DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
|
|
- Rolf Tønnessen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
3 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler retorisk analyse novelleanalyse diktanalyse å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den sammenligninger kortsvaroppgaven titler innledninger avsnittsstruktur avslutninger siteringsteknikk kildelisten
4 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler retorisk analyse novelleanalyse diktanalyse å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den sammenligninger kortsvaroppgaven titler innledninger avsnittsstruktur avslutninger siteringsteknikk kildelisten
5 aller først:
6 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
7 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
8 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
9 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
10 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
11 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster. å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
12 Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige, dypere meningen i teksten. å drøfte: Se et emne eller en sak fra flere sider, og diskuter de ulike sidene. å vurdere: Se på emnet fra flere sider, og si noe om hvordan du oppfatter det som det spørres om. å sammenligne: Pek på likhetstrekk og ulikheter, for eksempel mellom to tekster. å greie ut om / å redegjøre for: å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig.
13 De mest eksamensrelevante emnene til skriftlig eksamen
14 De mest eksamensrelevante emnene til skriftlig eksamen litteraturhistorie språk Norrøn litteratur Spesielt må du vite hva som kjennetegner en saga Forestillinger om det norske Du må en ha idé om hva romantikken var, og som kjennetegnet romantisk litteratur Du må kjenne til realismen og naturalismen Du må vite hva modernisme er. Retorikk Språkhistorie Språkhistorie på 1800-tallet Språkhistorie på 1900-tallet samnorskprosjektet Dialekter
15 retorisk analyse
16 Oppgaven kan se slik ut Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommentar: For å vise god kompetanse bør du bruke et relevant og presist fagspråk. Det er viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk.
17 Retoriske tekster er tekster som vil overtale typiske eksempler er: Politiske taler Holdningskampanjer Reklamer Avisartikler og kronikker som argumenterer for et eller annet syn.
18 Ha to spørsmål i bakhodet når du analyserer retoriske tekster Hva ønsker den som skriver å oppnå med teksten sin? Hvordan brukes retoriske appellformer og språklige virkemidler for å oppnå dette?
19 Retoriske appellformer etos logos patos
20 etos Å argumentere ved hjelp av etos er å argumentere ved hjelp av troverdighet. Man kan ha en viss etos på forhånd. Dette kalles innledende etos. Man skaper seg også større eller mindre troverdighet i løpet av teksten. Dette kalles avledet etos. Man kan argumentere ved hjelp av andres etos. Man kan forsøke å svekke en motstanders etos.
21 logos Å argumentere ved hjelp av logos er å argumenter ved hjelp av sunn fornuft og saken selv. I retorisk tekster finnes det vanligvis en eller annen underliggende logikk. Let etter denne! I tillegg til den underliggende logikken har vi alle faktaopplysninger og resonnementer.
22 patos Å argumentere ved hjelp av patos vil si å argumentere ved hjelp av følelser. Bare å hevde at en tekst spiller på følelser, er halvveis interessant. Mye mer interessant blir det hvis du kan presisere nærere hva slags følelser teksten spiller på.
23 kairos Kairos er selve den retoriske situasjonen anledningen eller omstendighetene. Iblant er ikke kairos noe særlig å påpeke, men andre ganger er det relevant å nevne det. Eksempler på kairos kan være: en valgkamp en 17-mai-tale å snakke til en gruppe voksne privatister som skal ha eksamen om noen få dager. en tale i et bryllup eller i en begravelse en minnesmarkering for en historisk hendelse arbeidernes dag på første mai
24 Hvordan begrepet «kairos» brukes i en setning Stortingspresidenten har åpenbart vurdert kairos godt Tekstens kairos er tydelig. Det siste halve året er det svært mange som Når det gjelder kairos for denne teksten, kan vi forstå det på forskjellige måter
25 Retorisk analyse av sammensatte tekster Tekst og bilde sammen kalles «sammensatt tekst» To typiske varianter: Reklamer Holdningskampanjer Spør deg selv: Hva er formålet med reklamen? Hvem er målgruppen? Hvor var reklamen publisert? Hvordan forsøker reklamen å bli sett? Hvordan tjener bildet som blikkfang? Hvordan er samspillet mellom teksten og bildet? Hvordan forsøker reklamen å vekke tillit? Hvilke saklige argumenter anføres? Hvordan forsøker reklamen å spille på følelser? Hva slags følelser forsøker den å spille på?
