HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE)

Transkript

1 HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) - FÔRING AV OVERSKUDDSLAM PÅ BEITE AV HØY KVALITET - HØSTBEITEPERIODE RIKTIG NEDSANKINGSTIDSPUNKT Fagkveld Sau; Glåmos, 21. april 2016 Jørgen Todnem

2 HOVEDMÅL FOR BEITEOPPLEGG PÅ SAUEBRUK Vår og forsommer: Søye, høy mjølkeproduksjon god lammetilvekst (Lam, næringsforsyning fra melk: Ald. 3 uker 100%; Ald. 1,5 mnd. >50 %; Ald. 3 mnd. < 25 %) Sommer (forutsatt utmarksbeite): Utnytte utmarksbeiteressursene best mulig (størst mulig andel av årsfôret, tilfredsstillende lammetilvekst o.l.) o Slippe-/sanketidspunkt, antall lam pr. søye o.l. Ettersommer/høst: Lam, god tilvekst Søye, tilpasset fôropptak Generelt: reine beiter

3 FEm ENERGIBEHOV (FEm/DAG); VEDLIKEHOLD OG PRODUKSJON Mulig opptak av beitegrastørrs.: 3-3,5 kg 1-1,5 kg 1 0 Søye, 3 f (1-2 u.f.l.) Søye, 3 l (300 g tv) Søye, avv. (go hold) Søye, avv. (då hold) Lam, påsett (250 g tv) Lam, slakt (350 g tv)

4 FÔROPPTAK FORHOLD VED FÔRET SOM PÅVIRKER FÔROPPTAKET Fordøyelighet (Tilnærmet lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80%) Generelt for samme fôr: større opptak ved beiting enn ved innefôring pga. selektiv beiting Utviklingstrinn (blad%, trevler (NDF/INDF)) Botanisk sammensetning (planteart/-sort, blad%) Sesong-/årsvariasjoner Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Proteininnhold (N-tilgang, utv.trinn, plantesam.) Tørrstoff%, smakelighet, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr (plantetetthet og høyde), «vrakfôr»

5 TIDSPUNKT FOR UTSLIPP «DYREMESSIG» BETYDNING AV VÅRBEITE LAMMETILVEKST Godt vårb. Dårlig vårb. Fjøs Vårb. Fjellb. Tilvekst hos lam g/dag Bekken 1992 (konvensjonell drift) Fjøs Fjøs+godt beite Fjøs+dårlig beite Utslipp: så tidlig som mulig (10-14 dg e. lamming); ta hensyn til værforhold, beiteutvikling

6 GODT GRASBEITE (VÅR) FOR HØYT FÔROPPTAK Kriterier: Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, plantehøyde 7-10 cm Ikke nedsmittet med innvollsparasitter

7 VÅRBEITE TILRETTELEGGING Ved anlegg av ny eng / beite Benytt beitefrøblandinger m/egnet sortsmateriale (beiteblanding) Driftsopplegg året før Unngå intensiv høsting, sterk N-gjødsling, lav stubbing Helst: ikke høstbeiting Høstbeiting nødvendig: Ikke intensiv høstbeiting Driftsopplegg om våren Benytt N-gjødsel (4-5 kg N) ved vekststart (grønnskjær) Ikke start beitingen for tidlig (grashøyde 5-8 cm) Tilpass dyretallet til arealet (grashøyde 5 cm) (Hvis mulig, sammenhengende beiting bare ei uke pr. skifte) (Ikke beit ung eng)

8 AKTUELLE BEITETYPER, VÅR / FORSOMMER VED GOD TILRETTELEGGING GOD/EGNET PLANTEBESTAND, LITE «FYNNE», TIDLIG N-GJØDSLING, BEITESLIPP OG -TRYKK TILPASSET PLANTEVEKST OSV. Slåtteeng Slåtteeng (fulldyrka) (fulldyrka) Kulturbeite «Innmarksbeite» (overflatedyrka) «Innmarksbeite» (inngjerda utmark)?? (Inngjerda utmark) (0,7 daa) (1,8 daa) Arealbehov

9 Utmarksbeite Tidspunkt fjellsending, viktige momenter: godt vårbeite beste utgangspunkt for gode høstvekter, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr fôrkvaliteten på utmarksbeitet er svært god tidlig i vekstsesongen, dette bør utnyttes:

10 Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil, Rendalen, Vingelen) FEm/kg ts Rp % av ts Vegetasjon Tidlig 1) Tidlig 1) Fattig smyle Lyng-/lavrik skog Tr/Ren 0,92/0,96 9,7/12,2 Midd. rik smyle Blåbærskog Tr/Ving 0,89/0,94 11,5/14,9 Rik Fj. tim, Engskog Ving. 1,07 21,7 gulaks, kvein Rik Sølvbunke Engskog/høgst. Tr/Ving 0,89/0,95 16,6/20,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig, ca. 20. juni Engbeite (Lunnan 05) 1,02 21,1

11 Utmarksbeite: Tidspunkt fjellsending, viktige momenter: godt vårbeite beste utgangspunkt for gode høstvekter, men lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr fôrkvalitet på utmarksbeitet om våren er svært god, dette bør utnyttes altså: Konklusjon: så tidlig som mulig, men «ha i mente» værforhold, fôrmengdesituasjon i utmarka lam: alder/vekt en måned / ca. 14 kg Skal alle lam sendes på utmarksbeite??

