Innherred samkommune ÅRSBERETNING 2015

Transkript

1 Innherred samkommune ÅRSBERETNING 2015 Administrasjonssjefen, 22. mars 2016

2 Innhold 1. Innledning Årsberetningens rolle i plan- og styringssystemet Samkommunens bidrag til måloppnåelse Mål for samfunnsutviklingen Gjennomføring av tiltak i Utviklingstiltak i Økonomiplan /Budsjett Utvikle samkommunen... 7 Planoppgaver i henhold til Planstrategien... 8 Nye digitale løsninger... 9 Øvrige tiltak Dispensasjoner fra Arealplanen i forhold til arealformål Utfordringer og revideringsbehov i planverket Organisasjon Organisasjonskart for Innherred Samkommune pr Årsverksutvikling Diskriminering og likestilling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Likestilling Etikk og ledelse Sykefravær Internkontroll Økonomi sresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Balanseregnskapet Finansstrategi Hovedtall fra regnskapet Gjennomgang av enhetene Politiske organer Administrasjonssjef Økonomienheten IKT-enheten Organisasjonsenheten Kemner Enhet for samfunnsutvikling Servicekontoret Dokumentsenter Brann og redning med noter

3 Figur 1 Plan- og styringssystemet Lenkedokumenter Plan- og styringssystem Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan Innherred samkommune Vedtak på Økonomiplan Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning Kunnskapsgrunnlaget Årsrapport Innherred samkommune 2014 og årsberetning Innherred samkommune

4 1. Innledning Innherred samkommune yter tjenester for kommunene Verdal og Levanger. Kommunene ligger sentralt plassert i Trøndelag, og har en naturlig geografisk avgrensning. De grenser til Stjørdal og Frosta kommuner i sør og Inderøy og Steinkjer kommuner i nord. I øst grenser regionen til Åre kommune i Jämtland. Regionen kjennetegnes av korte reiseavstander og en klar og entydig senterstruktur med Levanger og Verdal som sentra. Det er ca 13 km mellom byene. Kommunene har samlet et svært mangfoldig næringsliv, et variert natur- og kulturlandskap og en bærekraftig befolkning med store ressurser. Innherred samkommune leverer tjenester både direkte til innbyggerne i de to kommunene og støtte- og rådgivningstjenester til de to deltakerkommunene. 2. Årsberetningens rolle i plan- og styringssystemet I årsberetningen vurderes og rapporteres: Gjennomføring av vedtatt innsats i 2015 i økonomiplan/budsjett, med fokus på måloppnåelse og utvikling Utarbeidelse av planer i 2015 i hht Planstrategien Situasjonen i driften i forhold til planlagt utvikling og mål Nye utfordringer og behov Revideringsbehov i planverket Organisasjonsmessige tall Økonomi og regnskap Årsberetningen for 2015 forholder seg til strategier og planer som gjaldt fra I 2014 ble ny, felles kommuneplan samfunnsdel vedtatt for kommunene Levanger og Verdal. Denne planen er også styrende for aktiviteten i Innherred samkommune. Planstrategi , som peker på planbehov i perioden og strategiske valg for samfunnsutviklingen, legges også til grunn. I tillegg rapporteres gjennomføring av tiltak som ble vedtatt i budsjett for 2015 og Økonomiplan Samkommunens bidrag til måloppnåelse Med etableringen av Innherred samkommune (ISK) i 2004 ble et forpliktende samarbeid mellom Levanger og Verdal valgt som strategi for å håndtere noen av kommunenes utfordringer. Gjeldende samarbeidsavtale for ISK ble vedtatt i kommunestyrene i Verdal og Levanger i november I samarbeidsavtalens 2 framgår formålet med og hovedmål for samkommunen. Hovedmålene beskriver hvordan Innherred samkommune skal bidra til å underbygge drift og utvikling av kommunene Levanger og Verdal i den retning som er vedtatt i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel. 4

5 Det opprinnelige målet om lovfesting av samkommunen som modell for interkommunalt samarbeid fra 2004 ble nådd i 2012, da Stortinget vedtok endring i kommuneloven med virkning fra 1. juli Samkommunens 10 år ble markert våren Samtidig ble dette også en markering av at regjeringen, i forbindelse med kommunereformen og Stortingsmelding 14 ( ), ikke ønsket at samkommunemodellen skulle være en mulig framtidig samarbeidsform. Høsten 2015 ble det i Stortinget lagt fram forslag til endringer i kommuneloven, som medfører at samkommune som samarbeidsform ikke vil være mulig etter Som alternativ til sammenslåing, har samkommunen som samarbeidsform i mange henseender vist seg å være en god strategi for utviklingen av våre kommuner. Den har gitt resultater som er i overensstemmelse både med de strategiske målene for kommunene og hovedmålene for Innherred samkommune. Samkommunen har siden oppstarten i 2004 hatt god måloppnåelse, både i forhold til effektiv drift, sterke kompetansemiljø og utviklingsfokus. Dette har blitt videreført også i 2015 og vil bli beskrevet nærmere under kapittel 5. I 2015 startet arbeidet med å utrede konsekvenser av avviklingen av samkommunen, og dette arbeidet videreføres i Mål for samfunnsutviklingen Målbilde for 2030 jfr. Planstrategien I planstrategiens målbilde for 2030, har Levanger og Verdal gjennom samarbeid med hverandre og med andre, størrelse og slagkraft til å møte ulike utfordringer fra globale, nasjonale og lokale omgivelser. Næringslivet er robust og omstillingsdyktig, og landbruket har en sterk posisjon i «landets største landbrukskommune». Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av innovasjonskultur. Kreativitet og evne til nyskaping verdsettes høyt. Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Kommunene har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Barn og unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående opplæring. Attraktivitet og kommunenes komplementære næringsstruktur er viktig som grunnlag for at kommunene har folketallsvekst på nivå med landsgjennomsnittet, og at innbyggertallet i 2030 er på fordelt på i Levanger og i Verdal. Samsvar mellom arealdisponering og samfunnsutvikling og prioritering av grønne verdier, har gitt kommunene en moderne infrastruktur og et vedlikeholdt kulturlandskap. Det tilbys 5

