Fylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse

Transkript

1 1O/.86 Fylkesmannen i Oppland Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse 2010/ KJR Saksbehandler Kjell Joar Rognstad, tlf Avdeling Landbruksavdelingen Dato Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse Vi viser til høringsbrev fra SLF datert 24.mars 2010, og har følgende kommentarer til "Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt" 1. Bakgrunn for forskriften a) Forskriften tar utgangspunkt i at Mattilsynet pålegger dyreeier å hente hjem dyr fra utmark grunnet andre farer, dvs rovvilt b) Forskriften tar utgangspunkt i at et slikt pålegg vil skje svært sjeldent, jf. 30 i Dyrevelferdsloven. c) Dette er bakgrunn for 31 i Dyrevelferdsloven om kompensasjon ved beiterestriksjoner 2. Merknader til selve forskriften Til 1 Formål. Kompensasjon skal dekke forkostnader i perioden dyra blir tilbakeholdt fra utmarksbeite. Det forutsettes da at dyra er på innmarksbeite eller annet inngjerdet eller rovdyrsikkert beite. Her kommer første utfordring! Hvis dyra ikke kan være på utmark, er normalt innmark eneste alternativet. Dette er grasarealer som hos de fleste produsenter benyttes en kort stund som vårbeite, som deretter skal høstes en eller to ganger til vinterfor, og så evt. være høstbeite. Å holde igjen dyr på innmarksbeite eller hente tilbake fra utmarksbeite, vil normalt føre til to problem: beitene blir nedgnagd og dyra må fores (med grovfor og kraftfor) det blir reduserte, evt. ingen arealer til å høste vinterfor. Til 3 Beregning av kompensasjon Kompensasjon tar utgangspunkt i forkostnader for småfe og storfe, og henviser til teoretisk beregning fra NILF. NILF beregner kr. 8/dag/småfe og kr. 37/dag/storfe, og begrunner med daglig forbehov og en gitt kroneverdi pr forenhet. SLF ønsker å benytte kr 5/dag /småfe med begrunnelsen at ordningen kun skal kompenserer for forkjøp. Jf. kulepunktene ovenfor er dette svært teoretisk. Kr. 5/dyr/småfe er en lav sats, også lavere enn den som brukes som et forebyggende tiltak i rovviltregionene. I Oppland er kompensasjonen for tidlig nedsanking av sau kr. 6/dag/småfe når tiltaket er igangsatt før 1. september og kompensasjonen varer fram til 10.september. Ordningen benyttes av beitelag med akutte rovviltproblemer. Vi har ingen erfaringer med storfe og rovvilt. Og derfor ingen spesifikke kommentarer til kompensasjon for forutgifter til storfe, bortsett fra at det er vanskelig å se gode begrunnelser for ikke å følge beregningene fra NILF. Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmop.no Org.nr:

