Innherred samkommune ÅRSBERETNING 2016

Transkript

1 Innherred samkommune ÅRSBERETNING 2016 Ørin nord, Verdal Foto: Tove Nordgaard Administrasjonssjefen,

2 Innhold 1. Innledning Årsberetningens rolle i plan- og styringssystemet Mål for samfunnsutviklingen Samkommunens bidrag til måloppnåelse Gjennomføring av tiltak i Utviklingstiltak i Økonomiplan /Budsjett Dispensasjoner fra Arealplanen i forhold til arealformål Utfordringer og revideringsbehov i planverket Organisasjon Organisasjonskart for Innherred Samkommune pr Årsverksutvikling Diskriminering og likestilling Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Etikk og ledelse Sykefravær Internkontroll Økonomi Hovedoversikt Regnskapsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Balanseregnskapet Finansstrategi Hovedtall fra regnskapet Økonomisk resultat på enhetene Politiske organer Felleskostnader, inkl adm.sjef og utviklingsstab Økonomienheten IKT-enheten Organisasjonsenheten Kemner Enhet for samfunnsutvikling Servicekontoret Dokumentsenter Brann og redning Regnskap med noter

3 Figur 1 Plan- og styringssystemet Lenkedokumenter Plan- og styringssystem Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan Innherred samkommune Vedtak på Økonomiplan Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning Kunnskapsgrunnlaget og samfunnsanalysen Regnskap og årsberetning Innherred samkommune

4 1. Innledning Innherred samkommune ble etablert som en forsøksordning i 2004 for å løse Levanger og Verdal sine behov for å organisere betydelig interkommunalt samarbeid under folkevalgt styring og kontroll. Etter flere år med forsøk med ulike oppgaver og tilknytningsformer ble samkommunen lovfestet som varig samarbeidsform i 2012 etter intenst arbeid fra våre kommuner, fylkesmannen i Nord-Trøndelag og stortingsrepresentanter fra fylket. Før organisasjonsformen rakk å få utbredelse til andre deler av landet, tok regjeringen initiativ til å avvikle modellen i forbindelse med kommunereformen som ble varsel i Stortinget sluttet seg til dette forslaget selv om dagens samkommuner sterkt anmodet om å få fortsette. Årsaken til at ordningen ble avviklet var at regjering og storting ønsket at kommuner som hadde så omfattende samarbeid heller slo seg sammen. Deltakerkommunene i Innherred samkommune utredet fra 2015 sammenslåing, og utarbeidet i 2016 en intensjonsavtale om ny kommune. Ettersom denne ikke fikk flertall i begge kommuner ble det i stedet for forberedelse av sammenslåing startet arbeid med oppløsning av samarbeidsordninger i våre to kommuner. Administrasjonssjefen legger ikke skjul på at dette representerer et betydelig tap av effektivitet og utviklingskraft for vår region. Oppløsningen av samkommunen er ekstra krevende når andre kommuner, fylker og statsetater går motsatt retning og lager større fagmiljøer og tar ut stordriftsfordeler. Det er grunn til å frykte dårligere økonomi for våre kommuner ettersom en går glipp av stordriftsfordeler samtidig som en gjennom inntektssystemet må bidra til å finansiere ekstra tilskudd til kommuner som slår seg sammen. Som det framgår av årsberetningen har samkommunen også i 2016 levert gode og effektive tjenester både direkte til innbyggerne i de to kommunene og støtte- og rådgivningstjenester til de to deltakerkommunene. Se også organisasjonskart med beskrivelser av tjenesteenhetene. Det har vært noe ulik utvikling av de to kommunene samkommunen betjener i Mens Levanger hadde en folketallsvekst på 1,4 % (282 innbyggere) hadde Verdal en reduksjon på 0,2 % (36 innbyggere). Begge kommunene har imidlertid hatt en fin folketallsvekst siden etableringen i Verdal har økt med 7,4 % og Levanger med 11,3 %. Til sammen har folketallsveksten vært over innbyggere i de to kommunene. Det må bety at kommunene har maktet å framstå som attraktive bosteder og at en har et næringsliv som makter å tilby arbeid til stadig flere innbyggere. Arbeidsledigheten har gått ned i begge kommunene i 2016 og ligger under landsgjennomsnittet. Begge kommunene gjennomførte borgerundersøkelser i 2016 og fikk svært gode resultater på innbyggernes opplevelse av kvalitet på tjenestene, trygghet og tilhørighet. Etter administrasjonssjefens vurdering har Innherred samkommune bidratt til disse gode resultatene. Levanger Ola Stene administrasjonssjef 4

5 2. Årsberetningens rolle i plan- og styringssystemet I årsberetningen vurderes og rapporteres: Gjennomføring av vedtatt innsats i 2016 i økonomiplan/budsjett, med fokus på måloppnåelse og utvikling Utarbeidelse av planer i 2016 i hht Planstrategien Situasjonen i driften i forhold til planlagt utvikling og mål Nye utfordringer og behov Revideringsbehov i planverket Organisasjonsmessige tall Økonomi og regnskap Årsberetningen for 2016 forholder seg til strategier og planer som gjaldt fra I 2014 ble ny, felles kommuneplan samfunnsdel vedtatt for kommunene Levanger og Verdal. Denne planen er også styrende for aktiviteten i Innherred samkommune. Planstrategi , som peker på planbehov i perioden og strategiske valg for samfunnsutviklingen, legges også til grunn. I tillegg rapporteres gjennomføring av tiltak som ble vedtatt i budsjett for 2016 og Økonomiplan Mål for samfunnsutviklingen Målbilde for 2030 jfr. Planstrategien: «I planstrategiens målbilde for 2030, har Levanger og Verdal gjennom samarbeid med hverandre og med andre, størrelse og slagkraft til å møte ulike utfordringer fra globale, nasjonale og lokale omgivelser. Næringslivet er robust og omstillingsdyktig, og landbruket har en sterk posisjon i «landets største landbrukskommune». Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av innovasjonskultur. Kreativitet og evne til nyskaping verdsettes høyt. Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Kommunene har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Barn og unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående opplæring. Attraktivitet og kommunenes komplementære næringsstruktur er viktig som grunnlag for at kommunene har folketallsvekst på nivå med landsgjennomsnittet, og at innbyggertallet i 2030 er på fordelt på i Levanger og i Verdal. 5