6 attraktive boligområder og varierte botilbud, blant annet i form av felles boligfelt mellom Levanger og Verdal. Og det er høy kvalitet og effektivitet på de digitale kommunikasjonssystemene. Utviklingen av veger, jernbane, havneforhold, sjøveis transport og av Værnes lufthavn har ført til god kommunikasjon og gode transportløsninger. Som følge av gode pendlermuligheter er arbeidsregionen utvidet til Trondheim-Steinkjer. Innbyggerne, inkludert en stor andel pensjonister, deltar på sosiale kulturarenaer, og er aktive, tilfredse og slutter opp om lokaldemokratiet. De utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de livskraftige grendene. Kvalitet i tjenestetilbudet er sikret gjennom forventningsavklaring mellom innbyggere og tjenesteytere og tjenester som gis i partnerskap med andre aktører - både frivillig sektor, private aktører og andre forvaltningsnivå. Deltakelse fra enkelte individ er viktig på ulike samfunnsnivå. Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Kommunenes prioritering av beredskap og forebygging, bruk av teknologi og fleksible løsninger skaper trygghet hos befolkningen, og har ført til at eldre ønsker å bo i egen bolig fordi de opplever en trygg og god hverdag. Mål og strategier for samfunnsutviklingen jfr. Kommuneplanens samfunnsdel

7 Strategiske valg for samfunnsutviklingen jfr. Planstrategien 1) Innbyggerne skal ta større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet 2) Kunnskap og komparative fortrinn skal gi vekst hos store private og offentlige næringsaktører 3) Bærekraftig arealbruk skal gi framtidsretta infrastruktur og attraktive bolig- og næringsområder 4) Vi skal utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjonen 5) Samarbeid skal gi regionen større slagkraft. Mål for Innherred samkommune jfr. samarbeidsavtalen Innherred samkommune skal bidra til 1) Utvikling av lokaldemokratiet gjennom helhetlig politisk styring av interkommunalt samarbeid 2) Bedre tjenester innenfor stramme økonomiske rammer 3) Effektiv offentlig ressursbruk og reduserte driftsutgifter på sikt 4) Samarbeid på fagområder/tjenesteområder for å støtte oppgaver som fortsatt skal ligge i morkommunen 5) Et positivt og utviklingsorientert bilde av regionen omdømmebygging 6) Økt beredskap for å møte nye utfordringer 7) Sterke fagmiljø 8) Regional- og nasjonal utviklingskraft 5. Gjennomføring av tiltak i 2015 Utviklingstiltak i Økonomiplan /Budsjett 2015 Utvikle samkommunen Samkommunens rolle i kommunereformen Innherred samkommune har bidratt med ressurser og kompetanse i arbeidet med kommunereformen i Deler av utviklingsstaben har utgjort en regional arbeidsgruppe sammen med Inn-Trøndelagsregionen, og leverte i september 2015 en utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid. I tillegg har samkommuneenhetene arbeidet med å utrede grunnlag for økonomiske og andre ressursmessige konsekvenser ved en avvikling av Innherred samkommune. Dette arbeidet startet i 2015, og blir videreført i Utviklingsstaben har bidratt med ressurser, rådgivning og sekretærfunksjon til rådmennene i Levanger, Verdal og Frosta i arbeidet inn mot forhandlinger om intensjonsavtale(r). Dette arbeidet startet i 2015, og ble naturlig nok videreført i

8 Arbeidsprosesser, ansvar og organisering av ISK, inkl. IKT-arkitektur og IKT-strategi Det ble startet et arbeid med dette i 2014, men omfanget og mulige kostnader med arbeidet, samt skifte i sentrale roller i samkommunen gjorde at arbeidet ble lagt på is i Arbeidet må også ses i sammenheng med kommunereformen og spørsmålet om samkommunens framtid. ISK sitt bidrag i velferdsteknologiutvikling I 2015 har ISK bistått deltakerkommunene med kompetanseheving innenfor de velferdsteknologiene som her tatt i bruk. Dette ble gjennomført som to felles workshoper, en i hver kommune, som ble fulgt opp med en-til-en opplæring ute på de enkelte enhetene. Basert på workshopene ble det gjort forbedringstiltak både på teknologisiden og de daglige rutinene og prosedyrene. Tett leverandøroppfølging og styring har vært viktig i 2015 og fortsetter utover i «Saman om ein betre kommune» Det ble søkt om midler til kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2012 ble søknaden innvilget og Innherred samkommune fikk kr 1,5 mill. Prosjektet startet opp i 2013 og ble avsluttet Prosjektet ha omhandlet: Omdømme: Laget filmer for Verdal og Levanger kommune og lagt dette inn i annonser som viser to flotte kommuner. Deltatt på jobbmesser og fokusert på omdømme i rekrutteringssammenheng. Nærvær: Prosjekter på arbeidsplasser hvor det har vært fokusert på etikk og holdninger. Deltid: I Verdal har det vært gjennomført et samarbeid med prosjekt VOX-midler «fra vikar til fast» innenfor helse. Årsturnus innenfor helse. Samordning med helse og oppvekst ved at ansatte jobber både innenfor skole og helse, og får utvidet sin stilling. Utarbeide en felles arbeidsgiverstrategi, inkl. strategi og prosedyrer for rekruttering I 2015 er lønnspolitisk plan ferdigstilt, som på lik linje med det ovennevnte vil inngå i arbeidsgiverstrategien. Det vil i perioden utarbeides/revideres dokumenter for personalpolitikk, rekrutering og permisjon som vil danne bakgrunn for en ny arbeidsgiverstrategi. Planoppgaver i henhold til Planstrategien Her beskrives planer som er felles for kommunene, eller som skal utarbeides av samkommuneenheter, og som er under arbeid eller skal utarbeides eller revideres i planperioden: 8