26 Merk! Begrepene etos, logos, patos og kairos er forbeholdt retoriske analyser. Ikke bruk disse begrepene når du analyserer dikt, noveller eller lignende.
27 å tolke noveller
28 Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk.
29 motiv tema Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det novellen i bunn og grunn handler om. Den egentlige meningen med novellen. Hovedideen.
30 motiv tema Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det novellen i bunn og grunn handler om. Den egentlige meningen med novellen. Hovedideen. Dette er tolkningen
31 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
32 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
33 Å presentere novellen Kjell Askildsens novelle «mennesker på kafé» (1983) handler om en ensom, gammel mann som Forfatterens fulle navn Novellens tittel i anførselstegn Året den kom ut «Kjells novelle» er ikke bra nok.
34 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
35 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
36 Gjengi fortellingens motiv Tenk at teksten din også skal gi mening for en som ikke selv har lest novellen. Bruk ordet «motiv» i dette avsnittet Vær kortfattet når du gjenforteller handlingen.
37 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
38 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
39 Hva mener du er novellens tema? Det er dette som er selve tolkningen. Skriv nyansert: «Temaet kan sies å være» Forklar hvorfor du tolker novellen på denne måten Finner du flere temaer, behandler du dem i egne avsnitt. Bruk gjerne mye plass på dette punktet Alt som kommer etter dette, er dine beviser for at tolkningen din er god.
40 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
41 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
42 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
43 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
44 Hvilken fortellemåte er brukt?
45 Hvilken fortellemåte er brukt? personal forteller autoral forteller «Jeg»-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Er bare en stemme som forteller. Er ikke en person som er med i fortellingen. To typer: autoral refererende Vet bare de ytre ting autoral allvitende Kan beskrive personers tanker og følelser
46 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
47 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
48 Hvordan er personene skildret? Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er? Forstår hovedpersonen noe nytt i løpet av novellen? Forandrer hovedpersonen seg?
49 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
50 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
51 Komposisjon Er novellen fortalt i nåtid eller i fortid?? Hva slags innledning har teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne? Noveller begynner gjerne in medias res. Det kan du jo i så fall kommentere. Har den kanskje en sirkelkomposisjon at den begynner å slutter på samme sted eller samme måte? Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid? Er det noe som hoppes over?
52 Rekkefølgen ting fortelles i Fortellingen kan hoppe over noe, altså ikke fortelle om en viss periode tid. Fortellingen kan gripe tilbake i tid, og fortelle om noe som skjedde tidligere. Fortellingen kan springe frem i tid, og deretter tilbake igjen. Det kalles en «ellipse» Det kalles en «analepse» Det kalles en «prolepse», eller et «frempek»
53 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
54 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
55 Språklige trekk Ord med spesielle konnotasjoner? Metaforer, allusjoner, eller andre språklige virkemidler? Er novellen skrevet med hele setninger, eller ufullstendige setninger? Har språket et muntlig preg? Snakker personene dialekt eller sosiolekt? Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?
56 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
57 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
58 Er novellen fra en bestemt historisk epoke? romantikken? realismen? naturalismen? nyrealismen? modernismen? Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under? Hvis novellen er fra vår egen tid, trenger du ikke å kommentere tiden den ble til i.
59 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
60 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
61 Hva slags miljø foregår novellen i? Høyt oppe i borgerskapet? Blant fattige folk? I et ungdomsmiljø? I vår egen tid? For hundre eller to hundre år siden? Hvor er vi? Hva slags forventninger og press finnes i dette miljøet? Påvirker miljøet de valgene som novellens personer tar? Forstår vi personene bedre ved å forstå miljøet rundt dem?
62 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
63 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon.
64 Viktige motsetninger i novellen? lyst mørkt fattig rik kunnskap uvitenhet godhet ondskap fortid nåtid natur kultur inne ute varme kulde liv død styrke svakhet Hva har disse kontrastene å si for hvordan vi forstår novellens tema?