6 Samsvar mellom arealdisponering og samfunnsutvikling og prioritering av grønne verdier, har gitt kommunene en moderne infrastruktur og et vedlikeholdt kulturlandskap. Det tilbys attraktive boligområder og varierte botilbud, blant annet i form av felles boligfelt mellom Levanger og Verdal. Og det er høy kvalitet og effektivitet på de digitale kommunikasjonssystemene. Utviklingen av veger, jernbane, havneforhold, sjøveis transport og av Værnes lufthavn har ført til god kommunikasjon og gode transportløsninger. Som følge av gode pendlermuligheter er arbeidsregionen utvidet til Trondheim-Steinkjer. Innbyggerne, inkludert en stor andel pensjonister, deltar på sosiale kulturarenaer, og er aktive, tilfredse og slutter opp om lokaldemokratiet. De utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de livskraftige grendene. Kvalitet i tjenestetilbudet er sikret gjennom forventningsavklaring mellom innbyggere og tjenesteytere og tjenester som gis i partnerskap med andre aktører - både frivillig sektor, private aktører og andre forvaltningsnivå. Deltakelse fra enkelte individ er viktig på ulike samfunnsnivå. Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Kommunenes prioritering av beredskap og forebygging, bruk av teknologi og fleksible løsninger skaper trygghet hos befolkningen, og har ført til at eldre ønsker å bo i egen bolig fordi de opplever en trygg og god hverdag.» Mål og strategier for samfunnsutviklingen jfr. Kommuneplanens samfunnsdel

7 Strategiske valg for samfunnsutviklingen jfr. Planstrategien 1) Innbyggerne skal ta større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet 2) Kunnskap og komparative fortrinn skal gi vekst hos store private og offentlige næringsaktører 3) Bærekraftig arealbruk skal gi framtidsretta infrastruktur og attraktive bolig- og næringsområder 4) Vi skal utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjonen 5) Samarbeid skal gi regionen større slagkraft. Mål for Innherred samkommune jfr. samarbeidsavtalen Innherred samkommune skal bidra til 1) Utvikling av lokaldemokratiet gjennom helhetlig politisk styring av interkommunalt samarbeid 2) Bedre tjenester innenfor stramme økonomiske rammer 3) Effektiv offentlig ressursbruk og reduserte driftsutgifter på sikt 4) Samarbeid på fagområder/tjenesteområder for å støtte oppgaver som fortsatt skal ligge i morkommunen 5) Et positivt og utviklingsorientert bilde av regionen omdømmebygging 6) Økt beredskap for å møte nye utfordringer 7) Sterke fagmiljø 8) Regional- og nasjonal utviklingskraft 4. Samkommunens bidrag til måloppnåelse Med etableringen av Innherred samkommune (ISK) i 2004 ble et forpliktende samarbeid mellom Levanger og Verdal valgt som strategi for å håndtere noen av kommunenes utfordringer. Gjeldende samarbeidsavtale for ISK ble vedtatt i kommunestyrene i Verdal og Levanger i november I samarbeidsavtalens 2 framgår formålet med og hovedmål for samkommunen. Hovedmålene beskriver hvordan Innherred samkommune skal bidra til å underbygge drift og utvikling av kommunene Levanger og Verdal i den retning som er vedtatt i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel. Det opprinnelige målet om lovfesting av samkommunen som modell for interkommunalt samarbeid fra 2004 ble nådd i 2012, da Stortinget vedtok endring i kommuneloven med virkning fra 1. juli Samkommunens 10 år ble markert våren Samtidig ble dette også en markering av at regjeringen, i forbindelse med kommunereformen og Stortingsmelding 14 ( ), ikke ønsket at samkommunemodellen skulle være en mulig framtidig samarbeidsform. Høsten 2015 ble det i Stortinget lagt fram forslag til endringer i kommuneloven, som medfører at samkommune som samarbeidsform ikke vil være mulig etter Som alternativ til sammenslåing, har samkommunen som samarbeidsform i mange henseender vist seg å være en god strategi for utviklingen av våre kommuner. Den har gitt resultater som er i overensstemmelse både med de strategiske målene for kommunene og hovedmålene for Innherred samkommune. Samkommunen har hele tiden siden oppstarten i 2004 hatt god måloppnåelse, både i forhold til effektiv drift, sterke kompetansemiljø og utviklingsfokus. Slik har det også vært i I 2015 startet arbeidet med å utrede konsekvenser av avviklingen av samkommunen, og dette arbeidet ble 7