9 Kommuneplanens arealdel Områder for spredt boligbygging - fastsette områdeavgrensninger mer konkret. Det er ikke arbeidet noe med dette i Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning Er under arbeid og forventes ferdig medio Kommunedelplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø. Planprosess har ikke startet. Det vurderes egen plan for hver av kommunene. Kommunedelplaner areal Verdal sentrum, nye utbyggingsbehov sentrumsavgrensing: Kommunedelplan Verdal by er behandlet i Komite plan og samfunn og lagt ut for høring. Høringsfrist er 9. april 2016 Levanger sentrum: Er under arbeid og forventes ferdig Temaplaner Arkivplan Er under ferdigstillelse, og forventes ferdig medio Temaplan landbruk Pga av endringer i bemanningssituasjonen er ikke arbeidet ferdigstilt i Det vil skje i løpet av Nye digitale løsninger Digital innbyggerdialog Det ble i digitaliseringsrundskrivet fra regjeringen i august 2014 gitt føringer om at kommunene skal ha mål om at kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være nettbasert. Arbeidet med å få på plass dette ble påbegynt i 2015, og en del har kommet på plass. Kommunen har fått på plass ID-porten, som er en løsning for innlogging og autentisering som erstatter signatur på dokumentene. Det er tatt i bruk flere digitale skjemaer som forenkler innlevering for både barnehage/skole, og også innenfor andre fagområder. Dette medfører raskere kommunikasjon og redusert bruk av papir. Fordelen er at innbyggeren kan levere skjema 24/7. I tillegg er det laget kartløsninger mv som gjør det enklere for våre innbyggere/næringslivet. Å rulle ut ordningen med digital postkasse (via SvarUT-løsningen) er startet, og vil bli ferdigstilt første halvår Interne digitale skjema Interne skjema som digitale personalmeldinger, sykemeldinger, digitale reiseregninger osv. er av ulike årsaker ikke tatt i bruk. Det er i 2015 gjort et stort arbeid med å få på plass nødvendig grunndata, som ligger som krav for å få de interne digitale skjemaene til å fungere. 9

10 Elektronisk handel E-handel som innkjøpsløsning ble i oppstarten prosjektorganisert. Høsten 2014 startet de første enhetene i både Levanger, Verdal og Innherred samkommune å benytte løsningen. I løpet av 2015 har alle kommunale enheter/virksomheter tatt i bruk ehandel som løsning. Løsningen ivaretar en helelektronisk innkjøpsprosess, fra behov oppstår til faktura er godkjent. Det betyr en papirløs hverdag for både enhetene og økonomienheten som håndterer oppfølgingen av gjennomførte kjøp. Løsningen er innført med bakgrunn i følgende momenter: Sikre lojalitet til inngåtte innkjøpsavtaler Frigjøre tid i forbindelse med fakturabehandling Sikre bedre økonomistyring Gi bedre kontroll og oversikt (over både budsjett/regnskap og inngåtte avtaler) Bedre statistikk- og rapporteringsgrunnlag Innføring av nasjonale digitale system for arbeidsgiverkontroll og skatteoppkreverfunksjonen Systemet er tatt i bruk som planlagt. Innføring av nasjonalt digitalt nødnett Innføring av nødnettet og bruken av dette har skjedd som forutsatt i Det har vært opplæring av ulike brukergrupper både eksternt og internt før nødnettet ble iverksatt våren Erfaringene med bruken av nødnettet viser at det er blitt enklere å ha felles samband internt i Innherred brann- og redning, og samband med øvrige nødetater. Bruken viser videre at det finnes områder hvor det er liten eller dårlig dekning, og at det skaper utfordringer i de områdene. Dette gjelder områder i kommunene hvor det er mindre befolkningsgrunnlag. Også innendørs viser det seg at dekning kan være en utfordring. Kostnadene med nødnettet vil ikke bli klart før etter 2016, men foreløpige beregninger viser at det blir dyrere enn hva som ligger til grunn for tidligere beregninger. Øvrige tiltak Prosjektet «Kontroll av ulovlig bygging» Prosjektet startet i oktober ,5 årsverk jobber med prosjektet. Prosjektet har framdrift som planlagt i henhold til justert framdriftsplan. Utarbeide tilsynsplan for byggesaker Det er ikke utarbeidet tilsynsplan, og det er foretatt begrenset tilsyn pga. kapasitetsutfordringer. En god del tilsyn er imidlertid direkte linket mot prosjektet «Kontroll av ulovlig bygging» 10