65 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon
66 Å skrive novelleanalyse Innledning som presenterer novellen. Gjengi fortellingens motiv kort. Hva mener du er novellens tema? Hvilken fortellemåte er brukt? Hvordan er personene skildret? Komposisjon Språklige trekk Historisk epoke Miljøet Kontraster Konklusjon
67 Konklusjon Noen avsluttende ord. Syntes du novellen er vellykket eller ikke? Hvorfor mener du det du mener?
68 diktanalyse
69 Eksempel på kortsvaroppgave om poesi Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!
70 Diktanalyse Vi skal se på to ting: Hvordan man leser et dikt Hvordan man skriver diktanalysen som tekst
71 Hvordan leser man et dikt? Svar: Du leser det tre ganger
72 Hvordan leser man et dikt? Svar: Du leser det tre ganger
73 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
74 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
75 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
76 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
77 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
78 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
79 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
80 Les diktet tre ganger 1. Først en gang for å få et førsteinntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? 2. Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) metaforer ord med bestemte konnotasjoner kontraster og paralleller ord og fraser som gjentas alle slags virkemidler 3. Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?
81 Les diktet tre ganger altså: 1. Motivet 2. Analysen 3. Tolkningen
82 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Tenk at teksten din skal gi mening også for en som selv ikke har lest diktet.
83 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet egentlig si? Er flere tolkninger mulig, altså kan diktet sies å handle om flere ting?
84 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer? Kan du finne noe mønster? Har diktet rim og rytme? Kan du si noe om formen knyttet opp mot det du hevder er temaet i diktet?
85 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Trekk frem ord der konnotasjonene er viktige for å belyse temaet. Kommenter overraskende ord, som man ikke forventer å finne i poesi.
86 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. metaforer sammenligninger paralleller kontraster interjeksjoner etc.
87 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Endrer det seg fra start til slutt? Eventuelt hvor? Hvordan tolker du dette opp mot tematikken i diktet?
88 Å skrive diktanalysen En innledning som presenterer diktet Gjengi diktets motiv i korte trekk. Si hva du mener er diktets tematikk. Beskriv form og komposisjon. Kommenter ordvalget. Kommenter litterære virkemidler Skjer det en utvikling i diktet? Konklusjon. Noen avsluttende ord.
89 hovedsynspunkt og argumentasjon
90 Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer
91 Et eksempel på en slik oppgave
92 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.
93 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.
94 Et eksempel på en slik oppgave Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.
95 I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet eller så er det noe snusk med argumentasjonen.
96 Å gjengi hovedsynspunktet Det de tester her, er om du er en våken leser. Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi og satire. Andre ganger er teksten flertydig det kan være uklart hva som er hovedsynspunktet. Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.
97 Å vurdere argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Moralsk tvilsomme? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?
98 Å vurdere argumentasjonen holdbarhet relevans Er argumentet riktig eller feil? Er argumentet sterkt eller svakt?
99 å skrive en kreativ tekst
100 Et eksempel på en slik oppgave Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre. Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler.
101 Den beste måte å løse slike oppgaver på: Velg en annen oppgave.
102 sammenligning
103 Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde Sammenlign form og innhold i de to tekstene. Kommentar: Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. For å vise god kompetanse bør du sammenligne tekstene på en presis og oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk.
104 Å sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner. Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne kan ha valgt å ta med slike virkemidler.
105 kortsvaroppgaven
106 Ti bud for kortsvaroppgaven 1. Du skal huske å ha en tittel din egen tittel. 2. Du skal ha en god og hensiktsmessig struktur. 3. Du skal skrive en tydelig innledning. 4. Du skal nevne navn på tekstvedlegget, og antyde temaet for oppgaven helt i starten. 5. Du skal ha gode avsnitt, som handler om én ting om gangen. 6. Du skal vise fagkunnskap og bruke fagspråk. 7. Du skal trekke frem gode eksempler som viser at du forstår hva oppgaven dreier seg om. 8. Du skal skrive i et passende språk, og med få skrivefeil. 9. Du skal holde deg til ca. 250 ord (mellom 225 og 275). 10. Du skal svare på alt oppgaven spør om.