8 videreført i I forlengelsen av beslutninger som ikke førte til sammenslåing, vedtok kommunestyrene i begge deltakerkommunene i november 2016 at oppløsningen av Innherred samkommune skulle skje allerede fra Det er i den forbindelse vedtatt at noen tjenester skal videreføres i andre samarbeidsformer, mens andre tjenester og funksjoner skal tilbakeføres til deltakerkommunene. At kommunene Levanger og Verdal har hatt så mange felles administrative oppgaver og utviklingsoppgaver, er unikt og har gitt gode forhold for læring og erfaringsdeling. Samkommunen har i alle år søkt å være en organisasjon der kunnskap og erfaring er utviklet mellom enheter og på tvers av kommunene. Det er arbeidet med kvalitetsutvikling gjennom forbedring av rutiner og prosesser, organisasjons- og kompetanseutvikling. Dette har forbedret kvaliteten på tjenestene uten å øke de økonomiske rammene. Samarbeidsmodellen har bidratt til sterkere og mer sammensatte fagmiljø, og gitt utviklingskraft på flere områder både internt og mot innbyggerne og samfunnet omkring. Samkommunen har bidratt til harmonisering og sammensmelting av blant annet lønnsnivå, reglementer, IT-systemer, økonomisystemer, lønns- og personalsystemer og ikke minst ulike kulturer mellom deltakerkommunene. Dette har vært krevende og langvarige prosesser, men har samtidig gitt ansatte i både deltakerkommunene og samkommunen verdifull kunnskap og erfaring med tanke på framtidas omstillinger. Det finnes ytterligere potensialer for forbedring, utvikling og rasjonaliseringsgevinst. Dette arbeidet må forsterkes for de tjenestene som skal fortsette i samarbeidsløsninger gjennom 27-samarbeid etter Ikke minst gjelder dette i grensesnittet mellom deltakerkommunenes og samarbeidsenhetenes tjenester. Det vil være behov for å utvikle tydelige forventningsavklaringer og avklarte oppgaveporteføljer mellom kommunene og 27-samarbeidet. 8

9 5. Gjennomføring av tiltak i Utviklingstiltak i Økonomiplan /Budsjett 2016 Tiltak Mill Status pr Prioriterte tiltak Utvikling og aktivitetsendring Samkommunens rolle i kommunereformen Forbedring av arbeidsprosesser i ISK IKT-arkitektur og IKT-strategi Utarbeide en felles arbeidsgiverstrategi Kommunereformen og oppløsning av ISK; ledelse, håndtering av omorganisering, X X X X X Alle samkommuneenhetene har bidratt til å beregne konsekvensene av opphør av samkommuneordningen. Utviklingsstaben har bidratt relativt tungt i utredningsarbeid og i sekretariat for forhandlinger om intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Innen identitetsforvaltning er lønns og personalssystemet kilde for all brukerhåndtering. Personalmeldinger og rett kildeinformasjon er vesentlig for at ansatte skal se effektene av automatiseringen og digitaliseringen. Det er tatt i bruk nye elektroniske verktøy for å unngå manuelt arbeid særlig innen personalfeltet, men også i forbindelse med styring av tilganger til ulike verktøy har en kommet betydelig lengre. Innen personalområdet er det igangsatt uttesting av elektronisk personalmelding og elektronisk meldinger innen f.eks egenmeldt fravær, ferie osv. Denne prosessen vil videreføres i 2017 og inn i IKT-Strategi: Må sees i sammenheng med digitaliseringsstrategien til deltakerkommunene. IKT arkitektur: Det er startet et arbeid med å gå gjennom de forskjellige systemene deltakerkommunene har for å se på forbedringer ihht dagens krav og forventninger til informasjonssikkerheten og de tre dimensjonene tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet. Dog henger arkitekturen sammen med strategien, og det er helt nødvendig å løfte IT strategien opp i deltakerkommunenes strategiarbeid. I påvente av avklaring av samarbeidsform etter avviklingen av ISK, har ikke dette vært prioritert på slutten av Tiltaket går over tre år. Utarbeidelse av arbeidsgiverstrategi vil måtte videreføres i Levanger og Verdal da ISK vil avvikles pr 1. jan Både administrasjonssjef, enhetsledere, utviklingsstaben og tillitsvalgte har brukt mye ressurser på kommunereformen i Etter at det ble klart at kommunene ikke slår seg sammen i denne omgangen har arbeidet dreid seg om å forberede avviklingen av ISK. Det vises til egne saker i kommunene om dette. Det er lagt

10 informasjon, involvering og kompetanseplanlegging opp til så god informasjon som mulig til ansatte i samkommunen, med bla egne nyhetsbrev. Det er også gjort en kartlegging av den enkelte ansattes foreløpige ønsker for framtidige arbeidsoppgaver og kommunetilhørighet. Planoppgaver i henhold til Planstrategien Kommuneplanens arealdel: Områder for spredt boligbygging. Fastsette områdeavgrensninger mer konkret Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning. Kommunedelplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø. X Arbeidet starter når Kommundelplan sentrum er avsluttet i Levanger og Verdal. Tentativt medio 2017 for Verdal og ultimo 2017 for Levanger X Arbeidet avsluttes medio 2017 X Kommunedelplan Verdal sentrum X Er lagt fram til politisk sluttbehandling Kommunedelplan Levanger sentrum Nye digitale løsninger Digital innbyggerdialog Interne digitale skjema Øvrige tiltak Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Arbeidet med kommunedelplan for anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø ble ikke oppstartet i 2016 pga liten kapasitet i aktuelle enheter og avgrensningsproblematikk i forhold til ansvar for prosessen. Samkommunen har sammen med Levanger og Verdal landbruksforum startet prosjektet: «Sammen i krise, klok lite skadet». Dette prosjektet omhandler bl.a krisehåndtering i landbruket og samfunnssikkerhet i den sammenhengen. X Legges ut til høring medio X X Digital forsendelse og mottak av post via AltInn er igangsatt for begge kommunene mot sak/arkivsystemet. Gjennom løsningen er det også etablert direkteoppslag i sentrale registre som Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Skjemaløsningen er forbedret ved at en har preutfylling av opplysninger hentet fra folkeregisteret. Digitale reiseregninger er tilgjengelig for alle ansatte. Digitale personalmeldinger er rulles ut fortløpende ved enhetene. 0,3 Styrket bemanning på arbeidsgiverkontroll hos Kemner med 0,3 årsverk. Gjennomført i 1. tertial