11 Kompetansekrav for deltidsbemanning Brann og beredskap I følge dimensjoneringsforskriften skal alle mannskaper ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Utdanningen er viktig for at mannskapene skal være rustet til å takle fremtidens hendelser på en sikker og effektiv måte, både for seg selv og innbyggerne. Det er 27 mannskaper som ikke har gjennomført utdanningen per Det legges opp til å gjennomføre kompetansehevingen i de kommende årene. Det avhenger av at de lokale utdanningsstedene får midler til å gjennomføre kurs. I 2016 skal Innherred brann og redning ha med 10 deltagere i Brannvesenet Midt (Steinkjer) som arrangerer kurs. Videre gjennomføring forutsetter at det kommer øremerka midler til formålet. Arbeidet med å revidere og oppdatere kompetanseplanen ble startet opp i 2015, og dette vil fortsette i Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor brann og redning, IKT, informasjonssikkerhet, arealplanlegging m.v. Dette arbeidet er planlagt som en oppfølging av den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen som ble gjennomført i begge kommuner i Arbeidet er ikke i sin fulle bredde igangsatt. Det er imidlertid i løpet av 2015 etablert et sikkerhetsutvalg som skal arbeide fram en sikkerhetsstrategi for dokumenthåndtering og informasjonssikkerhet. 11

12 6. Dispensasjoner fra Arealplanen i forhold til arealformål En oversikt over dispensasjoner i 2015 er beskrevet i tabellen under: Sak Formål Begrunnelse Levanger: 2014/6652 Tomt til eksisterende treningslokale - LNFR i kommuneplan Skogn Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader. 2013/6880 Boligtomt - LNFR i kommuneplan Mule - Disp kriterier for spredt Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader. Godkjent etter jordloven. boligbygging (Dyrkbar jord) 2015/861 Tilleggsareal boligtomt - LNF i kommunedelplan sentrum Nesset 2014/8937 Tilleggsareal boligtomt - LNFR i kommuneplan Rinnleiret 2015/3801 Boligtomt Fradeling av generasjonsbolig - LNFR i kommuneplan Ytterøy 2015/3269 Makeskifte bolig/landbruk - LNFRområde i kommuneplan Skogn 2015/4153 Tilleggsareal boligtomt - LNFR i kommuneplan Mule 2015/5235 Tilleggsareal boligtomt - LNFR i kommuneplan Mule 2015/5869 Tilleggsareal boligtomt - LNF i kommunedelplan Levanger sentrum Halsan 2015/2285 Boligtomt - LNFR i kommuneplan Ekne - Disp kriterier for spredt boligbygging (Krav til avløp) Verdal: 2014/7882 Boligtomt Fradeling av tun - LNF i kommunedelplan Verdal by - Vinne 2012/8665 Boligtomt - LNFR - område i kommuneplan Vuku 2013/2384 To boligtomter - LNFR i kommuneplan Volhaugen Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra andre myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra andre myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra regionale myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra regionale myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra regionale myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra regionale myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra regionale myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent i PUK. Merknad fra Fylkesmannen. Lovnad fra Levanger kommune om utbygging av kommunalt avløp i løpet av Godkjent. Delegert vedtak. Ingen merknader fra regionale myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent i KPS. Fylkesmannen rådet kommunen til å finne andre områder, hvor det ikke gikk med dyrkajord. Godkjent etter Jordloven. Godkjent i KPS. Fylkesmannens landbruksavdeling negativ. Klaget ikke 12

13 2014/8363 Boligtomt Fradeling av generasjonsbolig - LNFR i kommuneplan Vinne 2015/1147 Boligtomt Fradeling av generasjonsbolig - LNFR i kommuneplan Leksdal 2014/7623 Tilleggsareal boligtomt - LNFR i kommuneplan Leksdal 2014/3456 Boligtomt - LNFR i kommuneplan Vinne Disp kriterier for spredt boligbygging (dyrkbar jord) 2015/1290 Tilleggsareal boligtomt - LNFR i kommuneplan Disp kriterier for spredt boligbygging (størrelse og dyrkbar jord) på vedtak. Godkjent etter jordloven. Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader fra andre myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader fra andre myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader fra andre myndigheter. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert sak. Fylkesmannens landbruksavdeling gikk ikke mot, pga tomtas plassering og arrondering. Godkjent etter Jordloven. Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader. Godkjent etter jordloven. 2015/2463 Boligtomt - LNFR i kommuneplan. Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader. Godkjent etter jordloven. 2015/5145 Tilleggsareal boligtomt - LNFR i Godkjent. Delegert sak. Ingen kommuneplan merknader. Godkjent etter jordloven. 2015/3943 Boligtomt eksisterende bebyggelse Godkjent. Delegert sak. Ingen og næringstomt eksisterende merknader. Godkjent etter jordloven. bebyggelse - LNF i kommunedelplan Verdal by Vinne 2015/5581 Boligtomt Fradeling av generasjonsbolig LNFR i kommuneplan - Stiklestad Godkjent. Delegert sak. Ingen merknader. Godkjent etter jordloven. 13

14 7. Utfordringer og revideringsbehov i planverket Planoppgave Gjennomføring Kommuneplanens arealdel, revidering Områder for spredt boligbygging 2016/2017 Fastsette områdeavgrensninger mer konkret. Kommunedelplaner Næring Levanger og Verdal, revidering 2016 Kommunedelplan Levanger sentrum, ny 2016 Områdeplaner Levanger: Åsen, Skogn og Staup, Kjønstadmarka, Geitingsvollen Temaplaner Revideringsbehov Nye planbehov Landbruk felles, ny