107
108 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten
109 To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen i den Kortsvaroppgaven Titler Innledninger Avsnittsstruktur Avslutninger Siteringsteknikk Kildelisten
110 Artikkelen skal inneholde fem deler tittel innledning hoveddel i avsnitt avslutning kildeliste
111 Tittelen Artikkelen din må ha en egen tittel. Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen. Tittelen bør være både saklig og fengende.
112 Tre ting du ikke må gjøre når du skriver titler Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la «oppgave 3» være tittelen. «Oppgave 3» eller «kortsvar» er ingen tittel. Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter «Svin på skogen», kan du ikke kalle din egen artikkel «Svin på skogen». Du må finne på din egen tittel. Ikke sett din egen tittel i «anførselstegn».
113 Innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.
114 Innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.
115 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.
116 Hvordan blir etos, logos og patos brukt i denne sammenhengen?
117 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.
118 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. eller Det er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.
119 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe» (UNICEF-magasinet nr 3/2011), kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.
120 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
121 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
122 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
123 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
124 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
125 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
126 Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.
127 Gitt at oppgaven var å analysere Bård Tufte Johansens tekst «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert»
128
129 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om.
130 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.
131 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.
132 Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire. Eller Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
133 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.
134 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.
135 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
136 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
137 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
138 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
139 Satt sammen blir det slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, ), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en konsert.
140
141 «anførselstegn» eller kursiv?
142 «anførselstegn» eller kursiv? En del av et verk setter du i «anførselstegn», mens hele verk skal i kursiv: Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser», fra diktsamlingen Digte (1893). Morten Harry Olsens novelle «I urskogen», fra novellesamlingen En dans til (1988). Marc Forsters film Stranger than fiction (2006). Picassos maleri Guernica (1937)
143 «anførselstegn» eller kursiv?
144 «anførselstegn» eller kursiv?
145 «anførselstegn» eller kursiv?
146 «anførselstegn» eller kursiv?
147 «anførselstegn» eller kursiv?
148 «anførselstegn» eller kursiv?
149 Avsnittene i hoveddelen Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst teksttekst tekstteskttekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. TekstTekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Teksttekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst
150 Avsnittene i hoveddelen Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Temaet skal presenteres i første setning i avsnittet, og deretter utdypes i resten av avsnittet. Denne første setningen kalles gjerne for nøkkelsetningen eller temasetningen. Etter nøkkelsetningen utdypes temaet gjennom resten av avsnittet.
151 Avsnittene i hoveddelen Velg hvilken standard du vil bruke, og hold deg til den.
152 avsnitt med blanklinjer avsnitt med innskutt linje Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst. Tekst tekst tekst tekst tekst.
153 Innskutt linje
154 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.
155 Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.
156 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.
157 Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.
158
159 Avslutningen I avslutningen kan du for eksempel oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen. komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. komme med dine egne synspunkter.
160
161 Kildelisten Du må for all del ikke glemme litteraturlisten til slutt! Prisen for å glemme litteraturlisten er en halv karakter. Tekstene du skriver om må oppføres korrekt, som en kilde til slutt. Referansene står på siden med eksamensinformasjon.
162
163 Kildelisten
164 Andresen, Øyvind Kildelisten
165 Andresen, Øyvind et. al.: Kildelisten
166 Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, Kildelisten
167 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
168 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
169 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
170
171
172 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
173 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot:
174 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi»
175 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren
176 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969
177
178 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969
179
180 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
181 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
182
183 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
184 Kildelisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet , ( ) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten,
185 Kildelisten Ikke før opp slike ting som dette Mine egne notater Eksamensheftet Asbjørn undervisning Et hefte som Jostein delte ut
186
187 Siteringsteknikk Når du skriver en artikkel om andre tekster, bør du gi leseren din en del sitater fra tekstene du skriver om. Den viktigste hensikten er å gi leseren smakebiter på tekstens stil og tone. Da blir artikkelen din mer levende og interessant å lese.
188 Siteringsteknikk To måter å sitere på I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur, hvor han hevder at det er nødvendig at litteraturen «setter problemer under debatt». Dette er en ment som en oppfordring til at forfatterne skal skrive om samfunnsproblemer.