11 Gjennomgang og revisjon av systematikk for informasjons- og datasikkerhet Prosjektet «Kontroll av ulovlig bygging» Utarbeide tilsynsplan for byggesaker Kompetansekrav for deltidsbemanning Brann og beredskap Utrede videre organisering av brann- og redningstjenesten Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Brann og redning IKT Arealplanlegging X X X 0,25 X X Det er etablert et sikkerhetsutvalg for å ta tak i funn fra Datatilsynets besøk og sørge for bedre styringssystem for informasjonssikkerhet. Strategisk sikkerhetsplan 1.0 er utarbeidet. Ros-analyser utarbeides ved alle enheter høsten Avvikling av ISK og etablering av «nye» kommuner har hatt fokus og enhetsvise ROS-analyser ifht informasjonssikkerhet sees i sammen med etableringen av nye kommuner og det arbeidet som må gjøres der. Prosjektet er i rute. Dette er en del av prosjektet «Kontroll av ulovlig bygging», og blir ivaretatt. Gjennomgang av kompetanseplanen i 2016 viste stort etterslep når det gjelder lovpålagt grunnutdanningen for deltidspersonell. Det gjennomføres derfor grunnkurs for deltidspersonell i egen regi (Innherred brann og redning) i 2017 for å få grunnutdanningen på plass. Kompetanseplanen viser også at en del deltidsansatte ikke har godkjent kompetansebevis for utrykningskjøretøy, eller klasse C for kjøring av lastebil. Revidering av kompetanseplanen vil skje før oktober 2017 som er søknadsfristen for brannskolen. Det ble lagt fram sak for Samkommunestyret for godkjenning av videre utredning den Arbeidet pågår. Brann og redning: Igangsatt og under arbeid i forbindelse med utredning av videre organisering av brann- og redningstjenesten. Arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyse vil bli videreført i løpet av IKT: I første del av 2016 ble det gjort store systemendringer både på teknologi, funksjonalitet og arkitektur. En overordnet ROS-analyse for IKT ble derfor planlagt gjennomført senhøst Antall henvendelser og forespørsler fra ansatte til IKT-enheten var svært høyt fra oktober og ut året. Overordnet ROS-analyse for IKT infrastruktur er påbegynt, og fremdriften påvirkes av aktivitetsnivået og daglig drift og forvaltning må prioriteres. Arealplanlegging: ROS er en del av arealplanleggingen, og blir ivaretatt. 11

12 2 Dispensasjoner fra Arealplanen i forhold til arealformål En oversikt over dispensasjoner i 2016 er beskrevet i tabellen under (alle saker er godkjent etter jordloven): Sak Formål Begrunnelse Levanger: 28/16 LNFR m, tilbygg til bolig Eksisterende bolig 476/16 LNFR, tilleggsareal til boligtomt Udyrka areal 157/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord 176/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord 530/16 LNFR, tilleggsareal boligtomt Udyrka areal 531/16 LNFR, tilleggsareal boligtomt Udyrka areal 536/16 LNFR, Boligtomt Udyrka areal 594/16 LNFR, Adkomstveg Minimalt med dyrka areal 595/16 LNFR, Tilleggsareal boligtomt Udyrka areal PUK 58/16 LNFR, 3 boligtomter Udyrka areal 924/16 Offentlig tjenesteyting, tilleggsareal til Eksisterende dyrka jord landbruksformål 969/16 LNFR, Tilleggsareal boligtomt Inneklemt areal med eksisterende uthus 1021/16 LNFR, Tilleggsareal boligtomt Udyrka areal, plen 1057/16 LNFR m, Utvidelse festegrunn Udyrka areal, eksisterende atkomst hyttetomt Verdal: 819/16 LNFR, areal uthus Misforståelse med kommunen 503/16 LNFR, hyttetomt Disposisjonsplan opphevet, eldre tomt 32/16 LNFR, tomt næringsbygg Redskapsbod brukt som lager 71/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord 89/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord 323/16 LNFR, fradeling av generasjonsbolig KPS 26/16 LNFR, to boligtomter Udyrka areal 440/16 LNFR, tilleggsareal til trafostasjon Vinne Samfunnsnytte av vesentlig grad 436/16 LNFR, vegformål 864/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord 890/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord 923/16 LNFR, tilleggsareal bolig/næring Brukes til ridebane, nært tilknyttet landbruk 980/16 LNFR, fradeling av tun Salg av dyrka jord Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 12 av 28

13 3 Utfordringer og revideringsbehov i planverket Planoppgave Kommuneplanens samfunnsdel Revidering av overordnede strategier: Klima og energi, Frivillighet, FOUI og kompetanse, Integrering Kommuneplanens arealdel, revidering Områder for spredt boligbygging Fastsette områdeavgrensninger mer konkret. Gjennomføring Revideringsbehov Nye planbehov Rev. 2017/2018 Rev. Kommunedelplaner Næring Levanger og Verdal 2017 Rev. Kommunedelplan Levanger sentrum 2017 Rev. Kommunedelplan Verdal by 2017 Ny Ny E6 Åsen-Mære Ny Områdeplaner Levanger: Åsen, Skogn og Staup, Levanger havn Verdal: Leklemsåsen, Nestvoldjordet Temaplaner Felles: Landbruk 2017 Ny Felles: Beredskapsplan for krisehåndtering i landbruket 2017 Ny Levanger: Friområder inkl. parker, uterom og anlegg Ny Levanger: Gatebruk Ny Levanger: Hovedplan veg 2018 Ny Interkommunale og regionale planbehov Samferdsel og mobilitet - E6, jernbane, gjennomgående sykkelvegnett fra Steinkjer til Trondheim, kollektivtransport Kultur-, opplevelses- og aktivitetsaksen Steinkjer-Trondheim - Nasjonaljubileum Stiklestad 2030, kulturaksen Stiklestad-Nidaros, Kulturminneløype Trøndelag, pilegrimsleden, reiseliv/reisemål «Historiske Trøndelag», regionale idretts- og kulturanlegg for store arrangementer Utvikling, innovasjon og kompetanse Digitalisering Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 13 av 28

