Du kan mye fagstoff Du klarer å trekke det viktigste ut av en tekst.

157 Å skrive vurderende Her demonstrerer du at du kan tenke. Å skrive vurderende er å vise flere sider ved en sak, og å tenke kritisk. Når man vurderer noe kritisk, oppnår man en annen innsikt enn når man bare tilegner seg faktakunnskaper. Den skjulte hensikten: Du viser sensor at du skal ha god karakter fordi: Du ikke bare har fagkunnskap, du kan i tillegg bruke denne kunnskapen til å reflektere om ting Du viser at du kan tenke på en nyansert måte

158 Å skrive vurderende

159 Å skrive vurderende Det å kunne gjøre en kritisk vurdering av ens egen tolkning er ofte langt mer imponerende for en sensor enn en slående konklusjon:

160

161

162 Språket i artikkelen skal være Saklig Mest mulig verdinøytralt Modent Vurderende

163 Saklig språk Dette er ikke saklig, verdinøytralt og modent: Siv Jensen og alle i FrP er noen J*** ***. Hun snylter bare på etosen til Obama for å lure de andre til å tro at hun er bra. Typisk FrP!

164 Saklig språk Da er noe slikt som dette bedre Når Siv Jensen sier La meg gjøre Obamas ord til mine egne, benytter hun seg av Obamas etos for å gjøre sine egne synspunkter mer troverdige. Det finnes mange som ikke har sansen for Fremskrittspartiet. Langt flere har derimot tiltro til den amerikanske presidenten. Ved å skape en forbindelse mellom seg selv og Obama, kan man kanskje si at hun oppnår to ting: De som er enige med henne fra før, blir enda sikrere i sin sak, og de skeptiske blir mer tilbøyelige til å lytte til hva hun har å si.

165

166 Unngå å skrive jeg Mange sensorer misliker at du skriver jeg i artikler. jeg personlig synes at jeg tror at da føler jeg at I manges øyne virker slike formuleringer barnslige. Derfor bør du unngå å skrive jeg, hvis du kan.

167 Unngå å skrive jeg Selv om oppgavene ofte ber deg om å si hva du selv mener, kan du gjøre dette uten å bruke ordet jeg.

168 Unngå å skrive jeg Bruk heller formuleringer av denne typen:

169 Unngå å skrive jeg Det virker rimelig å si at Det er neppe urimelig å hevde at De fleste vil nok mene at Det er nok ingen overdrivelse å si at Mot dette kan man åpenbart innvende at Det er vanskelig å være enig i dette. Man kunne tenke seg at Man bør kanskje være forsiktig med å komme med for sterke meninger i dette spørsmålet, men det virker rimelig å anta at

170 Unngå å skrive jeg Det virker rimelig å si at Det er neppe urimelig å hevde at De fleste vil nok mene at Det er nok ingen overdrivelse å si at Mot dette kan man åpenbart innvende at Det er vanskelig å være enig i dette. Man kunne tenke seg at Man bør kanskje være forsiktig med å komme med for sterke meninger i dette spørsmålet, men det virker rimelig å anta at

171 Unngå å skrive jeg Slike formuleringer gjør det mulig å komme med sine egne synspunkter uten å si ordet jeg rett ut.

172

173 Varier språket! Eksempel på lite variert språk: "Mange unge som går på ungdomsskolen, trives ikke på ungdomsskolen. De trives best når de kan dyrke en eller annen hobby og slappe av. Det er viktig å ha en hobby og kunne slappe av når livet på ungdomsskolen er trist og gørr. Ungdomsskoleelever synes det er gørr når de ikke får slappe av" (utdrag fra elevarbeid)

174 Varier språket! Variert språk (og dermed bedre språk) Mange ungdomsskoleelever trives ikke på skolen. De liker seg best når de kan dyrke en hobby og slappe av. Det er viktig å ha en fritidsinteresse man kan holde på med når skolearbeidet blir for kjedelig. Ungdom mistrives lett dersom de ikke har noe å engasjere seg i utenfor skolen.