2 3. Mangler ved forskriften Forskriften differensierer ikke på når det kan bli innført restriksjoner på bruk av utmarksbeite. Minst fire ulike tilfeller kan tenkes som har ulike utfordringer. a) Det kan være før beiteslipp, altså beiteslipp i utmark må utsettes pga kjent rovviltforekomst, evt. skadefellingsforsøk. Sannsynligvis mest aktuelt hvis bjørn eller ulv er i beiteområdet. b) Det kan være rett etter beiteslipp/første halvdel av beitesesongen. Sannsynligvis mest aktuelt hvis bjørn eller ulv er i beiteområde, kadaver er funnet og det er stor sannsynlighet for store akutte skader. c) Det kan være beitenekt for hele beiteperioden d) Det kan være i slutten av beitesesongen. Alternativ a og b, utsatt beiteslipp og/eller nedsanking av beitedyr i starten av beitesesongen, har helt andre utfordringer og konsekvenser enn nedsanking mot slutten av beitesesongen. Forskriften er ikke tilpasset alternativ a og b. Det er tilnærmet bare i en teoretisk verden at besetninger i normal norsk produksjonsmålestokk kan holdes tilbake og/eller bli sanket hjem til innmarksbeiter i første halvdel av beitesesongen. Det vil bl.a fort bli lite og dårlig beite på et begrenset innmarksbeiteområde, arealene kan ikke brukes til å produsere vinterfor, søyene vil mistrives("lengte" til tilvant beiteområde) og få redusert mjølkeevne. Dette, sammen med manglende ferskt beitegras, vil gi redusert lammetilvekst, samt økt behov for snyltebehandling og økt arbeidsbelastning. Alt dette er det komplisert å beregne og kompensere med økonomiske/matematiske modeller. Men da alternativ a og b kan forekomme, bør forskriften for kompensasjon ta hensyn til disse momentene. Dagsatsen bør være betydelig høgere enn hva SLF foreslår. Alternativ c er så spesielt at det må løses med andre virkemidler enn denne forskriften. Forskriften er best tilpasset alternativ d, og her kan forskriftens resonnement for beregning av økonomisk kompensasjon benyttes. Mot høsten er lamma mindre avhengig av søyene, og alternativ foring utover beitegras kan i større grad brukes. Her er det mer mulig å beregne en økonomisk kompensasjon i forhold til erstatningsfor, tapt avhng, jord/beiteleie, redusert lammetilvekst m.m. Satsene NILF har beregnet bør brukes pr dyr og dag. 4. Erfaringer fra Oppland Forsommeren 2009 oppsto en svært akutt situasjon i Oppland, i beiteområdene fra Kvamsfjellet til Ringebufjellet, kommunene Nord- og Sør-Fron og Ringebu. Like etter beiteslipp, rundt 15.juni, kom to ulver inn i beiteområdene og gjorde stor skade i saueflokkene, samt skapte mye angst og frustrasjon hos dyreeierne. Skadefellingstillatelse ble gitt. Etter nærmere tre uker med intens jakt, ble den første ulven blir felt, 3. juli, og den andre 16. juli. I mellomtiden blir flere akutte tiltak iverksatt, med døgnkontinuerlig tilsyn, dyr på seterkveer og forsinket slipp. Tiltaket akutt forsinket slipp er tidligere ikke gjennomført Oppland. På kort tid ble det utarbeidet prosedyre og beregnet økonomisk kompensasjon for forsinket beiteslipp. I prosessen var det god dialog mellom Fylkesmann, berørte landbrukskontor og beitelagsledere. Se vedlegg Tiltaket ble gjennomført av 21 dyreeiere, og utbetalt kompensasjon var kr ,-. I ettertid er tiltaket evaluert i beitelagsmøter og hos Fylkesmannen. I den akutte situasjonen var det riktig å gjennomføre tiltaket, men tiltaket traff ikke godt nok. Muligheter for å holde dyr tilbake varierer mye, og det ble heller ikke likebehandling i forhold til de som hadde sluppet sau på utmarksbeite før ulveangrepene kom. Både agronomisk og dyrevelferdsmessig er det et dilemma å holde dyra vekk fra gode utmarksbeiter. 5. Beiterettproblematikk Beiterettproblematikk er ikke tema i forskriften. Men indirekte er dette en juridisk rett som tilhører problemområdet hvis/når Mattilsynet må pålegge dyreeier beiterestriksjoner i forhold til rovvilt. Ingen økonomisk kompensasjonsordning kan over tid erstatte beiterett og ordinær bruk av utmarksbeiter. Kjell Joar Rognstad Nestleder Sidsel Røhnebæk Senioringeniør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 2

3 vel Ved legg 1. Resonnement for beregning av kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt 2. Søknadsskjema og følgebrev ved søknad om kompensasjon for utsatt beiteslipp i Oppland sommer Resonnement for beregning av kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt. a) Dyrevelferdsloven og Naturmangfoldsloven. Her tas det bl.a utgangspunkt i dyras biologiske behov, og biologisk mangfold og økologi er sentrale begrep. b) Småfe er en husdyrproduksjon som i stor grad følger årstidsvariasjoner slik som ville dyr og fugler. Unger fødes om våren, og har en intens vokseperiode første sommer for å være i stand til å leve under barskere forhold førstkommende høst og vinter. c) Eksempel: Lam blir født siste uker i april og veier nyfødt 4 kg. Normal tilvekst fra fødsel til beiteperioden er over, er gram daglig. Hvis utmarksbeitetida er slutt 1.sept, dvs. 130 dager etter fødsel, er tilveksten fra kg. (0,3 kg x130 dager = 39 kg, 0,4kg x 130 dager = 52 kg) Dvs. 1 sept. veier lamma i en normalbesetning mellom 43 og 56 kg og er fortløpende slaktemodne i september. d) God/jevn tilvekst hos lam er avhengig av god mor og stabil fortilgang. Førsteto levemåneder er lammas tilvekst svært avhengig av søyas mjølkeevne. Søyas mjølkeproduksjon er avhengig av godt for med god balanse mellom protein og energi. I inneforingsperioden, særlig etter lamming, er kraftfor en god kilde til protein og konsentrert energi. I tillegg må det være godt grovfor for drøvtyggermagen. Godt grovfor, høsta ved optimalt tidspunkt, og kraftfor kan likevel sjelden kvalitetsmessig erstattes av ferskt beitegras. Normalt tilpasses lammingstidspunkt slik at søyer og lam kan utnytte vårbeite optimalt. Ungt, voksende gras som dyra høster sjøl, gir energi og protein i en unik balanse som bare naturen kan produsere. Dette biologiske og økologiske fenomen kan vanskelig erstattes med økonomisk kompensasjon. Fjellgras er i en særstilling. e) Fra tredje og fjerde levemåned blir forbehovet hos rasktvoksende lam stadig større og godt og rikelig med beitegras blir stadig viktigere for lamma i kombinasjon med søyemjølk. Godt beitegras er gras/urter som er i vekst. Så fort gras/urter går over i blomstring, deretter i frø, faller kvaliteten på foret som igjen går utover lammas tilvekst og søyenes mjølkeproduksjon. f) Konklusjon: Samspillet beitedyr og utmarksbeiter, med variasjon i plantemangfold med ulike utviklingstrinn gjennom en beitesesong, er vanskelig å erstatte og komplisert å beregne økonomisk. 3