14 4 Organisasjon 4.1 Organisasjonskart for Innherred Samkommune pr Årsverksutvikling Kommunen hadde totalt 112,31 budsjetterte årsverk i med en fordeling som vist i tabellen under. Antall årsverk har økt med 8,18 fra 2015 til Enheter Pr Pr Endring Administrasjonssjef 8,1 8,6 0,5 Økonomienheten 14,1 16,3 2,2 IKT 9,6 10,5 0,9 Organisasjonsenheten 9,5 10,6 1,2 Kemner 7,0 6,8-0,2 Samfunnsutvikling 24,2 27,9 3,7 Servicekontor 12,8 12,0-0,9 Dokumentsenter 12,0 12,0 0,0 Brann/redning (eks deltid) 15,0 15,9 0,9 TOTALT 112,3 120,5 8,2 Endringer skyldes hovedsakelig naturlige svingninger på bakgrunn av permisjoner og vakanser i stillinger. For Enhet for samfunnsutvikling har tidligere vakante stillinger blitt besatt i løpet av Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 14 av 28

15 Ansatte i Innherred samkommune registrert hos KLP Søylediagrammet viser sammensetningen av ansatte i Innherred samkommune registrert hos KLP i Diagrammet viser en liten overvekt av mannlige ansatte med en overvekt av ansatte i aldersgruppen Tallene som er oppgitt viser alle typer ansettelsesforhold i samkommunen som er registrert i KLP. 4.3 Diskriminering og likestilling Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering og funksjonsnedsettelse. Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover (likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven). Kommunen har rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Kommunen har IA-avtale med blant annet et punkt som sier at de skal øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne. Det gjennomføres årlig kompetanseutvikling innen området. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 15 av 28

16 Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte ISK Gj.sn. ansettelsesprosent 89,5% 62,8% 87,3% Gj.sn. lønn pr. årsverk Rådmenn og kommunalsjefer Enhetsledere Gj.sn. lønn enhetsledere Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 7,1 % 43,3 % 28,7 % 50-99,99 % 20,0 % 4,8 % 10,9 % 100 % 72,9 % 51,9 % 60,3 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker: Brann/redning 2% Fravær kvinner Fravær i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 72 5, ,42 Fravær 1-16 dager 277 3, ,38 Fravær >17 dager , ,99 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt Ordfører 1 1 Varaordfører Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvalget Det er gjennomført AMU møter i Verdal og Levanger i 2016, tre av disse AMU møtene har vært gjennomført i felles AMU. Felles AMU har ikke foretatt noe besøk eller utfordret noen ISK-enhet til orientering om HMS i løpet av 2016, dette er gjennomført tidligere år. HMS/IA-planer I 2016 har alle enheter i Innherred samkommune utarbeidet HMS/IA-planer. Planen inneholder både evaluering, målsetting og tiltak for både overordnet og lokale IA- og HMS-arbeid. Planene har nå en varighet på to år og fyller kravene til HMS-systematikk, jfr arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og kommunens overordnede IA-avtale. HMS-besøk(Internkontroll) Det er ikke gjennomført noe HMS-besøk (internkontroll) hos ISK-enheter i løpet av Bedriftshelsetjenesten ANT HMS og bedriftshelse AS har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Innherred samkommune i Avtalen med bedriftshelsetjenesten gikk ut den Det ble gjennomført anbudsrunde Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 16 av 28

17 i 2016 og bedriftshelsetjenesten ANT skal fortsatt levere bedriftshelsetjenester for ansatte til avvikling av Innherred samkommune Bedriftshelsetjenesten leverer månedlige rapporter på forbruk av timer og tjenester. Tabellen under viser forbruk av timer i 2015 og Kommune Timer 2015 Timer 2016 Innherred samkommune ,50 Bedriftshelsetjenesten jobber mer med helsefremmende og forebyggende arbeid enn tidligere år hvor det har vært mer timeforbruk på reparerende-fasen. Det største timeantallet er brukt på psykososialt/organisatorisk arbeid, arbeidsmedisin og ergonomi. Seniortiltak Seniortiltakene for Innherred samkommune, Levanger og Verdal er like. Det kan innvilges individuell tilrettelegging utover arbeidsmiljølovens og IA-avtalens bestemmelser for tilrettelegging, fra og med fylte 62 år til fylte 67 år. I tillegg kan det innvilges inntil 7 fridager. Avhengig av den ansattes individuelle behov og stillingsstørrelse. De fleste avtalene inngås med fridager. Når det gjelder seniortiltak som benyttes er dette tiltaket som gir mulighet for inntil 7 fridager. De fleste uttak skjer ift stillingsprosent og noen få har fult uttak. Det ble gjennomført 2 seniorseminar for ansatte i Innherred samkommune, Levanger og Verdal kommune i februar Dette i samarbeid med Kommunal Landspensjonskasse. HMS-kurs /informasjon Det er opprettet en egen HMS/IA fane på kommunens intranett hvor det legges ut nyheter innen HMS- og IA-tiltak, dette gjelder blant annet treningstilbud for ansatte, HMS kurs, AKAN kurs og kurs for verneombud. Felles HMS kurs gjennomført i 2016 for ledere, verneombud og tillitsvalgte i Verdal og Levanger kommune: 40 timers HMS kurs ble gjennomført i april måned 2016, 23 ledere og verneombud gjennomførte kurset. AKAN fagdag ble gjennomført i mars måned, 45 deltok på samlingen. Forum for verneombud ble gjennomført i juni Tema for samlingen var kvalitetssystemet Compilo og avviksrapportering. I alt 46 verneombud deltok på samlingen Kvalitetssystem Compilo Målsettingen med kvalitetssystemet er å bedre kvaliteten på tjenester og arbeidsprosesser. Avvikssystemet er tilrettelagt slik at alle ansatte, inkl vikarer og studenter som utfører arbeid i Innherred samkommune, kan registrere avvik. Avvikene gir grunnlag for å iverksette ulike forbedringstiltak, og er et dokumentasjonsgrunnlag for å rapportere blant annet nestenulykker, skader og fysiske og psykiske arbeidsmiljøsaker i organisasjonen. Avviksmodulen i Compilo ivaretar krav om rutiner for internkontroll og grunnlag for risikovurderinger og varsling. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 17 av 28