12 Tilvekst, g pr. dag Høstvekt, kg LAMMETILVEKST PÅ UTMARKSBEITE; ALDER MOR ANTALL LAM (TRYSIL, MIDDEL FEM BESETNINGER I 2009) lam 2 lam 1 lam 2 lam 3 lam Gimmer Søye 2år Vår Utmark Høstvekt 33, ,5 33, Mange lam pr. mordyr økte tap, lavere utrangeringsalder

13 OVERSKUDDSLAM RAIGRAS? Kan raigras gi tilfredsstillende tilvekst og høy grovfôrandel ved oppal av overskuddslam? Sluttfôring, lam: bedre tilvekst og slaktekvalitet enn vanlig eng Spirer etter 8-12 dager, kan beites etter 4-7 uker Stor og rask gjenvekst etter slått/beiting 34 dager e. såing

14 FORSØKSOPPLEGG Fire forsøksverter; Kvikne, Oppdal, Berkåk, Soknedal Så raigras (75% It. 25% Westerw.) tidligst mulig Kopplam; før beiteslipp: Mjølkefôring eget opplegg; kraftfôr/grovfôr fri tilgang To jevne kopplamgrupper (mht. alder, kjønn osv.) Ved beiteslepp (flerårig eng) eller ved 6-7 vekes alder Etter gruppering ei gruppe uten og ei gruppe med («fri» tilgang) kraftfôr Utslipp raigras - ca. 10 cm pl.høyde (begge gruppene) Skiftebeiting Plukkslakting - værlam ca. 45 kg, søyelam ca. 42 kg

15 Tilvekst, g/dag TILVEKST I INNEFÔRINGSPERIODEN Før avvenning Etter avvenning Hele perioden Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Alder(dg)/vekt(kg): Avvenning: 32/16 30/15,5 30/14,1 30/15 Utslipp: 46/18,9 44/17,1 44/17 31/15

16 g/dag/lam TILSKUDDSFÔR I INNEFÔRINGSPERIODEN 500 Melkeerstatning Kraftfôr Tv-lam, mp Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Fôrforbruk, kg/lam Melkeerstatning: 13,5 12,2 8,3 8,9 Kraftfôr: 1,9-2,1 0,7

17 g/dag kg/lam/dag TILVEKST PÅ «VÅRBEITET» (ENG) Tilvekst Eng Eng +kr.fôr Kraftfôr Kraftfôr 0,8 0, ,4 0,2 0 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Dager:

18 g/dag kg/lam/dag TILVEKST PÅ RAIGRASBEITET Tilvekst Raigras Raigras+kr.fôr Kraftfôr Eng Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Dager, forsøk: 86/82 92/88 57/44 57/44 Dager, diff. sl.ald Kraftfôr 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0

19 Levendevekt, kg VEKSTUTVIKLING FRA FØDSEL TIL SISTE REGISTRERTE LEVENDEVEKT, KVIKNE Kvikne Gruppering, Utslipp Slakt/avslutta Raigras Dager etter fødsel Raigras Raigras + kr.fôr

20 Levendevekt, kg VEKSTUTVIKLING FRA FØDSEL TIL SISTE REGISTRERTE LEVENDEVEKT, OPPDAL Oppdal Gruppering, Fl.eng/raigras Utslipp FEm: 1,07 Cp: 26,5 NDF: 44,3 FEm: 1,07 Cp:23,9 NDF: FEm/kg/ts: 1,13 Cp, % av ts: 25,4 NDF, % av ts: 38, Dager etter fødsel Raigras Fl.eng + kr.fôr

21 Levendevekt, kg VEKSTUTVIKLING FRA FØDSEL TIL SISTE REGISTRERTE LEVENDEVEKT, BERKÅK 60 Berkåk Gruppering Raigras Utslipp Slakt Dager etter fødsel Raigras Raigras + kr.fôr

22 Kraftfôr, kg SAMLET FORBRUK AV KRAFTFÔR, KG/LAM ,6 84,6 101, ,8 32,8 9,6 17,9 31,8 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Raigras E n g Raigras (eng)+kr.fôr