189 Knut sier: «Man bør spise mer kake.» Knut sier at en burde «spise mer kake».
190 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
191 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
192 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
193 Siteringsteknikk Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.
194 Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, gir du referansen i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Andresen, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
195 Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, gir du referansen i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Andresen, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013
196 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: [ ]
197 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
198 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
199 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane [ ] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
200 Siteringsteknikk Hvis du ønsker å klippe bort noe midt inni et sitat, bruker du dette tegnet: Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane [ ] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet.
201 Om språket i artikler saklig nyansert mest mulig verdinøytralt modent vurderende
202 Om språket i artikler Unngå flåsete humor.
203 Om språket i artikler Unngå å skrive «jeg».
204 Fraser som kan brukes istedenfor ordet «jeg» Det virker rimelig å si at Det er neppe noen overdrivelse å si at Her ser det ut som at Skal man være kritisk, kan man kanskje si at De fleste vil nok mene at Man tar neppe feil dersom man sier at Enkelte vil nok si at. Med tanke på at, kan man nok Som konklusjon kan man si at En mulig tolkning av novellen kan være at Det beste argumentet er kanskje at En rimelig konklusjon kan kanskje være at Slike fraser kan gi teksten din et løft. Bruk dem imidlertid bare der det passer. Hvis du har et overforbruk av dem, blir teksten din veldig rar.
205 Ikke omtal folk ved fornavn Første gang en person nevnes, skriver du personens fulle navn: Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Siv Jensen, Henrik Ibsen. Etter det bruker du kun etternavnet: Stoltenberg, Solberg, Jensen, Ibsen. Ikke kall dem Jens, Erna, Siv og Henrik, som om du skriver om kompisene dine!
206 Ikke bruk ord som du ikke forstår Det kan være fristende å pynte seg med avanserte ord. Du må imidlertid bare bruke ord du er helt sikker på hva betyr. Du må vite hva ordet betyr, og hvordan du skal bruke det i en setning. Hvis ikke bør du velge et annet ord. Husk: Du taper mer på å bruke et fancy ord feil enn du ville tjent på å ha brukt det riktig.
207 Din etos Din troverdighet er viktig. Det påvirker hvordan leseren bedømmer det du sier. Du er det viktigste budskapet i tekstene du skriver på eksamen. Din etos skapes underveis mens du skriver. Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.
208
To temaer. Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses. Hvordan man skriver gode artikler
To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet i en tekst, og forklare argumentasjonen
DetaljerDet viktigste om norsk skriftlig eksamen
Det viktigste om norsk skriftlig eksamen To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet
DetaljerÅ tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen
DetaljerDET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN To temaer Hvordan noen vanlige eksamensoppgaver kan løses Hvordan man skriver gode artikler Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse Å redegjøre for hovedsynet
DetaljerDET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN
DET VIKTIGSTE OM NORSK SKRIFTLIG EKSAMEN Språket i oppgavene å analysere: Kommenter de enkelte delene av teksten og hvordan formen og innholdet fungerer sammen. å tolke: Finn ut hva som er den egentlige,
DetaljerEksamensoppgaven ser gjerne slik ut
å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne
DetaljerEksempel på kortsvaroppgave om poesi
diktanalyse Eksempel på kortsvaroppgave om poesi Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt.