18 Det har ikke vært gjennomført noe strukturert opplæring i avviksrapportering på ISK-enhetene i Det er kun brann og redning og personal- og organisasjonsenheten som har gjennomført opplæring på dokumenthåndtering i kvalitetssystemet. Dette gjelder i hovedsak oppdatering/revidering og innføring av nye prosedyrer og rutiner. Det er registrert en fordobling av antall registrerte avvik for Innherred samkommune i 2016 sammenlignet med foregående år. Økningen er registrert ved brann og redning og fra enhet for samfunnsutvikling. Det er vanskelig å gi et entydig svar på hvorfor antall registrerte avvik har økt, dette varierer fra enhet til enhet. Opplæring i bruk av systemet og fokus på avviksrapportering blant lederne er noen av suksesskriteriene for at det rapporteres avvik. Verneombudene spiller også en mer aktiv rolle for å oppmuntre til å melde avvik. Tabellen viser antall avvik som er rapportert i Innherred samkommune i 2015 og Innherred samkommune Etikk og ledelse Innherred samkommune (ISK) har etiske retningslinjer. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. De etiske retningslinjene skal være av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Bestemmelsene som er nedfelt er ikke alltid presise, men angir rettslige standarder. Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Det er mange rettsregler (lovfestede og ulovfestede) som har innvirkning på de etiske verdier og normer i kommuneforvaltningen. De til enhver tid gjeldende etiske normene påvirker utformingen av lover og annet regelverk. Slik sett utfyller retningslinjene de eksisterende rettsreglene. Noen av de gjeldende rettsreglene er nærmere omtalt under punktet «Forholdet til lov- og regelverk». Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 18 av 28

19 4.6 Sykefravær Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2015 til Endr Sykefravær pr. enhet 1-16 >= >= Totalt Totalt dager dager dager dager 2016 Utviklingsstab 1,4 % 0,3 % 1,1 % 8,3 % 0,6 % 7,7 % 6,9 % Økonomi 4,8 % 1,4 % 3,4 % 6,6 % 1,8 % 4,8 % 1,8 % IKT 3,3 % 2,0 % 1,3 % 3,3 % 1,3 % 2,0 % 0,0 % Personal- og organisasjon 7,0 % 0,7 % 6,3 % 4,7 % 0,9 % 3,8 % -2,3 % Kemner 2,1 % 1,2 % 0,9 % 3,9 % 2,0 % 1,9 % 1,8 % Samfunnsutvikling 2,0 % 1,3 % 0,7 % 2,3 % 1,1 % 1,2 % 0,3 % Servicekontor 13,9 % 3,8 % 10,1 % 15,3 % 2,1 % 13,2 % 1,4 % Dokumentsenter 3,9 % 1,9 % 2,0 % 9,0 % 1,9 % 7,1 % 5,1 % Brann og redning 4,1 % 0,2 % 3,9 % 1,9 % 0,7 % 1,2 % -2,2 % TOTALT 4,7 % 1,4 % 3,3 % 5,7 % 1,4 % 4,3 % 1,0 % Utvikling sykefravær Ser en på endringene fra 2015 til 2016 i tabellen over viser den at sykefraværet ikke har endret seg stort. Fravær for enhetene i ISK vil prosentmessig få store utslag om en til to er fraværende over langt tid. Årsaken til dette er at enhetene ved ISK består av få ansatte. Fraværet er høyere enn for noen år tilbake, og årsaken til dette har vært et økt sykefravær av ikke arbeidsrelatert art. Denne trenden har vært størst innen langtidsfravær, men det har også vært en tendens innen korttidsfravær selv om den ikke har vært like stor innen korttidsfravær. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 19 av 28

20 4.7 Internkontroll Innbyggernes tillit til offentlige institusjoner er viktig. En velfungerende egenkontroll sikrer både tillit og effektiv og riktig bruk av kommunale ressurser. Kravet til internkontroll er hjemlet i Kommunelovens 23 og handler om å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. I praksis kan en si at internkontroll er formaliseringer, dokumenter og rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. KS har vist dokumentasjonsstrukturen for internkontroll i figuren under. Fig.: Dokumentasjonsstruktur for internkontroll. Kilde: KS I internkontroll inngår plan- og styringssystemet, årshjulet, planverket, tertialrapporter og årsberetning. Videre inngår kvalitets- og avvikssystemet, reglementer innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet, delegasjonsreglementet, etiske retningslinjer, ansattundersøkelser og brukerundersøkelser/borgerundersøkelsen. Det samme gjør økonomireglement som vedtas årlig, samtidig med behandling av budsjett/økonomiplan og reglement for finansforvaltning som vedtas en gang i hver kommunestyreperiode. Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. De vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement etterleves. Dette blant annet med tanke på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Samkommunen sammen med Levanger og Verdal - hadde tilsyn fra Datatilsynet i november Gjennom tilsynet ble det avdekket en del svakheter med rutiner, og 2016 er det jobbet med å lukke disse avvikene. Det er etablert et sikkerhetsutvalg som bl.a. har iverksatt internopplæring knyttet til Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 20 av 28