175 Ikke omtal folk ved fornavn Første gang en person nevnes, skriver du personens fulle navn: Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Siv Jensen, Henrik Ibsen. Etter det bruker du kun etternavnet: Stoltenberg, Solberg, Jensen, Ibsen. Ikke kall dem Jens, Erna, Siv og Henrik, som om du skriver om kompisene dine!

176

177 Ikke bruk ord du ikke forstår! Det kan være fristende å pynte seg med ord som imidlertid, henholdsvis, og lignende. MEN: Du må bare bruke ord du er helt sikker på hva betyr. Du må vite hva ordet betyr, og hvordan du skal bruke det i en setning. Hvis ikke bør du velge et annet ord. HUSK: Du taper mer på å bruke ord feil enn du tjener på å skrive noe fancy.

178

179

180

181 Innledningen er kanskje den viktigste delen av artikkelen.

182 Mange sensorer leser innledningen ekstra grundig, så det er viktig at den er bra.

183 Poenget med innledningen, er at den skal gjøre det klart for leseren din hva hele artikkelen skal handle om.

184 Poenget med innledningen, er at den skal gjøre det klart for leseren din hva hele artikkelen skal handle om.

185 Den andre hensikten med innledningen er å gi leseren din lyst til å lese videre.

186

187 Innledningen bør inneholde tre ting:

188 1 Innledningen bør inneholde tre ting:

189 1 Innledningen bør inneholde tre ting: En generell og innledende betraktning som får leseren din på sporet.

190 2 Innledningen bør inneholde tre ting: En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere.

191 2 Innledningen bør inneholde tre ting: En korrekt presentasjon av tekstene du skal skrive om.

192 3 Innledningen bør inneholde tre ting:

193 3 Innledningen bør inneholde tre ting: Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.

194 3 Innledningen bør inneholde tre ting: Prøv gjerne å få til dette uten å skrive I det følgende skal jeg eller I denne artikkelen skal jeg

195

196 Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven er å redegjøre for hvordan etos, logos og patos blir brukt i reklamen for Toros tomatsuppe.

197 Slik kan en innledning være

198 Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell, innledende betraktning som får leseren din på sporet. Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. Eller Det er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.

199 Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.

200 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Det er interessant å se nærmere på hvilke virkemidler denne reklamen spiller på. Eller Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

201 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

202 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

203 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

204 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

205 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

206 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

207

208 Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven var å analysere «Mann (44) anmelder Justin Bieberkonsert»

209 Slik kan en innledning være

210 Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell betraktning, en introduserende kommentar. Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.

211 Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieberkonsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.

212 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire. Eller Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

213 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

214 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

215 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

216 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

217 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

218 Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

219

220

221

222 Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven var å tolke Knut Hamsuns novelle "Livets røst".

223 Slik kan en innledning være

224 Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell betraktning, en introduserende kommentar. En del av litteraturen i Norge på 1890-tallet kalles gjerne nyromantisk. En av de store navnene i norsk nyromantikk er Knut Hamsun. I mye litteratur skjuler tematikken seg i mørket bak det som skjer i handlingen. Skal man få øye på denne, er det nødvendig å lese langsomt og grundig.

225 Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. I Knut Hamsuns novelle Livets røst (Kratskog, 1903) beskrives et møte mellom to fremmede som møtes en natt. Knut Hamsun skildrer i sin novelle Livets røst, fra Kratskog (1903), en mann og en kvinne som møtes en natt

226 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Slik jeg ser det, kan novellen sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

227 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Slik jeg ser det, kan novellen sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke motiver man mener er de viktigste.