15 8. Organisasjon Organisasjonskart for Innherred Samkommune pr Samkommunestyre Ordfører Kontrollutvalg Administrasjonssjef Utviklingsstab Brann og redning Dokumentsenter Personal- og organisasjon (lønn/personal/hms) Enhet for samfunnsutvikling IKT Servicekontor Kemner Økonomi Organisasjonskartet er gjeldende pr Årsverksutvikling Resultatenheter Pr Pr Endring Administrasjonssjef 6,4 8,1 1,7 Økonomienheten 15,1 14,1-1 IKT 8,0 9,6 1,6 Organisasjonsenheten 11,0 9,4-1,6 Kemner 6,7 7 0,3 Enhet for samf.utvikling 26,9 24,2-2,7 Servicekontor 13,0 12,8-0,2 Dokumentsenter 10,3 12 1,7 Brann/redning (eks deltid) 16, Sum antall årsverk 114,5 112,3-2,2 15

16 Antall årsverk er relativt stabilt, og de endringer som er skyldes hovedsakelig naturlige svingninger på bakgrunn av permisjoner og vakanser i stillinger. Det vises for øvrig til de enkelte enhetene for nærmere beskrivelse. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover: Likestillingsloven, Diskrimineringslovene om etnisitet, seksuell orientering og tilgjengelighet og Arbeidsmiljøloven. Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Gjennom innførte seniortiltak motiveres eldre arbeidstakere til å stå lengre i sine stillinger. Seniortiltak som iverksatt er tilrettelegging på arbeidsplassen og inntil sju fridager fra fylte 62 år, alt etter avtale med nærmeste leder, retningslinjene ligger i Kvalitetssystemet. Kommunens ledere skal ha fokus på god oppfølging av sykemeldte og skal gjennomføre årlige seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med de ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende for alle med ulike funksjonshemminger. I 2011 ble system for opplesing av tekst på kommunens hjemmesider anskaffet slik at også svaksynte kan benytte kommunens tjenester på nettet. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser lønnsoppgjør arbeids- og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere møtekultur og nettverk menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker ordninger med fleksibel arbeidstid integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner 16

17 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Innherred samkommune v/ personal- og organisasjonsenheten har ansvar for å koordinere det overordnede HMS-arbeidet og tilrettelegge for godt HMS-arbeid i kommunene. Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2015 avholdt sju AMU møter i Levanger, to av disse møtene har vært ekstraordinære AMU møter i forbindelse med byggesaker. Det er avholdt fem AMU møter i Verdal, ett av disse møtene har vært felles AMU, hvor AMU Verdal og AMU Levanger har hatt felles saker. HMS Årsplaner: I 2015 har enheter/verneområder i Levanger kommune, Verdal kommune og Innherred samkommune utarbeidet HMS-årsplaner. I løpet av 2015 ble det i alt registrert 92 (av totalt 94) HMS årsplaner, dette er det høyeste antall HMS årsplaner som er registrert i løpet av et år. Levanger kommune: 41 HMS Årsplaner Verdal kommune: 43 HMS Årsplaner Innherred samkommune: 8 HMS Årsplaner I 2015 ble det utarbeidet en ny felles overordnet og lokal plan for HMS- og IA-arbeidet. Planen inneholder felles mål, og skal være gjeldende for to år fra og med Bedriftshelsetjenesten: AktiMed har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Levanger, Verdal og Innherred samkommune i Bedriftsavtalen med AktiMed gjaldt for perioden til med opsjon på forlengelse av avtalen ytterligere 1+1 år. Det ble gjennomført en grundig evaluering av bedriftshelsetjenesten i AktiMed har fra skiftet navn til ANT HMS & Bedriftshelse AS. Tabell nedenfor viser forbruk av timer i 2014 og Kommune Timer 2014 Timer 2015 Levanger Verdal ISK SUM For 2015 har det vært gjennomført mange store omfattende helsekontroller, omfattende arbeidsmiljøarbeid, samt flere faktaundersøkelser i forbindelse med varslingssaker. Dette har ført til et merforbruk av timer ift det som var estimert. IA-arbeid (Inkluderende arbeidsliv): Det ble gjennomført felles HMS/IA-dag for ansatte både i Levanger kommune, Verdal kommune og Innherred samkommune i november måned Tema for dagen var samarbeid om et mer inkluderende arbeidsliv. I alt 117 ledere/verneombud/tillitsvalgte deltok på samlingen. 17

18 I 2015 ble det utarbeidet og godkjent interne rutiner for håndtering av det interne arbeidsmarkedet (DIA-arbeidet) for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Seniortiltak: Seniortiltakene i Innherred samkommune har ikke blitt endret for Det ble gjennomført tre seniorseminar for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i februar 2015, i samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. HMS Info: HMS-informasjon som for eksempel treningstilbud for kommunale ansatte, aktiviteter, informasjon og presentasjoner fra kurs har blitt lagt ut på egen HMS/IA fane under kommunen intranett. Prosedyrer/rutiner/skjema i HMS mappa i kvalitetssystemet har blitt oppdatert av revisjonsansvarlige. Kvalitetssystem: Det er gjennomført opplæring og oppfriskningskurs i bruk av kvalitetssystemet på flere enheter/avdelinger i løpet av Det har i hovedsak vært mye opplæring i avviksrapportering. Det ble totalt rapportert 3483 avvik i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i Dette er en økning på 657 avvik sammenlignet med Nedenforstående tabell viser totalt antall avvik som er rapportert i 2014 og Kommune Avvik 2014 Avvik 2015 Levanger Verdal ISK SUM Økningen av innmeldte avvik kan ha bakgrunn i at det har blitt satt større fokus på å informere de ansatte og gi de ansatte opplæring i bruken av kvalitetssystemet. Det har i tillegg vært jobbet med å involvere ledere, verneombud og tillitsvalgte. Kvalitetssystemet har i større grad blitt implementert i det strukturerte HMS-arbeidet. 40-timers HMS-kurs: Det ble gjennomført 40-timers HMS grunnkurs i arbeidsmiljø for nye verneombud, ledere i mars/april Nærværprosjekt: Hovedmål med nærværsprosjektet er forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere. Prosjektet er gjennomført innen enhet Brann og redning i Innherred samkommune, med hovedfokus på tema etikk og holdninger. 18