4 Fylkesmannen i Oppland Vel Kommunene i Oppland Deres referanse Vår referanse 2009/ SRO Saksbehandler Sidsel Røhnebæk, tlf Avdeling Landbruksavdelingen Dato Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader - forsinket slipp av sau på utmarksbeite som akutttiltak I flere kommuner, spesielt i Midt-Gudbrandsdal og Lillehammerregionen, har det vært en vanskelig start på årets beitesesong på grunn av skader etter bjørn og ulv. Det har ført til flere dilemmaer rundt tidspunkt for beiteslipp. Enkelte beitelag og besetninger har besluttet utsatt beiteslipp i påvente av skadefelling. Utsatt beiteslipp har mange negative konsekvenser. I nnmarksbeitene kan bli helt nedgnagd, søyene kan produsere mindre mjølk, lammetilveksten reduseres, faren for innvoldssnyltere økes og det kan bli reduserte foravlinger etter forlenget beite på dyrka mark. Fylkesmannen har fått flere forespørsler om kompensasjon for akutt utsatt beiteslipp. I regelverk av 22.okt for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader, er utsatt beiteslipp et av tiltakene som kan støttes. Så vidt en vet, er det tidligere ikke gitt midler til dette tiltaket i Oppland. Undersøkelser viser at tiltaket er lite brukt også i resten av landet. Kun i noen fylker og da som et planlagt tiltak. Som en konsekvens av den akutte rovviltsituasjonen, spesielt i Gudbrandsdalen, er det gitt en tilleggsbevilgning på 1 million kr fra DN til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Tidligere bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak i Oppland var 4,5 millioner. Av dette er 3,7 millioner fordelt til planlagte tiltak og kr avsatt til akutte tiltak. Tilleggsbevilgningen vil komme godt med da det har vært stort behov for akutte tiltak siste uker. Etter innspill fra ulike fagmiljøer har vi kommet fram til følgende retningslinjer for utbetaling av tilskudd til akutt utsatt beiteslipp av sau på utmarksbeite. 1. Beitelagsleder må oppgi beitelagets gjennomsnittlige dato for tillatt beiteslipp fra de tre siste årene. 2. Beitelagsleder må skaffe oversikt over hvilke beitelagsmedlemmer som har utsatt sitt beiteslipp på grunn av rovvilt og levere en oversikt til kommunen innen 1.august Hvert medlem må oppgi gjennomsnittlig dato for normalt beiteslipp fra de tre siste årene og dato for beiteslipp i utmark i år. 4. Det utbetales kr 12 per søye/dag uavhengig av antall lam per søye. Det blir gjort et fratrekk på tre beitedager som er søkers egenandel. 5. Kommunen må kontakte beitelagene, sende søknadsskjema og retningslinjer til berørte brukere, og evt. brukere utenom beitelag, samle inn oversikt, attestere og sende søknad til Fylkesmannen, landbruksavdelingen innen 1. september Det er viktig at ordningen blir rettferdig og at kompensasjon gis til dem som har utsatt beiteslipp på grunn av fare for rovvilt. Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Serviceboks, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmop.no Org.nr:

5 Erstatningen er beregnet på følgende måte: Vedlikeholdsfôr søye: 0,8 fe/dag Produksjon mjølk til to lam: 1,6 fe/dag Tilvekst/beiteopptak to lam: 0,8 fe/dag Sum: Ei søye med 2 lam trenger 3,2 fe daglig i madjuni. Overslag: En fe grovfor sjølprodusert = ca 2 kr, en fe kraftfor = 3 kr, Beregner 1 fe = 2,5 kr, og fôrkostnad per søye med lam = 3,2 fe x 2,5 kr = 8,00 kr. I tillegg kommer kompensasjon for redusert tilvekst/avling av vinterfôr og ekstra utgift til snyltebehandling av voksne søyer som vil være nødvendig når det blir forlenget beite på innmark (oppgitt til kr 5/søye) Søknadsskjema blir ettersendt Kjell Joar Rognstad e.f. Sidsel Røhnebæk fung. avdelingsdirektør senioringeniør Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift, iht. interne rutiner Kopi til: Direktoratet for naturforvaltning KIttilsynet, reclionkontoret for Hedmark og Oppland 2