228 Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Slik jeg ser det, kan novellen sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke motiver man mener er de viktigste. Novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke motiver man mener er de viktigste

229

230 En del av litteraturen i Norge på 1890-tallet kalles gjerne nyromantisk. En av de store navnene i norsk nyromantikk er Knut Hamsun. I Hamsuns novelle Livets røst (Kratskog, 1903) beskrives et møte mellom to fremmede som møtes en natt. Denne novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

231 En del av litteraturen i Norge på 1890-tallet kalles gjerne nyromantisk. En av de store navnene i norsk nyromantikk er Knut Hamsun. I Hamsuns novelle Livets røst (Kratskog, 1903) beskrives et møte mellom to fremmede som møtes en natt. Denne novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

232 En del av litteraturen i Norge på 1890-tallet kalles gjerne nyromantisk. En av de store navnene i norsk nyromantikk er Knut Hamsun. I Hamsuns novelle Livets røst (Kratskog, 1903) beskrives et møte mellom to fremmede som møtes en natt. Denne novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

233 En del av litteraturen i Norge på 1890-tallet kalles gjerne nyromantisk. En av de store navnene i norsk nyromantikk er Knut Hamsun. I Hamsuns novelle Livets røst (Kratskog, 1903) beskrives et møte mellom to fremmede som møtes en natt. Denne novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

234

235 I mye litteratur skjuler tematikken seg i mørket bak det som skjer i handlingen. Skal man få øye på denne, er det nødvendig å lese langsomt og grundig. Knut Hamsun skildrer i sin novelle Livets røst, fra Kratskog (1903), en mann og en kvinne som møtes en natt [ ] Novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

236 I mye litteratur skjuler tematikken seg i mørket bak det som skjer i handlingen. Skal man få øye på denne, er det nødvendig å lese langsomt og grundig. Knut Hamsun skildrer i sin novelle Livets røst, fra Kratskog (1903), en mann og en kvinne som møtes en natt [ ] Novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

237 I mye litteratur skjuler tematikken seg i mørket bak det som skjer i handlingen. Skal man få øye på denne, er det nødvendig å lese langsomt og grundig. Knut Hamsun skildrer i sin novelle Livets røst, fra Kratskog (1903), en mann og en kvinne som møtes en natt [ ] Novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

238 I mye litteratur skjuler tematikken seg i mørket bak det som skjer i handlingen. Skal man få øye på denne, er det nødvendig å lese langsomt og grundig. Knut Hamsun skildrer i sin novelle Livets røst, fra Kratskog (1903), en mann og en kvinne som møtes en natt [ ] Novellen kan sies å ha vidt forskjellige temaer, alt ettersom hvilke elementer man mener er de viktigste.

239

240

241

242 Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? At du husker å ha en tittel din egen tittel. At du har en god og hensiktsmessig struktur At du har en tydelig innledning (uten å skrive "i denne oppgaven vil jeg ")

243 Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? At du nevner navn på tekstvedleggene og at du antyder temaet for oppgaven helt i starten. At du har gode avsnitt, som snakker om én ting om gangen. At du viser fagkunnskap og bruker fagspråk

244 Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? At du trekker frem gode eksempler som viser at du forstår hva oppgaven dreier seg om. At du har få skrivefeil (god ortografi).

245 Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? At du holder deg til ca. 250 ord (mellom 230 og 275) At du faktisk har svart på alt oppgaven spør om

246 Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? For deg som går for 5 og 6: At du har et godt og variert ordforråd. At du kan variere setningsoppbyggingen din.

247 Det var hvordan det skal gjøres. La oss nu se på hvordan det ikke skal gjøres.

248 Hva trekker karakteren ned? At teksten ikke har en klar struktur (delt opp i gode avsnitt), eller at avsnittene ikke er helt hensiktsmessig inndelt. At du har glemt tittel og innledning At du glemmer å presentere tekstvedleggene

249 Hva trekker karakteren ned? At du ikke bruker fagspråk korrekt At du har for mange skrivefeil At du glemmer å svare på hele oppgaven

250 Hva trekker karakteren ned? At du trekker frem lite relevante momenter/ eksempler At du skriver for få eller for mange ord

251 Typer av oppgaver: Å drøfte Å greie ut om Å redegjøre for Å ta stilling til Å analysere Å tolke Å vurdere Å sammenligne

252 Å drøfte Å drøfte er å diskutere ett eller flere synspunkter. Å drøfte er å se et emne fra flere sider, og å diskutere de ulike sidene. Å drøfte er å belyse en sak fra flere sider. Å diskutere er det samme som å drøfte.