19 Likestilling Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte ISK Gj.sn. ansettelsesprosent 90,5% 61,4% 72,6% Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmann og kommunalsjefer Enhetsledere Gj.sn. lønn enhetsledere Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 3,1% 44,1% 27,2% 50-99,99 % 21,5% 7,5% 13,3% 100 % 75,4% 48,4% 59,5% Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker: Brann/redning 2% Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 53 4,1 16 3,2 Fravær 1-16 dager 262 3, ,6 Fravær >17 dager 555 6, ,1 Deltidsmannskaper brannvesen er fra 2015 lagt inn med stillingsprosent. Dette forklarer økning i antall ansatte og økt andel menn i deltid. Etikk og ledelse Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune har tidligere utarbeidet felles etiske retningslinjer. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. 19

20 Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Arbeidet med lederutvikling og ledelsesfundament har fortsatt gjennom hele Et av de gjennomførte tiltakene er etablering av en arena for ledere på de tre ledernivåene. Hensikten er å bruke tid på felles forståelse og utvikling. Etikk og verdibasert ledelse er fortsatt kjernen i det kontinuerlige arbeidet med ledelse, helhet og samhandling. Ytterligere ble en serie med ledertema (lederprogrammet) som understøtter dette videreført gjennom Sykefravær Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2014 til Det totale sykefraværet er tilnærmet uendret fra 2013 til Fraværet er vesentlig lavere enn for noen år tilbake Endring Sykefravær pr. enhet i prosent Totalt 1-16 >= Totalt 1-16 >= dgr 17 dgr dgr 17 dgr Utviklingsstab 1,6 % 0,5 % 1,1 % 1,4 0,3 1,1-0,2 702 Økonomi 1,4 % 1,0 % 0,4 % 4,8 1,4 3,4 3,4 703 IKT 5,7 % 3,2 % 2,5 % 3,3 2 1,3-2,4 704 Personal- og organisasjon 11,8 % 1,3 % 10,5 % 7 0,7 6,3-4,8 705 Kemner 2,1 % 1,1 % 1,0 % 2,1 1,2 0, Enhet for samfunnsutvikling 2,2 % 0,8 % 1,5 % 2 1,3 0,7-0,2 720 Servicekontor 16,6 % 2,6 % 14,0 % 13,9 3,8 10,1-2,7 725 Dokumentsenter 3,8 % 2,0 % 1,8 % 3,9 1,9 2 0,1 730 Brann 1,5 % 0,8 % 0,7 % 4,1 0,2 3,9 2,6 ISK 4,8 % 1,3 % 3,5 % 4,7 1,4 3,3-0,1 Som grafen under viser har langtidsfraværet hatt en litt negativ utvikling de siste årene, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. 20

21 Korttid, langtid og totalt fravær Innherred samkommune 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Totalt 6,50 6,40 5,00 5,00 5,40 7,20 4,60 2,50 2,30 3,80 3,30 3,90 4,10 2,50 4,80 5,50 4,00 5,70 5,90 4,10 4, dager 1,50 0,70 1,10 1,30 0,50 1,40 1,80 0,60 1,30 1,40 0,90 1,50 1,80 0,90 1,50 1,60 0,70 1,40 1,20 1,20 1,70 > 17 dager 5,00 5,70 3,90 3,70 4,80 5,80 2,90 1,90 1,00 2,40 2,40 2,40 2,30 1,60 3,30 3,90 3,00 4,30 4,70 2,90 3,10 Internkontroll Kommunenes omdømme blir kontinuerlig utfordret, og innbyggernes tillit til offentlige institusjoner er sentral i vårt samfunn. Svakheter i kommunens interne kontroll skaper usikkerhet. Negativ oppmerksomhet setter dagsorden, og tar vekk fokus fra kommunens oppgaver. En velfungerende egenkontroll er derfor viktig ikke bare for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil, svakheter og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Begrepet benyttes ofte opp mot økonomi/regnskap, men har også relevans innenfor drift og forvaltning generelt. Intern kontroll må baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger ut fra størrelse, kompleksitet og kompetanse. Administrasjonssjefen har de siste årene hatt stor fokus på internkontroll. Samtidig ser vi at det er områder hvor denne fortsatt kan forbedres. Overordnede styringsdokumenter i den sammenheng er: etiske retningslinjer vedtatt i Levanger og Verdal kommune delegasjonsreglement revidert senest i Samkommunestyret sak 35/13 reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet reglement innenfor økonomi og finansforvaltning 21

22 Det er de siste årene tatt i bruk nye elektroniske verktøy for å sikre og dokumentere avstemminger innen det økonomiske området. Ellers er ansvar for de ulike interne kontrolloppgavene tydeliggjort, spesielt knyttet mot økonomi og lønnsområdet i kommunen. Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. De vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement etterleves. Dette blant annet med tanke på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Innherred samkommune benytter et eget elektronisk kvalitetssystem for både å dokumentere interne rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt. 22