21 informasjonssikkerhet. Det er også anskaffet såkalte e-læringsprogrammer som ansatte benytter til intern opplæring. Innherred samkommune benytter et eget kvalitetssystem Compilo for både å dokumentere interne rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt. Styring har utviklet seg til å handle mer om utarbeidelse av strategiske planer og mindre om enkeltavgjørelser. Mer av kontrollen ligger i systemene. Framover bør det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse i forhold til internkontrollen. 5 Økonomi 5.1 Hovedoversikt Enhet Budsjett inkl. endring Forbruk i % Avvik Endring Politiske organer , Felleskostnader , Økonomienheten , IKT , Organisasjonsenheten , Kemner , Enhet for samfunnsutvikling , Servicekontor , Dokumentsenter , Brann og redning , Overført fra deltakende kommuner , Sum Innherred samkommune har i 2016 tilbakeført i underkant av 0,8 millioner kroner til de deltakende kommunene. Dette tilsvarer enhetenes mindreforbruk i henhold til budsjett for 2016, og er det måltallet det løpende rapporteres på gjennom regnskapsåret. Økonomisk resultat for hver enhet kommenteres senere i rapporten. Tall i tabellene nedenfor er påvirket av at regnskapet i samkommunen er nullstilt ved utgangen av regnskapsåret. Dette innebærer at det er bruk av, og avsetning til, bundne fond som avgjør om samkommunen får et positivt eller negativt netto driftsresultat. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 21 av 28

22 5.2 Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto finansutgifter er dekket. Beløpet tilsvarer summen av avsetninger til fond og bruk av bundne fond i Dette er spesielt, men Innherred samkommunes regnskap nullstilles ved utgangen av hvert regnskapsår og et eventuelt mer-/mindreforbruk avregnes mot deltakerkommunene. Med andre ord er det bruk av, og avsetning til bundne fond, som avgjør om samkommunen får et positivt eller negativt netto driftsresultat. 5.3 Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år. Utvikling i inntekter (1000 kr) Type inntekt Endring Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter ,08 % Overføringer ,17 % Overføringer fra deltakerkommunene ,34 % Sum driftsinntekter ,50 % De samlede driftsinntektene stiger med hele 12,5 prosent fra 2015 til Økningen skyldes høyere salgsinntekter enn budsjettert, spesielt på IKT-enheten, endringer i måten interne salg mellom enhetene i samkommunen bokføres og økte overføringer fra deltakerkommunene. Overføringen fra deltakerkommunene øker med 10,34 %, og omfatter lønns- og prisvekst, samt ekstra overføring til Brann og redning for utgifter til nødnett en ikke visste omfanget av ved opprinnelig budsjett. Det var i 2016 en høyere aktivitet i samkommunen sammenlignet med Hovedsakelig skyldes dette færre vakante stillinger. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 22 av 28

23 5.4 Driftsutgifter Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter (1000 kr) Endring Type utgift Lønn, inkl. sos. utgifter ,17 % Kjøp av varer og tjenester ,72 % Overføringsutgifter ,49 % Avskrivninger Fordelte Utgifter Sum driftsutgifter ,21% Samkommunens samlede driftsutgifter ligger i 2016 drøyt 11,2 % høyere enn i Dette skyldes i hovedsak færre vakanser som medfører høyere lønnskostnader og endringer i måten interne kjøp mellom enhetene i samkommunen posteres. I tillegg øker IKT-enhetens utgifter til kjøp av varer og tjenester med ca 5 mill kroner, denne økningen gjenspeiler seg i økte inntekter som omtalt ovenfor. 5.5 Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra samkommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele Eiendeler: Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bokført egenkapital Sum gjeld og egenkapital Anleggsmidler er i sin helhet pensjonsmidler. Langsiktig gjeld er framtidige pensjonsforpliktelser. 5.6 Finansstrategi Låneportefølje Innherred samkommune hadde ved utgangen av 2016 ingen låneportefølje. Omløpsmidler Innherred samkommune har i 2016 hatt sin likviditet på konto i kommunens hovedbank, til en avkastning knyttet til utviklingen i 3M Nibor korrigert for fast margin. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 23 av 28

24 5.7 Hovedtall fra regnskapet Nedenfor presenteres et tallsammendrag av resultatet for alle enhetene i samkommunen sammenlignet med revidert budsjett Tallene inkluderer ev. bruk av fond, avsetninger til fond og finansposter for de enheter som har slike posteringer. I de obligatoriske regnskapsspesifikasjonene, benevnt Regnskapsskjema 1A og 1B i årsregnskapet, er dette tatt inn i skjema 1A. Av den grunn blir det forskjellig innhold i skjema 1B og de spesifiserte tall for enhetene i tabellen i avsnittet nedenfor. Forskjellene forklares og avstemmes i følgende oversikt: Enhetens regnskap 2016 Skjema 1B, regnskap 2016 Enhetens rev.budsjett 2016 Skjema 1 B, rev.budsj 2016 Differanse Differanse Forbruk Avvik, Enhet regnskap budsjett enhet enhet Politiske organer ,7 % Administrasjonssjef ,3 % Økonomienheten ,9 % IKT ,7 % Organisasjonsenheten ,1 % Kemner ,2 % Enhet for samfunnsutvikling ,7 % Servicekontor ,8 % Dokumentsenter ,0 % Brann og redning ,6 % Overført fra deltakende kommuner ,1 % T O T A L T Differanse mellom de enhetenes regnskap og skjema 1B ovenfor er kun som følge av forskjellig bokføringsprinsipper. I kolonnene ovenfor forklares dette med poster som består av finansposter og bruk/avsetning til bundne fond. Kolonnen «avvik enhet» viser forskjellen mellom regnskap og revidert budsjett for hver enkelt enhet. Sammenlignet med revidert budsjett for 2016 er det samlet et mindreforbruk på ca 0,8 millioner kroner. Det vises til nærmere kommentarer under hver enkelt enhet. Verdal kommune og Levanger kommune dekker ihht grunnavtalen i utgangspunktet kostnadene for tjenester lagt til ISK i forhold til folketallet i den enkelte kommune pr i regnskapsåret. For enheten Innherred brann og redning dekker imidlertid den enkelte kommune sine egne kostnader knyttet opp mot beredskap (dette skyldes ulike nivåer på og krav til tjenestene i kommunene). Overføringer fra deltakende kommuner til samkommunen er for 2016 utført slik: Regnskap 2016 Revidert budsjett Opprinnelig budsjett Mer/mindreforbruk %-vis fordeling Overført fra Levanger ,96 % Overført fra Verdal ,04 % SUM ,00 % Ved beregning av overføring fra Levanger og Verdal til Innherred Samkommune ble det brukt feil grunnlag. Dette medfører at Levanger har til gode kr og Verdal er skyldig kr Dette gjøres opp mellom Verdal og Levanger i Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 24 av 28