253 å greie ut om / å redegjøre for Å vise kunnskap om et emne ved forklare det grundig.

254 å vurdere / å ta stilling til Her skal du vise ditt syn på en sak, ditt eget standpunkt. Men også her må du vise at du kan se saken fra flere sider før du serverer din konklusjon.

255 å analysere Å kommentere de enkelte delene av teksten, og hvordan formen og innholdet fungerer sammen.

256 å tolke Å tolke en tekst er å forklare hva en tekst egentlig handler om. Å tolke er å ta spranget fra motiv til tema.

257

258

259 På skriftlig eksamen er det en del typer oppgaver som ofte går igjen.

260 Det kommer alltid en eller annen overraskelse

261 men hvis du forbereder deg på de følgende typer oppgaver, er du godt rustet.

262 En vanlig oppgave

263 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken

264 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Dette kan for eksempel være en tale, en reklame, eller en holdningskampanje for eller mot et eller annet.

265 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Enten kan du bli bedt om å analysere en tekst, eller å analysere både en tekst og et bilde

266 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Enten kan du bli bedt om å analysere en tekst, eller å analysere både en tekst og et bilde en såkalt sammensatt tekst

267 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Etos Logos Patos Andre språklige virkemidler

268 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Let etter den underliggende logikken!

269 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

270 Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

271 Merk! Begrepene etos, logos og patos er forbeholdt retoriske analyser.

272

273 1. Formulere hovedsynspunktet 2. forklare argumentasjonen 3. Si hva du mener om det bildet teksten gir av nordmenn. 4. Formulere hovedsynet kort 5. Formulere hovedsynet presist 6. Bruke relevant fagspråk 7. Bruke begreper fra retorikken 8. Begrunne meningene dine

274 En annen vanlig oppgave

275 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst vurdere argumentasjonen Kommentere eller drøfte et eller annet vedrørende teksten

276 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen

277 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Å gjengi hovedsynspunkt

278 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Å gjengi Det de tester her, er om du er en våken leser. hovedsynspunkt

279 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Å gjengi hovedsynspunkt Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi eller sarkasme.

280 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Å gjengi Iblant er det uklart hva som er hovedsynspunktet. hovedsynspunkt

281 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Å gjengi hovedsynspunkt Iblant er det uklart hva som er hovedsynspunktet. Da må du påpeke uklarhetene.

282 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.

283 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen

284 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig. Er de gode? Dårlige? Etisk problematiske? Smarte eller ikke smarte?

285 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig. Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

286 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig. Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

287 Hvordan vurdere et argument: to ting å vurdere: 1: Holdbarhet: Er argumentet riktig eller feil? 2: Relevans: Er argumentet sterkt eller svakt?

288 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

289 Gjengi hovedsynspunktet i en tekst + vurdere argumentasjonen Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

290

291 En annen vanlig oppgave

292 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Å sammenligne noe, er helt enkelt å se på likheter og forskjeller.

293 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner.

294 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne har valgt å ta med slike virkemidler.

295 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

296 Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

297

298 En annen vanlig oppgave

299 Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

300 Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

301 Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

302 Å tolke en novelle Nevn tidlig i teksten din hva du mener er novellens tema. Hva handler novellen egentlig om? Hva vil novellen si om verden?

303 Å tolke en novelle Nevn tidlig i teksten din hva du mener er novellens tema. Hva handler novellen egentlig om? Hva vil novellen si om verden?

304 Å tolke en novelle Det er dette å si noe om hva du mener er novellens tema som er å tolke.