23 9. Økonomi Innherred samkommune har i 2015 tilbakeført i underkant av 2,3 millioner kroner til de deltakende kommunene. Dette tilsvarer enhetenes mindreforbruk i henhold til budsjett for 2015, og er det måltallet det løpende rapporteres på gjennom regnskapsåret. Tall i nedenforstående tabeller er påvirket av at regnskapet i samkommunen er nullstilt ved utgangen av regnskapsåret. Dette innebærer at det er bruk av, og avsetning til, bundne fond som avgjør om samkommunen får et positivt eller negativt netto driftsresultat. sresultat sresultat Endring Inntekter/utgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto finansutgifter er dekket. Beløpet tilsvarer summen av avsetninger til fond og bruk av bundne fond i Dette er spesielt, men Innherred samkommunes regnskap nullstilles ved utgangen av hvert regnskapsår og et eventuelt mer-/mindreforbruk avregnes mot deltakerkommunene. Med andre ord er det bruk av, og avsetning til bundne fond, som avgjør om samkommunen får et positivt eller negativt netto driftsresultat. Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år. Utvikling i inntekter (1000 kr) Type inntekt Endring Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter ,4% Overføringer ,2% Overføringer fra deltakerkommunene ,9% Sum driftsinntekter ,0% 23

24 De samlede driftsinntektene stiger med hele 5,0 prosent fra 2014 til Økningen skyldes i hovedsak høyere salgsinntekter enn budsjettert, spesielt på IKT-enheten. En tilsvarende økning finnes også på postene for «Kjøp av varer og tjenester». Overføringen fra deltakerkommunene øker med 2,9%, dette er om lag i samsvar med lønns- og prisvekst. Driftsutgifter Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter (1000 kr) Type utgift Endring Lønn, inkl. sos. Utgifter ,1% Kjøp av varer og tjenester ,0% Overføringsutgifter ,1% Avskrivninger Sum driftsutgifter ,3% Samkommunens samlede driftsutgifter ligger i 2015 drøyt 6% høyere enn i Dette skyldes økt kjøp av varer og tjenester. Først og fremst er dette kostnader knyttet mot kjøp av inventar og utstyr, herunder ligger den største økningen på kjøp av datautstyr etc for videresalg til enheter i de deltakende kommuner. Denne økningen gjenspeiles i økningen i «Salgs- og leieinntekter». Det er verdt å merke seg at samkommunen fra 2014 til 2015 praktisk talt ikke har hatt endringer i lønnsutgiftene. Dette begrunnes med at stillinger periodevis har stått vakante uten at midlertidige innleieløsninger er valgt. Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra samkommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele Eiendeler: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bokført egenkapital Sum gjeld og egenkapital I 2015 inngår det 31,8 mill. i anleggsmidler som er pensjonsmidler. I posten for langsiktig gjeld inngår 41,0 mill. kroner som er framtidige pensjonsforpliktelser. 24

25 Finansstrategi Låneportefølje Innherred samkommune hadde ved utgangen av 2015 ingen låneportefølje. Omløpsmidler Innherred samkommune har i 2015 hatt sin likviditet på konto i kommunens hovedbank, til en avkastning knyttet til utviklingen i 3M Nibor korrigert for fast margin. Hovedtall fra regnskapet Nedenfor presenteres et tallsammendrag av resultatet for alle enhetene i samkommunen sammenlignet med revidert budsjett Tallene inkluderer ev. bruk av fond, avsetninger til fond og finansposter for de enheter som har slike posteringer. I de obligatoriske regnskapsspesifikasjonene, benevnt sskjema 1A og 1B i årsregnskapet, er dette tatt inn i skjema 1A. Av den grunn blir det forskjellig innhold i skjema 1B og de spesifiserte tall for enhetene i tabellen i avsnittet nedenfor. Forskjellene forklares og avstemmes i følgende oversikt: Enhetsvise regnskap 2015 Skjema 1B 2015 Enhetsvise rev. bud 2015 Differanse regnskap Differanse budsjett Regulert budsjett Forbruk enhet Avvik enhet POLITISKE ORGANER ,2 % ADMINISTRASJONSSJEF ,4 % ØKONOMIENHETEN ,3 % IKT ,1 % ORGANISASJONSENHETEN ,5 % KEMNER ,3 % ENHET FOR SAMFUNNSUTVIKLING ,4 % SERVICEKONTOR ,9 % DOKUMENTSENTER ,7 % BRANN OG REDNING ,0 % OVERFØRT FRA DELTAKENDE KOMMUNER TOTALT Differanse mellom de enhetsvise regnskap og Skjema 1B ovenfor er kun som følge av forskjellig bokføringsprinsipper. I kolonnene ovenfor forklares dette med poster som består av finansposter og bruk/avsetning til bundne fond. Kolonnen «Avvik enhet» viser forskjellen mellom regnskap og revidert budsjett for hver enkelt enhet. Sammenlignet med revidert budsjett for 2015 er det samlet et mindreforbruk på ca 2,3 millioner kroner. Det vises til nærmere kommentarer under hver enkelt enhet. Verdal kommune og Levanger kommune dekker ihht grunnavtalen i utgangspunktet kostnadene for tjenester lagt til ISK i forhold til folketallet i den enkelte kommune pr i regnskapsåret. For enheten Innherred brann og redning dekker imidlertid den enkelte kommune sine egne kostnader knyttet opp mot beredskap (dette skyldes ulike nivåer på og krav til tjenestene i kommunene). 25