23 SLAKTERESULTATER Sted Ledd Vekt,kg Sl. % Klasse Fett Kvikne Raigras 16,6 (44+) 37,1 7,3 (R-) 4,5 (2-) Rai+kr.fôr 16,3 (45-) 36,7 7,0 (R-) 5,3 (2) Oppdal Raigras 19,6 (47-) 42,5 9,6 (U-) 5,3 (2) Eng+kr.fôr 19,9 (46-) 43,7 9,7 (U-) 5,6 (2+) Berkåk Raigras 19,9 (47) 42,1 9,9 (U-) 6,8 (3-) Rai+kr.fôr 20,2 (48) 41,9 10,2 (U-) 6,3 (2+) Soknedal Raigras 18,5 (48) 37,5 8,0 (R) 4,8 (2-) Rai+kr.fôr 20,7 (50-) 41,7 8,6 (R) 7,4 (3-)

24 ØKONOMIBEREGNINGER Foto: Stai Foto: Stai Slakteverdi (grunnpris slakt) + stjernelam-tillegg + grunntilskudd + slaktetilskudd + distriktstilskudd - mjølkeerstatning - kraftfôr = «overskudd» Foto: Stai

25 ØKONOMISK RESULTAT, KR/LAM Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Alle Sl.oppgj. + tilskudd Sted Ledd Sum tilskuddsfôr «Overskudd» Differanse Raigras Rai+kr.fôr Raigras Eng+kr.fôr Raigras Rai+kr.fôr Raigras Rai+kr.fôr Raigras R/E+kr.fôr

26 KONKLUSJON ALTERNATIVT OPPAL AV LAM God tilvekst i fjøset og godt beite (raigras) kan gi god økonomi i kopplamproduksjonen. «Overskudd» på kr pr. lam bør være innenfor rekkevidde. Lam atskilt fra mor v/fjellsending kan gi like gode slakt som kopplam, forutsatt: fri kraftfôrtilgang om våren, godt beite og litt lengre framfôringstid Overskuddslam i god vekst bør først slaktes ved levendevekt kg

27 Utmarksbeite > høstbeite: Tidspunkt for nedsanking fra fjellbeite, må vurderes ut fra: sannsynlig vektfordeling hos lam ved nedsanking utmarksbeitekvalitet tilgang på høstbeite:

28 PROSENTVIS VEKTFORDELING (DALALAM) VED SANKING FRA UTMARKSBEITE SÆTER FAGSENTER Vekt fra utmarksbeite varierer noe fra år til år <= >= Hovedtyngden av lammene er ikke slaktemodne (60 70%) Ca % av lammene veier <= 35 kg. Disse behøver svært god oppfølging etter sanking fra utmarksbeite

29 Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil og Vingelen). Middel fra 2010 og 2011 FEm/kg ts Rp % av ts Prøveuttak Seint 1) Seint 1) Fattig vegetasjon, Lyng og lavrik Trysil 0,86 6,5 smyle skog Middels rik vegetasjon, smyle Blåbærskog Blåbærskog Rishei Trysil 900m >1000m 0,87 0,84 0,88 8,7 9,2 8,8 Rik vegetasjon, Fj. tim, gulaks, kvein Engskog Høgstaudeeng 900m >1000m 0,97 0,97 15,0 15,2 Sølvbunke Engskog Trysil 0,79 13,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: månedsskiftet august/september Engbeite (Lunnan 05) 0,95 19,4 I. Raigras (J.T & A.J 10) 1,07 23,9

30 TILVEKST HOS LAM (DALA/NKS) MED ULIKT HØSTBEITE Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) It. raigras (2007) Lam, antall Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4 Beitetid, dager 27,5 27, ,5 Tilvekst, g/dag Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9 Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007 Fôrtilgang, grove anslag: Godt hå/raigrasbeite v/10 15 cm plantehøyde: ±100 kg ts./da Tilvekst hå: medio aug./m. sept. 3,0-1,5 kg ts/da/dg; raigras: m. aug. /m. sept. 7,5-4,5 ts/da/dg, m. sept./m. okt. 3,5-0 kg ts/da/dg Lam fra 1.sept i 14 dg: hå/raigr 0,17/0,1 da; 1 mnd: hå/raigr 0,34/0,17 da

31 GÅRDSNÆRE BEITER TIL SAU; FULLDYRKA, OVERFLATEDYRKA OG «INNMARKSBEITE» Slåtteeng Raigras Kulturbeite «Innmarksbeite» V; S; H Mg / G S; H Sg V; S; H G+/G- Søyer? V;S;H G- / Ng

32 OPPSUMMERING - GODT BEITE M/PRIORITERING Tett plantedekke av flerartseng (egnet arts- og sortsmat.) Jevn gjødselfordeling i sesongen (lite ved hver gjødsling) Ungt plantemateriale (beitepussing) Ikke snaubeiting flytt dyrene ved 4-5 cm plantehøyde Bruk grønnfôrvekster om ettersommeren/høsten (kopplam) Beiteprioritering (krav til beitekvalitet): 1. Søyer med lam om våren 2. Slaktelam om høsten 3. Påsettlam 4. Søyer e. avvenning

33 RIK VEGETASJON

34 MIDDELS RIK VEGETASJON

35 FATTIG VEGETASJON