305 MOTIV TEMA Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Hovedideen. Meningen med teksten. Det teksten i bunn og grunn handler om.

306 Å tolke en novelle Redegjør for:

307 Å tolke en novelle Redegjør Hvilken fortellemåte som er brukt. for:

308 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvilken fortellemåte som er brukt. Har teksten en autoral eller personal forteller? Hvem har synsvinkelen?

309 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvilken fortellemåte som er brukt. Hva oppnår forfatteren med å fremstille det som skjer, på denne måten?

310 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvordan personene er skildret. Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er?

311 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvordan personene er skildret. Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er?

312 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvordan personene er skildret. Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er?

313 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvordan personene er skildret. Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er?

314 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvordan personene er skildret. Forandrer noen av personene seg i løpet av novellen?

315 Å tolke en novelle Redegjør for: Hvordan personene er skildret. Skjønner noen av personene noe nytt om verden i løpet av novellen?

316 Å tolke en novelle Redegjør for:

317 Å tolke en novelle Redegjør for: Komposisjonen.

318 Å tolke en novelle Redegjør for: Komposisjonen.

319 Å tolke en novelle Komposisjonen. Redegjør for: Er novellen fortalt i nåtid (presens) eller i fortid (preteritum)?

320 Å tolke en novelle Komposisjonen. Redegjør for: Hva slags innledning har teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne?

321 Å tolke en novelle Komposisjonen. Redegjør for: Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid?

322 Å tolke en novelle Komposisjonen. Redegjør for: Hva oppnår forfatteren med å skrive denne novellen på denne måten?

323 Å tolke en novelle Redegjør for:

324 Å tolke en novelle Redegjør for: Språklige trekk.

325 Å tolke en novelle Språklige trekk. Redegjør for: Finner du ord med spesielle konnotasjoner?

326 Å tolke en novelle Språklige trekk. Redegjør for: Er novellen skrevet med hele setninger, eller ufullstendige setninger?

327 Å tolke en novelle Språklige trekk. Redegjør for: Finner du metaforer, allusjoner, similer, eller andre språklige virkemidler?

328 Å tolke en novelle Språklige trekk. Redegjør for: Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?

329 Å tolke en novelle Språklige trekk. Redegjør for: Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning

330 Å tolke en novelle Redegjør for: Historisk epoke.

331 Å tolke en novelle Historisk epoke. Redegjør for: Er novellen fra en bestemt historisk periode (for eksempel romantikken, realismen, naturalismen eller modernismen)?

332 Å tolke en novelle Historisk epoke. Redegjør for: Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under?

333 Å tolke en novelle Historisk epoke. Redegjør for: Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under?

334 Å tolke en novelle

335 Å tolke en novelle Vær særlig på utkikk etter kontraster og paralleller når du tolker noveller.

336 Å tolke en novelle Ofte har forfatteren bygget opp novellen sin ved hjelp av kontraster. Se etter disse!

337 Å tolke en novelle Noveller har gjerne en kontrast mellom hvordan ting er i begynnelsen og hvordan ting er i slutten av novellen.

338 Slike kontraster kan være: lys og mørke kunnskap og uvitenhet fortid og nåtid natur og kultur inne og ute fattig og rik styrke og svakhet

339 Hvis du finner slike kontraster, spør deg selv:

340 Hvis du finner slike kontraster, spør deg selv: Hvordan er disse med på å få frem temaet i novellen?

341 Det kan også være paralleller, altså likheter mellom ulike ting som skjer i novellen.

342

343 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller.

344 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER

345 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER Det mennesket som har skrevet novellen. Stemmen i teksten, som forteller alt.

346 Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER Det mennesket som har skrevet novellen. Stemmen i teksten, som forteller alt.

347

348 En annen vanlig oppgave

349

350 Å tolke dikt

351 Å tolke dikt Dette er ofte ikke en oppgave i seg selv, men inngår gjerne som en del av en oppgave.