26 Overføringer fra deltakende kommuner til samkommunen er for 2015 utført slik: Budsjett Mindreforbruk %-fordeling Overført fra Levanger Kr Kr Kr ,15% Overført fra Verdal Kr Kr Kr ,85% SUM Kr Kr Kr ,00 % I løpet av året er budsjettrammene justert for høyere lønnsnivå. Når det gjelder kommentarer knyttet til hver enkelt enhet vises til kommentarer for enhetene tidligere i dette kapitlet. Årsaken til at et relativt høyere beløp tilbakeføres til Verdal er at beredskapskostnader innen Brann og redning ikke fordeles etter folketall, men etter hvor kostnadene oppstår. Begge kommunene hadde i 2015 et overforbruk innen beredskapsområdet, men Levanger hadde det største overforbruket og får dermed redusert tilbakeføringen av midler. Gjennomgang av enhetene 700 Politiske organer Hovedgruppe Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , T o t a l t , Det er ingen ansatte på resultatområdet. Lønn er godtgjøring til politisk virksomhet. De økonomiske tallene må sees i sammenheng med området Administrasjonssjef mht kostnader for felles aktiviteter. 701 Administrasjonssjef Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Lønnsforbruket er lavere enn budsjettert på bakgrunn av at stillinger deler av året har stått ledige. Avvik på øvrige kostnader skyldes hovedsakelig avsetninger til bundne driftsfond, mens avvik på inntektssiden skyldes hovedsakelig tilskudd til næringsfond. 26

27 702 Økonomienheten 2014 Årsbudsjett inkl. endring Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Enheten har et godt økonomisk resultat for I forhold til revidert budsjett er det et underforbruk på ca 0,8 mill. kr. Avviket er hovedsakelig relatert til refusjon av sykelønn og økte inntekter (gebyrer og forsinkelsesrenter). Enheten har ved utgangen av året lavere bemanning enn forutsatt i vedtatt budsjett, men dette forventes å være «normalisert» igjen i løpet av 1. halvår IKT-enheten Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Avviket fra budsjettet for 2015 skyldes i hovedsak oppkjøp av Microsoft-lisenser etter årlig lisenstelling, samt inngåelse av service- og vedlikeholdsavtaler på skrivere/safeq og innenfor velferdsteknologi. I tillegg er regnskapet sterkt påvirket av den betydelige økningen av valutakursen (ca 30%) ved innkjøp av utstyr og vedlikeholdsavtaler. 704 Organisasjonsenheten Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Avvik justert budsjett 2015 og regnskap 2015 skyldes i vesentlig grad en vakant stilling, samt refusjon av sykepenger og økte inntekter fra eksterne. Den store forskjellen i øvrige kostnader fra 2014 til 2015 skyldes at det i 2014 ble avsatt et stort beløp til driftsfond til 2015 («Saman om ein betre kommune» og 27

28 «Nærværsprosjektet»), samt reduserte utgifter til konsulenttjenester, innleie av arbeidskraft og betaling av kontingenter. Dette var ikke kostnader som tilkom i Kemner Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Det positivet avviket mellom regnskap pr og justert budsjett skyldes i hovedsak redusert stillingsandel ansatte. 707 Enhet for samfunnsutvikling Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Avviket på brutto lønn skyldes stor turnover i enheten, og at stillinger i store deler av året har stått ubesatte. Enheten har for øvrig store avvik på både kostnads- og inntektssiden. Dette skyldes hovedsakelig inntektsføring og bruk av fondsmidler som i stor grad styres av Fylkesmannen gjennom ulike prosjekter. I tillegg er det verdt å bemerke at enheten i 2015 har brukt midler på inventar og utstyr i forbindelse med renovering av kontorarbeidsplasser i Herredshuset. 720 Servicekontoret Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Brutto lønn har et positivt avvik fordi enheten har hatt noe vakanse i løpet av året. Det har vært engasjert vikarer i stillinger som er lavere lønnet enn det som er budsjettert i stillingshjemmelen. Enheten har et positivt avvik på sykelønnsrefusjon grunnet høyt sykefravær. Dette utgjør totalt halvparten av totalt mindreforbruk på enheten. 28

29 Den store nedgangen på øvrige kostnader fra 2014 til 2015 skyldes at kostnader vedr leasing av biler ble flyttet bort fra Servicekontoret til fellesområdet. Merinntekt på øvrige inntekter skyldes hovedsakelig høyere refusjon av merverdiavgift enn budsjettert. 725 Dokumentsenter Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Lønnskostnader er noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes at enheten i deler av året har hatt ledighet i stillinger. Økningen fra 2014 til 2015 innen det samme området skyldes at man i 2015 på tross av delvis ledige stillinger i gjennomsnitt har hatt høyere bemanning (siste del av året). Enheten leverer et regnskap med et positivt budsjettavvik. Dette gjøres på bakgrunn av at man gjennom hele året har fokus på kostnadskontroll. 730 Brann og redning Justert budsjett Forbruk i % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Enheten har et samlet negativt avvik i 2015 på om lag 0,8 mill. kroner. Avviket er relatert til merkostnader knyttet til beredskap i Levanger og Verdal. Kostnader her er i stor grad knyttet til antall utrykninger og er vanskelig å budsjettere. I tillegg til utrykninger skyldes også avviket i en viss grad vedlikehold og reparasjoner av biler. Avvik på andre utgiftsposter skyldes i stor grad nødvendig vedlikehold, reparasjoner og innkjøp av nødvendig utstyr/verneutstyr. I tillegg har kostnadene knyttet til drift av felles 110-sentral vært betydelig høyere enn budsjettert. med noter Fullstendig regnskap med noter foreligger som eget dokument. 29