25 I løpet av året er budsjettrammene justert for følgende: Lønnsoppgjør Kemner er tilført 2,6 mill. Forutsetninger som lå til grunn ved opprinnelig budsjett var halvårsdrift fordi kemneren skulle statliggjøres i løpet av året. Slik ble det ikke og enheten fikk tilført midler til helårsdrift. Brann og redning ble tilført kr 1 mill for utgifter knyttet til nødnett der omfanget ikke var kjent ved opprinnelig budsjett. 5.8 Økonomisk resultat på enhetene Politiske organer Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , T o t a l t , Enheten har ingen ansatte, kun lønn som er godtgjøring til politisk virksomhet. Regnskapstall er omtrent i balanse med årsbudsjett. Felleskostnader, inkl adm.sjef og utviklingsstab Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Samlet har området et mindreforbruk på 0,3 mill kroner. Avviket på brutto lønn skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader enn budsjettert for samkommunen som helhet. Øvrige kostnader og inntekter må ses under ett og avvik skyldes da i hovedsak høyere kostnader til bedriftshelsetjeneste enn budsjettert samt midler knyttet til regionalt næringsfond. Økonomienheten Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 25 av 28

26 Enheten hadde i deler av 2016 vakanser i et par stillinger. Dette bidro til lavere lønnsutgifter enn budsjettert i første halvår. Samtidig bidro refusjon av sykepenger til at netto lønnskostnader i 2017 var i underkant av 0,6 mill kroner lavere enn budsjettert. I tillegg fikk enheten inn ca. 0,3 mill kroner mer i gebyrinntekter enn forutsatt. Høyere inntekter og lavere lønnskostnader enn budsjettert har bidratt til at enheten har kunnet bruke mer ressurser på nødvendig kompetanseheving og også på fornying av en del inventar og utstyr. Det er relativt små endringer i regnskapet mellom 2015 og De vakanser enheten hadde utover våren 2016 hadde man også høsten 2015, slik at samlet ble aktiviteten disse to årene relativt lik. IKT-enheten Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Samlet har enheten et merforbruk på 0,6 mill kroner. Både øvrige kostnader og øvrige inntekter er betydelig høyere enn budsjettert. Dette skyldes at enheten foretar innkjøp av datautstyr som igjen videreselges. IKT har merforbruk knyttet til overtid som skyldes stor mengde av kundehenvendelser som enheten ikke makter å håndtere i normal arbeidstid. Andre nødvendig driftsoppgaver må også gjøres etter normal arbeidstid for ikke å påvirke organisasjonen i stor grad. Dette vil også gjelde fremover. Organisasjonsenheten Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Enheten har et totalt et mindreforbruk på 0,4 mill kroner. Mindreforbruket på lønn skyldes at enheten har hatt vakanse i en stilling over lengre tid. Enheten har valgt å bruke noe av midlene til kompetanseøkning og til oppgradering av datautstyr, og dette fremkommer dermed som merforbruk på øvrige kostnader. Den forholdsvis store endringen mellom 2015 og 2016 i de ulike kostnads- /inntektsgruppene skyldes at enheten i 2015 drev prosjektet «Saman om en betre kommune». Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 26 av 28

27 Kemner Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Det positivet avviket på 0,7 mill kroner skyldes i hovedsak at ved avgang i bemanningen, har stillingene helt eller delvis blitt holdt vakant i I tillegg har enheten også i 2016 hatt fokus på nøktern drift, kostnadskontroll og ikke hatt uforutsette utgifter som har medført ekstraordinære kostnader. Enhet for samfunnsutvikling Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Samlet har enheten et mindreforbruk på 0,5 mill kroner. Avviket på øvrige kostnader skyldes i hovedsak at det er avsatt 1 mill kroner mer på fond enn budsjettert, samt at det er kjøpt inn inventar og utstyr i forbindelse med oppgradering av enhetens lokaler. Samtidig har det vært stor byggeaktivitet som har medført høyere gebyrinntekter enn budsjettert. Servicekontoret Regnskap Budsjett inkl. Forbruk i Regnskap Endring endring % Avvik Brutto lønn , Refusj. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , Øvrige inntekter , Totalt , Totalt leverer enheten et regnskap med 0,8 mill kroner i mindreforbruk. En stilling har stått vakant i deler av året og enheten har langtidsfravær som gir sykelønnsrefusjoner. Når det ikke leies inn vikarer genererer dette mindreforbruk. Årsberetning Innherred samkommune 2016 side 27 av 28