352 Å tolke dikt Diktanalyse kan imidlertid også komme som en egen kortsvaroppgave. Da ser gjerne oppgaven slik ut:

353 Å tolke dikt Diktanalyse kan imidlertid også komme som en egen kortsvaroppgave. Da ser gjerne oppgaven slik ut:

354 Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

355 Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

356 Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

357 MOTIV TEMA Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Hovedideen. Meningen med teksten. Det teksten i bunn og grunn handler om.

358 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

359 Å tolke dikt

360 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

361 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest diktet.

362 Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

363 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

364 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

365 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

366 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

367 Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

368 Å tolke dikt form og komposisjon. Redegjør for: Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer?

369 Å tolke dikt form og komposisjon. Redegjør for: Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer?

370 Å tolke dikt form og komposisjon. Redegjør for: Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer?

371 Å tolke dikt form og komposisjon. Redegjør for: Kan du finne noe mønster? Har diktet rim og rytme?

372 Å tolke dikt form og komposisjon. Redegjør for: Kan du si noe om formen knyttet opp mot det du mener er temaet i diktet?

373 Å tolke dikt Ordvalget. Redegjør for:

374 Å tolke dikt Ordvalget. Redegjør for: Trekk frem ord som er viktige for å belyse temaet, og for å levendegjøre diktet.

375 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Allusjoner? Similer?

376 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Metaforer? Allusjoner? Similer?

377 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Metaforer? Allusjoner? Similer?

378 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Metaforer? Allusjoner? Similer?

379 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Kontraster? Paradokser? Invokasjoner?

380 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Kontraster? Paradokser? Invokasjoner?

381 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Kontraster? Paradokser? Interjeksjoner?

382 Å tolke dikt Redegjør Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet. for: Kontraster? Paradokser? Invokasjoner?

383 Å tolke dikt Redegjør for: Skjer det en utvikling i diktet? Endrer diktet seg fra start til slutt?

384 Å tolke dikt Redegjør for: Skjer det en utvikling i diktet? Endrer diktet seg fra start til slutt?

385 Å tolke dikt Redegjør for: Skjer det en utvikling i diktet? Endrer diktet seg fra start til slutt?

386 Skriv en innledning Skriv et avsnitt hvor du forklarer hovedmotivet, så en som ikke har lest diktet forstår hva det handler om. Skriv ett eller flere avsnitt om det du mener er det viktigste temaet, og om hvilke ting i diktet som tilsier at denne tolkningen er riktig.

387

388 Og nu: Om en del språklig ugress som skjemmer manges tekster, og som det egentlig er lett å ordne opp i.

389 Du må være rimelig stødig i kommagrammatikk.

390 La oss se på de viktigste reglene, forklart på en så lite teknisk måte som mulig.

391 og, eller, men, for

392 og, eller, men, for Komma mellom setningsledd bundet sammen av og, eller, men, for

393 og, eller, men, for Komma mellom setningsledd bundet sammen av og, eller, men, for

394 og, eller, men, for Komma mellom setningsledd bundet sammen av og, eller, men, for

395 og, eller, men, for Der kommer kong Harald, og han liker å spille banjo.

396 og, eller, men, for Vil du høre på Harald spille banjo, eller vil du helst slippe?

397 og, eller, men, for Kong Harald er ikke musikalsk, men han spiller banjo likevel.

398 og, eller, men, for Kong Harald spiller banjo, for han synes det er stas.

399 Dersom-setning først og når-setning først

400 Dersom-setning først og når-setning først Hvis Sonja er bortreist, kommer Harald til å spille banjo. Når Harald er full, spiller han banjo hele natten.