DetaljerOm å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag To hovedtemaer Hvordan å løse Hvordan å skrive gode artikler. den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig
DetaljerDe to hovedtemaene: De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler De to hovedtemaene: Å skrive godt - især gode artikler Å løse den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig eksamen. Vi
DetaljerRedegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen
Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer
DetaljerVideoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet
Det å skrive tekster er en viktig del av norskfaget. Du skal vise at du er i stand til å lese ulike type tekster, og reflektere over disse mens du skriver - innholdet i dem, formen de er skrevet på, og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerPP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen
PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerVideoteket.no. Artikkeloppgaver. Avsnittet
1 Det å skrive tekster er en viktig del av norskfaget. Du skal vise at du er i stand til å lese ulike type tekster, og reflektere over disse mens du skriver. Reflekter over innholdet i dem, formen de er
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerGrip teksten Norsk Vg3. PP 2 Skrivefasene
PP 2 Skrivefasene Denne PP-presentasjonen viser de ulike fasene i skriveprosessen. Presentasjonen bygger på Grip teksten Vg3, kapittel 8 «Skrive, analysere og tolke», s. 290 319. 1 Å skrive er blant annet:
Detaljerretorikken i Tre tekster å sammenligne, og analysere
Tre tekster å sammenligne, og analysere retorikken i Et utdrag fra en melding fra regjeringen til Stortinget Et åpent brev i Dagbladet, til statsministeren Et leserinnlegg i Aftenposten, skrevet av et
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerÅRSPRØVE/EKSAMENSTRENING. Norsk, Vg2 yrkesfag Alle utdanningsprogram
ÅRSPRØVE/EKSAMENSTRENING Norsk, Vg2 yrkesfag Alle utdanningsprogram INFORMASJON OM PRØVEN Prøvetid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Informasjon om vurderingen Andre opplysninger Prøven varer i 4 timer.
DetaljerSF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver?
Program 23. mai SF Kino, kinosal 5: 16.00: Hvordan tolke skjønnlitteratur og analysere sakprosa? Marita og Hild 17.00: Hvordan bli en bedre skriver? Åsmund Møteplassen, 1. etasje: 18.00: Ti tips for betre
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerPP 4 Generelle skriveråd
PP 4 Generelle skriveråd I denne PP-presentasjonen får du noen råd om hvordan du kan vise god skrivekompetanse på norskeksamen. 1 Instruksene i oppgavene Verbuttrykkene under blir brukt i eksamensoppgavene.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerTekst: Shit happens Natur og ungdom
Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt
DetaljerUKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe
DetaljerEksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015
Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene
DetaljerLokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE
Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy
DetaljerFagkunnskap Lesekompetanse Skrivekompetanse. Tolkning Nærlesing
Oppgave 1 Samanlikn dei to vedlagde tekstane, og plasser dei i ein kulturhistorisk samanheng. Du skal skrive om både form og innhald i tekstane og bruke relevant fagspråk. Du skal vise kunnskap om tida
DetaljerLokal læreplan i norsk 10
Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere
DetaljerDød over fotballidiotene
Kortsvar Del 1 Død over fotballidiotene Litterære virkemidler kan bli brukt til å gi kraft, eller utvide forståelsen til leseren. I et utdrag fra «Isberg», skrevet av Lars Ove Seljestad (2012), kan man
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerFortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)
Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning) En skjønnlitterær sjanger Sjanger = en bestemt type tekst Deles i to hovedtyper: skjønnlitteratur og saktekster Viktige begreper
DetaljerHalvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018
Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1206 Norsk Vg2 YF Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerEt verktøy til norsk skriftlig eksamen
Et verktøy til norsk skriftlig eksamen 2 Innholdsfortegnelse De vanligste typene langsvarsoppgaver... 3 Teksttyper og kommando-ord... 4 Kortsvarsoppgaven... 6 Eksempel på disposisjon i artikkel... 8 Nyttige
DetaljerHefte til norsk skriftlig
Hefte til norsk skriftlig ~ et verktøy til skriftlig eksamen ~ Jostein Christensen Asbjørn Odin Aag Innholdsfortegnelse De vanligste oppgavetypene til skriftlig eksamen... 3 Kommando-ord... 4 Kortsvarsoppgaven
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerAnalyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.
Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar 2019 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftlig
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -
DetaljerHefte til norsk skriftlig
Hefte til norsk skriftlig - oppslagsverk til eksamen - Innholdsfortegnelse Langsvarsoppgaven de vanligste typene... 3 Teksttyper og kommando-ord... 5 Kortsvarsoppgaven (sjekkliste)... 7 Nyttige vendinger
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world
Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder
DetaljerSpråklige virkemidler
Språklige virkemidler metafor metafor Et ord eller uttrykk i overført betydning: metafor Et ord eller uttrykk i overført betydning: Han er et svin. metafor Et ord eller uttrykk i overført betydning: Han
DetaljerÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram
ÅRSPLAN 17/18 Fag: Norsk Klasse: 9.trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 delta i diskusjoner med Arbeid individuelt
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1408 Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge Vg2 YF Eksamensveiledning for
DetaljerHefte til norsk skriftlig
Hefte til norsk skriftlig ~ et verktøy til skriftlig eksamen ~ Innholdsfortegnelse De vanligste typene langsvarsoppgaver... 3 Teksttyper og kommando-ord... 4 Kortsvarsoppgaven (sjekkliste)... 6 Eksempel
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,
DetaljerArgumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster
Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elever og privatister
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt
DetaljerFra generasjon til generasjon.
Kortsvarsoppgave. A. Fra generasjon til generasjon. «Hellemyrsfolket» ble skrevet av Amalie Skram i 1887, og er en romanserie på fire bind der personenes liv er preget av fattigdom, sykdom og alkoholisme.
DetaljerÅ skrive novelletolkning
Å skrive novelletolkning Kurset Å skrive novelletolkning tar utgangspunkt i Kjell Askildens novelle Hjemkomsten på side 322, men det kan også brukes i arbeid med å skrive andre novelletolkninger. SPOR
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
Detaljerå beskrive - å gjøre rede for
Fagovergripende skrivehandlinger å beskrive - å gjøre rede for Gardermoen 23. oktober Trondheim 29. oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6.november Sonja Arnesen Ingrid Metliaas Å beskrive og å gjøre rede
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerÅrsplan i norsk 10.trinn
Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.
DetaljerPP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen
PP 1 Generell informasjon om skriftlig eksamen Denne PP-presentasjonen inneholder generell informasjon om skriftlig eksamen i norsk. 1 Skriftlig eksamen i norsk Eksamen i norsk hovedmål er obligatorisk
DetaljerLitterære virkemidler
Litterære virkemidler «I mål»-oppgave i kapittel 1 «Lesekurs litterære virkemidler» Å finne og tolke språkbilder i en tekst Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Jeg greier å finne sammenligninger
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerFagplan i norsk 9. trinn 2015-16
Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN NOR1020 Norsk for elever med samisk som førstespråk Eksamensveiledning for lokalt
DetaljerÅrsplan i norsk 9.trinn
Årsplan i norsk 9.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August og september Fordypningsoppgave: et forfatterskap Å lese for å oppleve, s. 27-41 Substantiv- og adjektivbruk i nynorsk presentere
DetaljerVerdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.
Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof
DetaljerÅrsplan i norsk for 6. klasse
Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift Skrive på tastatur Rettskriving Ordklasser Årsplan i norsk for 6. klasse 2018-2019.
DetaljerVurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking
Vurderingskriterier Skrivesenteret har utviklet vurderingskriterier for skriving for mellom- og ungdomstrinnene. Disse kalles «mestringsnivåbeskrivelser», eller «MNB-16». MNB-16 inkluderer fem vurderingsområder:
DetaljerÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16
ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier
DetaljerEksamen. NOR Elever i gamle Nord-Trøndelag. Vår mai Norsk. Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag
Eksamen Vår 2018 31. mai 2018 NOR1206-5001 Elever i gamle Nord-Trøndelag Norsk Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfag Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Om vurderingen
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerÅrsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte
DetaljerEn nesten pinlig affære
En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film
DetaljerArtikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)
Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,
DetaljerFagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *
Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår * Tid Tema Kompetanse mål Uke 33/34/ 35 Kurs 1.1 KOMMUNIKASJON Les s. 10-13 + Kort sagt side 41 Oppg. 8 side 15 Kurs 1.2 DELTA
DetaljerPeriode Kompetansemål Tema/Innhold Læremiddel Vurdering Uke 34 Orientere seg i store tekstmengder Lese ulike
Årsplan Fag: Norsk Lærebok: Fabel 8 Periode Kompetansemål Tema/Innhold Læremiddel Vurdering Uke 34 Orientere seg i store mengder Lese ulike Fabel 8 Lese ulike typer er og 38 saker/skjønnlitterære er 101
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger
DetaljerÅrsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule
Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerUke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål
ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
Detaljer