401 Komma før det unødvendige.

402 Komma før det unødvendige. Kong Harald, som liker å spille banjo, ble lettet da Sonja endelig reiste bort.

403 Komma før det unødvendige. Kong Harald, som liker å spille banjo, ble lettet da Sonja endelig reiste bort.

404 Komma før det unødvendige. Kong Harald, som liker å spille banjo, ble lettet da Sonja endelig gikk.

405

406 Komma før og etter innskudd. Harald, mannen til Sonja, er en banjospiller.

407 Komma før og etter innskudd. Harald, mannen til Sonja, er en banjospiller.

408 Komma før og etter innskudd. Harald, mannen til Sonja, er en banjospiller.

409 Komma ved svar og utrop Nei, kjære Else, det er umulig.

410 Komma ved svar og utrop Nei, Harald, du får ikke lov til å Nei, kjære Else, det er umulig. spille banjo nå.

411 Komma ved svar og utrop Hei, Harald! Spill litt Nei, kjære Else, det er umulig. banjo for oss, da!

412 Komma ved svar og utrop Nei, kjære Else, det er umulig.

413 Komma ved svar og utrop Hva spiser du, Elvis? Nei, kjære Else, det er umulig.

414 Komma ved svar og utrop Merk forskjellen: Hva spiser du, Elvis? Nei, kjære Else, det er umulig. Hva spiser Elvis?

415 Komma ved svar og utrop Merk forskjellen: Hva spiser du, Elvis? Nei, kjære Else, det er umulig. Hva spiser Elvis?

416 Komma ved svar og utrop Hva spiser du, Elvis? Nei, kjære Else, det er umulig.

417 Komma ved oppregning Nei, kjære Else, det er umulig.

418 Komma ved oppregning Elvis spiser en sandwich med peanøttsmør, Nei, kjære Else, banan det er umulig. og bacon.

419 Komma ved oppregning Elvis spiser en sandwich med peanøttsmør, Nei, kjære Else, banan det er umulig. og bacon.

420 Komma ved oppregning Elvis spiser en sandwich med peanøttsmør, Nei, kjære Else, banan det er umulig. og bacon. men ikke her.

421 Komma ved oppregning Elvis spiser en sandwich med peanøttsmør, Nei, kjære Else, banan det er umulig. og bacon.

422 Supertips: Nei, kjære Else, det er umulig.

423 Supertips: Det skal ikke være komma når du begynner en setning med For å. Nei, kjære Else, det er umulig.

424 Supertips: Det skal ikke være komma når du begynner en setning med For å. Nei, kjære Else, det er umulig. For å komme til Farsund må du ta båten.

425 Supertips: Nei, kjære Else, det er umulig.

426 Supertips: Det skal ikke være komma når du begynner en setning med Ved å. Nei, kjære Else, det er umulig.

427 Supertips: Det skal ikke være komma når du begynner en setning med Ved å. Nei, kjære Else, det er umulig. Ved å ta båten kommer du til Farsund.

428 Supertips: Det skal ikke være komma når du begynner en setning med Ved å. Nei, kjære Else, det er umulig. Ved å ta båten kommer du til Farsund.

429

430

431 orddelingsfeil (den store folkesykdommen)

432 ord delings feil (den store folke sykdommen)

433 orddelingsfeil (den store folkesykdommen)

434

435 Er du HELT sikker?

436

437

438

439

440

441

442

443 fra finn.no:

444

445

446

447

448

449

450

451

452

453

454

455

456 Forklar hvordan den sammensatte teksten forsøker å overbevise ved hjelp av etos, logos og patos.

457

458

459

460

461 Hvor mange ting blir du bedt om å gjøre her?

462 Hvor mange ting blir du bedt om å gjøre her?

463 Hvor mange ting blir du bedt om? 1. Formulere hovedsynet i teksten 2. Være kortfattet når du gjør dette 3. Og være presis (se kommentaren) 4. Forklare hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt 5. Si din mening om bildet teksten gir av nordmenn (NB! Ikke bare hva du personlig synes om nordmenn) 6. Skrive en artikkel 7. Bruke fagspråk, som skal være relevant 8. Begrunne meningene dine når du sier din mening om bildet teksten gir av nordmenn.

464 Les oppgaveteksten nøye!